Veiledning til forskrift 5. juli 1990 nr. 546 om brannforebyggende tiltak og brannsyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til forskrift 5. juli 1990 nr. 546 om brannforebyggende tiltak og brannsyn"

Transkript

1 Veiledning til forskrift 5. juli 1990 nr. 546 om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 nr. 546 og se-nere endringer, sist av 27. juni 1997 nr Veiledningen er oppdatert pr. november 2000 i denne elektroniske utgaven. I denne veiledningsutgaven er forskriftstekstene inntatt i ramme som skiller seg fra tekstene forøvrig. 1

2 Innledning Denne veiledningen til Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn som ble gjort gjeldende fra 20. september 1990, er utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) til bruk for eiere og brukere av særskilte brannobjekter, boliger og andre brannobjekter, samt de kommunale brannmyndighetene. Hovedaktør har vært sjefingeniør F. Jahr. Forskriftsteksten står inne i de grå boksene. Den etterfølgende teksten er veiledningen til lovteksten. Veiledningen tar sikte på å gi utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser, og den gir henvisninger til publikasjoner som gir detaljløsninger, retningslinjer, bakgrunnsmateriale og ytterligere suppleringer til forskriften. I noen grad gir den også eksempler på utførelser, materiell og metoder som vil tilfredsstille forskriftens krav, men andre forsvarlige løsninger vil også kunne godtas. Veiledningen gir ikke bindende regler og kan derfor ikke brukes i forbindelse med brannsyn som hjemmel for pålegg m.v. som ikke direkte fremgår av forskriften. Veiledningens eksempler kan imidlertid brukes som forslag til løsning. De modale hjelpeverb i denne veiledningen er normalt brukt slik: skal: angir krav i relasjon til forskriften bør: er en anbefaling må: angir en følge/konsekvens av noe vil: angir en hypotese kan: angir valgfrihet 2

3 Kap. 1. Alminnelige bestemmelser 1 1. Formål Forskriften skal danne grunnlaget for en styrkning av et forebyggende brannvernet gjennom bestemmelser om brannforebyggende tiltak, brannsyn og informasjon. Med dette vil man forsøke å hindre at brann oppstår og at den sprer seg. Man vil også søke å trygge rømning fra brennende bygninger m.v., og legge forholdene til rette for å lette slokking. Forskriften skal sikre at det iverksettes og gjennomføres forebyggende tiltak for å sikre tilfredsstillende brannsikkerhet i enhver bygning, anlegg, lager, område m.v. som er i bruk, herunder brannobjekter som omfattes av brannvernlovens 22 Det offentliges krav er i første rekke rettet mot personsikkerheten, og dernest vern av dyr og materielle verdier. Man skal være klar over at de krav som settes i forskriften er minimumskrav, og at det ofte vil være regningssvarende å sikre seg utover disse. Primært skal bygget være ferdigstilt og byggesaken avsluttet, men det forekommer grensetilfeller hvor det er uklart hvilken myndighet (bygningsvesen/brannsjef) som skal gripe inn overfor branntekniske mangler eller svakheter. Dette gjelder spesielt der det er gitt midlertidig brukstillatelse, og bygningen e.l. er tatt i bruk med brannsikkerhetsmessige mangler som det ikke uttrykkelig er gitt dispensasjon for. Helt unntaksvis kan forskriftens bestemmelser da tas i bruk for å sørge for at de som bruker bygningen m.v. er sikret forsvarlige varslings-/branntekniske forhold. I nyere bygning skal det branntekniske sikkerhetsnivå opprettholdes slik som det var fastsatt med hjemmel i bygningslovgivningen da byggetillatelse ble gitt Med nyere bygning menes at den er bygget etter forskrift av eller nyere. Det bør normalt ikke stilles krav om et brannteknisk sikkerhetsnivå som går ut over det som var fastsatt da slik bygning var ny. Eldre bygninger har ofte store bygningstekniske og branntekniske avvik fra de krav som stilles i dag. Eksisterende bygninger for øvrig skal oppgraderes til sikkerhetsnivået for nye bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, ved andre risikoreduserende tiltak, eller ved kombinasjon av slike. Forskriften stiller krav til disse bygningene slik at de blir rustet opp til en akseptabel teknisk standard som ligger opp mot det sikkerhetsnivået som kreves i nye bygninger, og dette nivået skal opprettholdes. Vær oppmerksom på at byggeforskriftene på enkelte områder er lempet. Det kan derfor være uriktig å bruke enkeltkrav i gamle bygninger fordi helhetsbildet i utgangspunktet kan være annerledes. Dette kan bl.a. ha sin bakgrunn i tolkningsforutsetningene i eldre forskrifter. Det vil ofte være kostbart å heve brannsikkerheten i eldre bygninger gjennom bygningstekniske endringer, men forskriften gir rom for at man kan forbedre brannsikkerheten ved tiltak som er teknisk enklere og billigere å utføre. 3

4 Dersom det er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet, kan det bli stilt strengere krav til slike bygninger enn til nybygg m.h.t. varslingsanlegg og/eller sprinkling. Militære bygninger og anlegg omfattes av forskriften, men vær oppmerksom på at det er utgitt en egen veiledning for brannsyn i slike objekter. Det presiseres at Plan- og bygningsloven med byggeforskriften og Lov om brannvern m.v. med tilhørende forskrifter er to forskjellige lovverk som forvaltes av to forskjellige etater Pliktsubjekt. Pliktsubjekt vil si den institusjon eller person som har ansvaret for at forskriftens krav blir oppfylt. Forskriften regulerer eiers og brukers plikter til gjennomføring av brannforebyggende tiltak overalt hvor brann kan true liv, helse, miljø, produksjon eller eiendom. Forskriften konkretiserer i større grad enn tidligere eier/brukers ansvar for at brannsikringen av det aktuelle objektet til enhver tid skal ligge minst på det nivå som forskriften angir. Dette er et absolutt minimumsnivå som mer tar sikte på å verne om liv og helse enn materielle verdier. I mange tilfeller vil det derfor være riktig å sikre seg ut over dette nivået. Forskriften gir også bestemmelser om hva eier/bruker/ansvarlig brannvern leder plikter å gjøre for å sikre at de som arbeider eller på annen måte oppholder seg i de respektive bygninger og områder har nødvendig kunnskap om brannvernet der, og hva som forventes av dem i branntilfelle. Denne veiledningen gir utfyllende kommentarer til de forskjellige bestemmelser. Såvel eier som bruker kan opptre i forskjellige og mangeartede konstellasjoner. Begrepet eier viser til den som har det formelle ansvar. Eksempelvis vil aksjeselskapers eieransvar ligge hos styret for den daglige utøvelsen av virksomheten, i borettslag er det lagets styre. For butikksentra o.l. hvor flere eiere er konsentrert innen et fellesområde, retter forskriften seg mot eier av det enkelte objekt. (Jfr. dog 1 3 vedrørende felles brannvernleder). Staten står som eier eller bruker av en rekke bygninger i Norge. I forhold til eier/bruker ansvaret er det av interesse å få klargjort hvem som konkret står som eier, og hvem som har det forvaltningsmessige ansvaret og brukeransvaret, dvs. ansvar for at forskriftens krav blir oppfylt. Eier/forvalter av statens bygninger og anlegg som er av meget ulik karakter, er forskjellige statsorganer. De to statsorganene som skiller seg ut, er Forsvaret og Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Forsvarets bygninger og anlegg eies som hovedregel av Forsvarsdepartementet og forvaltes i stor utstrekning gjennom Forsvarets bygningstjeneste (FBT), men dette forvaltningsansvaret delegeres i stor utstrekning til den regionale/lokale forvaltningsmyndighet (Distriktskommando, Sjøforsvarsdistrikt, Flystasjon) som vil være ansvarlig for at forskriftens vilkår oppfylles. Bruker vil normalt være den enkelte avdeling/underavdeling. Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBE) er den nest største forvalter av eiendommer, og anses som eier av de statsbygninger de har forvaltningsansvar for. Bruker vil være lederen for den enkelte etat/bygning. En rekke statlige institusjoner har selv forvaltningsansvar for sine bygninger, dvs. at de står som eier og ofte også bruker. Det fins også institusjoner hvor forvaltningen av eiendommer (eieransvaret) ligger i det departement de er underlagt. Eksempler er: Universitetene 4

5 tatssykehusene Losvesenet (forvaltes av Kystverket) Prestegårdene (forvaltes av Opplysningsvesenets fond) Fengslene (forvaltes av Justisdepartementet) Fylkeskommunene står også som formell eier av bygninger, men det er ofte den enkelte institusjon som har forvaltningsansvaret. Typiske slike er sykehus, videregående skoler, psykiatriske institusjoner m.v. Bruker vil være ansvarshavende for institusjonen. Kommunene står som eier av en rekke bygninger m.v., og forvaltningsansvaret for disse kan variere fra kommune til kommune. I større kommuner er det ofte teknisk etat som har forvaltningsansvaret. Uavhengig av kommunens størrelse vil kommunen ved ordføreren stå som eier av kommunale bygninger selv om det kan være tvil om hvem/hvilken etat som har forvaltningsansvaret. Bruker vil være ansvarshavende for den enkelte institusjon/bygning. Når det gjelder kirker er det vanligvis menigheten som eier kirken, men det kan også være et fellesråd, Menighetsrådets fellesråd, som står som eier. Kommunen har normalt forvaltningsansvaret. Det kan også være stiftelser som står som eier i visse tilfeller. Kirker o.l. for andre trosretninger enn den som representeres ved statskirken eies og forvaltes normalt av menigheten ved forstanderen eller tilsvarende. Forskriften regulerer også kommunenes plikter til å tilrettelegge og gjennomføre offentlig tilsyn, kontroll og andre tiltak for å forebygge og bekjempe brann Hva kommunene plikter å gjøre av forebyggende brannverntiltak og for å kontrollere at eier/bruker følger de bestemmelsene som er gitt i forskriften, er også nærmere beskrevet i denne veiledningen. I tillegg dekker forskriftens bestemmelser den utadrettede virksomhet som brannsjefen er pålagt å sørge for overfor allmennheten, dvs. utstrakt informasjonsvirksomhet for derved å øke motivasjonen for brannforebyggende tiltak generelt Krav til eier og bruker om brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt Ansvaret for brannsikring som knytter seg til bygningers (og andre brannobjekters) konstruksjon, vedlikehold og brannvernutstyr ligger i siste instans alltid hos eieren av det aktuelle brannobjektet eller deler av dette. Eier av brannobjekt som nevnt i 1 1, eller del av slikt, har plikt til å sørge for at brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann. Dette gjelder uansett om brannobjektet disponeres av andre. Eier må etablere de tilsyns- og samarbeidsordninger med eventuelle brukere/leietakere som er nødvendig for å sikre etterlevelse av denne bestemmelse. Eiers forpliktelse etter denne bestemmelse kan ikke fraskrives gjennom avtale. Eier vil imidlertid normalt ikke kunne begrense leiers råderett på utleid område, og leier kan ofte foreta fullstendig ominnredning av lokalene uten at eier kan tillegges ansvar for dette. Det er imidlertid viktig at eier får underretning om slike arbeider, og spesielt hvis de innvirker på forhold som eier har det endelige ansvaret for. Tilsyns- og samarbeidsordninger bør være instrukseller kontraktsfestet. Den som har bruksrett til brannobjekt som nevnt i første ledd, eller del av slikt, har plikt til å innrette sin virksomhet slik at brann ikke lett kan oppstå og for øvrig på en slik måte at sikringstiltak og 5

6 sikringsinnretninger virker etter sine forutsetninge Dette innebærer at bruker må ha utarbeidet instrukser og sikkerhetsrutiner. Det må gis opplæring i brannvern, og dette må øves. Ansatte må motiveres til å ha brannsikkerhet for øyet i alle forhold som vedrører virksomheten Bruker er forpliktet til å føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Bruker som ikke selv er eier har plikt til å rapportere til eier alle forhold av betydning slik at denne kan oppfylle sine forpliktelser etter første ledd Det må etableres inspeksjons- og ettersynsrutiner (daglige, ukentlige, månedlige, kvartalsvise og årlige), alt etter virksomhetens og de tekniske installasjonenes art. I brannobjekter hvor det er flere eiere/brukere skal disse sammen utpeke en ansvarlig leder som brannmyndighetene kan forholde seg til under utøvelse av sine tilsynsfunksjoner. Utpeking av slik ansvarlig leder fritar hverken eier eller bruker fra de plikter som følger av første, annet og tredje ledd I noen tilfeller vil forholdene på ett sted i et brannobjekt kunne påvirke forhold som er felles for flere eiere/brukere. Dette gjelder bl.a. i en del varehus og andre særskilte brannobjekter. I slike tilfeller er det ikke bare viktig at brannvesenet har en konkret person å forholde seg til, men også at ansvaret for brannvernet påhviler en bestemt navngitt person som er fellesrepresentant for flere eiere/brukere. Ref Definisjoner Brannobjekt: Enhver bygning, anlegg, lager, område m.v., hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø, eiendom eller produksjon. Se kap. 3 Særskilt brannobjekt: Alle typer brannobjekter som omfattes av brannvernlovens 22. Loven nevner følgende typer: Se kap. 2, 3 og 4 Mrk. Det er intet til hinder for at et særskilt brannobjekt bare omfatter et eller flere lokaler i en bygning. De spesifikke kravene gjelder i så fall disse lokalene og rømningsveiene fra disse. Eksempelvis restaurant i en etasje, og for øvrig kontorer og/eller leiligheter a) bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv. Dette innebærer ikke at bygningen i sin helhet må klassifiseres som særskilt brannobjekt. For banker, postkontor o.l. regnes bare publikumsarealene. a) objekt. b) bygninger, anlegg, opplag o.l. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser. 6

7 b) objekt. c) større industrielle bedrifter. c) objekt. d) bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi. d) objekt. e) område som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.l Brannsyn: Under lystbåthavner registreres bare gjestehavner hvor det overnattes i båtene. Kommunestyret må på selvstendig grunnlag vurdere bygningsmassen og virksomhetene i kommunen ut fra de lokale forhold, og foreta en velbegrunnet avveining av risikoen. Se vedlegg nr. 15. e) objekt. Brannteknisk inspeksjon av brannobjekter for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser, og for å føre tilsyn med forhold som har betydning for redning og slokking. Se kapittel 7 Brannalarmanlegg: Permanent installasjon for deteksjon og varsling av brann. Se 4 2 Røykvarsler: Dette innebærer at denne forskriften normalt krever automatiske brannalarmanlegg (ABA). Manuelle anlegg alene vil være utelukket. Vær likevel oppmerksom på at kommunestyret kan kreve manuelle anlegg når denne instansen bestemmer rammen. Dvs. i brannobjekt hvor forskriftene ikke spesielt krever brannalarmanlegg. Ref. melding HO-1/91: Offentlig påbudte brannalarmanlegg utført i samsvar med bygnings- og brannlovgivningen, og HO-2/98: Temaveiledning om brannalarmanlegg. Detektor sammenbygget med alarminnretning som utløses av røyk, og gir alarm med minimum 85 db(a) i 3 m avstand. Se 4 2 pkt. 2 og 5 1 Krav til røykvarsler innebærer at den skal kunne høres med minst 60 db(a) med mellomliggende dør lukket. Stasjonært slokkingsanlegg: Se 4 4 Sprinkleranlegg: 7

8 Stasjonært slokkingsanlegg med vann som slokkemiddel. Brannvegg: Se 4 4 Ref. melding HO-1/90 Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg, (de gamle) FG-reglene og CEA-reglene (de nye FG-reglene) inntil NS-EN foreligger. Stabil vegg, minst (A 120) REI-M 120, på fundament med minst samme brannmotstand. Ved spesifikk brannbelastning over 400 MJ/m 2 kreves tilsvarende høyere brannmotstand. Se 3 2 Branndekke: Horisontal bærende bygningsdel, minst (A 120) REI-M 120, opplagt på konstruksjon med minst samme brannmotstand. Ved spesifikk brannbelastning over 400 MJ/m 2 kreves tilsvarende høyere brannmotstand Branncelle: Se 3 2 De færreste objekter har branndekke. Avgrenset del av bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid. Se 3 20 og 4 1 pkt Tilsynsmyndighet Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og de kommunale brannmyndigheter fører tilsyn med etterlevelsen av denne forskrift, og kan treffe nødvendige vedtak for å gjennomføre forskriften. DBE kan treffe vedtak knyttet til hele det saksområdet som forskriften omfatter. Dvs. både angående eieres og brukeres plikter m.h.t. brannforebyggende tiltak, og kommunens plikter m.h.t. kontroll av disse tiltakene, informasjonsarbeid m.v. Kommunestyrets vedtak om nye sikringstiltak treffes etter 25 i lov om brannvern m.v., jfr. forskriftens 7 7. Vedtak om pålegg gitt av brannsjefen treffes med hjemmel i lov om brannvern m.v. 23, jfr. forskriftens 7 6. Dvs. retting av feil og mangler iht. forskriftens kap. 2, 3, 4 og 5, men dersom han har fått seg delegert kommunestyrets brannmyndighet kan han også treffe vedtak med hjemmel i Tvangsmulkt Tilsynsmyndighetene kan ilegge tvangsmulkt, jf. brannvernlovens 39 Tvangsmulkt vil være et godt middel til å få gjennomført presserende tiltak. Dette er et sanksjonsmiddel som er innført for å gi tilsynsmyndighetene mulighet til å legge økonomisk press på eiere/brukere som ikke har utført de brannforebyggende- og brannsikringsmessige tiltak som er gitt som pålegg i forbindelse med brannsyn. 8

9 I forbindelse med pålegg som er utferdiget av brannsjef eller kommunestyret, og ikke er utført innen fastsatte frister, er det kommunestyret som bestemmer om tvangsmult skal benyttes, og som fastsetter størrelsen på denne. Retten til å benytte dette sanksjonsmidlet bør ikke delegeres til brannsjefen. Ved pålegg gitt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, enten direkte eller i forbindelse med klage på kommunestyrervedtak, kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern på tilsvarende måte bruke tvangsmulkt overfor angjeldende eier/bruker eller kommune. Det må nøye vurderes størrelse på dagmulkt, og når den skal brukes, slik at respekten ikke reduseres. Neste alternativ må være stenging av etablissementet. Mulkten må fastsettes som en dagbot, dvs. for hver dag som går inntil pålegget er gjennomført. Den kan ikke fastsettes som et engangsbeløp. I spesielle tilfeller hvor det dreier seg om større arbeider som må gå over lengre tid, kan tvangsmulkten opphøre når arbeidet er igangsatt og garantert ferdig innen rimelig tid av den som utfører arbeidet. Beløpets størrelse skal stå i forhold til den risiko som foreligger og kostnadene ved gjennomføring av pålegget. Det skal settes så høyt at det blir ulønnsomt å oversitte fristen, slik at mulkten oppleves som en reell tvang. Det kan ikke gis noen eksakt rettledning m.h.t. beløpets størrelse utover det som er sagt ovenfor. Dersom det er hensiktsmessig, kan beløpet settes vesentlig høyere enn det man har lagt seg på som vanlig norm, hvis det er: høy risiko for tap av liv eller store verdier vesentlig at pålegget gjennomføres raskt store økonomiske fordeler knyttet til ikke å utføre pålegget. Kommunestyret skal sende rekommandert varsel til eieren (eller overlevere skriftlig varsel mot kvittering) om at tvangsmulkt tas i bruk, dagbotens størrelse og fra hvilken dato den begynner å 1øpe. God forvaltningsskikk tilsier at eier blir underettet om vedtaket 3 uker + postgang før den dato mulkten 1øper fra. Dvs. at melding om vedtaket bør sendes ca. 4 uker før mulkten begynner å 1øpe. Kommunestyrets vedtak om at tvangsmulkt skal iverksettes og beløpets størrelse kan påklages etter Lov om brannvern m.v. 35. Klageinstansen er DBE med mindre det dreier seg om et vedtak som er fattet av DBE, hvor klageinstansen vil være Kommunaldepartementet. Klagefristen er etter Forvaltningslovens 29, 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Mulkten bør ikke begynne å løpe før klagen er avgjort, og iverksettelse samt beløpets størrelse endelig fastsatt. Saksøker skal inndrive beløpet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven. Normalt vil dette si kommunestyret. Det fysiske arbeidet med inndrivelse av beløpene bør overlates kommunekassereren. Hele beløpet tilfaller statskassen, ikke den enkelte kommune/brannvesen, enten det inndrives av kommunestyret eller lensmann. Inndrivelsen skjer ved at det sendes regninger med kort frist for betaling (f.eks. 1 uke) til vedkommende. Regningene for forfalte beløp sendes med faste intervaller, dog ikke sjeldnere enn hver 8. uke. Det er meget viktig å overholde dette, da kravet ellers faller bort. Dersom regningene ikke betales ved forfall, sendes dokumentene til namsmannen, eventuelt lensmannen i landkommunene, for inndriving av beløpet, om nødvendig ved utpanting. 9

10 1 7. Forelegg og tvangsfullbyrdelse Tilsynsmyndighetene kan utferdige forelegg og gå til tvangsfullbyrdelse, jf. brannvernlovens 37 og 38. Prosessen med forelegg og tvangsfullbyrdelse er tungvint og tidkrevende og benyttes derfor sjelden. Dersom man ønsker å bruke dette sanksjonsmidlet, er fremgangsmåten følgende: (1) Først konstateres at pålegg ikke er gjennomført innen siste frists utløp. (2) Deretter sendes brev til eieren hvor man opplyser at man vurderer å utferdige et forelegg, og med frist for eieren til å uttale seg til dette. Naturlig frist etter forvaltningsloven vil være 3 uker + postgang. (3) Så kan kommunestyret ut ferdige forelegg om at tidligere gitte pålegg skal etterkommes, og med frist for dette. Myndigheten til å gi forelegg kan ikke delegeres til brannsjefen. Samtidig skal det opplyses at eieren kan reise søksmål mot kommunen innen 30 dager for å få forelegget prøvet, og at dersom dette ikke gjøres har forelegget samme virkning som en rettskraftig dom. Dvs. det kan ikke overprøves, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. (4a) Dersom det anlegges sak innen 30 dager, kan man ikke gjøre noe mer før denne er endelig avsluttet og det foreligger rettskraftig dom, hvilket kan ta svært lang tid. (4b) Hvis det ikke anlegges sak innen disse 30 dagene, kan man gå til tvangsfullbyrdelse etter Lov om brannvern m.v. 38. Dette innebærer at brannstyret kan la en utenforstående person/firma ( tredjemann ) fysisk utføre de ting som forelegget inneholdt, og sende regningen til den dette var rettet mot. Gjelder pålegget forhold som åpenbart kan føre til brannfare eller som åpenbart representerer en helt uakseptabel personrisiko, kan brannstyret gå direkte fra punkt (1) til punkt (4b). Dette innebærer at brannstyret i spesielt grove tilfeller kan gå utenom forelegg eller dom for å få rettet på forholdene Straffeansvar Overtredelse av forskriften, eller vedtekt eller vedtak truffet i medhold av denne, medfører straffeansvar, jf. brannvernlovens 36. Anmeldelse kan gjøres av hvem som helst. Det normale vil være at Brannsjefen/brannstyret beslutter å anmelde vedkommende eier/bruker til politiet, som så etterforsker og avgjør saken. Dersom politiet konstaterer en strafferettslig overtredelse, er den mest nærliggende reaksjon en bot som tilfaller statskassen. En slik bot vil medføre at vedkommende kommer i politiets bøteregister, men fører ikke til at forholdene fysisk blir rettet opp Dispensasjon Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften, når særlige grunner foreligger. Dersom det foreligger særlige grunner, kan Direktoratet for brann-- og eksplosjonsvern gi dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften Slik særlig grunn kan f.eks. være at tiltakene ville komme i konflikt med fredningsbestemmelser etter andre lover. Eventuelt andre vel begrunnede 10

11 forhold. Brannsjefen kan ikke gi dispensasjon, men har plikt til å påse at bestemmelsene blir fulgt opp. Direktoratet vil være restriktiv m.h.t. å innvilge dispensasjoner Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser m.v. Forskriften trer i kraft 20. september Kravene i kap. 5 må være gjennomført senest 1. januar 1991, og kravene i kap. 4 senest 1. januar Grunnen til den korte fristen for tiltak under kap. 5, er at disse kravene er enkle å gjennomføre og anses å ha meget stor betydning bl.a. for å få ned antall døde i brann. Dette er ikke til hinder for at kommunestyret i det enkelte tilfelle også kan gi pålegg om raskere gjennomføring, når dette anses påkrevd. Slik raskere gjennomføring kan også hjemles i brannvernlovens 25 og 7 7 i forskriften. Dersom kommunestyrets helhetsvurdering av det særskilte brannobjektet tilsier at brannsikkerheten snarest bør heves, bør kommunestyret ikke nøle med å kreve dette. Kravet skal i så fall begrunnes. I de bygninger, anlegg osv. hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern selv fører tilsyn, gjelder bestemmelsen tilsvarende for direktoratet. Kommunestyret kan unntaksvis og etter søknad gi dispensasjon for et enkelt brannobjekt fra hele eller deler av forskriften etter 1. januar Slik dispensasjon kan ikke gis med gyldighet lengre enn til 1. januar Bestemmelsen gjelder ikke i de tilfeller hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern selv utfører tilsyn. Dvs. utsettelse med gjennomføring av kravene i kap. 4. Varig dispensasjon kan bare gis av DBE, jfr Fra forskriftens ikrafttredelse oppheves følgende: 1. Midlertidig forskrift om brannvern m.v. av 15. desember 1987 nr. 960 kap. 5, 6 og 12. Vær oppmerksom på at kapitlene viser til forskriften slik den var i 1990, og at alle de øvrige kapitlene i den midlertidige forskriften av 15. desember 1987 fortsatt vil gjelde inntil de eventuelt blir erstattet av nye forskrifter. I forskriftens utgave med endringer sist av 3. mai 1995 nr. 405 er ovennevnte kapitler tatt ut, og kapitlene i forskriften omnummerert, slik at kap. 5 og 6 i denne utgaven gjelder. 2. Alle tidligere meldinger fra Statens branninspeksjon om brannforebyggende tiltak i eksisterende brannobjekter. Disse vil enten være dekket av byggeforskriften, eller være tatt med i denne veiledningen i den grad i de er aktuelle. 11

12 Kap. 2. Organisering og drift i særskilte brannobjekter Dokumentasjon av sikkerhet Eier/bruker skal påse at følgende dokumentasjon foreligger og skal på oppfordring fremlegge dokumentasjonen for brannsjefen: For å være sikret at eiere har tenkt igjennom sikkerheten ved sin bedrift, og organisert brannvernet på en hensiktsmessig måte både m.h.t. vern av liv og helse og vern av de materielle verdiene, plikter eierne å kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på alle forhold vedrørende brannsikkerheten. Er ikke eier/bruker i stand til å utarbeide denne type dokumentasjon selv, plikter han å kjøpe nødvendig kompetanse. Brannsjefen kan i enkelttilfelle kreve ytterligere dokumentasjon. 1. Tegninger over det særskilte brannobjektet. Tegningene skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt rømningsveier. Det skal være ajourførte tegninger som angir både bygningsmessige ting som seksjonering, branncellebegrensninger, dører med selvlukkere m.v. og plassering av varslingsutstyr, brannslokkingsutstyr av forskjellig art, som f.eks. sprinkleranlegg, håndslokkere, slangemateriell m.v. 2. Oversikt over tekniske brannverntiltak. Systembeskrivelse og vedlikeholdsinstrukser for bl.a. brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, røykventilasjonsluker m.v. der slike anlegg er aktuelle. Dersom andre sikringstiltak som lukking av dører, styring av ventilasjon, regulering av lys og lyd f.eks. i discoteker o.l. osv., er forriglet med brannalarmanlegget skal dette fremgå av dokumentasjonen. 3. Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeid og eventuelle brannsituasjoner. Fordeling av oppgavene, og de instruksene som gjelder for de forskjellige skal kunne fremlegges. Likeledes hvordan opplæringen av personellet har funnet sted m.h.t. prosedyrer, bruk av slokkeutstyr, rømning, evakuering av personer som ikke kan klare seg selv m. v. Det skal også kunne dokumenteres hva slags opplæring og instrukser de som ikke har spesifikke oppgaver i brannsituasjon har fått. 4. Oversikt over antall og art av brannøvelser. Øvelser bør føres i egen protokoll hvor det også fremgår hvem som deltok, hvilke momenter som ble øvet og hvilke erfaringer som fremkom. 5. Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten. 12

13 Kontroll av tekniske anlegg skal utføres av sakkyndig institusjon eller firma. Jfr Krav til vedlikehold av tekniske installasjoner dokumenteres gjennom protokollert oversikt over eget rutinemessig vedlikehold, samt vedlikeholdskontrakt for mer omfattende vedlikehold av anleggene. Dette vedlikeholdet skal også protokollføres. Disse kontraktene må dessuten inkludere inngående opplæring av personell i brannvernsammenheng. Kontrollkontrakt eller tilsvarende (f.eks. internkontrollavtale) og oversikt over utførte kontroller skal også kunne fremlegges. Jfr For installasjoner som krever jevnlig kontroll og vedlikehold som f.eks. sprinkler- og alarmanlegg, skal det fremgå når de respektive kontroller m.v. er foretatt, av hvem, og hva som eventuelt ble gjort. Det samme gjelder håndslokkere. Det fremgår av ovenstående at det ikke er brannsjefen som skal bevise manglende eller for dårlig sikkerhet, men eieren som skal kunne dokumentere at den er tilfredsstillende. Det skal derfor ikke være nødvendig for brannvesenet å utføre noen form for detaljkontroll under brannsynet, men stikkprøver bør tas som verifikasjon av dokumentasjonen Ansvarlig leder For ethvert særskilt brannobjekt skal det være en ansvarlig leder for brannvernet utpekt av eier/bruker, jf. 1 3 siste ledd. Den ansvarlige lederen skal representere eier/bruker overfor brannmyndighetene og kan derfor være eier/bruker selv, eller en person som har de nødvendige kvalifikasjoner og fullmakt til å fatte beslutninger sammen med brannmyndighetene under brannsynet. Dette gjelder også der flere eiere/brukere har utpekt en felles ansvarlig leder. Det er av avgjørende betydning at eier/bruker er seg sitt ansvar bevisst, og har en inngående kjennskap til alle forhold som knytter seg til vern av virksomhetens personell og materiell mot skader ved brann. Den ansvarlige leder skal ha tilstrekkelig kunnskap om: 1. Gjeldende lover og forskrifter om brannvern. Det må sørges for at denne ansvarlige lederen har satt seg inn i, og forstår rekkevidden av, de lover og forskrifter som angår brannvern. Dette gjelder i første rekke Lov om brannvern m.v. med tilhørende forskrifter, men det fins også en rekke andre lover m.v. som inneholder bestemmelser som er relatert til brannforebyggelse. Disse må den ansvarlige lederen kjenne til i den utstrekning de er aktuelle for det/de særskilte brannobjektene han har ansvaret for. F.eks.: Lov om brannfarlige varer med tilhørende forskrifter Lov om eksplosive varer med tilhørende forskrifter Plan- og bygningsloven med tilhørende byggeforskrifter Arbeidsmiljøloven Lov om tilsyn med elektriske anlegg med tilhørende forskrifter 2. Tiltak som er gjennomført og som kan bli nødvendig å gjennomføre for å opprettholde tilfredsstillende brannsikkerhet. For å få en korrekt forståelse av bedriftens brannsikkerhet er det nødvendig at eier/bruker har full 13

14 oversikt over bedriften både med hensyn til spesielt brannfarlige områder/produkter o.l. og med bedriftens muligheter til å forebygge og bekjempe branner. Dette gjelder i særlig grad den ansvarlige brannvern lederen. Den ansvarlige lederen må kjenne det særskilte brannobjektets alarmplan, plassering av nøkler, slokkingsutstyr og de tekniske brannverninstallasjonenes virkemåte, samt de service- og kontrollrutiner som er nødvendige i forbindelse med disse. Ledelsen skal ha oversikt over de tiltak som er gjennomført, og hvilke tiltak som eventuelt må komme i tillegg til disse for å oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet. 3. Brannvesenets organisering og innsatsmuligheter. I tillegg til dette må brannvernlederen kjenne brannvesenets muligheter og begrensninger m. h. t. innsatstid, materiell og personell til rådighet m.v. Dette gjelder også eventuelt bedriftsbrannvesen. 4. Varslingsprosedyrer, pliktfordeling og ledelse i brannsituasjoner. Når pkt. 1 til 3 er gjort vil ledelsen ha et godt grunnlag for å fordele de nødvendige pliktene og bestemme hvorledes innsatsen og ledelsen av denne skal foregå i en akutt situasjon, samt hvordan og med hvilke midler varsling av brann skal finne sted. Bruker må kontrollere at de som er tildelt spesifikke oppgaver i forbindelse med brannvernet forstår hva oppgavene går ut på, og at de behersker utførelsen av dem Unormal eller sterkt varierende risiko. Ved drifts- og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for antennelse eller brannspredning, skal eier/bruker gjennomføre ekstraordinære tiltak som sikrer at risikoen ikke øker. Ved normale driftsforhold hvor det følges korrekte, innarbeidede, rutiner vil risikoen for brann vanligvis være relativt liten. Risikoen stiger imidlertid kraftig under ombygninger, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider o.l., og spesielt der det i forbindelse med slike arbeider brukes redskaper som avgir sterk varme, åpen ild, gnister etc., som sveiseapparater, skjære-, slipe- og loddeapparater, propanbrennere etc. Under slike forhold må det utvises spesiell forsiktighet og treffes de tiltak som skal til for å hindre brann. Omgivelsene må undersøkes, lett brennbart materiale fjernes, tildekkes eller avskjermes med ubrennbart materiale. Etter fullført arbeidsoperasjon skal det foretas en grundig inspeksjon av stedet og de nærmeste omgivelsene, for å være helt sikker på at det ikke er oppstått forhold som kan føre til brann (gnister i kontakt med brennbart materiale o.l.). Det skal alltid sørges for at det er tilstrekkelig med egnede slokkemidler for hånden når det utføres varme arbeider av en hvilken som helst art. Ved større arbeider, eller arbeider av særlig risikabel natur, bør det være spesielle slokkingsmannskaper (brannvakter) tilstede. Tilsvarende gjelder dersom tekniske tiltak, bygningsdeler, utstyr, anlegg, m.v. eller deler av slike, som er av vesentlig betydning for brannsikkerheten settes ut av funksjon i perioder. Brannsikringen må vies spesiell oppmerksomhet hvis det oppstår forhold som kan medføre at en brann ikke vil detekteres som forutsatt, eller hvis den på grunn av spesielle forhold kan få stor spredning. 14

15 Eksempler på slike forhold er: hvis hele eller deler av brannalarmsystemet er defekt eller utkoplet. hvis hele eller deler av sprinklersystemet er defekt eller utkoplet. hvis det foregår elektriske-, sambandstekniske-, VVS-, eller andre arbeider som medfører at brannseksjonering e.l. er gjennombrutt eller svekket. at vanntilførselen av en eller annen grunn er falt ut eller sterkt redusert. Det må iverksettes særskilte tiltak for å kompensere for den reduserte brannsikkerheten. Nødvendige tiltak kan være styrket vakthold, utplassering av ekstra slokkingsutstyr m.v. Slike forhold bør meldes til brannvesenet dersom en antar at de vil få en vesentlig betydning for brannvesenets innsatsmuligheter ved en eventuell brann. Som eksempel på andre forhold som utgjør en unormal risiko kan f.eks. nevnes de såkalte lysmessene som etterhvert har fått stor popularitet i kirkesammenheng. En prosesjon, gjerne med barn og ungdom, vil da marsjere opp kirkegulvet med levende lys i hendene. Spesielt i gamle trekirker vil dette utgjøre en øket risiko for brann, og det bør tas særlige sikkerhetsforanstaltninger. (Eksempelet kan virke noe søkt, men er tatt med på grunnlag av flere forespørsler om lysmesser ). Det anbefales i slike tilfeller å plassere ut ekstra håndslokkere betjent av kyndig personell langs prosesjonsruten. Etter brann, branntilløp eller annen hendelse som kan være varsel om at brannsikkerheten ikke er tilfredsstillende, plikter eier/bruker å iverksette nødvendige undersøkelser, samt ekstraordinære brannverntiltak inntil risikoen er normalisert. Undersøkelser og ekstraordinære tiltak gjelder også ved omfattende brannsyns pålegg m.v. Slike ekstra ordinære tiltak kan f.eks. være utplassering av ekstra håndslokkere, spesielt vakthold, innføring av spesielle sikkerhetsrutiner m.v Brannøvelser Eier/bruker skal gjennomføre brannøvelser i alle særskilte brannobjekter med minst følgende hyppighet i de forskjellige typer: Det er vanligvis bruker som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av de obligatoriske brannøvelsene. For å sikre at de nødvendige momentene blir tatt med og øvet på en hensiktsmessig måte, bør bruker av objekt søke assistanse hos det stedlige brannvesen eller annen kompetent instans (f. eks. NBF) for å få gode råd til utarbeidelse av planer og legge opp øvelser. For industrivernpliktige bedrifter vil det være naturlig at den stedlige lederen for industrivernet legger opp og er ansvarlig for brannøvelsene. Dersom eier/bruker er i tvil om hvilke krav som gjelder, må de sørge for å finne ut hvilken type særskilt brannobjekt vedkommende bygning e.l. hører til, og de krav som følger av dette. Brannsjefen vil kunne gi disse opplysningene. Brannvesenet har ikke plikt til å assistere ved brannøvelser, men kan forespørres om hjelp til å legge opp øvelser. Selve øvelsen skal som hovedregel gjennomføres og ledes av det personellet som er pålagt konkrete oppgaver i det særskilte brannobjekt ved brann. Vær oppmerksom på de mobile og permanente øvingsanleggene som finnes, hvor nøkkelpersonell og andre vil ha utbytte av å delta i opplæring og øvelser i forbindelse med brannvern. Type a: 2 øvelser pr. år 15

16 Antallet obligatoriske øvelser varierer med objektstypene, og det skal gjennomføres minst det antall forskriften krever, gjerne flere. Type b, c, d: 1 øvelse hvert annet år Type e: 1 øvelse pr. år Øvelsen skal: 1. så langt det er praktisk mulig alltid omfatte alle ansatte. Ledere og personer i nøkkelposisjoner skal øves hver gang, Med nøkkelpersonell menes i denne forbindelse personell som i objektets brannverninstruks er pålagt spesielt viktige oppgaver. Bl. a. nattevakten(e) vil vanligvis komme i denne kategorien. 2. gis en realistisk form, og knyttes til den enkeltes reaksjon ved brann på eller nær ved den daglige arbeidsplass, Ledere skal stilles overfor problemstillinger som gir dem anledning til å øve beslutninger. F.eks. om hele eller bare deler av objektet skal rømmes, opplysninger som bør gis de som er involvert (ansatte, pasienter, kunder osv.) i forbindelse med den aktuelle brannsituasjonen m.v. NB! Dersom det er spesielle opplysninger brannvesenet bør få i den aktuelle situasjonen må dette komme klart frem. I særskilte brannobjekter hvor det er nødvendig med assistert rømning, er det spesielt viktig at evakuering av sengeliggende m.v. trenes, gjerne ved bruk av sengeliggende markører, slik at en får en oppfatning av vanskelighetsgrad og tidsaspektene. 3. omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet. Det skal særlig øves innsats mot slike branntilløp/forløp som det er høy sannsynlighet for, Selv om øvelsene skal omfatte alle deler av objektet, bør det legges vekt på at reaksjonen fra det involverte personellet ikke nødvendigvis skal være lik i et hvert tilfelle, og at man derfor over noe tid øver ulike situasjoner, slik at man er sikret mest mulig korrekt opptreden i et hvert branntilfelle. 4. vise hvordan alarmanlegg, stasjonære slukkeanlegg og andre tekniske innretninger inngår som en del av brannvernet, Alarmanlegget og tekniske sikringstiltak som er forriglet med dette bør aktiveres fysisk ved øvelser. Hvordan det stasjonære slokkeanlegget ville ha reagert beskrives så godt det lar seg gjøre. 5. inneholde en opplysende og motiverende del, Opplysende og motiverende momenter legges inn før oppsummering av øvelsen, og det bør fremkomme hvilken situasjon man har øvet, hvilke momenter man spesielt ønsket vektlagt, og hvorfor. Videre er det viktig at nødvendigheten av forebyggende brannvern kommer klart frem, hvilke plikter man har i denne forbindelse, og hvordan dette er forutsatt å medvirke til øket brannsikkerhet. Dette vil også bidra til å øke motivasjonen. 6. alltid avsluttes med en oppsummering, og normalt ved større øvelser av en skriftlig rapport som senere øvelser kan bygge videre på. Under oppsummeringen bør det gis en generell gjennomgang av øvelsens forløp. Det bør gjøres klart om hensikten med øvelsen ble oppnådd, og hvis ikke, må dette komme klart frem. Det er 16

17 viktig å få frem tidsaspektene i forhold til den tenkte brannutviklingen. Deretter bør det i den utstrekning det er mulig gis en tilbakemelding om hvordan de forskjellige involverte taklet situasjonen. Eventuell kritikk må være konstruktiv. Den skriftlige rapporten vil være en del av dokumentasjonsgrunnlaget overfor brannmyndighetene. Nyansatte og vikarer ved særskilte brannobjekter av type a skal før de settes i arbeid gis en grunnleggende brannvernopplæring som dekker de kunnskaper som normalt innarbeides gjennom brannøvelse. Dette innebærer at de i tillegg til de elementære kunnskapene om brannmeldere, alarmsignal, rømningsveier og slokkeutstyr må gis en grundig innføring i de eventuelle pliktene de har overfor gjester, pasienter o.l. i forbindelse med brann, eller andre plikter knyttet til brannalarm/brann. De ansatte bør gi skriftlig kvittering på at opplæring er gjennomført. Slike kvitteringer vil da inngå i dokumentasjonsgrunnlaget. Nyansatte og vikarer i de andre typer særskilte brannobjekter m.v. skal før de settes i arbeid gis tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal opptre i en brannsituasjon. Denne informasjonen skal som et minimum dekke brannmeldere, alarmsignalet, aktuelle rømningsveier og hvor slokkeutstyr er plassert. Kvittering bør gis som nevnt ovenfor. Ved hyppig skifte av personell må det holdes brannøvelser utover det antall som forskriften angir som et minimum. Brannøvelsene må tilpasses det særskilte brannobjektet og de forholdene en brannøvelse kan avholdes under. Noen steder kan øvelsen omfatte alle som oppholder seg i det særskilte brannobjektet, mens de andre steder normalt bare vil omfatte betjeningen, f.eks. i pleieanstalter. I andre tilfeller, f.eks. i idrettshaller, kirker, kinoer o.i. vil brannøvelsene vanligvis måtte innskrenke seg til de som har sitt daglige virke i vedkommende objekt, f.eks. vaktmesteren med tillegg av personell fra arrangørene, inngangskontrollører o.l Instrukser og planer m.v. Forutsetningen for at brannvernet i det enkelte objekt skal kunne fungere er at hele brannvernsituasjonen er nøye gjennomtenkt, og at arbeidsoperasjoner, produkter, spesielle maskiner og andre ting som utgjør en potensiell brannfare er identifisert og gjort kjent for de som arbeider og oppholder seg der. Ordensregler og instrukser som regulerer forebyggende og bekjempende tiltak, skal utarbeides og iverksettes for ethvert særskilt brannobjekt av eier/bruker. Etter at det er foretatt fullstendig brannteknisk gjennomgang av objektet, må det derfor utarbeides alminnelige ordensregler med brannsikkerhet for øye, og det må utarbeides instrukser både for vedlikehold av brannsikringstiltak, arbeidsoperasjoner, bruk av brannfarlig utstyr og for opptreden dersom brann skulle bryte ut. Herunder varslingsprosedyrer og bruk av brannvernmateriellet. Det må jevnlig kontrolleres at personellet kjenner disse reglene og instruksene. Eksempler på instrukser (resepsjon, varsling), se vedlegg 1 a og b. I tillegg skal det for særskilte brannobjekter av type a, utarbeides rednings- og beredskapsplaner. For andre bygninger kan brannsjefen kreve dette. Særskilte brannobjekter hvor det er fare for at et større antall mennesker kan miste livet hvis brann oppstår jfr Planene må omfatte hvordan og med hvilke ressurser redning m.v. skal skje. 17

18 Eksempel på slokkeplan og brannvernkart, se vedlegg 2. Dersom det er stor forskjell på bemanningen om dagen og om natten, hverdag og helg, må det være planer som dekker alle alternativene. I lokaler til bruk for et stort antall personer (forsamlingslokaler, restauranter, diskoteker o.l.) må eier/bruker i samråd med kommunens brannmyndigheter få fastsatt det maksimale antall personer som tillates å oppholde seg der. Dette bør gjøres kjent ved et tydelig oppslag på et egnet sted i lokalet. Det kan også være hensiktsmessig i visse tilfeller å kunngjøre bestemmelsen f.eks. i lokalpressen, i tillegg til nevnte oppslag. Øvre grense for antall personer styres i første rekke av rømningsveiene og bredden av dørene i disse (ref. 4 1), forøvrig kan en i forsamlingslokaler, discoteker, restauranter m.v. normalt beregne 0,6 m 2 /person. På campingplass og i gjestehavn for lystbåter skal det alltid finnes oppslått brannverninstruks på de mest aktuelle språk. Instruksen skal vise hvor aktuelt slokkingsutstyr og nærmeste brannmelder, telefon e.l. for varsling av brannvesenet finnes, samt brannvesenets (alarmsentralens) telefonnummer og campingplassens eller lystbåthavnens navn og eventuelle adresse. Eksempel på instruks, se vedlegg 3. Bestyrer e.l. av campingplassen/lystbåthavna må sørge for at brukerne blir gjort oppmerksomme på brannverninstruksen snarest mulig etter ankomst, og forøvrig påse at instruksen og øvrige ordensregler blir overholdt. Alle ordensregler, instrukser og planer skal vedlikeholdes og revideres. Jevnlig revidering m.v. er nødvendig for å fange opp eventuelle personellmessige, arbeidsmessige eller tekniske endringer som har innvirkning på brannsikkerheten. På alle gjesterom i overnattingssteder skal det være oppslag som angir rømningsveier og forholdsregler ved brann. Oppslagene skal være godt synlige og lett leselige, gjerne slått opp ved utgangsdøren fra rommet. I tillegg til norsk, skal de være på engelsk, tysk og fransk. I Nord-Norge bør de i tillegg være på samisk, og helst også på finsk. Se vedlegg 4. Overnattingssteder som benyttes som flyktningemottak e.l. skal ha tilsvarende instrukser på de språk som er aktuelle i de enkelte tilfeller Vakt På overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter skal det være vaktordning. Særskilte brannobjekter som er beregnet som oppholdssted for 10 eller flere personer døgnet rundt skal ha en vaktordning. Dette er bl.a. for å sikre at de nødvendige rutiner med hensyn til kontroll, varsling, slokking og evt. evakuering blir iverksatt ved branntilløp. Ved institusjoner hvor assistert rømning er eneste mulighet må vaktordningen dimensjoneres etter dette, og det må være klare instrukser m.h.t. hvilke plikter vaktene har i forbindelse med rømning. I slik bygning med mer enn 50 sengeplasser skal det være fast nattevakt. Denne faste nattevakten skal også gå kontrollrunder i bygningen. Kjøkkenavdeling, spisesaler, salonger, trapper og korridorer m.v. skal inspiseres med henblikk på forhold som kan medføre 18

19 brann, og det skal kontrolleres at brannforebyggende tiltak førøvrig er i orden. Slik kontroll bør kunne dokumenteres f.eks. med ur eller annen kvittering. Se vedlegg 5. Unntak kan gjøres for f.eks. hotellkomplekser med flere bygninger, hvor det normalt vil være nok med fysisk vakt i en av bygningene. Denne vaktens oppgaver skal imidlertid dekke alle bygningene. Det skal da i hver bygning være tydelig oppslag om hvor vakten normalt befinner seg, og alle bygningene skal være tilkoplet en felles brannalarmsentral. Oversiktstablå for brannalarmsystemet skal plasseres der den eller de som har vakt oppholder seg. (ref. 4 2). Dette tablået bør være et brannalarmtablå, eller et parallelltablå til dette. Evt. et orienteringstablå. Ref. HO-1/91 og HO-2/98. Brannsjefen kan godkjenne at vaktordning erstattes av annen form for overvåkning som kan anses likeverdig. Der hvor de branntekniske forholdene er spesielt gode, kan brannsjefen godkjenne at vaktordning i bygningen erstattes av en form for hjemmevakt ordning med direkte overføring av brannalarm f.eks. til personsøker, eller liknende arrangementer basert på moderne teknologi. Det bør imidlertid vises en viss tilbakeholdenhet med etablering av slike ordninger. 19

20 Kap. 3. Generelle tekniske krav 3 1. Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr m.v. Det skal jevnlig foretas sakkyndig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.v. der dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som reduserer brannsikkerheten. Det er ingen offentlig godkjenningsordning av firmaer og personer i forbindelse med kravet om sakkyndighet, utover de autorisasjonskrav som stilles til utøvere av de aktuelle yrkene (elektromontører, rørleggere m.v.). Imidlertid bør eier/bruker inngå kontroll-/ved likeholdsavtaler etc. med firmaer eller organisasjoner som kan dokumentere høy kompetanse på de aktuelle områdene. Eier bør benytte uavhengig, kompetent ekspertise til kontroll av tekniske brannsikringsanlegg (brannalarm-, sprinkler-, CO 2 -anlegg og andre anlegg med slokkegass, røykventilasjon m.v.). Dokumentasjonen skal være så utfyllende at brannmyndighetene ikke setter den i tvil. Den skal fremlegges ved brannsyn, og ellers på forlangende. For etablering av vedlikeholdskontrakt kan eksempelvis graden av tilstrekkelig kompetanse være i.h.t. normer satt av Norsk Brannvern Forening eller FG-godkjente firmaer, relatert til anleggstype (alarm, sprinkler o.l.), men andre firmaer som kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse kan også godtas. Servicekontrakter bør bl.a. omfatte: visuell besiktigelse av de tekniske anleggene total prøving av anleggene prøving av alarm etc. nødvendig service av sprinklerventiler m.v. kontroll og evt. justering av ladespenning det dette er aktuelt batterikontroll med belastning prøving av og service på alarmsender der dette er aktuelt nødvendig utskifting av apparatur og deler kontroll av eget vedlikehold. Objektseier inngår kontrakt med utførende firma som bør kunne dokumentere samarbeidsavtale med leverandør av den anleggstypen det gjelder. Dette med bakgrunn i nødvendigheten av tilgang til reservedeler, tilleggsmateriell, systemkunnskap og dokumentasjon. Spesialopplært personell i egen bedrift kan i visse tilfeller og under bestemte forutsetninger (avtale om internkontroll e.l.) godtas, men også i slike tilfeller skal det aktuelle personellets kvalifikasjoner kunne dokumenteres til enhver tid. Uansett kontroll-/vedlikeholdsinstans skal det føres en oversikt over foretatte kontroller, vedlikeholdsarbeider m.v. Denne oversikten skal kunne fremlegges på forlangende fra brannsjefen eller annen brannmyndighet. Kontrolljournalene for tekniske brannsikringsinstallasjoner skal føres av ansvarlig brannvernleder, og den skal være oppdatert til enhver tid. Følgende punkter skal alltid føres i journalene: 20

Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn

Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn FOR-1990-07-05 nr 0546 Opphevet Tittel: Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter

Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter 3-1 Dokumentasjon av sikkerhet Eier av særskilt brannobjekt skal sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende dokumentert. Dokumentasjonen

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Granskningsrapport etter brannen i Domus Kjøpesenter i Narvik, 5. september 2000

Granskningsrapport etter brannen i Domus Kjøpesenter i Narvik, 5. september 2000 Granskningsrapport etter brannen i Domus Kjøpesenter i Narvik, 5. september 2000 DBEs granskningsrapport av 15.12.00 1 Bakgrunn for granskning Kommunal- og regionaldepartementet ved Direktoratet for brann-

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon.

Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Driftskonferansen 2011.

Driftskonferansen 2011. Driftskonferansen 2011. Drift og vedlikehold av brannsikringsanlegg. Dokumenter som styrer behov for tiltak. TEK 10 Brann og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning

Detaljer

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Intern service Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 IR si tilrådning AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar 1.Implementere internkontrollsystemet

Detaljer

Byggteknisk vinteruke

Byggteknisk vinteruke Byggteknisk vinteruke Storefjell 2005 Eiers rolle/virksomhetens rolle, Myndighetenes krav og tilsynsrolle Trond Dilling senioringeniør Hvorfor så stort fokus på brannvern Vil byggverket og brannvernorganiseringen

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Lov av 5. april 1963 om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v.

Lov av 5. april 1963 om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v. Lov av 5. april 1963 om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v. LOV 1963-04-05 nr 0003 Opphevet Tittel: Lov om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v. 1 1. Lovens

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING INNHOLDSFORTEGNELSE 0.12.08 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 2 GENERELLE OPPLYSNINGER OM BYGGET 2.1 BYGNINGSTEKNISK INFORMASJON TEGNINGER 4 BRANNVERNORGANISASJON 4.1 BRANNVERNLEDER OG BRUKER 4.2 TELEFONLISTE

Detaljer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer FOR-1999-12-16 nr 1471 Opphevet Tittel: Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) den 16. desember

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

Tilsynsrapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet.

Tilsynsrapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet. TILSYNSRAPPORT Objekttype: B 1 Objektnavn: Rørvik Fisk og Fiskematforretning Adresse: Str,94442Igt-.-1-0 F,So RfAT-Pc Poststed: 7900 Rørvik cl Gnr.: 10 Bnr.: 7, 187 Feste nr.157 I medhold av Lov av 14.

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

Dokumentasjon av sikkerhet

Dokumentasjon av sikkerhet Dokumentasjon av sikkerhet Ajourført i henhold til ny Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26.06.2002 1 Generelt Adresse, gnr/bnr/fnr/snr Brannvernleder Eier(e), brukere Antall ansatte, sengerom,

Detaljer

Brannvesenets tilsyn

Brannvesenets tilsyn Brannvesenets tilsyn Hvordan skal brannvesenet gjennomføre tilsyn Jan-Tore Dilling Enhet for forebygging 1 Systemrettet tilsyn Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Faglig forum, Nordland, Oslo 18. okt. 13 Gard Bonner Enhet for elektriske anlegg 1 Generelt

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler 1. Bakgrunnen for malene Plan- og bygningsmyndigheten skal påse at plan- og bygninglovgivningen overholdes i kommunen etter

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner

Brannvern i helseinstitusjoner Brannvern i helseinstitusjoner Praktiske råd til brannøvelser Norsk brannvernforening - Finansnæringens Hovedorganisasjon - Direktoratet for brann- og elsikkerhet Innhold Innledning... 3 Hvordan få til

Detaljer

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5(

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( 04 Kommunens saksbehandling Byggesak Rådgivning Undervisning 1 Kommunens(oppgaver( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( Ansvarsre()skal)søkes)for)kontrollområdene)e(er) )1462,)evt.) ) 1463.)) Kontrollforetak)søknadsbehandles)på)samme)måte)som)

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV

HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV NBLF HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV Grunnlag/dokumentasjon: Oversendelse fra DBE 27.02.2002 GENERELT Etter innføring av den nye brann- og eksplosjonsvernloven og

Detaljer

Nord-Troms videregående skole

Nord-Troms videregående skole Branninstruks skolested Nordreisa Utgave: 4.02 Skrevet av: Rolf Bakkeslett Nord-Troms videregående skole Gjelder fra: 20.08.2015 Godkjent av: Olaug Bergset Dok.id.: 2.3.1.4.2.3 Dok.type: Instruks Sidenr:

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Hedmark og Oppland Faglig forum 19. nov. 2013 1 FKE FEK FRV 2 Generelt Fek (FOR-2013-06-19

Detaljer

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR

Detaljer

Innherred samkommune Brannforebygging

Innherred samkommune Brannforebygging Innherred samkommune Brannforebygging AMU møte 11.4.2016 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Fra 1990. Opphevet 1.1.2016 Erstattet av Forskrift om brannforebygging Ikrafttredelse 1.1.2016

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere

Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere Hvilke plikter har bygningseier? Trond Dilling Forebyggende sikkerhetsopplæring Helse- miljø- og sikkerhetslovgivningen stiller krav til systematisk sikkerhetsarbeid

Detaljer

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter?

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Presentasjon Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Aktuelle forskrifter og krav Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Hvilke regler

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet

Detaljer

0 0 APR 2010. 2o1G^^ ) -f GNRIBNR 217/94 M.FL., ULEFOSSVEGEN 55 M.FL, SYKEHUSET TELEMARK HF, TILSYNSRAPPORT 2010

0 0 APR 2010. 2o1G^^ ) -f GNRIBNR 217/94 M.FL., ULEFOSSVEGEN 55 M.FL, SYKEHUSET TELEMARK HF, TILSYNSRAPPORT 2010 Skien kommune Bydrift Sykehuset Telemark HF v/ Arne Rui Ulefossveien 55 3710 SKIEN Sykehuset Telemark HF Arkivsala 0 0 APR 2010 2o1G^^ ) -f Brann- og feiervesenet Kontoradresse : Skotfossvg 27 Postadresse

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL STED:EKSEMPEL, TRONDHEIM Prosjektnr: Ansvarlig: Kontrollert av: XXXX Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 09.11.12 1.0 EKSEMPEL Innholdsfortegnelse

Detaljer

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole BRANNVERNPLAN For Nordlandet barneskole 2013 2016 ORGANISASJONSPLAN BRANNSIKKERHET HOVEDANSVARLIG: Harald Møst NK: Siri Oterhals BRANNVERNLEDER: Siri Oterhals og Mindor Lien( NK) OPPLÆRING AV PERSONELL:

Detaljer

Direktoratet for brann- og elsikkerhet

Direktoratet for brann- og elsikkerhet Direktoratet for brann- og elsikkerhet VEILEDNING TIL FORSKRIFT OM REGISTRERING AV VIRKSOMHETER SOM PROSJEKTERER, UTFØRER OG VEDLIKEHOLDER ELEKTRISKE ANLEGG FORORD Forskrift om registrering av virksomheter

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Forslag til løsning 1 Plantegning 2 Plantegning galleri 3 Oppgave 1 Brann- og eksplosjonsvernlovens 7 sier at: Den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger,

Detaljer

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Rissa kommune Rådhusveien 13 N-7100 RISSA Vår saksbehandler Hans Marius Wold Vår ref. / oppgis ved alle henv. Deres ref. Lise Tønnesen Dato 1624/155/9 - Leikvang trygdeboliger Husbysjøen - Tilsynsrapport

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER?

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? 1/5 NR. 9/2005 DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? ANSVAR FOR BRANNSIKKERHETEN I EIENDOMMENE Alminnelige plikter Loven pålegger en alminnelig aktsomhetsplikt for å forebygge brann, eksplosjon

Detaljer

Pepperstad Grendehus, utleiehefte

Pepperstad Grendehus, utleiehefte Pepperstad Grendehus, utleiehefte Pepperstad Grendehus Persontall Hel sal: Uten faste sitteplasser: Maks 330 personer samtidig Med faste sitteplasser: Maks 141 personer samtidig Delt sal: Uten faste sitteplasser:

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Granskningsrapport, brann i Vinje Hotelpark 10. november 1999

Granskningsrapport, brann i Vinje Hotelpark 10. november 1999 Granskningsrapport, brann i Hotelpark 10. november 1999 DBEs granskningsrapport av 23. desember 1999. 1 Bakgrunn for granskning Kommunal- og regionaldepartementet ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Granskningsrapport etter brannen på Hovseterhjemmet i Oslo, 21. april 2000

Granskningsrapport etter brannen på Hovseterhjemmet i Oslo, 21. april 2000 Granskningsrapport etter brannen på Hovseterhjemmet i Oslo, 21. april 2000 DBEs granskningsrapport av 13. oktober 2000 1 Bakgrunn for granskning Kommunal- og regionaldepartementet ved Direktoratet for

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN.

RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN. RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN. Første utgave: 20.05.1998 Andre utgave: 25.07.2002 Innledning Forskrift om brannforebyggende tiltak

Detaljer

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006)

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) Besl. O. nr. 37 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37 Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) År 2006 den 5. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler.

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Heldigvis har vi ikke opplevd brann i USITs lokaler. Likevel skal vi når brannalarmen går, alltid oppfatte den som reell og følge de prosedyrer som gjelder

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

LOVER OG FORSKRIFTER

LOVER OG FORSKRIFTER LOVER OG FORSKRIFTER Oslo, 13.02.2012 Lover Er en samling av bestemmelser som vedtas av Stortinget og forvaltes av et departement. Plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

Tromsø kommune informerer om:

Tromsø kommune informerer om: Tromsø kommune informerer om: RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER Endringer i lov om vern mot tobaksskader fra 1.juni 2004 *** v/ Eskild Freibu Juridisk rådgiver Tromsø kommune *** Rica Ishavshotell den 29.april

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG Fastsatt på generalforsamling 18. april 2013. GENERELLE BESTEMMELSER 1 Formål Garasjelagets formål er å ivareta felles interesser, herunder en forsvarlig forvaltning,

Detaljer

Kapitel 1. Alminnelige regler.

Kapitel 1. Alminnelige regler. Kapitel 1. Alminnelige regler. 1. Lovens område. Denne lov gjelder tilvirking, oppbevaring, transport, herunder lasting og lossing, erverv, bruk og inn- og utførsel av eksplosiv vare samt handel med slik

Detaljer

KONTROLL, VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV BRANNALARMANLEGG

KONTROLL, VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV BRANNALARMANLEGG KONTROLL, VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV BRANNALARMANLEGG Noralarm har utarbeidet en felles norm for bransjen når det gjelder kontroll, vedlikehold og ettersyn av brannalarmanlegg. Dette for å tilby anleggseiere

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Brannbok for Klinisk institutt 2

Brannbok for Klinisk institutt 2 Brannbok for Klinisk institutt 2 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Klinisk institutt 2 består av 22 ulike forskningsgrupper med til sammen over 320 ansatte og studenter. Det er store variasjoner mellom forskningsgruppene

Detaljer

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg

Detaljer

Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune.

Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune. Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune. Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune. Fastsatt av Nøtterøy kommune 27.05 2015 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

5. GJENNOMGANG AV 5.1 Intern kontroll...13 BRANN- OG ELSIKKERHETSARBEIDET 5.2 Ekstern kontroll og ettersyn...13 5.3 Handlingsplan...

5. GJENNOMGANG AV 5.1 Intern kontroll...13 BRANN- OG ELSIKKERHETSARBEIDET 5.2 Ekstern kontroll og ettersyn...13 5.3 Handlingsplan... INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN 1.1 Generelle opplysninger om bygget...........2 1.2 Bygningstekniske opplysninger om bygget....3 1.3 Brannverntekniske opplysninger om bygget....3 1.4 Etasjenes

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer