Fra: Statssekretær Inge Bartnes Dato: Til: Møtet i europapolitisk forum den Saksnr.: Saksbehandler:

Transkript

1 Notat Fra: Statssekretær Inge Bartnes Dato: Til: Møtet i europapolitisk forum den Saksnr.: Kopi: Saksbehandler: Det fremtidige territorielle samarbeide I dette notatet gis en kort orientering om EUs langtidsbudsjett. Vi vil i hovedsak legge vekt på problemstillinger knyttet til geografi og framtidig finansieringsmodell for den neste generasjon Interreg-programmer (territorielt samarbeid). EUs langtidsbudsjett herunder det fremtidige territorielle samarbeidet Den øvre budsjettrammen for perioden er satt til 862,4 MRD EURO eller omtrent pst. av EUs samlede BNI(brutto nasjonalinntekt). Rabatten til britene er noe redusert. Til strukturfondene (EUs regionalpolitikk) er det satt av 307,6 MRD EURO noe som utgjør ca 0,37 av BNI. Fordelingen mellom mål 1 (coherence), mål 2 (regional competitiveness and employment) og mål 3 (territoriell cooperation) er hhv. 81,7 pst. (251,3 mrd euro), 15,8 pst. (48,8 mrd euro) og 2,4 pst. (7,5 mrd euro). Budsjettforliket i EU før jul var et viktig skritt for å avklare rammene rundt det fremtidige territorielle samarbeidet. I budsjettforliket ble det oppnådd enighet om sette av 7,5 milliarder Euro til det fremtidige territorielle samarbeidet. Fordelingen på grenseoverskridende, transnasjonalt og interregionalt samarbeid ble hhv. 77 pst., 19 pst. og 4 pst. De enkelte medlemslandene vil imidlertid ha en viss fleksibilitet til å omprioritere mellom disse prioritetene. Støtteandelen til prosjekter er økt fra 50 pst. til 75 pst. dvs at EU finansieringsandel kan være inntil 75 pst. av kostnadene, og den regionale medfinansieringen 25 pst. Side 1

2 Våre naboland Sverige, Danmark og Finland vil få tildelt hhv. 232 meuro, 150 meuro og ca 130 meuro. For Sverige og Danmark representerer dette en vesentlig økning fra inneværende periode. Programmer med norsk deltakelse Tabellen viser hvilke Interreg-program som Norge deltar i innværende periode og KRDs andel av finansieringen, tilsvarende EUs andel. I tillegg kommer regional medfinansiering. Deltakelse i ESPON og Interact finansieres helt av KRD. (i mill NOK) Program De grenseregionale programmene (Interreg IIIA) Interreg IIIA Nord (med subprogrammer) 111 Interreg IIIA Kolartic Interreg IIIA Nordkalloten Interreg IIIA Sàpmi KRDs andel (tilsvarer EUs andel) Interreg IIIA Kvarken-Midtskandia 23 Interreg IIIA Sverige-Norge med subprogrammene 179 Interreg IIIA Nordens grønne belte Interreg IIIA Indre Skandinavia Interreg IIIA Et grenseløst samarbeid Interreg IIIA Åarjelsaemien davje De transnasjonale programmene (Interreg IIIB) Interreg IIIB Nordsjøen 80 Interreg IIIB Østersjøen 48 Interreg IIIB Nordlige Periferi 44 Interreg IIIC Nord 24 Andre program ESPON 2,7 INTERACT 0,4 Side 2

3 Programperioden I neste periode er følgende program relevante for norsk deltakelse: Grenseregionale program Kolarctic (vil bli skilt ut fra Nord-programmet som følge av EUs Naboskaps- og partnerskaps intiativ) Nord Et samisk program Kvarken-Midtskandia Sverige-Norge Kattegat-Skagerrak Transnasjonale program Nordsjøen Østersjøen Nordlige periferi Interregionalt program Hele Europa Andre program ESPON Interact Geografi Nordlige Periferi og Nordsjøen Et spørsmål i forhold til geografi i Norge berører geografien til Nordlige Periferi Programmet hvor de fire nordligste fylkene nå deltar, og geografien til Nordsjøprogrammet hvor de resterende norske fylkene deltar. Nordlige Periferi omfatter for øvrig Nord-Sverige, Nord-Finland, Island, Færøyene, Grønnland og Highland & Islands i Skottland. Nordsjøen omfatter regionene i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Storbritannia som grenser til Nordsjøen. Det er blitt foreslått å utvide programområdet til Nordlige Periferi i Norge med kystfylkene fra Sør-Trøndelag til og med Rogaland. Bakgrunnen for ønsket er at da får vi en geografi i Norge som er identisk med geografien i NORA samarbeidet, det nordiske samarbeidet i Nord-Atlanteren. Side 3

4 Det har også kommet fram synspunkter om å utvide Nordsjø-programmet til også å omfatte de 4 nordligste fylkene. Det innebærer at hele Norge blir omfattet av Nordsjøprogrammet tilsvarende Østersjøprogrammet. For maritime prosjekter er dette av spesielle interesse. Kattegat/Skagerrak Når det gjelder det grenseregionale Kattegat/Skagerrak-programmet er det to spørsmål som er aktuelle: Inndeling i (geografiske) sub-programmer Geografien i Norge Dette programmet vil dekke områdene rundt Kattegat/Skagerrak, inkludert Øresundsområdet, Nord- og Midt-Jylland, Vestre-Gøtalands län, fylkene langs kysten og Oslo-fjorden fra Østfold til Aust-Agder inkludert byene Oslo, Gøteborg og København. Det vil også dekke et eksisterende grenseregionalt samarbeid, Øresundssamarbeidet. En mulig inndeling som er blitt drøftet på administrativt nivå med Kommisjonen og Danmark og Sverige er: Øresundsprogrammet fortsetter som et eget sub-program Et eget subprogram for de resterende områdene En felles prioritet for hele programområdet En slik løsning vil kunne gjøre det mulig å videreføre det eksisterende Øresundsamarbeidet som regnes som vellykket samtidig som man sikrer midler til områder og prosjekter utenfor Øresund. En felles prioritet for hele området vil bl.a. åpne for samarbeid mellom byene Oslo-Gøteborg- København. I utgangspunktet forutsettes programmet på norsk side å dekke alle fylkene langs kysten fra Østfold til Aust-Agder. Det kan imidlertid være aktuelt å avgrense programmet til de kystnære områdene i de berørte fylkene. Dette vil legge betydelige begrensinger på den norske deltakelsen i programmet. Forløpige synspunkter fra de aktuelle fylkene tyder på at et klart ønske om å inkludere alle kommunene i hvert av fylkene. De samiske grenseregionale programmene I dag har vi to samiske grenseregionale program, hhv. Sàpmi og Åarjelsaemien davje. EU-kommisjonen foreslår et samisk program i neste programperiode som dekker hele det samiske området. En alternativ løsning til kommisjonens forslag og dagens to program er å ha egne samiske prioriteter i de mest berørte programmene dvs. Nordkalotten og Nordens Grønne Belte, slik man hadde i forrige Interreg-periode. Side 4

5 Finansieringsmodell I inneværende programperiode har vi hatt følgende finansieringsmodell for den norske deltakelsen i de forskjellige Interreg-programmene: Grenseregionale programmer Transnasjonale og interregionale programmer Interact, ESPON etc* *) Ingen regional medfinansiering Fram til og med 2002 øremerking. Fra 2003, etter ansvarsreformen, inngår i de regionalpolitiske utviklingsmidlene som overføres fylkeskommunene Øremerkede midler dvs. direkte overføring til de berørte sekretariatene Øremerkede midler dvs. direkte overføring til de berørte sekretariater. De grenseregionale programmene Når det gjelder midler til deltakelse i de grenseregionale programmene ble de, som følge av ansvarsreformen, fra og med 2003 lagt inn i de ordinære regionale utviklingsmidlene som overføres til fylkeskommunene. I et brev av fra Østlandssamarbeidet til KRD vises det til et vedtak i kontaktutvalget som gir uttrykk for at midlene til de grenseregionale bør kanaliseres direkte til de berørte programmene (øremerkede midler). Fordelen med foreliggende finansieringsmodell for de grenseregionale programmene er at fylkene selv må prioritere hvor mye økonomiske ressurser de vil anvende til Interreg hvert år. Det skal nå utvikles programmer for en periode på 7 år og Norge må som de øvrige deltakende land forplikte seg m.h.t. hvor mye økonomiske ressurser en vil anvende i denne perioden. Det er vårt inntrykk at ønsket om å fravike fra ansvarsreformen når det gjelder de grenseregionale programmene skyldes at fylkeskommunene syntes det er vanskelig å forplikte seg til langsiktige flerårlige programmer med utgangspunkt i årlige overføringer fra KRD. I og med at dette er et program som involverer andre land er det også et poeng å finne fram til en mekanisme som sikrer finansieringen over tid. En mulig løsning er at KRD øremerker midler til de grenseregionale programmene, men basert på innspill fra de berørte fylkeskommunene. Side 5

6 De transnasjonale og interregionale programmene For de transnasjonale og interregionale programmene og ESPON og Interact vil vi ønske å videreføre dagens finansieringsmodell. Til diskusjon: 1 Relevant geografi i programmene 2 Finansieringsmodell Side 6