RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Biri omsorgssenter, Gjøvik kommune Detaljregulering

Transkript

1 RAPPORT RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Biri omsorgssenter, Gjøvik kommune Detaljregulering Kunde: Prosjekt: Gjøvik kommune Detaljregulering Biri omsorgssenter Prosjektnummer:

2 Sammendrag: Sweco er engasjert av Gjøvik kommune for å utarbeide detaljregulering for ombygging av Biri omsorgssenter. I denne leveransen skal det også inngå en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), noe dette dokumentet dekker. Det eksisterende omsorgssenteret på Biri skal bygges om, og deler av dagens bygningsmasse skal rives og erstattes av nye bygninger. Basert på foreliggende ROS-analyse er det ikke identifisert noen risiko som vil stoppe tiltaket. Oppsummert trekkes det frem følgende risikoer som er avdekket av analysen: - Flom i bekk (nr. 2) - Anleggsarbeid vil kunne forstyrre nærliggende barnehage og boliger (nr. 6) - Trafikkulykke (nr. 7) Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Astrid Jevne Kontrollert av: Sign.: Håkon Omdal Laskemoen Prosjektleder: Erik Sevestre Prosjekteier: [Navn] Revisjonshistorikk: Endelig versjon Astrid Jevne Utkast til intern KS Astrid Jevne Håkon O. Laskemoen Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Jernbaneveien 5-7 NO-1400 Ski, Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo A s t r i d J ev ne Mobil Astrid.Jevne@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formål Hjemmel Beskrivelse av analyseobjektet Om tiltaket Avgrensinger Metode Om ROS-analyser Data og kilder Begreper og definisjoner Risikomatriser Uønskede hendelser Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Konklusjon Oppsummering Referanser Vedlegg RAPPORT SIDE 3 AV 22

4 1 Innledning Sweco Norge AS er engasjert for å gjennomføre ROS-analyse i forbindelse med detaljregulering av Biri omsorgssenter i Gjøvik kommune. Figur 1-1 viser et oversiktskart med lokalisering av planområdet. Figur 1-1. Oversiktskart med omtrentlig lokalisering av planområdet for Biri omsorgssenter i Gjøvik kommune. 1.1 Formål Det overordnede formålet med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å forebygge risiko for samfunnsverdiene liv og helse, trygghet (stabilitet) og eiendom (materielle verdier) i forbindelse med nybygging av omsorgssenter på Biri i Gjøvik kommune. Mer konkret er formålet følgende: Å identifisere risiko og sårbarhet ved det realiserte planforslaget, og få et risikobilde over de uønskede hendelsene. Å sette fokus på risiko og sårbarhet på en systematisk måte. RAPPORT SIDE 4 AV 22

5 1.2 Hjemmel Plan- og bygningslovens kapittel 4 om Generelle utredningskrav krever at det skal utarbeides en ROS-analyse ved planer for utbygging Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 Om tiltaket Tiltaket omfatter riving av deler av eksisterende bygningsmasse på Biri omsorgssenter og oppsetning av nye bygninger på området. Omreguleringen vil også gi rom noe fortetting i Sigstadplassen, og mulighet for gangbro mellom boligområdet sør for Sigstadplassen og Biri omsorgssenter. Området som berøres av detaljreguleringen omfatter boligområdet sør for Sigstadplassen, dagens Furulund alders- og sykehjem og et mindre område sør for dagens sykehjem. For ytterligere detaljer om tiltaket, se planbeskrivelsen i planforslaget. 2.2 Avgrensinger ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette hendelser som har samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige konsekvenser for allmennheten. Faremomenter knyttet til arbeidernes liv/helse under anleggsfasen vurderes ikke da dette skal inngå i planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. ROS-analysen har en tidshorisont som gjelder anleggsfase og driftsfase fram til eventuell ny, vesentlig ombygging. Ytre hendelser som krig, trusler fra verdensrommet som for eksempel nedfall meteoritter, eller betydelige endringer av samfunnet, er ikke vurdert. RAPPORT SIDE 5 AV 22

6 3 Metode 3.1 Om ROS-analyser En ROS-analyse er en systematisk fremgangsmåte for å avdekke risiko og sårbarhet samt å utarbeide tiltak for å redusere disse. Hensikten med ROS analysen er å gi Gjøvik kommune et godt beslutningsgrunnlag for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Her følges metode i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen, april Figur 3-1 viser trinnene i ROS-analysen. Beskrive planområdet Identifisere mulige uønskede hendelser Vurdere risiko og sårbarhet Sannsynlighet/konsekvens/usikkerhet Identifisere tiltak for å redusere risiko og sårbarhet Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget Figur 3-1. Trinnene i ROS-analysen (kilde: DSB, 2017). 3.2 Data og kilder Informasjon til analysen er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder, databaser og litteratur som referert til i referanselisten og innspill fra høringsinstanser i varsel om oppstart av planarbeid. 3.3 Begreper og definisjoner Risiko er en vurdering av om en hendelse kan skje, hva konsekvensen vil bli og usikkerhetene knyttet til dette. muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Vurdering av risiko innebærer følgende vurderinger: - mulige uønskede hendelser som kan skje i fremtiden - sannsynligheten for at den uønskede hendelsen vil inntreffe - sårbarheten ved systemer som kan påvirke sannsynligheten og konsekvensene - hvilke konsekvenser hendelsen vil få RAPPORT SIDE 6 AV 22

7 - usikkerheten ved vurderingene. Sannsynlighet brukes som mål for hvor trolig vi mener det er at en bestemt uønsket hendelse vil inntreffe i det aktuelle planområdet, innenfor et tidsrom, gitt vårt kunnskapsgrunnlag. Sårbarhet: Motstandsevnen til utbyggingsformålet, samfunnsfunksjonene og eventuelle barriere, og evnen til gjenopprettelse Konsekvens er virkningen den uønskede hendelsen kan få i planområdet eller utbyggingsformålet. Veilederen tar utgangspunkt i samme konsekvensvurdering for alle mulige uønskede hendelser. Konsekvens skal vurderes for de tre konsekvenstypene liv og helse, stabilitet og materielle verdier. Usikkerhet: Vurdering om kunnskapsgrunnlaget for våre vurderinger Barriere: Eksisterende tiltak som f.eks. skred/flomvoll, sikkerhetssoner rundt farlig industri eller varslingssystemer som kan redusere sannsynlighet for og konsekvenser av en uønsket hendelse. Tiltak: I oppfølgingen av ROS-vurderingen kan det bli avdekket behov for tiltak for å redusere risiko og sårbarhet. Dette kan være forbedringer i barrierer eller nye tiltak. For vurdering av uønskede hendelser for ROS-analyse til reguleringsplan benyttes forslaget til sannsynlighetskategoriene for planros slik de fremgår av DSBs veileder (DSB, 2017). Tabell 1. Sannsynlighetskategorier for planros. SANNSYNLIGHET (PER ÅR) > 10 % 1 10 % < 1 % FORKLARING Tabell 2 og Tabell 3 viser sannsynlighetskategoriene for naturhendelsene flom, stormflo og skred (som følger av kravene gitt i TEK 17, kapittel 7). Tabell 2. Sannsynlighetsvurdering for flom og stormflo. SANNSYNLIGHETS- TIDSINTERVALL KATEGORIER Høy Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år Middels 1 gang i løpet av år Lav Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 100 år F SANNSYNLIGHETS- KATEGORIER TIDSINTERVALL F1 Høy 1 gang i løpet av 20 år F2 Middels 1 gang i løpet av 200 år F3 Lav 1 gang i løpet av 1000 år SANNSYNLIGHET (PER ÅR) 1/20 1/200 1/1000 FORKLARING RAPPORT SIDE 7 AV 22

8 SANNSYNLIGHET Tabell 3. Sannsynlighetsvurdering for skred. S SANNSYNLIGHETS- KATEGORIER TIDSINTERVALL S1 Høy 1 gang i løpet av 100 år S2 Middels 1 gang i løpet av 1000 år S3 Lav 1 gang i løpet av 5000 år SANNSYNLIGHET (PER ÅR) 1/100 1/1000 1/5000 FORKLARING 3.4 Risikomatriser På bakgrunn av vurderingene av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Risikoene kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen som benyttes er hentet fra Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (DSB, 2017), og det vil bli presentert en risikomatrise for hver konsekvenstype (liv og helse, stabilitet og materielle verdier) i sammendraget. Tabell 4. Risikomatrise (DSB, 2017). KONSEKVENSER FOR <konsekvenstype> FORKLARING Små Middels Store Høy > 10 % Middels 1 10 % Lav < 1 % 4 Uønskede hendelser Liste over mulige uønskede hendelser som vil påvirke risikoen for tiltaket. Uønskede hendelser Naturgitte forhold Relevant for tiltaket Kommentar/Begrunnelse Sterk vind Tiltaket vil ikke være sårbart for sterk vind. Bølger/bølgehøyde Stor avstand til sjø eller innsjø (Mjøsa). Snø/is Frost/tele/sprengkulde Nedbørmangel Ja Fremkommelighet for utrykningskjøretøy og beboere/ansatte/besøkende. Normaltemperaturer for Østlandet forventes ikke å ha noen påvirkning. Nedbørmangel vil ikke føre til ulemper for tiltaket. RAPPORT SIDE 8 AV 22

9 Store nedbørsmengder Området er ikke spesielt utsatt, men det ventes generelt kraftigere og hyppigere regnskyll som følge av klimaendringer. Stormflo Stor avstand til sjø. Flom i sjø/vassdrag Ja Nærhet til bekk. Urban flom/overvann Ja Ved store nedbørsmengder. Havnivåstigning Stor avstand til hav. Skred (kvikkleire, jord, stein, fjell, snø), inkludert sekundærvirkninger Området ligger ikke innenfor faresone for kvikkleire, eller innenfor skredutsatt område (kilde: NGU kart) Erosjon Ingen betydning for tiltaket. Skog- og lyngbrann Ja Trær langs bekken og nordøst i planområdet. Kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer Samferdselsårer som vei, jernbane, luftfart og skipsfart Infrastrukturer for forsyning av vann, avløps- og overvannshåndtering, energi, gass og telekommunikasjon Tjenester som skoler, barnehager, helseinstitusjoner, nød- og redningstjenester Ja Ja Tiltaket vil ikke påvirke samferdselsårer. Oppføring av bebyggelse med mulig behov for oppgradering/endring av eksisterende VA/elektro/telekommunikasjon. Oppføring av omsorgsbolig. Nærhet til barnehage og boligområde krever ekstra varsomhet i bygge- og anleggsfasen. Ivaretakelse av sårbare grupper Tiltaket gjelder ny bygg av omsorgssenter. Næringsvirksomhet Samlokalisering i næringsområder Virksomheter som håndterer farlige stoffer, eksplosiver og storulykkevirksomheter Ikke identifisert. Ikke identifisert. Damanlegg Ikke identifisert. Forhold ved utbyggingsformålet Om utbyggingen medfører nye risiko- og sårbarhetsforhold i planområdet Tiltaket omhandler ombygging av eksisterende omsorgssenter, og risiko- og sårbarhetsforhold i området vil bli som dagens situasjon. Forhold til omkringliggende områder Om det er risiko og sårbarhet i omkringliggende områder som kan påvirke utbyggingsformålet og planområdet Ikke identifisert. RAPPORT SIDE 9 AV 22

10 Om det er forhold ved utbyggingsformålet som kan påvirke omkringliggende områder Forhold som påvirker hverandre Om forholdene over påvirker hverandre, og medfører økt risiko og sårbarhet i planområdet Naturgitte forhold og effekt av klimaendringer Ikke identifisert. Ikke identifisert. Ingen identifiserte. Jernbane Planområdet ligger ikke i nærhet til jernbane. Vei Lokale forhold Ja Det vil bli kun en direkte avkjørsel til omsorgssenteret fra Birivegen (mot dagens to avkjørsler). Umiddelbart vest for avkjørselen er det i dagens situasjon en busslomme. Busslommen vil bli erstattet av kantstopp med plattform og leskur. Ikke identifisert spesifikke lokale forhold som ikke er dekket i analysen. RAPPORT SIDE 10 AV 22

11 5 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Her følger risikovurderingene av hendelsene som er relevante for tiltaket. Hver hendelse er tilegnet et nummer, og det er fylt ut et skjema for hver hendelse som er relevant for tiltaket. RAPPORT SIDE 11 AV 22

12 RAPPORT SIDE 12 AV 22

13 RAPPORT SIDE 13 AV 22

14 RAPPORT SIDE 14 AV 22

15 RAPPORT SIDE 15 AV 22

16 RAPPORT SIDE 16 AV 22

17 RAPPORT SIDE 17 AV 22

18 SANNSYNLIGHET SANNSYNLIGHET SANNSYNLIGHET 6 Konklusjon Risikoer som er avdekket gjennom foreliggende analyse er oppsummert i Tabell 5, Tabell 6 og Tabell 7. Tabell 5. Oppsummering av mulige risikoer for konsekvenstypen liv og helse. KONSEKVENSER FOR LIV OG HELSE FORKLARING Lav Middels Høy Høy > 10 % Middels 1 10 % Lav < 1 % , 5 Tabell 6. Oppsummering av mulige risikoer for konsekvenstypen stabilitet. KONSEKVENSER FOR STABILITET FORKLARING Lav Middels Høy Høy > 10 % Middels 1 10 % Lav < 1 % 6, 7 1, 3 2, 5 4 Tabell 7. Oppsummering av mulige risikoer for konsekvenstypen materielle verdier. KONSEKVENSER FOR MATERIELLE VERDIER FORKLARING Lav Middels Høy Høy > 10 % Middels 1 10 % Lav < 1 % 6, 7 1, 3 2, 5 4 RAPPORT SIDE 18 AV 22

19 6.1 Oppsummering For detaljregulering av Biri omsorgssenter trekkes det frem følgende risikoer og avbøtende tiltak: Risikoer: - Anleggsarbeid vil kunne forstyrre nærliggende barnehage og boliger (nr. 6) MOP er festet i reguleringsbestemmelser ( 4.1.1) - Trafikkulykke (nr. 7) Avbøtende tiltak: sanering av to avkjørsler langs Birivegen. Forbedring av kryss mellom Birivegen og gang- og sykkelvei (Fautmobakken) - Støyretningslinje T-1442/2016 kap.4 bør følges spesielt opp i bygge- og anleggsfasen på grunn av planområdets nærhet til boliger og FUS barnehage. Rekkefølgekrav om støy i reguleringsbestemmelser ( 4.1.1) - Det bør utarbeides en trafikkavviklingsplan for bygge- og anleggsfasen MOP er festet i reguleringsbestemmelser ( 4.1.1) samt reguleringsbestemmelser om anleggstrafikk ( 4.1.2). - Underkant bro skal ligger over kote 139,9m for å unngå flom ( 7.1 i reguleringsbestemmelser) Krav om miljøoppfølgingsplan Siden reguleringen er fritatt kravet om å utarbeide konsekvensutredning (KU) for utbyggingstiltaket, anbefales det at det legges inn et krav om miljøoppfølgingsplan (MOP) i reguleringsbestemmelsene for utbyggingstiltaket. MOP beskriver konkret miljøoppfølging i byggeog anleggsfasen og hvem som er ansvarlig for hvert tiltak. Planen utarbeides i samsvar med Norsk standards mal for miljøoppfølgingsplan for ytre miljø- for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Miljøoppfølging skal være fast post på byggemøter. Annet: Det forutsettes for øvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i planleggings-, anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. En oversikt over relevant regelverk og retningslinjer er gitt i referanselisten. RAPPORT SIDE 19 AV 22

20 7 Referanser Litteratur DSB, Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging, metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen. Veileder. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. Flomvurdering for bekk ved Biri omsorgssenter. Sweco notat, Kart og databaser NGU kart, : : : &map=Norges.vassdrags..og.energidirektorat:.Kvikkleir e...faresonekart. Relevante lover og forskrifter Byggteknisk forskrift (TEK 17) Retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). RAPPORT SIDE 20 AV 22

21 8 Vedlegg Vedlegg 1 Informasjon fra kart RAPPORT SIDE 21 AV 22

22 Vedlegg 1 Informasjon fra kart Radon aktsomhetskart Kartet viser en oversikt over aktsomhetsområder for radon. Figur 8-1. Kartet viser en oversikt over aktsomhetsgrad for radon i og rundt planområdet. Omtrentlig plassering av planområdet er markert med svart sirkel (kilde: : : : &map=Norges.vassdrags..og.energidirektorat:.Kvikkleire...faresonekart) RAPPORT SIDE 22 AV 22