Kap. 2. Organisering og drift i særskilte brannobjekter.

Transkript

1 Kap. 2. Organisering og drift i særskilte brannobjekter Dokumentasjon av sikkerhet Eier/bruker skal påse at følgende dokumentasjon foreligger og skal på oppfordring fremlegge dokumentasjonen for brannsjefen: For å være sikret at eiere har tenkt igjennom sikkerheten ved sin bedrift, og organisert brannvernet på en hensiktsmessig måte både m.h.t. vern av liv og helse og vern av de materielle verdiene, plikter eierne å kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på alle forhold vedrørende brannsikkerheten. Er ikke eier/bruker i stand til å utarbeide denne type dokumentasjon selv, plikter han å kjøpe nødvendig kompetanse. Brannsjefen kan i enkelttilfelle kreve ytterligere dokumentasjon. 1. Tegninger over det særskilte brannobjektet. Tegningene skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt rømningsveier. Det skal være ajourførte tegninger som angir både bygningsmessige ting som seksjonering, branncellebegrensninger, dører med selvlukkere m.v. og plassering av varslingsutstyr, brannslokkingsutstyr av forskjellig art, som f.eks. sprinkleranlegg, håndslokkere, slangemateriell m.v. 2. Oversikt over tekniske brannverntiltak. Systembeskrivelse og vedlikeholdsinstrukser for bl.a. brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, røykventilasjonsluker m.v. der slike anlegg er aktuelle. Dersom andre sikringstiltak som lukking av dører, styring av ventilasjon, regulering av lys og lyd f.eks. i discoteker o.l. osv., er forriglet med brannalarmanlegget skal dette fremgå av dokumentasjonen. 3. Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeid og eventuelle brannsituasjoner. Fordeling av oppgavene, og de instruksene som gjelder for de forskjellige skal kunne fremlegges. Likeledes hvordan opplæringen av personellet har funnet sted m.h.t. prosedyrer, bruk av slokkeutstyr, rømning, evakuering av personer som ikke kan klare seg selv m. v. Det skal også kunne dokumenteres hva slags opplæring og instrukser de som ikke har spesifikke oppgaver i brannsituasjon har fått. 4. Oversikt over antall og art av brannøvelser. Øvelser bør føres i egen protokoll hvor det også fremgår hvem som deltok, hvilke momenter som ble øvet og hvilke erfaringer som fremkom. 5. Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten. 1

2 Kontroll av tekniske anlegg skal utføres av sakkyndig institusjon eller firma. Jfr Krav til vedlikehold av tekniske installasjoner dokumenteres gjennom protokollert oversikt over eget rutinemessig vedlikehold, samt vedlikeholdskontrakt for mer omfattende vedlikehold av anleggene. Dette vedlikeholdet skal også protokollføres. Disse kontraktene må dessuten inkludere inngående opplæring av personell i brannvernsammenheng. Kontrollkontrakt eller tilsvarende (f.eks. internkontrollavtale) og oversikt over utførte kontroller skal også kunne fremlegges. Jfr For installasjoner som krever jevnlig kontroll og vedlikehold som f.eks. sprinkler- og alarmanlegg, skal det fremgå når de respektive kontroller m.v. er foretatt, av hvem, og hva som eventuelt ble gjort. Det samme gjelder håndslokkere. Det fremgår av ovenstående at det ikke er brannsjefen som skal bevise manglende eller for dårlig sikkerhet, men eieren som skal kunne dokumentere at den er tilfredsstillende. Det skal derfor ikke være nødvendig for brannvesenet å utføre noen form for detaljkontroll under brannsynet, men stikkprøver bør tas som verifikasjon av dokumentasjonen Ansvarlig leder For ethvert særskilt brannobjekt skal det være en ansvarlig leder for brannvernet utpekt av eier/bruker, jf. 1 3 siste ledd. Den ansvarlige lederen skal representere eier/bruker overfor brannmyndighetene og kan derfor være eier/bruker selv, eller en person som har de nødvendige kvalifikasjoner og fullmakt til å fatte beslutninger sammen med brannmyndighetene under brannsynet. Dette gjelder også der flere eiere/brukere har utpekt en felles ansvarlig leder. Det er av avgjørende betydning at eier/bruker er seg sitt ansvar bevisst, og har en inngående kjennskap til alle forhold som knytter seg til vern av virksomhetens personell og materiell mot skader ved brann. Den ansvarlige leder skal ha tilstrekkelig kunnskap om: 1. Gjeldende lover og forskrifter om brannvern. Det må sørges for at denne ansvarlige lederen har satt seg inn i, og forstår rekkevidden av, de lover og forskrifter som angår brannvern. Dette gjelder i første rekke Lov om brannvern m.v. med tilhørende forskrifter, men det fins også en rekke andre lover m.v. som inneholder bestemmelser som er relatert til brannforebyggelse. Disse må den ansvarlige lederen kjenne til i den utstrekning de er aktuelle for det/de særskilte brannobjektene han har ansvaret for. F.eks.: Lov om brannfarlige varer med tilhørende forskrifter Lov om eksplosive varer med tilhørende forskrifter Plan- og bygningsloven med tilhørende byggeforskrifter Arbeidsmiljøloven Lov om tilsyn med elektriske anlegg med tilhørende forskrifter 2. Tiltak som er gjennomført og som kan bli nødvendig å gjennomføre for å opprettholde tilfredsstillende brannsikkerhet. For å få en korrekt forståelse av bedriftens brannsikkerhet er det nødvendig at eier/bruker har full 2

3 oversikt over bedriften både med hensyn til spesielt brannfarlige områder/produkter o.l. og med bedriftens muligheter til å forebygge og bekjempe branner. Dette gjelder i særlig grad den ansvarlige brannvern lederen. Den ansvarlige lederen må kjenne det særskilte brannobjektets alarmplan, plassering av nøkler, slokkingsutstyr og de tekniske brannverninstallasjonenes virkemåte, samt de service- og kontrollrutiner som er nødvendige i forbindelse med disse. Ledelsen skal ha oversikt over de tiltak som er gjennomført, og hvilke tiltak som eventuelt må komme i tillegg til disse for å oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet. 3. Brannvesenets organisering og innsatsmuligheter. I tillegg til dette må brannvernlederen kjenne brannvesenets muligheter og begrensninger m. h. t. innsatstid, materiell og personell til rådighet m.v. Dette gjelder også eventuelt bedriftsbrannvesen. 4. Varslingsprosedyrer, pliktfordeling og ledelse i brannsituasjoner. Når pkt. 1 til 3 er gjort vil ledelsen ha et godt grunnlag for å fordele de nødvendige pliktene og bestemme hvorledes innsatsen og ledelsen av denne skal foregå i en akutt situasjon, samt hvordan og med hvilke midler varsling av brann skal finne sted. Bruker må kontrollere at de som er tildelt spesifikke oppgaver i forbindelse med brannvernet forstår hva oppgavene går ut på, og at de behersker utførelsen av dem Unormal eller sterkt varierende risiko. Ved drifts- og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for antennelse eller brannspredning, skal eier/bruker gjennomføre ekstraordinære tiltak som sikrer at risikoen ikke øker. Ved normale driftsforhold hvor det følges korrekte, innarbeidede, rutiner vil risikoen for brann vanligvis være relativt liten. Risikoen stiger imidlertid kraftig under ombygninger, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider o.l., og spesielt der det i forbindelse med slike arbeider brukes redskaper som avgir sterk varme, åpen ild, gnister etc., som sveiseapparater, skjære-, slipe- og loddeapparater, propanbrennere etc. Under slike forhold må det utvises spesiell forsiktighet og treffes de tiltak som skal til for å hindre brann. Omgivelsene må undersøkes, lett brennbart materiale fjernes, tildekkes eller avskjermes med ubrennbart materiale. Etter fullført arbeidsoperasjon skal det foretas en grundig inspeksjon av stedet og de nærmeste omgivelsene, for å være helt sikker på at det ikke er oppstått forhold som kan føre til brann (gnister i kontakt med brennbart materiale o.l.). Det skal alltid sørges for at det er tilstrekkelig med egnede slokkemidler for hånden når det utføres varme arbeider av en hvilken som helst art. Ved større arbeider, eller arbeider av særlig risikabel natur, bør det være spesielle slokkingsmannskaper (brannvakter) tilstede. Tilsvarende gjelder dersom tekniske tiltak, bygningsdeler, utstyr, anlegg, m.v. eller deler av slike, som er av vesentlig betydning for brannsikkerheten settes ut av funksjon i perioder. Brannsikringen må vies spesiell oppmerksomhet hvis det oppstår forhold som kan medføre at en brann ikke vil detekteres som forutsatt, eller hvis den på grunn av spesielle forhold kan få stor spredning. 3

4 Eksempler på slike forhold er: hvis hele eller deler av brannalarmsystemet er defekt eller utkoplet. hvis hele eller deler av sprinklersystemet er defekt eller utkoplet. hvis det foregår elektriske-, sambandstekniske-, VVS-, eller andre arbeider som medfører at brannseksjonering e.l. er gjennombrutt eller svekket. at vanntilførselen av en eller annen grunn er falt ut eller sterkt redusert. Det må iverksettes særskilte tiltak for å kompensere for den reduserte brannsikkerheten. Nødvendige tiltak kan være styrket vakthold, utplassering av ekstra slokkingsutstyr m.v. Slike forhold bør meldes til brannvesenet dersom en antar at de vil få en vesentlig betydning for brannvesenets innsatsmuligheter ved en eventuell brann. Som eksempel på andre forhold som utgjør en unormal risiko kan f.eks. nevnes de såkalte lysmessene som etterhvert har fått stor popularitet i kirkesammenheng. En prosesjon, gjerne med barn og ungdom, vil da marsjere opp kirkegulvet med levende lys i hendene. Spesielt i gamle trekirker vil dette utgjøre en øket risiko for brann, og det bør tas særlige sikkerhetsforanstaltninger. (Eksempelet kan virke noe søkt, men er tatt med på grunnlag av flere forespørsler om lysmesser ). Det anbefales i slike tilfeller å plassere ut ekstra håndslokkere betjent av kyndig personell langs prosesjonsruten. Etter brann, branntilløp eller annen hendelse som kan være varsel om at brannsikkerheten ikke er tilfredsstillende, plikter eier/bruker å iverksette nødvendige undersøkelser, samt ekstraordinære brannverntiltak inntil risikoen er normalisert. Undersøkelser og ekstraordinære tiltak gjelder også ved omfattende brannsyns pålegg m.v. Slike ekstra ordinære tiltak kan f.eks. være utplassering av ekstra håndslokkere, spesielt vakthold, innføring av spesielle sikkerhetsrutiner m.v Brannøvelser Eier/bruker skal gjennomføre brannøvelser i alle særskilte brannobjekter med minst følgende hyppighet i de forskjellige typer: Det er vanligvis bruker som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av de obligatoriske brannøvelsene. For å sikre at de nødvendige momentene blir tatt med og øvet på en hensiktsmessig måte, bør bruker av objekt søke assistanse hos det stedlige brannvesen eller annen kompetent instans (f. eks. NBF) for å få gode råd til utarbeidelse av planer og legge opp øvelser. For industrivernpliktige bedrifter vil det være naturlig at den stedlige lederen for industrivernet legger opp og er ansvarlig for brannøvelsene. Dersom eier/bruker er i tvil om hvilke krav som gjelder, må de sørge for å finne ut hvilken type særskilt brannobjekt vedkommende bygning e.l. hører til, og de krav som følger av dette. Brannsjefen vil kunne gi disse opplysningene. Brannvesenet har ikke plikt til å assistere ved brannøvelser, men kan forespørres om hjelp til å legge opp øvelser. Selve øvelsen skal som hovedregel gjennomføres og ledes av det personellet som er pålagt konkrete oppgaver i det særskilte brannobjekt ved brann. Vær oppmerksom på de mobile og permanente øvingsanleggene som finnes, hvor nøkkelpersonell og andre vil ha utbytte av å delta i opplæring og øvelser i forbindelse med brannvern. Type a: 2 øvelser pr. år 4

5 Antallet obligatoriske øvelser varierer med objektstypene, og det skal gjennomføres minst det antall forskriften krever, gjerne flere. Type b, c, d: 1 øvelse hvert annet år Type e: 1 øvelse pr. år Øvelsen skal: 1. så langt det er praktisk mulig alltid omfatte alle ansatte. Ledere og personer i nøkkelposisjoner skal øves hver gang, Med nøkkelpersonell menes i denne forbindelse personell som i objektets brannverninstruks er pålagt spesielt viktige oppgaver. Bl. a. nattevakten(e) vil vanligvis komme i denne kategorien. 2. gis en realistisk form, og knyttes til den enkeltes reaksjon ved brann på eller nær ved den daglige arbeidsplass, Ledere skal stilles overfor problemstillinger som gir dem anledning til å øve beslutninger. F.eks. om hele eller bare deler av objektet skal rømmes, opplysninger som bør gis de som er involvert (ansatte, pasienter, kunder osv.) i forbindelse med den aktuelle brannsituasjonen m.v. NB! Dersom det er spesielle opplysninger brannvesenet bør få i den aktuelle situasjonen må dette komme klart frem. I særskilte brannobjekter hvor det er nødvendig med assistert rømning, er det spesielt viktig at evakuering av sengeliggende m.v. trenes, gjerne ved bruk av sengeliggende markører, slik at en får en oppfatning av vanskelighetsgrad og tidsaspektene. 3. omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet. Det skal særlig øves innsats mot slike branntilløp/forløp som det er høy sannsynlighet for, Selv om øvelsene skal omfatte alle deler av objektet, bør det legges vekt på at reaksjonen fra det involverte personellet ikke nødvendigvis skal være lik i et hvert tilfelle, og at man derfor over noe tid øver ulike situasjoner, slik at man er sikret mest mulig korrekt opptreden i et hvert branntilfelle. 4. vise hvordan alarmanlegg, stasjonære slukkeanlegg og andre tekniske innretninger inngår som en del av brannvernet, Alarmanlegget og tekniske sikringstiltak som er forriglet med dette bør aktiveres fysisk ved øvelser. Hvordan det stasjonære slokkeanlegget ville ha reagert beskrives så godt det lar seg gjøre. 5. inneholde en opplysende og motiverende del, Opplysende og motiverende momenter legges inn før oppsummering av øvelsen, og det bør fremkomme hvilken situasjon man har øvet, hvilke momenter man spesielt ønsket vektlagt, og hvorfor. Videre er det viktig at nødvendigheten av forebyggende brannvern kommer klart frem, hvilke plikter man har i denne forbindelse, og hvordan dette er forutsatt å medvirke til øket brannsikkerhet. Dette vil også bidra til å øke motivasjonen. 6. alltid avsluttes med en oppsummering, og normalt ved større øvelser av en skriftlig rapport som senere øvelser kan bygge videre på. Under oppsummeringen bør det gis en generell gjennomgang av øvelsens forløp. Det bør gjøres klart om hensikten med øvelsen ble oppnådd, og hvis ikke, må dette komme klart frem. Det er 5

6 viktig å få frem tidsaspektene i forhold til den tenkte brannutviklingen. Deretter bør det i den utstrekning det er mulig gis en tilbakemelding om hvordan de forskjellige involverte taklet situasjonen. Eventuell kritikk må være konstruktiv. Den skriftlige rapporten vil være en del av dokumentasjonsgrunnlaget overfor brannmyndighetene. Nyansatte og vikarer ved særskilte brannobjekter av type a skal før de settes i arbeid gis en grunnleggende brannvernopplæring som dekker de kunnskaper som normalt innarbeides gjennom brannøvelse. Dette innebærer at de i tillegg til de elementære kunnskapene om brannmeldere, alarmsignal, rømningsveier og slokkeutstyr må gis en grundig innføring i de eventuelle pliktene de har overfor gjester, pasienter o.l. i forbindelse med brann, eller andre plikter knyttet til brannalarm/brann. De ansatte bør gi skriftlig kvittering på at opplæring er gjennomført. Slike kvitteringer vil da inngå i dokumentasjonsgrunnlaget. Nyansatte og vikarer i de andre typer særskilte brannobjekter m.v. skal før de settes i arbeid gis tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal opptre i en brannsituasjon. Denne informasjonen skal som et minimum dekke brannmeldere, alarmsignalet, aktuelle rømningsveier og hvor slokkeutstyr er plassert. Kvittering bør gis som nevnt ovenfor. Ved hyppig skifte av personell må det holdes brannøvelser utover det antall som forskriften angir som et minimum. Brannøvelsene må tilpasses det særskilte brannobjektet og de forholdene en brannøvelse kan avholdes under. Noen steder kan øvelsen omfatte alle som oppholder seg i det særskilte brannobjektet, mens de andre steder normalt bare vil omfatte betjeningen, f.eks. i pleieanstalter. I andre tilfeller, f.eks. i idrettshaller, kirker, kinoer o.i. vil brannøvelsene vanligvis måtte innskrenke seg til de som har sitt daglige virke i vedkommende objekt, f.eks. vaktmesteren med tillegg av personell fra arrangørene, inngangskontrollører o.l Instrukser og planer m.v. Forutsetningen for at brannvernet i det enkelte objekt skal kunne fungere er at hele brannvernsituasjonen er nøye gjennomtenkt, og at arbeidsoperasjoner, produkter, spesielle maskiner og andre ting som utgjør en potensiell brannfare er identifisert og gjort kjent for de som arbeider og oppholder seg der. Ordensregler og instrukser som regulerer forebyggende og bekjempende tiltak, skal utarbeides og iverksettes for ethvert særskilt brannobjekt av eier/bruker. Etter at det er foretatt fullstendig brannteknisk gjennomgang av objektet, må det derfor utarbeides alminnelige ordensregler med brannsikkerhet for øye, og det må utarbeides instrukser både for vedlikehold av brannsikringstiltak, arbeidsoperasjoner, bruk av brannfarlig utstyr og for opptreden dersom brann skulle bryte ut. Herunder varslingsprosedyrer og bruk av brannvernmateriellet. Det må jevnlig kontrolleres at personellet kjenner disse reglene og instruksene. Eksempler på instrukser (resepsjon, varsling), se vedlegg 1 a og b. I tillegg skal det for særskilte brannobjekter av type a, utarbeides rednings- og beredskapsplaner. For andre bygninger kan brannsjefen kreve dette. Særskilte brannobjekter hvor det er fare for at et større antall mennesker kan miste livet hvis brann oppstår jfr Planene må omfatte hvordan og med hvilke ressurser redning m.v. skal skje. 6

7 Eksempel på slokkeplan og brannvernkart, se vedlegg 2. Dersom det er stor forskjell på bemanningen om dagen og om natten, hverdag og helg, må det være planer som dekker alle alternativene. I lokaler til bruk for et stort antall personer (forsamlingslokaler, restauranter, diskoteker o.l.) må eier/bruker i samråd med kommunens brannmyndigheter få fastsatt det maksimale antall personer som tillates å oppholde seg der. Dette bør gjøres kjent ved et tydelig oppslag på et egnet sted i lokalet. Det kan også være hensiktsmessig i visse tilfeller å kunngjøre bestemmelsen f.eks. i lokalpressen, i tillegg til nevnte oppslag. Øvre grense for antall personer styres i første rekke av rømningsveiene og bredden av dørene i disse (ref. 4 1), forøvrig kan en i forsamlingslokaler, discoteker, restauranter m.v. normalt beregne 0,6 m 2 /person. På campingplass og i gjestehavn for lystbåter skal det alltid finnes oppslått brannverninstruks på de mest aktuelle språk. Instruksen skal vise hvor aktuelt slokkingsutstyr og nærmeste brannmelder, telefon e.l. for varsling av brannvesenet finnes, samt brannvesenets (alarmsentralens) telefonnummer og campingplassens eller lystbåthavnens navn og eventuelle adresse. Eksempel på instruks, se vedlegg 3. Bestyrer e.l. av campingplassen/lystbåthavna må sørge for at brukerne blir gjort oppmerksomme på brannverninstruksen snarest mulig etter ankomst, og forøvrig påse at instruksen og øvrige ordensregler blir overholdt. Alle ordensregler, instrukser og planer skal vedlikeholdes og revideres. Jevnlig revidering m.v. er nødvendig for å fange opp eventuelle personellmessige, arbeidsmessige eller tekniske endringer som har innvirkning på brannsikkerheten. På alle gjesterom i overnattingssteder skal det være oppslag som angir rømningsveier og forholdsregler ved brann. Oppslagene skal være godt synlige og lett leselige, gjerne slått opp ved utgangsdøren fra rommet. I tillegg til norsk, skal de være på engelsk, tysk og fransk. I Nord-Norge bør de i tillegg være på samisk, og helst også på finsk. Se vedlegg 4. Overnattingssteder som benyttes som flyktningemottak e.l. skal ha tilsvarende instrukser på de språk som er aktuelle i de enkelte tilfeller Vakt På overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter skal det være vaktordning. Særskilte brannobjekter som er beregnet som oppholdssted for 10 eller flere personer døgnet rundt skal ha en vaktordning. Dette er bl.a. for å sikre at de nødvendige rutiner med hensyn til kontroll, varsling, slokking og evt. evakuering blir iverksatt ved branntilløp. Ved institusjoner hvor assistert rømning er eneste mulighet må vaktordningen dimensjoneres etter dette, og det må være klare instrukser m.h.t. hvilke plikter vaktene har i forbindelse med rømning. I slik bygning med mer enn 50 sengeplasser skal det være fast nattevakt. Denne faste nattevakten skal også gå kontrollrunder i bygningen. Kjøkkenavdeling, spisesaler, salonger, trapper og korridorer m.v. skal inspiseres med henblikk på forhold som kan medføre 7

8 brann, og det skal kontrolleres at brannforebyggende tiltak førøvrig er i orden. Slik kontroll bør kunne dokumenteres f.eks. med ur eller annen kvittering. Se vedlegg 5. Unntak kan gjøres for f.eks. hotellkomplekser med flere bygninger, hvor det normalt vil være nok med fysisk vakt i en av bygningene. Denne vaktens oppgaver skal imidlertid dekke alle bygningene. Det skal da i hver bygning være tydelig oppslag om hvor vakten normalt befinner seg, og alle bygningene skal være tilkoplet en felles brannalarmsentral. Oversiktstablå for brannalarmsystemet skal plasseres der den eller de som har vakt oppholder seg. (ref. 4 2). Dette tablået bør være et brannalarmtablå, eller et parallelltablå til dette. Evt. et orienteringstablå. Ref. HO-1/91 og HO-2/98. Brannsjefen kan godkjenne at vaktordning erstattes av annen form for overvåkning som kan anses likeverdig. Der hvor de branntekniske forholdene er spesielt gode, kan brannsjefen godkjenne at vaktordning i bygningen erstattes av en form for hjemmevakt ordning med direkte overføring av brannalarm f.eks. til personsøker, eller liknende arrangementer basert på moderne teknologi. Det bør imidlertid vises en viss tilbakeholdenhet med etablering av slike ordninger. 8