OMRE OMRÅDEREGULERING

Transkript

1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) OMRE OMRÅDEREGULERING Kunde: Grimstad bolig- og tomteutvikling KF Prosjekt: Prosjektnummer: Dokumentnummer: Plan R02 Rev.: 02

2 1 Sammendrag Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med områderegulering av Omre industripark i Grimstad kommune. Det overordnede formålet med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å forebygge risiko for samfunnsverdiene liv og helse, trygghet (stabilitet) og eiendom (materielle verdier) i forbindelse med omregulering som åpner for å benytte området til næring. Følgende ti uønskede hendelser er identifisert for området: 1. Flom i sjø/vassdrag 2. Skred som følge av kvikkleire 3. Radongass i grunnen 4. Skog- og lyngbrann 5. Tap av kritisk infrastruktur energinett 6. Tap av kritisk infrastruktur vei 7. Overvann i planområdet 8. Forsinket adkomst for nød- og redningstjenester 9. Støy 10. Hendelser fra virksomheter som håndterer farlige stoffer Da det ikke er utarbeidet noen detaljert plan for hvordan området skal utnyttes i fremtiden er vurderinger gjort på bakgrunn av en del antagelser, og det er derfor knyttet usikkerhet til vurderingen av hendelsene. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Marte Augestad Steinsvik Kontrollert av: Sign.: Kristin Hope Kjellevold Prosjektleder: Kjetil Lohne Bakke Prosjekteier: Arne Nilsen Bjørseth Revisjonshistorikk: Innledende ROS for Omre novene nohols ROS analyse for Omre nomste nokrik ROS analyse inkludert kommentarer fra kunde nomste nokrik Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo M a r te Au ge st ad St ei n s vi k Senior Sikkerhetsrådgiver Brann, Akustikk og Risikostyring Mobil marte.steinsvik@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Formål Hjemmel Avgrensinger Begreper, definisjoner og forkortelser Begreper og definisjoner Forkortelser Metode Generell beskrivelse av metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Risikomatrise Beskrivelse av planområdet og planforslaget Analyseområdet Planforslag Identifikasjon av mulige uønskede hendelser Vurdering av risiko og sårbarhet Analyseskjema med vurdering av sannsynlighet og konsekvens Flom i sjø/vassdrag Skred som følge av kvikkleire Radongass i grunnen Skog- og lyngbrann Tap av kritisk infrastruktur - energinett Tap av kritisk infrastruktur vei Overvann i planområdet Adkomst for nød- og redningstjenester Støy Hendelser fra virksomheter som håndterer farlige stoffer Presentasjon av risiko Risiko for liv og helse Risiko for stabilitet Risiko for materielle verdier Vurdering av sårbarhet RAPPORT SIDE 3 AV 37

4 7.4 Vurdering av usikkerhet Tiltak for å redusere risiko og sårbarhet Oppsummering av resultat og konklusjon Referanser RAPPORT SIDE 4 AV 37

5 2 Innledning Sweco Norge AS er engasjert for å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med en omregulering av eksisterende reguleringsplan for Omre (del 1) og åpne for en områderegulering av hele arealet (del 2) til industri/næring i Grimstad kommune. Det ble først utarbeidet en innledende ROS (Sweco, desember 2018) hvor fokusområder ble avdekket. Disse fokusområdene er nærmere beskrevet og kategorisert med hensyn på sannsynlighet og konsekvens i denne rapporten. Figur 2-1 viser et oversiktskart med lokalisering av planområdet og Figur 2-2 viser varslingsgrense ved oppstart av planarbeidet med del 1 og del 2. Figur 2-1 Oversiktskart. Fremtidig Omre industripark markert. Kilde: geodata. Figur 2-2 Oppstartskart med lokalisering av planområdet som er delt i to områder, i Omre, Grimstad kommune. RAPPORT SIDE 5 AV 37

6 2.1 Formål Hensikten med ROS-analysen er å gi Grimstad bolig- og tomteutvikling KF beslutningsstøtte for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Det overordnede formålet med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å forebygge risiko for samfunnsverdiene liv og helse, trygghet (stabilitet) og eiendom (materielle verdier) i forbindelse med omregulering av eksisterende reguleringsplan for Omre, og åpne for områderegulering av hele arealet som er avsatt til næring i gjeldende kommuneplan i Grimstad kommune. Mer konkret er formålet følgende: Å identifisere risiko og sårbarhet ved det realiserte planforslaget, og få et risikobilde over de uønskede hendelsene. Å sette fokus på risiko og sårbarhet på en systematisk måte. 2.2 Hjemmel Plan- og bygningslovens kapittel 4 om generelle utredningskrav krever at det skal utarbeides en ROS-analyse ved planer for utbygging Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap». 2.3 Avgrensinger ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette hendelser som har samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige konsekvenser for allmennheten. Faremomenter knyttet til arbeidernes liv/helse under anleggsfasen vurderes ikke da dette skal inngå i planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Ytre hendelser som krig, trusler fra verdensrommet som for eksempel nedfall meteoritter, eller betydelige endringer av samfunnet, er ikke vurdert. Det forutsettes for øvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i planleggings-, anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. RAPPORT SIDE 6 AV 37

7 3 Begreper, definisjoner og forkortelser 3.1 Begreper og definisjoner Barriere: Eksisterende tiltak som f.eks. skred/flomvoll, sikkerhetssoner rundt farlig industri eller varslingssystemer som kan redusere sannsynlighet for og konsekvenser av en uønsket hendelse. Konsekvens er virkningen den uønskede hendelsen kan få i planområdet eller utbyggingsformålet. DSBs veileder tar utgangspunkt i samme konsekvensvurdering for alle mulige uønskede hendelser. Konsekvens skal vurderes for de tre konsekvenstypene liv og helse, stabilitet og materielle verdier. Konsekvensvurdering: Vurdering av de uønskede hendelsenes konsekvens for de gitte konsekvenstypene, som «liv og helse», «stabilitet» og «materielle verdier». Risiko er en vurdering av om en hendelse kan skje, hva konsekvensen vil bli og usikkerhetene knyttet til dette. muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Vurdering av risiko innebærer følgende vurderinger: mulige uønskede hendelser som kan skje i fremtiden sannsynligheten for at den uønskede hendelsen vil inntreffe sårbarheten ved systemer som kan påvirke sannsynligheten og konsekvensene hvilke konsekvenser hendelsen vil få usikkerheten ved vurderingene. Sannsynlighet brukes som mål for hvor trolig vi mener det er at en bestemt uønsket hendelse vil inntreffe i det aktuelle planområdet, innenfor et tidsrom, gitt vårt kunnskapsgrunnlag. Sårbarhet: Motstandsevnen til utbyggingsformålet, samfunnsfunksjonene og eventuelle barriere, og evnen til gjenopprettelse. Tiltak: I oppfølgingen av ROS-vurderingen kan det bli avdekket behov for tiltak for å redusere risiko og sårbarhet. Dette kan være forbedringer i barrierer eller nye tiltak. Usikkerhet: Vurdering om kunnskapsgrunnlaget for våre vurderinger. 3.2 Forkortelser Tabell 3.1 viser en oversikt over forkortelser benyttet i analysen. Tabell 3.1. Forkortelser. Forkortelse DSB E Fv KU ROS VA Forklaring Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Europavei Fylkesvei Konsekvensutredning Risiko og sårbarhet Vann og avløp RAPPORT SIDE 7 AV 37

8 4 Metode 4.1 Generell beskrivelse av metode En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er en systematisk fremgangsmåte for å avdekke risiko og sårbarhet samt å utarbeide tiltak for å redusere disse. Hensikten med ROS-analysen er å gi et godt beslutningsgrunnlag for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Her følges metode i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen, april Figur 4-1 viser trinnene i en ROS-analyse og beskriver hvor de forskjellige elementene er omtalt i denne rapporten. Kapittel 5 Beskrivelse av planområdet Kapittel 6 Identifisere mulige uønskede hendelser Kapittel 7 Vurdere risiko og sårbarhet (sannsynlighet/konsekvens/usikkerhet) Kapittel 8 Identifisere tiltak for å redusere risiko og sårbarhet Kapittel 9 Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget Figur 4-1. Trinnene i ROS-analysen (kilde: DSB, 2017). Modellen i Figur 4-2 illustrerer innholdet i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Venstre side viser hva som påvirker sannsynligheten for den uønskede hendelsen, og høyre side hva som påvirker konsekvensene av hendelsen. I begge tilfeller dreier dette seg om sårbarhet og etablerte barrierer (tiltak). Det knytter seg usikkerhet både til om hendelsen vil inntreffe, og hva konsekvensene vil bli. RAPPORT SIDE 8 AV 37

9 Figur 4-2. Bow-tie diagram som viser forebygging og tiltak (kilde: DSB, 2017). 4.2 Sannsynlighetsvurdering For ROS-analyser til kommuneplanens arealdel benyttes forslaget til sannsynlighetskategoriene for plan-ros slik de fremgår av DSBs veileder (DSB, 2017). Tabell 4.1 gir en oversikt over sannsynlighetskategorier for plan-ros. Vurdering av sikkerhetsklasse for flom og skred (som følge av kravene gitt i TEK 17) er ikke detaljert i denne fasen. Sannsynlighetskategoriene for plan-ros er derfor benyttet for alle hendelser. Tabell 4.1. Sannsynlighetskategorier for plan-ros. SANNSYNLIGHETS- TIDSINTERVALL KATEGORIER Høy Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år Middels 1 gang i løpet av år Lav Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 100 år SANNSYNLIGHET (PER ÅR) > 10 % 1 10 % < 1 % 4.3 Konsekvensvurdering Målet med å etablere konsekvenskategorier er å skille ut de uønskede hendelsene fra hverandre når det gjelder alvorlighetsgrad slik at det kan gi grunnlag for prioritering og oppfølging av tiltak. Hensikten er ikke å sammenlikne mellom konsekvenstyper. Man skal altså ikke veie liv og helse opp mot materielle verdier. Konsekvenskategoriene er knyttet opp mot samfunnsverdiene «liv og helse», «trygghet» (stabilitet) og «eiendom» (materielle verdier). Grenseverdier for konsekvenser er basert på anbefalinger fra DSBs RAPPORT SIDE 9 AV 37

10 veileder om helhetlig ROS i kommunen (DSB, 2017), men kategorier er justert for å passe til formålet til dette prosjektet. Konsekvenser for natur og miljø vil bli vurdert igjennom andre metoder, blant annet igjennom konsekvensutredning. Hendelser som akutt forurensning eller utslipp fra farlig industri kan vurderes som mulig uønsket hendelse i en ROS-analyse, men kun dersom vurderingen av konsekvenser er rettet mot konsekvenstypene «liv og helse», «stabilitet» eller «materielle verdier» Liv og helse Liv og helse vurderes ut fra antall omkomne, skadde (varig og midlertidig) eller andre som kan bli påført helsemessige belastninger på grunn av den uønskede hendelsen. Inndelingen i konsekvensklasser for «liv og helse» er utarbeidet med bakgrunn i DSBs veileder, men justert av Sweco i samarbeid med kunden for å passe dette prosjektet. Se Tabell 4.2 for oppsummering av konsekvensklasser for «liv og helse». Tabell 4.2. Konsekvenskategorier for liv og helse Stabilitet Stabilitet vurderes ut fra konsekvenser for befolkningen (antall og varighet) som blir berørt av hendelsen gjennom svikt i kritisk samfunnsfunksjoner, og som kan bidra til manglende tilgang på mat, drikke, husly, varme, kommunikasjon, fremkommelighet etc. Inndelingen i konsekvensklasser for «stabilitet» er utarbeidet med bakgrunn i DSBs veileder, men justert av Sweco i samarbeid med kunden for å passe dette prosjektet. Se Tabell 4.3 for oppsummering av konsekvensklasser for «stabilitet». Tabell 4.3. Konsekvenskategorier for stabilitet. K Konsekvenskategorier Dødsfall Skader Forklaring K1 Høy >1 >3 Dødsfall eller flere enn 3 personskader som medfører sykemelding og lenger sykefravær K2 Middels Ingen <3 Inntil 3 personskader som medfører sykemelding og lenger sykefravær K3 Lav Ingen Ingen Ingen eller små personskader K Konsekvenskategorier Forstyrrelser i dagliglivet K1 Høy Tap av kritiske samfunnsfunksjoner i mer enn 1. døgn K2 Middels Tap av kritiske samfunnsfunksjoner i inntil 1. døgn K3 Lav Tap av kritiske samfunnsfunksjoner i inntil 1 time Materielle verdier Materielle verdier vurderes ut fra direkte kostnader som følge av den uønskede hendelsen i form av økonomiske tap knyttet til skade på eiendommen. Inndelingen i konsekvensklasser for «materielle verdier» er utarbeidet med bakgrunn i DSBs veileder, men justert av Sweco i samarbeid med kunden for å passe dette prosjektet. Se Tabell 4.4 for oppsummering av konsekvenskategorier for «materielle verdier». RAPPORT SIDE 10 AV 37

11 Sannsynlighet for hendelse Tabell 4.4. Konsekvenskategorier for materielle verdier. K Konsekvenskategorier Økonomisk tap/materielle verdier K1 Høy Uopprettelig skade. Bygg eller anlegg blir ubrukelig og må erstattes helt K2 Middels Alvorlig skade. Bygg eller anlegg kan fortsatt bli brukt men med nedsatt funksjon K3 Lav Uvesentlig skade. Bygg eller anlegg med nærmest full funksjon. Akutte tiltak er ikke nødvendige 4.4 Risikomatrise På bakgrunn av vurderingene av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Risikoene kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen som benyttes (som vist i Tabell 4.5) er hentet fra DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» (DSB, 2017), og det vil bli presentert en risikomatrise for hver konsekvenstype (se kapittel 4.3). Tabell 4.5. Risikomatrise Konsekvens for <konsekvenstype> Høy Middels Lav Høy Middels Lav RAPPORT SIDE 11 AV 37

12 5 Beskrivelse av planområdet og planforslaget 5.1 Analyseområdet Analyseområdet ligger vest for Grimstad sentrum, mellom Europavei (E) 18 og Fylkesvei (Fv) 420 i Grimstad kommune, se Figur 5-1. Det er avgrenset med ørretbekk i vest. Området er småkupert med bart fjell, skog på enkelte områder og har flere partier med småvann. Analyseområdet består av to deler på en total størrelse av nesten 2000 daa, inkludert vei og øvrig infrastruktur. Del 1 av planområdet ble regulert til industriområdet i Det regulerte området har planlagt adkomst fra E18 og Fv 420. Gang og sykkelvei er planlagt inn på østsiden av adkomsten. Figur 5-1. Kommuneplan. Kilde: Grimstad kommune 5.2 Planforslag Hensikten med planarbeidet er å regulere til industri, næring og kommunalteknisk anlegg. Grimstad bolig- og tomteutvikling KF ønsker å sette i gang omregulering av del 1 av planområdet og samtidig åpne for områderegulering av hele arealet. Grimstad kommune har behov for byggeklare industritomter og ønsker å tilrettelegge for disse over en lengre periode. Det er derfor behov for å planlegge terrenget og gjøre terrengtilpasninger. Utbyggingsretningen blir sannsynligvis fra nord til sør, men adkomst kan være fra både Fv420 og fra E18. RAPPORT SIDE 12 AV 37

13 6 Identifikasjon av mulige uønskede hendelser I innledende ROS-analysen ble mulige uønskede hendelser kartlagt. For å sikre tverrfaglighet og involvering av ekspertise ble innledende ROS-analyse gjennomgått av en rekke deltagere. Disse er oppsummert i Tabell 6.1. Tabell 6.1. Personell som har inngått i arbeidet med å avdekke relevante uønskede hendelser. Navn Tittel Firma/Arbeidssted Stefan Jonsson Arealplanlegger Grimstad kommune Arnhild Bråstad Daglig leder Grimstad bolig- og tomteutvikling KF Helge Hansen Brannmann Forebyggende avdeling, Grimstad brann- og feietjeneste Eirik Sand Arealplanlegger Sweco Venera Beqiri Mobilitets- og byplanlegger Sweco Marte Steinsvik Senior sikkerhetsrådgiver Sweco Liste over hvilke uønskede hendelser som er relevant og ikke relevant for tiltaket er listet i Tabell 6.2 med kommentar/begrunnelse. Hendelsene som er relevant for tiltaket er oppsummert i Tabell 6.3. Tabell 6.2. Risikoidentifisering fra innledende ROS. Eksempler på risiko- og sårbarhetsforhold Naturgitte forhold Relevant for tiltaket Kommentar/Begrunnelse Sterk vind Nei Planområdet er ikke spesielt vindutsatt. Bølger/bølgehøyde Nei Planområdet grenser ikke til havet og er ikke utsatt for bølger. Snø/is Nei Det forutsettes at eventuelle nybygg konstrueres i henhold til TEK17 og tåler påkjenninger av snø og is. Frost/tele/sprengkulde Nei Det forutsettes at eventuelle nybygg konstrueres i henhold til TEK17 og tåler påkjenninger av frost, tele og sprengkulde. Nedbørsmangel Nei Planområdet er ikke omfattet av nedbørsmangel ifølge NVEs kartportal. Flom i sjø/vassdrag Ja I følge NVEs aktsomhetskart viser det seg at det kan være økning i flom i mindre vassdrag. Vassdrag og dreneringsveier bør ved videre planarbeid ligge som premiss. Skred (kvikkleire, jord, stein, fjell, snø), inkludert sekundærvirkninger Ja I følge NVEs aktsomhetskart er ikke planområdet utsatt for skred. Det er derimot opplyst om kvikkleire i krysset 420 Hombor og 37 Eidevei. Det er behov for undersøkelse av grunnforhold, for å avklare om planområdet er i områder med løsmasse under marin RAPPORT SIDE 13 AV 37

14 Sulfidholdige steinmasser Nei grense. Skred som følge av kvikkleire under marin grense blir derfor vurdert som relevant for tiltaket. Når sulfidmineraler fra sulfidinfisert bergmasse oksiderer i kontakt med luft og vann kan det oppstå sur avrenning siden det dannes svovelsyre. For å minimere skaden fra avrenningen må uttatt bergmasse plasseres i egne deponier. Erfaring tilsier at sur avrenning kan være et vedvarende og omfattende problem dersom denne typen masser ikke håndteres riktig fra begynnelsen av. Ettersom eventuelle sulfidholdige steinmasser ikke påvirker «liv og helse», «stabilitet» eller «materielle verdier», som er konsekvensklassene som omtales i denne ROS-analysen, blir den ikke diskutert videre her men som del av planbeskrivelsen med konsekvensutredning. Det anbefales at berggrunnen i Omre Sør vurderes underveis av kvalifiserte personer. Erosjon Nei Planområdet omfatter ingen erosjonsrisiko ifølge miljøstatus.no. Radon Ja Kartet fra miljøstatus.no påviser radon i området. Det er behov for utredning i videre planarbeid. Enkle tiltak som radonsperreduk hindrer helsefarlige konsentrasjoner av radon å trenge inn i bygg og dette bør håndteres i senere byggesaksbehandling. Skog- og lyngbrann Ja Det aktuelle området ligger i et større område hvor det ikke er usannsynlig at det forekommer skogbrann. Skogbrann kan også oppstå under grunnarbeidene i forbindelse med etablering av området. Kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer Jernbane Nei Det er ikke registret jernbane i nærheten av planområdet. Tap av kritisk infrastruktur energinett Ja Agder energinett har kabel i området. Det er nødvendig med oppfølging ved detaljregulering. Tap av kritisk infrastruktur vei Ja Farlig gods transporteres tidvis på E18. Overvannshåndtering Ja Klimaendringer med hyppigere og kraftigere regnskyll øker sannsynligheten for at det oppstår overvann. Kravet må ivaretas ved videre planlegging og før tiltak. Det bør lages en VA-hovedplan for planen, eller som rekkefølgekrav før det tillates tiltak i området. Adkomst for nød- og redningstjenester Ivaretakelse av sårbare grupper Ja Nei Innsatstid til planområdet for nød- og redningstjeneste skal vurderes i videre planarbeid. Det er ikke avdekket sårbare grupper i planområdet. Det er ikke planlagt at området skal benyttes til særlige sårbare grupper (som sykehus og eldrehjem), men til næring. Støy Ja Ved utbygging kan det forekomme støy sør for Fv420 samt økende trafikkmengde som følge av ny vei. Det kan også forekomme støy i sammenheng med hvilke virksomheter som er tenkt å plasseres i nærheten av E18. Støyutredning er nødvendig i videre planarbeid. RAPPORT SIDE 14 AV 37

15 Næringsvirksomhet Virksomheter som håndterer farlige stoffer, eksplosiver og storulykkevirksomheter Forurensning fra tidligere bruk Ja Nei Virksomhetene som skal etablere seg i området kan ønske å benytte seg av gass eller andre farlige stoffer til oppvarmning eller i sine industrielle prosesser. Risikovurderinger må utarbeides i forkant av at eventuelle virksomheter som håndterer farlige stoffer bygger opp sin virksomhet her. Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase har ingen registrerte lokaliteter med forurenset grunn i planområdet. Nabolokaliteten: Østerlød lagringsplass for kjøretøyer (ID 3153) er registrert med påvirkningsgrad 1 Lite/ikke forurenset. Det er ikke noen grunn til å tro at det har vært eller er noe forurensning i grunnen. Østerlød ligger så langt borte at det er vanskelig å tro at det er kommet forurensning inn på Omre fra dette arealet. Forhold ved utbyggingsformålet Om utbyggingen medfører nye risiko- og sårbarhetsforhold i planområdet Nei Utover punktene nevnt ovenfor vil ikke områdereguleringen medføre nye risiko- og sårbarhetsforhold. Forhold til omkringliggende områder Om det er risiko og sårbarhet i omkringliggende områder som kan påvirke utbyggingsformålet og planområdet Om det er forhold ved utbyggingsformålet som kan påvirke omkringliggende områder Nei Nei Det er ikke identifisert risiko og sårbarhet i omkringliggende områder som kan påvirke tiltaket. Det er ikke identifisert forhold omkring utbyggingsformål som kan påvirke omkringliggende områder. Forhold som påvirker hverandre Om forholdene over påvirker hverandre, og medfører økt risiko og sårbarhet i planområdet Naturgitte forhold og effekt av klimaendringer Nei Nei Forholdene over vil ikke påvirke hverandre på en sånn måte at det medfører økt risiko og sårbarhet i planområdet. Ikke utover hva som er blitt nevnt i forhold til nedbørintensitet. Tabell 6.3 oppsummerer mulige uønskede hendelser som ble identifisert som del av det innledende arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyse og stiller krav til hva som følges opp i det RAPPORT SIDE 15 AV 37

16 videre planarbeidet. Vurderingene er basert på eksisterende kunnskap, erfaring og faglig skjønn, og vil derfor medføre en viss grad av usikkerhet. Disse hendelsene er videre vurdert for sannsynlighet og konsekvens i kapittel 7.1. Tabell 6.3. Oversikt over identifiserte uønskede hendelser. ID Uønskede hendelser 1 Flom i sjø/vassdrag 2 Skred som følge av kvikkleire 3 Radongass i grunnen 4 Skog- og lyngbrann 5 Tap av kritisk infrastruktur energinett 6 Tap av kritisk infrastruktur vei 7 Overvann i planområdet 8 Forsinket adkomst for nød- og redningstjenester 9 Støy 10 Hendelser fra virksomheter som håndterer farlige stoffer Det tas forbehold om at det kan dukke opp ny informasjon under planarbeidet som kan føre til at flere hendelser må inkluderes i analysen. RAPPORT SIDE 16 AV 37

17 7 Vurdering av risiko og sårbarhet 7.1 Analyseskjema med vurdering av sannsynlighet og konsekvens Ti ulike «uønskede hendelser» ble identifisert i innledende ROS analyse (se Tabell 6.3). Hver av disse hendelsene er vurdert i et eget analyseskjema som er presentert i følgende underkapitler. Hendelsene som er identifisert er vurdert i forhold til sannsynlighet og konsekvens med hensyn på «liv og helse», «stabilitet» og «materielle verdier». Begrunnelse for valg av sannsynlighetsklasse og konsekvensklasse er gjort basert på tilgjengelig kunnskap Flom i sjø/vassdrag NR. 1 NAVN PÅ HENDELSE FLOM I SJØ/VASSDRAG BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE I følge NVEs aktsomhetskart viser det seg at det kan være fare for flom i mindre vassdrag. Flommen kan gjøre skade på bygninger og infrastruktur. Klimaendringer kan føre til mer intense regnskyll som vil kunne gi nye typer flommer annerledes enn de klassiske snøsmelteflommene. Det kan skje en forskyvning av flommene utover året mot større flommer på senhøsten og sen vinter. ÅRSAKER Store mengder regn/snøsmelting kan føre til flom. På grunn av klimaendringer vil årsnedbøren trolig øke. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall og i nedbørsmengde. Det kan videre forventes en betydelig økning i ekstremnedbør, både i hyppighet og nedbørsmengde. BARRIERER Vassdrag og dreneringsveier bør ved videre planarbeid ligge som premiss. SÅRBARHETSVURDERING Kommunale og private planer må ta hensyn til klimaendringer. For å sikre at planer og tiltak ivaretar etablering av helhetlige, fremtidsrettede og robuste løsninger som ivaretar økende nedbørsmengder og høyere havnivå, må det fokuseres på tverrfaglig samarbeid og koordinering. SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING x 1 gang per år. Begrunnelse for sannsynlighet: Middels sannsynlighet vil si at hendelsen skjer en gang hvert år. KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT FORKLARING Liv og helse X Det antas at personell kan evakuere før en eventuell flom. Stabilitet X Det finnes omkjøringsveier. Materielle verdier X Kan føre til uopprettelig skade på materiell. RAPPORT SIDE 17 AV 37

18 Samlet begrunnelse av konsekvens: Konsekvenser for liv og helse er vurdert som lav fordi flom kan varsles. Området skal ikke benyttes til «særskilt sårbare personer» (som sykehus og eldrehjem), og det er derfor vurdert at personer som er i området kan evakuere. Konsekvenser for stabilitet er satt til lav ettersom det finnes omkjøringsveier og flom trolig ikke vil skade strømforsyningen som er i området. Konsekvenser for materielle verdier er satt til høy ettersom flom kan føre til uopprettelig skade. Bygg eller anlegg kan bli ubrukelig og må i verste fall erstattes helt. VURDERING AV USIKKERHET Høy usikkerhet: Det er ikke utarbeidet spesifikke flomsonekart for området, og det er derfor vanskelig å fastslå sannsynlighet og konsekvens for flom for området. FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Vassdrag og dreneringsveier bør ved videre planarbeid ligge som premiss Skred som følge av kvikkleire NR. 2 NAVN PÅ HENDELSE SKRED SOM FØLGE AV KVIKKLEIRE BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE Skred i kvikkleire som følge av løsmasser under marin grense. ÅRSAKER Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde under siste istid. Høyden avhenger av hvor man er i Norge og varierer mellom null og 220 meter over dagens havnivå. Under den marine grense er det mulighet for avsetninger av løsmasser som opprinnelig er avsatt i hav og fjord. Da landet steg etter siste istid ble avsetningene av grus, sand, silt og leire hevet til tørt land. Noen steder har det utviklet seg kvikkleire i den havavsatte leiren. Skred i kvikkleire kan ha store konsekvenser. I tillegg kan leire begrense vannførende lag, og saltvann kan påvirke kvaliteten til grunnvannet. BARRIERER Det er behov for å undersøke grunnforhold for å avklare om planområdet er i områder med løsmasse under marin grense SÅRBARHETSVURDERING - SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING X Lav sannsynlighet. Begrunnelse for sannsynlighet: Det er antatt at sannsynligheten for et skred som følge av kvikkleire er lav (sjeldnere enn en gang per 100 år) RAPPORT SIDE 18 AV 37

19 KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT FORKLARING Liv og helse X Kan føre til tap av liv ettersom hendelsen ikke vil forvarsles. Stabilitet X Liten påvirkning på kritiske samfunnsfunksjoner. Materielle verdier X Kan føre til stor skade på Samlet begrunnelse av konsekvens: Ettersom hendelsen ikke vil forvarsles kan den i verste fall forårsake tap av liv. VURDERING AV USIKKERHET materielle verdier. Høy usikkerhet: I følge aktsomhetskartet til NVE er ikke området utsatt for skred, men ettersom det er opplyst om kvikkleire i krysset 420 Hombor og 37 Eidevei er det usikkert om det likevel kan være skredfare grunnet kvikkleire. FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Det er behov for å undersøke grunnforhold for å avklare om planområdet er i områder med løsmasse under marin grense Radongass i grunnen NR. 3 NAVN PÅ HENDELSE RADONGASS I GRUNNEN BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE Radon er helseskadelig fordi mennesker kan puste inn gassen, og dermed få lungene påvirket av radioaktiv stråling som igjen kan føre til lungekreft. ÅRSAKER Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig nede i bakken. Gassen er radioaktiv og dannes fra naturlige radioaktive stoffer som uran i berggrunnen og jordsmonn. BARRIERER Enkle tiltak som radonsperreduk hindrer helsefarlige konsentrasjoner av radon å trenge inn i bygg. SÅRBARHETSVURDERING I følge miljøstatus.no ligger Omre i et område med både usikker og moderat til lav radon-aktsomhet (som betyr at det er målt eller beregnet at mindre enn 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre grenseverdi). En betydelig andel kan likevel ha høye radonkonsentrasjoner. RAPPORT SIDE 19 AV 37

20 SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING X Moderat til lav aktsomhet. Begrunnelse for sannsynlighet: Ettersom området er beskrevet som «moderat til lav aktsomhet» og «usikker aktsomhet» er det valgt å sette sannsynlighet til lav. KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER Liv og helse Stabilitet Materielle verdier HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT X X X FORKLARING Samlet begrunnelse av konsekvens: Radongass i grunnen kan ha høye konsekvenser for liv og helse ettersom det i verste fall kan føre til lungekreft, men er ikke relevant for de andre konsekvenstypene. Med tiltak som radonsperreduk vil konsekvensen bli eliminert. VURDERING AV USIKKERHET Høy usikkerhet: Ettersom flere av områdene kommer opp som «usikker aktsomhet» på miljøstatus.no er det svært usikkert om det er radon over øvre grenseverdi (som er satt til 200 Bq/m 3 ). FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Tiltak som måling av radon og radonsperreduk bør håndteres i senere byggesaksbehandling. Alle nye bygg skal ha radonsperre mot grunnen hvis ikke særlige grunner tilsier at det kan gis unntak Skog- og lyngbrann NR. 4 NAVN PÅ HENDELSE SKOG- OG LYNGBRANN BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE En skogbrann er en ukontrollert brann i naturen. Slike branner kan, i tillegg til å forstyrre naturens gang, kreve menneskeliv og ødelegge hus og jordbruksområder. En skogbrann kan forflytte seg raskt og utgjør en annerledes utfordring for slokkemanskaper enn de fleste andre branner. ÅRSAKER De fleste skogbranner er menneskeskapt og kan forårsakes av for eksempel ildspåsettelse, uforsiktig omgang med ild (ved for eksempel grilling) eller gnister fra næringsvirksomhet. Skogbranner kan også ha naturlige årsaker (særlig lynnedslag). BARRIERER Det må legges til rette for at de planlagte bygningene i området kan sprinkles. I bygg med stor lagringshøyde/størrelse kreves det mye vann til sprinkleranlegg. Området skal dimensjoneres for slukkevannskapasitet på 100 l/s. RAPPORT SIDE 20 AV 37

21 SÅRBARHETSVURDERING Skogbrannfaren er ekstra stor i varme og tørre områder, særlig i perioder med sterkt vind. Lengre tørkeperioder blir ofte avsluttet med tordenvær. Disse blir vanligvis ledsaget av kraftig nedbør, men av og til forekommer «tørre tordenvær». Det vil si at nedbøren uteblir eller fordamper før den når bakken eller er så beskjeden at mye av vegetasjonen forblir tørr. I slikt vær er risikoen stor for antennelse, ofte på flere steder på samme tid. De blir vanskelige å slukke. SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING X Mindre enn en gang per 100 år Begrunnelse for sannsynlighet: De fleste skogbranner er små. Statistikk over skogbranner i Norge siden 1800 viser at færre enn 1 % av skogbrannene var over 1 km 2. Det antas derfor at det er lav sannsynlighet for skog- og lyngbrann i området som fører til konsekvenser for liv og helse, stabilitet og materielle verdier (sjeldnere enn en gang per 100 år). KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT FORKLARING Liv og helse X Kan forårsake dødsfall. Stabilitet X Kan spres til E18 og dermed påvirke tilgjengelighet av fremkomst / vei. Materielle verdier X Kan forårsake store skader på bygninger. Samlet begrunnelse av konsekvens: Store skogbranner kan forårsake store skader på bygninger og også dødsfall. Konsekvensen for liv, helse og materiell verdier er derfor satt til høy for alle kategorier. En stor skog- og lyngbrann kan i verste fall spres til E18 og/eller Fv420, og kan påvirke tilkomst / fremkommelighet for personer i kommunen. VURDERING AV USIKKERHET Høy usikkerhet: Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan en eventuell skog- og lyngbrann vil arte seg i dette området etter at det er bygget ut til næringsvirksomhet. FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Brannspredning fra skog- og lyngbrann til bygninger kan forebygges ved å begrense vegetasjon mot planlagt bygningsmasse. Dersom det etableres et belte med lite vegetasjon rundt området vil det fungere som en branngate dersom det skulle oppstå en skogbrann i området. Planlagte samlingsplasser / snuplasser bør kunne fungere som innsatsplasser for brannvesenet. Vannuttak for brannvesenet bør plasseres ved snuplasser/samlingsplasser slik at de kan brukes ved innsats i terrenget. RAPPORT SIDE 21 AV 37

22 7.1.5 Tap av kritisk infrastruktur - energinett NR. 5 NAVN PÅ HENDELSE TAP AV KRITISK INFRASTRUKTUR ENERGINETT BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE Agder energinett har en kabel i området. Gravearbeid i anleggsfasen kan føre til brudd på strømforsyning i området. ÅRSAKER Skader påført av gravearbeid. BARRIERER Ingen. SÅRBARHETSVURDERING Brudd på strømforsyning i over ett døgn. SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING X Sjeldnere enn en gang per 100 år. Begrunnelse for sannsynlighet: Det er antatt lav sannsynlighet for at gravearbeid skader eksisterende strømkabel i området ved anleggsarbeid. KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER Liv og helse Stabilitet HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT X X FORKLARING Materielle verdier X Bygg eller anlegg kan bli brukt, men med nedsatt funksjon. Samlet begrunnelse av konsekvens: Bortfall av energi vil ikke påvirke liv og helse. Det er vurdert at det heller ikke vil påvirke stabilitet ettersom det ikke er planlagt sårbare bygg som trenger strøm. Bortfall av strøm kan påvirke materielle verdier ved at bygg eller anlegg kan bli brukt men med nedsatt funksjon. VURDERING AV USIKKERHET Hvor lang tid det vil ta å gjenopprette strømforsyning dersom man får et brudd er usikkert og kommer an på hvor mye skade som er blitt påført. FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Lokasjon av strømkabelen må være kjent for anleggsarbeiderne. Kritikaliteten til strømkabelen må vurderes dersom det skal etableres virksomhet i området som er avhengig av kontinuerlig strømforsyning. RAPPORT SIDE 22 AV 37

23 7.1.6 Tap av kritisk infrastruktur vei NR. 6 NAVN PÅ HENDELSE TAP AV KRITISK INFRASTRUKTUR - VEI BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE Tidvis transporteres det farlig gods på E18. Hendelser med farlig gods på E18 kan føre til at veien blir utilgjengelig. ÅRSAKER Det transporteres tidvis farlig gods på E18 som går forbi planområdet på Omre. BARRIERER Avstand; Hendelser på E18 vil ikke kunne påvirke hele arealet, kun deler som grenser mot veien. SÅRBARHETSVURDERING Dersom det er en hendelse på E18 kan Fv420 benyttes. SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING X Sannsynlighet for at det skjer en hendelse på E18 som påvirker Omre er vurder til å være lav (sjeldnere enn en gang per 100 år). Begrunnelse for sannsynlighet: Sannsynlighet for trafikkhendelser er ikke nødvendigvis lav, men sannsynligheten for at det skal skje en hendelse akkurat på den delen av E18 som grenser til Omre er vurdert til å være lav ettersom det er en svært begrenset del av veistrekningen. KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER Liv og helse HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT X FORKLARING Stabilitet X Tap av kritisk samfunnsfunksjon inntil 1 time. Materielle verdier X Samlet begrunnelse av konsekvens: Konsekvenser for liv og helse og materielle verdier er ikke vurdert her fordi det kun er hendelser som påvirker planområdet som vurderes. For planområdet vil en hendelse på E18 kunne føre til midlertidig stenging av tilkomst via E18. Det er likevel vurdert som små konsekvenser med hensyn til stabilitet ettersom det også er mulig å komme til planområdet via Fv420. VURDERING AV USIKKERHET Middels usikkerhet: Det er knyttet noe usikkerhet til hvordan en hendelse på E18 vil påvirket tiltaket ettersom det ikke foreligger detaljert informasjon om hvilken bebyggelse som kommer og hvor. RAPPORT SIDE 23 AV 37

24 FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Ingen identifiserte tiltak Overvann i planområdet NR. 7 NAVN PÅ HENDELSE OVERVANN I PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE Ved nedbørssituasjoner som er større enn dimensjonerende regnskyll (alternativt langvarige nedbørssituasjoner) vil ikke overvannsystemet ta unna vannmengdene. Dersom ikke flomveier er etablert kan det føre til stor skade på blant annet veier og bygninger. ÅRSAKER Å gå fra et tilnærmet urørt terreng, med høy grad av evne til infiltrasjon, til å bygge ut et industrifelt med store mengder takflater og asfaltflater, med liten eller ingen evne til å infiltrere overvann, vil medføre en kraftigere avrenning fra området. BARRIERER I beregninger av overvann er det antatt at hoveddreneringsveier beholdes slik som de er i dag og at hovedfeltet drenerer ned mot Pennebekken. For å håndtere overvann kan det utarbeides fordrøyningsvolum eller eventuelt benytte overvannet til å utforme åpne fordrøyningsdammer og vannveier som forskjønnende element. Eksempel på lokal fordrøying av overvann: Infiltrasjon på gresskledde flater, grønne tak, porøse dekker, lukkede fordrøyningsmagasiner, gresskledde forsenkninger, fordrøyningsdammer og våtmarker/myrer. For å håndtere overvann som er kraftigere enn det overvannssystemet er dimensjonert for er det viktig at det etableres flomveier med avrenning mot grøntarealer spesielt, og arealer med beplantning generelt. SÅRBARHETSVURDERING Økt vannhastighet representerer økt fare for erosjon av jordmasser. Ved lokal håndtering av overvannet og riktig utforming av overvannsystemet med erosjonssikre løsninger vil man kunne minske denne faren. SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING X Mindre enn en gang per 100 år Begrunnelse for sannsynlighet: Det er vanskelig å si noe om sannsynligheten for overvann i planområdet da det ikke enda er vurdert hvilke tiltak som skal benyttes. Sannsynlighet for at man får kritiske mengder med overvann er vurdert som lav. RAPPORT SIDE 24 AV 37

25 KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT FORKLARING Liv og helse X Ingen eller små personskader. Stabilitet X Overvann kan føre til tap av kritiske samfunnsfunksjoner som varer inntil en time. Materielle verdier X Alvorlig skade. Bygg eller anlegg kan fortsatt blir brukt men med nedsatt funksjon. Samlet begrunnelse av konsekvens: Personer som oppholder seg i området kan trolig evakuere før det blir så mye overvann at det er fare for liv og helse. Overvann over kritisk mengde kan føre til at kritiske samfunnsfunksjoner kan bli tapt i inntil en time og bygg eller anlegg kan få nedsatt funksjon. VURDERING AV USIKKERHET Høy usikkerhet: Overvannsitasjonen er for eksisterende situasjon er beskrevet og sammenliknet med fremtidig situasjon i dokumentet «Flom og overvann Omre Områderegulering». Da det ikke eksisterer noen detaljert plan for hvordan området skal utnyttes i fremtiden er vurderinger gjort på bakgrunn av en del antagelser, og det er derfor knyttet usikkerhet til beregningene av overvann. FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Utarbeide fordrøyningsvolum som er tilstrekkelig til å håndtere overvann som også hensyntar fremtidige endringer i klima. Det bør lages en VA-hovedplan for planen, eller som rekkefølgekrav før det tillates tiltak i området Adkomst for nød- og redningstjenester NR. 8 NAVN PÅ HENDELSE ADKOMST FOR NØD- OG REDNINGSTJENESTER BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE Nød- og redningstjenester kan få forlenget utrykningstid i anleggsfasen. ÅRSAKER Anleggsarbeid kan medføre redusert kapasitet på veier til/fra området. BARRIERER Det er to tilkomstveier til planområdet; E18 og Fv420. SÅRBARHETSVURDERING Mulig midlertidig lenger utrykningstid i anleggsfasen. RAPPORT SIDE 25 AV 37

26 SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING X Oftere enn en gang per 10 år. Begrunnelse for sannsynlighet: Det er relativt høy sannsynlighet for at nød- og redningstjenester kan få noe forlenget utrykningstid i anleggsfasen. KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER Liv og helse Stabilitet Materielle verdier HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT X X X FORKLARING Samlet begrunnelse av konsekvens: Det kan være fare for liv og helse, og i verste fall føre til dødsfall, dersom ikke nød- og redningsetaten kan komme fort nok til en hendelse. Konsekvensen for materielle verdier er også satt til høy ettersom brann kan føre til store materielle tap. VURDERING AV USIKKERHET Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye forlenget utrykningstid vil bli for nød- og redningsetaten under anleggsarbeidet. FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Innsatstid til nød- og redningstjenester må følges opp i videre planarbeid Støy NR. 9 NAVN PÅ HENDELSE STØY BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE Beregninger viser at industri i området vil ha liten negativ støypåvirkning av boligene som ligger i planområdet. Bygge- og anleggsstøy kan få negative konsekvenser for nærliggende boliger når det arbeides i de sørligste områdene. ÅRSAKER Arbeid i anleggsfasen. BARRIERER Ved arbeid i de sørligste områdene bør aktivitet på kveldstid og nattestid begrenses. Det bør legges til rette for å plassere minst støyende industri i det sørligste området nærmest eksisterende boliger. Støyskjerming må etableres dersom støy overskrider føringer i retningslinjer (T-1442/2006 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging»). RAPPORT SIDE 26 AV 37

27 SÅRBARHETSVURDERING Støy fra anleggsperioden vil trolig ikke medføre permanente helseplager. SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING x Begrunnelse for sannsynlighet: Det vil være anleggsarbeid som er støyende og sannsynlighet er derfor satt til høy. KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT FORKLARING Liv og helse x Inntil 3 personskader som medfører sykemelding eller sykefravær. Stabilitet x Materielle verdier x Samlet begrunnelse av konsekvens: Støy vil ikke påvirke stabilitet eller materielle verdier, men kan påvirke livskvalitet til de som blir utsatt for det. I verste fall kan det føre til sykefravær. Konsekvenskategori satt til middels, som er ingen eller små personskader, ettersom støy trolig ikke vil medføre permanente helseplager, men mulig føre til sykefravær. VURDERING AV USIKKERHET Middels usikkerhet: Ved beregning av støy vil det alltid være en grad av usikkerhet knyttet til beregningsresultatene. Usikkerheten kan skyldes valg av kildestyrke og estimert lydutbredelse. Beregningsmodellen kan ha feil eller for store forenklinger når det gjelder modelleringen. Det er generelt stor usikkerhet i vurdering av støy fra bygge- og anleggsvirksomhet samt næring. Dette skyldes stor variasjon i sannsynlige kildedata i beregningene og aktivitetsnivå. Kildedataene i trafikkstøyberegningene og trafikkprognosene er sikrere. Det regnes som mest sannsynlig at støykartene viser høyere nivåer enn de faktiske. FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Unngå/begrense arbeid på kveld og natt i de sørlige områdene. Planlegge eventuell fremtidig støyfull industri lengst borte fra boligområdet Hendelser fra virksomheter som håndterer farlige stoffer NR. 10 NAVN PÅ HENDELSE HENDELSER FRA VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER FARLIGE STOFFER BESKRIVELSE AV UØNSKET HENDELSE Branner, eksplosjoner eller spredning av giftig gass fra virksomheter som håndterer farlige stoffer. RAPPORT SIDE 27 AV 37

28 ÅRSAKER Virksomheter som skal etablere seg i området kan ønske å benytte seg av gass eller andre farlige stoffer til oppvarming eller i sine industrielle prosesser. BARRIERER Dersom det skal etableres virksomheter i området som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og/eller eksplosjonsfarlige stoffer må det utarbeides en risikovurdering som vurderer nødvendig sikkerhet rundt anlegget. Risikovurderingen bør, i tillegg til kvantitative analyser, også bestå av sårbarhets-, sensitivitets- og usikkerhetsvurderinger. SÅRBARHETSVURDERING - SANNSYNLIGHETSVURDERING SANNSYNLIGHET HØY MIDDELS LAV FORKLARING Begrunnelse for sannsynlighet: Per i dag er det ikke planlagt noe næringsvirksomhet i planområdet som skal håndtere farlige stoffer. Det er ikke hensiktsmessig å vurdere sannsynlighet og konsekvens før det eventuelt blir en konkret forespørsel om dette. KONSEKVENSVURDERING KONSEKVENS- TYPER HØY MIDDELS LAV IKKE RELEVANT FORKLARING Liv og helse Ikke vurdert. Stabilitet Ikke vurdert. Materielle verdier Ikke vurdert. Samlet begrunnelse av konsekvens: Per i dag er det ikke planlagt noe næringsvirksomhet i planområdet som skal håndtere farlige stoffer. Det er ikke hensiktsmessig å vurdere sannsynlighet og konsekvens før det eventuelt blir en konkret forespørsel om dette. VURDERING AV USIKKERHET Det er knyttet stor grad av usikkerhet til hvilke hendelser som kan oppstå (og sannsynlighet og konsekvens for disse) ettersom det per i dag ikke foreligger noen konkret plan fra virksomheter som håndterer farlige stoffer om å etablere seg i området. Sannsynlighet og konsekvens er derfor ikke vurdert for denne uønskede hendelsen. FORSLAG TIL TILTAK OG MULIG OPPFØLGING I AREALPLANLEGGINGEN OG ANNET Dersom det skal etableres virksomhet i området som skal håndtere brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og/eller eksplosjonsfarlige stoffer i området må det utarbeides risikovurderinger i forhold til dette i henhold til DSBs temaveiledning om sikkerheten rundt slike anlegg. RAPPORT SIDE 28 AV 37

29 Sannsynlighet for hendelse 7.2 Presentasjon av risiko I følgende kapittel er alle de de uønskede hendelsene presentert i konsekvensmatriser for konsekvensene «liv og helse», «stabilitet» og «materielle verdier». For å få plass i tabellene er beskrivelsen av hver hendelse forkortet til et ord. Nummeret korresponderer til numrene i Tabell 7.2. Tabell 7.1. Oversikt over identifiserte uønskede hendelser. ID Uønskede hendelser Beskrivelse i risikomatrisene 1 Flom i sjø/vassdrag Flom 2 Skred som følge av kvikkleire Skred 3 Radongass i grunnen Radon 4 Skog- og lyngbrann Skogbrann 5 Tap av kritisk infrastruktur energinett Energinett 6 Tap av kritisk infrastruktur vei Vei 7 Overvann i planområdet Overvann 8 Forsinket adkomst for nød- og redningstjenester Redning 9 Støy Støy 10 Hendelser fra virksomheter som håndterer farlige stoffer - ID 10 «Hendelser fra virksomheter som håndterer farlige stoff» er ikke kvantifisert i denne ROSanalysen på grunn av manglende underlag i denne fasen Risiko for liv og helse Risiko for hendelser som kan påvirke liv og helse er presentert i Tabell 7.2. Tabell 7.2. Risikomatrise med uønskede hendelser for konsekvenstypen liv og helse. Konsekvens for «Liv og helse» Høy Middels Lav Høy ID8: Redning ID9: Støy Middels Lav ID2: Skred ID3: Radon ID4: Skogbrann ID1: Flom ID7: Overvann RAPPORT SIDE 29 AV 37

30 Sannsynlighet for hendelse Sannsynlighet for hendelse Det er antatt at flom og overvann kan varsles slik at personer i området kan evakuere. Konsekvenser for denne type hendelser er derfor satt til lav med hensyn på liv og helse. Støy kan være et helseproblem og føre til sykefravær. Det er derfor viktig å følge opp dette i anleggsfasen og planlegge eventuell støyfull industri lengst borte fra eksisterende boligområde. Radongass kan ha høy konsekvens for liv og helse dersom det ikke er behandlet. Konsekvens er derfor satt til høy. Skred og skogbrann kan starte med relativt kort forvarsel. Det er derfor satt til høy konsekvens for liv og helse. Forsinket adkomst for nød- og redningsetaten kan også føre til høye konsekvenser for liv og helse Risiko for stabilitet Risiko for hendelser som kan påvirke stabilitet er presentert i Tabell 7.3. Tabell 7.3. Risikomatrise med uønskede hendelser for konsekvenstypen Stabilitet. Konsekvens for «Stabilitet» Høy Middels Lav Høy Middels ID1: Flom Lav ID4: Skogbrann ID2: Skred ID6: Vei ID7: Overvann Det er en strømkabel i området, men tap av strøm er ikke vurdert som «tap av stabilitet» da strømforsyning ikke er kritisk i området. Med unntak av skog- og lyngbrann er det vurdert at alle hendelser i området vil ha lav konsekvens for stabilitet, ettersom man både kan benytte Fv420 og E18 til å komme seg til/fra området Risiko for materielle verdier Risiko for hendelser som kan påvirke materielle verdier er presentert i Tabell 7.4. Tabell 7.4. Risikomatrise med uønskede hendelser for konsekvenstypen Materielle verdier. Konsekvens for «Materielle verdier» Høy Middels Lav Høy Middels Lav ID8: Redning ID1: Flom ID2: Skred ID4: Skogbrann ID5: Energinett ID7: Overvann RAPPORT SIDE 30 AV 37

31 Både flom, skred, skog- og lyngbrann og forsinket adkomst av nød- og redningstjenester kan føre til høye konsekvenser for materielle verdier. I verste fall kan man få uopprettelig skade. Bygg eller anlegg kan bli ubrukelig og må erstattes helt. Dersom man får for mye overvann eller taper strøm til området vil man kunne få «middels konsekvens» for materielle verdier. Det er antatt at bygg eller anlegg fremdeles kan bli brukt, men med nedsatt funksjon. 7.3 Vurdering av sårbarhet For hver uønsket hendelse som er beskrevet i kapittel 7.1 er eksisterende barrierer/tiltak og deres sårbarhet vurdert. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende barrierer er medtatt og sårbarhet for disse er vurdert. 7.4 Vurdering av usikkerhet Usikkerhet knytter seg til en vurdering av om, eventuelt når en uønsket hendelse vil inntreffe, omfanget av hendelsen og konsekvensene av hendelsen. Vurderingen av usikkerhet er gjort basert på det kunnskapsgrunnlaget man legger til grunn for risiko- og sårbarhetsvurderingen. Analysen har lagt til grunn eksisterende dokumenter og kunnskap om planområdet. Dersom forutsetningene for analysen endres, kan det medføre at de vurderinger som er gjort i ROSanalysen ikke lenger er gyldige, og en revisjon av analysen bør da vurderes. Mangelfulle historiske data og usikre klimafremskrivninger er eksempler på hva som gir usikkerhet knyttet til vurderinger som gjøres i denne type analyser. Se også vurdering av usikkerhet per hendelse i analyseskjemaene i kapittel 7.1. RAPPORT SIDE 31 AV 37