Spørreundersøkelse om etter- og videreutdanning og arbeidsveiledning Oppsummerende rapport.

Transkript

1 Spørreundersøkelse om etter- og videreutdanning og arbeidsveiledning Oppsummerende rapport. Per Kristian Aschim, rådgiver i Presteforeningens utdanningsavdeling Oktober

2 Innledning Presteforeningen gjennomførte i perioden en spørreundersøkelse til sine medlemmer om etter- og videreutdanning og arbeidsveiledning. Denne rapporten redegjør for de viktigste funnene i denne undersøkelsen og ser dem i sammenheng med andre data om etter- og videreutdanning for prester bl.a. fra etatsstatistikken for Hensikten er å bearbeide kunnskapen slik at den kan komme til nytte i arbeidet med bedre tilrettelegging for presters kompetanseutvikling, og for å utvikle et godt og relevant etter- og videreutdanningstilbud for prester. Dette gir utfordringer både til arbeidsgiver(ne) når det gjelder tilrettelegging og til SEU, Kompetanserådet, PFs utdanningsavdeling og utdanningsinstitusjonene når det gjelder å prioritere etter- og videreutdanningsmidlene på en god måte og utvikle gode kurs som svarer til prestenes og prestetjenestens behov for kompetanseutvikling. Dette er også den første større undersøkelsen som gir kunnskap om prestenes interesse for og deltakelse i de erfaringsbaserte mastergradene som ble innført i Enkelte data fra undersøkelsen er tidligere presentert for ulike organer, og i en kort artikkel i Inter Collegas 3/2012. Undersøkelsens omfang Lenke til elektronisk spørreskjema ble sendt ut til 1768 e-postadresser, og det kom svar fra 965 unike respondenter. Svarprosenten er på 55 %. Spørreskjemaet inneholdt 46 spørsmål, noen av dem med underspørsmål. De fleste spørsmålene var med faste svaralternativer, men 6 spørsmål gav anledning til svar i fritekst. Fordeling etter arbeidsgiver og bispedømme (spørsmål 4-6) Tabell 1: Fordeling etter arbeidsgiver Alternativer Prosent Verdi 1 Statsansatt prest (For eksempel prost, 67,4 % 650 sokneprest, kapellan, prostiprest, seniorprest. Også enkelte sykehjemsprester, studentprester, fengselsprester) 2 Fellesrådsansatt prest 2,5 % 24 3 Prest ansatt i menighet 4,4 % 42 4 Prest ansatt i helseforetak 5,1 % 49 5 Prest ansatt i forsvaret 0,9 % 9 6 Prest med annen arbeidsgiver 5,5 % 53 7 Jeg arbeider for tiden ikke som prest men vil 11,3 % 109 gjerne delta i undersøkelsen 8 Jeg arbeider for tiden ikke som prest og er 2,9 % 28 ikke interessert i å delta i undersøkelsen Total 964 Totalt 827 respondenter i prestestilling, derav 650 statsansatte prester. 137 respondenter er for tiden ikke i prestestilling. 2

3 Tabell 2: Prest med annen arbeidsgiver - fordeling N=53 Antall Sjømannskirken 23 Kristelige organisasjoner 11 Bymisjon/diakonale inst. 9 Høgskole o.l. 5 Annet (KR,PF m.v.) 3 Ikke oppgitt 2 Tabell 3: Fordeling på bispedømmer (uavhengig av hvem som er arbeidsgiver). Bispedømme Prosent Verdi 1 Oslo 16,8 % Borg 10,3 % 95 3 Hamar 6,8 % 63 4 Tunsberg 7,1 % 66 5 Agder og Telemark 11,3 % Stavanger 11,4 % Bjørgvin 12,8 % Møre 5,4 % 50 9 Nidaros 7,6 % Sør- 5,4 % Nord- 5,2 % 48 Total 924 Fordeling etter kjønn og alder (spørsmål 2-3) Av respondentene er 73,4 % menn og 26,6 % kvinner. Ifølge etatsstatistikken for 2011 er kvinneandelen blant menighetsprester 26,5 %. Kjønnsfordelingen blant respondentene svarer godt til kjønnsfordelingen blant menighetsprester. Som forventet er en stor del av respondentene, 53,5 %, i alderen over 50 år. Dette samsvarer også godt med totalfordelingen i etatsstatistikken for Tabell 4: Fordeling av respondenter etter alder N = 962 Antall Prosentandel år 30 3,1 % år % år ,5 % år ,6 % 60 + år ,9 % Ser en bare på de statsansatte prestene i utvalget (N=650) er kjønnsfordelingen som for hele utvalget. Når det gjelder alder er det en litt høyere andel blant de yngste og de eldste prestene, mens gruppen år er litt underrepresentert. 3

4 Aldersfordelingen blant menn skiller seg fra aldersfordelingen blant kvinner. En høyere andel av kvinnene er yngre, mens en høyere andel av mennene er eldre. Dette er som forventet tatt i betraktning utviklingen i kjønnsfordeling i rekrutteringen til presteskapet. Andelen respondenter under 40 år er 34,7 % blant kvinnene og 18,9 % blant mennene, mens etatsstatistikken rapporterer at 34 % av kvinnene og 17 % av mennene er under 40 år. I. Etter- og videreutdanning Søknadsrutiner/kompetansekart (Spørsmål 7-8) Spørsmål 7: Kjenner du søknadsrutinene for videreutdanning i forhold til REU? Spørsmålet er besvart av 647 repsondenter. Tre fjerdedeler av disse (489) svarer ja på spørsmålet. Dette utgjør halvparten av alle 965 respondenter. Det kan synes som en lav andel. På den annen side har 699 svart at de deltar eller har deltatt på studiepoenggivende kurs og/eller eget studieopplegg, så rapportert kjennskap til søknadsrutiner samsvarer ikke helt med antallet som faktisk må ha søkt og fått innvilget søknader gjennom de samme rutinene. Yngre (under 40 år) kjenner i mindre grad til søknadsrutinene enn eldre. Det er ingen kjønnsforskjell. Stavanger og Nidaros bispedømme utmerker seg positivt med høy kjennskap til søknadsrutinene. Oslo Borg Hamar Tunsberg Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin Møre Nidaros Sør- Nord- % % % % % % % % % % % % Ja 75,4 71,8 79,4 72,2 76,9 79,2 85,5 73,7 72,1 81,5 62,8 69,2 Nei 24,4 28,2 20,6 27,8 23,1 20,8 14,5 26,3 27,9 18,5 37,2 30,8 N Konklusjon: Det er fortsatt en jobb å gjøre med å gjøre søknadsrutinene i forhold til REU kjent for alle prester, særlig blant yngre prester. Spørsmål 8: Har du oppdatert ditt Kompetansekart med din nåværende stilling? Spørsmålet er besvart av 646 respondenter. Av disse svarer vel halvparten (337) at de har oppdatert kompetansekartet. Alle søknader går nå igjennom kompetansekartet og det er en forutsetning for søknadsbehandlingen at nåværende stilling er registrert i kompetansekartet. Over 400 av respondentene har deltatt på studiepoenggivende kurs eller eget studieopplegg siste 5 år, og må således ha oppdatert sitt kompetansekart med nåværende stilling på søkertidspunktet. Konklusjon: Det kan se ut til at kompetansekartet stort sett oppdateres når man har behov for det ved søknad om videreutdanning i REU-systemet eller lignende. Kompetanseplan (Spørsmål 9-11) Spørsmål 9: Har du en kompetanseplan utviklet sammen med din arbeidsgiver/nærmeste overordnede? Spørsmålet er besvart av 824 respondenter. Kun 11,2 % svarer ja på spørsmålet. Det er entydig flere i de øverste aldersgruppene som har slik kompetanseplan. 4

5 Total Din alder % % % % % % Ja 11,2 3,6 6,6 10,2 12,8 15,6 Nei 88,6 96,4 93,4 89,8 87,2 84,4 N Prester ansatt i helseforetak og i forsvaret har i langt større grad kompetanseplaner enn prester med andre arbeidsgivere. Ingen fellesrådsansatte prester oppgir å ha en kompetanseplan. Total Arbeidsgiverforhold Statsansatt prest Fellesrådsansatt prest Prest ansatt i menighet Prest ansatt i helseforetak Prest ansatt i forsvaret Prest med annen arbeidsgiver % % % % % % % Ja 11,2 8,5 0,0 12,2 44,9 33,3 13,5 Nei 88,8 91,5 100,0 87,8 55,1 66,7 86,5 N Det er også noe variasjon mellom bispedømmene. I Nidaros og Oslo bispedømmer har mer enn 20 % av respondentene slik kompetanseplan. Spørsmål 10: Kjenner du til at det foreligger en kompetanseplan for ditt prosti? Spørsmålet er besvart av 823 respondenter. 97 av dem svarer at arbeidet ikke er organisert under et prosti. Av de 726 som arbeider i et prosti svarer 88,3 % at de ikke kjenner til at det foreligger en kompetanseplan for prostiet, mens 11,7 % kjenner til dette. I Oslo og Agder og Telemark kjenner over 20 % til at det foreligger slik kompetanseplan. Spørsmål 11: Kjenner du til at det foreligger en kompetanseplan for ditt bispedømme? Spørsmålet er besvart av 815 respondenter. Kjennskapet til kompetanseplan for bispedømmet er høyere enn for prostiet. Om lag 20 % (160) kjenner til kompetanseplaner for bispedømmet. I Agder og Telemark kjenner over 30 % til at det foreligger kompetanseplan for bispedømmet. Samlet inntrykk: Ordningen med kompetanseplaner er lite kjent. Få prester har individuell kompetanseplan. Like få kjenner til kompetanseplan for prostiet. Noe flere kjenner til kompetanseplan for bispedømmene. Men 80 % verken har egen kompetanseplan eller kjenner til at det foreligger kompetanseplaner. Deltakelse, tilrettelegging, utbytte Hvor mange deltar? Hvordan oppleves tilretteleggingen for å delta i etter- og videreutdanning? Hvordan vurderes utbytte av de ulike etter- og videreutdanningstiltakene? Studiepoenggivende kurs (Spørsmål 21-27) Har du deltatt på studiepoenggivende kurs? Spørsmål 21 Spørsmålet er besvart av 935 respondenter. 5

6 Prosent Ja, deltar på kurs nå 10,2 % Jeg har deltatt på kurs i løpet av de siste fem årene 30,9 % Jeg deltok på kurs organisert av PF for mer enn fem år siden (SPP-kurs eller lignende) 27,0 % Nei 38,8 % N* % har deltatt i studiepoenggivende kurs siste fem år, dvs. i overkant av 8 % pr år. Da er de som deltar på kurs nå regnet inn. At så mye som 10 % deltar på kurs nå, kan være en tilfeldig svingning, eller tegn på en økning. På den annen side svarer så mange som 39 % at de ikke har deltatt på studiepoenggivende kurs eller SPP-kurs overhodet. Andelen kvinner som deltar på eller har deltatt på studiepoenggivende kurs er 50,5 %, mens den for menn er 37,5 %. Fordelt på alder ser bildet slik ut: Total 2. Din alder % % % % % % Ja, deltar på kurs nå Jeg har deltatt på kurs i løpet av de siste fem årene Jeg deltok på kurs organisert av PF for mer enn fem år siden (SPPkurs eller lignende) 10,2 10,0 13,3 18,2 6,6 3,8 30,9 13,3 29,3 36,0 35,6 21,7 26,8 0,0 4,3 20,1 40,7 38,6 Nei 38,7 80,0 57,4 34,1 25,9 40,8 N Det er aldersgruppen år som har størst andel både som deltar på kurs nå, og som har deltatt på kurs siste 5 år. Andelen som aldri har deltatt på slike studiepoenggivende kurs er lavest i aldersgruppen år. Andelen som deltar eller har deltatt siste fem år er også litt over gjennomsnittet i aldersgruppen år. Men her er andelen som aldri har deltatt på studiepoenggivende kurs vesentlig høyere enn gjennomsnittet. Dels tar det noen år i arbeid før man søker videreutdanning, eller blir prioritert til deltakelse på slike kurs, men dette gjenspeiler også at familiesituasjonen (eksempelvis småbarnsfase) og arbeids- og bemanningssituasjonen oppleves som hindringer for å delta på studiepoenggivende kurs (se Spørsmål 27 nedenfor). 6

7 En relativt høy andel av aldersgruppen over 60 år har heller ikke deltatt på studiepoenggivende kurs. Dette kan tilskrives en gradvis omlegging av etter- og videreutdanningen i retning av meriterende kurs over de siste 20 år. Bildet varierer også fordelt på bispedømmer. Oslo og Tunsberg har lavere andel som deltar på kurs nå enn gjennomsnittet, mens Møre og Sør- har vesentlig høyere andel. Ser man på andelen som deltar på kurs nå og har deltatt siste fem år til sammen, kommer Tunsberg, Borg, Agder og Telemark ut lavere enn gjennomsnittet (41 %), mens Nord- og Møre ligger på 50 % eller høyere. Total 6. Bispedømmet hvor du jobber (uavhengig av hvem som er arbeidsgiver) Oslo Borg Hamar Tunsberg Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin Møre Nidaros Sør- Nord- % % % % % % % % % % % % Ja, deltar på kurs nå Jeg har deltatt på kurs i løpet av de siste fem årene Jeg deltok på kurs organisert av PF for mer enn fem år siden (SPP-kurs eller lignende) 10,2 5,2 10,5 9,5 7,6 9,6 11,4 11,1 16,0 12,9 16,0 12,5 30,7 36,8 26,3 33,3 27,3 27,9 30,5 27,4 34,0 34,3 24,0 41,7 26,3 25,2 35,8 20,6 24,2 27,9 25,7 30,8 22,0 25,7 28,0 18,8 Nei 38,4 41,3 35,8 39,7 42,4 42,3 39,0 41,0 36,0 28,6 40,0 35,4 N Andelen som aldri har deltatt på kurs varierer mindre. Her skiller Nidaros seg ut. Her er andelen som aldri har deltatt på studiepoenggivende kurs så lav som 28,6 %. Det kan tyde på at fordelingen av deltakelse på studiepoenggivende kurs har vært bedre i Nidaros enn i andre bispedømmer. Det kan også tyde på noe større motivasjon over tid. Det kunne også tenkes at tilretteleggingen fra arbeidsgiver kan spille inn på dette, men det er ingen data som indikerer dette, se nedenfor svarene på spørsmålene Tilrettelegging, vikar, finansiering. Spørsmål Spørsmål 22 Tilrettelegging av studietid for å delta på studiepoenggivende kurs Dette spørsmålet er besvart av 358 respondenter (384 repsondenter oppgir å delta på eller ha deltatt på studiepoenggivende kurs siste 5 år). Tilretteleggingen varierer en god del mellom bispedømmene. En del bispedømmer gir lønnet permisjon til hele kurset for de aller fleste deltakerne. Sør-, Nord-, Borg og Møre har en andel på over 80 %. Av disse har Møre og Sør- særskilt høy andel som deltar på kurs nå. I Nord- og Borg er andelen noe lavere, men fortsatt over gjennomsnittet. 7

8 I den andre enden av skalaen ligger Oslo, Agder og Telemark og Stavanger som har andeler under 60 %. Av disse utmerker Oslo seg med lav andel som deltar på kurs nå, mens Stavanger ligger litt over gjennomsnittet. Total 6. Bispedømmet hvor du jobber (uavhengig av hvem som er arbeidsgiver) Oslo Borg Hamar Tunsberg Bjørg -vin Møre Agder og Telemark Stavanger Nidaros Sør- Nord- % % % % % % % % % % % % Jeg har tatt hele kurset med lønnet permisjon fra arbeidsgiver Lønnet permisjon kun til kursukene, ikke til øvrig studiearbeid Kun egne feriedager/f ridager/stu diedager 67,3 50,8 82,4 64,0 73,9 52,8 58,5 74,4 81,8 71,0 84,2 84,0 26,8 36,1 5,9 32,0 8,7 44,4 36,6 23,1 18,2 38,7 15,8 12,0 10,9 24,6 11,8 0,0 13,0 5,6 12,2 5,1 9,1 12,9 5,3 4,0 Annet 7,3 11,5 5,9 4,0 13,0 11,1 7,3 10,3 4,5 0,0 0,0 4,0 N I en del bispedømmer er det en ganske høy andel (35 % eller høyere) som får lønnet permisjon til kursukene, men ikke til øvrig studiearbeid. Det gjelder Oslo. Agder og Telemark, Stavanger og Nidaros. Oslo bispedømme skiller seg ut ved at flere gjennomfører studiepoenggivende kurs utelukkende ved bruk av ferie- og fridager samt studiedager. Har det blitt satt inn vikar for deg når du har vært på kurs? Spørsmål 23 Spørsmålet er besvart av 354 respondenter. En ting er å få permisjon. En annen side av saken er om det settes inn vikar ved permisjon eller om nærmeste kolleger må ta unna arbeidet i permisjonstiden. Her rapporterer 45,8 % at det ikke blir satt inn vikar. Her har bispedømmene ulik praksis, slik det går fram av tabellen nedenfor (det var mulig å krysse av flere svaralternativer). I Møre og Sør- bispedømmer som for tiden har mange som deltar på kurs, rapporteres det om en høy andel hvor det ikke settes inn vikar. Navn Prosent Arbeidsgiver organiserer vikar 43,5 % Jeg har selv måttet organisere vikar og bytting med kollegaer 15,0 % Det blir ikke satt inn vikar 45,8 % Jeg deltok på prostibasert kurs som var organisert slik at vi ikke trengte vikarer 9,9 % Annet 9,3 % N* 354 8

9 Total 6. Bispedømmet hvor du jobber (uavhengig av hvem som er arbeidsgiver) Oslo Borg Hamar Tunsberg Møre Nidaros Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin Sør- Nord- % % % % % % % % % % % % Arbeidsgiver organiserer vikar Jeg har selv måttet organisere vikar og bytting med kollegaer Det blir ikke satt inn vikar Jeg deltok på prostibasert kurs som var organisert slik at vi ikke trengte vikarer 42,9 24,6 57,6 30,4 54,5 43,2 48,8 59,0 40,9 36,7 36,8 52,0 15,0 19,7 21,2 4,3 13,6 27,0 14,6 5,1 27,3 6,7 10,5 8,0 45,8 60,7 27,3 52,2 36,4 37,8 46,3 38,5 63,6 50,0 57,9 32,0 9,9 18,0 6,1 21,7 0,0 10,8 2,4 5,1 22,7 10,0 0,0 8,0 Annet 9,3 4,9 12,1 17,4 4,5 8,1 9,8 10,3 0,0 20,0 10,5 8,0 N Hvordan ble din deltakelse på kurset (evt. kursene) finansiert? Spørsmål 24 Dette spørsmålet er besvart av 354 respondenter. Det var mulig å krysse av på flere svaralternativer. Det er flest som dekker kurset utelukkende med REU-midler/midler fra arbeidsgiver i Tunsberg, Agder og Telemark og Bjørgvin. I disse tre bispedømmene er studieaktiviteten omtrent som gjennomsnittet eller litt lavere. Andelen som supplerer med egne midler er høyest i Møre og Sør-, de to bispedømmene som har den størtse studieaktiviteten målt i deltakelse i studiepoenggivende kurs for tiden. Hovedsakelig egenfinansiering av kursdeltakelsen er noe vanligere i Oslo og Hamar bispedømmer (begge med lavere studieaktivitet enn gjennomsnittet), men også i Sør- med høy studieaktivitet. 9

10 Total 6. Bispedømmet hvor du jobber (uavhengig av hvem som er arbeidsgiver) Oslo Borg Hamar Tunsberg Møre Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin Nidaros Sør- Nord- % % % % % % % % % % % % Utelukkende ved midler bevilget fra REU/arbeidsgiver I hovedsak ble utgiftene dekket av REU/arbeidsgiver, supplert med egne midler I hovedsak måtte jeg dekke utgiftene selv, men fikk noe fra REU/arbeidsgiver Jeg måtte dekke alle utgiftene selv. 36,2 39,0 30,3 28,0 54,5 54,1 35,0 51,3 22,7 29,0 10,5 24,0 55,6 42,4 57,6 56,0 36,4 40,5 62,5 53,8 81,8 67,7 73,7 68,0 5,9 10,2 6,1 16,0 0,0 5,4 2,5 0,0 4,5 3,2 10,5 8,0 6,2 10,2 9,1 4,0 4,5 5,4 7,5 2,6 0,0 9,7 5,3 4,0 Annet 7,3 15,3 3,0 8,0 9,1 5,4 10,0 2,6 4,5 6,5 5,3 4,0 N Kursutbytte Spørsmål : Hvor stort utbytte har kurset (evt. kursene samlet sett) gitt for din tjeneste og for deg personlig? a. Personlig inspirasjon og utbytte Spørsmål 25.1 Spørsmålet er besvart av 354 respondenter. Den gjennomsnittlige score for personlig inspirasjon og utbytte av studiepoenggivende kurs er på 5,03 på en skala fra 1 til 6. Dette er en meget høy score. b. Utbytte for den praktiske tjenesteutøvelsen Spørsmål 25.2 Spørsmålet er besvart av 351 respondenter. Den gjennomsnittlige scoren her er 4,57. Det er noe lavere enn det personlige utbyttet, men like høyt eller litt høyere enn tilsvarende score for ABV. Kommentarer om kursutbytte Spørsmål 26 Her er det både noen kritiske kommentarer knyttet til kursutbytte og kursorganisering, og positive kommentarer til videreutdanningen generelt og enkeltkurs spesielt. Noen har stort utbytte av ett bestemt kurs, men signaliserer misnøye med PFs utdanningsprogram med faste moduler. Noen savner at arbeidsgiver etterspør kompetansen fra kursene. Konklusjonen på spørsmål 25 og 26 samlet er at de som deltar på kurs rapporterer om meget stort personlig utbytte, og også om stort utbytte for den praktiske tjenesteutøvelsen. Dette indikerer at kursene oppleves både givende og relevante av kursdeltakerne. Samtidig er det noen kritiske kommentarer både til utbytte, organisering og arbeidsgivers verdsetting av oppnådd kompetanse. 10

11 Eventuelle forhindringer fra å delta i studiepoenggivende kurs. Spørsmål 27 På dette spørsmålet er det stor variasjon i antall som har krysset av de ulike svaralternativene. Det var 8 svaralternativer hvor respondentene skulle angi faktorens betydning på en skala fra 1 (lavest) til 6 (høyest). På svaralternativ 7 (Har søkt men fått avslag fra arbeidsgiver (ikke statsansatte)) er det avgitt 488 svar. På de øvrige svaralternativene er det fra 608 til 735 svar. Det høyeste tallet er på alternativ 4 (Arbeids- og bemanningssituasjonen gjør det vanskelig å prioritere dette). To faktorer skiller seg ut som særlig betydningsfulle forhindringer for å delta på studiepoenggivende kurs. Det er arbeids- og bemanningssituasjonen (gjennomsnitt 3,89) og familiesituasjonen (3,07). Dette bidrar til å forklare den forholdsvis lave studieaktiviteten hos respondenter under 40 år (særlig familiesituasjonen). Den høye scoren på arbeids- og bemanningssituasjonen må sammenholdes bl.a. med at det i 45 % av tilfellene ikke settes inn vikar, og at arbeidet ofte må organiseres slik at det fordeles på kolleger når man har studiepermisjon. At det i en del bispedømmer er få som deltar på kurs, kan være knyttet både til aldersfordelingen og familiesituasjon i presteskapet og til arbeids- og bemanningssituasjonen. I det følgende analyseres de ulike svaralternativene litt nærmere Jeg har ingen interesse av å ta slike kurs Totalt har 9,4 % angitt dette som en viktig grunn til ikke å delta på studiepoenggivende kurs (svaralternativ 5 og 6 til sammen). De aller yngste og de aller eldste skiller seg markert ut, som en kunne forvente. Rett etter fullført grunnutdanning og rett før pensjonsalder er interessen for videreutdanning lav. Det er visse bispedømmevise variasjoner. Det er en høyere andel av prester i Hamar, Stavanger, Agder og Telemark og Borg som ikke har interesse av slike kurs, enn i øvrige bispedømmer. Dette er de fire av de fem bispedømmene med høyest andel prester over 50 år, så det ser ut til i noen grad å kunne forklares ut fra aldersvariasjoner i presteskapet bispedømmene i mellom. 11

12 Aldersgruppe Andel (svart 5 eller 6) ,2 % ,0 % ,4 % ,4 % ,9 % Totalt 9,4 % 27.2 Mangel på interessante kursutlysninger Totalt har 12,1 % angitt dette som en viktig grunn til å ikke delta på kurs (svaralternativ 5 og 6 til sammen). Det er ingen utslag i forhold til kjønn, små utslag i forhold til alder, mens det er større variasjoner knyttet til bispedømme. I den ene enden av skalaen ligger Stavanger (19,2 %), Tunsberg (17,3 %) og Borg (15,7 %). I den andre enden av skalaen finner vi Nidaros (4 %) og Oslo (7,5 %) Familiesituasjonen gjør det vanskelig å prioritere dette Denne faktoren har atskillig større betydning enn de to foregående. Totalt 27,1 % har angitt dette som en hindring for å delta på kurs (svaralternativ 5 og 6 til sammen). Her er det tydelig forskjell mellom kjønnene: 33,1 % av kvinnene mot 25,6 % av mennene angir dette som en viktig grunn. Det er også store variasjoner knyttet til alder og dermed livsfase: 47,4 % i alderen år og 37,5 % i alderen år angir dette som en viktig hindring. På den annen side oppgir 14,7 % av åringene og 5,8 % av de over 60 dette som en viktig hindring. Kjønnsforskjellen kan forklares ved at langt høyere andel av kvinnene er i alderen år enn tilsvarende andel blant mennene. Denne faktoren spiller mindre rolle i Oslo (17,6 %) og Nord- (17,7 %) bispedømmer, og større rolle i Tunsberg (35,2 %), Stavanger og Nidaros bispedømmer Arbeids- og bemanningssituasjonen gjør det vanskelig å prioritere dette Dette er den faktoren som har størst betydning. Hele 42,1 % oppgir dette som en hindring for å delta på studiepoenggivende kurs (svaralternativ 5 og 6 til sammen). Det er en viss variasjon mellom bispedømmene. Denne faktoren ser ut til å ha minst betydning i Nord- (23,6 %), og størst betydning i Oslo bispedømme (48,7 %). En høy andel av aldersgruppen år (51,7 %) oppgir dette som en hindring, mens andelen er markert under gjennomsnittet i aldersgruppene år (36,7 %) og 60 år og oppover (33,9 %). Andelen er markert høyere blant kvinner (52,1 %) enn blant menn (39,1 %). Dette har delvis sammenheng med alder, men alder kan ikke forklare hele kjønnsvariasjonen. 12

13 27.4 Arbeids- og bemanningssituasjonen gjør det vanskelig å prioritere dette (pr. bispedømme) Total 6. Bispedømmet hvor du jobber (uavhengig av hvem som er arbeidsgiver) Agder og Telemark Bjørgvin Møre Nidaros Sør- Oslo Borg Hamar Tunsberg Stavanger Nord- % % % % % % % % % % % % 1 11,6 13,4 9,7 13,6 7,3 8,3 14,1 10,0 7,0 15,3 9,5 23,5 2 10,2 10,9 8,3 11,4 7,3 9,5 8,2 10,0 16,3 15,3 11,9 5,9 3 16,2 13,4 19,4 13,6 20,0 20,2 8,2 17,8 23,3 13,6 11,9 26,5 4 18,8 13,4 19,4 20,5 20,0 26,2 22,4 17,8 16,3 10,2 26,2 20,6 5 23,9 25,2 26,4 18,2 25,5 16,7 31,8 24,4 25,6 27,1 26,2 11,8 6 18,2 23,5 16,7 22,7 20,0 19,0 15,3 20,0 11,6 18,6 14,3 11,8 N Har søkt men fått avslag fra prosten/nærmeste overordnede (for statsansatte) Dette oppgis som hindring av 4,4 % (svaralternativene 5 og 6 til sammen). Avslag fra prost er oftere oppgitt som grunn i Borg (11,5 %) og Tunsberg (8,5 %). I Møre og Nord- er andelen 0 % Har søkt men fått avslag fra REU (for statsansatte) Dette oppgis som hindring av 11,1 % (svaralternativ 5 og 6 til sammen). Avslag i REU er oftere oppgitt som grunn i Nidaros (22,3 %) og Borg (22,2 %), mens Møre (5,6 %), Nord- (5,8 %) og Agder og Telemark (6 %) er i andre enden av skalaen. Det synes som søkere i aldersgruppen år i mindre grad får avslag i REU (6,9 %) enn de øvrige aldersgruppene som ligger fra 12,4 % og oppover. Kvinner (13,2 %) opplever i litt høyere grad enn menn (10,8 %) at avslag i REU er en hindring for å delta i studiepoenggivende kurs Har søkt men fått avslag fra arbeidsgiver (ikke statsansatte) Dette spørsmålet er besvart av 170 prester som ikke er statsansatte. Andelen som oppgir dette som hindring er på 5,9 % for alle disse gruppene. Gruppen fellesrådsansatte prester ligger høyere enn de andre gruppene (13 %) i denne kategorien, men det hører med til bildet at andelen utgjør 3 av i alt 23 respondenter i gruppen Jeg har ikke blitt forhindret fra å ta studiepoenggivende kurs. Dette svaralternativet får positiv tilslutning fra 56,3 % av respondentene (svaralternativ 5 og 6). Det er ikke store kjønnsforskjeller her. Det er heller ikke store forskjeller knyttet til alder. Andelen er svakt stigende med høyere alder. På den annen side har 17,5 % benyttet svaralternativ 1, noe som indikerer at de har blitt forhindret. Her er det markert forskjell på kvinner (25,3 %) og menn (15,3 %). Dette samsvarer med at kvinner i større grad enn menn opplever familiesituasjonen og arbeids- og bemanningssituasjonen som hindringer for å delta på kurs. Aldersgruppen år skiller seg klart ut fra de øvrige (28,6 %). Andelen ligger nesten dobbelt så høyt som for aldersgruppene fra 40 år og oppover. Når det gjelder bispedømmene, skiller Tunsberg (32,7 %), Borg (25,7 %) og Agder og Telemark (24,4 %) seg ut i den 13

14 ene retningen, mens Sør- (7,9 %), Møre (9,5 %) og Nord- (11,9 %) skiller seg ut positivt. Dette var også tre av bispedømmene med størst studieaktivitet. Konklusjon At så mange som 39 % ikke har deltatt i studiepoenggivende kurs kan både ha med slike faktorer å gjøre, og for motivasjon til å delta. Men scoren på svaralternativ 1 (Jeg har ingen interesse av å ta slike kurs) er ikke så høy at manglende motivasjon skulle forklare den høye ikke-deltakelsen. At familiesituasjon og arbeids- og bemanningssituasjon oppleves som hindringer for å delta på kurs, ser ut til å være en vesentlig del av forklaringen på hvorfor så høy andel som 39 % ikke har deltatt på studiepoenggivende kurs. Opplevelsen av at det er hindringer for å delta i kurs er størst blant kvinner og i aldersgruppen år. Studietiltak lokalt. Spørsmål 12 Spørsmål 12: Har du deltatt i lokale studietiltak (for eksempel i prostilaget/lokallaget) de siste årene? Dette spørsmålet er besvart av 931 respondenter. Tre fjerdedeler av respondentene har deltatt i lokale studietiltak, derav vel 60 % siste fem år. Andelen som deltar er markant lavere i de mest urbaniserte bispedømmene med kortest avstander, Oslo, Borg og Stavanger, men også Bjørgvin (20 % eller lavere deltar nå). Andelen som deltar er høyest i Hamar, Tunsberg, Agder og Telemark og Sør- (over 40 % deltar nå). N* Deltar nå 2 Har deltatt i løpet av de siste fem årene 3 Har deltatt for mer enn fem år siden 4 Har aldri deltatt *N = antall respondenter som har besvart spørsmålet 14

15 Studiedager. Spørsmål 13 Spørsmål 13: Får du regelmessige studiedager i løpet av arbeidsåret, og i tilfelle, hvor mange? Dette spørsmålet er besvart av 913 respondenter. De færreste får mer enn 10 studiedager. Det gjelder 9.3 % og tilsvarer omtrent andelen som deltar i studiepoenggivende kurs for tiden. På den andre siden av skalaen er det 31 % som ikke får regelmessige studiedager i det hele tatt. Her skiller Møre seg ut med få studiedager. De fleste, omtrent 40 % får mellom 1 og 5 studiedager, mens 19 % får mellom 6 og 10 dager. Totalt har 69 % av prestene hatt studiedager. Total 6. Bispedømmet hvor du jobber (uavhengig av hvem som er arbeidsgiver) Oslo Borg Hamar Tunsberg Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin Møre Nidaros Sør- Nord- % % % % % % % % % % % % 0 30,8 35,6 40,4 14,5 40,6 28,4 25,0 18,4 63,3 30,4 20,4 37, ,6 29,5 40,4 35,5 37,5 40,2 54,8 57,9 22,4 39,1 51,0 16, ,9 22,6 11,7 37,1 17,2 23,5 8,7 17,5 12,2 17,4 22,4 27, ,9 8,2 4,3 6,5 3,1 7,8 5,8 3,5 0,0 7,2 6,1 12, ,4 4,1 3,2 6,5 1,6 0,0 5,8 2,6 2,0 5,8 0,0 6,3 N En mulig feilkilde her er at det ikke uten videre går fram om man har regnet med studiedager til studiepoenggivende kurs, eller bare regelmessige studiedager utenom dette. Tallene i Etatsstatistikken for 2011 angir et gjennomsnitt på 6,4 studiedager pr. prest, og at 62 % av prestene har hatt studiepermisjon. I spørreundersøkelsen er antall studiedager ikke angitt like presist. Antallet studiedager som er rapportert i spørreundersøkelsen synes å ligge omtrent på samme nivå som etatsstatistikkens tall eller litt lavere. Andelen som har hatt studiedager ligger litt høyere i spørreundersøkelsen enn i etatsstatistikken. Det kan virke som bispedømmene gjør ulike prioriteringer i forhold til fordeling av studiedager. Tallene fra Møre samsvarer ikke helt med den høye studieaktiviteten i bispedømmet når det gjelder deltakelse i studiepoenggivende kurs. Dette kan skyldes at studiedager til poenggivende kurs i mindre grad er inkludert i svarene fra Møre bispedømme enn fra de andre bispedømmene. Eget studieopplegg (Spørsmål 32-34) I etter- og videreutdanningssystemet kan man også søke om studiepermisjoner for egne individuelle studieopplegg. Spørsmål 32: Har du gjennomført et eget studieopplegg i løpet av de siste fem årene? (Her menes ikke organiserte kurs, men et opplegg du selv har utarbeidet). Dette spørsmålet ble besvart av 922 respondenter. Om lag 1/3 av prestene (310) har gjennomført egne studieopplegg. Av disse har 19,5 % hatt studiepermisjon fra arbeidsgiver, mens 14 % har ordnet studietid selv. 15

16 Spørsmål 33. Om det egne studieopplegget Var du tilknyttet et fakultet og/eller en veileder? Svar: 294 respondenter. 122 respondenter var tilknyttet et fakultet/en veileder. Forelå det en studieplan og litteraturliste for studieopplegget? Svar: 291 respondenter. For omtrent halvparten av disse, 144, forelå det studieplan/litteraturliste. Resulterte studieopplegget i et skriftlig arbeid/publikasjon? Svar: 286 respondenter. Ca halvparten utarbeidet et skriftlig arbeid eller en publikasjon, dvs Ble studieopplegget knyttet opp mot en mastergrad? Svar: 289 respondenter. Få studieopplegg, bare 45 (15,6 %) var knyttet opp til en mastergrad. Spørsmål 34: Hvor stort utbytte hadde du av et slikt eget studieopplegg? 34.1 Personlig inspirasjon og utbytte. Svar: 302 respondenter. Her er gjennomsnittsscoren 5,24, altså noe høyere enn tilsvarende score for studiepoenggivende kurs (5,03) Utbytte for den praktiske prestetjenesten. Svar: 291 respondenter. Her er gjennomsnittsscoren 4,70, også dette litt høyere enn gjennomsnittsscoren for studiepoenggivende kurs (4,57). Kjennskap, interesse, etterspørsel Hvordan bør etter- og videreutdanningen innrettes framover? Hva slags kurs bør prioriteres? Hvilke fag/disipliner er det interesse for? Hvordan er interessen for Mastergradene? Hvordan er interessen for tradisjonelle studiepoenggivende kurs og for prostibaserte kurs? Mastergrader kjennskap og interesse (Spørsmål 18-20) Spørsmål 18: Har du hørt om muligheten til å ta følgende erfaringsbaserte mastergrader? 18.1 Erfaringsbasert master i praktisk teologi. Svar: 912 respondenter. Tre fjerdedeler (74,7 %) av respondentene har hørt om graden Master i klinisk sjelesorg. Svar: 866 respondenter. Om lag to tredjedeler (65,5 %) har hørt om graden. Spørsmål 19: Er du interessert i å ta Erfaringsbasert master i praktisk teologi? Svar: 922 respondenter. Vel 6 % holder på med graden nå. Ytterligere 23 % kan tenke seg å ta graden. Totalt er ca 30 % positivt interessert i å ta graden. 33 % er ikke interessert i å ta graden, mens vet-ikke-gruppen er på 37,5 %. Interessen er størst i aldergruppen år. Her holder 9,1 % på med graden, mens 39,6 % kan tenke seg å ta graden. I aldergruppen år er tilsvarende tall 9,0 % og 26,2 %, og synker deretter med stigende alder. Interessen er litt større blant kvinner (8,8 % / 28 %) enn blant menn (5,2 % /21,5 %). 16

17 Spørsmål 20: Er du interessert i å ta master i klinisk sjelesorg? Svar: 916 respondenter. Bare 2 % holder på med denne graden. Den har et trangere nåløye i det den forutsetter 3 PKU-kurs som del av masteren, og det er begrenset antall PKU-plasser til enhver tid. Ytterligere 21,5 % er interessert i å ta denne graden. Også her er interessen størst blant kvinner og i aldersgruppen år. Gruppene som er interessert i å ta mastergradene overlapper i ganske stor grad. 40 % av de som er interessert i å ta Erfaringsbasert master i praktisk teologi er også interessert i å ta Master i klinisk sjelesorg. Det kan synes som gruppen som tar eller har tatt studiepoenggivende kurs (ca. 60 %) kan deles i tre: Halvparten (29,3 %) er i gang med eller interessert i mastergraden i praktisk teologi, ytterligere ca % kan tenke seg master i klinisk sjelesorg, mens de siste om lag 20 % er fornøyd med å ta enkelte studiepoenggivende kurs uten sikte på mastergrad. Etterspørsel etter kurs (fag/disiplin)(spørsmål 28-29) Spørsmål 28: Hvilke typer kurs kunne du tenke deg å søke på i fremtiden? Spørsmålet hadde 18 svaralternativer. PKU var ført opp to ganger. Det var derfor mulig å velge mellom 15 ulike faglige områder, alternativet Jeg er ikke interessert i å ta slike kurs og Annet. Fra 498 til 602 respondenter har avgitt svar på de ulike fagområdene. Interessen for de ulike fagområdene var slik: Interesse for studiepoenggivende kurs (andel med score 5 og 6) totalt og etter alder og kjønn. Emne Totalt Kvinner Menn Pastorallære/Pastoral 48 % 41 % 52 % 48 % 50 % 39 % 59 % 45 % lederutvikling 2. PKU 47 % 55 % 56 % 54 % 49 % 22 % 61 % 42 % 3. Homiletikk 43 % 48 % 47 % 33 % 46 % 48 % 50 % 41 % 4. Sjelesorg (utenom PKU) 42 % 44 % 48 % 41 % 45 % 25 % 62 % 36 % 5. Åndelig veiledning 39 % 50 % 38 % 35 % 41 % 39 % 49 % 35 % 6. Økonomi og ledelse 36 % 41 % 46 % 44 % 25 % 13 % 48 % 32 % 7. Kristen spiritualitet 34 % 36 % 25 % 34 % 42 % 34 % 42 % 32 % 8. Arbeidsveiledning 33 % 48 % 39 % 32 % 30 % 19 % 47 % 28 % 9. Bibelfag 32 % 44 % 33 % 22 % 39 % 33 % 32 % 33 % 10. Liturgikk 30 % 38 % 31 % 27 % 30 % 28 % 41 % 27 % 11. Systematisk teologi 29 % 37 % 32 % 27 % 29 % 26 % 27 % 31 % 12. Kirke, teologi, samfunn 27 % 19 % 24 % 26 % 30 % 36 % 29 % 25 % 13. Dialog og religionsteologi 26 % 22 % 19 % 24 % 31 % 33 % 33 % 24 % 14. Kirkehistorie 21 % 22 % 19 % 18 % 23 % 28 % 17 % 23 % 15. Kateketikk/ Trosopplæring 17 % 21 % 23 % 13 % 15 % 10 % 24 % 14 % Omkring 60 respondenter har svart at de ikke er interessert i å ta slike kurs (score 4, 5 og 6 til sammen). 17

18 Spørsmål 29: Hvis annet, spesifiser 152 svar. Dels oppgir man videreutdanning man har tatt, dels angis det at man er så nær pensjonsalder at videreutdanning ikke er aktuelt, eller at man har tatt tilstrekkelig videreutdanning. Dels motiveres i tekst svar på et av de andre alternativene i spørsmål 28, og dels etterlyses andre fagområder. De fagområdene som nevnes hyppigst er: Menighetsutvikling/menighetsbygging/menighetsvekst 11 Ledelse/organisasjonsutvikling/personal 10 Drama/kropp/stemme/fortelling/liturgi 8 Sjelesorg/døende/kognitiv svikt etc. 8 Kommunikasjon/medier-digitale/flerkulturell kom. 6 Pedagogikk/formidling/barn/leir 5 Veiledning/veiledningspedagogikk 4 Religionsfilosofi/tro-viten/skapelsesteologi 4 Religionspsykologi 4 Misjon/missiologi 4 Ekklesiologi/kirkeordning 3 Samisk språk/kultur 3 Kirkekunst/kultur 3 Studiereiser 3 Terapi/debriefing/stressmestring 3 Prostibaserte kurs: Etterspørsel/interesse (Spørsmål 30-31) Spørsmål 30: Ville du være interessert i å ta et prostibasert kurs med kollegaene i prostiet? Hvilke emner kunne være av interesse? Her var det fire svaralternativer når det gjaldt ulike emner, de er besvart av mellom 484 og 600 respondenter. Svaralternativet Prostikurs er uaktuelt i min stilling er besvart (mer eller mindre positivt og negativ 6-1) av 395 respondenter. Annet er besvart av 188 repsondenter. Interessen for ulike disipliner fordeler seg slik (totalt, etter alder og kjønn): Emne Totalt Kvinner Menn Homiletikk 50 % 59 % 52 % 42 % 53 % 52 % 54 % 49 % 2. Liturgikk 42 % 41 % 45 % 47 % 40 % 38 % 56 % 39 % 3. Kateketikk og 27 % 36 % 35 % 25 % 23 % 19 % 37 % 23 % trosopplæring 4. Religionsdialog 25 % 21 % 20 % 24 % 30 % 27 % 33 % 23 % Interessen for prostibaserte kurs er markant høyere både når det gjelder Homiletikk, Liturgikk og Kateketikk/trosopplæring enn tilsvarende interesse for andre studiepoenggivende kurs. Religionsdialog scorer på samme nivå. 18

19 Spørsmål 31: Hvis annet, spesifiser 99 svar. Noen svarer at de ikke arbeider i prosti og at det er uaktuelt, noen av disse at regionale kurs kunne være en ide. Noen svarer at de ikke ønsker prostibaserte kurs av ulike grunner. Noen svarer at de har tilstrekkelig med kurs, eller at kurs generelt er uaktuelt. Mange nevner andre temaer/disipliner enn de fire som det ble spurt om i spørsmål 30. De som nevnes hyppigst er: Menighetsutvikling/menighetsbygging 13 Ledelse/pastoral ledelse/(inkl: konflikthåndtering/stabsutvikling) 12 Sjelesorg/PKU/Omsorg for døende 8 Bibelfag 7 Kirkehistorie (inkl. reformasjon/luther/tidlig kirkehist) 7 Systematisk teologi/dogmatikk/sakramentsteologi 7 Åndelig veiledning/spiritualitet/retreat 6 Kirke-samfunn 4 Oppsummering: Utfordringer for framtidens etter- og videreutdanning for prester Kompetanseutvikling i en reformtid. Prestenes interesse for etter- og videreutdanning er størst når det gjelder grunnleggende sider ved prestens profesjonsutøvelse. Prester ønsker i størst grad videreutdanning i homiletikk, sjelesorg og pastorallære/pastoral ledelse. Dette er elementer i prestetjenesten som står sentralt både i ordinasjonsløftet og i tjenesteordningen. Prestene ønsker å være i utvikling i forhold til det sentrale i sin profesjonsutøvelse. Åndelig veiledning og kristen spiritualitet, emner som berører prestens identitet som trosbærer, scorer også høyt. Temaer som bidrar til å holde motivasjon i tjenesten synes høyt prioritert i presteskapet. Hva så med de særskilte satsningsområdene i kirken, trosopplæringsreform og gudstjenestereform, diakoni, kirkemusikk og kultur og samisk kirkeliv? Av disse er det særlig spurt om interesse for liturgikk og for kateketikk/trosopplæring. Her viser tallene at interessen for studiepoenggivende kurs i liturgikk er litt under midt på treet, mens interessen for prostibaserte kurs i liturgikk er atskillig høyere. Alt i alt er interessen for videreutdanning i liturgikk litt over middels høy. Interessen for kateketikk/trosopplæring må karakteriseres som lav. Interessen er noe høyere for prostibaserte kurs, og er høyere blant yngre enn blant eldre prester. Erfaringsbasert master kompetanseutvikling ut fra praksisfeltets utfordringer i dialog med fagdisiplinene. Interessen for mastergradene må karakteriseres som god, i det totalt om lag 40 % er interessert i å ta en av de to mastergradene. Respondentene faller i tre grupper: 40 % er interessert i å ta en mastergrad, ytterligere 20 % deltar på studiepoenggivende kurs, mens 40 % ikke har deltatt i studiepoenggivende kurs. Det er imidlertid bare en liten gruppe på om lag 10 % som svarer at de ikke har interesse av å ta slike kurs. Når det gjelder lokale studietiltak oppgir 75 % at de deltar eller har deltatt, mens 25 % ikke har deltatt i slike kurs. Dette viser for det første at motivasjonen for å delta i etter- og videreutdanning er bredt utbredt i presteskapet. 90 % har større eller mindre interesse for å 19

20 delta i studiepoenggivende kurs. Men om lag 1/3 av disse har ikke fått delta på slike kurs, selv om de er motivert for det. Livsfasepolitikk og videreutdanning familie- og arbeidsssituasjon som hindring De forholdene som i størst grad forhindrer deltakelse i kurs er arbeids- og bemanningssituasjonen og familiesituasjonen. Når det gjelder arbeids- og bemanningssituasjonen viser rapporten at selv om det stort sett gis permisjon, dekkes det bare opp med vikar i om lag halvparten av tilfellene. Rapporten viser også at det er kvinner og prester i alderen år som opplever så vel arbeids- og bemanningssituasjonen som familiesituasjonen som hindringer for deltakelse i studiepoenggivende kurs. Rapporten viser også at interessen for studiepoenggivende kurs og for å ta mastergradene er høyere enn gjennomsnittet blant kvinner og i aldersgruppen år. Det vil være en utfordring å tilrettelegge studietilbudet slik at kvinner og yngre prester i større grad får mulighet til å delta. Et mulig grep er å gjøre noe mer av videreutdanningstilbudet prostibasert, slik at deltakelse lettere kan integreres i arbeids- og familiehverdagen. Interessen for prostibaserte videreutdanningskurs i ulike disipliner er litt høyere enn for ordinære studiepoenggivende kurs ved en utdanningsinstitusjon. Mulighet for det individuelle opplegget utvikling av spesialkompetanse. En tredjedel av respondentene har gjennomført eget studieopplegg. Tilfredsheten med slike studieopplegg ligger noe høyere enn med kursene som tilbys. Egne studieopplegg gir mulighet for å utvikle spesialkompetanse kirken trenger, og for å fordype seg i emner en har særskilt interesse for. Muligens kan opplegget rundt slike individuelle opplegg styrkes noe, slik at mer av det kan foregå under veiledning og resultere i skriftlige produkter. En del slike opplegg innebærer deltakelse i organisert utdanning i helse- og sosialsektor, i ledelse, økonomi og administrasjon og lignende. Dette bidrar også til verdifull kompetanseheving i presteskapet. Det er ingen tendens til at antallet søknader på eget opplegg er synkende. Arbeidsgivers tilrettelegging Det er store bispedømmevise variasjoner i tilretteleggingen for etter- og videreutdanning, både når det gjelder om det gis hel eller delvis permisjon, om det settes inn vikar, om kursene fullfinansieres, hovedsakelig finansieres eller delfinansieres med REU-midler. Det ser ut til at muligheten for vikardekning og for hovedsakelig REU-finansiering er avgjørende for høy studieaktivitet i et bispedømme. Et viktig funn i undersøkelsen er at ordningen med kompetanseplaner virker lite kjent og innarbeidet. Bare en liten andel kjenner til at det finnes kompetanseplaner, og få har fått utarbeidet en individuell kompetanseplan. Dette er en utfordring til de ansvarlige i arbeidsgiverlinjen på alle nivåer. 20

21 II Arbeidsveiledning, andre veiledningsformer, retreat Mens etter- og videreutdanning bidrar til å utvide prestenes faglige horisont og kunnskapsbase, gir veiledning kompetanseutvikling ved refleksjon over og tilbakemelding på egen praksis og egen spiritualitet. Retreat inneholder normalt en veiledningskomponent, men kan mer forstås som en tilrettelegging fra arbeidsgivers side for at prestene kan fordype sin spiritualitet. Arbeidsveiledning (Spørsmål 35-39) Spørsmål 35: Har du deltatt i Arbeidsveiledning mens du har vært prest? Spørsmålet er besvart av 924 respondenter. Over 78 % av alle respondentene deltar eller har deltatt i ABV. Blant statsansatte prester er andelen over 85 %. Total Arbeidsgiverforhold Statsansatt prest Fellesrådsansatt prest Prest ansatt i menighet Prest ansatt i helseforetak Prest ansatt i forsvaret Prest med annen arbeidsgiver Jeg arbeider for tiden ikke som prest % % % % % % % % Jeg deltar i Arbeidsveiledning nå eller har deltatt de siste fem årene Jeg har deltatt i Arbeidsveiledning før 2007, men ikke de siste fem årene Jeg har ikke deltatt i Arbeidsveiledning 43,1 50,1 41,7 29,3 32,7 22,2 33,3 18,5 35,5 35,3 29,2 41,5 32,7 33,3 41,2 35,2 21,3 14,7 29,2 29,3 34,7 44,4 25,5 46,3 N Det er store variasjoner mellom bispedømmene i hvordan ABV har vært organisert og prioritert. Enkelte bispedømmer har i lengre tid tilbudt kontinuerlige grupper, mens andre gir et tidsbegrenset tilbud. Dette gjenspeiles i tallene for deltakelse. Det ser også ut til at noen bispedømmer prioriterte ABV høyere for noen år tilbake, og dermed har høy deltakelse før Total Oslo Borg Hamar Agder og Telemark Bjørgvin Møre Nidaros Tunsberg Stavanger Sør- Nord- % % % % % % % % % % % % Jeg deltar i Arbeidsveiledning nå eller har deltatt de siste fem årene Jeg har deltatt i Arbeidsveiledning før 2007, men ikke de siste fem årene Jeg har ikke deltatt i Arbeidsveiledning 42,7 34,4 71,6 45,9 46,2 63,1 24,0 39,1 36,2 41,4 16,0 56,3 35,0 35,7 23,2 36,1 33,8 20,4 46,2 33,9 42,6 35,7 68,0 31,3 21,0 29,9 5,3 18,0 20,0 16,5 29,8 27,0 21,3 22,9 16,0 12,5 N

22 Ut fra aldersfordelingen kan det se ut som det tar noe tid før helt nyutdannede prester får tilbud om ABV. Total Din alder % % % % % % Jeg deltar i Arbeidsveiledning nå eller har deltatt de siste fem årene Jeg har deltatt i Arbeidsveiledning før 2007, men ikke de siste fem årene Jeg har ikke deltatt i Arbeidsveiledning 43,1 51,7 56,9 42,7 36,9 38,8 35,6 0,0 21,3 42,3 43,6 34,8 21,1 48,3 21,8 15,0 19,4 26,4 N At kvinner i forholdsvis større grad rapporterer om deltakelse i ABV siste fem år eller nå, har mest med ulik aldersfordeling blant kvinner og menn å gjøre. Total Kjønn Kvinne Mann % % % Jeg deltar i Arbeidsveiledning nå eller har deltatt de siste fem årene Jeg har deltatt i Arbeidsveiledning før 2007, men ikke de siste fem årene Jeg har ikke deltatt i Arbeidsveiledning 42,3 53,3 39,1 35,1 27,0 38,7 21,2 19,7 22,2 N Sammenlignet med 2009 (Høeg og Gresaker 2009:38) er bildet slik: I 2009 deltok 17 % i veiledning, mens 57 % hadde deltatt i veiledning før, totalt 74 %. I 2012 var det totalt 77,4 % av respondentene som deltok i eller hadde deltatt i veiledning. Spørsmål 36: Har du deltatt i følgende former for ABV? Spørsmålet er besvart av 700 respondenter (av 727 som svarte at de deltar i eller har deltatt i ABV spørsmål 35). Svaralternativene representerer 3 ulike variabler: a. Veiledning i gruppe eller individuelt 22

23 b. Tidavgrenset eller kontinuerlig gruppe c. Tverrfaglig gruppe eller gruppe av prester Respondentene kan ha deltatt i ulike former for ABV, derfor vil samlet oppslutning overstige 100 %. Tabellen nedenfor ser på oppslutningen om veiledning ut fra hvordan veiledningen er organisert. Dette ses opp mot om deltakelsen har vært innenfor siste fem år eller tidligere. Total Jeg deltar i Arbeidsveiledning nå eller har deltatt de siste fem årene Jeg har deltatt i Arbeidsveiledning før 2007, men ikke de siste fem årene % % % Tidsavgrenset tverrfaglig ABV-gruppe (klassisk ABV, 2 år 66 timer) Tidsavgrenset ABV-gruppe kun for prester (klassisk ABV, 2 år 66 timer) Kontinuerlig tverrfaglig ABVgruppe (ikke avgrenset til et fast antall timer) Kontinuerlig ABV-gruppe kun for prester (ikke avgrenset til et fast antall timer) 42,0 44,2 39,3 33,1 31,0 35,8 12,0 18,9 3,5 18,9 26,1 9,9 Individuell ABV 30,0 28,2 32,3 N Vi ser at 75 % har deltatt i veiledning i tidsavgrenset ABV-gruppe (tverrfaglig eller bare for prester) 31 % har deltatt i kontinuerlig ABV-gruppe (tverrfaglig eller bare for prester) 30 % har deltatt i individuell ABV 54 % har deltatt i tverrfaglig ABV-gruppe (tidsavgrenset eller kontinuerlig) 52 % har deltatt i ABV-gruppe kun for prester (tidsavgrenset eller kontinuerlig) Vi ser også at det har vært en betydelig økning i deltakelse i kontinuerlige veiledningsgrupper siste 5 år. Dette stemmer godt overens med rapportene fra bispedømmene på landskonferansen for ABV I alt 7 av bispedømmene har nå gått over til å organisere ABV i kontinuerlige grupper. I 2009 (Høeg og Gresaker 2009:38) hadde 44 % (dvs 77 % av de som hadde gått i ABV) fullført to år i ABV-gruppeveiledning, mens 12 % (21 % av de som hadde gått i ABV) hadde gått i individuell veiledning. Tallene i 2012 er ikke helt sammenlignbare, men forholdet mellom andelen som har hatt gruppeveiledning og andelen som har hatt individuell veiledning er omtrent den samme (3,6/1). Det er variasjoner mellom bispedømmene i organiseringen av ABV som gir utslag i hvilke veiledningsformer flest respondenter har deltatt i. Når det gjelder tidsavgrenset eller kontinuerlig. Borg bispedømme har lenge organisert ABV i kontinuerlige grupper. De andre bispedømmene har til de siste par årene sett organisert ABV i tidsavgrensede grupper. 23

24 Tidsavgrenset: Hamar (91,4), Stavanger (91,2), Nidaros (86,8), Bjørgvin (84,2), Nord- (79,5), Sør- (77), Møre (75,7), Agder og Telemark (74,2) Tunsberg (66,7), Oslo (66,3) Kontinuerlig: Borg (66,2) Seks av bispedømmene har hatt en hovedvekt på tverrfaglige grupper, mens fem av bispedømmene i større grad har hat rene ABV-grupper for prester, uten at noen av bispedømmene har rendyrket det ene eller det andre. Tverrfaglig: Agder og Telemark (82,4), Nidaros (68,9), Stavanger (66,2), Møre (64,9), Bjørgvin (54,9), Sør- (51,3) Kun prester: Borg (75,5), Hamar (70,7), Tunsberg (58,8), Oslo (57,7), Nord- (51,2) Total Bispedømmet hvor du jobber (uavhengig av hvem som er arbeidsgiver) Oslo Borg Hamar Agder og Telemark Bjørgvin Møre Nidaros Tunsberg Stavanger Sør- Nord- % % % % % % % % % % % % Tidsavgrenset tverrfaglig ABV-gruppe Tidsavgrenset ABV-gruppe kun for prester Kontinuerlig tverrfaglig ABV-gruppe Kontinuerlig ABV-gruppe kun for prester Individuell ABV 42,0 24,0 27,9 34,0 31,4 47,1 61,8 53,7 59,5 54,7 46,2 46,2 32,6 42,3 26,7 57,4 35,3 27,1 29,4 30,5 16,2 32,1 30,8 33,3 11,9 10,6 17,4 0,0 21,6 35,3 4,4 1,2 5,4 13,2 5,1 2,6 18,6 15,4 48,8 12,8 23,5 24,7 8,8 18,3 2,7 3,8 5,1 17,9 29,1 38,5 24,4 29,8 31,4 28,2 16,2 32,9 24,3 28,3 30,8 38,5 N Oppsummerer vi hvilke organiseringsformer som har vært mest benyttet i de ulike bispedømmene ser bildet slik ut: Tverrfaglig tidsavgrenset (7): Agder/Telemark, Stavanger, Bjørgvin, Møre, Nidaros, Sør-, Nord- Kun prester tidsavgrenset (3): Oslo, Hamar, Tunsberg Kun prester kontinuerlig (1): Borg Tverrfaglig kontinuerlig (0) 24