Møteinnkalling Internasjonalt forum

Transkript

1 Møteinnkalling Internasjonalt forum Møtested: Fylkeshuset, Valdisholm Tidspunkt: kl. 09:00-13:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Siv Henriette Jacobsen Leder Arbeiderpartiet Ole Haabeth Medlem Arbeiderpartiet Andreas Lervik Medlem Arbeiderpartiet Cecilie Agnalt Medlem Arbeiderpartiet Håvard Wennevold Osflaten Medlem Arbeiderpartiet Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet May Elisabeth Hansen Medlem Sosialistisk Venstreparti Olav Ingebjørn Moe Medlem Kristelig Folkeparti Johan Edvard Grimstad Medlem Senterpartiet Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet Simen Nord Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Leif Willy Eriksen Medlem Fremskrittspartiet Amelia Kristine Aune Medlem Venstre Alma Haugen Kvisgaard Medlem Ungdomsrepresentant Odd Roald Andreassen Medlem Østfold fylkeskommune Håkon Johnsen Medlem Østfold fylkeskommune Anne Wold Medlem Østfold fylkeskommune Kjersti Garberg Medlem Østfold fylkeskommune Line Helene Nilsen Medlem Østfold fylkeskommune Frid Sandmoe Medlem Østfold fylkeskommune Sarpsborg, 21. januar 2016 Siv Henriette Jacobsen leder 1

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 1/2016 Internasjonalt Forum - formål og føringer PS 2/2016 Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid PS 3/2016 Internasjonale møter - oppsummering og rapporter/referater høst 2015 PS 4/2016 Status for planlegging av AER sommerakademi i Østfold PS 5/2016 NIBR-rapport - EU-programmer - deltagelse og nytte for kommunesektoren Program Velkommen og innledning om Internasjonalt Forum (IF-sak 1/16) v/siv Henriette Jacobsen Dialog om bruk av og forventninger til forumet. Innspill i møtet EU Nettverk Viken v/prosjektleder Thomas Slagsvold Vfk/Høgskolen i Sørøst-Norge Presentasjon av nettverket og status i arbeidet så langt. Spørsmål og diskusjon Presentasjon av fylkeskommunens internasjonale prioriteringer for (IF-sak 2/16) v/siv Henriette Jacobsen Spørsmål og diskusjon Osloregionens Europakontor v/direktør Jan Edøy Presentasjon av handlingsplan og prioriteringer for 2016 Hvordan kan vi samarbeide fremover og hvilke oppgaver ønsker vi å samarbeide med ORE med fremover? Spørsmål og diskusjon Lunsj Internasjonalt arbeid innenfor videregående opplæring V/Jens Nicolaysen Behandling av saker, inklusiv korte orienteringer fra internasjonale møter 2

3 Saksnr.: 2015/16397 Løpenr.: 2096/2016 Klassering: 072 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Internasjonalt forum /2016 Internasjonalt Forum - formål og føringer Vedlegg 1 Temaer på agendaen i EU, presentasjon Fakta Fylkesutvalget vedtok i sak 41/2007 å opprette internasjonalt forum en internt politisk samhandlingsarena bestående av fylkeskommunens folkevalgte med ansvar for internasjonale saker og oppdrag på internasjonale arenaer. Forumet har 2-3 møter pr år. Protokollene fra Internasjonalt Forum fra 2009 til 2015 er gjennomgått for å oppsummere de føringene som er gitt for forumet. Oppsummering av føringene: Forumet er ikke et beslutningsorgan i fylkeskommunen Medlemmene av forumet inviteres til møtene Møtene er åpne En arena hvor folkevalgte og administrasjon møtes for å drøfte, forankre, koordinere og samordne det internasjonale arbeidet Gjensidig kommunikasjons-, erfarings- og informasjonsutveksling Kompetanseheving Orientering om de videregående skolenes internasjonale arbeid skal være et fast punkt på agendaen Invitere eksterne foredragsholdere på møtene De folkevalgte skal holde korte orienteringer (2 min) fra de internasjonale møtene Fylkesrådmannens vurdering Siden 2009 har man avholdt mellom 2 og 3 møter pr år i forumet. Orienteringer fra de internasjonale møtene de folkevalgte har deltatt på har vært fast på dagsorden både som skriftlige protokoller fra møtene og som muntlige orienteringer. Saker knyttet til det internasjonale ungdomsarbeidet, det internasjonale arbeidet ved de videregående skolene 3

4 og pågående EU-prosjekter har også vært hyppig på dagsorden. Ellers har relevante internasjonale saker og statusorienteringer om utvikling av fylkeskommunens internasjonale arbeid vært på dagsorden når det har vært aktuelt. Det har blitt invitert eksterne innledere til noen av møtene; direktører ved Osloregionens Europakontor, presidenten i Nordisk Råd, byrådslederen i Oslo kommune, en representant fra NCE Smart Energy Markets og en representant fra Østlandssamarbeidet. Det ble holdt en presentasjon på Internasjonalt Forum 9. oktober om aktuelle saker på dagsorden i EU (vedlagt) samt at det blir lagt frem en sak i mars/april om EU-Kommisjonens og Regjeringens handlingsprogrammer for Presentasjonen fra oktober og saken om arbeidsprogrammene vil kunne gi input til aktuelle temaer som det kan holdes innlegg om på Internasjonalt Forum fremover av eksterne aktører. Andre kilder til innlegg/foredrag på møtene er relevante internasjonale, nasjonale, regionale og lokale aktører som jobber med internasjonale spørsmål/saker som er relatert til fylkeskommunens internasjonale arbeid. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Informasjon om føringer Internasjonalt Forum har gitt for gjennomføringen av møtene i forumet i perioden tas til orientering. Sarpsborg, 20. januar 2016 Håkon B Johnsen fylkesdirektør Anne Wold næringssjef 4

5 På agendaen EU/EØS Kjersti Helene Garberg 1 5

6 EU/EØS strategier/arbeidsprogram EU 2020 Strategien 2 Smart, sustainable and inclusive growth (Mål: sysselsetting, FoU, klima, utdanning, fattigdom) Flaggskip initiativene 1. Digital agenda 2. Ungdomssatsing 3. Innovasjonsunionen 4. Integrert industri politikk 5. Ferdigheter/kompetanse og jobber 6. Plattform mot fattigdom 7. Ressurseffektivitet EU Kommisjonens arbeidsprogram for Ny satsing på jobber, vekst og investeringer 2. Sammenkoblet digitalt indre marked 3. Energi union 4. Dypere og mer rettferdig indre marked 5. Dypere og mer rettferdig økonomisk og pengemessig union 6. Handelsavtale med USA 7. Rettferdighet og grunnleggende rettigheter 8. Ny migrasjonspolitikk 9. En sterkere global aktør 10.Demokratisk endring Mr. Junckers «State of the Union» tale 9. september

7 EU/EØS 3 Flyktningekrisen Relokalisering av flyktninger, registreringssentre, ingen strategi EUs energi og klimarammeverk 2030 (40, 27, 27) COP21, des: EU enige om felles posisjon, universell og juridisk bindende avtale ( i tråd med norsk tenkning) Energiunionen: nye initiativer lagt frem reformer, direktiver, mye på gang i 2015 Strategi for sirkulær økonomi, norsk innspill 19/8, vedtak før jul TTIP forhandlinger om handelsavtale mellom EU og USA Forhandlingene startet i 2013 Malmstrøm sa i fjor at forhandlingene vil vare i hele 2015, prosessen er forsinket Norske myndigheter har tett dialog med EU og USA (sept) Digital agenda: digitalt indre marked strategi vedtatt i mai Ny luftfartspakke: lagt frem en plan for arbeidet nå, policydokument før jul 7

8

9 Norge 5 Regjeringen Temaer i strategien og arbeidsprogrammet Forhandlinger i 2015 Europapolitisk Forum EUs klima og energirammeverk 2030 Regionale strategier for bruk av EU programmer EUs Energiunion Maritim politikk 10 på topp listen fremover 9

10 Førende handlingsprogram 6 EU kommisjonens handlingsprogram slutten av okt Regjeringens handlingsprogram jan/feb 10

11 Relevant for oss 7 Hva skjer fremover som er viktig for oss Ta med inn i europeiske organisasjoner, engasjere oss Hvem bør vi invitere til å holde foredrag under IF og om hva? Høringer gjennom ØS Cohesion policy Multilevel governance Osloregionens Europakontors arbeidsmetodikk for synliggjøring i Brussel Sirkulær økonomi (juni) 11

12 Saksnr.: 2015/17227 Løpenr.: 85526/2015 Klassering: 072 Saksbehandler: Line Helene Nilsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2015 Samferdselskomiteen /2015 Internasjonalt forum /2016 Opplæringskomiteen /2015 Næring og kulturkomiteen /2015 Fylkesutvalget /2015 Fylkestinget /2015 Fylkesutvalget Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid Vedlegg 1 Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid erstatter to tidligere dokumenter: Østfold fylkeskommunes handlingsprogram for internasjonalt samarbeid og Plan og håndbok over internasjonalisering i videregående opplæring i Østfold fylkeskommune Denne saken redegjør for prosessen med rullering av de to dokumentene og sammenføyingen til én plan, samt innholdet i dokumentet. Formålet med saken er å få Fylkestingets tilslutning til at forslaget til plan for internasjonalt samarbeid legges til grunn for fylkeskommunens internasjonale samarbeid og internasjonalisering i videregående opplæring. Fakta Fylkeskommunens handlingsprogrammer for internasjonalt samarbeid inkluderer tre ulike dokumenter: Østfold fylkeskommunes handlingsprogram for internasjonalt samarbeid (vedtatt , jfr. FT-sak 29/2011) Plan og håndbok over internasjonalisering i videregående opplæring i Østfold fylkeskommune (vedtatt , jfr. FT-sak 64/2012) Østfold fylkeskommunes handlingsplan for internasjonalt ungdomsarbeid (vedtatt , jfr FT-sak 5/2012) 12

13 Alle dokumentene rulleres samtidig. En egen sak fremmes om rullering av handlingsplanen for det internasjonale ungdomsarbeidet. For det generelle handlingsprogrammet for internasjonalt samarbeid ble arbeidet innledet med en innspillsrunde blant Internasjonalt Forums medlemmer etter en bestilling i Internasjonalt Forums møte 30. januar I perioden februar mars ble en elektronisk innspillsrunde gjennomført hvor medlemmene evaluerte måloppnåelse i forhold til prioriterte satsingsområder i det internasjonale samarbeidet i perioden , samt ga forslag til hva som bør videreføres og hva som bør forbedres med arbeidet i den neste fireårsperioden. Internasjonalt Forums medlemmer inkluderer fylkesutvalgets medlemmer samt administrativt personale fra de videregående skolene og sentraladministrasjonen som deltar på de internasjonale arenaene, samt en representant fra Ungdommens fylkesråd. Les mer om Internasjonalt Forum her. Samtidig ble en prosess satt i gang for rullering av Plan og håndbok over internasjonalisering i videregående opplæring hvor alle de videregående skolene ble invitert til å gi innspill til nåværende plan. Underveis i prosessen ble de to dokumentene koblet sammen. Man så at man har mange av de samme målsettingene i de to planene og at man kan dra nytte av mange av de samme virkemidlene. En workshop ble gjennomført i Internasjonalt Forums møte i mai Elisabeth Dahle, ansvarlig for revidering av regional planstrategi, innledet om Østfolds viktigste utfordringer i årene fremover. Medlemmene diskuterte deretter spørsmålet: «Hvordan bruke det internasjonale arbeidet til å møte de utfordringer/utnytte de mulighetene som fylket står ovenfor?» Innspillene fra de videregående skolene samt fra Internasjonalt Forum ble tatt med i utformingen av planen, samt fra en andre runde med innspill i form av en intern høring til alle fagseksjoner og virksomheter. Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid Dokumentet består hovedsakelig av tre deler. Del 1 Bakgrunn og forutsetninger inneholder en beskrivelse av bakgrunn og forutsetninger for handlingsprogrammet, inkludert en beskrivelse av de trender, utviklingstrekk og drivkrefter som påvirker det internasjonale arbeidet, de nasjonale, regionale og internasjonale føringene, geografi og målgrupper. De internasjonale rollene sier noe om hvilke roller fylkeskommunen har i det internasjonale arbeidet. De internasjonale aktivitetene er generelle og overordnede, mens de konkrete målsettinger og tiltak for handlingsprogramperioden finnes i del 2. De utvalgte satsingsområdene for internasjonalt samarbeid er allerede vedtatte satsinger og omhandler en prioritering av hvilke temaer det skal arbeides spesielt med på de ulike - hovedsakelig politiske - internasjonale og nordiske arenaene, samt satsingen på internasjonalisering i videregående opplæring og det internasjonale ungdomsarbeidet i regi av Ungdommens fylkesråd. I del 2 finnes handlingsprogrammet, som inkluderer mål og tiltak for perioden

14 Del 3 inneholder en oversikt over de internasjonale virkemidlene, som omfatter nasjonale og internasjonale medlemsorganisasjoner, internasjonale finansieringsordninger og andre virkemidler. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Dokumentet Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid legges til grunn for fylkeskommunens internasjonale samarbeid og internasjonalisering i videregående opplæring. Sarpsborg, 26. oktober 2015 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 14

15 Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid Innholdsfortegnelse Innhold ØSTFOLD FYLKESKOMMUNES PLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID Sammendrag Innledning: Østfold en region i Europa og verden Trender, utviklingstrekk og drivkrefter De store samfunnsutfordringer Krise i Europa Hovedutfordringer for Østfold (regional planstrategi) Scenarioer for Østfolds utvikling Regionale, nasjonale og internasjonale føringer Fylkesplan for Østfold Østfold mot Regional kompetanseplan Aktuelle Stortingsproposisjoner, Stortingsmeldinger og strategier EU og EØS Geografi Målgrupper Internasjonale roller og arbeidsformer Fylkeskommunens rolle Arbeidsformer Internasjonale aktiviteter Utvalgte satsingsområder for internasjonalt arbeid Prioriterte temaer på de internasjonale arenaene/internasjonal spissing Internasjonalt arbeid i videregående skole Internasjonalt ungdomsarbeid DEL 2 HANDLINGSPROGRAM FOR INTERNASJONALT SAMARBEID Mål og tiltak for handlingsprogramperioden Overordnede målsettinger for det internasjonale arbeidet Delmål for handlingsprogramperioden Prioriterte tiltak DEL 3 INTERNASJONALE VIRKEMIDLER Dokument til politisk behandling høsten

16 3.1 Nasjonale og internasjonale medlemsorganisasjoner Internasjonale finansieringsordninger Kobling til andre lokale, nasjonale og internasjonale prosjekter Internasjonal hjemmeside, sosiale medier Open Days VEDLEGG 1 HANDLINGSPLANER FOR ARBEID MED PRIORITERTE TEMAER PÅ INTERNASJONALE ARENAER VEDLEGG 2, HANDLINGSPROGRAM REGIONALE PLANER I ØSTFOLD VEDLEGG 3, Norske, nordiske og internasjonale samarbeidsarenaer VEDLEGG 4, EU-PROGRAMMENE VEDLEGG 5, MULIGHETER OG RESSURSER FOR INTERNASJONALISERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dokument til politisk behandling høsten

17 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNES PLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID Sammendrag Det internasjonale samarbeidet er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å nå målene i fylkesplanen og de regionale planene, samt for å oppfylle målsettinger som er satt av Kunnskapsdepartementet for internasjonalisering av videregående opplæring (se kapittel 3.3.) Østfold fylkeskommunes plan for internasjonalt samarbeid skisserer hvordan man skal jobbe internasjonalt for å nå disse målene. Del 1 av dokumentet inneholder en beskrivelse av bakgrunn og forutsetninger, inkludert en beskrivelse av de trender, utviklingstrekk og drivkrefter som påvirker det internasjonale arbeidet, de nasjonale, regionale og internasjonale føringene, geografi og målgrupper. De internasjonale rollene sier noe om hvilke roller fylkeskommunen har i det internasjonale arbeidet. De internasjonale aktivitetene er generelle og overordnede. De utvalgte satsingsområdene for internasjonalt samarbeid er allerede vedtatte satsinger og omhandler en prioritering av hvilke temaer det skal arbeides spesielt med på de ulike - hovedsakelig politiske - internasjonale og nordiske arenaene, samt satsingen på internasjonalisering i videregående opplæring og det internasjonale ungdomsarbeidet i regi av Ungdommens fylkesråd. I del 2 finnes det internasjonale handlingsprogrammet, som inneholder mål og tiltak for perioden Del 3 inneholder en oversikt over de internasjonale virkemidlene, som omfatter nasjonale og internasjonale medlemsorganisasjoner, internasjonale finansieringsordninger og andre virkemidler. Dokument til politisk behandling høsten

18 DEL 1 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER 1. Innledning: Østfold en region i Europa og verden Østfold fylkeskommunes visjon er «Det grenseløse Østfold» og det utstrakte internasjonale samarbeidet fylkeskommunen driver er en viktig del av dette. Det internasjonale samarbeidet er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å nå målene i fylkesplanen og de regionale planene, samt for å oppfylle målsettinger som er satt av Kunnskapsdepartementet for internasjonalisering av videregående opplæring (se kapittel 3.1). Denne planen er en temaplan som omhandler hvordan Østfold fylkeskommune skal jobbe internasjonalt for å nå disse målene. Planen omhandler rammer, hensikt og handlinger. Målgruppen er Østfold fylkeskommunes politikere og virksomheter. Planen skal ligge til grunn for Østfold fylkeskommunes arbeid på internasjonale arenaer. Østfold er en grenseregion og har naturlig nok lange tradisjoner med mye og godt samarbeid over grensene, spesielt med våre nærmeste naboer: Vennskapsregioner i Västra Götaland og Värmland i Sverige og Nord-Jylland i Danmark, og gjennom en lang rekke Interreg-prosjekter med svenske og danske partnere opp gjennom årene. Infrastrukturutvikling både på veg og jernbane over grensene fra Østfold - «porten til Europa», har vært et prioritert satsingsområde for Østfold fylkeskommune og dermed har fylkeskommunen vært meget aktiv i flere ulike samarbeidsorganer innenfor Norge Sverige-samarbeidet de siste årene. Vi samarbeider også med stadig flere andre regioner i Europa gjennom ulike samarbeidsorganisasjoner og i prosjekter finansiert av EUs programmer innenfor områder som for eksempel regional planlegging, steds- og byutvikling, miljø, energi og klima, ungdom og utdanning. De videregående skolene har en omfattende portefølje av ulike former for internasjonalisering gjennom samarbeidsavtaler, prosjekter og utvekslinger. Selv om Norge ikke er medlem av EU er Norge en del av samspillet i Europa, gjennom EØS, Schengen og andre avtaler vi har inngått med EU. I den norske regjerings strategi for samarbeidet med EU slås det fast at «vi samarbeider med EU og EUs medlemsland fordi vi deler et felles verdigrunnlag og fordi vi trenger felles løsninger på felles utfordringer. Vi samarbeider fordi det er i vår nasjonale interesse.» Østfold samarbeider med regioner i EUs medlemsland fordi det er i vår regionale interesse. Østfold er en region i Europa, og en attraktiv samarbeidspartner som både har mye å bidra med og mye å lære. Gjennom EØS-avtalen har norske aktører tilgang på EUs utviklingsprogrammer på lik linje som EU-land, som en del av EUs regionalpolitikk. Østfold fylkeskommunes internasjonale engasjement begrenser seg imidlertid ikke til Europas kontinent. De videregående skolene i Østfold har lange tradisjoner for samarbeid med land i flere deler av verden. Dette innebærer for eksempel partnerskapsavtaler med Dokument til politisk behandling høsten

19 skoler i USA og Sør-Afrika, og samarbeid med blant annet Kina, Guatemala og Uganda. Disse internasjonaliseringsaktivitetene bidrar til økt kompetanse både hos elever og lærere på mange nivåer innenfor det brede kompetansebegrepet som legges til grunn for Østfolds regionale kompetanseplan. Regional kompetanseplan er en av de viktige føringene for det internasjonale handlingsprogrammet (se kap. 3.2.). 2. Trender, utviklingstrekk og drivkrefter 2.1. De store samfunnsutfordringer De store samfunnsutfordringer verden, Europa, Norge og Østfold står overfor vil nødvendigvis være førende for Østfolds utvikling og derigjennom det internasjonale samarbeidet. EUs finansieringsordninger er som nevnt et av de viktigste virkemidlene for det internasjonale arbeidet, og i blant annet EUs program for forskning og innovasjon Horisont 2020, er det beskrevet noen viktige samfunnsutfordringer. Disse er i hovedsak brukt som grunnlag for beskrivelsene av utfordringene i dette kapittelet. Helse, demografiske endringer og velferd (en aldrende befolkning) En frisk og fungerende arbeidsstyrke er grunnleggende for en sunn økonomi, og en frisk befolkning betyr lavere offentlige helseutgifter. Det er spesielt viktig å forebygge sykdommer og forbedre folks helse gjennom å takle hovedutfordringer knyttet til kosthold, fysisk aktivitet, misbruk av tobakk, alkohol og rusmidler, miljø, ulykker etc. Levekår og folkehelse er blant de tre hovedtemaene i fylkesplanen. Matsikkerhet, bærekraftig utnytting av naturressurser og bioøkonomi Viktigheten av bioøkonomien blir fremhevet spesielt av EU, og dette er også et satsingsområde for Østfold fylkeskommune. Bioøkonomien er nøkkelen i overgangen til et samfunn mindre avhengig av petroleum som energikilde. Bioøkonomien representerer potensiale for flere arbeidsplasser og næringsutvikling. Matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon er også en viktig utfordring, å sikre tilgang på råvarer gjennom blant annet bærekraftig utvikling av jordbruk og maritime ressurser. Verdiskaping er blant de tre hovedtemaene i fylkesplanen. Klima, miljø og ressurseffektivitet Å oppnå en økonomi og et samfunn som er motstandsdyktig mot klimaendringer, og beskyttelse samt bærekraftig og effektiv forvaltning av naturressurser og økosystemer, er dagsaktuelle internasjonale utfordringer. Ett av hovedtemaene i fylkesplanen er miljø, og det internasjonale samarbeidet vil kunne være et viktig virkemiddel for å nå målene. Dokument til politisk behandling høsten

20 Sikker, ren og effektiv energi pålitelig, bærekraftig og konkurransedyktig EU må importere over halvparten av sin energi fra resten av verden. Denne avhengigheten, samt negative miljømessige konsekvenser av høyt energiforbruk, utgjør til sammen en av de viktigste utfordringene for Europa i dag. Smart grønn og integrert transport Dagens transportsystemer er for avhengig av olje. Det er nødvendig å utvikle mer bærekraftige transportløsninger, som samtidig er effektive. Transport driver den økonomiske utviklingen framover og derigjennom sysselsetting. Inkluderende, innovative og refleksive samfunn redusering av sosial ulikhet, fattigdom og ekskludering Redusering av ulikheter og sosial ekskludering er en kritisk utfordring for samfunnsutviklingen. En viktig del av dette er å redusere arbeidsledighet. Utfordringer knyttet til innvandring og integrering vil også være viktig. Sikkerhet og frihet for innbyggerne Sikre og frie samfunn inkluderer blant annet å øke motstandsdyktighet mot naturkatastrofer, krisehåndtering, kriminalitet og terrorisme, konfliktløsning og fredsbygging, og digital sikkerhet. Internasjonalt samarbeid er et viktig virkemiddel for å takle disse utfordringene Krise i Europa Den økonomiske krisen i Europa har ført til høy arbeidsledighet i mange europeiske land, spesielt blant ungdom. Arbeidsledigheten i EU er på 11,3 prosent (Eurostat, juli 2015), mens andelen ungdom mellom som er utenfor jobb eller utdanning/opplæring i EU er 20,8 % (Eurostat, juni 2015), hvor noen av landene har over 50 % ungdomsarbeidsledighet. Det er økende bekymring, både i Norge, Europa og resten av verden, for de delene av ungdomskullene som ikke utdanner seg videre og ikke er i jobb. Internasjonalt kalles denne gruppen av ungdommer for NEET (not in education, employment or training). Problemet med NEETs er tatt opp i OECD-rapporten «Jobs for Youth» (OECD 2010): Ungdom som står utenfor både arbeidsmarked og utdanning tilhører en spesielt utsatt gruppe med høy sannsynlighet for varig marginalisering og sosial ekskludering. Bekjemping av drop-out av videregående utdanning er et prioritert satsingsområde for Østfold fylkeskommune. Fylkeskommunen samarbeider med regioner i Sverige, Spania, England og Romania om å finne fram til de beste verktøyene for å håndtere denne utfordringen gjennom et EUfinansiert prosjekt (Erasmus +-prosjektet Joint Efforts to Combat Dropout). Dette er et eksempel på hvordan internasjonalt samarbeid kan bidra til å løse de utfordringer som vi deler med mange andre. Dokument til politisk behandling høsten

21 2.3. Hovedutfordringer for Østfold (regional planstrategi) Regional planstrategi skal beskrive utfordringene i Østfoldsamfunnet og prioritere hvordan disse skal møtes gjennom planleggingen. De prioriterte utfordringene for Østfold fylkeskommune for de nærmeste årene, vedtatt av fylkestinget 17. juni i forbindelse med arbeidet med regional planstrategi er: 1) Øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten, fordi tilgang til og muligheter for arbeid er en av de absolutt viktigste faktorene for velferd. Sysselsettingsandelen vil øke og levekårene vil bli bedre. Samtidig tilrettelegge for fortsatt sterk befolkningsutvikling (høy innflytting), fordi dette igjen vil stimulere lokalt næringsliv til vekst, og det vil gi arbeidsplasser i kommunene. For å sikre dette må det tas hensyn til en variert nærings-, areal- og befolkningsstruktur i fylket. 2) Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse, slik at flest mulig mennesker i Østfold blir i stand til å bidra til verdiskapingen og nyte godt av et bærekraftig velferdssamfunn og et aktivt medborgerskap. Innsats på helhetlig skoleløp, fullføring av videregående skole og økt andel med høyere utdanning, høgskole og FoU som støtter regionalt næringsliv, og et næringsliv som legger til rette for mer forskning og innovasjon Scenarioer for Østfolds utvikling Gjennom prosessen med rullering av regional planstrategi har Telemarksforskning våren 2015 utarbeidet scenarioer for Østfolds utvikling de neste årene ( ). Disse scenarioene representerer viktige utviklingstrekk og drivkrefter også for det internasjonale samarbeidet. 4 ulike scenarioer beskrives i rapporten «Scenarioer for Østfold » (forordet): «Det første scenariet kombinerer en gunstig strukturell utvikling med at Østfold lykkes i sin attraktivitetssatsing. I det andre scenariet er de ytre, strukturelle kreftene uheldige for Østfold, samtidig som Østfold mislykkes med å bli attraktive. Det tredje scenariet er basert på at de strukturelle forholdene er gode, men at Østfold er blant de mindre attraktive fylkene, mens i det siste av scenariene er de strukturelle forholdene vanskelige, men Østfold lykkes med å bli blant de mest attraktive fylkene.» De fire scenarioene kan oppsummeres i følgende figur: Dokument til politisk behandling høsten

22 De strukturelle forholdene er det i liten grad mulig å påvirke, mens det man kan påvirke er hvor attraktivt fylket er. Østfolds attraktivitet er fremhevet som en viktig prioritering også i det internasjonale arbeidet (utdypes nærmere under prioriteringer i kapittel 8.3). 3. Regionale, nasjonale og internasjonale føringer 3.1. Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 Det internasjonale samarbeidet er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å nå målene i fylkesplanen og de regionale planene, samt for å oppfylle målsettinger som er satt av Kunnskapsdepartementet for internasjonalisering av videregående opplæring. Denne planen er en temaplan som omhandler hvordan Østfold fylkeskommune skal jobbe internasjonalt for å nå disse målene. Planen omhandler rammer, hensikt og handlinger. Målgruppen er Østfold fylkeskommunes politikere og virksomheter. Planen skal ligge til grunn for Østfold fylkeskommunes arbeid på internasjonale arenaer. Fylkesplanen for Østfold inneholder mål og delmål for å utvikle fylket til det beste for innbyggerne og for å svare på de mest sentrale utfordringene Østfold samfunnet står ovenfor. Fylkesplanen inneholder langsiktige strategier for å nå de ulike målene. Økonomiplanen og de regionale handlingsprogrammene utgjør til sammen fylkesplanens handlingsprogram. Derfor er prioriteringer i økonomiplanen og de regionale handlingsprogrammene for perioden også lagt til grunn for målsettingene i den internasjonale planen. De to hovedutfordringene som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere å arbeide med i regional planstrategi er også viktige føringer for målsettingene for det internasjonale arbeidet (se kapittel 2.3.). Dokument til politisk behandling høsten

23 3.2. Regional kompetanseplan Regional kompetanseplan og handlingsprogrammet for denne vil være spesielt viktig for å løse hovedutfordring nr. 2 i regional planstrategi. Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 perioden bygger på en bred definisjon av kompetanse hvor kompetanse er sammensatt av kunnskaper, ferdigheter og holdninger, samt sosiale og emosjonelle kompetanser. NOU 2014:7 identifiserer ti kompetanser som vil være viktige for det 21. århundre (competences for the 21. century). Disse er: 1) Fagkompetanse 2) IKT-kompetanse 3) Kommunikasjon og samarbeid 4) Kreativitet og innovasjon 5) Kritisk tenkning og problemløsning 6) Metakognisjon (å lære å lære) 7) Personlig og sosialt ansvar 8) Kulturell bevissthet og kompetanse 9) Liv og karriere/jobbkompetanse 10) Borgerskap lokalt og globalt Regional kompetanseplan har fem hovedstrategier med tilhørende delstrategier og tiltak for å nå målene om å øke befolkningens kompetanse. De fem hovedstrategiene er gjengitt under (utdrag fra regional kompetanseplan). Kultur/holdninger Innspill og erfaring peker mot at det ikke er en tilstrekkelig oppmerksomhet omkring behovet for læring og utdanning eller tilstrekkelig respekt for fagkunnskap i Østfold. Det å arbeide for å endre denne kulturen og medfølgende holdninger til praktisk og teoretisk kompetanseutvikling er en av de viktigste oppgavene for fremtiden. Samarbeid Regional kompetanseplan strekker seg med sine temaer og målformuleringer på tvers av forvaltningsområder og interessesfærer i Østfoldsamfunnet. Følgelig er det et stort behov for konkret samarbeid på flere områder hvor innsatsen er stor, men til dels fragmentert og lite samkjørt. Det skal bygges nye samarbeidsstrukturer, men i stor grad bygges videre på eksisterende, målrettede samarbeidsformer - innenfor eksisterende organisering. Samarbeidsarenaene skal være kunnskapsbaserte, planlagte, strukturerte og lærings- og resultatorienterte på alle nivå. Det skal samarbeides for innovasjon og synergieffekter på tvers av sektorer, geografiske, administrative og faglige grenser. Innovasjon I forlengelsen av et tettere samarbeid, skal det bygges en kultur for læring og deling av kunnskap gjennom samarbeidsdrevet innovasjon med vekt på handling, utprøving, testing og pilotering. Medarbeiderdrevet innovasjon vurderes som en suksessfaktor for implementering. Det skal bygges innovasjonskapasitet ved å utnytte den kollektive innsikten, tause kunnskapen og iboende kreativiteten til medarbeiderne, ledelse, prosjektteam og dedikerte innovatører. Det skal arbeides bevisst for en innovasjonskultur som stimulerer til spontane møter, og som evner å fange opp gnistene fra slike og omsette det til praktisk handling. Dokument til politisk behandling høsten

24 Livslang læring Læring foregår gjennom hele livsløpet, både innenfor formelle og uformelle rammer. Et kompetansesamfunn må legge vekt på den enkeltes evne til, og ønske om- å tilegne seg, fornye og anvende kunnskap. Gode læringserfaringer i ung alder er det beste grunnlaget for motivasjon til videre læring. Det livslange perspektivet må være uttrykk både for enkeltmenneskets- og arbeidslivets behov, samt de nasjonale samfunnsmessige utfordringene. Livslang læring er en sentral forutsetning for at arbeidslivets skiftende behov for kompetanse blir dekket. En kunnskapsbasert praksis Kunnskap hentet fra teori og praksisfelt danner grunnlaget for egen praksis og utviklingsarbeid. Systematisk selvevaluering og tilpassede oversikter over ledelse og utvikling gir en god bakgrunn for revisjon av strategier og tiltak på alle nivå. Eksperimentering og utprøving må anses som en viktig del av den kunnskapsbaserte utviklingen, fordi det gir ny erfaring og ny kunnskap. Kunnskap om kvalitetene og mulighetene i opplæringsinstitusjonens nærmiljø åpner opp for en bevissthet og stolthet for identiteten og kulturen på stedet, hvilket er en forutsetning for aktiv samfunnsdeltakelse og engasjement, men også for å bevisstgjøre om hva som er kvalitet og se nye muligheter i opplæringen Aktuelle Stortingsproposisjoner, Stortingsmeldinger og strategier Stortingsmelding 15 ( ). Interesser, ansvar og muligheter Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk. I Stortingsmelding 15 om Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk står det at fylkeskommunene og kommunene er sterkt involvert i internasjonale oppgaver og internasjonalt samarbeid. Ifølge Kommunenes Sentralforbund har mellom 50 og 70 prosent av alle saker i kommunesektoren et innhold som kan knyttes tilbake til vedtak om reguleringer som er tatt inn i norsk lovverk gjennom EØS-avtalen. UD fokuserer videre på viktigheten av å samordne den internasjonale aktiviteten for eksempel gjennom konsultasjonsfora. Internasjonal samordning vil kunne være en viktig forutsetning for måloppnåelse på viktige politikkområder. Stortingsmelding 14 ( ). Internasjonalisering av utdanning. Regjeringen la for første gang fram en egen stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning gjennom Stortingsmelding no. 14 ( ). Stortingsmeldingen omfatter grunnopplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning inklusive forskerutdanning. Dokument til politisk behandling høsten

25 Det legges vekt på det kunnskapspolitiske aspektet ved internasjonalisering; at internasjonalisering skal brukes som et verktøy for å heve kvaliteten på opplæring og utdanning. Det vises til Kunnskapsløftets læreplanverks (LK06) generelle del hvor «det internasjonale perspektivet er bredt forankret i de gjennomgående læreplanene og i fellesfagenes formål og kompetansemål». Videre avklares det i Stortingsmelding no. 14 et skille mellom begrepene «globalisering» og «internasjonalisering», hvor førstnevnte er de bredere prosessene som visker ut betydningen av avstander og landegrenser som skjer på alle samfunnsområder, mens internasjonalisering forstås som «det nasjonale svaret på de utfordringer og muligheter globaliseringen representerer». Stortingsmeldingen legger opp til blant annet bedre oversikt, spredning av god praksis, vektlegge internasjonale perspektiver i det lokale læreplanarbeid, bedre tilgang til informasjon og rådgivning om internasjonale utdanningsprogram for skoler og skoleeiere, og sikre bedre representasjon av yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Stortingsmelding 5 ( ) om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU Stortingsmelding 5 beskriver avtaleverket i EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU utgjør grunnlaget for norsk europapolitikk. EØS-avtalen sikrer norsk næringsliv likebehandling og forutsigbarhet i Europa. EØS-avtalen har også betydning for alle norske borgere gjennom de rettigheter avtalen gir til å oppholde seg, studere, arbeide og etablere seg i hele EØS-området. Stortingsmeldingen er opptatt av at Norge skal bruke det handlingsrom som ligger i avtalen, ved å være tidlig ute, ha klare prioriteringer og drive aktiv påvirkning for å fremme norske interesser. Regjeringen la i 2014 frem en strategi for samarbeidet med EU som presenterer regjeringens hovedprioriteringer i perioden Strategien danner grunnlaget for Regjeringens årlige arbeidsprogram for samarbeidet med EU. Dette arbeidsprogrammet bygger også på EU-kommisjonens årlige arbeidsprogram. Andre nasjonale føringer Statlige myndigheter viser til at fylkeskommunene har en viktig rolle på den internasjonale arenaen når det gjelder regional utviklingspolitikk. Dialog, informasjonsutveksling og samordning av det internasjonale arbeidet er ønsket. Med bakgrunn i ønsket om samordning er det opprettet en samordningsarena for KMD, UD, fylkeskommunene og kommunene Europapolitisk Forum. Videre har Utenriksdepartementet opprettet en Tidlig Varslingsgruppe som har som hovedoppdrag å identifisere EUs politikk- og regelverksutvikling på et meget tidlig stadium. Osloregionens Europakontor og Østlandssamarbeidet representerer Østfold inn i denne gruppen. Medlemmer av denne gruppen er blant annet de norske regionskontorene, NHO, LO, Virke, Statoil, KS, Oslo kommune, Delta, Spekter, Unio, Brysselkontoret, Energi Norge og Dokument til politisk behandling høsten

26 YS. Fokus på arbeidet i gruppen er gjensidig informasjonsutveksling om nye politiske initiativ og regelverksutforming på europeisk nivå, og hvordan vi fra norsk side forholder oss til dette og drøfting av hvordan saker av felles interesse best kan fremmes overfor sentrale aktører på EU-siden EU og EØS EU ble opprettet som et fredsprosjekt i Europa med stort påtrykk fra blant annet USA. Den 9. mai i 1950 kunngjorde den franske utenriksminister Robert Schuman sin plan om å plassere tysk og fransk kull- og stålindustri under en felles overmyndighet, og ett år senere ble Det europeiske kull- og stålfellesskapet opprettet. Deltagerne i dette fellesskapet var Frankrike, Tyskland, BeNeLux-landene og Italia. Et av de viktigste formålene med denne etableringen var å unngå en 3. verdenskrig i Europa. 9. mai 1950 blir sett på som et integrasjons- og fredssymbol. Selv om Norge ikke er medlem i EU, så er fylkeskommunen allikevel med i fredsprosjektet. Hovedvekten av fylkeskommunenes internasjonale arbeid foregår i Europa gjennom europeiske medlemsorganisasjoner og ikke minst gjennom EUs finansielle verktøy; Interreg og EUprogrammene. EU og EU-landene er sentrale i vårt internasjonale engasjement. EØS-avtalen er den største og mest omfattende internasjonale avtale Norge har inngått. Den dekker mange samfunnsområder og et formidabelt regelverk. Norske kommuner og fylkeskommuner er sterkt og i økende grad berørt av EU gjennom EØS avtalen. Regelverk som har sitt opphav i EU og som er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen, stiller omfattende krav til kommunene og fylkeskommunene. På samme tid innebærer EØS-avtalen nye muligheter for kommunene og fylkeskommunene til å utvikle lokalsamfunn og tjenester, ikke minst gjennom muligheter til å delta i ulike europeiske programmer. Dette gjør at alle kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområder i praksis berøres av EØS. Europa 2020-strategien EUs strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst, Europa 2020-strategien, har fem hovedmål som skal nås innen Hovedmålene er innen følgende områder: Høyere sysselsetting (75 % sysselsetting av aldersgruppen år) Innovasjon (øke private og offentlige investeringsnivåer til 3 % av BNP) Klimaendringer og bærekraftig energi Utdanning (redusere andel som ikke fullfører videregående opplæring til mindre enn 10 %, øke fullføringen av utdannelse blant voksne) Sosial integrering (minst 20 millioner færre mennesker skal være i, eller i fare for å komme i, fattigdom og sosial ekskludering) EU-kommisjonens nye president som ble valgt for perioden har lagt frem en agenda for jobber, vekst, rettferdighet og demokratisk endring, med 10 prioriterte politikkområder. Blant disse er en ny satsing på jobber, vekst og investeringer, for å få Dokument til politisk behandling høsten

27 Europa ut av den økonomiske krisen. En annen viktig satsing er energi-unionen, som vil etablere en helhetlig og langsiktig energipolitikk for EU. Europa 2020-strategien er førende for prioriteringene i EU-programmene i perioden og vil derfor være viktig for Østfoldaktører som ønsker å benytte seg av mulighetene som ligger i disse programmene. EU-kommisjonen utarbeider hver høst et arbeidsprogram for det kommende året. Dette arbeidsprogrammet er førende for hvilke saker EU Kommisjonen vil jobbe med det kommende året og dermed også hvilke temaer som vil komme på dagsorden i EU. 4. Geografi Fylkeskommunens arbeid i internasjonale organisasjoner og nettverk foregår hovedsakelig innen Europa. Det strekker seg fra det grenseregionale samarbeidet med våre naboregioner i Sverige og Danmark til paneuropeiske organisasjoner slik som Assembly of European Regions (AER). De videregående skolene har i tillegg internasjonalt samarbeid som strekker seg utenfor Europas grenser, blant annet med USA og Sør-Afrika. EUs programmer er prioritert som verktøy for det internasjonale arbeidet, jfr. tidligere vedtak. EUs programmer har imidlertid i økende grad åpnet for inkludering av land i EUs naboområder. Dette er særdeles viktig med tanke på freds- og demokratibygging. «Vennskapsarbeid er fredsarbeid» ble fremhevet også i en workshop for innspill til rullering av det internasjonale handlingsprogrammet, i Internasjonalt Forum mai Med bakgrunn i målene i fylkesplanen og den vedtatte spissingen på temaer bør man utvide det geografiske fokusområdet for fylkeskommunens internasjonale arbeid. Kvaliteten på det internasjonale samarbeidet og at aktivitetene bidrar til å oppnå de ønskede målsettinger bør være førende, fremfor geografi. 5. Målgrupper Den internasjonale strategien er knyttet til fylkeskommunens ansvarsområder og plandokumenter. I tillegg er den knyttet til Kunnskapsdepartementets målsettinger for internasjonalisering av videregående opplæring. Målgruppen for strategien er fylkeskommunens politikere, de fylkeskommunale virksomhetene og ansatte, elever og lærlinger. Det er også flere andre sentrale målgrupper i Østfold, nasjonalt og internasjonalt: Ungdommens fylkesråd Kommunene og regionrådene i Østfold Fagskolen i Østfold Dokument til politisk behandling høsten

28 Høgskolen i Østfold Forskningsmiljøer Fylkesmannen Næringslivet i Østfold Arbeidslivets organisasjoner Innovasjon Norge Foreninger og organisasjoner Internasjonale samarbeidspartnere og potensielle samarbeidspartnere Fylkeskommunen er opptatt av at ungdommen fra Østfold er aktive på den internasjonale arena. Ungdom i Østfold, og da spesielt elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdommene i Ungdommens Fylkesråd er i målgruppen for dette handlingsprogrammet. Gjennom at elever og lærlinger gis mulighet til å delta i internasjonale utvekslinger og prosjekter, kan de tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger til å delta effektivt i et globalisert og kulturmangfoldig samfunn. For det internasjonale ungdomsarbeidet i regi av Ungdommens fylkesråd er det utarbeidet en konkret handlingsplan, som skal rulleres samtidig med det internasjonale handlingsprogrammet. Det er nedsatt et eget internasjonalt arbeidsutvalg i Ungdommens fylkesråd som følger opp det internasjonale arbeidet sammen med styret i Ungdommens fylkesråd, og med støtte fra administrasjonen i fylkeskommunen. Kommunene i Østfold og også de fire regionrådene er en av målgruppene for denne strategien. Fylkesplanen er et viktig styringsdokument for kommunene, og det vil i mange tilfeller være aktuelt å samarbeide med kommunene i internasjonale prosjekter knyttet til målene i fylkesplanen. Det pågår flere prosjekter finansiert av Interreg og EU-programmene hvor fylkeskommunen samarbeider med kommunene og fylkesmannen. Fylkeskommunen samarbeider med norske og utenlandske forskningsmiljøer i det internasjonale arbeidet. Dette er en målgruppe som kan bli viktig fremover. Det er for eksempel en styrke i ulike EU-prosjekter å ha med et forskningsmiljø i samarbeidet. Dette kan bidra til å styrke arbeidet og gjøre resultatene fra samarbeidet/prosjektene både bedre og mer anvendelige, lettere å kommunisere og også mer nyttige for andre organisasjoner utenfor samarbeidet. 6. Internasjonale roller og arbeidsformer 6.1. Fylkeskommunens rolle I dette kapittelet omhandles noen av de rollene fylkeskommunen kan ha knyttet til det internasjonale arbeidet. Dokument til politisk behandling høsten

29 Regional utviklingsaktør Fylkeskommunen har en viktig rolle som regional utviklingsaktør. I KMD sin Stortingsmelding nr 25 ( ) om distrikts- og regionalpolitikken står det at fylkeskommunenes internasjonale arbeid knyttet til den regionale utviklingen er viktig, og i KMD sin Odelstingsproposisjon nr 10 (2008) om forvaltningsreformen står det at fylkeskommunene har en viktig rolle som internasjonal aktør innenfor sine politikkområder. Dette legitimerer både at fylkeskommunene har en rolle på den internasjonale arenaen sammen med blant annet det statlige forvaltningsnivået, men også at fylkeskommunene bør opptre på de internasjonale arenaene som en regional utviklingsaktør innenfor de politikkområdene man har ansvar for. Man kan også se dette som en oppfordring til å bruke internasjonalt samarbeid som et av flere virkemidler i både fylkeskommunenes tjenesteproduksjon og som regional utviklingsaktør. Forvalter Fylkeskommunen har et forvaltningsoppdrag for begge de to grenseregionale Interregprogrammene som fylkeskommunen kan delta i. Vi har sekretariatsfunksjonen for delprogrammet Grenseløst samarbeid i Norge Sverige programmet, og vi er forvaltningsmyndighet for de norske fylkene i delområdet KASK (Kattegat-Skagerak) i ØKS (Øresund-Kattegat-Skagerak) programmet. Disse rollene tilfører også viktig kompetanse til fylkeskommunen når det gjelder bruken av programmene og gjennomføring av Interregprosjekter og vi får ofte sentrale roller som prosjekteier og prosjektleder. Vi får også ofte spørsmål om å ta ansvar for økonomifunksjonen på norsk side i prosjektene. Initiativtager og igangsetter Fylkeskommunen sitter i en posisjon hvor vi får god oversikt over behov og muligheter i regionen. Denne oversikten kan brukes til å avdekke problemer eller potensiale som av ulike årsaker ikke tas tak i av den som er berørt. Fylkeskommunen kan ta initiativ til å starte prosesser for å møte utfordringer gjennom å utnytte internasjonale virkemidler. Østfold har for eksempel flere store og mellomstore bedrifter som rekrutterer gjennom lærlingordningen. Det antas at det finnes et potensiale i disse bedriftene til å øke graden av internasjonalisering blant annet gjennom å la lærlinger i disse bedriftene få internasjonal erfaring i læretiden ved å ta deler av læretiden i bedriftenes avdelinger i andre land. Å gi tilbud til utenlandsopphold i læretiden kan være et av flere tiltak for å øke interessen og status for yrkesfag. Partner, koordinator og fasilitator Ofte er fylkeskommunen ønsket som samarbeidspartner i prosjekter og utviklingsprosesser. Mange saker involverer partnere med ulike interesser, og fylkeskommunen kan representere en nøytral eller objektiv part. Rollen innebærer ofte også å fungere som døråpner og kontaktformidler. I prosjekter av stor samfunnsmessig betydning men hvor det av ulike Dokument til politisk behandling høsten

30 årsaker ikke fremstår en tydelig interessent eller eier, fungerer fylkeskommunen ofte som koordinator eller tilrettelegger. Veileder Fylkeskommunen innehar kompetanse på mange områder som er relevante for våre samarbeidspartnere. Veiledning kan bidra til å øke kvaliteten på prosjekter og prosesser. I og med at fylkeskommunen har hatt ansvar for forvaltning av interreg program siden 1994 har man opparbeidet seg relativt høy kompetanse på dette området og man kan derigjennom veilede andre fylker, kommuner og øvrige organisasjoner som trenger veiledning i forhold til Interreg programmene. Fylkeskommunen har også utviklet kompetanse om de tematiske EU-programmene (sektorprogrammene) for å kunne veilede både egne virksomheter og også andre Østfold-aktører, blant annet gjennom temabaserte kompetansehevingsprogram for både politikere og administrativt ansatte. Finansiør Fylkeskommunen har større økonomiske muligheter enn mange av de andre Østfoldaktørene, og ofte vil fylkeskommunens økonomiske bidrag i form av kontante midler eller timeinnsats kunne være avgjørende for Østfold-deltagelse i internasjonale prosjekter. Fylkeskommunen har blant annet siden 2014 lyst ut forstudiemidler for utvikling av internasjonale prosjekter. Disse midlene kan benyttes til å utvikle søknader til EU- og Interregprogrammer, og har vist seg å være et viktig virkemiddel i arbeidet med å mobilisere flere Østfoldaktører til å benytte mulighetene slikt internasjonalt samarbeid gir. Oppsummering av fylkeskommunens rolle Fylkeskommunen har en viktig rolle i fylket når det gjelder både kompetanse, erfaring og økonomiske muligheter knyttet til internasjonalt arbeid. Videre har fylkeskommunen ansvar for en rekke sentrale politikkområder hvor man også er en viktig aktør på den internasjonale arena Arbeidsformer Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for å nå fylkeskommunens og fylkesplanens mål i samarbeid med andre aktører. Man tar med seg utfordringer, erfaringer og kompetanse ut på den internasjonale arena for å samarbeide om å komme fram til kanskje enda bedre løsninger enn om man hadde jobbet alene på hjemmebane. Samarbeid som arbeidsform er krevende og stiller store krav til deltagerne. Internasjonalt arbeid er også et langsiktig arbeid som krever tid og tålmodighet, utholdenhet og engasjement over tid. Fylkeskommunens tematiske spissing i forhold til arbeidet på de internasjonale arenaene viser at det kan gi resultater å jobbe fokusert ute med det man allerede jobber med og har fokus på på hjemmebane (se kapittel 8.1.) Dokument til politisk behandling høsten

31 7. Internasjonale aktiviteter Aktivitetene sier noe om hvordan målene i fylkesplanen skal nås gjennom internasjonalt arbeid. Aktivitetene er generelle og kan brukes i arbeidet med alle de temaene og fokusområdene som fylkeskommunen arbeider med. Internasjonalt samarbeid er et av flere virkemidler i arbeidet med regional utvikling og for å nå målene i fylkesplanen. Østfold fylkeskommune skal oppnå konkrete resultater gjennom internasjonalt arbeid. Dette innebærer at man skal ha et klart oppdrag i det internasjonale arbeidet - med deltagelsen på internasjonale arenaer og i internasjonaliseringsarbeidet i videregående opplæring. Dette er blant annet bakgrunnen for spissingen av arbeidet i de internasjonale medlemsorganisasjonene, som er beskrevet i kapittel 8.1. Når man benytter internasjonalt samarbeid som virkemiddel for å nå fylkesplanens mål, er det flere mulige aktiviteter som kan være aktuelle. Aktivitetene i dette dokumentet er på et overordnet nivå og konkretiseringen av dem skjer i arbeidet med de spesifikke temaene, blant annet handlingsplanene for arbeidet med de ulike prioriterte fagområdene på de internasjonale arenaene. Aktivitetene bygger på opparbeidede erfaringer gjennom det internasjonale arbeidet, tidligere handlingsprogram for internasjonalt samarbeid og innspill fra workshop i Internasjonalt Forum, mai Påvirkning Påvirke norske eller utenlandske beslutningstagere til det beste for Østfoldsamfunnet. Påvirke innholdet i og arbeidet på de norske, nordiske og internasjonale arenaene fylkeskommunen opererer på. Vennskapsarbeid er fredsarbeid, og etablerte og tillitsfulle relasjoner kan gjøre det enklere å ta opp vanskelige tema. Man kan også gjennom å trekke med næringslivet i internasjonale prosjekter og internasjonalt arbeid bevisstgjøre næringslivet på sin samfunnsrolle. Innenfor for eksempel arbeidet med infrastruktur, bør man strukturere kanaler for å få best mulig effekt av påvirkning, spesielt innen Norge-Sverige-samarbeidet. Vi bør samordne innsatsen, siden man her jobber på mange arenaer. Man bør også generelt arbeide for å samordne lobbyarbeid nasjonalt og internasjonalt, og jobbe mer for å påvirke nasjonal politikk på områder som er viktige for oss. Alliansebygging Etablere nye allianser og opprettholde og vedlikeholde de man allerede har. Utgangspunktet for alliansene kan være felles utfordringer som følge av naboskap og felles geografi eller at man jobber med de samme problemstillingene og kan se nytten av at man står sterkere sammen. Allianser og nettverk kan også benyttes for å Dokument til politisk behandling høsten

32 påvirke internasjonal politikk på områder som er viktige for oss, spesielt EU/EØSpolitikk. Felles gjennomføring av tiltak Samarbeid med internasjonale partnere om gjennomføring av konkrete tiltak. Man kan også for eksempel utvikle samarbeid med høgskole og universitetsmiljøet i internasjonale prosjekter, eller utvikle arenaer og nettverk for samarbeid mellom skole, opplæringskontor, og bedrifter som arbeider internasjonalt. Samarbeide med andre aktører om spesielt krevende grensekryssende prosjekter/utviklingsoppgaver, spesielt innen samferdsel og klima, energi og energisikkerhet. Erfarings- og kunnskapsutveksling Gjennom erfarings- og kunnskapsutveksling med andre kan man lære av andres suksesser og feil. På denne måten vil man for eksempel kunne gjennomføre tjenester og oppgaver på en bedre måte på hjemmebane, man vil kunne organisere arbeidet på en mer effektiv måte eller forbedre arbeidet med ulike prosesser i eget fylke. Gjennom å samarbeide med andre kan vi se oss selv fra utsiden, få andre perspektiver på egne utfordringer, samt få konkrete innspill til egne planer eller prosesser. Kompetanseheving Kompetanseheving av politikere, ansatte og elever/lærlinger når det gjelder politikkutforming, faglig utvikling, oppdatering og påfyll. Utvikle bedre språkkompetanse, utvikle kompetanse om og kulturforståelse for andre land og regioner. Det har blitt gjennomført et kompetansehevingsprogram for fylkeskommunens nærings- og kulturseksjoner samt Østfold Kulturutvikling når det gjelder EUprogrammet for kultur og kreative næringer Kreativt Europa, noe som har gitt gode resultater i form av vellykkede internasjonale utviklingsprosjekter. Liknende kompetansehevingsprogram planlegges nå for flere andre av fylkeskommunens fagsektorer, og liknende kompetansehevingsopplegg vil også kunne komme kommunene i Østfold til nytte. Kompetanseheving innen opplæringssektoren om bruk av EU-programmene til utviklingsprosjekter innenfor utdanning er et prioritert område. Det er vedtatt at et kompetansehevingsprogram for EU-program innen opplæring og utdanning (etter modell fra kompetansehevingsprogram for kultursektoren) skal igangsettes i perioden. Dokument til politisk behandling høsten

33 Gjennom internasjonalt arbeid kan man lære av andres erfaringer, og få tilgang til best practice. Deltakelse i internasjonale nettverk og internasjonalt samarbeid gir inspirasjon og faglig påfyll, gir mulighet til å se de «store linjene». Gjennom samarbeid lærer man og blir enda bedre på å jobbe i nettverk. Fylkeskommunen kan legge til rette for fagnettverk i partnerskapene, og utnytte kunnskapen i nettverkene. Profilering og synliggjøring Internasjonalt Forum og Fylkesutvalget har ved flere anledninger fokusert på at Østfold skal gjøres synlig på de internasjonale arenaene gjennom blant annet å organisere internasjonale arrangementer både ute og hjemme. En annen måte å drive profilering på er at de folkevalgte er aktive når de møter på de internasjonale arenaene og deltar i diskusjoner og kommer med innspill under møtene. Fylkeskommunen kan også fokusere på å profilere oss på fagområder som vi i Østfold er spesielt gode på. Osloregionens Europakontor har i 2015 utviklet en arbeidsmetode for synliggjøring av medlemmene og kontoret i Brussel/Brusselmiljøet gjennom arrangementer. Planleggingen av arrangementene skal brukes strategisk for å knytte viktige kontakter både for kontoret og for medlemmene og det er planlagt at kontoret skal organisere to større arrangementer pr år. Dette er en tjeneste som fylkeskommunen bør benytte seg av for profilering og nettverksbygging i Brussel. Gjennom å synliggjøre oss i Brussel, blant annet via Osloregionens Europakontor, kan vi fremstå som en attraktiv samarbeidspartner for regioner i Europa. Felles profilering internasjonalt av regionen i samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor (regional branding) vil også kunne øke vår attraktivitet. Vi kan også utnytte internasjonale arenaer i større grad for å profilere Oslo-regionen. Nettverksbygging Gjennom arbeid på ulike internasjonale arenaer kan vi skape gode, relevante nettverk og derigjennom prosjektpartnere. Det er viktig å finne relevante nettverk. Nettverk er viktige samarbeidsarenaer for å finne de som arbeider med eller har løst de samme utfordringene som oss. Finansiering og virkemidler Benytte norske, nordiske eller europeiske finansieringsordninger for å finansiere aktiviteter, tiltak og prosjekter som kan bidra til å nå fylkesplanens mål. EU har opprettet en rekke programmer for finansiering av ulike internasjonale aktiviteter. Dette er både interreg programmene og EU-programmene. I tillegg så har både norske, nordiske og andre organisasjoner ulike program man kan søke finansiering fra til internasjonale tiltak og prosjekter. Fylkeskommunen har deltatt i Dokument til politisk behandling høsten

34 mange Interreg-prosjekter de senere årene, og i de senere årene har fylkestinget hatt fokus på en bedre utnyttelse de tematiske EU-programmene (sektorprogrammene). EU-finansiering kan benyttes for å gjennomføre tiltak vi uansett har planlagt å gjennomføre, spesielt utviklingsoppgaver. Dette forutsetter midler avsatt til medfinansiering av EU- og Interregprosjekter som ligger innenfor våre egne strategier og planer. I 2014 gjorde fylkeskommunen et forsøk med utlysing av forstudiemidler til utvikling av søknader til internasjonale prosjekter. Ordningen rettet seg spesielt mot nye søkere til EU-programmene, og mot bedrifter som søkere til Interregprogrammene. Østfold-aktører som ønsker å søke om EU-finansiering til sine prosjekter kunne søke om inntil kr i støtte til å utvikle søknad. Ordningen fikk gode tilbakemeldinger og ble videreført også i Fylkeskommunen har bevilget til sammen drøyt 2 millioner kroner til utvikling av søknader til EU- og Interregprogrammer i 2014 og Regionforstørring kan også benyttes som et virkemiddel - grenser kan utnyttes som en mulighet og ikke som en begrensning. Tilrettelegging og mobilisering Fylkeskommunen kan være en støttefunksjon for kommunens internasjonale arbeid og bidra med informasjon og veiledning. Østfold fylkeskommune ønsker at flere bedrifter skal utnytte mulighetene i interregog EU-prosjekter. Prosjekter bør i større grad være næringslivsinitiert. Gjennom å være en tilrettelegger, kan fylkeskommunen bidra til at bedrifter i Østfold kobles mot internasjonale innovasjonsmiljø og at fagmiljøer kobles sammen. Spissing/prioritering I det internasjonale arbeidet som foregår i medlemsorganisasjonene, bør fylkeskommunen (fortsette å) velge noen få arenaer, og spisse innsatsen ytterligere i den neste perioden. Det er også viktig å være bevisst på bruken av ressurser på internasjonale arrangementer slik at manstiller på rett arrangement med riktige personer, både administrativt og politisk. Videre bør man jobbe mer prosjektrelatert i det internasjonale samarbeidet og prioritere treffpunkter som presenterer prosjektmuligheter. Prosjekter bør prioriteres ut fra at de vil bidra til å løse utfordringer. Gjennom vel etablerte vennskapssamarbeid med bl.a. naboregioner i Sverige og Danmark, kan felles prosjekter utvikles. 8. Utvalgte satsingsområder for internasjonalt arbeid Dette kapittelet redegjør for allerede vedtatte prioriteringer, mens kapittel 9 inneholder mål og tiltak for handlingsprogramperioden Dokument til politisk behandling høsten

35 Kapittel 8.1. omhandler de prioriterte satsingsområdene på de internasjonale arenaene som fylkeskommunen er medlem av og aktiv i. Kapittel 8.2. beskriver internasjonalt arbeid i videregående skole og kapittel 8.3. beskriver fylkeskommunens satsing på det internasjonale ungdomsarbeidet Prioriterte temaer på de internasjonale arenaene/internasjonal spissing Fylkesutvalget vedtok i september 2014 (FU-sak 107/2014) hvilke prioriterte fagområder/temaer det skal arbeides spesielt med på de internasjonale samarbeidsarenaene, inkludert de nordiske. En slik spissing av innsatsen ble vedtatt for første gang i 2010, for en fireårsperiode. Spissingen ble gjort med bakgrunn i hvilke temaer den enkelte organisasjonen fokuserer på, koblingen til fylkesplanen, temaer som fylkeskommunen jobber meget aktivt med på hjemmebane, det geografiske perspektivet og politiske signaler fra to interne konferanser om internasjonalt samarbeid i Arbeidet har blitt evaluert og justert underveis i perioden i forhold til måloppnåelse og det har vist resultater å prioritere innsatsen på samarbeidsarenaene opp mot konkrete fagområder/temaer. Derfor valgte man å fortsette å prioritere satsingsområder i arbeidet i de internasjonale samarbeidsorganisasjonene også for den neste 4-årsperioden ( ). Noen fokusområder er opprettholdt mens andre er avsluttet hovedsakelig enten på grunn av at målet med arbeidet var oppnådd eller at arbeidet ikke gav de ønskede resultater. Noen nye områder er også kommet til på listen over prioriterte områder på grunn av for eksempel pågående prosjekter. Satsingsområdene gjelder for arbeidet som gjøres innenfor de internasjonale organisasjonene som fylkeskommunen er medlem av og representert politisk, og er ikke generelle prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale arbeid som helhet. De utvalgte satsingsområdene for arbeidet i internasjonale organisasjoner i perioden (vedtatt ) er gjengitt under. Se også vedlegg 1 handlingsplaner for de prioriterte temaene. Infrastruktur, veg- og jernbanestrekningen mellom Oslo, Gøteborg og København: Gøteborg Oslo samarbeidet. Næringsutvikling: Gøteborg Oslo samarbeidet, AERs komite 1 Opplevelsesnæring/bærekraftig turisme: Nordsjøkommisjonens arbeidsgruppe for kultur og turisme Forvaltningsplaner knyttet til oppfølgingen av EUs vanndirektiv og fornybar energi, klimaendringer og klimatilpasning: Nordsjøkommisjonens arbeidsgruppe for energi og klimaendring Bærekraftig byutvikling: prosjektet UseAct. Dokument til politisk behandling høsten

36 Drop out: AERs komite Internasjonalt arbeid i videregående skole De videregående skolene har gjennom mange år arbeidet internasjonalt og hatt internasjonale kontakter fortrinnsvis i Europa, men også i andre verdensdeler. Internasjonalt arbeid med elever er mangfoldig og spenner fra obligatoriske emner i læreplanene, via internasjonale arrangementer på skolene til elevutveksling og studieturer. Kontakt mellom pedagogisk personale og internasjonale kontakter via internett har også vært en del av dette. Finansieringskildene har vært mange. De europeiske utdanningsprogrammene Comenius og Leonardo, nå Erasmus +, har vært benyttet, i tillegg til midler tildelt fra opplæringsavdelingen, midler fra skolenes egne budsjetter og elevenes egne midler. Nordiske utdanningsprogrammer har også vært benyttet. I det internasjonale arbeidet innenfor videregående skole har det så langt ikke vært vedtatt overordnede prioriteringer, men fra opplæringsavdelingen har følgende vært prioritert ved tildeling av fylkeskommunale midler øremerket internasjonalt arbeid: Samarbeid med internasjonal aktør Deltakelse på internasjonale programmer Individuelle elevutvekslinger (elev møter elev) Temabasert prosjektarbeid i samarbeid med skoler i utlandet Forflytning over landegrenser De rene studieturer til storbyer har følgelig ikke vært prioritert. Utover dette har skolene selv hatt sine egne prioriteringer, forankret i skolens læreplaner og/eller skolens interne utviklingsplaner Internasjonalt ungdomsarbeid Ungdommens fylkesråd Østfold (UfØ) en arena for ungdom i alderen år, hvor de kan komme med sine synspunkter på saker som angår dem og også selv sette saker på dagsorden. Ungdommens fylkesråd er en partipolitisk nøytral organisasjon, og fungerer som et rådgivende organ for Fylkestinget. En viktig del av deres virksomhet er også det internasjonale arbeidet. Noen av de europeiske medlemsorganisasjonene, slik som AER og BSSSC, har egne ungdomsorganer hvor ungdommer fra Østfold har vært og er svært aktive, og ved flere tilfeller også hatt verv i ungdomsorganenes styrer. Dokument til politisk behandling høsten

37 Ungdommens fylkesråd har siden våren 2013 hatt et eget internasjonalt arbeidsutvalg bestående av 6 representanter som har ansvar for å følge opp det internasjonale arbeidet Ungdommens fylkesråd driver. I 2012 ble det for første gang vedtatt en egen handlingsplan for det internasjonale ungdomsarbeidet. Prioriteringene i handlingsplanen er deltakelse på internasjonale arenaer og internasjonalt prosjektarbeid, hovedsakelig gjennom EUs program for ungdom (ikkeformell læring). I ble det blant annet gjennomført et ungdomsprosjekt med fokus på demokrati og ungdomsmedvirkning i samarbeid med ungdommer fra kommuner i våre vennskapsfylker Västra Götaland og Värmland, med støtte fra EU-programmet Aktiv Ungdom. Ungdommens fylkesråd og Østfold fylkeskommune vant i 2014 AER-prisen for «Europas mest ungdomsvennlige region» (Most Youth Friendly European Region) for det langvarige og gode arbeidet med å involvere Østfoldungdom i fylkespolitikken gjennom Ungdommens fylkesråd, som også inkluderer involvering av ungdom i det internasjonale engasjementet. Handlingsplanen for det internasjonale ungdomsarbeidet skal også rulleres i 2015 med en egen prosess i Ungdommens fylkesråd. Prioriteringene som er gjengitt i vedtaket under gjelder for nåværende handlingsplan, og de foreslås videreført også i neste handlingsplanperiode. Fylkestinget behandlet høsten 2010 en sak om internasjonalt ungdomsarbeid innenfor Ungdommens fylkesråd og det ble fattet følgende vedtak i FT-sak 66/2010: 1. Østfold fylkeskommune prioriterer de internasjonale arenaene AER, BSSSC og Innovation Circle når det gjelder internasjonalt ungdomsarbeid i Ungdommens Fylkesråd. 2. Østfold fylkeskommune bør i større grad vurdere om aktivitet og finansiering av internasjonalt ungdomsarbeid kan skje gjennom EUs sektorprogram, slik som for eksempel Aktiv Ungdom. 3. Fylkestinget støtter opp om de intensjonene som ligger i forslaget fra ungdommens fylkesråd og vil følge disse opp gjennom vedtak i forbindelse med budsjettarbeidet i Dokument til politisk behandling høsten

38 DEL 2 HANDLINGSPROGRAM FOR INTERNASJONALT SAMARBEID Mål og tiltak for handlingsprogramperioden Denne delen omhandler de prioriterte målene og tiltakene for perioden basert på de innspillene som har blitt gitt i henholdsvis evaluering av arbeidet med de prioriterte temaene i perioden , evaluering av det internasjonale samarbeidet i sin helhet i perioden (questback-undersøkelse for Internasjonalt Forums medlemmer), samt en workshop i Internasjonalt Forum våren I spørreundersøkelsen var spørsmålet «Har du synspunkter til det internasjonale samarbeidet i fylkeskommunen i foregående periode og har du forslag til endringer i neste periode?», og i workshopen var spørsmålet: «Hvordan bruke det internasjonale arbeidet til å møte de utfordringer/utnytte de mulighetene som fylket står overfor?» (Basert på utfordringene i arbeidet med regional planstrategi). De videregående skolene fikk også mulighet til å komme med innspill til rullering av «Plan og håndbok for internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune » tidlig i prosessen og de innspill som ble gitt er tatt med inn i dette handlingsprogrammet Overordnede målsettinger for det internasjonale arbeidet De overordnede målsettingene for fylkeskommunens internasjonale arbeid som var gjeldende for perioden er fortsatt relevante. Fylkesplanen for Østfold Østfold mot 2050 beskriver hvordan vi skal jobbe med våre politikkområder og hvordan vi skal nå målene for regional utvikling. Fylkeskommunens internasjonale arbeid er i første rekke knyttet til målene og strategiene i fylkesplanen, samt Kunnskapsdepartementets målsettinger for internasjonalisering i videregående opplæring. Disse målene skal nås gjennom å: Samarbeide med lokale og regionale norske og utenlandske partnere Bruke internasjonale finansieringsordninger (særlig EU- og Interregprogrammene) Bidra til at Østfoldungdom deltar på de internasjonale arenaene Ha fokus på konkrete resultater av det internasjonale arbeidet Støtte samarbeidspartnere i andre land og regioner i deres arbeid for en balansert sosial, økonomisk og politisk utvikling Delmålene for det internasjonale arbeidet inkluderer: Delmål for handlingsprogramperioden Dokument til politisk behandling høsten

39 Målene i handlingsplanene for arbeidet med de utvalgte temaene på de internasjonale arenaene (vedlegg 1) Mål, strategier og aktiviteter knyttet til internasjonalt arbeid i økonomiplanen og de regionale planene (vedlegg 2) Målene skal oppnås gjennom tiltakene som er beskrevet i handlingsplanene med de utvalgte temaene, og gjennom de prioriterte tiltakene under Prioriterte tiltak Fagområde/tema Tiltak Ansvar Alle fagområder Koble fylkeskommunens internasjonale arbeid tettere på EU Kommisjonens og Regjeringens prioriteringer gjennom å: Regionalutviklingsavde lingen - Legge frem en årlig orienteringssak om EU Kommisjonens og Regjeringens arbeidsprogram - Samarbeide med Regjeringen/EU Delegasjonen om saker som er viktige for Østfold - Samarbeide med Osloregionens Europakontor når det gjelder politikk- og regelverksutvikling i EU Alle fagområder Synliggjøre Østfold i Brussel og på ulike europeiske og internasjonale arenaer for å: - Skape gode, relevante nettverk - Fremstå som en attraktiv prosjektpartner - Profilere regionen gjennom samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor for å øke vår attraktivitet - Utnytte de internasjonale arenaene vi allerede er på i større grad for å profilere Oslo-regionen - Organisere arrangementer i samarbeid med andre regioner/aktører Dokument til politisk behandling høsten 2015 Regionalutviklingsavde lingen 39

40 Alle fagområder Alle fagområder Alle fagområder Alle fagområder Utdanning/opplæring Utdanning/opplæring - Være på talerlisten på internasjonale arrangementer andre regioner/aktører organiserer Skape allianser og utnytte nettverk for å påvirke internasjonal politikk på områder som er viktige for oss, særlig EU/EØSpolitikk Benytte oss av de internasjonale samarbeidsarenaene for påvirkning, alliansebygging og utvikling av politikkområder og prosjekter. Bruke EU-programmene og Interregprogrammene som en del av fylkeskommunens regionale utviklingsmidler. Mobilisere til økt bruk av EUprogrammene internt (kompetansehevingsprogram) og eksternt i Østfold (seminarer, presentasjoner, workshops etc.) Det settes i gang et kompetansehevingsprogram for å få flere midler fra ulike EU program til skolesektoren (på lik linje med det som er gjennomført på kultur.) (Vedtak i økonomiplanen juni 2015) Drive og utvikle det internasjonale opplæringsnettverket: - Arrangere møter og seminarer om ulike internasjonale støtteordninger og prosjekter med mulighet for norsk deltakelse, som for eksempel EUs program for utdanningssektoren (Erasmus+) og prosjekter finansiert gjennom EØS-midlene. - Opprettholde og oppdatere internettsider med oversikt over internasjonaliseringsaktiviteter tilknyttet videregående opplæring, videreformidle informasjon om aktuelle kurs, seminarer, søknadsfrister, utlysninger og partnersøk - Gjennom dette nettverket skal Regionalutviklingsavde lingen Regionalutviklingsavde lingen Regionalutviklingsavde lingen Regionalutviklingsavde lingen Opplæringsavdelingen i samarbeid med regionalutviklingsavdelingen Opplæringsavdelingen i samarbeid med regionalutviklingsavde lingen Dokument til politisk behandling høsten

41 Utdanning/opplæring Utdanning/opplæring fylkeskommunen tilrettelegge for økt kommunikasjon og erfaringsutveksling mellom opplæringsinstitusjonene. Skolene oppfordres til å aktivt utvikle og bruke egne internasjonale nettverk Østfold fylkeskommune skal innenfor vedtatte rammer og ordninger bidra til medfinansiering av internasjonaliseringsaktiviteter. Østfold fylkeskommune skal bistå med veiledning og informasjon om prosjektutvikling og søknadsskriving for videregående skoler og opplæringskontor som ønsker å benytte seg av disse mulighetene. Opplæringsavdelingen Regionalutviklingsavd elingen Opplæringsavdelingen i samarbeid med regionalutviklingsavde lingen Dokument til politisk behandling høsten

42 DEL 3 INTERNASJONALE VIRKEMIDLER Man kan dele inn de internasjonale virkemidlene i to hovedgrupper; nasjonale og internasjonale medlemsorganisasjoner og internasjonale finansieringsordninger. Det er også tatt med noen andre aktuelle virkemidler i det internasjonale arbeidet utover samarbeidsarenaene og de finansielle virkemidlene nedenfor Nasjonale og internasjonale medlemsorganisasjoner Oversikt over alle medlemsorganisasjoner og samarbeidsarenaer som fylkeskommunen er medlem av og deltar på finnes i vedlegg Internasjonale finansieringsordninger De internasjonale finansieringsordningene består av blant annet disse programmene: Interreg EU-programmene (sektorprogrammene) Nordiske ministerråds programmer EØS finansieringsordning Andre utvekslingsprogrammer for elever og lærlinger Ulike stipendordninger og kurs Oversikt og mer informasjon om de ulike finansieringsordningene finnes på fylkeskommunens hjemmesider/internasjonalt. Oversikt over de ulike EU-programmene finnes i vedlegg 4. En oversikt over programmer og muligheter for internasjonalisering i videregående opplæring finnes i vedlegg Kobling til andre lokale, nasjonale og internasjonale prosjekter Gjennom kobling av ulike prosjekter som har samme tema eller overlappende målsetninger kan fylkeskommunen oppnå både økonomiske synergieffekter og også samarbeids- og nettverks synergieffekter. Dette er noe man vil ha fokus på også i den neste handlingsprogramperioden ( ) Internasjonal hjemmeside, sosiale medier Fylkeskommunen har utviklet en egen hjemmeside som inneholder mye informasjon om de internasjonale organisasjonene som fylkeskommunen er medlem av, oversikt over de ulike internasjonale finansieringsordningene, kontaktopplysninger, aktuelle dokumenter, linker til ulike aktuelle norske og internasjonale hjemmesider med mer. Det legges også ut nyheter på Dokument til politisk behandling høsten

43 disse sidene både om lokale aktiviteter og relevante nyheter fra andre aktører. Fylkeskommunen har opprettet en egen Twitterkonto knyttet til internasjonalt samarbeid (ostfoldfkintern) og nyheter fra det internasjonale arbeidet postes med jevne mellomrom også på de sosiale mediene Facebook og LinkedIn Open Days Open Days er en viktig møteplass mellom representanter (politikere, byråkrater, næringsliv og akademikere) fra Europas regioner og byer og EUs institusjoner, Brussel-baserte nettverk og aktører. Dette er et av de største arrangementene i Brussel med over 5000 besøkende og med over 130 seminarer og workshops i samarbeid mellom DG Regio, regionskomiteen og regionskontorer lokalisert i Brussel. Open Days arrangementet gir et godt innblikk i ulike prosjekter og utviklingsstrategier som har som formål å skape økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling for Europas regioner og byer. Man får gjennom deltagelse på arrangementet en god anledning til å delta og forme debatten om utviklingen av EUs regionalpolitikk, og sist men ikke minst er det en god anledning til å treffe likesinnede aktører, utveksle erfaringer, markedsføre Østfold og bygge nettverk for fremtidig samarbeid. Fylkeskommunens deltagelse under Open Days har som formål at deltagerne skal tilegne seg kompetanse om de temaene som er i fokus under arrangementet, arrangere seminarer eller møter med fokus på ett eller flere av de temaene som fylkeskommunen har fokus på på de internasjonale arenaene og å knytte kontakter gjennom formelle og uformelle møter. EUs Regionskomité har også lagt til rette for å støtte opp under regionale Open Days arrangementer som arrangeres over hele Europa i tidsperioden september til november hvert år. Østfold fylkeskommune arrangerte for første gang et regionalt Open Days seminar i Østfold i 2012 med tema fornybare drivstoff for kjøretøy. Fylkeskommunen arrangerte også en regionalt Open Days dialogkonferanse i samarbeid med Vestfold fylkeskommune om smart spesialisering og en felles satsing på utvikling av biogass på Østlandet i Dokument til politisk behandling høsten

44 VEDLEGG Vedlegg 1 HANDLINGSPLANER FOR ARBEID MED PRIORITERTE TEMAER PÅ INTERNASJONALE ARENAER Vedlegg 2 HANDLINGSPROGRAM REGIONALE PLANER I ØSTFOLD Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 NORSKE, NORDISKE OG INTERNASJONALE SAMARBEIDSARENAER EU-PROGRAMMENE MULIGHETER OG RESSURSER FOR INTERNASJONALISERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGs Dokument til politisk behandling høsten

45 VEDLEGG 1 HANDLINGSPLANER FOR ARBEID MED PRIORITERTE TEMAER PÅ INTERNASJONALE ARENAER Handlingsplan for tema infrastruktur, veg- og jernbanestrekningen mellom Oslo, Gøteborg og København: Gøteborg Oslo samarbeidet. Handlingsplan for tema næringsutvikling: Gøteborg Oslo samarbeidet, Handlingsplan for tema næringsutvikling: AERs komite 1 Handlingsplan for tema opplevelsesnæring/bærekraftig turisme: Nordsjøkommisjonens arbeidsgruppe for kultur og turisme Handlingsplan for tema forvaltningsplaner knyttet til oppfølgingen av EUs vanndirektiv og fornybar energi, klimaendringer og klimatilpasning: Nordsjøkommisjonens arbeidsgruppe for energi og klimaendring Handlingsplan for tema drop out: AERs komite 3 Dokument til politisk behandling høsten

46 Mal for arbeid med prioriterte temaer på internasjonale arenaer Prioritert tema: Infrastruktur Internasjonal arena: Gøteborg og Osloregionen Introduksjon Østfold fylkeskommune har deltatt i mange år i GO-samarbeidet der infrastruktur har vært et prioritert område i GO-korridoren. I dag er det nedsatt en strategisk arbeidsgruppe for bærekraftige og effektive transportsystemer, og det er etablert arbeidsgrupper for sjøgodstransport, realisering av «Missing Link» og infrastruktur for miljøvennlig drivstoff/el. infrastruktur. Den strategiske gruppen skal arbeide for økt kapasitet og økt anvendelse av miljøvennlig drivstoff samt bidra til økt tilgjengelighet og bruk av bærekraftige transporter i regionen. Ansvar Hvilken avdeling/seksjon i administrasjonen har ansvar for området. Hvilke(n) person(er) er ansvarlige. Hans Erik Fosby, fagsjef samferdselsseksjonen sitter i den strategiske arbeidsgruppen og leder sjøgodstransportgruppen. Hans Arne Bjerkemyr, rådgiver samferdselsseksjonen sitter i «Missing Link»-gruppen. Guri Bugge, rådgiver klima-, vann- og landbruksseksjonen sitter i el.infrastruktur-gruppen. Mål Hva skal oppnås med samarbeidet: Langtidsmål Langsiktige mål (relevante mål i Fylkesplanen) 1. Klimautfordringen 2. Overføre transport av varer fra vei til sjø og bane 3. Sikre en effektiv og rask jernbaneforbindelse med tilstrekkelig kapasitet 4. Etablere fungerende infrastruktur for bruk av fornybare og miljøvennlige drivstoff. Mål for 4-årsperioden Målene som skal oppnås Ønsket oppnådd resultat i løpet av 4 år. 1. Videreføre konkrete aktiviteter fra prosjektet «The 8 Million City». 2. Identifisere og planlegge aktuelle prosjekter i TEN-T (EUs program for utbygging av grensekryssende infrastruktur). 3. Forberede aktuelle prosjektpartnerskap og søknader til EU-programmene Interreg ØKS og Horizon Tiltak Dokument til politisk behandling høsten

47 Konkrete tiltak som skal gjennomføres i 4-årsperioden Et eksempel på tiltak kan være å få et bestemt tema inn i komiteens/arbeidsgruppens handlingsplaner, eller å bidra til å starte, eller delta i, et konkret prosjekt. 1. Identifisere tiltak og utrede alternativ finansiering for «Missing Link» 2. Utarbeide en kommunikasjons- og påvirkningsplan for ralisering av «Missing Link» for GO-rådet. 3. Vurdere feederlinje for gods på sjø mellom Gøteborg havn og Oslo havn. 4. Forstudie for en mulig RO-RO linje fra kontinentet (polsk/tysk havn) til Gøteborg- Oslo. 5. Utrede etablering av konseptfyllestasjon på norsk og svensk side og finansiering fra Eco GreenFreight Corridor EU prosjekt. 6. Søke Interreg finansiering for mulige prosjekter Det gjennomføres en evaluering av arbeidet Dokument til politisk behandling høsten

48 Handlingsplan for arbeid med prioriterte temaer på internasjonale arenaer Prioritert tema: Næringsutvikling Internasjonal arena: Göteborg-Oslo-regionen, Svinesundskomiteen Introduksjon Skriv kort om bakgrunnen for samarbeidet Gøteborg Oslo-samarbeidet ble etablert i 1995 gjennom en samarbeidsavtale mellom Oslo og Gøteborg. I 2003 ble OG-samarbeidet utvidet til også å omfatte fylkeskommunene Akershus og Østfold på norsk side, og Västra Götalandsregionen på svensk side. Visjonen er at Gøteborg Oslo-regionen skal være en ledende, bærekraftig og attraktiv region i Europa med grenseløse muligheter, dit mennesker og bedrifter etablerer seg for å oppleve, bo, arbeide og utvikles. Ansvar Hvilken avdeling/seksjon i administrasjonen har ansvar for området. Hvilke(n) person(er) er ansvarlige. Næringsseksjonen Mål Hva skal oppnås med samarbeidet: Langtidsmål Langsiktige mål (relevante mål i Fylkesplanen) 1.Østfold skal ha et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv som kjennetegnes av robuste og framtidsrettede virksomheter, med fokus på FoU, entreprenørskap og regional og interregional samhandling (Fylkesplanen s. 19) 2.Etablere offentlige og private partnerskap for å gjennomføre prosjekter knyttet til FoU, innovasjon og omstilling (Fylkesplanen s.19) 3.Utvikle og styrke kompetansegrunnlaget i Østfold med fokus på realfag, teknologi, innovasjon og nyskaping. (Fylkesplanen s.19) 4. Skape arenaer og nettverk for samarbeid for å bli en ledende, bærekraftig og attraktiv europeisk region (Strategi for Göteborg-Oslo-regionen). Mål for 4-årsperioden Målene som skal oppnås Ønsket oppnådd resultat i løpet av 4 år. 1.Størst mulig effekt for sysselsetting og verdiskaping ved å mobilisere til FoU, utvikle nettverk og klynger, entreprenørskap, innovasjon, og økt attraksjonskraft, herunder Smart spesialisering (Økonomiplan ) 2. Styrket realfags- og entreprenørskapsopplæring (Næringsstrategi s. 23) 3. Stimulere og motivere til utvikling av nye forretningsområder basert på «grønn teknologi» (Næringsstrategi s. 16). Dokument til politisk behandling høsten

49 4. Etterspørre nye og innovative løsninger ved egne anskaffelser, særlig på miljøområdet (Næringsstrategi s. 13) Tiltak Konkrete tiltak som skal gjennomføres i 4-årsperioden Et eksempel på tiltak kan være å få et bestemt tema inn i komiteens/arbeidsgruppens handlingsplaner, eller å bidra til å starte, eller delta i, et konkret prosjekt. 1.Mobilisere til FoU-prosjekter med internasjonal finansiering, f.eks. innenfor energi og miljø og bioøkonomi 2.Styrke samarbeidet med svenske naboregioner 3.Gjennomføre interregprosjektet Scandinavian Science Cluster som skal styrke rekruttering innen realfag i Østfold/Fyrbodal 4.Undersøke mulighetene for og legge til rette for utvikling av nye produkter og materialer basert på tre, og utvikle offentlig marked for trebaserte produkter ogmaterialer i Østfold/Fyrbodal (med utgangspunkt i forstudie Grønn tillväxt skog) Det gjennomføres en evaluering av arbeidet halvveis i perioden, i.e. etter to år (høst 2016). Dokument til politisk behandling høsten

50 Handlingsplan for arbeid med prioriterte temaer på internasjonale arenaer Prioritert tema: Næringsutvikling Internasjonal arena AER Komité 1, arbeidsgruppe for Investeringer og små og mellomstore bedrifter (Investment, business and SME s) Introduksjon Skriv kort om bakgrunnen for samarbeidet Politisk ønske om fortsatt å delta i komite 1, men erstatte deltagelsen i arbeidsgruppen for regionale flyplasser som ikke lenger er like relevant for Østfold. Ansvar Hvilken avdeling/seksjon i administrasjonen har ansvar for området. Hvilke(n) person(er) er ansvarlige. Næringsseksjonen v/steinar Normann Mål Hva skal oppnås med samarbeidet: Langtidsmål Langsiktige mål (relevante mål i Fylkesplanen) 1. Østfold skal ha et internasjonalt konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv som kjennetegnes av robuste og framtidsrettede virksomheter, med fokus på FoU, entreprenørskap, og regional og interregional samhandling. 2. Utvikle kompetansen innen internasjonalisering, handelstekniske forhold, språk og kultur. 3. Etablere offentlige og private internasjonale partnerskap for å gjennomføre prosjekter knyttet til FoU, innovasjon og omstilling. Mål for 4-årsperioden Målene som skal oppnås Ønsket oppnådd resultat i løpet av 4 år. 1. Styrke egen kompetanse for å bli bedre i stand til å styrke næringslivets internasjonale konkurransekraft 2. Skaffe nye kontakter og nettverk med tanke på kommende samarbeid om utviklingsprosjekter. Tiltak Konkrete tiltak som skal gjennomføres i 4-årsperioden Et eksempel på tiltak kan være å få et bestemt tema inn i komiteens/arbeidsgruppens handlingsplaner, eller å bidra til å starte, eller delta i, et konkret prosjekt. Dokument til politisk behandling høsten

51 1. Særlig følge med på hvordan regionene følger opp EU s Small Business Act, med tanke på overføringsverdi til egne innsatsområder. 2. Hente, og dele, erfaringer og best practise rundt SMB enes særlige utfordringer. 3. Arbeidsgruppen er relativt ny, og vi vil delta på møter for å bli mer kjent med gruppens arbeid og påvirke innholdet i arbeidsgruppens planer. Forslag til andre tiltak vi utformes når vi er blitt mer kjent med arbeidsgruppen Det gjennomføres en evaluering av arbeidet halvveis i perioden, i.e. etter to år (høst 2016). Dokument til politisk behandling høsten

52 Handlingsplan for arbeid med prioriterte temaer på internasjonale arenaer Prioritert tema: Opplevelsesnæring Internasjonal arena: Nordsjøkommisjonen, kultur- og turismegruppe Introduksjon Skriv kort om bakgrunnen for samarbeidet Hovedstyret for opplevelsesnæring har jobbet gjennom deltakelse i Nordsjøkommisjonens kultur- og turismegruppe med målsetting om å skaffe et nettverk rundt Nordsjøen og for å få identifisert mulige internasjonale samarbeidsprosjekter. Ansvar Hvilken avdeling/seksjon i administrasjonen har ansvar for området. Hvilke(n) person(er) er ansvarlige. Næringsseksjonen Trine Moe Stokstad Mål Hva skal oppnås med samarbeidet: Langtidsmål Langsiktige mål (relevante mål i Fylkesplanen) 1. Utvikle, styrke og synliggjøre opplevelsesbasert produksjon og produkter osv. Mål for 4-årsperioden Målene som skal oppnås Ønsket oppnådd resultat i løpet av 4 år. 1. Identifisert og initiert 1-2 prosjekter innenfor overnevnte målsetting osv. Tiltak Konkrete tiltak som skal gjennomføres i 4-årsperioden Et eksempel på tiltak kan være å få et bestemt tema inn i komiteens/arbeidsgruppens handlingsplaner, eller å bidra til å starte, eller delta i, et konkret prosjekt. 1. Delta på møter i Nordsjøkommisjonens kultur- og turismegruppe 2. Dialog med Osloregionens Brusselkontor ang. partnersøk Det gjennomføres en evaluering av arbeidet halvveis i perioden, i.e. etter to år (høst 2016). Dokument til politisk behandling høsten

53 Handlingsplan for arbeid med prioriterte temaer på internasjonale arenaer Prioritert tema: Klima, energi og miljø Internasjonal arena: *Nordsjøkommisjonen *Gøteborg-Oslo-samarbeidet *Nordjylland Introduksjon Skriv kort om bakgrunnen for samarbeidet Handlingsprogram klima. Ansvar Hvilken avdeling/seksjon i administrasjonen har ansvar for området. Hvilke(n) person(er) er ansvarlige. Klima, vann og landbruk - Guri Bugge Mål Hva skal oppnås med samarbeidet: Langtidsmål Langsiktige mål (relevante mål i Fylkesplanen) 1. Hovedmål miljø s Delmålene på s. 19, særlig 3.9 og 11 Mål for 4-årsperioden Målene som skal oppnås Ønsket oppnådd resultat i løpet av 4 år. 1. Etablering av biogassregion Oslofjorden 2. Sammenhengende infrastruktur for nullutslippskjøretøy fra Oslo til Gøteborg, som henger sammen med TEN-T-nettverket 3. Vedtatt godt forankret oppdatert handlingsplan for fossilfri grenseregion Tiltak Konkrete tiltak som skal gjennomføres i 4-årsperioden Et eksempel på tiltak kan være å få et bestemt tema inn i komiteens/arbeidsgruppens handlingsplaner, eller å bidra til å starte, eller delta i, et konkret prosjekt. 1. Delta i biogassprosjekt 2. Delta i prosjekt knyttet til nullutslippskjøretøy/infrastruktur Det gjennomføres en evaluering av arbeidet halvveis i perioden, i.e. etter to år (høst 2016). Dokument til politisk behandling høsten

54 Handlingsplan for arbeid med prioriterte temaer på internasjonale arenaer Prioritert tema: Drop-out i videregående opplæring Internasjonal arena: AER komité 3 (komité for utdanning, kultur, ungdom og internasjonalt samarbeid) Introduksjon Skriv kort om bakgrunnen for samarbeidet Østfold fylkeskommune har deltatt i Assembly of European Regions i mange år. Temaet dropout i videregående opplæring har vært et satsingsområde internasjonalt siden høsten 2009, innenfor AERs komité 3. ØFK meldte seg ut av komité 3 i starten av 2012, og var da med i komité 2 (komiteen for folkehelse og sosialpolitikk) men fra starten av 2013 har ØFK igjen skiftet fokus fra komité 2 til komité 3. Varaordfører Inger Christin Torp er politisk representant i komiteen, og det jobbes her innenfor en egen arbeidsgruppe dedikert til temaet «drop-out» i komiteen. Parallelt deltar ØFK i et EU-prosjekt støttet av programmet Erasmus+, hvor flere av de samme europeiske regionene er partnere. AER er også partner. Leder av arbeidsgruppen, Västernorrlands län (SE) leder også prosjektet. Ansvar Hvilken avdeling/seksjon i administrasjonen har ansvar for området. Hvilke(n) person(er) er ansvarlige. Line Helene Nilsen, internasjonal rådgiver/regionalutviklingsavdelingen følger arbeidsgruppemøtene Geir Syvertsen, rådgiver seksjon for inntak og livslang læring/opplæringsavdelingen hovedansvarlig for EU-prosjektet innenfor arbeidsgruppen Mål Hva skal oppnås med samarbeidet: Langtidsmål Langsiktige mål (relevante mål i Fylkesplanen) 1. Hovedtema Levekår og folkehelse, delmål Utdanning: Utdanningsnivået skal økes og frafall i opplæringsløpet skal reduseres, mål 29: Styrke innsatsen for at de som har rett til videregående opplæring fullfører opplæringsløpet med tilfredsstillende resultater. Styrke rådgiving og karriereveiledning. 2. Hovedtema Levekår og folkehelse, delmål Utdanning, mål 30: Gi høy prioritet gjennom hele utdanningskjeden til grunnleggende ferdigheter og mestring av skolehverdagen. 3. Hovedtema Levekår og folkehelse, delmål Utdanning, mål 31: Styrke oppfølgingen av elever som står i fare for å droppe ut av skole eller lære. Mål for 4-årsperioden Målene som skal oppnås Dokument til politisk behandling høsten

55 Ønsket oppnådd resultat i løpet av 4 år. Oppnåelse av målene innen EU-prosjektet Joint Efforts to Combat Dropouts: a. Utvikle en verktøykasse med vellykkede metoder og tiltak for å forebygge og forhindre frafall i videregående opplæring basert på læringen i det internasjonale partnerskapet b. Utvikle et permanent nettverk av aktører for å forebygge og forhindre frafall i videregående opplæring i Østfold c. Bidra til politikkutvikling på feltet basert på erfarings- og kunnskapsutvekslingen i prosjektet Tiltak Konkrete tiltak som skal gjennomføres i 4-årsperioden Et eksempel på tiltak kan være å få et bestemt tema inn i komiteens/arbeidsgruppens handlingsplaner, eller å bidra til å starte, eller delta i, et konkret prosjekt. 1. Gjennomføring av Østfold fylkeskommunes bidrag i EU-prosjektet Joint Efforts to Combat Dropouts (JET CD) 2. Synliggjøre resultatene fra prosjektet og arbeide for å implementere eventuelle tiltak prosjektet foreslår 3. Arbeide for at temaet «drop-out» fortsetter å være på agendaen i AERs komité Det gjennomføres en evaluering av arbeidet halvveis i perioden, i.e. etter to år (høst 2016). Dokument til politisk behandling høsten

56 VEDLEGG 2, HANDLINGSPROGRAM REGIONALE PLANER I ØSTFOLD Dokument til politisk behandling høsten

57 Dokument til politisk behandling høsten

58 Dokument til politisk behandling høsten

59 Dokument til politisk behandling høsten

60 VEDLEGG 3, Norske, nordiske og internasjonale samarbeidsarenaer Innhold 1 Internasjonalt Forum 2 Internasjonalt Nettverk Østfold 3 Norske samarbeidsarenaer 4 Norge Sverige samarbeidet 5 Skandinavisk samarbeid 6 Internasjonale organisasjoner Dokument til politisk behandling høsten

61 1 Internasjonalt Forum 1.1 Om forumet Fylkesutvalget vedtok i sak 41/2007 å opprette internasjonalt forum en internt politisk samhandlingsarena bestående av fylkeskommunens folkevalgte med ansvar for internasjonale saker og oppdrag på internasjonale arenaer. Også administrativt personale som deltar på internasjonale arenaer er med på møtene. Hensikten med forumet har vært å styrke samordningen av saksområdet i fylkeskommunen og den gjensidige informasjonsutvekslingen. Forumet har 3-4 møter pr år. 2 Internasjonalt Nettverk Østfold 2.1 Om nettverket Internasjonalt Nettverk Østfold er et nettverk bestående av politikere og tjenestemenn fra kommunene i Østfold. Ca av kommunene i Østfold deltar. Høgskolen i Østfold deltar også i forumet samt regionrådssekretærene fra de fire regionrådene i Østfold. Forumet brukes til informasjonsutveksling og kompetanseutvikling samt koordinering av felles deltagelse i EU-prosjekter og vennskapssamarbeid. 3 Norske samarbeidsarenaer 3.1 Østlandssamarbeidet Om Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Fylkeskommunene har to hovedmål for deltakelsen i Østlandssamarbeidet: Felles påvirkning av eksterne beslutningsorganer. Utnytte stordriftsfordeler og jobbe mer rasjonelt gjennom felles prosjekt- og utviklingsarbeider. Samarbeidet ledes av et kontaktutvalg, hvor hver fylkeskommune har tre medlemmer: - fylkesordfører, fylkesrådsleder, byrådsleder - opposisjonsleder i fylkesting og bystyre - fylkesrådmann, fylkesdirektør, kommunaldirektør ved byrådsleders avdeling i Oslo Østlandssamarbeidets organisasjon består av to sentrale utvalg - kontaktutvalget og rådmannsutvalget, samt tre fagpolitiske utvalg innen: Internasjonalt samarbeid Opplæring, kompetanse og verdiskaping Samferdsel Videre er det etablert tre faggrupper (faste nettverksgrupper). Nettverksgrupper finnes for følgende fagområder: Dokument til politisk behandling høsten

62 Internasjonalt regionalt samarbeid Opplæring, kompetanseutvikling og verdiskaping Samferdsel Sekretariatet er et felles service- og koordineringsorgan for alle utvalg og grupper Internasjonalt arbeid Internasjonalt fagpolitisk utvalg er et samordnings- og diskusjonsforum for det europapolitiske samarbeidet innen Østlandssamarbeidet. Utvalget skal følge med på viktige politikkområder i Europa og påvirke og fremme fylkeskommunenes og Østlandssamarbeidets interesser på prioriterte områder. Videre skal utvalget føre en dialog med nasjonale myndigheter samt være en plattform for Østlandssamarbeidets representanter i Europapolitisk forum. Utvalget har et informasjons- og rapporteringsansvar i forhold til kontaktutvalget. Noen sentrale områder er ØstsamUng, BSSSC, Nordsjøkommisjonen, AER, CPMR og samarbeidsavtalen med Schleswig-Holstein. 3.2 Osloregionens Europakontor Om Europakontoret Osloregionens Europakontor ble offisielt åpnet i Brussel 4. september desember 2003 ble Foreningen Osloregionens Europakontor stiftet av Oslo kommune og fylkeskommunene i Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold som Foreningen Osloregionens Europakontor. I mars 2005 sluttet fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold samt Drammen kommune seg til kontoret. Kontoret skal i første omgang betjene foreningens eiere, det vil si de ansatte og folkevalgte i fylkeskommunen og kommunen. Osloregionens Europakontor er samlokalisert med Region Värmlands Europakontor. I samme bygning er det flere andre svenske regionskontorer. Kontoret ligger sentralt i Brussel med kort avstand til EU institusjonene, andre regionskontorer samt en mengde interesse- og bransje organisasjoner. ORE har til formål å skape og utløse muligheter for innovasjon, regional utvikling og verdiskapning i Østlandsområdet gjennom å fremme regionale fellesinteresser i EU og EØS. Virksomheten drives gjennom OREs kontorer i henholdsvis Brussel og Oslo. ORE skal blant annet: markedsføre og synliggjøre muligheter for samarbeid med Østlandsområdet overfor institusjoner og organer innenfor EU og EØS samt relevante miljøer utenfor, bistå medlemmer i bygging og vedlikehold av EU- og EØS-relaterte nettverk, herunder med institusjoner, organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner, bistå medlemmer i å få dekket sitt behov for økonomisk og annen støtte gjennom programmer og andre ordninger innenfor EU og EØS, innhente og formidle relevant informasjon om EU og EØS til medlemmer og andre målgrupper, Dokument til politisk behandling høsten

63 yte praktisk bistand til medlemmer i forbindelse med møter, arrangementer, studiebesøk og hospitering i Brussel. 3.3 Samarbeidsalliansen Osloregionen Om Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen ble stiftet 17. desember Pr består alliansen av 78 kommuner og fire fylkeskommuner i hovedstadsområdet: Samarbeidsalliansens mål er å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Samarbeidet i regionen skal være basert på frivillighet og være rettet mot de oppgavene som det anses hensiktsmessig å samarbeide om. Det er allerede etablert en rekke samarbeidsarenaer på ulike nivåer. Samarbeidet skal rettes inn mot utforming av strategier der samordning av deltakernes innsats vil være viktig, enten fordi oppgavene ikke kan ivaretas alene eller fordi det i dag ikke er arenaer som ivaretar oppgavene tilstrekkelig godt. Osloregionen er landets viktigste innfallsport for det internasjonale samfunn og næringsliv. I denne sammenheng er det bekymringsfullt at regionen er i ferd med å tape kampen om skandinaviske hovedkontor for internasjonale selskaper. Samarbeidet er dermed begrunnet i en situasjon der Osloregionen både skal møte utfordringen fra nasjonale sentraliseringstendenser og internasjonalt fra stadig sterkere, europeiske storbyregioner. Mer konkret er utfordringene knyttet til utvikling av utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon, styrking av kompetanse og verdiskaping og styrking av felles profilering, nasjonalt og internasjonalt. Generelt vil det være viktig å utvikle et interessefellesskap, som kan gi grunnlag for samordnet opptreden i de saker som til enhver tid anses som viktige for regionen. 4 Norge Sverige samarbeidet 4.1 Gøteborg Oslo-samarbeidet Om organisasjonen Gøteborg Oslo-samarbeidet ble først etablert som et samarbeid mellom Oslo og Gøteborg kommuner i I 2003 ble samarbeidet utvidet til også å omfatte fylkene/regionene mellom de to byene; Akershus og Østfold fylkeskommuner og Västra Götalandsregionen. Samarbeidets visjon er at Gøteborg-Oslo regionen skal være en ledende, bærekraftig og attraktiv region i Europa med grenseløse muligheter, dit mennesker og bedrifter søker seg til for å oppleve, bo, arbeide og utvikles. De overgripende målene er at Gøteborg Oslosamarbeidet skal bidra til: At regionen blir en ledende europeisk region med bærekraftige transporter og et sterkt næringsliv Å utvikle og profilere det grenseregionale samarbeidet mellom Sverige og Norge Dokument til politisk behandling høsten

64 4.1.2 Sentrale temaer Sentrale temaer i GO-samarbeidet er innovativt næringsliv og arbeidsmarked og bærekraftige og effektive transportsystemer. Det er en strategisk arbeidsgruppe for hvert tema. 4.3 Samarbeidsavtalen mellom Region Värmland og Østfold fylkeskommune Om samarbeidet Mål och syfte med samarbetsavtalet Det övergripande målet med samarbetsavtalet mellan Østfold fylkeskommune och Region Värmland är att forma ett strategiskt samarbete inom utvalda prioriteringsområden som bidrar till gemensam regional utveckling och tillväxt. Samarbetet ska också bidra till att gemensamma mötesplatser skapas där politiker, tjänstemän, universitets- och högskolemiljöer, studenter, forskare och näringsliv ges möjlighet att träffas och utbyta erfarenheter. Genom samarbetet önskar Østfold fylkeskommune och Region Värmland även att stärka projekt där båda parter är involverade för bästa möjliga genomförande av dessa projekt. Slutligen ska samarbetet leda fram till att parterna initierar och påbörjar minst ett större strategiskt projekt inom det nya Sverige-Norge programmet med start Sentrale temaer Samarbetsavtalet mellan Østfold fylkeskommune och Region Värmland omfattar följande prioriterade samarbetsområden: - Näringslivsutveckling inkl energi- och miljöområdet - Infrastruktur - Kompetensutveckling - Kultur - Folkhälsa - EU-samverkan inkl Interreg - Mötesplatser 4.4 Grensekomiteen Värmland - Østfold Om komiteen Grensekomiteen Värmland Østfold er et organ for løpende kontakt og samarbeid mellom de kommuner som inngår i grenseregionen. Grensekomiteens oppgave er å fremme og aktivt medvirke til et samarbeid over grensen med særlig vekt på infrastruktur, informasjon og nedbygging av grensebarrierer. I tillegg er samarbeid innen helsevesen, næringsliv- og kompetanseutvikling prioriterte områder. Komiteen skal initiere, utrede og koordinere prosjekter som er av interesse for grensekommunene. Dokument til politisk behandling høsten

65 4.4.2 Sentrale temaer Sentralt tema er infrastruktur med fokus på E18 og jernbanen mellom Oslo og Stockholm. 4.5 Svinesundskomiteen Om komiteen Grensekomiteen er et samarbeidsorgan mellom kommuner og regioner og har som mål å utvikle Svinesundsområdet som en av Nordens mest attraktive/sterkeste grenseregioner for bosetting, næringsutvikling og reiseliv og å bidra til at riksgrensen representerer en mulighet for utvikling i regionen Sentrale temaer Målen skall uppnås genom INTERREG prosjekt. Øke regionens kjennskap og omdømme. Sette regionens tema på de nasjonale sakskart. Ta opp felles grenseregionale spørsmål 5 Skandinavisk samarbeid 5.1 Den Skandinaviske Arena Om samarbeidet Den Skandinaviske Arenaen skal være en arena for politiske diskusjoner og samhandling. Samarbeidet er tenkt å generere en felles styrke som hverken Göteborg-Oslo-regionen, region Halland eller Öresundsregionen kan oppnå på egen hånd Sentrale temaer Sentralt tema er infrastruktur. 5.2 Samarbeidsavtalen mellom Västra Götalandsregionen, Region Nordjylland og Østfold fylkeskommune Om samarbeidet Vennskapssamarbeidet mellom Østfold fylkeskommune, Västra Götalandsregionen og Region Nordjylland har pågått siden 1949 (Østfold kom med i samarbeidet fra 1953). Formålet med samarbeidet, som fortsatt samsvarer med foreningen Nordens nettverks og samarbeidstankegang, er at fylker og kommuner i Norden skal finne passende vennskaps- og samarbeidspartnere i Norden og at man derigjennom deler erfaringer, diskuterer ideer og feller interesser. Det ble signert et skriv vedr innholdet i vennskapssamarbeid i Målet med samarbeidet er å skape fordeler for innbyggerne i regionene gjennom erfaringsutveksling og Dokument til politisk behandling høsten

66 kompetanseheving ved at ledende politikere og tjenestemenn treffes for å diskutere felles utfordringer. Skandinaviske og internasjonale arenaer samt interreg og EU-programmene nevnes som verktøy for vennskapssamarbeidet. Samarbeidet skal foregå på tre plan: 1. erfaringsutveksling og informasjon 2. dypere samarbeid innenfor utvalgte sektorer 3. felles handling ved felles utfordringer 6 Internasjonale organisasjoner 6.1 Assembly of European Regions (AER) Om organisasjonen Assembly of European Regions (AER) ble etablert i 1985 og er en politisk interesseorganisasjon og en europeisk arena for regionale myndigheter i hele Europa. Organisasjonen består av over 200 regioner fra 35 land. Hovedsekretariatet ligger i Strasbourg/Frankrike. Medlemskap i AER har vært en viktig pilar i det internasjonale samarbeidet gjennom Østlandssamarbeidet (ØS) gjennom arbeidsdeling og gjensidig informasjonsutveksling og ved at de åtte fylkeskommunene i samarbeid har hatt det norske styrevervet i organisasjonen siden AERs oppgaver og mål AER er politisk talerør for regionenes interesser på internasjonalt og europeisk nivå. Til de viktigste oppgavene hører - å fremme interregionalt samarbeid for erfaringsutveksling og utvikling av regionalpolitikk - å se til at prinsippet om subsidiaritet legges til grunn i løsningen av oppgaver/problemer. (Subsidiaritetsprinsippet går ut på at bestemmelser som hovedprinsipp skal tas på det politiske nivå som ligger nærmest de beslutningen gjelder) - å fremme godt lederskap på alle regjeringsnivåer - å støtte utvikling av regionale ungdomsparlament, -råd og organisasjoner Sentrale temaer AER består av tre hovedkomiteer og flere underkomiteer. Komité 1 - økonomi og regional utvikling Denne komiteen har fokus på EUs regionalpolitikk (cohesion), økonomisk utvikling, FoU, sysselsetting, ny teknologi, kunnskapssamfunnet, utvikling av landområder, landbruk, kollektivtransport og transportkorridorer, fornybar energi og energieffektivitet, miljø og turisme. Det er fire arbeidsgrupper knyttet til komiteen og de har følgende temaområder: Dokument til politisk behandling høsten

67 klimaendringer & energi, landlig utvikling, regionale flyplasser og næringsliv og små- og mellomstore bedrifter. Komité 2 sosialpolitikk og folkehelse Denne komiteen arbeider med helse og sosialsaker, demografi, ehelse, likestilling og forebyggende arbeid. Komiteen har arbeidsgrupper med følgende fokus: Likestilling med fokus på mennesker med funksjonshemming, demografisk endring, e-helse, sosial ulikhet i helse, aktiv og sunn aldring, finansiering av regionale helsetjenester, grensekryssende helsetjenester og sosialt entreprenørskap. Komité 3 - kultur, utdanning, ungdom og internasjonalt samarbeid Denne komiteen har fokus på politiske og finansielle rammebetingelser for områdene som komiteen har ansvar for, kulturpolitikk, kulturarv, internasjonalt/interregionalt samarbeid, utdanning og videreutdanning og ungdom. Komiteen har fire sub-komiteer som jobber med temaene kultur, utdanning, ungdom og internasjonalt samarbeid. Det er også to arbeidsgrupper knyttet til komiteen og de har fokus på bekjempelse av drop-out av videregående opplæring og kobling mellom kultur og helse. 6.2 Conference of Peripheral and Maritime Regions (CPMR) Om organisasjonen Conference of Peripheral and Maritime Regions (CPMR) er en Pan-Europeisk organisasjon med hovedsete i Renne i Frankrike. CPMR er en sentral og anerkjent lobbyorganisasjon for regionale interesser i Europa og består av 150 medlemsregioner fra 28 land som til sammen representerer mer enn 190 mill innbyggere. Målet er å jobbe sammen for å sikre at EUs institusjoner og de nasjonale regjeringene tar hensyn til og lytter til regionenes interesser og synspunkt. CPMR er delt inn i 6 geografiske kommisjoner hvor av Nordsjøkommisjonen (NSC) er den med sterkest kobling til Norge. 12 norske fylkeskommuner er medlemmer i CPMR - 4 av disse fra Østlandet (Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold) Sentrale temaer I tillegg til å være inndelt i geografiske kommisjoner er CPMR delt inn i ulike arbeidsgrupper; aquamarin, energi, eksternt samarbeid, forskning og innovasjon, bærekraftig turisme, EUs transnasjonale transportnettverk (TEN-T) og territorielt samarbeid. 6.3 Nordsjøkommisjonen Om Nordsjøkommisjonen Nordsjøkommisjonen er en av 6 geografiske kommisjoner i CPMR og er et politisk samarbeid mellom regionale myndigheter rund Nordsjøen. Medlemsregionene kommer fra 8 land Skottland, England, Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. Et av formålene med kommisjonen er å fremme og utvikle partnerskap mellom regioner i Nordsjøområdet. Dokument til politisk behandling høsten

68 6.3.2 Sentrale temaer Nordsjøkommisjonen har noen fokusområder: maritim politikk, bærekraftig utvikling med fokus på energi og lokal matproduksjon/mattradisjoner og oppfølging av Lisboa agendaen med fokus på vekst og arbeidsplasser. Man har fokus på EUs marine direktiv og effekter av klimaendringer. Det er også fokus på det arbeidet som gjøres i de faste temagruppene; transportgruppen, kultur & turisme gruppen, gruppen for maritime ressurser, gruppen for økonomisk utvikling og gruppen for energi og klimaendringer. Temagruppene jobber for å utvikle prosjekter som kan finansieres av Interreg. Gruppen for energi og klimaendringer Arbeidsgruppen har fokus på naturressurser, klimaendringer og klimatilpasning, fornybar energi samt innovasjon og teknologiaspekter. Arbeidsgruppen støtter også de andre arbeidsgruppene i Nordsjøkommisjonen med hensyn på bærekraftig utvikling. Visjonen til arbeidsgruppen er å bidra til utviklingen av bærekraftige samfunn, bærekraftig bruk av ressurser og utviklingen av politikk og handlinger som tar fullt hensyn til miljømessige krav i samfunnet. Kultur & turismegruppen Formålet til arbeidsgruppen er å stimulere til kulturelt samarbeid og erfaringsutveksling mellom medlemsregioner i Nordsjøområdet, skape en bevissthet om historiske og kulturelle linker i befolkningen, styrke det profesjonelle samarbeidet mellom medlemmene på områdene kultur, kulturarv og turisme og å stimulere til økt kulturturisme i Nordsjøområdet. Arbeidsgruppen har 2-3 møter i året og det er ca regioner som er aktive. De deltar med dels administrasjon og dels politikere. Arbeidsgruppen jobber for å styrke samarbeidet mellom medlemmene i Nordsjøkommisjonen innenfor kultur og turisme og å dra nytte av hverandre gjennom samarbeid. 6.4 Baltic Sea States Subregional Cooperation (BSSSC) Om organisasjonen Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) er en politisk nettverksorganisasjon for regionene rundt Østersjøen. BSSSC ble etablert i 1993 i Stavanger. Organisasjonen skal ivareta regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og overfor EU-systemet. BSSSCs årskonferanse er den viktigste møteplassen for regionale representanter (politiske og administrative) rundt Østersjøen. I perioden hadde Norge formannskapet i BSSSC v/østlandssamarbeidet Sentrale temaer Organisasjonen har flere fokusområder som de jobber med; FoU, utdanning & kompetanse, maritim politikk, klima & bærekraftig utvikling, ungdomsmedvirkning, nordlig dimensjon & samarbeid med Russland, folkehelse & livskvalitet og transport & infrastruktur. Det er Dokument til politisk behandling høsten

69 opprettet følgende ad hoc arbeidsgrupper: maritim politikk, ungdomspolitikk og energi- og klimapolitikk. Det er også et eget ungdomsnettverk Innovation Circle Network Om nettverket Nettverket ble opprettet i forbindelse med avslutningen av Interreg IIIB prosjektet Innovation Circle. Nettverket er en medlemsorganisasjon, registrert i Norge som en ikkestatlig organisasjon, og består av omkring 50 medlemmer: Lokale og regionale myndigheter, ikke-statlige organisasjoner (NGO-er), opplæringsinstitusjoner, samt noen individuelle medlemmer. Medlemmene kommer fra Norge, Sverige, Polen, Latvia, Litauen, Estland og Russland. Nettverkets fokus er på rurale/landlige områder og små og mellomstore samfunn/byer Sentrale temaer Sentrale temaer er: Innovasjon, private-offentlige partnerskap, ungdom, kultur & identitet, territoriell planlegging, stimulere entreprenørskap og miljø. Dokument til politisk behandling høsten

70 VEDLEGG 4, EU-PROGRAMMENE Dokument til politisk behandling høsten

71 VEDLEGG 5, MULIGHETER OG RESSURSER FOR INTERNASJONALISERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Internasjonale finansieringsordninger og programmer Internasjonalisering i videregående opplæring kan bestå av ulike former for aktiviteter og samarbeid. Internasjonaliseringsaktiviteter kan også skje gjennom lokale arrangementer på egen skole. Bilaterale samarbeidsavtaler med skoler eller opplæringsinstitusjoner i andre land eller som del av vennskapssamarbeid mellom kommuner eller fylkeskommuner kan også være en del av den enkelte skoles internasjonaliseringsportefølje. En stor del av internasjonaliseringen i den videregående opplæringen i Norge i dag skjer imidlertid gjennom internasjonale programmer. Under gis en oversikt over hvilke ulike finansieringsordninger og programmer norske skoler kan ta del i, inndelt etter målgrupper: Muligheter for elever, lærlinger og lærekandidater og kurs og stipend for ansatte. Muligheter for elever, lærlinger og lærekandidater Erasmus + EUs sektorprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett Dette programmet er sammenslått av flere tidligere programmer, blant annet programmene Livslang Læring og Aktiv Ungdom. Programmet er delt i følgende undergrupper: Erasmus+ for skole og barnehage Erasmus+ for fag- og yrkesopplæringen Erasmus+ for høyere utdanning Erasmus+ for voksenopplæringen Erasmus+ for ungdomsarbeid Erasmus+ for idrett Den delen av programmet som retter seg mot ungdomsarbeid administreres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Dette underprogrammet befatter seg med ikke-formell læring, mens de underprogrammene som retter seg mot den formelle opplæringssektoren administreres av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Innenfor hver undergruppe kan man få støtte til hovedsakelig 3 typer aktiviteter (key actions). Disse er: Læringsmobilitet/utveksling (key action 1) Samarbeidsprosjekter/partnerskap (key action 2) Politikkutforming (key action 3) For elever, lærlinger og lærekandidater ligger mulighetene hovedsakelig under key action 1 og det er disse som omhandles i dette kapittelet. Samarbeidsprosjekter/partnerskap (key action 2) kan imidlertid inneholde mobilitetsopphold også for elever, lærlinger og lærekandidater. Erasmus + for videregående opplæring strategiske partnerskap Det er hovedsakelig strategiske partnerskap (key action 2) som gir muligheter innenfor videregående opplæring. Strategiske partnerskap skal støtte samarbeid mellom skoler i Europa, og kan også involvere partnere fra organisasjons- og næringsliv. Partnerskapene har som formål å fremme Dokument til politisk behandling høsten

72 innovative metoder og utvikle nye ideer og praksiser som skal lede til høy kvalitet på undervisning og læring. For videregående skoler er det fire typer strategiske partnerskap, i tillegg til strategiske partnerskap for fag- og yrkesopplæringen (se under). Strategiske partnerskap for skoler kan være enten: Skole- til skolepartnerskap som består av minst to skoler/barnehager fra minst to land. Regionale partnerskap som består av partnere fra minst to land. I hvert land samarbeider en lokal/regional skolemyndighet, en skole OG en annen organisasjon involvert i opplæring Skolepartnerskap rettet mot skolesektoren som kan involvere også andre aktører enn skoler, for eksempel bedrifter eller lærerutdanningsinstitusjoner. Disse partnerskapene må bestå av minst tre partnere fra minst tre land. Tverrsektorielle partnerskap som må bestå av minst tre partnere fra minst tre land og der resultatene bidrar til å øke kvaliteten på opplæringen i flere utdanningssektorer. Strategiske partnerskap kan vare enten to eller tre år, og kan støttes med inntil Euro i året. Aktiviteter som kan støttes er prosjektledelse og implementering, transnasjonale prosjektmøter, utvikling av materiell, spredning av resultater, støtte til deltakere med spesielle behov. I tillegg kan mobilitet av elever, lærere og andre som deltar i prosjektet finansieres innenfor rammen av et strategisk partnerskap. Mobilitetene må være relevante for målene til det strategiske partnerskapet. Erasmus + strategiske partnerskap for fag- og yrkesopplæringen Strategiske partnerskap innen fag- og yrkesopplæring er fleksible prosjekter der norske institusjoner kan samarbeide med partnere fra andre land i Europa. Det er også mulig å ha med partnere fra land utenfor Europa dersom det gir en tydelig merverdi for prosjektet. Strategiske partnerskap kan variere i størrelse fra enkle samarbeidsprosjekter mellom små organisasjoner (f.eks. skole) til større prosjekter med fokus på utvikling og utveksling av innovative resultater. Strategiske partnerskap kan også være tverrsektorielle ved at aktivitetene og resultatene bidrar til å øke kvaliteten på opplæringen innen flere utdanningssektorer. Alle organisasjoner som er arbeider med fag- og yrkesopplæring kan delta i et strategisk partnerskap, enten som koordinator eller som partner. Dette kan være videregående skoler, fagskoler, høyere utdanningsinstitusjoner, bedrifter, bransjeorganisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og statlige organer. Et strategisk partnerskap må bestå av minst 3 partnerorganisasjoner fra tre programland (de 28 EUland ene, de tre EØS/EFTA-landene og i tillegg Tyrkia og Makedonia). Erasmus + mobilitet for fag- og yrkesopplæringen Erasmus + mobilitet for fag- og yrkesopplæringen gir støtte til utveksling av elever, lærlinger, rådgivere, instruktører og lærere. Det gis også støtte til strategiske partnerskap innen fag- og yrkesopplæring (se xxx), som har som formål å fremme innovative metoder og utvikle nye ideer og praksiser som skal lede til høy kvalitet på undervisning og læring. Andre aktiviteter som kan få støtte under Erasmus+-programmet for fag- og yrkesopplæringen er tiltak for å spre og videreutvikle innovative opplæringsprodukter på tvers av Europa, eks. videre- og etterutdanningsprogram rettet mot arbeidslivet, kurs innen videregående yrkes- og profesjonsutdanning og nye metoder innen karriereveiledning- og rådgivning. Dokument til politisk behandling høsten

73 Under Erasmus + mobilitet for fag- og yrkesopplæring får elever/lærlinger får mulighet til å styrke sin kompetanse, ferdigheter og kvalifikasjoner. Mobilitetsprosjektet kan bidra til selvutvikling, økt selvtillit og språkkompetanse blant deltakerne, samt bidra til økt gjennomføring av opplæring. Prosjektmidlene skal bidra til å dekke reisekostnader, kost og losji. Institusjonene får også en administrativ støtte per mobilitet for å administrere prosjektet. Les mer om Erasmus + og fag- og yrkesopplæringsprogrammene på Gjør det! Gjør Det! er mobilitetsprogrammet som skal bidra til: Å styrke fag- og yrkesopplæringen, styrke båndene til Tyskland, og senke terskelen for å komme i gang med internasjonale prosjekt. Gjør det! er et gjensidig utvekslingsprogram mellom Norge og Tyskland for ungdom under yrkesfaglig utdanning. Videregående skoler, opplæringskontor, andre opplæringsinstitusjoner og bedrifter kan søke om støtte til praksisopphold for elever og lærlinger (hovedsakelig utplassering i bedrifter) i 2-12 uker. Elever sendes ofte ut 2 uker i forbindelse med prosjekt til fordypning. Lærlinger sendes som oftest ut i litt lengre perioder. Søknadsfristen for programmet er 1. juni hvert år. Søknader sendes til Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU), som administrerer programmet i Norge. Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammenarbeit (GIZ) administrerer programmet i Tyskland. Les mer om Gjør det! på Nordplus Nordplus rammeprogram er Nordisk Ministerråds største utdanningsprogram innenfor livslang læring. Over mennesker i Norden får utbytte av programmet hvert år ( Nordplus består av fem ulike underprogrammer: Nordplus Junior, Nordplus Høyere utdanning, Nordplus Voksen, Nordplus Horisontal og Nordplus Nordiske Språk. Nordplus har et samlet årlig budsjett på ca 9 millioner Euro. Hovedmålene for programmet (for perioden ) er å: - styrke og utvikle det nordiske utdanningssamarbeidet og bidra til å skape et nordisk-baltisk utdanningsområde; - støtte, bygge på, dra nytte av og spre innovative produkter og prosesser på utdanningsområdet gjennom systematisk utveksling av erfaringer og god praksis; - bidra til utviklingen av kvalitet og innovasjon i utdanningssystemene for livslang læring i deltakerlandene gjennom utdanningssamarbeid, samt samarbeid med arbeidslivet, om utviklingsprosjekter, utveksling og nettverksbygging; - fremme nordisk språk og kultur og gjensidig nordisk-baltisk språklig og kulturell forståelse; - styrke språkforståelsen særlig blant barn og unge i de nordiske språk, primært dansk, svensk og norsk; - stimulere interessen for, kunnskap om og forståelse for de nordiske språk. Delprogrammet Nordplus Junior omfatter alle alderstrinn fra barnehage til og med videregående opplæring. Programmet gir støtte til mobilitet (utveksling) for klasser, elever og lærere ( jobb-bytte ) og andre pedagogisk ansatte i barnehager, grunnskoler og videregående skoler, arbeidsutplassering av lærlinger og elever, rundreiser for lærere, og forberedende besøk. Programmet gir også støtte til prosjektsamarbeid om spesifikke temaer eller nettverk mellom skoler som har som formål å skape et Dokument til politisk behandling høsten

74 langsiktig pedagogisk samarbeid. Nordplus Junior er det delprogrammet som er mest aktuelt for videregående opplæring. Nordplus Horisontal kan også være et aktuelt underprogram, da det gir støtte til innovative prosjekter på tvers av tradisjonelle kategorier og sektorer som jobber innenfor feltet utdanning og livslang læring. Dette underprogrammet støtter for eksempel workshops, seminarer for erfaringsutveksling, konferanser, studier og analyser, prosjekter med mål om å utnytte forskningsresultater innen utdanning, etablering av nye kursmoduler som benytter nye lærings- og undervisningsplattformer eller produksjon av materiale for innovativ språkopplæring, undervisning og oversettelse eller tilsvarende materiale innenfor andre fagfelt. Nordplus Nordiske Språk støtter aktiviteter som styrker barn og unges språkforståelse i nordiske språk, primært dansk, svensk og norsk. Nordplus Voksen fokuserer på voksnes formelle og ikke-formelle læring, voksenlærerutdannelse og det multikulturelle samfunn. Nordplus har vanligvis én søknadsrunde per år med felles søknadsfrist for alle delprogrammene, hvor det er ulike prioriteringer for hvert år som blir publisert i/før begynnelsen av året (desember/januar). Les mer om Nordplus på Utvekslingsopphold med Youth for Understanding (YFU) Youth for Understanding (YFU) er en ikke-kommersiell, fortjenestefri ungdomsutvekslingsorganisasjon. YFU-Norges formål er å øke toleranse og redusere avstand mellom mennesker ved å la dem utvikle seg i møte med en verden i stadig forandring ( Med YFU kan ungdom mellom 15 og 18 år ta ett semester (6 måneder) eller et helt skoleår (11 måneder) av utdanningen i et annet land. YFU er godkjent av Lånekassen, slik at elever kan søke om stipend for å gjennomføre utvekslingen. Man kan også søke sin skole om å få utvekslingsoppholdet godkjent som en del av utdanningsløpet. Under utvekslingsoppholdet bor elevene hos lokale vertsfamilier i det aktuelle landet. Les mer om Youth for Understanding på Troll-stipend for elever til studiereiser i Frankrike I «Avtale om økonomisk, industrielt og vitenskapelig samarbeid» (Trollavtalen) fra 1986 har Norge forpliktet seg til å avsette et beløp til stipend for norske fransklærere og elever i grunnskolen og i den videregående skolen. Stipendene skal brukes til studiereiser i Frankrike. Det er satt av til sammen ca 2 millioner kroner til disse stipendene. Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) administrerer ordningene. Det er to ulike stipendordninger; en for lærere og en for elever. «Troll 2 stipend for elevgrupper/klasser» tilbys til grupper eller klasser i ungdomsskolen og videregående skole, alle studieretninger (stipendordningen for lærere er omtalt under kapittel Kurs og stipend for ansatte). Stipend gis til grupper på inntil 30 elever, og studieoppholdet skal vare i minst 10 dager. Det normale er at det er franskgrupper/-klasser som reiser på studieopphold. Les mer om Trollstipend for elever på Stipend for deltakelse på sommerkurs i Tyskland Elever i videregående skole som har gode tyskkunnskaper kan søke om hel- eller delstipend til å delta på sommerkurset «Internationales Preisträgerprogramm» i Tyskland. Fem elever fra Norge får tilbud om helstipend og 12 elever får delstipend. Videregående skoler sender søknader om sine kandidater Dokument til politisk behandling høsten

75 til opplæringsavdelingen i hvert fylke, som igjen innstiller to kandidater fra fylket. Elever som er interessert i å delta på sommerkurs eller studieopphold i Tyskland, kan kontakte tysklæreren eller rådgiveren på skolen for å få vite mer om dette tilbudet. Les mer om stipend for å delta på sommerkurs i Tyskland på Interreg Interreg er EUs program for territorielt samarbeid. Målsettingen er å styrke økonomisk og sosial utvikling gjennom samhandling og samarbeid over landegrensene. Interreg-programmene er delt inn i flere underkategorier: Grenseregionale programmer (Interreg Sverige-Norge og Interreg Øresund- Kattegat-Skagerrak), transnasjonale programmer (Interreg Østersjø- og Interreg Nordsjøprogrammet) og alleuropeiske programmer (Interreg Europe). Innenfor disse er det diverse muligheter for å søke støtte til internasjonale prosjekter innen utdanning. Les mer om Interreg på Kurs og stipend for ansatte i opplæringssektoren Pestalozzi-kurs Pestalozzi-kurs er temabaserte kurs for ansatte i grunn- og videregående opplæring og lærerutdanning. Kursene varer vanligvis tre til fem dager og arrangeres over hele Europa. Kursene er en del av Europarådets Pestalozzi-program. Innvilget søknad om plass på et slikt kurs dekker deltakelse, reise, kost og losji. Kursene knytter tema innenfor menneskerettigheter, demokrati, toleranse, rettsstaten og fredelig konfliktløsning til den daglige undervisningspraksisen. Som kursdeltaker får du idéer, undervisningsmateriell og kontakter med kolleger fra andre europeiske land. Samtidig får du mer kunnskap om Europarådets satsing på utdanning. Oversikt over hvilke kurs man kan søke om plass på finnes på Senter for Internasjonalisering av Utdannings internettsider, og det er her man også sender inn søknad. Les mer om Pestalozzi-kurs på Trollstipend for lærere «Troll 1 Individuelle stipend» blir gitt til fransklærere som har vært i undervisningsstilling i minst tre år, og som har formell kompetanse i fransk (minst grunnfag). Stipendet gis for kurs i Frankrike med en varighet på minst to måneder. Les mer om Trollstipend for lærere på Andre ressurser ELOS-nettverket ELOS (Education Stretching Borders) er et nettverk av skoler i Europa som vektlegger en internasjonal profil bl.a. ved å ha elevutvekslinger, samarbeidspartnere i andre land eller internasjonale klasser. Man har blant annet jobbet med felles europeiske kvalitetskrav i nettverket. Nettverket ble introdusert i Nederland i 2004, og har fått støtte fra EUs utdanningsprogram. To videregående skoler i Østfold (Askim og Malakoff vgs) er Dokument til politisk behandling høsten

76 medlemmer i nettverket. Det norske hovedkontoret for ELOS-nettverket ligger ved Malakoff vgs. Noen av intensjonene og målsetningene er å: Vektlegge en europeisk dimensjon i undervisningen Inkorporere denne europeiske dimensjonen i eksisterende fag, gjennom prosjekt og utvekslinger/samarbeid og gjennom nyetablerte fag Bevisstgjøre elever deres europeiske identitet Legge grunnlag for demokratiske verdier og holdninger Harmonisere og utforske samspillet mellom det nasjonale, europeiske og internasjonale Få til elevbytte og lærerbytte mellom skolene i lengre perioder Engasjere hele skolesamfunnet (også yrkesutdanningen) og foreldre og lokalsamfunn Utforme deltakerbevis for elevene Fylkeskommunale finansieringsmuligheter og ressurser Interne øremerkede midler De videregående skolene kan hvert år søke Opplæringsavdelingen i fylkeskommunen om tilskudd til internasjonaliseringsprosjekter. Pr. dags dato har opplæringsavdelingen midler i størrelsesorden 1 million til disposisjon til dette formål årlig. Midlene fordeles etter søknad fra den enkelte skole og fristen for søknad er 1.mars. Næringsseksjonen disponerer også midler til internasjonaliseringsaktiviteter, blant annet forstudiemidler til utvikling av søknader til EU og Interreg-programmer. Internasjonalt opplæringsnettverk Internasjonalt opplæringsnettverk er et samlingssted for ansvarlige for internasjonale aktiviteter ved Østfolds videregående skoler og opplæringskontor. Andre sentrale samarbeidspartnere slik som Ungt Entreprenørskap Østfold deltar også i nettverket. Sentraladministrasjonen kaller inn til møter i nettverket. Formålet med nettverket er informasjonsspredning, kompetanseheving, og erfaringsutveksling. Gjennom nettverket kan skolene og opplæringskontorene få informasjon om internasjonale prosjekt og finansieringsmuligheter, samt assistanse til å søke om deltakelse og midler fra internasjonale prosjekt. Dokument til politisk behandling høsten

77 Saksnr.: 2015/16397 Løpenr.: 92885/2015 Klassering: 072 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Internasjonalt forum /2016 Internasjonale møter - oppsummering og rapporter/referater høst 2015 Vedlegg 1 CPMR rapport årsmøte AER Norge - referat formøte NSC ExCom protokoll Open Days 2015 fellesprogram 5 Osloregionens Europakontor representantskapsmøte Protokoll Svinesundskomiteen Utkast til protokoll DSA Rapport Open Days 2015 T. Prøitz (H) 9 AER Generalforsamling Utkast til protokoll GO-samarbeidet Bakgrunn for saken Det er besluttet i Internasjonalt Forum at muntlige orienteringer fra internasjonale møter gjøres kort, ca. 2 minutter, og at det utarbeides en skriftlig sak med vedlagte rapporter fra møtene. Formålet med denne saken er å oppsummere kort fra høstens internasjonale møter. Protokoller/rapporter fra møtene er vedlagt. Rapportering Open Days Open Days ble arrangert i uke 42 i oktober. Østfold fylkeskommune deltok med en delegasjon på 3 politikere og 3 fra administrasjonen fra mandag 12. oktober til og med onsdag 14. oktober. Mandag 12. oktober deltok Østfold-delegasjonen på et felles arrangement organisert av de norske europakontorene med hovedfokus på hva som er på agendaen i EU, EUs langtidsstrategier og det regionale Europa. På kvelden var det en fellesmiddag for alle medlemmene av Osloregionens Europakontor (ORE). Tirsdag og onsdag 77

78 var det Open Days seminarer rundt i byen. Andreas Lervik (Ap) deltok i en paneldebatt på et seminar i regi av Nordsjøkommisjonen med tittelen: Emission Impossible Linking policy and low-carbon transport projects. Siv Jacobsen (Ap) hold innlegg om sirkulær økonomi under en felles mingling arrangert av ORE og Region Värmlands Europakontor. Rapport fra deltagelsen under Open Days fra Tor Prøitz (H) er vedlagt saken. Nordsjøkommisjonen, Executive Committee Nordsjøkommisjonens ExCom hadde møte i Brussel 27. og 28. oktober. Det vises til FU-sak 51/2015 som inneholder en orientering fra møtet. Innovation Circle Network, årsmøte Innovation Circle Networks årsmøte og konferanse ble arrangert oktober. Line Helene Nilsen (adm.) deltok fra Østfold fylkeskommune. Tittelen på konferansen var "Resilient communities in action and transformation". Medlemmer av nettverket presenterte eksempler på god praksis for å transformere mindre steder og øke stedenes attraktivitet gjennom lokalbefolkningens involvering og medvirkning. Blant innlederne var representanter fra Spydeberg kommune, Arendal kommune, Rathenow i Tyskland og Valga i Estland. Det ble også gitt presentasjoner fra to prosjekter som Innovation Circle Network er partner i; ungdomsprosjektet Young Eyes og infrastrukturprosjektet TENTacle. Saker på dagsorden til årsmøtet var årsrapport for 2015, arbeidsprogram for 2016, og valg til styret i ICN. Siv Henriette Jacobsen (Ap) ble gjenvalgt til styret. Link til årsmøtedokumentene finnes her. CPMR generalforsamling CPMR generalforsamling ble arrangert i Firenze november. Andreas Lervik (Ap) deltok fra Østfold fylkeskommune. Viktige saker på dagsorden var en fellesuttalelse om migrasjon, en generell slutterklæring fra årsmøtet, årsrapport for 2014, europeisk transportpolitikk, samhørighetspolitikk, energi og klima, maritim politikk, økonomisaker med budsjett og justering av kontingent og nye medlemmer. Slutterklæringen ble vedtatt enstemmig av 95 regioner, består av 24 punkter og er formulert som ulike oppfordringer og krav til EUs institusjoner og medlemsstater. Den reflekterer i hovedsak politiske posisjoner som er vedtatt i styret siden forrige generalforsamling i Svinesundskomiteen Komiteen avholdt et lunch til lunch møte i Strømstad november. Viktige saker på dagsorden var blant annet virksomhetsplan for 2016, økonomisk rapport for 2015, budsjett for 2016, beslutning om innkjøpspolicy, informasjon om invitasjon av flere medlemmer til komiteen, kommunikasjonsstrategi, årshjul for 2016 og presentasjon av prosjekter. Gøteborg Oslo samarbeidet Seminar i Brussel 18. november Seminaret ble arrangert av Gøteborg- Oslo samarbeidet sammen med de tre regionskontorene i Brussel; Västra Götaland, Göteborg og Osloregionen. Tittelen på seminaret var The Future of Alternative Fuels in the Transport Sector. Fylkesordfører Anette Solli (H) fra Akershus innledet seminaret og representerte GOsamarbeidet. Innleggene på seminaret ble holdt av representanter fra EU 78

79 Parlamentet, EU Kommisjonen, regionale representanter og representanter fra næringslivet. Rådsmøte i Oslo 17. desember Siv Henriette Jacobsen (Ap) og Simen Nord (H) deltok fra Østfold fylkeskommune. Saker som ble behandlet var årsrapport for 2015 og virksomhetsplan og budsjett for Et mulig infrastruktur prosjekt ble også presentert og diskutert i møtet. AER Norge Møtet ble avholdt den 25. november i Oslo. Rune Fredriksen (Ap) deltok på møtet. Dette var et forberedende møte i forkant av AER Generalforsamling 1. desember. Norsk og svensk representant i AERs styre deltok på møtet. Det ble orientert om status for arbeidet i AER, om de nye prosedyrene og forslag til ny modell for kontingenter som skulle behandles på generalforsamlingen. Det ble orientert fra komitemøtene i november, om generalforsamlingen i 2016 som skal arrangeres i Bodø, om markedsføring av AER i Norge og forberedelse til generalforsamlingen i desember. Rune Fredriksen orienterte om Sommerakademiet som arrangeres i Østfold i august Osloregionens Europakontor, representantskaps-/eiermøte Eiermøtet ble avholdt på Oslo rådhus 27. november. Møtet ble innledet med et seminar om hvordan norske lokale og regionale myndigheter kan styrke sin rolle som bidragsytere til et mer bærekraftig, velstående og integrert Europa. Innledere var statssekretær Paul Schauffy (H) fra Kommunal og moderniseringsdepartementet og EUs ambassadør til Norge Helen Campbell. På eiermøtet ble det orienter fra de sakene som ble behandlet på styremøtet 23. oktober. Den nye direktøren, Jan Edøy, presenterte seg. Det ble orientert om at direktøren reiser rundt til medlemmene for å få innspill til den neste handlingsplanen, det ble orientert om utnevning av ny nestleder ved kontoret og om utlysning av stilling som seniorrådgiver i slutten av året. AER generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt i Brussel 1. desember og AER byråmøte 2. desember. Rune Fredriksen (Ap) deltok fra Østfold fylkeskommune og holdt en innledning på generalforsamlingen om AER Sommerakademi 2016 i Østfold. Hovedsaker på agendaen til generalforsamlingen var valg, regnskap for 2014 og budsjett for Hande Özsan Bozatli fra Istanbul-regionen i Tyrkia ble enstemmig valgt som president i AER for to nye år. Fungerende generalsekretær, Mathieu Mori, er tilsatt som ny generalsekretær i AER.I følge AERs nye vedtekter har Norge nå to medlemmer til byrået hvor det tidligere var kun ett norsk medlem. Nye medlemmer av AERs byrå fra Norge er Dag Rønning (Hedmark) og Ivar Odnes (Oppland). Varamedlemmer er Lise Wiik (Telemark) og Rune Fredriksen (Østfold). AER har det siste året gjennomført drastiske endringer for å omstille organisasjonen og forbedre den økonomiske situasjon, inkludert en kraftig reduksjon av antall ansatte i sekretariatet. Regnskapet for 2014 viser et resultat på minus og AERs gjeld er på AER er under rettslig observasjon under fransk lov fram til april Retten er positiv til den omstilling som er gjennomført og det er utarbeidet en nedbetalingsplan for gjelden. Tallene for 2015 viser bedre resultat enn på lenge. Medlemmene har gitt gode tilbakemeldinger på de grep som er tatt. 79

80 Rune Fredriksen (Ap) deltok også på byråmøtet. Det var det første byråmøtet i AERs nye struktur, hvor byrået, som tidligere også behandlet organisatoriske spørsmål, nå er et rent politisk forum for å diskutere dagsaktuelle problemstillinger og drive lobbyarbeid. Temaet for møtet var Europas migrasjon-/flyktningeutfordring. Det ble vedtatt en fellesuttalelse, og i etterkant av møtet har AER innledet dialog og samarbeid med EU-kommisjonen om temaet. Blant annet vil en handlingsplan for migranter bli publisert i april 2016, med fokusområder som blant annet tilgang på arbeidsmarkedet og sosial inkludering gjennom kultur og sport. AER inviterer sine medlemmer til å dele god praksis på området. Den Skandinaviske Arena, rådsmøte Den Skandinaviske Arena avholdt rådsmøte i Helsingborg den 9. desember samtidig med Nordisk Infrastrukturkonferanse. Det ble vedtatt å utarbeide en OECD rapport for DSA samt at det i rapporten også lages analyser for delområdene i DSA regionen. GO-rådet vedtok å bruke 2 mill ( pr medlem) på å dekke sine medlemmers egenandel i dette arbeidet. Om vi må betale noe selv avhenger av hvor mange av de danske regionene som blir med på rapporten. Danskene skal ta sin beslutning om finansiering innen 1. mars. Den nye regionskomiteen Greater Copenhagen vil ta over ansvaret for sekretariatet i DSA sammen med GO-sekretariatet etter Øresundskomiteens opphør. Det gjøres noen mindre justeringer i DSA sitt policydokument nå samtidig skal det settes i gang et arbeidet med en større revisjon i DSA vil utarbeide felles høringsuttalelser til NTP i Norge og Sverige til våren. ICN styremøte Det ble avholdt styremøte januar i Riga. Siv Henriette Jacobsen (Ap) er medlem av styret og deltok på møtet. Viktige saker på agendaen var planlegging av en konferanse i 2016 med tema migrasjon i Europa og integrering med fokus på lokalsamfunn og landlige områder/regioner, oppfølging av ungdomsprosjektet Young Eyes (Erasmus+-prosjekt), rapport fra arbeidsgruppe for forbedring av ICNs webside og informasjon, ICN årskonferanse 2016 og nye/planlagte prosjekter. Europapolitisk Forum Europapolitisk Forum har møte i Oslo 27. januar. Østlandssamarbeidet representerer de 8 fylkene på Østlandet. Referatet fra forrige møte i juni er ikke godkjent av forumet ennå og kan ikke vedlegges. Hovedtemaer under møtet i januar er Sirkulær økonomi-pakken fra EU- Kommisjonen lansert i desember samt Transportpolitikk i EU og Norge med fokus på sjøtransportens rolle i godstransportsystemet. Andre temaer det vil bli orienter om på møtet er: - Migrasjon/flyktningekrisen - Klimatoppmøtet i Paris - TTIP (forhandlingene om en handelsavtale mellom EU og USA) - Digitalt indre marked - NIBRs rapport om kommunesektorens deltagelse i EU-program - Tidlig varslingsgruppen 1 status Da denne saken ble skrevet var ikke de endelige sakspapirene sendt ut ennå. 1 Medlemmer er UD, KS, norske regionskontorer, partene i arbeidslivet, Oslo kommune. 80

81 Østlandssamarbeidets Internasjonale Fagpolitiske Utvalg Utvalget har møte 28. januar i Oslo. Saker på dagsorden er blant annet samarbeidet med Schleswig Holstein, regionreformen og europapolitisk arbeid, strategi for Østlandssamarbeidet, Europapolitisk Forum og handlingsplan for europapolitisk arbeid for 2016/17. Møter våren januar Europapolitisk Forum, Oslo 28. januar Østlandssamarbeidet, Internasjonalt Fagpolitisk Utvalg 29. januar Internasjonalt Forum 2. mars Nordsjøkommisjonens ExCom, Gøteborg 17. mars Osloregionens Europakontor, representantskaps-/eiermøte, Oslo april Svinesundskomiteen, årsmøte april STRING, Stockholm april AER komitemøter, Romania april Gøteborg Oslo samarbeidet, Oslo 22. april Østlandssamarbeidet, Internasjonalt Fagpolitisk Utvalg, Oslo 3. mai Den Skandinaviske Arena, København mai Interreg Sverige Norge, overvåkingskomiteen mai Interreg Sverige Norge, Grenseløst Samarbeid, styringskomiteen mai Interreg ØKS, styringskomiteen, Aarhus juni Interreg ØKS, overvåkingskomiteen, Halland 9. juni Osloregionens Europakontor, årsmøte, Brussel juni Nordsjøkommisjonen, årsmøte, Billund juni AER, generalforsamling, Bodø august AER Sommerakademi, Østfold Fylkesrådmannens vurdering Det foreslås at informasjon fra disse møtene samt møteplan for våren 2016 tas til orientering Fylkesrådmannens forslag til vedtak Informasjon om internasjonale møter høsten 2015 og møteplan for internasjonale møter våren 2016 tas til orientering Sarpsborg, 20. januar 2016 Håkon B Johnsen fylkesdirektør Anne Wold næringssjef 81

82 CPMR 43. generalforsamling 2015 i Firenze 5.-6.november Uoffisielt norsk rapport skrevet av Jon Hallvard Eide (Vest-Agder fylkeskommune) med sammendrag av Geir Sør-Reime (Rogaland fylkeskommune) SAMMENDRAG På grunn av fylkestingsvalget, var det få norske fylkeskommuner som var representert med folkevalgte på årets generalforsamling (Telemark, Østfold, Sør-Trøndelag, Aust-Agder, Vestfold). Møre og Romsdal, Rogaland, Vest-Agder, Nordland og Hordaland deltok på tjenestemannsnivå. Nordsjøkommisjonens president, Tom Christer Nilsen fra Hordaland, meldte avbud på kort varsel og hans presentasjon på møtet ble overtatt av visepresident Kerstin Brunnström fra Västra Götaland. Møte for norske delegater, og møte for delegatene fra Nordsjøkommisjonens medlemsregioner Forut for generalforsamlingen var det møter for både de norske delegatene, og et felles møte for delegatene fra medlemsregionene i Nordsjøkommisjonen. På møtet for de norske delegatene ble fylkesvaraordfører Marianne Chesak fra Rogaland valgt til nytt norsk varamedlem til styret etter Ellen Solheim fra samme fylke. Ordinært valgt av styremedlemmer skjer på generalforsamlingen neste år. Delegatmøtet for Nordsjøkommisjonen drøftet primært innspill til endringer i slutterklæringen fra møtet. Medlemmer fra Shetland fremmet endringsforslag under punktet om fiskeripolitikken og samhørighetspolitikken. Västra Götaland fremmet endringsforslag om tilføyelse av fornybare maritime energikilder. Vest-Agder fremmet forslag om å ta inn referanser til fremtidige makroregionale og sjøbassengstrategier, Meshed North Sea Grid, samt forslag om å gjøre transportpunktet mer operativt og å styrke omtalen av maritim transport. I tillegg redegjorde representanter for sekretariatet i Hordaland fylkeskommune for revisjonen av NSR 2020-strategien og status for forstudien om en Nordsjøstrategi Preparatory Action. Generalforsamlingen Årsrapport fra sekretariatet Selve generalforsamlingen åpnet med årsrapporten fra sekretariatet. Rapporten peker på at regionale forskjeller øker i Europa og at samhørighetspolitikken heller må styrkes enn svekkes. Videre peker rapporten må det omfattende arbeidet CPMR har gjort for å styrke regionenes rolle i gjennomføring av blå vekst strategien, og arbeidet for å knytte utkantene tettere til de europeiske kjernenettverkene for transport. Her har CPMR lansert en egen tilgjengelighetskampanje som har gitt gode resultater allerede. Arbeidet med EUs politikk og programmer for syvårsperioden etter 2020 har allerede begynt, og CPMR er på banen med konkrete forslag for å styrke utkantsområdene i denne, noe som også vil ha stor betydning for Norge, da regelverket for differensiert arbeidsgiveravgift må være i tråd med EUs regionalpolitikk (konkurranseregelverket i EØS-avtalen). CPMR har også arbeidet med revisjonen av EUs fiskeripolitikk, bl.a. for å styrke regionens medvirkning i gjennomføring av denne. CPMR arbeider også for sterk regional medvirkning i utvikling av fornybar energi og blå vekst, blå bioteknologi, samt kyst- og havturisme. Energi og klima har også vært sentrale innsatsområder for CPMR. 1 82

83 Migrasjonsutfordringene i Europa Migrasjonsbølgen vært et sentralt tema også for CPMR. På generalforsamlingen var dette et viktig tema, og gjenstand for en egen sesjon. Det begynte med en innledning ved Christos Stylianides, EU-kommisjonær for humanitær hjelp og krisehåndtering. Han understreket at en må skille mellom flyktningkrisen (folk som flykter fra krigssoner og forfølgelse) og migrasjonskrisen (folk som reiser fra sult og håpløshet). Flyktningenstrømmen til EU tilsvarer 1% av EUs befolkning (tilstrømmingen til Libanon tilsvarer 30% av befolkningen der). Mer EU hjelp til Libanon, Jordan og interne flyktninger i Syria må økes sa han, og EU er allerede i dag den største bidragsyteren for humanitær hjelp i Midt-Østen. Men Syriakrisen har globale virkninger og må løses globalt. Det er i dag rundt 60 millioner flyktninger, 1/3 av disse er i Europas nærhet. Disse behøver mer enn mat og ly, de trenger håp for framtida: utdannelse, jobb. Han understreket at murer ikke løser problemet, det må gripes an ved roten. Kommisjonen har derfor lansert en pakke for å takle krisen, bl.a. med et opplegg for flytting av flyktninger fra Italia og Hellas til andre EU-land (og Norge), opprettelse av et hjelpefond for Libanon og Syria, og politiske initiativ for å få slutt på borgerkrigen i Syria. Det er viktig at tiltakene er samordnet og at EU og alle medlemsland har et moralsk ansvar for alle flyktningene, uansett hvor de befinner seg for øyeblikket. Her kan en heller ikke ignorere Europas egen historie med store flyktningestrømmer under og etter 2.verdenskrig. Det er viktig å bevare enheten i EU også i en slik krisetid. På kort sikt arbeider EU med humanitær hjelp, basert på behov, uten politiske hensyn, kun basert på solidaritet. Det betyr å hjelpe internflyktninger i Syria, der behovet er aller størst, samt flyktninger i transittlandene, der kapasiteten allerede er sprengt. Samtidig vil EU jobbe for politiske løsninger i Syria, Irak og Afganistan. På lang sikt må langsiktig, bærekraftig hjelp også inn i disse landene, slik at årsakene til flyktninge- og migrasjonsstrømmene fjernes. Etter Stylianides innledning, var det presentasjoner fra de greske og italienske regioner som tar imot flest flyktninger. Europeisk transportpolitikk transportkorridorer Innledere pekte på at EUs investeringer i transportinfrastruktur i for stor grad er konsentrert om 9 kjernenettverkskorridorer i TEN-T (utgjør 90% av finansieringsinstrumentet Connecting Europe Facility CEF), og at EU-kommisjonen har avslått CPMRs anmodning om å oppnevne en egen europeisk koordinator for perifere områder. Sjømotorveiene ble også fremhevet som et viktig instrument for å støtte utviklingen av maritime regioner. Bare et lite mindretall av CPMRs medlemmer er fornøyd med dagens rammeverk og støtteordninger for sjømotorveiene. Et stort flertall ønsker å revidere utvalgskriteriene. Medlemmene ønsker også å gjeninnføre EU-støtte til oppstart av sjøtransportruter på linje med hva som var mulig i Marco Polo-programmet Flere innledere uttrykte behov for et bedre samvirke mellom kjernekorridorene i TEN-T og tilgrensende områder,. En representant for EUkommisjonen transportdirektorat understreket at samhørighet og tilgjengelighet også er kriterier for TEN-T politikken, noe EU forsøker å imøtekomme ved at koordinatorene for de enkelte kjernekorridorene nå også har fått ansvar for knytningen mot de sekundære korridorene Samhørighetspolitikken EUs samhørighetspolitikk etter 2020 var også et hovedtema andre dag. CPMR har pekt på at målet med samhørighetspolitikken er en økonomisk, sosial og territoriell utjevning av forskjellene mellom Europas regioner og en viktig kilde til investeringer for 2 83

84 vekst og arbeidsplasser. CPMR vil at kriteriene for statsstøtte til kommuner/regioner blir mer differensierte (i dag er det bare BNP som teller) og også mer åpen, dvs. at også sentrale regioner med omstillingsproblemer bør fortsatt få delta i ordningene (som i Norge gjelder differensiert arbeidsgiveravgift). Flere talere tok til orde for å forenkle styringen av samhørighetspolitikken og CPMR vil bidra til dette. Kontrolltiltakene må være effektive og forholdsmessige. CPMR bestrider at samhørighetspolitikken skal være knyttet til EUs økonomiske styringssystem, og brukes som et instrument i innstramming. Energi og klima Neste tema var energi og klima, med vekt på EUs Energiunion. Flere talere fremhevet at perifer beliggenhet gjør energiforsyningen dyrere. De perifere regionene er bekymret for rigide regelverk i tilknytning til statsstøtte som vil være ufordelaktige for dem, og at de heller ikke vil fremme nødvendig innovasjon utenfor de sentrale områdene i Europa. Den integrerte maritime politikken CPMR har vært veldig aktive innenfor den maritime politikken de siste årene i tett samarbeid med DG Mare og Europaparlamentets gruppe for hav og kyst. Organisasjonen har også levert innspill til EUs politikk. Dette er et tema som norske regioner har engasjert seg sterkt i siden det ble lansert i EU-kommisjonen vil fokusere mer på smarte spesialiseringsstrategier i konteksten av blå vekst. Det ble opplyst at flere av prosjektene under Junker-fondet har en maritim karakter. Kommisjonen er også opptatt av å utvikle gode styringsmodeller for forvaltning av havområdene. EU har hatt problemer med å følge opp intensjonene, noe CPMR har påpekt i flere år. Både behovet for blå vekst og integrert kystsoneplanlegging ble påpekt i innleggene, og fra Nordsjøkommisjonens side ble arbeidet med å få til den såkalte North Sea Grid (bærekraftig energinettverk) trukket fram som en viktig prioritet. Regnskap og kontingent Regnskapene ble vedtatt og kontingenten for 2016 ble inflasjonsjustert. Norske medlemsfylker skal i 2016 betale til CPMR, mens kontingenten til Nordsjøkommisjonen blir til sammen per år (tilsv. ca kr. med dagens Eurokurs). Slutterklæringen Slutterklæringen fra møtet ble enstemmig vedtatt og summerer opp CPMRs standpunkter i migrasjons-, samhørighets-, transport, klima- og energispørsmål, samt i forhold til maritime og marine tema. Et mer fyldig referat følger nedenfor OPENING SESSION Mr Enrico Rossi, President of Tuscany Region and Vice-President of the CPMR 3 84

85 Rossi ønsket generalforsamlingen velkommen til Toscana-regionen og Firenze. Han understreket behovet for å styrke og demokratisere de europeiske institusjonene i konteksten av flyktningkrisen, økende euro-skepsis, fattigdom og arbeidsledighet. Han tok til orde for at EU må la seg inspirere at visjonære ledere som Mitterand og Kohl. CPMRs oppgave er å stimulere til en utvikling i denne retning. - Mr Karmenu Vella, European Commissioner for Environment, Maritime Affairs and Fisheries by video EUs maritime agenda er meget ambisiøs og omfatter havenergi, fiskeri, akvakultur og bioteknologi. Vella viste til konferansen om "Blue Invest" (arrangert i samarbeid mellom DG Mare og CPMR) om hvordan EUs programmer og strategier for smart spesialisering kan fremme investeringer i den maritime sektoren Blå vekst. EUkommisjonen vil lansere et initiativ om styring av hav- og sjøområder i Initiativet vil omfatte et veikart for å utvikle havenergi, maritime næringer og hvordan man kan overkomme barrierer for utvikling. Det er behov for å kanalisere det europeiske fondet for strategiske investeringer Junker-fondet/EFSI - til støtte for blå vekst. Vella pekte på at CPMR alltid har hjulpet DG Mare med å utvikle en bedre maritim politikk. - Mr Vasco Cordeiro, President of the CPMR and President of the Government of the Azores Cordeiro erkærte generalforsamlingen for offisielt åpnet og ønsket delegatene velkommen. Han opplyste at det var 300 deltakere på årets generalforsamling, hvorav 95 politikere, inklusive 35 regionpresidenter. Han takket President Rossi og hans stab i Toscana-regionen for å være vertskap for generalforsamlingen. Cordeiro viste til at det var ett år siden han ble valgt til president for CPMR, og at han siden det har jobbet for å øke den nye EU-kommisjonens bevissthet om slutterklæringen fra generalforsamlingen i Umeå i Han har i den forbindelse møtt kommissærene for regionalpolitikk, energi og forskning. Han trakk deretter fram aktuelle saker i de ulike geografiske kommisjonene, og nevnte Nordsjøkommisjonens arbeid med å fremme utviklingen av et nettverk for bærekraftig energi North Sea Grid. CPMR jobber for å tilrettelegge for samarbeid med EU-institusjonene og med aktørene ute i felten. Cordeiro pekte på at EU står overfor mange utfordringer og at utviklingen det siste året ikke hadde vært så positiv med den økonomiske krisen i Hellas og store flyktningstrømmer. Flere medlemsstater har vist en egoistisk holdning til flyktningkrisen men det er regionenes plikt å integrere flyktninger og motarbeide fremmedfrykt. Agendaen for generalforsamlingen reflekterer disse sakene, og slutterklæringen inneholder budskap til EU og medlemsstatene om CPMRs prioriteringer. Samhørighetspolitikken er i kjernen av CPMRs aktiviteter, og målene for denne politikken kan bare oppnås dersom regionenes rolle anerkjennes. Han viste til CPMRs studie om regionenes rolle i gjennomføringen av denne politikken. Cordeiro understreket at samhørighetspolitikken må bidra til å fremme investeringer og ikke være et instrument for innstramning. CPMR vil arbeide for å bruke regional- og samhørighetsfondene til investeringer i den maritime sektoren, og vil være en samtalepartner for kommissær Vella for dette formålet. CPMR lanserte i 2015 en kampanje til støtte for transportmessig tilgjengelighet for å fremme samhørighet og en balansert territoriell utvikling. CPMR har en klar og tydelig rolle i forhold til det globale klimatoppmøtet i Paris COP21, og fremhever 4 85

86 regionenes rolle når det gjelder energi og klimaendringer. Cordeiro viste også til at CPMR arbeider for å styrke den maritime dimensjonen av strukturfondsprogrammene og Horisont Referatet fra generalforsamlingen i Umeå i 2014 og agendaen for årets generalforsamling ble enstemmig vedtatt. SESSION 1: CPMR ACTIVITY REPORT AND OUTLOOK Generalsekretær Eleni Marianou tegnet innledningsvis et bilde av Europa i vanskeligheter, med økonomisk stagnasjon, arbeidsledighet, innstramninger, urolighet ved Europas grenser, store flyktningstrømmer, fremmedfiendtlige og populistiske partier, terrorisme og Cyberkriminalitet. Storbritannias folkeavstemning om EU-medlemskapet i 2017 bidrar også til å skape usikkerhet. Marianou skisserte så hvordan CPMR jobber i samarbeid med EUs institusjoner og formannskap, medlemsland og ulike interessenter med å avhjelpe konsekvensene av flyktningkrisen, og å fremme vekst og sysselsetting i den maritime sektoren og bedre transportmessig tilgjengelighet til regionene. Hun beklaget i den forbindelse at regionene er utelukket fra Junker-kommisjonens investeringsplaner. Generalsekretæren fremhevet de geografiske kommisjonenes bidrag til å tilpasse organisasjonens virksomhet innenfor samhørighet, maritime spørsmål og transport til territorielle særpreg i ulike sjøbassenger i Europa. Hun nevnte i den forbindelse Nordsjøkommisjonens arbeid med North Sea Grid og at CPMR vil arbeide med det påtroppende nederlandske EU-formannskapet fra 2016 for å fremme maritime investeringer. Generalsekretæren gjennomgikk deretter kommende milepæler og arrangementer: Toppmøte med det nederlandske EU-formannskapet fra Evaluering av maritime investeringer i Oppfølging av migrasjonsagendaen Engasjement med internasjonale nettverk på klimatoppmøtet i Paris Vurdere politiske og finansielle instrumenter med territoriell virkning Innspill til utvikling av regelverk innenfor maritimt miljø og TEN-T Innspill til midtveisrevideringen av EUs langtidsbudsjett Marianou avsluttet med å opplyse om at CPMR er i ferd med å utvikle en ny hjemmeside med en mer homogen visuell profil. Aktivitetsrapporten ble enstemmig vedtatt og kan lasts ned her: Draft Policy Position Decentralised Cooperation and the Regional Dimension in the 2030 Agenda for Sustainable Development 2030-agendaen bygger på FNs 1000-års mål og ble vedtatt av FNs generalforsamling i september Agendaen skisserer en global tilnærming til bekjempelse av fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Forslag til politikkposisjon hilser agendaen velkommen og tar til orde for en desentralisert og territorielt differensiert tilnærming til gjennomføringen av agendaen, der også regionale og lokale myndigheter samt det sivile samfunn får en viktig rolle. Politikkposisjonen er for øvrig allerede vedtatt av styret, med støtte av Norges styremedlem. 5 86

87 Generalforsamlingen vedtok politikkposisjonen. SESSION 2: A GLOBAL INTEGRATED APPROACH TO MIGRATION: NEEDS, ROLE AND PROPOSALS FROM THE REGIONS Keynote address by Mr Christos Stylianides, European Commissioner for Humanitarian Aid & Crisis Management Stylianides takket CPMR for invitasjonen og for at organisasjonen organiserer en egen sesjon om dette tema. Refererte til et feltbesøk i Jordan og Libanon og EUs prosjekter der. Kommissæren er imponert over den gjestfriheten disse landene har vist overfor flyktningene fra Syria, og at andelen flyktninger av befolkningen der er langt høyere enn i Europa. Han understreket at Syrias naboland behøver vår støtte, og opplyste at EU hadde bevilget ytterligere bistand til disse landene og til internt fordrevne i Syria. Syria-krisen er global og krever en samlet global respons. Det er viktig at verdenssamfunnet samarbeider om å få slutt på krigen. Krisen har også spilt over til Europa og de berørte frontlinjestatene gjør sitt beste men deres kapasitet begynner å bli sprengt. Også Tyskland og Sverige har gjort en stor innstas. Murer og gjerder i Europa vil ikke bidra til å løse problemene. Man må ta tak i røttene til krisen med krig, forfølgelse og fattigdom. EU har opprettet et eget Trust-fond for Syria og flere kommissærer samarbeider om tiltak. Humanitær bistand i nærområdene er viktig for å avhjelpe flyktningenes lidelser og for å forhindre at det store antall internt fordrevne i Syria (7,6 millioner) flykter ut av området og mot Europa. Panel med representanter fra berørte regioner i Hellas og Italia Representantene berettet om hvordan regionene er blitt berørt av og håndterer de store flyktningstrømmene fra Syria og Afghanistan. Kapasiteten i frontlinjeregionene er sprengt og det er derfor viktig at EU tar et overordnet ansvar og fordeler byrdene rettferdig mellom landene. De store flyktningstrømmene har medført sosiale problemer med kriminalitet. Det ble hevdet at flyktningkrisen først kom høyt på EUs agenda etter at flyktningstrømmene begynte å nå Nord-Europa. Finansiering er ikke tilstrekkelig til å håndtere situasjonen, og det kreves en helhetlig EU-strategi. Frontlinjestatene behøver mer støtte fra EU for å styrke kapasiteten. Man bør også utveksle erfaringer og god praksis mellom CPMRs medlemsregioner. Christiana Kalogirou, som er guvernør for den nord-egeiske regionen, der bl.a. Lesbos ligger, som har tatt imot et antall som tilsvarer 10% av befolkningen. Dette påvirker daglivet på Lesbos (og andre øyer i regionen som bl.a. Samos) sterkt, vanlig dagligdags aktivitet er satt på vent, men øysamfunnene har mobilisert og satt i gang en rekke tiltak for flyktningene. Apostolos Katsifaras er guvernør i den greske Dytiki Ellada regionen helt øst i landet. Han pekte også på de store utfordringene flyktningestrømmen skaper for lokalsamfunnene, som gjerne vil integrere dem, men flyktningene vil videre. Han pekte også for behovet for et nytt internasjonalt system for håndtering av asylsøkere. Federica Roccisano, minister i regionalregjeringen for Calabriaregionen i Italia fortalte om velkomstprogrammet for flyktninger som er introdusert der. Georgios Hatzimarkos, guvernør for den sør-egeiske regionen i Hellas var opptatt av menneskesmuglerne og hvordan en bedre og felles grensepolitikk i EU kunne få bukt med dette problemet. 6 87

88 Serena Angioli, regionalminister i Campaniaregionen i Italia understreket at selv om økonomi er viktig for å løse krisen, må det en rekke andre tiltak til også, noe som Annika Jansson (varaordfører i Region Skåne, visepresident i CPMR og leder av CPMRs arbeidsgruppe for integrering av migranter) understreket da hun presenterte utkastet til CPMRs policy dokument om migrasjonshåndtering, utarbeidet av CPMRs arbeidsgruppe om migrasjon. Her understreker CPMR at krisen krever en integrert, global løsning, at det må vises mer solidaritet og ytes mer bistand til Middelhavsregionen for å effektivisere og forbedre deres bistand i den enorme humanitære krisen, gjennomgå EUs migrasjonspolitikk og forbedre de legale migrasjonskanalene gjennom avtaler med naboland og å styrke innsatsen for en bedre sosio-økonomisk integrering av migrantene. Presentation of the draft Policy Position on Migration Management by Mrs Annika Annerby Jansson, Vice-President of Region Skåne and Vice-President of the CPMR CPMRs medlemsregioner lover i erklæringen å: Gi tilstrekkelig støtte til mennesker i nød, spesielt til enslige mindreårige flyktninger Yte økonomisk bistand til humanitære hjelpeorganisasjoner som er operative i flyktningenes nærområder Integrere flyktninger i regionale universiteter og utdanningsinstitusjoner Styrke grenseoverskridende samarbeid og utveksle god praksis, og legge til rette for dialog og tillit blant innbyggerne CPMR tar til orde for at: Det internasjonale samfunn og EU må adressere røttene til konfliktene og støtte fredsog humanitært arbeid. Øke bistandene til nabolandene i Jordan, Libanon og Tyrkia Mer solidaritet med regionene i Middelhavsområdet for å avhjelpe deres byrder i mottaket av flyktninger Revisjon av EUs asylsystemer for å tilrettelegge for lovlige fluktveier gjennom bilaterale avtaler etc. Arbeide for en mer rettferdig kvote- og byrdefordeling mellom EU-landene i mottak av flyktninger Revidere Dublin-avtalen (regelen om at man skal søke asyl i første trygge land) Styrke EUs system for overvåkning av ytre grenser Øke anstrengelsene og ressursene til sosioøkonomisk integrasjon av flyktninger Regionene må konsulteres og få mer innflytelse på utformingen av politikken for migrasjon Øke støtten fra EUs instrumenter for naboskapssamarbeid og bistand Debatt og avstemning Flertallet av de som tok ordet støttet forslag til politikkposisjon. En representant fra nederlandsk region uttrykte støtte til å bekjempe røttene til flyktningkrisen men hadde blandede følelser i forhold til noen punkter i politikkposisjonen som vedkommende mente gikk for langt i retning av å ta til orde for åpne grenser. Europas frihet forutsetter således respekt for grensene. 7 88

89 Politikkposisjonen ble vedtatt mot 5 avståelser fra medlemsregioner i Nederland, Skottland og Danmark. Keynote speech by Mr Antonio Tajani, Vice-President of the European Parliament Tajani, som tidligere var kommissær for næringsutvikling, snakket om maritime regioners styrke og potensial for å fremme vekst og sysselsetting. De er også viktige turistdestinasjoner. Han viste i denne forbindelse også til EU-initiativ for transport og maritime næringer (Leadership 2020). Tajani understreket viktigheten av å adressere spørsmålet om transportforbindelser til perifere og maritime regioner i konteksten av TEN-T nettverket i lys av at mange regioner fremdeles er for vanskelige å nå. Han pekte på at transportforbindelser også er viktige for å fremme turisme. Tajani tok også til orde for å vise solidaritet med frontlinjestatene i flyktningkrisen, og at vi må avlaste de mest utsatte regionene. Han forsikret om at Europaparlamentet har gehør for problemene i tilknytning til turisme, migrasjon og transport. SESSION 3: CONNECTING EUROPE PERIPHERIES: ACCESSIBILITY IS STILL AN ISSUE Sesjonen ble ledet og introdusert av Wulfran Despicht, Vice-President of Nord-Pas de Calais Region, som for øvrig er det franske medlemmet av Nordsjøkommisjonen. Han redegjorde innledningsvis for CPMRs prioriteter på transportområdet. Transportforbindelser er viktig i lys av regionenes ulike vekstrater og som et uvurderlig virkemiddel for å utvikle territoriene. Despicht pekte på at EUs investeringer i transportinfrastruktur er konsentrert om 9 kjernenettverkskorridorer i TEN-T (utgjør 90% av finansieringsinstrumentet Connecting Europe Facility CEF), og at EU-kommisjonen har avslått CPMRs anmodning om å oppnevne en egen europeisk koordinator for perifere områder. Sjømotorveiene er også et viktig instrument for å støtte utviklingen av maritime regioner. Mr Herald Ruijters, Head of Unit Trans European Network, DG MOVE-European Commission Ruijters redegjorde kort for status to år etter at de reviderte retningslinjene for TEN-T nettverket og finansieringsinstrumentet CEF ble vedtatt. Han understreket i den forbindelse at samhørighet og tilgjengelighet også er kriterier for TEN-T politikken. Det er definert høye standardkrav til transportinfrastrukturen i kjernenettverket, som f.eks trafikkstyringssystemer og elektrifisering av jernbane. Ruijters gjennomgikk så gjennomføringsmekanismene for TEN-T. For å synkronisere investeringene har EU oppnevnt en europeisk koordinator for hver av de 9 kjernenettverkskorridorene, samt for sjømotorveiene. Han understreket at koordinatorene også besøker områder i utkantstrøk som ikke ligger langs korridorene. CEFbudsjettet er på 24 milliarder Euro. 13 milliarder ble allokert i den første utlysningen, som også omfatter prosjekter utenfor kjernenettverkskorridorene. Han viste i den forbindelse til konkrete prosjekter som Norrbotniabanen i Sverige med forbindelser til Narvik, sjømotorveien Umeå Vasa. Ruijters inviterte regionene til å fremme konkrete prosjektsøknader til neste utlysning i CEF som åpner i løpet av høsten. Han gjorde oppmerksom på at også samhørighetsfondet og Junker-fondet (lånegarantier og finansieringsinstrumenter) kan benyttes til transportinvesteringer. Den andre utlysningen i CEF åpner 4.november med søknadsfrist i februar Den finansielle rammen er på 7,5 milliarder Euro, hvorav av 6,5 mrd. er reservert for samhørighetsland (de nyeste og fattigste medlemslandene). 5 milliarder er reservert for pre- 8 89

90 identifiserte prosjekter i kjernenettverket slik som Fehmarn Belt-forbindelsen mellom Tyskland og Danmark. Det er også en egen pott for innovasjon og teknologiutvikling. 280 millioner Euro er avsatt til sjømotorveier, hvorav 150 er reservert for samhørighetslandene. Resultatene av den andre CEF-utlysningene vil bli offentliggjort under TEN-T dagene i Rotterdam i juni Ruijters opplyste at regionene fortsatt vil bli invitert til foraene som er opprettet for å gjennomføre kjernenettverkskorridorene (et forum per korridor). Den neste serien av møter finner sted første uke i desember, som også omfatter arbeidsgrupper for havner og innenlandske vannveier. Kommisjonen vil i lansere den 3.utgaven av arbeidsplaner for kjernekorridorene. Regionene vil bli invitert til å kartlegge deres behov som en forberedelse til revisjonen av EUs langtidsbudsjett etter Kommisjonen vil som ledd i dette begynne å tenke på utformingen av CEF2 etter Mr Wulfran Despicht understreket at sjøtransport er den mest miljøvennlige transportformen og at sjømotorveiene er av fundamental betydning for maritime regioner. Det er derfor viktig at EU gir tilstrekkelig støtte til utviklingen av sjøtransport. Han viste til at ulike støtteordninger diskuteres i European Sustainable Shipping Forum (ESSF), der Nord-Pas de Calais-regionen representerer CPMR. Despicht refererte CPMRs forslag til hvordan sjømotorveiene bedre kan tjene regionenes behov gjennom å åpne for støtte til forbindelser mellom perifere/mindre havner og 3.land, samt mer gunstige medfinansieringsrater. CPMR hadde rett forut for generalforsamlingen gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge medlemmenes synspunkter på og erfaringer med sjømotorveien (6 svar fra Nordsjøkommisjonens medlemmer). I følge Despicht var bare 4 av 33 regioner fornøyd med dagens rammeverk og støtteordninger. Et stort flertall ønsker å revidere utvalgskriteriene som skissert ovenfor. Medlemmene ønsker også å gjeninnføre EU-støtte til oppstart av sjøtransportruter på linje med hva som var mulig i Marco Polo-programmet Mr Erik Bergkvist, President of Region Västerbotten: Grey areas of the TEN-T Bergkvist innledet med å vise et kart over kjernekorridorene i Skandinavia, og konstaterte at perifere regioner synes å være glemt. Han konstaterte at EU trenger et inkluderende transportsystem og mer samarbeid. Det er derfor avgjørende at CPMR fortsetter å fokusere på hensynet til samhørighet i TEN-T politikken. Han var skuffet over at Nord-Sverige ikke var inkludert i kjernekorridorene, og over at EU-kommisjonen ikke hadde antatt CPMRs forslag om å utnevne en egen koordinator for utkantområder. Men Bergkvist understreket at det det finnes muligheter likevel. Region Västerbotten har en god dialog med EUs koordinator for Skandinavia-Middelhavskorridoren Pat Cox, som vil komme på besøk til Nord-Sverige. Man har utviklet prosjekter til CEF i den botniske korridoren, med forbindelser til Norge og Finland. Mr Marc Pons I Pons, Consejero de Presidencia, Balearic Islands Government (Mallorca & Ibiza), on the consideration of island priorities Pons snakket om øyenes transportmessige utfordringer. De Belariske øyer er helt avhengig av sjøtransport for import og eksport av varer, og lufttransporten er veldig viktig for turistindustrien. Transportkostnadene til øysamfunn er høye og forbindelsene har et sesongmessig preg. Dette svekker konkurranseevnen. Pons viste til at nesten ingen øyer omfattes av kjernenettverket i TEN-T og finansieringen for prosjekter i slike områder er meget begrenset. Han viste til art. 170 og 174 i EU-traktaten som gir spesiell oppmerksomhet 9 90

91 til utfordringene i øysamfunn. Det er også behov for fleksibilitet i praktiseringen av statsstøtteregelverket for å kunne støtte transportforbindelser til øysamfunn. Spørsmål og debatt Representanten fra EU-kommisjonens transportdirektorat DG Move besvarte spørsmål og kommentarer fra salen. Han hevdet at også land med lav rente og gunstige finansieringsmuligheter kan ha nytte av Junker-fondet, med muligheter for å kombinere EUog nasjonale midler med lån og finansieringsinstrumenter. Han hevdet videre at det var misvisende å snakke om "grå områder" i tilknytning til TEN-T nettverket (jf. Bergkvists innlegg) med tanke på at maritime regioner er ressursfulle og i utgangspunktet har god tilgjengelighet til nettverket og tilhørende støtteordninger. Som svar på en kommentar fra Highlands-regionen i Skottland understreket Ruijters at TEN-T nettverket ikke stopper i Glasgow med tanke på at EU også finansierer prosjekter på Shetland og i Aberdeen. Despicht konkluderte med at god tilgjengelighet til maritime og perifere regioner må være i kjernen av EUs politikk, og at CPMR fortsatt vil samarbeide med Kommisjonen for å sikre dette. SESSION 4: PERIPHERAL AND MARITIME REGIONS AT THE HEART OF THE DEBATE ON POST-2020 COHESION POLICY REFORM Sesjonen ble ledet og introdusert av tidligere CPMR-president Claudio Martini, som nå er italiensk senator. Opening speech by Mr Enrico Rossi, President of Tuscany Region and Vice-President of the CPMR in charge of Regional Policy Innledet med å slå fast at CPMR ønsker å være i fronten av den samhørighetspolitiske reform. Viste til tre hovedaspekter i bakgrunnsnotatet til denne saken: Når det gjelder den fremtidige arkitekturen for samhørighetspolitikken er CPMR bekymret over EU-kommisjonens forslag om å fjerne midlene fra de rikeste regionene. Man må kjempe for at samhørighetspolitikken og de korresponderende fondene skal omfatte alle typer av regioner ikke bare de fattigste. Det er behov for å forenkle styringen av samhørighetspolitikken og CPMR vil bidra til dette. Kontrolltiltakene må være effektive og forholdsmessige CPMR bestrider at samhørighetspolitikken skal være knyttet til EUs økonomiske styringssystem, og brukes som et instrument i innstramming. Samhørighetspolitikken bør ikke ha en slik funksjon. Mr Jan Olbrycht, Member of the European Parliament Innledet med å vise til at CPMR er en av de mest aktive interessentene på dette området og de som leverer mest konkrete innspill. Refererte til kritikk mot samhørighetspolitikken, som at de nasjonale/regionale strukturfondsprogrammene for har kommet så sent i gang. Dette kan være uttrykk for at styringen av politikken er for komplisert. Det er også et økende krav om å omfordele midler fra EU-budsjettet til å finansiere mottak av flyktninger. Olbrycht mente at det ville være urimelig å ta penger fra samhørighetsfondet til dette formål. Det er også press om å overføre ansvaret for samhørighetspolitikken til medlemsstatene (renasjonalisering), og å forbeholde samhørighetsfondet til de fattigste landene og regionene. Systemet med felles forvaltning av denne politikken, med kontroller fra Kommisjonen, 10 91

92 statene og regionene, gjør den veldig komplisert å gjennomføre. I revisjonen av samhørighetspolitikken etter 2020 må man opprettholde politikkens rolle som en omfordelingsmekanisme og som et investeringsinstrument. Med reduserte midler til utviklede og perifere regioner vil kostnadene med å administrere politikken bli relativt høyere noe som brukes som argument for at fondene skal forbeholdes de fattigste. I lys av utsikter til redusert EU-budsjett etter 2020 og dreining mot økende bruk av finansieringsinstrumenter, jf. Junker-fondet, må vi skape en revidert samhørighetspolitikk ikke bare forsvare den eksisterende. Mr Mikel Landabaso, Director, DG REGIO-European Commission Innledet med å vise til at CPMR er en kilde til "intellektuell kapital" og ideer på dette området, noe det er behov for. Samhørighetspolitikken er blitt koblet til Junker-fondet (European Funds for Strategic Investments EFSI), og Kommisjonens reformforslag legger vekt på skattemessig disiplin og administrativ forenkling. Man ønsker å bruke private investeringer til å redusere investeringsgapet. Det er således viktig å dimensjonere offentlige investeringer slik at de kan mobilisere private investeringer. Samhørighetspolitikkens andel av offentlige investeringer varierer mellom medlemsstatene og politikken må være territorielt basert og skreddersydd til lokale forhold. Det er et press i retning av at den territorielle investeringspolitikken må utnytte det latente potensialet bedre. Landabaso fremhevet fleksibilitet, kobling til EUs overordnede prioriteter og resultatorientering som nøkkelaspekter i denne forbindelse. Man må bygge på nåværende styrkeposisjoner i utformingen av den fremtidige politikken. Det bør også være færre og klarere forhåndsbetingelser knyttet til EUs prioriteter, og strategier må foreligge før investeringene foretas. Man må fremme forbedret bruk av finansieringsinstrumenter i kombinasjon med samhørighetsmidler og derigjennom gi perifere regioner et ekstra verktøy. Det er altså ikke snakk om enten eller. Kommisjonen ønsker også å styrke resultatorienteringen og å forbedre overvåkningsmekanismene. Styringssystemet og den institusjonelle kapasiteten må også styrkes. Man arbeider også med utvikle et enhetlig regulatorisk rammeverk for alle samhørighetsfondene. Kommisjonen vil videre utforske mulighetene for forenkling av gjennomføringsmekanismene ikke bare for forvaltningsmyndighetene men også for sluttmottakerne av midlene. Det er også viktig å utnytte den urbane dimensjonen i politikken, noe som ikke behøver å stå i motsetning til det regionale perspektivet. Territorielt samarbeid gjennom Interregprogrammene må bidra til å effektivisere bruken av strukturfondsmidlene (noe for øvrig Interreg Europe-programmet har en dedikert rolle i). Kommentarer fra salen Behov for sterkere involvering av regionale myndigheter i gjennomføringen av politikken Det er en fare for re-nasjonalisering Flytte fokus fra å bruke opp midlene til hvilke resultater de genererer Klarere bruk av finansielle instrumenter er en nøkkel Presentation of the findings of the CPMR study on the role of the Regions in Cohesion Policy - Mr Pedro Antonio Sánchez López, President of Murcia Region Viste til forpliktelsen til å håndtere flyktningkrisen. Det er behov for mer åpne og deltakerbaserte EU-instrumenter som er nyttige for innbyggerne. Man må også forenkle og 11 92

93 avbyråkratisere, og bruke smart spesialisering til å forbedre bruken av midlene. Det er også behov for å etablere nye fordelingskriterier utover BNP. - Mr Francesco Pigliaru, President of Sardinia Region Fokuserte på øyenes utfordringer med mangel på tilgjengelighet (transport og energinettverk) og ekstra kostnader som medfører en konkurransemessig ulempe. Monopolistiske tjenestetilbydere, som f.eks flyselskaper, bidrar også til å øke prisene. Markedet fungerer ikke i øysamfunn. Tok til orde for at insularitet må tillegges sterkere vekt i utformingen av den fremtidige samhørighetspolitikken. - Mr Julian German, Cabinet Member for Economy and Culture, Cornwall Council Innledet med å vise til at Cornwall-regionen pleide å være et industrielt lokomotiv men at man har sakket akterut som følge av utfasingen av gruveindustrien. Cornwalls BNP ligger nå på 70% av EU-snittet. Redegjorde for hvordan strukturfondsmidlene hadde bidratt til å utvikle regionen og å skape en mer motstandsdyktig økonomi. Midlene hadde likevel ikke vært tilstrekkelige for å utligne utviklingsgapet. Taleren var misfornøyd med at den britiske regjeringen hadde avviklet det regionale strukturfondsprogrammet og erstattet det met ett nasjonalt program. Hevdet at regionens behov ikke ivaretas av den nasjonale regjeringen. Det er avgjørende at CPMR tar en ledende rolle i å utvikle samhørighetspolitikken etter 2020 for å sikre en sterk involvering av det regionale nivået i gjennomføringen av politikken. En irsk medlemsregion tok til orde for at samhørighetspolitikken må forenkles gjennom hele kjeden ned til sluttmottakerne som SMB'er. Man må også redusere forhåndsbetingelsene som regionale myndigheter ikke har noen kontroll over. Claudio Martini konkluderte med å konstatere at debatten om den fremtidige samhørighetspolitikken vil bli intens. Det er i den forbindelse nødvendig å definere en konsistent politikk som omfatter alle typer av regioner og demonstrere god praksis som rettferdiggjør dette. SESSION 5: ENERGY AND CLIMATE ENERGY: HOW DOES THE ENERGY UNION APPLY TO PERIPHERAL AND MARITIME REGIONS? - Mr Steven Heddle, Convenor of Orkney Islands Council and President of the CPMR Islands Commission Taleren ga et øyperspektiv på energiunionen. Øyenes handikap er anerkjent i EU-traktatens art. 174, og et direktiv som forplikter medlemsstatene til å forhindre at øyene får ekstra kostander. Orknøyene har et spesielt potensial for å utvikle fornybar energi men overføringskostnadene er seks ganger dyrere enn på fastlandet. Flertallet av husholdningene opplever energifattigdom. Det er således behov for å adressere øyenes spesielle utfordringer i så henseende. Dårligere og dyrere kraftkabler til fastlandet svekker utnyttelsen av potensialet, og EU-finansieringen for demonstrasjonsprosjekter er begrenset. Nøkkelspørsmålet er hvordan man håndterer markedssvikt. Medlemsstatene må anvende statsstøtteregelverket 12 93

94 mindre rigorøst. Øysamfunn kan som regel ikke utnytte finansieringsinstrumentene under Junke-fondet. Taleren avsluttet med å vise til gode eksempler fra Bornholm, Gotland og Orkney. - Mr Richard Sjölund, Regional Councillor Ostrobothnia (Finland) Stilte spørsmålet om hvordan regionene kan styrke innovasjon i konteksten av energiunionen. Østerbotten er en foregangsregion i Finland når det gjelder bærekraftig energiproduksjon (biomasse, vind og sol) og har en klynge med 140 bedrifter. Kunnskap, entreprenørskap og tillit er nøkkelfaktorer for den suksessen man har oppnådd. Et uforutsigbart nasjonalt beslutningssystem og uforholdsmessige plankrav bidrar imidlertid til å hemme investeringer i fornybar energi. Det er behov for godt koordinerte smarte spesialiseringsstrategier med stedsbaserte tilnærminger som verktøy for å unytte innovasjonspotensialet til fulle. CLIMATE: WHAT ROLE FOR THE REGIONS IN THE POST-2020 GLOBAL CLIMATE AGREEMENT? Moderator: Mr Dominique Ramard, Regional Councillor for Energy and Chair of Environment Committee, Brittany Region Innledet med å redegjøre for CPMRs tilnærming til de globale klimaforhandlingene COP21. Understreket behovet for en territoriell tilnærming til klimaendringene. Det gjenstår å se om ressursene er tilstrekkelig til å gjennomføre våre forpliktelser. CPMR ønsker å levere et sterkt budskap til EU og statene på dette området. - Mr Ronan Dantec, Senator of Loire-Atlantique & UCLG s spokesperson on climate Taleren pekte på at det ikke er sannsynlig at klimatoppmøtet i Paris i desember vil klare å bli enig om en avtale som tilfredsstiller 2 graders-målet, og et 3 graders-scenario er mer sannsynlig. Man bør ikke separere COP21 og den globale 2030-agendaen. Det er behov for å mobilisere 100 milliarder Euro til tiltak i utviklingslandene for å kunne oppnå en avtale i Paris. Også ikke-statlige aktører må involveres i prosessen. Lokalsamfunnene vil ikke være i stand til å tilpasse seg et 3 graders-scenario med stigende havnivå. - Mr Javier Aguirre, Director, Basque Government Taleren viste til at regionen har klart å redusere utslippene og øke BNP samtidig. Han gjennomgikk så detaljert statistikk om utslippsreduksjonene per sektor. Regionen har gradvis introdusert naturgass og gjennomført energieffektiviseringstiltak. Taleren minnet om at 80% av klimatilpasningstiltakene må finne sted i byer og regioner. SESSION 6: INTEGRATED MARITIME POLICY Europe of the sea to deliver sustainable blue growth Chaired and introduced by Mr Georges Alexakis, Regional Councillor of Crete and Vice-President of the CPMR in charge of Maritime Affairs Viste til at CPMR har vært veldig aktive innenfor den maritime politikken de siste årene i tett samarbeid med DG Mare og Europaparlamentets gruppe for hav og kyst. Nevnte at en rapport fra Europaparlamentet hadde tatt inn mange innspill fra CPMR. Organisasjonen samarbeider nå med det påtroppende nederlandske EU-formannskapet om å organisere et arrangement om maritime investeringer

95 Taleren fremhevet så viktige saker på CPMRs maritime agenda: Den integrerte maritime politikken må utvides til alle EU-institusjonene Følge gjennomføringen av den felles fiskeripolitikken Samarbeid med det store forskningssenteret ERMBC (?) om å utvikle teknologi for den maritime næringen Forvaltning og beskyttelse av havområdene gjennom maritim arealplanlegging og gjennomgang av relevante EU-direktiver Innspill til ny politikk for maritim sikkerhet Legge til rette for utvikling av maritim energi Styrke sjøtransportens rolle, deltakelse i det europeiske forumet for bærekraftig sjøtransport ESSF Overvåke EUs politikk for maritim turisme, med dialog om cruise-turisme Utvikle plattform for "blå investeringer" basert på analyse av smarte spesialiseringsstrategier Fremme opplæring og mobilitet i maritime yrker gjennom Vasco de Gama-prosjektet, som også har arrangert sommerskole. Speech by Mr Haitze Siemers, Head of Unit, DG MARE-European Commission Siemers viste til at EUs maritime politikk nå nærmer seg 10 år. Han redegjorde for status og Kommisjonens planer fremover. Den maritime politikken er også koblet til EUs agenda for vekst og arbeidsplasser, Digital Agenda og Energiunionen. Blå vekst ble satt på EUs agenda i 2012, med koblinger til strukturfondene og Junker-fondet. Kommisjonen vil fokusere mer på smarte spesialiseringsstrategier i konteksten av blå vekst. Man er også opptatt av å utvikle gode styringsmodeller for forvaltning av havområdene. Den reformerte fiskeripolitikken er blitt mer bærekraftig. Kommisjonen arbeider videre for å knytte blå vekst til finansieringskilder, og 20% av prosjektene under Junker-fondet har en maritim karakter. Kommisjonen fremmer karriereutvikling i den maritime sektoren i samarbeid med næringen og utdanningsinstitusjoner. Et veikart for havenergi er under utvikling, med vekt på markedsklare prosjekter. Strategien for maritim turisme omfatter også cruise-forbindelser til øysamfunn og utviklingen av tematiske og kulturelle ruter. Blå vekst opererer også i en global kontekst ettersom EU er avhengig av internasjonale rammebetingelser og markeder. Klimaendringene påvirker også havområdene. Det er derfor viktig å redusere utslippene fra skipsfarten og å begrense forsøpling av havområdene, som for øvrig også representerer et forretningspotensial. Kommisjonen vil utnytte potensialet for å forenkle instrumenter og verktøy innenfor rammene av direktivet for maritim arealplanlegging. Det er et desperat behov for å utvikle et "smart" energinettverk i Nordsjøen, og man bør undersøke hvordan regionene kan påvirke den prosessen. Regionene blir ansett for å ha en rolle i forvaltningen av havområdene, med referanse til CPMRs innspill til EUs høring om dette. DG Mare vil for øvrig samarbeide tett med CPMR-regionene om den maritime politikken. Speeches by Regional Representatives focusing on key examples of CPMR involvement in maritime issues: Mr Cees Loggen, Regional Minister of the Province of Noord-Holland Loggen redegjorde for systemet for maritime arealplanlegging (MSP) og integrert kystsoneforvaltning (ICZM) i Nederland, der staten har ansvaret for MSP og regionene for 14 95

96 ICZM. Dette er viktige verktøy for overvåkning og forvaltning, og for å balansere miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn. Vellykket sjøforvaltning krever tett samarbeid mellom ulike interessenter og kobling av MSP og ICZM. Taleren konstaterte at fokus er forskjell i ulike medlemsstater og at det mangler et overordnet rammeverk. Det er også viktig at regionene spiller en relevant rolle i MSP. Mrs Kerstin Brunnström, Councillor-Region Västra Götaland and Vice-President of the North Sea Commission Brunnström innledet med å si at CPMR er en sterk drivkraft i Nordsjøkommisjonens (NSC) aktiviteter. Det er viktig å utnytte Nordsjøens potensial for produksjon av bærekraftig energi for Europa, der regionen er verdensledende innenfor offshore vind. Denne virksomheten gir grunnlag for å skape nye næringer og arbeidsplasser som kan komme hele Europa til gode. Brunnström understreket behovet for et integrert energinettverk for Nordsjøregionen (meshed North Sea Grid), og var tilfreds med at Siemers fra DG Mare hadde nevnt dette i sitt innlegg. Junker-fondet kan støtte investeringer i North Sea Grid men det er behov for tettere samarbeid mellom medlemsstatene for å fjerne regulatoriske barrierer for energinettverket. Det er således behov for et stabilt rammeverk for å kunne mobilisere tilstrekkelige investeringer. Brunnström nevnte i den forbindelse at Kommissær Vela hadde tatt til orde for 100 milliarder Euro til investeringer i North Sea Grid innen Hun viste ellers til NSCs "Assenerklæring" som oppfordrer det nederlandske EU-formannskapet fra til å invitere til en ministerkonferanse om Nordsjøen og til å ta en ledende rolle i utviklingen av et tettere samarbeid, samt oppmuntre til et finansielt rammeverk. CPMR er viktig for å tilrettelegge for dialog mellom forvaltningsnivåer og sektorer. Mr François Maïtia, Vice-President, Aquitaine Region Redegjorde for regionens maritime politikk. CPMR-kommisjonen Atlantic Arc arbeider for å styrke innovasjon i den maritime økonomien innenfor sektorer som fornybar energi, skipsbygging, maritim transport, blå bio-teknologi, fiskerier og utdanning. Det er viktig å koble EU-finansiering til makroregionale strategier. Mr Theodoros Galiatsatos, Regional Governor of Ionian Islands Fortalte om turismens betydning for den lokale økonomien. Maritim turisme er fokus i regionens smarte spesialiseringsstrategi. God transportmessig tilgjengelighet er avgjørende for turistindustrien, og man arbeider bl.a. med å utvikle vannbaserte rullebaner for sjøfly. Summing up by Mr Georges Alexakis, Regional Councillor of Crete and Vice-President of the CPMR in charge of Maritime Affairs Grensen mellom land og sjø må fjernes. Det er behov for å utnytte havenergi på en bedre måte, med egne forvaltningsplaner for hvert sjøbasseng. Maritim- og cruise-turisme må settes på agendaen for blå investeringer. Maritime forhold har også forgreininger til baklandet

97 Det finnes mange gode eksempler ute i regionene. CPMRs visjon for den maritime politikken er gyldig for alle sjøbassenger. Ideen om et eget "sjøparlament" er god og overførbar til alle områder. SESSION 7: EXAMINATION AND VOTE ON THE FINAL DECLARATION President Cordeiro gjennomgikk utkast til slutterklæring med innkomne endringsforslag som var vedtatt av styret dagen før. Slutterklæringen består av 24 punkter over 5 sider noe som er vesentlig kortere enn tidligere år! Den er formulert som ulike oppfordringer & krav til EUs institusjoner og medlemsstater innenfor CPMRs hovedinnsatsområder samhørighet, maritime spørsmål, tilgjengelighet/transport og energi, samt migrasjon. Erklæringen reflekterer i hovedsak politiske posisjoner som er vedtatt av styret siden forrige generalforsamling i Hovedpunktene i slutterklæringen følger nedenfor. Regionenes rolle i naboskaps- og flyktningpolitikken Konstaterer manglende solidaritet fra visse EU-land i forhold til den pågående flyktningkrisen og oppfordrer landene til å hente inspirasjon fra den solidariteten som maritime regioner har utvist, særlig i Middelhavsregionen (Italia og Hellas). Det vises i den forbindelse til We are all Mediterranean solidarity campaign" som CPMRs styre vedtok i juni Solidaritet forutsetter at europeiske land avsetter tilstrekkelige ressurser til mottak, asylbehandling og integrering av flykninger, anerkjenner flyktningenes positive bidrag til den demografiske balansen, og overvåker grensene med verdighet og i respekt for menneskerettighetene. EUs langsiktige respons på flyktningkrisen er utilstrekkelig mht. behovet for en global og helhetlig tilnærming med mer solidaritet og tilrettelegging for lovlige fluktveier (sikter formodentlig til åpning for å søke asyl på europeiske ambassader og avskaffelse av transportøransvaret). Det påpekes også at dette ikke lenger bare er et problem for Middelhavslandene ettersom også Nord-Europa nå har begynt å merke effektene av krisen Hilser velkommen en revisjon av EUs naboskapspolitikk og tar til orde for at denne politikken må samordnes bedre med sikkerhets- og utenrikspolitikken og tilhørende støtteprogrammer. EUs investeringspolitikk mangler territoriell dimensjon Konstaterer at den nye EU-kommisjonen (utnevnt høsten 2014) baserer sin investeringspolitikk på å mobilisere private investeringer til strategiske investeringer, jf. European Fund for Strategic Investments EFSI (Junker-planen). Påpeker at perifere og maritime regioner ofte mangler nødvendige strukturer og ekspertise for å nyttiggjøre seg av slike finansielle instrumenter (lån, garantier etc). Finansielle instrumenter kan dessuten favorisere prosjekter som allerede har tilgang til annen finansiering, til forkleinelse for mer risikable men mer strategiske prosjekter innenfor energi og maritime næringer i regionene Kommisjonens tilnærming til å stimulere vekst og arbeidsplasser kan bidra til å undergrave målene med samhørighetspolitikken [utjevning og mindre forskjeller mellom ulike territorier] og lokale- og regionale myndigheters legitimitet. CPMR

98 regionene vil overvåke denne utviklingen og mer forskning behøves om hvilke sektorer som kan støttes av finansielle instrumenter og hvordan dette vil innvirke på samhørighetspolitikken. Disse hensyn må tas i betraktning i forbindelse med midtveisrevisjonen av EUs langtidsbudsjett ( ) i Gjennomføringene av EFSI må baseres på pro-aktiv involvering av regionene. Maritime spørsmål Viser til at CPMR gjennom sin "maritime investeringsplattform" (vedtatt av styret i juni) samarbeider med medlemsregionene, EU-kommisjonen og næringslivet for å stimulere til bruk av eksisterende finansieringsordninger (EUs regionale strukturfondsprogrammer). Maritime investeringer og "blå vekst" bør stå øverst på agendaen i forbindelse med midtveisrevisjonen av EUs langtidsbudsjett. CPMR understreker behovet for å støtte utvikling av maritim energi, skipsbygging og olje & gass, samt fremme utdanning og karrierer i maritime yrker At EU-direktivene for havsmiljø og maritim arealplanlegging må legge vekt på samspillet mellom sjø og land, samt utnytte synergier med regionale utviklingsstrategier EU-institusjonene må samarbeide med regionene om å overvåke konsekvensene av fiskeripolitikken mht. forbundet mot dumping av overskuddsfangst, forholdet mellom fiskeri og miljø, og behovet for å vedta flerårige forvaltningsplaner for ulike sjøbasseng. Fiskeri-avhengige samfunn må bli representert i høynivågrupper som etableres under fiskeripolitikken som hjelp til å gjennomføre forbudet mot dumping av overskuddsfangst. Samhørighetspolitikken Hensynet til flernivåstyring og partnerskap (mellom EU-stat-regioner) må styrkes i gjennomføringen av samhørighetspolitikken i forbindelse med midtveisrevisjonen av EUs langtidsbudsjett. Beklager at utviklingsforskjellene i Europa øker, og at perifere og øyregioner henger etter. Veksten er ujevnt fordelt. Slike utviklingstrekk må ligge til grunn for utformingen av aktuelle EU-programmer. I lys av dette er det alarmerende at EUkommisjonen stiller spørsmålstegn ved prinsippet om at samhørighetspolitikken skal omfatte alle regioner fra 2020 (og ikke bare de fattigste). CPMR oppfordrer EUkommisjonen til å forsvare samhørighetspolitikken i revisjonen av langtidsbudsjettet. CPMR oppfordrer EU-kommisjonen og medlemsstatene om å utforske gevinstene med å lansere ytterligere makroregionale og sjøbassengstrategier. Transport Regionenes behov må ivaretas i gjennomføringen av TEN-T korridorene Koordineringen mellom de 9 kjernekorridorene og med trafikkstyringssystemet for jernbane må styrkes, og regionenes involvering i denne forbindelse er avgjørende. Konstaterer at de 9 viktigste transportkorridorene under det Transeuropeiske nettverket TEN-T (der også hovedtyngden av investeringene skal skje) ikke tjener de minst tilgjengelige områdene i Europa, og at tilgjengelighetsgapet til perifere regioner øker. CPMR tar derfor til orde for at hensynet til territoriell samhørighet og tilgjengelighet må tillegges sterkere vekt i gjennomføringen av TEN-T og i det 17 98

99 tilhørende finansieringsinstrumentet Connecting Europe Facility. EUs instrumenter til støtte for maritim transport må styrkes ved å gjeninnføre oppstartsstøtte til sjøtransportruter, og den neste utlysningen for sjømotorveier under CEF må gjøres mer gunstig for prosjekter i perifere regioner. EU-kommisjonen anmodes om å øke det finansielle bidraget til og innføre gunstigere medfinansing for prosjekter i det omfattende TEN-T nettverket i den kommende revisjonen av CEF-forordningen Energi Hilser EUs energiunion (vedtatt i februar) velkommen men beklager at prinsippet om "energy insularity" (energimessig isolasjon) kun gjelder for medlemsstater og ikke for øysamfunnene selv, med tanke på at disse har dårligere forsyningssikkerhet og høye kostnader for energi. EUs statssøtteregelverk må endres for å imøtekomme disse behovene I midtveisrevisjonen av langtidsbudsjettet bør det også avsettes midler til å utvikle grenseoverskridende energinettverk i Nordsjøregionen North Sea Grid Det bør etableres modeller for flernivåstyring for energirenovering av bygninger, med elementer som offentlig-privat samarbeid og støtteordninger for å stimulere markeder & avhjelpe markedssvikt, samt tiltak for bevisstgjøring, informasjon og kapasitetsbygging. Klimaendringer Hilser velkommen global 2030 Sustainable Development Agenda om bekjempelse av fattigdom, ulikheter og klimaendringer som ble vedtatt av FNs generalforsamling i september Understreker at desentralisert samarbeid og kapasitetsøkende innsatser for lokale og regionale myndigheter er viktig i gjennomføringen av denne agendaen. Slutterklæringen ble enstemmig vedtatt. _ga_florence_2015.pdf SESSION 8: BUDGET DECISIONS 1.visepresident og finansansvarlig Gunn Marit Helgesen ledet denne sesjonen. Regnskap 2014 Regnskapet gjøres opp med et overskudd på Euro, hovedsakelig grunnet ekstra "subsidier" (formodentlig frivillige bidrag fra enkeltregioner og inntekter fra prosjekter). Det betyr at CPMRs reserve nå har økt til ca 1 million Euro. Regnskapet ble vedtatt av styret 12.juni i år. Regnskapet ble enstemmig vedtatt. Budsjett for

100 Budsjettet har et lite underskudd på ca Euro på nivå 2,9 3 millioner Euro. Underskuddet dekkes formodentlig av reservefondet. Budsjettet baserer seg på en inflasjonsjustering av kontingenten på 1,9% og ble vedtatt av styret 12.juni i år. Budsjettet innebærer at kontingenten for de norske medlemsfylkene i 2016 blir , mens kontingenten til Nordsjøkommisjonen blir til sammen per år (tilsv. ca kr. med dagens Eurokurs). Medlemmene fra Storbritannia ønsket ikke å inflasjonsjustere kontingenten med 1,9%. Budsjettet ble vedtatt mot 1 stemme og 2 avståelser. SESSION 9 - EXTRAORDINARY GENERAL ASSEMBLY Generalforsamlingen vedtok mindre endringer i statuttene når det gjelder valgbarhet for presidentvervet. SESSION 10: PRESENTATION OF NEW CPMR MEMBER REGIONS - Tirana (Albania)v - 19 County Councils of the Republic of Moldova - Association of Greek Regions (Associate Member)(Greece) Generalforsamlingen godkjente at ovennevnte regioner & organisasjoner blir tatt opp som medlemmer av CPMR. Tirana gav en kort presentasjon av regionen. Fremtidige generalforsamlinger 2016: På Azorene i oktober 2017: En representant for Helsinki Usima-regionen inviterte til generalforsamling i Helsinki i oktober

101 Oppsummering fra møte i AER Norge Møtedeltakere: Rune Fredriksen og Kjersti Garberg, Østfold. Turid Knutsen-Løvik, Oppland. Sonja Steen og Eirik Fiva, Nordland. Vibeke Jakobsen, Telemark. Dag Rønning, Hedmark. Magnus Berntsson og Mikael Appelqvist, Västra Götalands regionen (SE) og Ann Irene Sæternes, Østlandssamarbeidets sekretariat Møtet ble ledet av fylkesordfører Dag Rønning, Hedmark norsk medlem av byrået i AER. AGENDA 1. Velkommen v/dag Rønning, fylkesordfører i Hedmark og medlem i byrået 2. Status for arbeidet i AER og nye prosedyrer Medlemmer i AERs Executive Board (EB) - Magnus Berntsson og Sonja Steen orienterte Det nye AER er kommet godt i gang. Det er mindre dobbeltarbeid enn før og sekretariatet jobber bra. En er også kommet lagt mht. den økonomiske situasjonen i AER og en ser nå effekten av tiltakene som er iverksatt. Det nedskalerte sekretariatet jobber med de riktige sakene og arbeidet flyter bedre. AER har fått nytt datasystem og det er bra! En ser også på endringer mht. banksystem og vil på litt sikt gå fra fransk system til belgisk system. Det franske systemet er krevende. Ny modell for byråets arbeid skal iverksettes på møte i Brussel 2. desember. Byrået blir nå mer politisk og det er viktig at de ulike delene av organisasjonen utfyller hverandre bl.a. fagkomiteenes arbeid og arbeidet i byrået. Det vil fortsatt være kontor både i Strasbourg og Brussel. Lokalene i Strasbourg er betydelig nedskalert. Utfordring for AER framover er å være med synlige og utadvendt etter en lang periode med mye intern jobbing og organisering. En må være på hugget og gripe saker. Det er viktig å være tidlig inne i prosesser for å kunne påvirke. Det ble påpekt at det i den nåværende modellen er krevende å være komitepresident. En har pt. ikke noe sekretariats støtte, så presidentens region må ha økonomiske muskler til å sette inn kapasitet til arbeidet. Dvs. innkalling, forberedelse og gjennomføring av møter, referatskriving, mv. Det ble understreket at nødvendige grep nå er tatt for å få arbeidet på skinner igjen. Etter hvert når økonomien tilsier det vil en kunne ansette flere i sekretariatet for å støtte komiteene. Først og fremst vil en prioritere en person som kan ta hånd om programmene inkl. ungdomsnettverket (YRN). Flere av de norske regionene uttrykte bekymring for arbeidet i ungdomsnettverket. Dette er en viktig spesialitet ved AER som bør videreføres og sikres. Pt er en avhengig av at regionene til president og visepresidenter i YRN bistår i arbeidet. Dette 101

102 2 varierer! Leder av komite 3, Sonja Steen, framhevet at sub-komiteen for ungdom under komite 3 må ta grep for å holde tak i ungdomsnettverket. Det er pt ikke noe support til YRN fra sekretariatet i AER. Konklusjon: Saken ble tatt til orientering. Framtiden for ungdomsnettverket ble trukket fram som en viktig prioritet fra norsk side framover og de norske medlemsregionene imøteser en ny medarbeider i sekretariatet som tar hånd om programmene (YRN og Eurodyssey). 3. Ny modell for kontingentberegning Kasserer i AER (Treasurer) Magnus Berntsson gikk i gjennom og forklarte den nye modelle for beregning av kontingent til AER. For norske regioner vil den nye modellen medføre en økning som kommer på toppen av den svake kronekursen mot Euro. Den nye modellen tar utgangspunkt i at også BNP må være en del av grunnlaget ikke bare befolkningstall. Regioner med stor befolkning men med svak økonomi betaler i dag mye mer enn de norske regionene. Den nye modellen har som tidligere ett tak ( ) og et gulv (0,15% av regionens omsetning om denne er lavere enn 2 mill ). Den nye ordningen innføres over 2 år i 2016 og Fra 2017 er den nye ordningen operativ i sin helhet. AER håper med dette å beholde regioner som tidligere har hatt høy kontingent samt rekruttere folkerike regioner i Tyskland som medlemmer. Tall for BNP tas fra Eurostat der Norge er med. Det opereres med «relativ BNP» der en tar utgangspunkt i gjennomsnittet som 1. Norges faktor blir 1,86 som er den høyeste av alle. Danmark har f.eks. 1,24, Belgia 1,19. De med svak BNP har en faktor under 1. Den nye modellen er ikke lagt opp slik at de som betaler mer skal dekke opp for de som vil betale mindre i ny modell. Totalt sett vil AER nå kreve inn mindre kontingent enn tidligere og budsjettet er halvert for 2016 sammenlignet med Et mer kompakt sekretariat kan allikevel gi mer valuta for pengene da de jobber mer riktig og effektivt. Det legges opp til at AER skal bygge opp en økonomisk reserve og så vil en se på behov for oppbemanning av sekretariatet. De norske medlemsregionene var enige om at den nye ordningen er nødvendig og at norske regioner er rede til å betale mer til AER. Møtedeltakerne mente at de nye satsene bør være overkommelige for norske medlemsregioner, men at det vil kunne utløse en diskusjon rundt hva en får igjen for beløpet. Det ble også påpekt at aktive regioner bruker mye mer enn det som inngår i kontingenten til reiser og møtedeltakelse og arbeidsinnsats inn i ulike grupper og prosjekt. Det vil bli utarbeidet et underlag for å framheve hva en får igjen ved å delta i AER som kan brukes både for medlemsfylkene internt og for å verve nye medlemmer. Utfordring knyttet til kostnadene ved å påta seg verv i AER ble trukket fram. I og med at regioner med verv i AER må legge inn betydelige ressurser til sekretariatsfunksjon er det mange regioner som ikke har råd til å ta slike roller. Dette er en utfordring for dagens AER og det vil derfor være viktig å få økonomien på fote slik at en kan tilsette folk i sekretariatet som kan bistå komiteene i sitt arbeid. Berntsson framhevet at det til nå ikke ser ut til at omlegging av kontingenten blir problematisk for noen av medlemsregionene/-landene. Konklusjon: Saken ble tatt til orientering. De norske medlemsregionen er enige i at dette vil gi et mer rettferdig system og ser det som mulig å kunne betale de nye satsene for 2016, 2017 og framover

103 3 4. Rapport fra komite-møtene i Hampshire, UK nov Leder av komite 2, Sonja Steen, orienterte fra møtene i Hampshire der alle tre fagkomiteene møttes. Det var noe felles, men i hovedsak parallelle møter for de tre fagkomiteene og deres sub-komiteer. Felles studietur og middager og noe felles orienteringer samt en sesjon der migrasjon var tema. Neste møte i de tre komiteene er satt til april 2016 i Timis, Romania. På møtene i Hampshire ble det lagt til rette for å drøfte komiteenes arbeidsform og prioriteringer. Det ble også sett på behov for arbeidsgrupper, hvem som kunne lede disse og hvilke regioner som var interessert i å delta i arbeidet. Steen informerte om arbeidet i de tre sub-komiteene under komite 3 kultur, utdanning og ungdom. Den siste dagen var det også møte i Erasmus+ prosjektet om drop-out der Østfold er med. Komite 3 gjennomførte en workshop med fokus på kulturarv, turisme og entreprenørskap. Her var det faglige innlegg og god debatt. Noen punkter fra diskusjonen ble framhevet i Steens rapport. Betydningen av ungdomsnettverket var også på dagsorden. Dessverre var verken leder for sub-komiteen for ungdom eller president i ungdomsnettverket tilstede på møtet. Steen opplyste om at det vil bli utpekt en ny leder for sub-komiteen for ungdom, da den nåværende ikke har mulighet til å følge opp pga. endrede arbeidsforhold i sin hjemregion Alsace. Steen viste også til møte med EUs kommisær for utdanning i Brussel tidligere i høst. Dette var et nyttig møte og vil bli fulgt opp. Det var god oppslutning om møtene i Hampshire og underlag fra møtene ligger på AERs hjemmesider. Det er nå ikke lenger behov for pålogging for å få tilgang til presentasjoner og underlagt fra AERs møter (bortsett fra EB). Evalueringen etter fellesmøtet er god, men det er noen moment en vil forsøke å forbedre. Det vil også bli sett på muligheten for noen felles tematiske workshops der en kan delta på tvers av komiteer. F.eks. var det ikke lagt til rette for at medlemmer fra komite 1 som jobber med turisme kunne deltar i workshopen til komite 3 som nevnt over. Oppland deltok på komite 1 sine møter i Hampshire og tilbakemelding fra dem kommer (de som deltok var ikke tilstede på AER Norge møtet). Rune Fredriksen deltok på alle komitemøtene og orienterte om Sommerakademiet. Dette kunne med fordel av inngått som en felles orientering til alle komiteene. Konklusjon: Saken ble tatt til orientering 5. Status for planlegging av AERs Sommerakademi 2016 Leder av organisasjonskomiteen Rune Fredriksen, Østfold orienterte om forberedelsene til AER Sommerakademi Tema vil være «ungdom og entreprenørskap» og bygger bl.a. på Østfolds pris som en av Europas mest ungdomsvennlige regioner i 2014 (på AER GA, Polen). Sommerakademiet vil finne sted i Sarpsborg august Partnere er Ungt Entreprenørskap (UE) Østfold, Visit Østfold, isarpsborg og Sarpsborg kommune. Sarpsborg kommune feirer 1000 års jubileum i En adm. arbeidsgruppe er nedsatt i Østfold fylkeskommune. Deltakeravgift vil ligge på omtrent det samme som tidligere år

104 4 Organisasjonskomiteen for Sommerakademiet har sitt neste møte i Sarpsborg Norske AER medlemmer er velkommen til å delta på dette møtet. Det ble også foreslått at Sommerakademiet og Generalforsamlingen i Bodø i juni begge kan benyttes for å rekruttere nye norske medlemsregioner. Aktuelle og interesserte fylkeskommuner bør inviteres til å overvære arrangementene. Konklusjon: Saken ble tatt til orientering. Østfold fikk gode tilbakemeldinger for opplegget så langt. 6. Forberedelse til generalforsamling (GA) 1. desember 2015 i Brussel Det ble innledningsvis en del diskusjon rundt gjennomføring av GA i Brussel tatt i betraktning den trusselsituasjonen som har vært der den siste uka. Sekretariatet i AER satt i møte med Regionkomiteen om tilgang til lokaler og om det kan by på problemer å ha GA i deres bygg. EBs medlemmer har også vært forespurt om råd. Det ble videre opplyst at verken svensk eller norsk UD har gått ut med reiseråd om ikke å reise til Brussel. Videre ble det understreket at beslutning på økonomi og budsjett kreves innen utgangen av 2015, så det er viktig å få avholdt denne generalforsamlingen. Siste informasjon er at arrangementene i Brussel går som planlagt, men at GA starter kl. 13:00 istedenfor kl. 14:00 som først antydet. E-post er sendt ut fra sekretariatet til alle påmeldte deltakere. Møtedeltakerne gikk etter dette gjennom sakslisten for GA punkt for punkt. Det ble stilt spørsmål ved godkjenning av nye prosedyrer for AER basert på nye statutter vedtatt i Gøteborg i juni Det vedlagte dokumentet mangler informasjon knyttet til prosedyrer for Executive Board, Treasurer og Generalsekretær. Det sjekkes opp om vedlagte versjon fra er det endelige eller om det finnes en oppdatert versjon som burde vært sendt ut. AERs medlemmer bør være kjent med prosedyrer for alle delene av organisasjonen, derfor etterspørres et mer utfyllende dokument til GA. Mht. valg skal underlag for dette finnes på AERs hjemmesider. Ingen dokument er sendt ut. Presidenten tar gjenvalg og det finnes ingen motkandidater. De tre komitepresidentene ble valgt i juni. 3 nye medlemmer i EB skal velges. 2 kandidater er klare mens en mangler. Det skal også velges ett nytt medlem til overvåkings- og evalueringsgruppa. Her er det nå to svenske mannlige medlemmer og det bør tilstrebes å finne ett nytt medlem fra en annen del av Europa - og gjerne en kvinne. Nåværende medlem er kandidat til verv i EB. For mer info se: Regnskap og revisorrapport skal sendes ut i løpet av i dag eller i morgen. Kasserer vil framlegge rapport på møtet og vil forsøke å forenkle noe av det som ligger i regnskapet fra det franske systemet. Budsjett ble sett på og ingen merknader kom fram i møtet. Ann Irene Sæternes informerte om den norske deltakelsen i arbeidet med regionaliseringsrapport fra AER. Høyskolen i Lillehammer (HIL) har laget det norske innspillet v/ulla Higdem og Axel Hagen. AER har invitert ekspertene til et eget møte i Brussel i kant med GA og det vil bli lagt til opp til en dialog om dette tema under GA med ekspertene. Hagen deltar fra norsk side. ØS bidrar med finansiering av deltakelsen (reise og opphold). Møteplan for 2016 ble notert 104 4

105 5 Byråmøtet 2. desember har fokus på migrasjon og flyktningkrisen i Europa. Dag Rønning gikk igjennom programmet. Det ble stilt spørsmål om det legges opp til at byrået etter denne runden skal vedta noen punkter som spilles inn til EUs institusjoner og nasjonale myndigheter? Medlemmene i EB la dette til grunn, men pt foreligger ikke noe utkast til anbefalinger/slutterklæring. Ann Irene Sæternes nevnte at tema også var oppe på CPMRs generalforsamling i Firenze tidligere i november og at de har inkludert noen momenter til saken i sin slutterklæring fra GA. Ann Irene sender denne ut til medlemmene i AER Norge til orientering. Fra Norge deltar Dag Rønning (medlem) og Rune Fredriksen (vara) på byråmøtet. 7. Orientering om AER GA 2016 i Bodø Sonja Steen orienterte om planene og opplegget for AERs generalforsamling 2016, som vil finne sted i Bodø juni Det er første gang at Norge er vertskap for GA i AER. Utkast til program ble omfordelt. Det legges opp til at deltakerne kommer på formiddagen og det er en studietur på ettermiddagen. Byråmøte på formiddagen 23.06, plenumsdebatt på ettermiddagen og påfølgende offisiell middag. Selve GA på formiddagen og avslutning med lunsj. Bodø by feirer 200 års jubileum i Informasjon om og markedsføring av AER i Norge verving av nye medlemmer Det er ønskelig både å få tilbake medlemmer som har meldt seg ut og å få med noen nye regioner fra Norge. Det ble vist til møter med Agderfylkene tidligere og at de viste interesse men ville ta stilling til saken først etter valget høsten Det ble foreslått å kontakte Agderfylkene og invitere seg til et møte - f.eks. i fylkesutvalget - for å orientere. Dag Rønning tar ansvar for å følge opp Agder-fylkene. Ann Irene Sæternes sjekker med adm. kontakt Jon Halvard Eide hvordan vi skal gå fram. Sonja Steen tar kontakt med ny fylkesordfører i Buskerud for å drøfte muligheten for Buskerud å melde seg inn igjen i AER. Steen stiller på møte i fylkesutvalg el.l. om ønskelig for å informere om nye AER. Eventuelt Ann Irene Sæternes orienterte om valg til byrået i AER for perioden fortatt i kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet november. Følgende medlemmer og vara medlemmer er oppnevnt fra Norge og oversendt til AER sekretariatet: Medlemmer: Fylkesordfører Dag Rønning, Hedmark Fylkesvaraordfører Ivar Odnes, Oppland Vara medlemmer: Fylkestingsmedlem Lise Wiik, Telemark Fylkestingsmedlem Rune Fredriksen, Østfold Sonja Steen informerte om at Nordland fylkeskommune er kontaktet med spørsmål om å ta i mot en hospitant fra Ukraina. Dersom oppholdet vil vare utover en uke er Steen interessert i å samarbeide med andre AER medlemmer om å følge opp vedkommende (en uke hver). Lillehammer /AIS 105 5

106 69th NSC Executive Committee Meeting, 28 th October 2015 Brussels NSC Executive Committee members present President Vice-president Vice-president Danish representative Dutch representative English representative French representative German representative Norwegian representative Scottish representative Swedish representative North Sea Commission Secretariat Executive secretary Assistant executive secretary NSC Chairs/Vice-chairs of Thematic groups present Culture and tourism Economic Development Marine resources Energy and climate change Transport NSC thematic groups advisors present Culture and tourism Economic development Marine resources Energy and climate change Transport Tom-Christer Nilsen John Lamb Kerstin Brunnström Preben Friis-Hauge Nienke Homan See vice-president Not present Anke Spoorendonk Andreas Lervik Martin Kitts-Hayes Dag Hultefors Kate Clarke Camilla Løvaas Stavnes Einar Stokka Otto Kjær-Larsen Barney Crockett Anders Fasth Martin Kitts-Hayes Jimmy Gray Preben Friis-Hauge Geir Sør-Reime Simon Tijsma Camilla Løvaas Stavnes Paulien Kooistra Jon Halvard Eide Supporting officers and observers present: Gustaf Rehnström, Västra Götaland 1 106

107 Kia Sofie Abildtrup, South Denmark Martin Brebner, Aberdeenshire Elmer Koole, Northern Netherlands Karen Greve Somerset, North Denmark Kjersti Helene Garberg, Østfold Merete Mikkelsen, West Norway Brussels Office Maria Askim, West Norway Brussels Office Gordon Summers, Highlands Lindha Feldin, Region Halland Thomas Pfannkuch, Schleswig- Holstein Yasa Ratnayeke, Aberdeen City Torsten Raff, Bremen Invited guests: Nick Brookes, CPMR Christian Byrith, Interreg Actions (decided by ExCom) Item Action Responsible Deadline March 2015 ExCom March 2015 ExCom March 2015 ExCom March 2015 ExCom Presentation for ExCom members on meshed grid and energy union Communication strategy for North Sea Grid Overview of projects on alternative fuel for public projects in member regions Lobby work in connection with North Sea grid/energy union Energy and Climate Change Group Energy and Climate Change Group asap asap Transport Group March 2016 ExCom ExCom members 5 Update map in the North Sea Grid brochure Energy and Climate Change Group 7 Share speeches and presentations on the website NSC Secretariat 11 Update list of key measures. Add explanation of horizontal areas and how they integrate in the other strategic priority NSC Secretariat areas. 12 Put forward a proposal on new structure of the thematic groups based on the results of the workshop 27 th October 13 Update on interaction with national governments regarding preparatory action NSC Secretariat ExCom members Asap after receiving the presentation asap asap March 2016 ExCom March 2016 ExCom March 2016 ExCom 13 Make a one-pager info note on preparatory action for ExCom members to present for NSC Secretariat asap 2 107

108 their national governments Cooperation with the CPMR on the new website Send out updated prognosis/statement of accounts Apply for workshop during European Maritime Day 2016 NSC Secretariat NSC Secretariat NSC Secretariat CPMR timeline asap Within deadline primo 2016 FORMALITIES Welcome by President Tom-Christer Nilsen 1. Approval of the agenda 2. Approval of the minutes 3. Apologies REPORTS 4. Report from the Interreg VB North Sea Region Programme 5. Thematic Groups activity reports NSR work plans will also be covered under this point 5.1 In depth report from Marine Resources Group 6. Reports from national representatives 7. Activity report from the NSC Secretariat 8. Update from the CPMR STRATEGIC ISSUES 9. CPMR Florence ABM Declaration 10. NSC position on Migration 11. North Sea Region 2020 revision process 12. Plan for workshop Update on Preparatory Action 14. Update on follow-up work for Assen Declaration ORGANISATIONAL ISSUES 15. New model for NSC Secretariat under CPMR 16. Election of vice-chair of the NSC Culture and Tourism Group 17. Election of vice-chair of the NSC Economic Development Group 18. Proposal from CPMR for new website FINANCES 19. Statement of accounts per AOB 20. European Maritime Day 2016, Turku, Finland 21. Meeting plan Additional issues 3 108

109 NSC President Tom-Christer Nilsen welcomed everyone to the meeting. FORMALITIES 1) Approval of the agenda Decisions and conclusions: The Executive Committee approved the agenda 2) Approval of the minutes Decisions and conclusions: The Executive Committee approved the minutes 3) Apologies Decisions and conclusions: The Executive Secretary presented the list of apologies. The ExCom meeting assembled a quorum. REPORTS 4) Report from the North Sea Region Interreg Programme Christian Byrith gave a presentation on the latest news on the North Sea Programme; highlighting the ongoing application process. More info on upcoming info events and application material will be made available at the website of the North Sea programme. The presentation is attached to the minutes. Discussions and decisions: The ExCom took note of the information 5) Thematic group s activity report and work plans Each thematic group presented their updated work plan and the activity report. The Marine Resource Group was asked to give an in-depth presentation. The chair, vice-chair and adviser presented the 4 109

110 way the group works, and the three prioritised areas: maritime spatial planning, fishery& aquaculture and maritime skills. The activity reports and work plans were sent out with the papers prior to the meeting. Decisions and conclusions: The Executive Committee approved the thematic group s work plans and activity reports. 6) Reports from national representatives The national representatives gave a short update on recent North Sea Commission related events in their respective countries. Scotland: The Scottish ExCom member has been in contact with other Scottish regions regarding membership, but budget cuts make it difficult. It is important for the NSC to clearly demonstrate benefit of membership. Richard Greene is new Scottish substitute member to ExCom after a change in administration in Highlands Council. The Scottish ExCom member Martin Kitts-Hayes spoke at the ENSEA final conference in Edinburgh beginning of September on behalf of the NSC. The presentation was well received and got good press coverage. The Scottish national level has been positive in feedback to the NSC statements on NS Grid and the Assen declaration. England: Austerity measures make it difficult to attract more English members. ExCom member John Lamb will give a presentation at the East England European Financial Forum where he will also highlight the work of the North Sea Commission. Germany: The Schleswig Holstein State Parliament has decided to intensify the North Sea cooperation. ExCom member Anke Spoorendonk highlighted a number of areas where Schleswig Holstein have a strong interest and could benefit from North Sea cooperation; marine resources, environmental protection marine science, transport, waste management etc. The issue of migration and the refugee crisis is top on the political agenda at the moment in Schleswig-Holstein and in Germany. The Netherlands: European Commission Vice-President Maros Sefkovic responsible for the Energy Union visited Northern Netherlands end of May on his tour of the member states. The Dutch presidency is high on the agenda, and there is currently work ongoing to make events to follow up on the stakeholder conference in Edinburgh during the presidency. A high level meeting on energy at sea will also be hosted in the Netherlands first half of Denmark: South Denmark will host the North Sea Conference in Billund 15th-17th June next year, planning has already started. Preben Friis-Hauge has been elected the Danish representative to the International Board in KIMO; there are a number of common interests between our two organisations. Sweden: Halland will host an EU conference 1st and 2nd September next year on energy and climate change. Västra Götaland has been asked to speak under the climate change heading during the CPMR General Assembly

111 Norway: Norway had local and regional elections in September. This has not any implications for the role of the President and the ExCom member in the work of the North Sea Commission. The ExCom member gave a few best practice examples. Vest- Agder is exploring opportunities within the wider blue growth concept after the downturn in oil and gas. Østfold has gained recognition for the work they do for facilitating for low carbon solutions. Discussions and decisions: The ExCom took note of the information 7) Report from NSC Secretariat A written report was sent out with the papers. Executive Secretary Kate Clarke highlighted the most important events and activities that the presidency and secretariat has been involved in since March. Decisions and conclusions: ExCom took note of the information 8) Update from the CPMR Nick Brookes, Director Regional Policy in the CPMR Secretariat gave a presentation about the process and content of the CPMR Final Statement to be discussed and approved at the CPMR GA in Florence the week following the ExCom. The presentation is attached to the minutes. Decisions and conclusions: The ExCom took note of the information STRATEGIC ISSUES 9) CPMR Florence Final Declaration Executive Secretary Kate Clarke went through the process and content of the statement. ExCom had an open discussion about the draft CPMR Final Statement. Members will have the possibility to discuss the issues in the NSC meeting prior to the CPMR General Assembly. A note showing the link between the Final Statement and the work of the North Sea Commission was presented in the meeting. Shetland had sent in a request to add a note about the effect of discard ban in fishery dependent communities, and was encouraged to send it to the secretariat prior to the deadline. The part about Juncker plan under the towards spatially blind European investment instruments was discussed more in detail. The CPMR position could be interpreted as negative to the Juncker plan. The Juncker plan encourages growth in core areas and is a plan for the big projects. A proposal was put forward that the message should rather focus on region s involvement in projects under the Juncker plan

112 The issue of migration was covered under agenda point 10. It was suggested that all regions make an overview of what regions are doing in this respect. Decisions and conclusions: The ExCom discussed the CPMR Final Statement and were reminded of the deadline 5th November 2015 at 09.00h for input to a NSC coordinated response. 10) NSC Position on migration Executive Secretary Kate Clarke gave an introduction to the agenda point and the work carried out by the CPMR. The question that had been posed was whether the NSC should develop a position on migration or not, and if the answer should be yes which angle such a position should have. The President challenged each ExCom member on this question. Although the question is a pertinent one of importance in member regions, it was argued that the core responsibility to handle the issue was found at different governmental levels in most countries. It was also argued that the CPMR is doing a good job here, and that all NSC members are also members of the CPMR and able to give input to the process. Decisions and conclusions: The ExCom decided not to develop a separate North Sea Commission statement on migration. 11) North Sea Region 2020 a revision process Ass. Executive Secretary Camilla Løvaas Stavnes gave a brief update on the revision process; highlighting the involvement process through the member region questionnaire and input from the thematic groups. Based on that input a list of revised key measures was presented to the ExCom. Decisions and conclusions: The Ex.Com took note of the report on the revision process from March 2015 to September 2015 The Ex.Com took note of the report on the NSR 2020 Action plan from 2011 to 2015 The Ex.Com took note of the input from member regions through the NSR 2020 questionnaire The ExCom adopted the list of revised key measures with the following amendments: o The key measure on climate change will be changed to facilitate climate change adaptation and mitigation through local, regional and national levels o Another key measure will be added under tackling climate change; facilitate to a reduction of greenhouse gas emissions o Skills/ R&D and visibility will be added as horizontal areas in addition to the list presented. o The Secretariat will add an explanation for each of the horizontal areas and how they are integrated in the other strategic priority areas

113 12) Workshop 27 th October, 2015 President Tom-Christer Nilsen summarized the workshop the previous days and the main conclusions. 1. The main challenges and opportunities for the North Sea Region based on discussions in the workshop are summarized as follows: Opportunities main headlines o Sustainability/maritime issues o Clusters/Investment/Knowledge transfer/creativity/innovation o Skills/human resources o Interconnectivity/infrastructure o Energy transition and renewables Challenges main headlines o Competitiveness o Connectivity/infrastructure: physical and digital o Unemployment, qualified skilled workers to meet the needs of the future o Climate change o Energy transition 2. The discussion on whether to move the NSC Secretariat to Brussels or not was handled in agenda point The Secretariat will make a summary after the group discussions on reducing the thematic groups from 5 to 4. Decisions and conclusions: The ExCom decided that the input from the workshop session on current challenges and opportunities in the member regions should be reflected in the revision process of North Sea Region The ExCom asked the Secretariat to table the issue of a new structure for the thematic groups for the ExCom meeting, based on the recommendations from the workshop on 27 th October 13) Status update preparatory action Executive Secretary Kate Clarke gave a brief update on the developments of the preparatory action. We are awaiting a plan from DG Mare on how to carry out the preparatory action process. While waiting for the next stakeholder event our strategy has been to utilise the opportunities that come our way to discuss and present the Preparatory Action to various audiences at European, national and regional level. We place the Preparatory Action into a policy and thematic context whenever we can. Intensifying the contact with national level decision makers seems to be the natural step forward, the Dutch presidency first half of 2016 is a window of opportunity in this respect. Decisions and conclusions: 8 113

114 The ExCom took note of the information The ExCom agreed to include a progress report or plans for national level interaction and lobby work in their national reports at the next ExCom meeting The ExCom asks the Secretariat to make a one-pager info note for ExCom members to present for their national governments. 14) Assen declaration Executive Secretary Kate Clarke gave a brief update on the process following up on the Assen declaration and the response we had so far. Decisions and conclusions: The ExCom took note of information The ExCom agreed to report on follow up of the Assen declaration with respective national level representatives at the next ExCom meeting. 15) New model NSC Secretariat ORGANISATIONAL ISSUES The President Tom-Christer Nilsen summarised the discussions during the workshop the previous day. The presidency has been clear on the need for a consensus on the matter of moving the Secretariat to Brussels with the economic implications described in the ExCom papers. Executive Secretary Kate Clarke went through the pro and cons of establishing a permanent secretariat with the CPMR in Brussels. The disadvantage of raising the fees was added to the list of disadvantages. After a round amongst the ExCom member, there was no consensus of establishing a permanent secretariat with the CPMR in Brussels. Decisions and conclusions: The ExCom decided not to move forward with the plans to establish a permanent NSC Secretariat with the CPMR in Brussels. The ExCom members agreed to check out positions with members in their countries before the next ExCom meeting and ask members for suggestions on alternative models for financing the organisation in the future. 16) Election Vice-Chair Culture and Tourism Group A call for the vacant post as vice-chair of the Culture and Tourism Group had been posted prior to the ExCom meeting. One candidate applied within the deadline

115 Decisions and conclusions: Birgitta Adolfsson from Västra Götaland was elected new vice-chair in the Culture and Tourism Group. 17) Election Vice-Chair Economic Development Group A call for the vacant post as vice-chair of the Economic Development Group had been posted prior to the ExCom meeting. One candidate applied within the deadline. Decisions and conclusions: Patrick Brouns from Northern Netherlands was elected new vice-chair in the Economic Development Group. 18) Proposal from CPMR for new website Einar Stokka from the NSC Secretariat presented a mock-up of the proposed new website on the CPMR Platform. CPMR has also suggested a harmonisation of the logos of the geographical Commissions. ExCom members were in favour of transferring the NSC website to the new CPMR portal, but had some questions regarding colours and geographical area of the proposed logos. Decisions and conclusions: The ExCom decided to transfer the NSC website to the new CPMR portal The ExCom delegated necessary decisions about the website and visual profile to the Presidency in the interim between the ExCom meetings. FINANCES 19) Statement of accounts A mistake in the prognosis under the reserve funds was pointed out to the members. Updated tables will be sent out with the minutes. Decisions and conclusions: The ExCom took note of the statement of accounts. Updated tables will be sent out for review AOB 20) European Maritime Day 18th-19th May

116 Decisions and conclusions: The ExCom decided to use the Maritime Day 2016 as an important networking event to promote the North Sea Commission The ExCom asked the Secretariat to make a proposal for a workshop, or arrange a networking event, should the workshop proposal not be accepted. The ExCom delegated to the NSC presidency to decide upon the workshop application since the deadline for submitting a proposal falls prior to the next Executive Committee meeting 21) Meeting plan 2016 Decisions and conclusions: The ExCom took note of the information 22) Additional issues No additional issues

117 Felles program Open Days 2015 Deltagere: Siv Jacobsen, Andreas Lervik, Tor Prøitz, Anne Wold, Thomas Hansen, Kjersti Garberg Delegasjonsleder: Siv Jacobsen Adm. kontaktperson: Thomas Hansen Søndag 11. oktober Avtale samkjøring til Gardermoen (kommer tilbake med opplegg for kjøringen) SAS til Brussel tog/drosje til hotellet Sjekke inn på Hotel Metropol Felles middag i Brussel (bestilt bord på Bij den Boer, ikke bekreftet) Mandag 12. oktober Registrering Norway House Regio Nord felles seminar Open Days Seminar slutt Registrering for Open Days (ved EU Kommisjonen eller Regions komiteen) 2# Felles middag ORE (Brasserie Meus rett ved OREs kontor, Rue Luxembourg) Tirsdag 13. oktober Open Days seminarer ( Nordsjøkommisjonens konglomerat. Andreas deltar i paneldebatt.) Mingling i OREs lokaler med Region Värmland. Siv er en av talerne. Alle er påmeldt Østfold-middag for de som ønsker. Finner oss en restaurant i sentrum/evt. Schuman. Onsdag 14. oktober Frokost seminar Region Värmland. Individuell påmelding Open Days seminarer Avreise til flyplassen med tog (sentralstasjonen) SAS til Gardermoen Felles luncher avtales fra dag til dag. Rapportering Det rapporteres spesielt på temaer/nye ting man fanger opp som kan danne grunnlag for arbeidet til den nye næringskomiteen. KHG

118 Til Medlemmene av representantskapet/eiermøte Kopi til Varamedlemmene Styret med varamedlemmer Kontaktgruppen Det inviteres til møte for representantskapet/eiermøte for Osloregionens Europakontor. I forkant av møtet vil det arrangeres et miniseminar: Fredag 27. november 2015, kl , i formannskapssalen Oslo rådhus. Miniseminaret How can Norwegian Local and Regional Authorities strenghten their role as a contributor to a more sustainable, prosperous and integrated Europe arrangeres fra kl Se neste side for program. Lunsj vil serveres fra kl Representantskapsmøtet varer fra kl På siste side følger agenda med oversikt over orienteringssaker. Sakspapirene til styremøtet vil sendes i egen mail. Påmelding til miniseminaret og representantskaps-/eiermøtet innen 16. november ved å benytte følgende lenke: ewform Kontaktperson: Direktør Jan Edøy på mail jan@osloregion.org eller mobil / Med hilsen Anette M. Solli Styreleder (Sign.) Jan Edøy Direktør (Sign.) 1 118

119 Program for dagen: Formannskapssalen Oslo rådhus 27. november 2015 Kl Kl Kl Miniseminar (program nedenfor) Enkel lunsj Møtet for representantskapet/eiermøte (se siste side for orienteringssaker på agendaen) Mini Seminar: The role of Norwegian Municipalities and Regions in Europe kl. 09:30 11:30. How can Norwegian Local and Regional Authorities strengthen their role as a contributer and player to a more sustainable, prosperous and integrated Europe Moderator: Director Jan Edøy, Oslo Region European Office Welcome and introduction by Ms. Anette Solli, Mayor of Akershus County Council The role of Norwegian Regions and Local Authorities in European cooperation Mr. Jan Tore Sanner Minister of Local Government and Modernisation (tbc) How can Norwegian Local and Regional Authorities strengthen their role as a contributer and player to a more sustainable, prosperous and integrated Europe Ms. Helen Campbell, EU Ambassador to Norway (confirmed) Discussion Q&A 2 119

120 Representantskaps/eiermøte orienteringssaker på agendaen kl Sak 14/15 Valg av møteleder Sak 15/15 Godkjenning av innkalling sendt 30. oktober 2015 Sak 16/15 Presentasjon av ny direktør, Jan Edøy Sak 17/15 Rapportering handlingsplan 2015/2016 Sak 18/15 Nye kompetansebehov ved kontoret Sak 19/15 Økonomisk status pr Sak 20/15 Open Days 2015 Sak 21/15 Møteplan 2016 Sak 22/15 Sak 23/15 Styrking av det regionale samarbeidet Eventuelt Som saksgrunnlag sendes styremøteinnkallingen med alle saksdokumentene, vedleggene og protokollen