Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn

Transkript

1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn FOR nr 0546 Opphevet Tittel: Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 nr. 546 og senere endringer, sist av 27. juni 1997 Nr Se også veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn som også inneholder forskriftsteksten. 1

2 Kap. 1. Alminnelige bestemmelser 1 1. Formål Forskriften skal sikre at det iverksettes og gjennomføres forebyggende tiltak for å sikre tilfredsstillende brannsikkerhet i enhver bygning, anlegg, lager, område m.v. som er i bruk, herunder brannobjekter som omfattes av brannvernlovens 22. I nyere bygning skal det branntekniske sikkerhetsnivå opprettholdes slik som det var fastsatt med hjemmel i bygningslovgivningen da byggetillatelse ble gitt. Eksisterende bygninger for øvrig skal oppgraderes til sikkerhetsnivået for nye bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, ved andre risikoreduserende tiltak, eller ved kombinasjon av slike Pliktsubjekt. Forskriften regulerer eiers og brukers plikter til gjennomføring av brannforebyggende tiltak overalt hvor brann kan true liv, helse, miljø, produksjon eller eiendom. Forskriften regulerer også kommunenes plikter til å tilrettelegge og gjennomføre offentlig tilsyn, kontroll og andre tiltak for å forebygge og bekjempe brann Krav til eier og bruker om brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt. Eier av brannobjekt som nevnt i 1 1, eller del av slikt, har plikt til å sørge for at brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann. Dette gjelder uansett om brannobjektet disponeres av andre. Eier må etablere de tilsyns- og samarbeidsordninger med eventuelle brukere/leietakere som er nødvendig for å sikre etterlevelse av denne bestemmelse. Eiers forpliktelse etter denne bestemmelse kan ikke fraskrives gjennom avtale. Den som har bruksrett til brannobjekt som nevnt i første ledd, eller del av slikt, har plikt til å innrette sin virksomhet slik at brann ikke lett kan oppstå og for øvrig på en slik måte at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker etter sine forutsetninger. Bruker er forpliktet til å føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Bruker som ikke selv er eier har plikt til å rapportere til eier alle forhold av betydning slik at denne kan oppfylle sine forpliktelser etter første ledd. I brannobjekter hvor det er flere eiere/brukere skal disse sammen utpeke en ansvarlig leder som brannmyndighetene kan forholde seg til under utøvelse av sine tilsynsfunksjoner. Utpeking av slik ansvarlig leder fritar hverken eier eller bruker fra de plikter som følger av første, annet og tredje ledd Definisjoner 2

3 Brannobjekt: Enhver bygning, anlegg, lager, område m.v., hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø, eiendom eller produksjon. Særskilt brannobjekt: Alle typer brannobjekter som omfattes av brannvernlovens 22. Loven nevner følgende typer: a.bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv b.bygninger, anlegg, opplag o.l. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser. c.større industrielle bedrifter d.bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi. e.område som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.l. Brannsyn: Brannteknisk inspeksjon av brannobjekter for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser, og for å føre tilsyn med forhold som har betydning for redning og slokking. Brannalarmanlegg: Permanent installasjon for deteksjon og varsling av brann. Røykvarsler: Detektor sammenbygget med alarminnretning som utløses av røyk, og gir alarm med minimum 85 db(a) i 3 m avstand. Stasjonært slokkingsanlegg: Permanent anlegg for slokking av brann. Sprinkleranlegg: Stasjonært slokkingsanlegg med vann som slokkemiddel. Brannvegg: Stabil vegg, minst A 120, på fundament med minst samme brannmotstand. Ved spesifikk brannbelastning over 400 MJ/m 2 kreves tilsvarende høyere brannmotstand. Branndekke: Horisontal bærende bygningsdel, minst A120, opplagt på konstruksjon med minst samme brannmotstand. Ved spesifikk brannbelastning over 400 MJ/m 2 kreves tilsvarende høyere brannmotstand Branncelle: Avgrenset del av bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid Tilsynsmyndighet Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og de kommunale brannmyndigheter fører tilsyn med etterlevelsen av denne forskrift, og kan treffe nødvendige vedtak for å gjennomføre forskriften. 3

4 1 6. Tvangsmulkt Tilsynsmyndighetene kan ilegge tvangsmulkt, jf. brannvernlovens Forelegg og tvangsfullbyrdelse Tilsynsmyndighetene kan utferdige forelegg og gå til tvangsfullbyrdelse, jf. brannvernlovens 37 og Straffeansvar Overtredelse av forskriften, eller vedtekt eller vedtak truffet i medhold av denne, medfører straffeansvar, jf. brannvernlovens Dispensasjon Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften, når særlige grunner foreligger Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser m.v. Forskriften trer i kraft 20. september Kravene i kap. 5 må være gjennomført senest 1. januar 1991, og kravene i kap. 4 senest 1. januar Dette er ikke til hinder for at kommunestyret i det enkelte tilfelle også kan gi pålegg om raskere gjennomføring, når dette anses påkrevd. I de bygninger, anlegg osv. hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern selv fører tilsyn, gjelder bestemmelsen tilsvarende for direktoratet. Kommunestyret kan unntaksvis og etter søknad gi dispensasjon for et enkelt brannobjekt fra hele eller deler av forskriften etter 1. januar Slik dispensasjon kan ikke gis med gyldighet lengre enn til 1. januar Bestemmelsen gjelder ikke i de tilfeller hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern selv utfører tilsyn. Fra forskriftens ikrafttredelse oppheves følgende: 1.Midlertidig forskrift om brannvern m.v. av 15. desember 1987 nr. 960 kap. 5, 6 og Alle tidligere meldinger fra Statens branninspeksjon om brannforebyggende tiltak i eksisterende brannobjekter. 4

5 Kap. 2. Organisering og drift i særskilte brannobjekter Dokumentasjon av sikkerhet Eier/bruker skal påse at følgende dokumentasjon foreligger og skal på oppfordring fremlegge dokumentasjonen for brannsjefen: 1.Tegninger over det særskilte brannobjektet. Tegningene skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt rømningsveier. 2.Oversikt over tekniske brannverntiltak. 3.Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeid og eventuelle brannsituasjoner. 4.Oversikt over antall og art av brannøvelser. 5.Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten. Brannsjefen kan i enkelttilfelle kreve ytterligere dokumentasjon Ansvarlig leder For ethvert særskilt brannobjekt skal det være en ansvarlig leder for brannvernet utpekt av eier/bruker, jf. 1 3 siste ledd. Den ansvarlige leder skal ha tilstrekkelig kunnskap om: 1.Gjeldende lover og forskrifter om brannvern. 2.Tiltak som er gjennomført og som kan bli nødvendig å gjennomføre for å opprettholde tilfredsstillende brannsikkerhet. 3.Brannvesenets organisering og innsatsmuligheter. 4.Varslingsprosedyrer, pliktfordeling og ledelse i brannsituasjoner Unormal eller sterkt varierende risiko. Ved drifts- og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for antennelse eller brannspredning, skal eier/bruker gjennomføre ekstraordinære tiltak som sikrer at risikoen ikke øker. Tilsvarende gjelder dersom tekniske tiltak, bygningsdeler, utstyr, anlegg, m.v. eller deler av slike, som er av vesentlig betydning for brannsikkerheten settes ut av funksjon i perioder. Etter brann, branntilløp eller annen hendelse som kan være varsel om at brannsikkerheten ikke er tilfredsstillende, plikter eier/bruker å iverksette nødvendige undersøkelser, samt ekstraordinære 5

6 brannverntiltak inntil risikoen er normalisert Brannøvelser Eier/bruker skal gjennomføre brannøvelser i alle særskilte brannobjekter med minst følgende hyppighet i de forskjellige typer: Type a: 2 øvelser pr. år Type b, c, d: 1 øvelse hvert annet år Type e: 1 øvelse pr. år Øvelsen skal: 1.så langt det er praktisk mulig alltid omfatte alle ansatte. Ledere og personer i nøkkelposisjoner skal øves hver gang, 2.gis en realistisk form, og knyttes til den enkeltes reaksjon ved brann på eller nær ved den daglige arbeidsplass, 3.omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet. Det skal særlig øves innsats mot slike branntilløp/forløp som det er høy sannsynlighet for, 4.vise hvordan alarmanlegg, stasjonære slukkeanlegg og andre tekniske innretninger inngår som en del av brannvernet, 5.inneholde en opplysende og motiverende del, 6.alltid avsluttes med en oppsummering, og normalt ved større øvelser av en skriftlig rapport som senere øvelser kan bygge videre på. Nyansatte og vikarer ved særskilte brannobjekter av type a skal før de settes i arbeid gis en grunnleggende brannvernopplæring som dekker de kunnskaper som normalt innarbeides gjennom brannøvelse. Nyansatte og vikarer i de andre typer særskilte brannobjekter m.v. skal før de settes i arbeid gis tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal opptre i en brannsituasjon Instrukser og planer m.v. Ordensregler og instrukser som regulerer forebyggende og bekjempende tiltak, skal utarbeides og iverksettes for ethvert særskilt brannobjekt av eier/bruker. I tillegg skal det for særskilte brannobjekter av type a, utarbeides rednings- og beredskapsplaner. For andre bygninger kan brannsjefen kreve dette. Alle ordensregler, instrukser og planer skal vedlikeholdes og revideres. På alle gjesterom i overnattingssteder skal det være oppslag som angir rømningsveier og forholdsregler ved brann Vakt På overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter skal det være vaktordning. I slik bygning med mer 6

7 enn 50 sengeplasser skal det være fast nattevakt. Brannsjefen kan godkjenne at vaktordning erstattes av annen form for overvåkning som kan anses likeverdig. 7

8 Kap. 3. Generelle tekniske krav 3 1. Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr m.v. Det skal jevnlig foretas sakkyndig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.v. der dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som reduserer brannsikkerheten Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel. Brannvegg og branndekke Slike bygningsdeler skal være intakte og uten svekkelser og hull. Dører, luker og gjennomføringer, som det er stilt krav til, skal virke som forutsatt. Utførelse av kanaler, rør o.l. som krysser slike bygningsdeler og utførelse av gjennomføringer for disse, skal være slik at de ikke reduserer brannsikkerheten Piper, ildsteder og fyringsanlegg Piper, ildsteder og fyringsanlegg skal være intakte og virke som forutsatt Elektriske anlegg Elektriske anlegg skal være utført og vedlikeholdt i henhold til gjeldende forskrifter. 8

9 Kap. 4. Spesielle tekniske krav til særskilte brannobjekter 4 1. Rømningsveier 1. Generelle krav til rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning. Atkomst til rømningsvei skal kunne skje uten hindringer. Heis og rulletrapp regnes ikke som rømningsvei. Fra enhver branncelle for varig opphold skal det være minst to rømningsveier. For små brannceller med direkte utgang til det fri, er det tilstrekkelig med en rømningsvei. Vindu aksepteres som rømningsvei der dette var tillatt i henhold til byggeforskriften da bygningen ble oppført eller når dette er godkjent i forbindelse med bruksendring. I bygninger med flere etasjer skal rømningsveiene ha kapasitet for samtidig rømning fra to etasjer. Fra brannceller som omfatter flere etasjer skal hver etasje ha direkte utgang til minst en rømningsvei. Fri bredde i rømningsvei skal være minst 80 cm og ikke mindre enn 0,7 cm pr. person. 2. Krav til dører i rømningsveier Dør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning. Krav om slagretning gjelder ikke dør til rømningsvei fra branncelle for et lite antall personer. Dør i rømningsvei skal normalt kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e.l. Dør i rømningsvei fra lokale med mer enn 150 personer skal kunne åpnes fra innsiden med et enkelt håndgrep uten bruk av nøkkel e.l. Dør i rømningsvei fra lukket anstalt o.l. skal normalt åpnes av betjeningen etter rutiner som skal være utarbeidet og øvet på forhånd. 3. Merking av rømningsveier Rømningsvei skal være tilstrekkelig merket og opplyst. Merkingen skal ha en slik utforming og størrelse at den umiddelbart forstås, og skal plasseres slik at den er lett synlig overalt i det lokalet som skal rømmes og på ethvert sted i rømningsveien. Det skal være markeringslys ved dører og ved retningsforandringer, samt ledelys eller tilsvarende innretninger i følgende bygninger: 1.Overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter. 2.Salgslokaler og forsamlingslokaler med bruttoareal større enn 300 m 2. I enkelttilfelle kan det allikevel stilles strengere krav, jf Brannalarmanlegg 9

10 Det skal være brannalarmanlegg i følgende særskilte brannobjekter: 1.Overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning. 2.Barnehager og fritidshjem som ikke har direkte utgang til terreng på samme nivå. I barnehager og fritidshjem med inntil 10 barn kan røykvarsler benyttes. 3.Salgslokaler i én etasje hvor samlet bruttoareal overstiger 1200 m 2, og salgslokaler i flere etasjer, hvor samlet bruttoareal med åpen forbindelse overstiger 800 m 2. Kravet gjelder også alle rømningsveier, dersom lokalene bare omfatter deler av bygningen. Brannalarmanlegg skal sikre tidlig rømning, og skal gi tilfredsstillende varsel til alle som trues av brann så tidlig at de kan benytte de rømningsveier som finnes for å komme i sikkerhet. Utløst brannalarm skal styre andre funksjoner, som automatisk lukking av dører, lydanlegg/høyttalere m.v. dersom slike inngår som en del av den planlagte totalsikring. I større bygning med brannalarmanlegg skal det, der betjeningen normalt befinner seg, være tablå som automatisk angir alarmstedet. Brannsjefen kan i enkelttilfelle kreve at brannalarmanlegg knyttes til en alarmsentral eller direkte til brannvesenet Manuelt slokkingsutstyr Det skal utplasseres hensiktsmessig og tilstrekkelig manuelt slokkingsutstyr som skal kunne benyttes i alle rom Stasjonære slokkingsanlegg Sprinkleranlegg skal installeres i: 1.Lokaler i overnattingssteder med åpen forbindelse over flere etasjer og bruttoareal større enn 200 m 2. Slike lokaler mindre enn 800 m 2 kan likevel utføres uten sprinkleranlegg dersom lokalene er skilt med bygningsdeler minst A 60 fra sengerommene og fra rømningsveiene fra disse. 2.Sykehus og pleieanstalter i mer enn én etasje i trebygning eller annen bygning som medfører fare for totalbrann. 3.Salgslokaler hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1800 m 2 i én etasje, eller samlet 800 m 2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3600 m 2 dersom effektiv brannventilasjon allerede er etablert. 4.Bygning for industri, håndverk og lager hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1800 m 2 i én etasje, eller samlet 800 m 2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3600 m 2 dersom effektiv brannventilasjon allerede er etablert, samt for bygninger med spesifikk brannbelastning mindre enn 50 MJ/m 2. Der sprinkling er uegnet, kan det anvendes annet stasjonært slokkingsanlegg. 10

11 4 5. Slokkevann Industri- og næringsvirksomheter skal innenfor eget område sørge for fordeling av slokkevann, slik at det er lett tilgjengelig atkomst til tilstrekkelig vann ved slokkeinnsats. 11

12 Kap. 5. Spesielle tekniske krav til boliger Røykvarsler Alle boliger skal ha minst en godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket Slokkingsutstyr Alle boliger skal ha manuelt slokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom. 12

13 Kap. 6. Kommunens og de kommunale brannmyndigheters plikter 6 1. Forholdet til andre myndigheter Brannmyndighetene skal søke samarbeid med bygningsmyndighetene og andre aktuelle myndigheter, slik at de lover og forskrifter som er gitt for å kontrollere brannrisikoen anvendes samordnet Kommunens plikter Kommunestyret plikter å påse at brannsjefen disponerer en tilstrekkelig del av sine samlede ressurser til forebyggende og kontrollerende arbeid. Kommunestyret plikter videre å påse at brannsjefen har en ajourført fortegnelse over de særskilte brannobjekter innenfor sitt geografiske ansvarsområde Brannsjefens plikter Brannsjefen har ansvaret for å prioritere, planlegge, gjennomføre og følge opp de nødvendige tiltak etter denne bestemmelse, etter 6 4 og etter kap. 7, innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Brannsjefen skal hvert år utarbeide en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av brannsynet det kommende år. Denne plan skal forelegges kommunestyret før årets begynnelse. Planen skal inngå i kommunens internkontrollsystem. Brannsjefen skal hvert år utarbeide en rapport over hvilke tiltak, herunder brannsyn, som er gjennomført i løpet av året, samt om hvordan eiere/brukere av brannobjekter i kommunen gjør framskritt med brannvernarbeidet. Rapporten skal inngå i kommunens internkontrollsystem. Brannsjefen plikter å oversende til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern den dokumentasjon som direktoratet til enhver tid krever, f.eks. om informasjonstiltak, registrerte særskilte brannobjekter, om brannsynsarbeid m.v Motivasjons- og informasjonstiltak Brannmyndighetene skal gjennomføre motivasjons- og informasjonstiltak om fare ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann. Tiltakene skal rettes mot allmenheten generelt, og spesielt mot særlig utsatte grupper. Brannvernmyndighetene skal opprette og vedlikeholde en nær kontakt med skoler, institusjoner, foreninger, lokale media og bedriftsbrannvern/industrivernet Vannforsyning. 13

14 Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankvogn. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet Atkomst for brannvesenet Kommunestyret skal påse at brannvesenet så langt mulig har atkomst til bygninger, samt oppstillingsmulighet m.v. for sitt materiell i eventuelle brannsituasjoner. Ved bygninger hvor det er en forutsetning at rømning skal skje via brannvesenets tunge redningsmateriell, skal det være kjøreatkomst slik at materiellet kan kjøres frem til de aktuelle redningssteder. 14

15 Kap. 7. Brannsyn i særskilte brannobjekter 7 1. Personell til brannsyn Brannsjefen eller kvalifisert personell uttatt av brannsjefen skal utføre brannsynet Hyppighet av brannsyn Brannsyn skal gjennomføres i alle typer av særskilte brannobjekter med følgende minste hyppighet: Type a: 1 gang hvert år. Type b, c: 1 gang hvert år, dog slik at annet hvert år kan dette erstattes av eiers egen kontroll, etter hans eget kontrollsystem. Type d: 1 gang hvert fjerde år. Type e: 1 gang hvert år Varsel om brannsyn Brannsyn skal som hovedregel meddeles på forhånd. Uanmeldt inspeksjon kan allikevel finne sted når og hvor brannsjefen finner behov for det Gjennomføring av brannsyn Den som utfører brannsyn skal uoppfordret vise legitimasjon utstedt av brannsjefen. Dersom noen nekter den som utfører brannsyn adgang, kan det kreves adgang med hjemmel i brannvernlovens 14 annet ledd. Den ansvarlige leder, jf. 1 3 og 2 2, har plikt til å delta under varslet brannsyn. Eier og bruker har rett til å være tilstede under brannsynet. Ved uanmeldt inspeksjon skal den som da er øverste stedlig leder delta. I bedrifter som er industrivernpliktige skal også stedlig leder for industrivernet delta i varslede brannsyn. Den som utfører brannsyn skal foreta en fullstendig og avveiet vurdering av alle forhold som kan påvirke sannsynligheten for at brann bryter ut og konsekvensene av dette. Spesielt skal brannsynet legge vekt på å påse at de forhold som nevnes i denne forskrifts kap. 2, 3 og 4 er tilfredsstillende. Dessuten skal behovet for ytterligere sikringstiltak vurderes. Den som utfører brannsyn skal gjøre den ansvarlige leder oppmerksom på de feil og mangler som finnes, og gi råd og veiledning om hvordan de fullgodt kan rettes. Etter utført brannsyn skal det utarbeides en brannsynsrapport som angir feil og mangler ved brannsikringen. Rapporten skal også opplyse om eventuelle behov for ytterligere sikringstiltak utover hva som er angitt i forskriftens kap. 2, 3 og 4. Rapporten skal straks sendes eier/bruker ved den ansvarlige leder, jf Eier/bruker ved den ansvarlige leder skal innen en måned etter at brannsynsrapport er mottatt, 15

16 skriftlig meddele brannsjefen når og hvorledes de feil og mangler ved brannsikringen som er angitt i rapporten vil bli rettet/fulgt opp. Finner den som utfører brannsyn forhold som står i strid med annen lovgivning om forebyggelse av brann, skal forholdet rapporteres til vedkommende myndighet Umiddelbar bruksnektelse Dersom brannsynet avdekker uakseptabel personrisiko eller overhengende fare for brann, kan brannsjefen nekte videre bruk/drift med øyeblikkelig virkning. Slik nektelse skal gis skriftlig og begrunnes. Kommunestyret skal snarest mulig underrettes Pålegg av brannsjefen om retting av feil og mangler. Dersom det ikke innen fristen angitt i 7 4 er gitt tilfredsstillende tilbakemelding om retting av feil og mangler angitt i brannsynsrapporten, skal brannsjefen utferdige pålegg om slik retting, jf. brannvernlovens 23 annet ledd. Ved behov for sikringstiltak utover retting av feil eller mangler skal brannsjefen legge saken fram for kommunestyret Pålegg av kommunestyret om sikringstiltak. Utover de krav som følger av forskriftens kap. 2, 3 og 4 kan kommunestyret, etter forslag fra brannsjefen, fastsette de sikringstiltak som finnes påkrevd til vern mot brann og gi pålegg om gjennomføring av disse, jfr. brannvernloven Saksbehandling ved pålegg Pålegg skal gis skriftlig og med frist for utførelse. Pålegget skal overleveres eller sendes eier eller bruker, jf Sammen med pålegget skal det opplyses om klagerett, fremgangsmåte ved klage, og frist for klage. Inntil feil og mangler er rettet, kan brannsjefen kreve andre tiltak iverksatt for å holde risikoen på et akseptabelt nivå Etterkontroll av pålegg Når den frist som er satt i pålegget er utløpt, skal brannsjefen forvisse seg om at gjennomføring er skjedd. Er pålegg ikke gjennomført kan fristen forlenges én gang dersom dette finnes rimelig. Kommunestyret kan, etter forslag fra brannsjefen, vedta å forby bruk av brannobjekt, eller del av slikt, som pålegget var rettet mot. Kommunestyret kan også tillate fortsatt bruk i en begrenset periode under spesifiserte, skjerpede brannverntiltak. 16

17 Kap. 8. Kommunal myndighet vedr. boliger, andre bygninger, arrangementer m.v Brannsyn i boliger og andre bygninger En kommune kan fastsette vedtekt om å gjennomføre regelmessig brannsyn også i andre brannobjekter enn de som omfattes av brannvernlovens 22, og/eller at slikt brannsyn skal gjennomføres som stikkprøver. Brannsjefen kan i det enkelte tilfelle bestemme at brannsyn skal gjennomføres uavhengig av vedtekt som nevnt i første ledd Pålegg av kommunestyret om brannsikringstiltak For brannobjekter som er oppført etter byggeforskrifter og andre forskrifter som ikke lenger gjelder, og som ikke omfattes av brannvernlovens 22, kan kommunestyret med hjemmel i brannvernlovens 25 gi pålegg om de brannsikringstiltak som ansees påkrevet for å heve sikkerheten opp mot det nivå som følger av de til enhver tid gjeldende forskrifter. Dette kan innebære en skjerpelse i forhold til de krav som er fastsatt i kapittel 3 og 5, herunder krav om anskaffelse av anlegg, utstyr og innretninger, bygningstekniske endringer eller administrative tiltak. Ved pålegg etter denne bestemmelse kommer bestemmelsene i kap. 7 tilsvarende til anvendelse. Kommunen kan fastsette vedtekt som gjelder hele eller deler av bygningsmassen i kommunen. Gjennom slik vedtekt kan det fastsettes krav om gjennomføring av generelle sikringstiltak, herunder krav om anskaffelse av ekstra slokkingsutstyr i alle boenheter, og krav til orden og ryddighet i områder med risiko for brannspredning Sikringstiltak ved arrangementer o.l. I forbindelse med brannsjefens fastsetting av sikringstiltak ved arrangementer o.l., jf. brannvernlovens 26, skal han vurdere rømningsmuligheter, vakthold, slokkingsutstyr og andre forhold av forebyggende og slokkemessig betydning. 17