VEST-AGDER FYLKESKOMMUNES INTERNASJONALE ENGASJEMENT FORSLAG TIL REVISJON AV MÅL OG STRATEGIER

Transkript

1 1 av 21 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNES INTERNASJONALE ENGASJEMENT FORSLAG TIL REVISJON AV MÅL OG STRATEGIER INNHOLD 1. Bakgrunn tidligere fylkespolitiske saker Gjeldende mål og strategier for fylkeskommunens internasjonale engasjement Fylkesplanen Strategisak Rotfeste og vidsyn plan for internasjonalisering i videregående opplæring Hovedarenaer og samarbeidsorgan Felles internasjonalt sekretariat for Agderfylkene Sørlandets Europakontor Nordsjøkommisjonen/CPMR Europeiske samarbeidsprogrammer Europeisk territorielt samarbeid Interreg Skandinavisk samarbeid Samarbeid videregående skoler Vennskapsavtaler Annet faglig samarbeid og samarbeidsorgan Forslag til revisjon av mål og strategier for fylkeskommunens internasjonale engasjement Behov og begrunnelse for revisjon av internasjonal strategi Forslag til reviderte mål og strategier for Vest-Agder Mål Strategier Oppfølging. 21 Vedlegg: Årsrapport om internasjonal virksomhet i Vest-Agder fylkeskommune

2 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 2 av BAKGRUNN TIDLIGERE SAKER Fylkestingets organer har de siste årene behandlet en rekke saker som berører internasjonalt samarbeid. De viktigste av disse sakene er listet opp nedenfor som en referanse til den foreliggende sak. Forslag til reviderte mål og strategier følger i kap Fylkestingssak FT 9/2003: Mål, strategier og prioriteringer fylkeskommunens internasjonale engasjement. Fylkestingssak FT 59/2004: Fylkeskommunens internasjonale engasjement. Hvor følgende saker også inngikk: o Fylkesutvalgssak FU 81/2004: NSK-avdelingens internasjonale engasjement. o Hovedutvalg for kultur og utdanning KU 44/2004: Internasjonalisering i videregående opplæring oversikt. Fylkesutvalgssak FU 6/2006: Uttalelse til Norges deltakelse i EU s framtidige territorielle samarbeid. Fylkesutvalgssak FU 7/2007: Europeiske territorielt samarbeid spørsmål om tilslutning til nytt Interreg IV-program for Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) Fylkesutvalgssak FU 71/2007: Opprettelse av felles internasjonalt sekretariat mellom Agderfylkene Fylkestingssak 2/2008: Sørlandets Europakontor - evaluering og forslag til organisering 2. MÅLSETTING FOR INTERNASJONALT ENGASJEMENT 2.1 Fylkesplanen Fylkesplan 2002 legger basis for Det internasjonale engasjementet ved at regionalt og internasjonalt samarbeid omtales som en utfordring for Vest-Agder og behandles som ett av hovedtemaene i fylkesplanen. 2.2 Fylkestingssak i 2003: Mål, strategier og prioriteringer fylkeskommunens internasjonale engasjement Saken konkretiserte mål for fylkeskommunens internasjonale engasjement og det ble gjort følgende vedtak: Fylkestinget mener at internasjonalt engasjement og samarbeid mellom land, fylker og regioner framover vil være et viktig fundament for fred og utvikling i verden. Gjennom EØS avtalen oppfordrer Regjeringen fylkeskommunene i Norge til å delta i EU s regionale programmer. Fylkeskommunens internasjonale engasjement skal bl.a. ta utgangspunkt i dette. Fylkestinget slutter seg til de framlagte mål og strategier som et grunnlag for arbeidet. Fylkestinget er enig i den sterkere prioritering som det legges opp til i arbeidet. Fylkestinget vil spesielt invitere kommuner og andre til samarbeid om etableringen av et internasjonalt forum i fylket som skissert i saksframlegget. Fylkestinget er også interessert i å få utredet en Brüssel -representasjon for Agder og viser til saksframlegget.

3 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 3 av 21 Fylkestinget forutsetter, som det framgår av saksframlegget at denne saken følges opp med utarbeiding av handlingsprogrammer og gjennom årlige meldinger til fylkestinget. Fylkestinget forutsetter at fylkesutvalget drøfter den konkrete organisering for å følge opp fylkeskommunens internasjonale engasjement, og melde tilbake til fylkestinget. I fylkestingssaken 2003 ble det lagt følgende mål og strategier for arbeidet: Vi foreslår at grunnlaget for fylkeskommunens internasjonale engasjement tar utgangspunkt i følgende mål for arbeidet: Skape positiv oppmerksomhet om Vest-Agder og Norge Heve landsdelens kompetanse Utvikle vennskap og partnerskap Få tilgang til økte ressurser økonomisk og faglig Bidra til utdanning/utvikling av ungdommen Sikre Vest-Agders bedriftsliv lønnsomhet Strategier for å nå de oppsatte mål Politisere det internasjonale arbeidet. Grunnlaget for Vest-Agders internasjonale arbeid må baseres på vedtak i fylkestinget fordi det er viktig at arbeidet har sin legitimitet i det direkte folkevalgte demokrati på samme måte som EU s regionkomite utelukkende er satt sammen av direkte folkevalgte representanter. Faglige analyser av den perfekte region og regioner med en balansert og dynamisk regional utvikling indikerer også at et direkte folkevalgt lederskap er en avgjørende faktor for suksess. Det foreslås derfor å forankre det internasjonale arbeidet i fylkesutvalget med en årlig melding til fylkestinget. Styrke den del av arbeidet som har størst betydning for fylkets regionale utvikling, og hvor også fylkeskommunen i dag har ansvar, dvs.: - Forskning og utvikling i brei forstand - Utdanning - Regional planlegging - Etablere faglige nettverk Som en oppfølging av økonomiplanen vil det bli lagt fram nødvendige handlingsprogram som foreslår oppfølging innenfor disse områder. For utdanning vil en bygge videre på gjeldende handlingsplan, Rotfeste og visdom Aktiv deltagelse i Nordsjøkommisjonen og Det Skandinaviske Triangel. Dette er en forsterket videreføring av dagens politikk som bør bety at vi også tar initiativ til bl.a. flere prosjekter rettet mot og med deltagelse av ungdom.

4 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 4 av 21 Bedre utnyttelse av Interreg. og andre EU-programmer. Ambisjonen er at fylkeskommunen også skal påta seg prosjektlederansvar for denne type prosjekter eller bidra til at andre i Vest-Agder gjør det. Til nå har fylkeskommunen sjøl bare deltatt som partner i prosjektene. Dette vil kreve økte administrative ressurser i starten, men kan betale seg etter hvert ved at disse kan innregnes i prosjektkostnader. Styrke samarbeidet i Vest-Agder ved å ta initiativ til opprettelsen av et hensiktmessig samarbeidsforum mellom fylkeskommunen, Høyskolen i Agder og kommunene, spesielt Kristiansand kommune, eventuelt andre interesserte miljøer og bedrifter/organisasjoner. Fylkeskommunen vil kunne ivareta ledelse/sekretariat for forumet, noe som vil kreve økte ressurser for å få tilstrekkelig kontinuitet og framdrift. En viktig del av forumets ansvar vil være informasjonsutveksling. Det vil måtte utarbeides mål og rammer for forumets arbeid. Det eksisterer i dag et omfattende samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune om flere prosjekter. Det er ønskelig at dette fortsetter og utvides. Styrke nettverket mot EU ved å utrede mulighetene for opprettelsen av et Brüssel-kontor fordi stadig flere av premissene for internasjonalt samarbeid og konkurransebetingelser legges i EU. EU inviterer i mange sammenhenger regionene til brei deltagelse i ulike saker på et langt tidligere stadium enn nasjonalstatene formelt er inne i prosessene. For Norge som utenforland, som ikke deltar i EU s beslutningsprosess, er slik regional deltagelse spesielt viktig. Brüssel har i dag over 200 regionale kontorer fra en rekke land og framstår som Europas helt sentrale møteplass for denne type internasjonalt samarbeid. Det bør utredes mulighetene for en Agder representasjon i Brüssel. Det er ikke aktuelt for Vest-Agder alene å opprette en representasjon i Brüssel, så det må undersøkes samarbeidsmuligheter med allerede etablerte kontorer, for eksempel Aalborgkontoret som så vel Viborg som Nord-Jyllands Amtskommune deltar i. Et samarbeid med danskene som medlemsland kan vise seg nyttig. Kristiansand kommune samarbeider allerede med dette kontoret En Brüssel representasjon forutsetter også en hjemmebase for på en god måte å kunne formidle aktuell informasjon. Det mest aktuelle her er trolig å opprette samarbeid med Agderforskning og EURO info Centre Sør i Kristiansand. Det er ganske naturlig å invitere Aust-Agder fylkeskommune med utredning av en Brûssel representasjon for Agder. Ta initiativ til revidering av vennskapsfylke-avtalene til samarbeidsavtaler knyttet til de områder som avtalene har vist seg levedyktige. Hva dette vil betyr må gjennomgås nærmere i samtaler med vennskapsfylkene. 2.3 Rotfeste og vidsyn plan for internasjonalisering i videregående opplæring i Vest- Agder For videregående opplæring er det utformet mål i Rotfeste og vidsyn: Videregående opplæring i Vest-Agder skal gi elever og lærlinger:

5 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 5 av 21 En holdningskapende opplæring i toleranse, respekt og solidaritet på tvers av kulturelle og politiske grenser En grunnleggende opplæring som gjør eleven i stand til å møte en internasjonalisert verden med bevissthet, integritet, språk, kunnskaper og ferdigheter En opplæring som gir eleven internasjonal erfaring gjennom utvekslinger, undervisning og praksisopphold og som gjør dem i stand til å\ samhandle med mennesker i andre kulturer En opplæring som kvalifiserer eleven til et internasjonalt arbeidsliv En opplæring der skolen legger til rette for faglige og praktiske ordninger som kan øke innsikten i og forståelsen for betydningen av internasjonalt samarbeid og tverrkulturell kommunikasjon 3. HOVEDARENAER OG SAMARBEIDSORGAN I dette kapitlet redegjør vi for de viktigste arenaer og samarbeidsorgan for fylkeskommunens internasjonale engasjementer, både hjemme og ute. Disse omfatter: - Felles internasjonalt sekretariat for Agderfylkene (3.1) - Sørlandets Europakontor (3.2) - CPMR / Nordsjøkommisjonen (3.3) - Europeiske samarbeidsprogrammer Interreg (3.4 / 3.4.1) - Skandinavisk samarbeid (3.5) - Utdanningssektorens samarbeid (3.6) - Vennskapsavtaler (3.7) - Annet faglig samarbeid (3.8) 3.1 Felles internasjonalt sekretariat for Agderfylkene I juni 2007 vedtok Fylkesutvalgene i de to Agderfylkene å opprette et felles internasjonalt sekretariat. Sekretariatet ble lansert 1.september. Sekretariatet vil i første omgang være bemannet med en medarbeider fra hver av de to fylkeskommunene som ikke er fysisk samlokalisert, men som møtes jevnlig. Formålet med sekretariatet er å samordne fylkeskommunenes internasjonale virksomhet slik at de samlede ressursene kan utnyttes mer effektivt. Sekretariatets viktigste oppgaver vil være å overvåke utviklingen, formidle informasjon, koordinere internasjonal virksomhet og gi råd om deltakelse i internasjonale prosjekter, organisasjoner og nettverk. Det internasjonale sekretariatet vil samarbeide med kommunene, universitets- og forskningssektoren, næringslivet og andre aktuelle interessenter i landsdelen. Sekretariatet vil også ha et nært samarbeid med Sørlandets Europakontor (se pkt. 3.2), men den nærmere arbeids- og rollefordelingen mellom Sekretariatet og Europakontoret avklares nærmere når Europakontoret er etablert som AS med egen daglig leder. Det arbeides med å opprette en egen internasjonal webportal på fylkeskommunens hjemmesider. Webportalen har til hensikt å dokumentere internasjonale engasjementer og drive løpende nyhetsformidling om internasjonale forhold (f.eks om samarbeidsprogrammer og prosjekter, konferanser, besøk osv). Den 24.janaur 2008 ble det opprettet et styre for det internasjonale sekretariatet. Styret har følgende sammensetning for perioden : Styreleder: John Stokkan, Vest-Agder fylkeskommune

6 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 6 av 21 Nestleder: Kristen Borge, Aust-Agder fylkeskommune Medlem: Ola Olsbu, Aust-Agder fylkeskommune Medlem: Wenche Bustø, Vest-Agder fylkeskommune Koordinator: Jon Halvard Eide, Vest-Agder fylkeskommune Vervene som styrleder og koordinator rulleres mellom fylkeskommunene annethvert år Vedtak i styret fattes i konsensus Styret skal sikre at sekretariatets arbeid er i tråd med gjeldende prioriteringer i fylkene, samt arbeide for at sekretariatet blir en kunnskapsbase som koordinerer fylkeskommunenes internasjonale aktiviteter. Strategien for det internasjonale sekretariatet er i samsvar med fylkesutvalgenes vedtak om opprettelse av et felles sekretariat fra juni Sekretariatet tilføres midler som fortrinnsvis kan benyttes til markedsføring, internettsider, informasjonsmateriell, organisering av møter og seminarer og møte- og kontorplasser i Kunnskapsparken. Budsjettets størrelse vil bli fastlagt på neste møte. 3.2 Sørlandets Europakontor Våren 2004 ble det besluttet å etablere et eget kontor i Brussel for regionen Sørlandet. Sørlandets Europakontor var operativt i Brussel januar 2005 og ble offisielt åpnet 2. mai Foruten Sørlandets Europakontor er det 5 andre norske regionskontor: Stavanger regionen, Vest Norge, Midt Norge, Oslo regionen, Nord Norge. Sørlandets Europakontor er organisert som et prosjekt i regi av Agderrådet. Eiere er Fylkeskommunene, Arendal og Kristiansand kommune og Agderrådet. Målet for Europakontoret er et mer internasjonalt samfunns- og næringsliv som utnytter mulighetene i et stadig mer integrert Europa og som er i stand til å håndtere de utfordringene som kommer. Budsjettet er 1,9 mill. kr. i 2007 Europakontoret ble evaluert våren 2007 og styret var enig i anbefalingen om at landsdelen burde videreføre arbeidet mot Europa pga. evalueringsrapporten. Ny modell for Sørlandets Europakontor (SEK) Fylkestinget sluttet seg i vedtak av til den nye modellen for SEK. Modellen innebærer at: SEK etableres som As innen med egen daglig leder som lokaliseres til Sørlandets Kunnskapspark i Kristiansand Daglig leder lokaliseres sammen med fylkeskommunenes internasjonale sekretariat og kommunenes internasjonale rådgivere, samt UiAs EU rådgiver, i Sørlandets Kunnskapspark i Kristiansand AS kapital er kr., hvorav Vest-Agder fylkeskommune svarer for Driftsmidlene er budsjettert til ca 3 mill/år, hvorav Vest-Agder fylkeskommune skal dekke kr.

7 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 7 av 21 Eiere: Agderrådet`, Vest Agder fylkeskommune, Aust Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Arendal kommune og UiA(gjennom Agderforskning). Eierne oppretter styre, ansetter daglig leder og formulerer mål og handlingsplan Brusselkontoret styrkes med en fast trainee-ordning, og en hospitantordning der eierne fyller opp til 6 uker hver Europakontorets oppgaver og funksjoner: Målene for Europakontoret videreføres. Det forutsettes at kontoret skal være et kunnskapssenter for EU/EØS saker, og bidra til å øke deltagelsen i og nytten av europeiske nettverk, programmer og aktiviteter. Kontoret skal også medvirke til at Agder blir en mer bærekraftig region gjennom politisk påvirkning (høringer), nettverksbygging og prosjekter. Prioriterte politikkområder for Europakontoret skal være: regional utvikling, utdanning og forskning, kultur, miljø, samferdsel, kommunikasjon og næringsspørsmål. Europakontoret forutsettes videre å fange opp og formidle politiske initiativ og nytt regelverk fra EU som har betydning for Agder 3.3 Nordsjøkommisjonen /CPMR Vest-Agder fylkeskommune er medlem av Nordsjøkommisjonen som ble grunnlagt i 1989 for å fremme partnerskap og samarbeid mellom regioner som grenser til Nordsjøen. Nordsjøkommisjonen arbeider for å fremme Nordsjøbassenget som en viktig enhet i Europa gjennom å oppmuntre til felles utviklingsinitiativer (f.eks prosjekter og studier) og politisk påvirkning overfor statene og EU-systemet. Nordsjøkommisjonen har i dag 36 medlemmer (regionale myndigheter) i 8 land rundt Nordsjøen. Antall medlemsorganisasjoner i Nordsjøkommisjonen er vesentlig lavere enn tidligere fordi flere fylker & regioner nå er medlem gjennom større regionale paraplyorganisasjoner. Dette gjelder særlig for Skottland og England. Den danske regionreformen fra med overgang fra 14 amter til 5 regioner har også bidratt til dette. Nordsjøkommisjonens medlemsmasse omfatter imidlertid om lag like mange enkeltfylker som tidligere. Alle norske kystfylker fra Vest-Agder i Sør til Troms i Nord er medlem.

8 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 8 av 21 Organisasjonen ledes av en politisk valgt president og to visepresidenter, i samarbeid med et styre bestående av en politiker fra hvert land. Fylkesordfører Gunn Marit Helgesen fra Telemark fylkeskommune har vært president for Nordsjøkommisjonen siden Fylkesordfører Thore Westermoen er norsk vararepresentant til styret. Nordsjøkommisjonen har 5 tematiske grupper for Kultur & turisme, Marine spørsmål og fiskeri, Utdanning og nyskpaning, Bærekraftig utvikling, samt Transport. Rådgiver Jon Halvard Eide i Regionalavdelingen har vært koordinator/rådgiver for Transportgruppen siden Se mer informasjon på CPMR Conference of Peripheral and Maritime Regions of Europe CPMR er Nordsjøkommisjonens europeiske paraplyorganisasjon med over 150 medlemmer i 28 land (tilsvarende 190 mill. innbyggere). Organisasjonen ledes av en politisk valgt president fra Italia og en rekke visepresidenter, i samarbeid med et styre bestående av en politiker fra hvert land. Fylkesordfører Gunn Marit Helgesen fra Telemark er 1.visepresident i organisasjonen. Fylkesordfører Tom Tvedt fra Rogaland er norsk medlem av styret. CPMRs sekretariat ligger i Rennes i Frankrike. CPMR omfatter i tillegg til Nordsjøkommisjonen 5 tilsvarende geografiske kommisjoner i Østersjøen, Atlanterhavskysten, Middelhavet, Svartehavet, samt en egen kommisjon for øy-omdåer. Medlemskap i CPMR er en forutsetning for medlemskap i Nordsjøkommisjonen. CPMR arbeider for å fremme kystregionenes stilling i Europa, og retter mye av sin virksomhet inn mot å påvirke EUs politikk på områder som er viktig for medlemmene. CPMR arbeider også for å styrke regionenes stilling i EUs styringssystem mer allment. Organisasjonen har et meget bredt virkeområde og anses for å være en effektiv lobbyorganisasjon overfor EU-systemet i Brussel. Se mer informasjon på

9 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 9 av Europeiske samarbeidsprogrammer Norske aktører, hovedsakelig offentlige og offentlig-lignende organer (interesseorganisasjoner, stiftelser og lignende), har mulighet for å delta i europeiske samarbeidsprogrammer innenfor følgende områder: Forskning og teknologi Informasjonsteknologi Kultur og medier Ungdom og utdanning Sosial- og forbrukerspørsmål Næringsliv og regional utvikling Miljø, transport og energi Konkurranse og innovasjon Folkehelse Statistikk For mer informasjon om disse programmene vises til hjemmesidene til EU-kommisjonens delegasjon i Norge Det vises også til presentasjonene fra en møteserie som KS arrangerte vinteren 2008 som kan lastes ned fra:

10 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 10 av Europeisk territorielt samarbeid Interreg Interreg er EUs program for grenseoverskridende regionalt samarbeid. Samlet budsjett er 7,8 mrd. Euro for perioden Det norske budsjettet er på kr. 730 mill. pluss tilsvarende beløp. i regional medfinansiering (50% medfinansiering). Det overordnede målet for Interreg-programmene er å integrere områder som skilles av nasjonsgrenser men som har felles problemer som krever felles løsninger. De overordnede hensyn er å fremme økonomisk vekst, innovasjon og sysselsetting i samsvar med EUs Lisboaagenda,og bidra til bærekraftig utvikling i tråd med EUs Gøteborg-agenda. Programmene skal også bidra til utjevning mellom Europas regioner. Gjennomgående prioriteter og tema i alle programmer er: Innovasjon & næringsutvikling, miljø, transport, by- og regionutvikling, samt hverdagsintegrasjon (sistnevnte bare i Øresund-Kattegat- Skagerrak-programmet). Interesser og forutsetninger for norsk deltakelse Regjeringen ser på norsk deltakelse i territorielt samarbeid & Interreg som en viktig del av det regionale utviklingsarbeidet, og vil legge til rette for at regionale og lokale aktører kan delta aktivt i utformingen og oppfølgingen av slike program. Regjeringen legger videre til grunn at Norge skal delta som en likeverdig aktør i det europeiske territorielle samarbeidet. En forutsetning for å delta er at medvirkningen fra norsk side finansieres fullt ut av statlige og regionale midler. Interreg-programmer med muligheter for deltakelse fra Agderfylkene Nedenfor redegjøres nærmere for de Interreg-programmene som Agderfylkene har anledning til å delta i programperioden Portalen gir norskspråklig informasjon om programmene. IVA Øresund Kattegat Skagerrak ØKS (nytt) ØKS-programmet er et nytt grenseregionalt program som omfatter det tidligere Øresundsprogrammet samt området Kattegat-Skagerrak, som består av Hallands län, Västra Götalandsregionen, Region Nordjylland, dele av Region Midtjylland, samt Oslo kommune og 7 fylkes kommuner i Norge: Østfold fylke, Akershus fylke, Vestfold fylke, Buskerud fylke, Telemark fylke, Aust-Agder fylke og Vest-Agder fylke. De norske fylkeskommunene deltok for øvrig aktivt i utformingen av ØKS-programmet gjennom innspill til formulering av mål og prioriteter. Programmets overordnede visjon er at Øresund-Kattegat-Skagerrak skal bli et attraktivt og konkurransekraftig område, som kjennetegnes av kunnskapsbasert samarbeid og bærekraftig utvikling. Programmet har tre satsningsområder: o Fremme bærekraftig økonomisk vekst o Binde regionen sammen, og o Fremme hverdagsintegrasjonen

11 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 11 av 21 Det er nytt at man åpner for grenseregionalt samarbeid over maritime grenser, og Agderfylkene får dermed for første gang anledning til å delta i A-søylen av Interreg-samarbeidet. Fylkeskommunene er dessuten mer direkte involvert i ØKS-programmet enn hva som er tilfellet er for B- og C- programmene omtalt nedenfor. Første utlysning på prosjektmidler fant sted i perioden 10.mars - 10.april, og Styringskomiteen avgjør i begynnelsen av juni hvilke prosjekter som skal få støtte. Vest-Agder fylkeskommune er partner i en prosjektsøknad om kvinnelig entreprenørskap. 4.juni arrangeres et større informasjonsmøte med partnersøk i Sandefjord. Neste utlysning åpner 10.august, med frist 15.september. Se mer informasjon om programmet på: IVB Nordsjøprogrammet Det nye Nordsjøprogrammet ble lansert i juni 2007 og har en noe utvidet geografi i forhold til tidligere. Hittil er to utlysninger på prosjektermidler blitt gjennomfør. Vest-Agder fylkeskommune er partner i ett av prosjektene som ble godkjent i første runde (sjøtransport), og har ellers deltatt i prosjektsøknader i andre runde som ventes å bli avgjort i løpet av våren. Nordsjøprogrammet arrangerer som vanlig en konferanse i samarbeid med Nordsjøkommisjonen juni. Se mer informasjon om programmet på: IVB Østersjøprogrammet Det nye Østersjøprogrammet ble lansert i 2007 og omfatter 10 land inklusive hele Norge. Første søknadsrunde har frist 30.mai og avgjørelse på prosjektsøknadene ventes å foreligge i slutten av oktober. Vest-Agder fylkeskommune deltar bl.a. som partner i et større transportprosjekt i første søknadsrunde.

12 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 12 av 21 Se mer informasjon om programmet på: IVC-programmet IVC-programmet omfatter alle 25 EU-land, samt Norge og Sveits. Programmet ble lansert i september Første søknadsrunde stengte i januar 2008, og avgjørelse på prosjektsøknadene ventes å foreligge i september. Vest-Agder fylkeskommune deltar som assosiert partner i en prosjektsøknad om luftfart. Jon Halvard Eide, Regionalavdelingen, er for øvrig nasjonalt kontaktpunkt for IVCprogrammet, og deltar i den egenskap i programmets Overvåkningskomité (fatter bl.a. vedtak om hvilke prosjekter som skal få støtte). Se mer informasjon om programmet på:

13 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 13 av 21 Andre Interreg-programmer Norske aktører har også anledning til å delta i et program om byutvikling URBACT. Se: og i et forsknings- og analyseorientert program ESPON se: Agderfylkenes representasjon i administrasjon og styring av Interreg-programmer Vest-Agder fylkeskommune representerer Agderfylkene i den nasjonale koordineringskomiteen for Interreg B- og C-programmene sammen med representanter for landsdelsutvalgene. Komiteens oppgaver består i følge utviklingen i programmene og å lage innstillinger på søknader med norske partnere. Deltakelse i komiteen gir således innsyn i programmene og innflytelse på søknadsbehandlingen. Vest-Agder fylkeskommune er som nevnt nasjonalt kontaktpunkt for IVC-programmet Politikere fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner er representert de i styrende organer for IVA-programmet ØKS & KASK, med ansvar for å velge ut prosjekter og å overvåke gjennomføringen av programmet Fylkeskommunene på Agder er regionale kontaktpunkter for ØKS/KASK-programmet 3.5 Skandinavisk samarbeid Det skandinaviske Triangel ble opprettet i 2001 som er et regionalt samarbeidsprosjekt mellom Nord-Danmark, Vest-Sverige og Sør-Norge. Deltakere er: Västra Götalandsregionen, Nordjyllands amt, Viborg amt, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Østfold fylkeskommune. Formålet med samarbeidet er å skape en felles region, sammenbundet av dels en felles geografi og historie og dels felles eller komplementære utviklingstendenser. Strategien for å nå dit er at samarbeidet skal ta utgangspunkt i en rekke eksisterende og kommende styrkeposisjoner. Samarbeidet har foregått innenfor områdene kultur, næringsliv og IT & fjernundervisning. Skandinavisk Opplevelseskongress, Fasett-konferansene (kvinnelig entreprenørskap) og Maritimt Partenariat (kontaktbørs for maritime virksomheter) har vært de viktigste arrangementene i regi av Det skandinaviske Triangel. Det skandinaviske Triangel har omdefinert sin rolle etter opprettelsen av ØKS-programmet i 2007 (se 3.4.1). Man har bestemt at de midlene som tidligere ble avsatt til praktisk & prosjektrettet arbeid i Triangel-regi nå skal kanaliseres inn som egenandeler i prosjekter under ØKS-programmet noe som kan bidra til å doble midlene, mens Det skandinaviske Triangel heretter bare videreføres som et løst politisk nettverk. Imidlertid vil mange av politikerne som har vært involvert i Triangelsamarbeidet også møtes i de styrende organer for ØKS-programmet, slik at den politiske kontaktflaten kan sies å ha økt. Tjenestemennene i Triangel-området vil på sin side møtes i den administrative kontaktgruppa for del-programmet Kattegat-Skagerrak, og etter hvert som partnere i ulike prosjekter. På denne måten kan man si at forutsetningene for en god utvikling i Triangelområdet er blitt vesentlig styrket med opprettelsen av ØKS-programmet.

14 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 14 av Samarbeid videregående skoler Utdanningssektoren er, både i sentraladministrasjonen og i skole og fagopplæring, engasjert i prosjekter med faglig og kulturell satsing i Europa, Afrika, Asia, Latin Amerika og Midt-Østen. Internasjonaliseringsarbeidet omfatter elev- og lærerutveksling, tema- og nettundervisning, internasjonale seminarer, utplassering i praksisperioder og lokale arrangement. I tillegg til å bedre språkferdigheter, bidrar internasjonalisering til økt fokus på globale utfordringer, elevdemokrati, samfunnsengasjement, solidaritet og fredsskapende arbeid. I har de 12 av de videregående skolene i fylket til sammen 48 internasjonale engasjementer. 3.7 Vennskapsavtaler Vest-Agder fylkeskommune har vennskapsavtaler med Sörmland län (Sverige) og Vest-Viru fylke i Estland. Vennskapsavtalen med Vest Sjelland amt ble avsluttet i 2006 som følge av den danske regionreformen fra Samarbeidet med Sörmland län er relativt sovende. Opplegg for samarbeid med Vest-Viru Samarbeidet med Vest-Viru baserer seg på følgende pillarer: Politisk kontakt Det er fylkesordførerne som leder samarbeidet. Det foreslås to kontakt og samarbeidsmøter i året Næring Kontaktpersoner i hvert av fylkene skal hvert år forut for de politiske møtene komme med forslag til konkrete samarbeidsprosjekter. Det er særlig viktig å komme fram til samarbeidstiltak innenfor de norske EØS bevilgningene og Interreg- programmer. Innovasjon Norges østeuropakontor i Stockholm involveres i arbeidet. Utveksling av skoleelever Det legges opp til at elever i videregående skoler skal kunne besøke hverandre. Kontaktpersonene i hvert av fylkene skal sammen med de skolene som i dag har utvekslingsavtaler lage et forslag til opplegg framover. Dette skal inneholde budsjett, eventuelle stipendier og mulig innpass i EU programmer. Kulturkontakt Til de politiske møtene legges det fram forslag til utvekslingsprogram, og det skal spesielt vurderes om noe kan knyttes til EU programmene. Vest-Agder fylkeskommune stiller hvert år til disposisjon et stipend til en kunstner fra Vest-Viru som ønsker å gjøre noe nordisk og/eller ha et opphold i Vest-Agder ved en institusjon eller liknende. Vest-Viru er tilsvarende vertskap for kunstnere fra Vest-Agder. 3.8 Annet faglig samarbeid og samarbeidsorgan Nordisk informasjonskontor Sør-Norge Kontoret inngår i en kjede av 12 nordiske informasjonskontorer som er spredt rundt i de nordiske land, Tyskland og Russland. Kontoret finansieres av Nordisk ministerråd, Foreningen Nordens Forbund, Kulturdepartementet, Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og

15 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 15 av 21 Vest-Agder fylkeskommune. Kontoret har som oppgave å informere om Nordisk samarbeid, informere og tilrettelegge for bilateralt samarbeid innen Norden og Baltikum (inkl. Nordvest- Russland), herunder initiere og delta i prosjekter. Faglig samarbeid Regionalavdelingen er i tillegg til interreg-prosjektene involvert i ulike former for internasjonalt fagsamarbeid: Det nevnes spesielt: - Deltagelse i den internasjonale fyrorganisasjonen IALA og ulike prosjekter i den forbindelse - Samarbeid med Nasjonalmuseet i København om forskning knyttet til dendrokronologi - Samarbeid med og støtte til kunstnere for virksomhet i utlandet - Tilrettelegging av "Buisslink" som kommunikasjonsverkstøy mellom norske og utenlandske bedrifter, herunder samarbeid med NordJylland om tilrettelegging av den "Digitale bro" over Skagerak - Drift av internettportalen "visit.sorlandet.no" i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune - Samarbeidsavtaler med Innovasjon Norges utekontorer i Europa - Samarbeid med Strømmestiftelsen om utvikling av et "Agdersenter for kultursamarbeid med utviklingslandene" - Samarbeid med NORAD og ambassaden i Mozambuique med sikte på å få i gang et utviklingsprosjekt knyttet til istandsetting av fyret Ihla de Goa. Regionalutviklingsseksjonen er bl.a. engasjert i faglig samarbeid om folkehelse i Norden. 4.Forslag til revisjon av mål og strategier for fylkeskommunens internasjonale engasjement 4.1 Behov og begrunnelse for revisjon av internasjonal strategi Internasjonale, nasjonale og regionale utviklingstrekk siden 2003 begrunner på ulike måter for en oppdatering av fylkeskommunenes internasjonale strategi vedtatt samme år (se pkt. 2.2). I det følgende redegjøres nærmere for de viktigste utviklingstrekkene i hver kategori Internasjonale & europeiske utviklingstrekk Vi opplever økende globalisering der kapital, arbeidskraft og tjenester flytter seg raskere over landegrensene. Også Vest-Agder blir dermed raskere påvirket av den internasjonale utviklingen I de siste årene har det blitt økt fokus på globale klimaendringer, og på hvordan man kan motvirke og tilpasse seg disse. Både FN, EU og den norske regjering har vedtatt konkret mål for reduksjon av klimautslipp. Klimaproblematikken reflekteres også i felles energiplan for Agderfylkene som ble vedtatt i 2007 Utviklingen internasjonalt, og da særlig i EU/EØS legger i økende grad føringer på forutsetningene for regional utvikling. F.eks berører ca. 60% av alle EU-direktivene kommunesektoren. EU ble utvidet med 12 nye medlemsland i 2004 og 2007, og EØS-området er dermed tilsvarende utvidet. Dette fører bl.a. til økende arbeidsmigrasjon fra de nye medlemslandene.

16 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 16 av 21 I 2007 startet en ny programperiode for europeiske samarbeidsprogrammer (se pkt. 3.4). Programperioden strekker seg fram til Den nye generasjonen av europeiske programmer representerer mange nye samarbeidsmuligheter også for Vest-Agder. Det nye grenseregionale programmet for Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) er i denne forbindelse av spesiell interesse for Agder. Fylkeskommunene har et eksplisitt eierskap og er i langt sterkere grad involvert i styring og administrasjon av ØKS-programmet enn hva som er tilfelle for B- og C-programmene EU lanserte en Grønnbok for helhetlig maritim politikk i juni Den maritime politikken tar sikte på å balansere og maksimere synergier mellom ulike politikkområder av maritim betydning, slik som næringsutvikling, miljø, transport, forskning og turisme. Dette er et viktig politikkområde for Vest-Agder gitt fylkets beliggenhet ved kysten med maritimt-orientert nærings- og reiseliv. Agderfylkene ga gjennom Agderrådet en uttalelse til det norske innspillet til Grønnboken vinteren Nasjonale utviklingstrekk og rammebetingelser De siste årene er det en tendens til at Regjeringen v/ ulike departementer i større grad involverer fylkeskommuner og kommuner i internasjonalt samarbeid. Dette har mer konkret kommet til uttrykk gjennom: - Europapolitisk forum som består av representanter fra sentrale, regionale og lokale myndigheter, samt Sametinget. Formålet er å etablere en arena for gjensidig informasjon og dialog som kan bidra til økt kunnskap om og forståelse av hvordan EU og EØS virker på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Europapolitisk forum, som har 20 medlemmer, møtes to ganger i året, og ledes i fellesskap av Utenriksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet på statssekretærnivå. Agderfylkene er representert i Europapolitisk forum gjennom KS. - Involvering av landsdelsutvalg og fylker i utformingen av norsk utenrikspolitikk, jf. deltakelse i Utenriksdepartementets referansegruppe for maritim politikk i forbindelse med utformingen av Norges offisielle tilsvar til EUs maritime politikk - Departementene arrangerer i samarbeid med KS div. informasjonsmøter og fagseminarer om internasjonalt & europeisk samarbeid der fylker og landsdelsutvalg har en sentral rolle - Mer systematisk dialog og samarbeid med fylkene omkring europeiske samarbeidsprogrammer Vest-Agder fylkeskommune er som følge av dette blitt sterkere involvert i internasjonalt-orientert samarbeid på nasjonalt nivå, f.eks gjennom deltakelse i UDs referansegruppe for maritim politikk, nasjonal koordineringskomite for territorielt samarbeid, som nasjonalt kontaktpunkt for Interreg IVC-programmet, og gjennom samarbeid med KRD og de andre fylkene som omfattes av Interreg IVA ØKS-programmet Regionale utviklingstrekk og rammebetingelser Etableringen av Sørlandets Europakontor i 2005 og opprettelse av felles internasjonalt sekretariat for fylkeskommunene på Agder i 2007 har skapt bedre forutsetninger for internasjonalt samarbeid på Agder. Det har i tilknytning til dette kommet til uttrykk ambisjoner om sterkere samordning av

17 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 17 av 21 internasjonalt samarbeid på Agder, med fylkeskommunenes Internasjonale sekretariat som tilrettelegger og pådriver. Vest-Agder fylkeskommune har de siste fem årene også fått større erfaring, herunder mer kunnskap og utvidet kontaktflate, fra deltakelse i internasjonalt/europeisk samarbeid, hovedsakelig gjennom CPMR Nordsjøkommisjonen og i div. Interreg-prosjekter 4.2 Forslag til reviderte mål og strategier for Vest-Agder I tilknytning til FT-sak 9/2003 vedtok Vest-Agder fylkesting et sett med mål for fylkeskommunens internasjonale engasjement: Målene fra 2003 foreslås videreført med følgende endringer og tillegg markert med blå skrift: Skape positiv oppmerksomhet om Vest-Agder og Norge Heve landsdelens kompetanse, og evne til nyskapning og omstilling Utvikle vennskap og partnerskap Bidra til økt toleranse og forståelse for fremmede kulturer & folkegrupper Få tilgang til økte ressurser økonomisk og faglig Bidra til utdanning/utvikling av ungdommen Sikre Vest-Agders næringsliv lønnsomhet gjennom å skape forutsetninger for nyskapning og bærekraftig vekst Tiltrekke flere besøkende og turister fra utlandet Bidra til bærekraftig utvikling Sikre gode kommunikasjoner til utlandet Målene for internasjonalisering i videregående opplæring (se pkt. 2.3) foreslås videreført uendret Forslag til oppdatering og videreutvikling av internasjonale strategier Strategiene fra 2003 (se pkt. 2.2) har etter vår vurdering fortsatt gyldighet, og de har også på ulike måter blitt fulgt opp siden den gang. Vi foreslår å oppdatere og videreutvikle strategiene på følgende måte i forhold til den utviklingen som har funnet sted de siste fem årene (se pkt. 4.1): Korresponderende strategi fra 2003 står [i klamme] for å synliggjøre linken Styrke politisk forankring og deltakelse [Politisere det internasjonale arbeidet] I tillegg til at fylkeskommunens deltakelse i internasjonale samarbeidsorganisasjoner og prosjekter baseres på vedtak i fylkestingets organer, og at fylkestinget mottar jevnlige rapporter om internasjonalt samarbeid, er det også viktig at fylkespolitikerne deltar mer aktivt i politiske organisasjoner som CPMR og Nordsjøkommisjonen. Det er også ønskelig å involvere flere politikere i internasjonalt arbeid, både for å styrke forankringen og kapasiteten. Dette kan f.eks gjøres gjennom å aktivt søke ledige verv i styret og tematiske grupper, fremme resolusjoner og politiske initiativer osv. Det er også åpning for at fylkespolitikerne kan involvere seg i Interreg- og andre europeiske samarbeidsprosjekter. I det nye Interreg-programmet for Øresund-Kattegat-

18 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 18 av 21 Skagerrag (ØKS) deltar for øvrig allerede fylkesordføreren og varaordføreren i programmets styrende organer. Administrasjonen v/ Internasjonalt sekretariat må derfor legge til rette for et mer aktivt politisk engasjement. Dette kan gjøres gjennom målrettet informasjonsvirksomhet, opplæring i tilknytning til aktuelle organisasjoner og programmer, og tilbud om språkopplæring. Internasjonalt samarbeid målrettes i forhold til effekt på regional utvikling [Styrke den del av arbeidet som har størst betydning for fylkets regionale utvikling, og hvor også fylkeskommunen i dag har ansvar] Denne strategien bør åpenbart videreføres og videreutvikles slik at det internasjonale engasjementet fokuserer på kjerneområdene i fylkeskommunens rolle som myndighetsutøver og regional utviklingsaktør. Dette vil hovedsakelig gjelde politikkområdene næringsutvikling, reiseliv, utdanning, kompetanseutvikling, forskning, rekruttering av arbeidskraft, kultur, samferdsel og bærekraftig energi (klima-perspektivet). Det er i denne forbindelse viktig å understreke at internasjonalt samarbeid bør betraktes som en forlengelse av det regionale utviklingsarbeidet, og ikke som noe eget fagfelt. Det er således viktig at det internasjonale engasjementet har god forankring i og støtter opp om vedtatte fylkesplaner, samtidig som det regionale utviklingsarbeidet også har et internasjonalt perspektiv. Mer aktiv deltakelse i faglig-politiske interesseorganisasjoner som CPMR Nordsjøkommisjonen [Aktiv deltagelse i Nordsjøkommisjonen og Det Skandinaviske Triangel] CPMR Nordsjøkommisjonens (NSC) aktiviteter korresponderer godt med fylkeskommunens oppgaver som regional utviklingsaktør. CPMR NSC følger den europeiske agenda nøye og jobber permanent for å påvirke EUs og aktuelle staters politikk. Som nevnt ovenfor har fylkespolitikerne muligheter for å engasjere seg gjennom å søke ledige verv, og å fremme politiske resolusjoner og initiativer. Nordsjøkommisjonens faggrupper produserer mye relevant kunnskap som kan støtte opp om / bidra til å videreutvikle fylkeskommunens ansvarsområder. Gruppene er også viktige premissleverandører for politiske initiativer. Vårt medlemskap i organisasjonen kan åpenbart utnyttes bedre både politisk og faglig enn i dag. Både politikere og tjenestemenn bør oppfordres til å delta i de tematiske gruppenes arbeid, og på konferanser og seminarer i NSC-regi. Internasjonal koordinator, som også er rådgiver for NSC Transportgruppe, bør brukes mer aktivt og systematisk som veileder & veiviser overfor politikere og tjenestemenn som måtte ønske å engasjere seg sterkere i NSC. Mer aktiv orientering mot Østersjøregionen [har ingen parallell i 2003-strategiien] Vest-Agder har tradisjonelt orientert seg mot Nordsjøen og Skandinavia når det gjelder deltakelse i politiske organisasjoner og Interreg-prosjekter. Innlemmelsen av de Baltiske land og Polen i EU/EØS fra 2004 har ført til en rask og omfattende utvikling i Østersjøregionen både politisk og økonomisk. Østersjøregionen er således i ferd med å utvikle seg til et mer interessant marked for næringsliv og turisme, og arbeidsinnvandringen fra området er økende. Østersjøen er også interessant som transitregion for eksport fra Kina og det fjerne Østen. Fylkeskommunen er allerede engasjert i vennskapssamarbeid i Estland og i samarbeid med Innovasjon Norges Baltikum-kontor. Vi har også deltatt i et transportprosjekt under Interreg Østersjø-programmet i perioden , og er trolig på vei inn i nye prosjekter i det nye Østersjøprogrammet. Videregående skoler i Vest-Agder er engasjert i samarbeid med

19 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 19 av 21 utdanningsinstitusjoner i Estland, Latvia og Russland. Kristiansand kommune er med i Union of Baltic Cities og Aust-Agder fylkeskommune er aktive i den regionalpolitiske organisasjonen BSSSC (Baltic Sea States Subregional Cooperation). Universitetet i Agder vites også å være engasjert i ulike former for samarbeid med institusjoner i Østersjøregionen. Finansieringsmekanismene under EØS-avtalen åpner også for at fylker og kommuner kan delta i prosjektsamarbeid med de nye EU-medlemslandene i Østersjøen. Det nevnes i denne forbindelse at Vest-Agder fylkeskommune nylig har mottatt en konkret forespørsel fra vårt vennskapsfylke i Estland om å delta i et samarbeidsprosjekt under EØS-fondene. Den raske og omfattende utviklingen i Østersjøregionen etter EU-utvidelsen i 2004 og Vest-Agders allerede pågående samarbeidsaktiviteter i området kan tilsi at Vest-Agder fylkeskommune også orienterer seg mer aktivt og målrettet mot dette området. Dette kan f.eks skje i form av deltakelse i den regionalpolitiske organisasjonen BSSSC (Baltic Sea States Subregional Cooperation se: ) Deltakelse i denne organisasjonen krever for øvrig ikke medlemskap og kontingent), og i nettverket Baltic Development Forum (omfattende nettverk for politikere, næringslivsledere og forskere, se: ) Disse organisasjonene anses for å være nyttige plattformer og observasjonsposter for en videreutvikling av samarbeidet med Østersjøen. Deltakelse i prosjekter under Interreg IVB Østersjøprogrammet vil også bidra til å støtte opp under og skape forutsetninger for et mer aktivt engasjement i denne regionen. Bedre utnyttelse av Interreg og andre EU-programmer [identisk med 2003-strategien] Fylkeskommunen er og har vært partner i en rekke prosjekter under ulike Interreg-programmer (se pkt. 3.4 der slike programmer er nærmere omtalt). Engasjementet i Interreg-prosjekter forventes å bli enda sterkere i denne programperioden ( ) med opprettelsen av et eget program for Øresund- Kattegat-Skagerrak. Deltakelse i Interreg-prosjekter gir tilgang til mye nyttig kunnskap og interessante faglige nettverk. Det er således viktig at man utnytter kunnskap og kontakter ervervet gjennom Interreg på en mer systematisk måte enn hva som skjer i dag. Aktuelle fagseksjoner bør f.eks mer systematisk vurdere hvordan man kan nyttiggjøre seg av resultatene fra Interregprosjekter på egne fag- / ansvarsområder EUs utdanningsprogrammer Sørlandets Europakontor har tatt initiativ til å styrke Agders deltakelse i EUs utdanningsprogrammer. Man har i denne forbindelse hatt et møte med skoleledere i landsdelen, som har uttrykt interesse for å diskutere dette spørsmålet videre på et rektormøte i mai. Økt synliggjøring og formidling av resultater fra internasjonalt samarbeid [har ingen direkte parallell i 2003-strategien] Ved deltakelse i internasjonale faglige nettverk og prosjekter bør fylkeskommunen systematisk informere aktuelle interessenter som kommuner, næringsorganisasjoner, havner, flyplasser, kulturinstitusjoner m.m. Etter prosjektets slutt bør man som hovedregel arrangere egne seminarer der resultatene av prosjektene blir formidlet til aktuelle interessenter i ulike kategorier. På denne måten oppnår man større verdi for pengene, og bidrar også til å fremme internasjonalt engasjement i fylket for øvrig.

20 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 20 av 21 Som ledd i synliggjøringen bør man også jobbe mer målrettet for å engasjere media til å skrive mer om hvordan aktører i landsdelen deltar i internasjonalt samarbeid, og hvilke resultater dette gir. Dette har Sørlandets Europakontor allerede begynt å arbeide med, og hadde vinteren 2008 et møte med redaktørene i de viktigste mediabedriftene i landsdelen. Åpning for et bredere globalt engasjement [ingen parallell i 2003-strategien] Gitt målene for fylkeskommunens internasjonale engasjement er det ingen logisk grunn til at dette engasjementet skal avgrenses til de nære delene av Europa. Den såkalte globaliseringen gjør at vi påvirkes raskere av endringer i verdensøkonomien, klima og politisk utvikling (jf. migrasjon og flyktningestrømmer). Gode løsninger, samarbeidsnettverk og arbeidskraft som landsdelen har bruk for kan således like godt finnes i India, Kina, Kenya og Argentina som i Danmark eller Skottland. Landsdelens eksportrettede næringsliv har allerede en global orientering. Det samme gjelder de videregående skolene i fylket som er engasjert i samarbeidsprosjekter i 12 land utenfor Europa. Både Aust-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune er engasjert i vennskapsbistandssamarbeid i den 3.verden. Også Vest-Agder fylkeskommune har vært og er fortsatt engasjert i samarbeid utenfor Europa (Sør-Afrika, Mosambik m.m). Vest-Agder fylkeskommune bør derfor begynne å orientere seg mer aktivt og systematisk i forhold til ulike former for samarbeid med land og regioner utenfor Europa. Aktuelle samarbeidspartnere her vil være departementer og direktorater (Norad, ulike fagmyndigheter), Innovasjon Norge, KS, og ulike bistandsorganisasjoner. På bakgrunn av at flere norske fylker og byer allerede er engasjert i samarbeid med Kina, bør Internasjonalt sekretariat ta initiativ til å systematisk innhente informasjon om deres erfaringer med dette som grunnlag for å vurdere hensiktsmessigheten av at Agderfylkene innleder et eget samarbeid derover. Styrke samordningen av internasjonalt samarbeid i landsdelen [Styrke samarbeidet i Vest-Agder] Gjennom etablering av Sørlandets Europakontor i 2005 (pkt. 3.2) og opprettelsen av et felles internasjonalt sekretariat for Agderfylkene i 2007 (pkt. 3.1) er denne strategien blitt fulgt opp i stor grad. Det er en sterk interesse for internasjonalt samarbeid på Agder. Det finnes også flere internasjonalt orienterte kunnskapsmiljøer og nettverk i fylkeskommuner, kommuner, på universitetet, Agderforskning, Innovasjon Norge, Nordisk Informasjonskontor, og innenfor næringslivet og reiselivsbransjen. Det er samtidig behov for sterkere koordinering av landsdelens samlede internasjonale virksomhet. Fylkeskommunenes internasjonale sekretariat og Sørlandets Europakontor anses som naturlige plattformer for slik samordning. Institusjonene nevnt ovenfor har uttrykk interesse for at fylkeskommunenes Internasjonale sekretariat koordinerer og tilrettelegger for internasjonalt samarbeid på Agder gjennom å: Etablere & drive et internasjonalt forum som kan dele informasjon og erfaringer på området Arrangere internasjonale samråd og temakonferanser Samle inn og systematisere informasjon om det samlede internasjonale engasjementet i landsdelen

21 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 21 av 21 Dette kan samlet sett gi grunnlag for et mer ambisiøst og forpliktende internasjonalt samarbeid i landsdelen i form av konkrete prosjekter og tiltak Styrke nettverket mot EU Europakontor Denne strategien videreføres gjennom ny modell for Sørlandets Europakontor fra 1.august Den nye modellen innebærer at Europakontorets ressurser og bemanning økes. Det legges samtidig opp til å øke samordningen med Europakontoret gjennom tidvis samlokalisering av kontorets nye daglige leder, fylkeskommunenes internasjonale sekretariat og andre internasjonale kunnskapsmiljøer i landsdelen i Sørlandets Kunnskapspark. Disse grepene burde samlet sett innebære en vesentlig styrking av nettverket mot EU/EØS i tråd med strategien. Ta initiativ til revisjon av vennskapsfylke-avtalene Vest-Agder fylkeskommune har i dag vennskapsavtaler med Sörmland län i Sverige og Vest-Viru fylke i Estland. Av disse er det bare sistnevnte som er levende (se pkt. 3.7). Sovende vennskapsavtaler, slik som med Sörmland, bør avvikles. Vennskapsavtaler bør heretter målrettes og i sterkere grad knyttes opp til de områder Vest-Agder samarbeider mest aktivt med i andre sammenhenger (NSC, Interreg), f.eks slik som Nordjylland, Västra Götalandsregionen og Aberdeenshire. Det er satt i gang et arbeid for å revidere vennskapsavtalene på grunnlag av signaler som ble gitt i fylkesordførerens svar på en interpellasjon i fylkestinget i desember i fjor. 5. Oppfølging Økonomiplan og årsrapport vil vise framdriften i og bevilgningene til de enkelte internasjonale engasjementer (prosjekter). Fylkestinget vil i tillegg få en årlig rapportering fortrinnsvis til apriltinget. Administrasjonen arbeider videre med å etablere en egen internasjonal webportal for dokumentasjon og løpende nyhetsformidling.