Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 1/19 Årets lærebedrift 2018 NOT 1/19 NOT 2/19 Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 2. oktober til 18. desember

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/19 Yrkesopplæringsnemnda Årets lærebedrift 2018 Forslag til vedtak 1 Bedrift 1, 2, 3 er nominerte til årets lærebedrift (vedtak offentlig). 2 «Årets lærebedrift» 2018 er:.. (vedtak unntatt offentlighet ). Om saken Det vises til sak PS 14/18 der yrkesopplæringsnemnda vedtok formål og kriterier for årets lærebedrift. Formålet med prisen er å skape positiv oppmerksomhet om fagopplæring i arbeidslivet og motivere flere bedrifter til å ta inn lærlinger og lærekandidater. Prisen skal stimulere til fagopplæring av høy kvalitet. Prisen for årets lærebedrift blir kunngjort og delt ut på fag-/ og svennebrevutdelingen. Kriteriene er: Bedriften må være godkjent lærebedrift i Akershus og ha lærling eller lærekandidat. Virksomheten har over tid vist et systematisk arbeid i opplæringen av lærlinger/lærekandidater som gir et godt grunnlag for å bestå fag-/svenneprøven eller kompetanseprøven. Lærebedriften bidrar til å knytte skole og arbeidsliv sammen, f.eks. gjennom yrkesfaglig fordypning (YFF). Lærebedriften legger til rette for et inkluderende og godt arbeidsmiljø. På Akershus fylkeskommune sin nettside ble det i etterkant informert om prisen og at det var anledning for alle å komme med forslag. Fylkets lærlinger, prøvenemnder, lærebedrifter, opplæringskontor, arbeidslivets parter og øvrige organisasjoner var spesielt invitert til å nominere til prisen. I tillegg ble informasjonen sendt opplæringskontor og prøvenemnder. Fristen for å sende inn forslag var 1. november. Innen fristen hadde fylkeskommunen mottatt i alt 19 forslag. 3

4 Fylkesrådmann har gått i gjennom alle forslagene og vurdert de opp mot kriteriene. På bakgrunn av vurderingene foreslår fylkesrådmannen å nominere tre bedrifter. Yrkesopplæringsnemnda vedtar i første punkt de tre nominerte, og i andre punkt årets lærebedrift. De tre nominerte blir offentliggjort etter møtet i nemnda, og de vil bli invitert til fag- og svennebrevutdelingen. Årets lærebedrift er unntatt offentlighet frem til den kunngjøres av yrkesopplæringsnemndas leder på fag-/og svennebrevutdelingen. Forslagene I alt 19 bedrifter er foreslått. Alle forslagene ligger som vedlegg til saken. Fylkesrådmannen foreslår å nominere: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), CP Sand transport AS og Ringnes Supply Company AS. NMBU: Foreslått av tidligere lærling med denne begrunnelsen: «Jeg vil nominere Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) til årets lærebedrift! Jeg har selv fullført læretiden ved NMBU, i kontor- og administrasjon. NMBU jobber kontinuerlig med lærlinger. De har til og med en egen lærlingkordinator! Lærlingene møtes til felles lunsj en gang i uken, samt at de har samlinger som gjelder alt fra A til Å. Jeg husker meget godt det ene møtet jeg var med på, da lærlingkordinator Jan Halvorsen på NMBU, hadde tatt kontakt med en helsestasjon for å prate om psykisk helse. Dette viser bare litt av engasjementet til NMBU har for lærlinger. Jeg er super glad for at jeg har vært lærling på NMBU og håper med dette at de kan få en ekstra fortjeneste som er veldig fortjent. NMBU utdanner ikke bare på universitetsnivå, men de utdanner fagfolk til viktige stillinger og posisjoner i arbeidslivet som vi trenger så sårt i fremtiden. Husk, et mesterbrev er like mye verdt som en mastergrad. Mvh Dennis Holm» Vurderinger Fylkesrådmannen har vurdert bedriften opp mot kriteriene og finner at den innfrir disse. Bedriften har lærlinger i flere fag, har lærlingkoordinator, viser stort engasjement for og følger veldig godt opp sine lærlinger. NMBU ser verdien av fagarbeidere og av å påta seg det ansvaret det er å være lærebedrift. Lenke til youtube-videoen NMBU Lærling: CP Sand transport AS: Foreslått av Opplæringskontoret for service og samferdsel SA med denne begrunnelsen: «Dette er en av de få lærebedriftene som har vært med helt siden 1994 da Opplæringskontoret for service og samferdsel SA ble etablert. Siden den gang har bedriften jobbet aktivt med lærlinger i Yrkessjåførfaget. I løpet av de 24 årene de har vært godkjent lærebedrift har de jevnlig tatt inn lærlinger. Det er satt av ressurser til god oppfølging av lærlingene, og bedriften samarbeider meget godt med Opplæringskontoret om dette. Helt siden bedriften ble etablert i 1966 har de alltid jobbet målrettet med sikte på fremtiden. De etterutdanner sjåførene sine kontinuerlig med intern opplæring i kvalitetssikring, og de får kurs etter behov slik at de dekker bedriften og kundens krav til kompetanse. Bedriften har engasjert seg mye i rekrutteringsarbeid og har deltatt på mange skolebesøk, 4

5 messer og seminarer. De stiller alltid gledelig opp med kjøretøy og personell for å vise fram faget. Daglig leder gir alle en sjanse til å komme seg inn i som lærling i bransjen. De blir møtt med klare rammer og lærer fort hva som skal til for å lykkes som ung Yrkessjåfør i en bransje der kvalitet er avgjørende. Med et glimt i øyet stiller han grunnleggende krav om at; «du må kunne skrive navnet ditt, du må kunne klokka, du må komme deg opp om mårran, ikke være sjuk, må være litt in(n)teressert». C.P. Sand Transport AS legger opp til god og tilpasset progresjon med høy grad av medvirkning fra hver enkelt lærling. Daglig leder Vidar Sand er svært opptatt av at lærlingene skal ha det bra i læretiden og at de skal fullføre læretiden med høy kompetanse i Yrkessjåførfaget. Bedriftens allsidige produksjon gir lærlingene muligheten til å kjøre både semitrailer, vogntog, masseforflytning med tippbil, containerbil, distribusjon av stykkgods og spesialtransport for å nevne noe. Bedriften har stort fokus på at lærlingene skal få nok erfaring og føle seg trygge i Osloområdet før de f. eks. blir sendt over fjellet til Bergen. Lærlingene blir tatt på alvor og blir møtt med ordnede arbeidsforhold og et svært godt læringsmiljø. Yrkesstoltheten er på topp! Se film om Kristin, som var lærling i CP Sand: Vurderinger Fylkesrådmannen har vurdert bedriften opp mot kriteriene og finner at den innfrir disse. CP Sand transport AS har hatt lærlinger i flere tiår, viser engasjement for og forstår betydningen av å rekruttere lærlinger. Bedriften ser verdien av intern opplæring, kvalitetssikring og høy fagkompetanse, og gjennom utadrettet virksomhet skaper den oppmerksomhet rundt yrkessjåførfaget og bedriftens oppgaver. Ringnes Supply Company AS: Foreslått av opplæringskontoret for mekaniske fag med denne begrunnelsen: «Ringnes er en viktig aktør som bidrar med å utvikle fremtidens stolte fagarbeidere og de tar et stort samfunnsansvar. Opplæringskontoret for mekaniske fag (OKMF) har siden oppstart i juni 2008, hatt oppfølging av bedriftens lærlinger i Automatisering- og industrimekanikerfaget. Bedriften har vist en vilje til å utvikle svært gode rutiner for sine lærlinger i opplæringstiden og bedriften tilbyr hvert år elever i den videregående skolen mulighet til å gjennomføre Yrkesfaglig fordypning. (YFF) Vi samarbeider svært godt med faglig leder, Egil Lønne for å kvalitetssikre opplæringen, de tilrettelegger for at vi kan følge opp lærlingene hver femte uke i hele læreløpet. Ringnes løfter kompetansen til hver enkelt lærling og tilrettelegger for at de kan opparbeide seg gode rutiner for å gjennomføre praktiske oppgaver og dokumentere opplæringen. Ringnes utvikler lærlinger på et høyt nivå, 60% av fagprøvene avsluttes med karakteren Meget godt bestått! Ringnes, ved faglig leder, stiller også opp med å tilby praksisplasser for Vg3 elever uten læreplass, legger til rette for at lærekandidater kan fullføre med høy kompetanse og tilbyr gjerne våre lærlinger i andre medlemsbedrifter å gjennomføre deler av fagprøven sin på egnet rigg. Trenger vi hjelp til "dommere" på skolekonkurranser eller yrkeskonkurranser, fikser de det og! OKMF er svært stolte av å samarbeide med en så flott bedrift» 5

6 Vurderinger Fylkesrådmannen har vurdert bedriften opp mot kriteriene og finner at den innfrir disse. Ringnes Supply Company jobber for høy kompetanse for både lærlinger og lærekandidater. Bedriften samarbeider godt med videregående skole gjennom YFF. Bedriften har gode og stabile instruktørkrefter og har hatt lærlinger over flere tiår. Vurderinger /anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at yrkesopplæringsnemnda vedtar de tre nominerte og ber om at nemnda vedtar vinneren av årets lærebedrift Under behandling av vedtakspunkt 2 lukkes møtet, og protokollen fra vedtakspunkt 2 blir unntatt offentlighet frem til utdelingen av fag-/og svennebrev (mars 2019). Saksbehandler: Gunvor Eldegard Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Vedlegg 1 Innkomne forslag til årets lærebedrift Vedlegg som ikke følger saken 6

7 Navn på lærebedrift Ess installasjon As SAS Ground Handling Org.nr Bygg- Automasjon A/S Org.nr Begrunnelse for forslaget (fra forslagsstiller) Ess innstallasjon As er et bedrift som har gitt muligheten til fem lærlinger plasser iløpet av de to siste årene. Det er også et bedrift som har et godt arbeidsmiljø, tar være på arbeidstakerens interesse enten om de er montører eller lærlinger. Det som er også historisk med dette firma er jo at ingen lærlinger som har strøket eksamen fra 2005 og til med 2017 (tror jeg).jeg syns de fortjener den prisen på grunn, at de er ikke så stor bedrift men de er vilje og gi de stakkers lærlingene plass. Til slutt vil jeg si bare at, det er veldig viktig at ungdommer kommer seg ut arbeidslivet for fremtidshåndverkere og det er faktisk akkurat Ess installasjon As bidra Selskapet har over flere år engasjert et større antall lærlinger i både logostikkfag (36 stk) og Reiseliv (18stk) totalt 56 lærlinger inne til en hver tid. Resultatene er strålemde med Bestått eller megert Godt Bestått. Alle som ønsket jobb etter læretid fra siste kull som gikk ut sommerem 2018 fikk ansettelse og er en stor resurs kompetansmessig for selskapet. Lærlingene er fremtiden! Vinteren 2017/18 hentet bedriften 9 nye lærlinger fra Salg Service Samferdsel på Nannestad VGS gjenom YFF 3 dager hver 3. uke. Disse hadde ikke logistikkfag på timeplanen, men fattet interesse for faget gjennom YFF og samtlige har nå lærlingkontrakt på SGH og er godt i gang med læretiden på 2 1/2 år. Startet der nå som lærling i høst og er veldig possitv og stolt av bedriften jeg jobber i. Det er et lite firma som holder til i en oppusset låve på Nesbru. I Bygg-Automasjon A/S er det "bare" 5 ansatte der 2 av oss er lærlinger. Automasjon er en linje som sliter med å få folk ut i lærling, selv søkte jeg ca 54 steder overalt i Norge og var et år i millitæret før Vigo.no spleiset meg og bedriften sammen. Noe jeg er veldig takknemling for. Bygg-Automasjon A/S er et lite firma med et godt hjerte. Forslagsstiller Abdi Ali aabdi1004@gmail.com Odd Sætre / Fagansvarlig SGH odd.saetre@sas.no Martin Ramstad martin.540@hotmail.com Godkjent etter kriteriene JA JA NEI IKKE YFF Skedsmo kommune, Riisløkka barnehage Org.nr. Jeg ønsker med dette å nominere Riisløkka barnehage i Skedsmo kommune til prisen "Årets lærebedrift". Jeg jobber som lærlingkoordinator i kommunen, og ser da hvilket gode arbeid Riisløkka barnehage legger ned i sine lærlinger. Riisløkka har gjennom flere år hatt lærlinger, som har vist stor framgang og utvikling i perioden de er lærling der. De ansatte i barnehagen synes opplæring av lærlinger er morsomt, og ser at de selv utvikler seg som både fagpersoner og Trine Waltoft, lærlingkoordinator Skedsmo kommune trine.waltoft@skedsmo.komm une.no JA 7

8 medmennesker ved å ha lærlinger. Barnehagen har veiledere som har gått fagskolen i veiledning, og har mange andre som har deltatt på veilederkurs i regi av Akershus fylkeskommune. Riisløkka forsøker også alltid å matche lærling og veileder etter kjemi, slik at de skal ha best mulig utgangspunkt for god kommunikasjon og veiledning fra første dag. De har flere ganger selv tatt initiativ til å ta inn lærlinger som trenger ekstra oppfølging. De ser potensiale i alle kandidater, selv om de har utfordringer med enten det faglige, eller på personlig nivå. De er flinke til å tilpasse opplæringen etter den enkelte lærling sine behov for videre læring. De bruker lærlingens interesser som noe å bygge videre på, i utvikling av både faglige og personlige egenskaper. Skedsmo kommune har flere lærlinger som av forskjellige årsaker har fungert dårlig på sitt lærested. Riisløkka har da vært positive til å ta imot disse, og gi de en ny sjanse i sin barnehage. Lærlingene har vist svært god utvikling etter overflytting til Riisløkka barnehage, og blomstrer i det gode arbeidsmiljøet. I disse casene har også veiledningssenteret på Romerike vært involvert. I Skedsmo kommune har vi valgt løsningen at lærlingene i barne- og ungdomsarbeiderfaget er første læreåret i barnehage, og andre læreåret i SFO. Dersom det av ulike årsaker er best for lærlingen og heller ha to år læretid i barnehage, er Riisløkka alltid løsningsorienterte og positive til å endre det allerede bestemte læreløpet til det beste for lærlingen. Barnehagen har pr. i dag fem lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget, men ønsker selv flere lærlinger. Dette også for å skape et samhold og samarbeid mellom lærlingene- slik at de kan lære av hverandre. Barnehagen har et spesielt godt rykte, og Skedsmo kommune får flere henvendelser fra søkere til læreplass som ønsker seg spesielt til Riisløkka. Riisløkka barnehage har i tillegg til å ha lærlinger, inngått samarbeid med Mailand VGS, Strømmen VGS og Jessheim VGS for utplassering via yrkesfaglig fordypning. Fra Mailand VGS har de pr. i dag 5 elever i yrkesfaglig fordypning fra VG1 helse- og oppvekstfag.fra Strømmen tar de årlig imot inntil 34 elever fra VG1 helse- og oppvekstfag og VG2 barne- og ungdomsarbeiderfag, samt fra ambulansefaget.fra Jessheim VGS tar de imot elever fra en tilrettelagt klasse med funksjonsutfordringer fra helse- og oppvekstfaget. 8

9 Frydenlund skole og ressurssenter Org.nr Huser Entreprenør AS Org.nr Jeg mener med dette at Riisløkka er en svært god opplæringsarena for elever og lærlinger, som i tillegg til å lære bort faget, viser svært gode holdninger og engasjement rundt lærlingenes personlige utvikling. Frydenlund skole og ressurssenter tilbyr en bred og god kompetanse rundt barn med særskilte behov under lærlingtiden. Gjennom lærlingtiden settes det også ukentlig av god tid til samtale med veileder, jobbing på oppgaver eller andre ting som kan være til nytte for lærlingen. Gjennom lærlingtiden på Frydenlund skole og resurssenter har man tett oppfølging av veileder samt andre medarbeidere og får løpende tilbakemeldinger og mulighet for å snakke rundt situasjoner eller lignende for å få en bredere og bedre forståelse for faget og erfaring rundt barn med spesielle behov. Huser Entreprenør har tatt in flere lærlinger de siste 5 år, de viser stort engasjement og samfunnsansvar ved å ta inn både lærekandidater og lærlinger som kan ha utfordringer med å fullføre læretiden sin Joakim Asbjørnsen joakim.asbjornsen@gmail.com Okab Rune Lia rune.lia@mef.no JA JA Feiring Bruk AS Org.nr Feiring Bruk As er flinke til å ta inn lærlinger, de tilrettelegger arbeidsoppgaver og arbeidsplasser for både lærekandidater og lærlinger. De har gode interne systemer for mottak og introdusering av nytt personell. De strekker seg langt for lærlingene sine ved utfordringer Okab Rune Lia rune.lia@mef.no JA Ringstad Bygg AS Org.nr Norges miljø og Ringstad bygg har jobbet for å fremme tømrerfaget i mange år. Alltid hatt lærlinger med seg, og hjulpet lærlinger som har vært mer uheldig med bedriften med læreplass. Tore Ringstad har hatt et brennende engasjement for fagopplæring, og at hans arvtager Fredrik viser like stort engasjement bør belønnes med årets lærebedrift. Mvh Kristoffer Søgaard Jeg vil nominere Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) til årets lærebedrift! Jeg har selv fullført læretiden ved NMBU, i kontor- og administrasjon. NMBU jobber kontinuerlig med lærlinger. De har til og med en egen lærlingkordinator! Lærlingene møtes til Opplæringskontoret for tømrerfaget Kristoffer Søgaard kristoffer@oft.no Dennis Holm - tidligere kontor-lærling ved NMBU, JA JA 9

10 biovitenskapeli ge universitet Org.nr felles lunsj en gang i uken, samt at de har samlinger som gjelder alt fra A til Å. Jeg husker meget godt det ene møtet jeg var med på, da lærlingkordinator Jan Halvorsen på NMBU, hadde tatt kontakt med en helsestasjon for å prate om psykisk helse. Dette viser bare litt av engasjementet til NMBU har for lærlinger. Jeg er super glad for at jeg har vært lærling på NMBU og håper med dette at de kan få en ekstra fortjeneste som er veldig fortjent. som i dag har relevant jobb for fagbrevet. d3_dennis@hotmail.com NMBU utdanner ikke bare på universitetsnivå, men de utdanner fagfolk til viktige stillinger og posisjoner i arbeidslivet som vi trenger så sårt i fremtiden. Husk, et mesterbrev er like mye verdt som en mastergrad. Mvh Dennis Holm Nedre Romerike Vannverk IKS/ Nedre Romerike avløpsselskap IKS Org.nr Lørenskog Rørleggerbedri ft A/S Org.nr Ringnes Supply Company AS, Bedriften tar et viktig samfunnsansvar. Har lærlinger i 4 lærefag: Kjemiprosess,automasjon,laboratoriefag og IKT-servicefag. Bedriften har en sterk vilje til å rekruttere via lærlingeordningen. De er aktive og løsnings orienterte,og ønsker å bruke YFF som en rekrutteringsvei inn for lærlinger. Elever og lærlinger opplever et godt arbeidsmiljø på en meget god lærlingsarena. Det er dyktige faglige ledere og instruktører som er opptatt av unge mennesker og deres vei til utdanning. Bedriften har god gjennomføringsgrad når det gjelder lærlingene. Over halvparten av de som de siste årene har tatt fagprøven, har fått karakteren Bestått meget godt. Bedriften gir også tilbud om ansettelse etter endt fagprøve. Vil på det sterkeste anbefale denne bedriften i kåringen til "årets lærebedrift" Denne bedriften har på en enestående måte gitt lærlinger som andre bedrifter har gitt opp en ny mulighet til å lykkes. Resultatene er oppsiktsvekkende gode. Bedriften følger tett opp sine lærlinger. Bedriften gir svært god og variert opplæring. Ledelsen i bedriften har en spesiell evne til å se sine lærlinger. Bedriften er en tariffbedrift. Lærlingene føler seg trygge i forhold til kompetanse. Samarbeidsforholdene i bedriften er særdeles fine. Tonen mellom ledelse og lærlinger er forbilledlig. Ringnes er en viktig aktør som bidrar med å utvikle fremtidens stolte fagarbeidere og de tar et stort samfunnsansvar. OKIO SA Tone Skulstad tone@okio.no ROR-Rørentreprenørenes Opplæringskontor Romerike Einar Mehus e- mehus@online.no Opplæringskontoret for mekaniske fag JA JA 10

11 Ringnes Gjelleråsen Org.nr VEAS- Vestfjorden Avløpsselskap Org.nr Opplæringskontoret for mekaniske fag (OKMF) har siden oppstart i juni 2008, hatt oppfølging av bedriftens lærlinger i Automatisering- og industrimekanikerfaget. Bedriften har vist en vilje til å utvikle svært gode rutiner for sine lærlinger i opplæringstiden og bedriften tilbyr hvert år elever i den videregående skolen mulighet til å gjennomføre Yrkesfaglig fordypning. (YFF) Vi samarbeider svært godt med faglig leder, Egil Lønne for å kvalitetssikre opplæringen, de tilrettelegger for at vi kan følge opp lærlingene hver femte uke i hele læreløpet. Ringnes løfter kompetansen til hver enkelt lærling og tilrettelegger for at de kan opparbeide seg gode rutiner for å gjennomføre praktiske oppgaver og dokumentere opplæringen. Ringnes utvikler lærlinger på et høyt nivå, 60% av fagprøvene avsluttes med karakteren Meget godt bestått! Ringnes, ved faglig leder, stiller også opp med å tilby praksisplasser for Vg3 elever uten læreplass, legger til rette for at lærekandidater kan fullføre med høy kompetanse og tilbyr gjerne våre lærlinger i andre medlemsbedrifter å gjennomføre deler av fagprøven sin på egnet rigg. Trenger vi hjelp til "dommere" på skolekonkurranser eller yrkeskonkurranser, fikser de det og! OKMF er svært stolte av å samarbeide med en så flott bedrift Alltid positive til å ta inn nye lærlinger og elever på YFF. Tar veldig godt vare på lærlingene, ekstra hyggelig og positivt arbeidsmiljø. Alltid postive til å ta inn ungdom med ekstra utfordringer.god og systematisk oppfølging av lærlinger. Lise Hetty Olsen lise.hetty@okmf.no Ipraxis Else-Marie Hodt elsemarie@ipraxis.no JA JA CP Sand Transport AS Org.nr Dette er en av de få lærebedriftene som har vært med helt siden 1994 da Opplæringskontoret for service og samferdsel SA ble etablert. Siden den gang har bedriften jobbet aktivt med lærlinger i Yrkessjåførfaget. I løpet av de 24 årene de har vært godkjent lærebedrift har de jevnlig tatt inn lærlinger. Det er satt av ressurser til god oppfølging av lærlingene, og bedriften samarbeider meget godt med Opplæringskontoret om dette. Helt siden bedriften ble etablert i 1966 har de alltid jobbet målrettet med sikte på fremtiden. De etterutdanner sjåførene sine kontinuerlig med intern opplæring i kvalitetssikring, og de får kurs etter behov slik at de dekker bedriften og kundens krav til kompetanse. Bedriften har engasjert seg mye i rekrutteringsarbeid og har deltatt på mange skolebesøk, messer og seminarer. De stiller alltid gledelig opp med kjøretøy og personell for å vise fram faget. Opplæringskontoret for service og samferdsel Øivind Aksberg oivind@oltf.no JA 11

12 Daglig leder gir alle en sjanse til å komme seg inn i som lærling i bransjen. De blir møtt med klare rammer og lærer fort hva som skal til for å lykkes som ung Yrkessjåfør i en bransje der kvalitet er avgjørende. Med et glimt i øyet stiller han grunnleggende krav om at; «du må kunne skrive navnet ditt, du må kunne klokka, du må komme deg opp om mårran, ikke være sjuk, må være litt in(n)teressert». C.P. Sand Transport AS legger opp til god og tilpasset progresjon med høy grad av medvirkning fra hver enkelt lærling. Daglig leder Vidar Sand er svært opptatt av at lærlingene skal ha det bra i læretiden og at de skal fullføre læretiden med høy kompetanse i Yrkessjåførfaget. Bedriftens allsidige produksjon gir lærlingene muligheten til å kjøre både semitrailer, vogntog, masseforflytning med tippbil, containerbil, distribusjon av stykkgods og spesialtransport for å nevne noe. Bedriften har stort fokus på at lærlingene skal få nok erfaring og føle seg trygge i Osloområdet før de f. eks. blir sendt over fjellet til Bergen. Lærlingene blir tatt på alvor og blir møtt med ordnede arbeidsforhold og et svært godt læringsmiljø. Yrkesstoltheten er på topp! Juven Dagligvare AS Org.nr Se film om Kristin, som var lærling i CP Sand: Juven Dagligvare AS er selvstendig lærebedrift i Salgsfaget Bedriften ble godkjent som lærebedrift i salgsfaget i 2017, og har en FOB1 lærling. Det er spennende med nye lærebedrifter, særlig innenfor salgsfaget, som er et av de «nyere» fagbrevene. Juven dagligvare med faglig leder Ingar Juven viser en stødig og grundig gjennomtenkt plan for opplæringen. Lærlingen hadde sin utplassering i YFF i bedriften, og fikk i fjor læreplass etter VG1 og skal være 3 år i bedriften. Allerede etter et år nå, viser lærlingen stor faglig progresjon fra han begynte, noe både han og bedriften er stolte av. Han har allerede fått flere utfordrende oppgaver som flettes fint sammen med kompetansemålene i læreplanen. Disse utfører han med trygg veiledning fra FL. Lærling synes han får gode tilbakemeldinger og rettferdige vurderinger, og de har begge en synlig respekt for hverandre. En mønsterbedrift for hvordan en opplæringsbedrift bør være! Veiledningssenteret Asker og Bærum Astrid Horneland astrid.horneland@afk.no JA QUALITY HOTEL LEANGKOLLEN AS Medlemsbedrift i Lærlingkompaniet Godkjent i kokkfag, konditorfag og resepsjonsfag. En solid og god opplæringsbedrift som har fått frem lærlinger og lærekandidater til bestått fagbrev og kompetansebevis i mer enn 20 år. Bedriften har kompetente og dyktige Veiledningssenteret Asker og Bærum Astrid Horneland astrid.horneland@afk.no JA 12

13 Org.nr instruktører som jobber målrettet og systematisk for å få frem sine kandidater. I de senere årene har de jobbet tett sammen med Lærlingkompaniet, et samarbeid som har vært svært vellykket. ASKER HÅNDVERK AS Org.nr Bærum kommune HRenhet Org.nr Aurora verksteder AS Org.nr Selvstendig lærebedrift godkjent i tømrerfaget. Asker Håndverk AS ble godkjent som lærebedrift i 2011, og har så langt fått alle sine lærlinger frem til bestått fagbrev. Bedriften har godt grep om opplæringen og per i dag har de 4 lærlinger. Disse lærlingene trives og gir uttrykk for at de blir godt ivaretatt. Bedriften har et systematisk og godt planlagt opplegg for hver lærling som gir uttrykk for at de blir sett og har medbestemmelsesrett. Selvstendig lærebedrift med eget opplæringskontor og mange kommunale underbedrifter. Godkjent i IKT-servicefag, Helsearbeiderfag, Barne- og ungdomsarbeiderfag, Møbelsnekkerfag, Institusjonskokkfag, Kontor- og administrasjonsfag, Anleggsgartnerfag. Bedriften er den nest største lærebedriften i region Asker og Bærum, og har fra de ble godkjent som lærebedrift vist et sterkt engasjement for fagopplæring i ulike fag. Mest vekt har de naturlig på Helse- og oppvekstfagene, i kommunale bedrifter hvor de har størsteparten av sine lærlinger og lærekandidater. Per i dag tar de mål av seg til å få frem ca 45 lærlinger i året. Totalt har de ca 90 lærlinger og lærekandidater hvert år. Dette kan de bare klare med dyktige instruktører og veiledere og et sentralt kontor som sørger for god struktur med sitt interne opplæringssystem. Aktørene som holder i lærlingene, lærekandidatene og opplæringsbedriftene i Bærum kommune samarbeider godt og har et sterkt sosialt engasjement, både for nærmiljø, men også spesielt overfor hver enkelt kandidat. Selvstendig lærebedrift som ble godkjent i Aktivitørfaget i De har til nå hatt en lærling i aktivitørfaget, som er et fag det er vanskelig å få læreplass i. Lærlingen bestod meget godt nå i 2018, noe som er fantastisk flott! Opplæringen som har vært gitt har vært systematisk og god hele veien, noe som gjenspeiler seg i det flotte resultatet. En verdig kandidat til prisen! Veiledningssenteret Asker og Bærum Astrid Horneland astrid.horneland@afk.no Veiledningssenteret Asker og Bærum Astrid Horneland astrid.horneland@afk.no Veiledningssenteret Asker og Bærum Astrid Horneland astrid.horneland@afk.no Godkjent lærebedrift - må undersøke om YFF JA NEI IKKE YFF 13

14 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /19 Yrkesopplæringsnemnda Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Notatet gjelder Akershus fylkeskommune legger med dette fram statistikk over inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass skoleåret Dette er fylkeskommunens offisielle statistikk for hvordan det gikk med inntaket og formidlingen høsten Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg 1 Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass 14

15 AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS 15

16 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM SANDVIKA 3 4 ASKER NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO LILLESTRØM FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK AURSKOG HØLAND FROGN 14 ÅS SKI 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole 16

17 Forord Akershus fylkeskommune har i 2018 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak til videregående skoler og formidling til læreplass er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinnsrett og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har to skoleavdelinger som er knyttet opp mot fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret foretar inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen og rekrutteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, 9. januar 2019 Knut Sletta fylkesrådmann 17

18 18

19 Innhold Innhold Forord...1 Innhold Innledning Søkere, tilbud og inntak Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Voksne søkere søkning og formidling til læreplass Tabeller

20 20

21 1. Innledning Statistikken omtaler fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak I tillegg omfatter statistikken formidling til læreplass. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag KD Kunst, design og arkitektur ME Medier og kommunikasjon MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Elever og søkere til innføringsklasse for minoritetsspråklige, registreres som Alternativ opplæring. Fra og med skoleåret er strukturen i videregående opplæring endret. Det er kommet et nytt utdanningsprogram; Kunst, design og arkitektur som er et studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig gikk utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon fra å være et yrkesfaglig utdanningsprogram til å bli et studieforberedende utdanningsprogram. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. 21

22 Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 22

23 2. Søkere, tilbud og inntak Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet noe ut. Tabell 2.1: Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med 4401 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 451 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. Søkningen til læreplass har i mange år endret seg lite. I forhold til skoleåret var det dette året 555 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1005,7 klasser. Tabell 2.2: Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , , , , ,0 * Med elevkull menes antall åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 23

24 Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3: Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 107,9 106,1 106,7 109,5 111,5 112,6 Vg2 91,0 91,4 91,2 90,7 91,1 92,9 Vg3 74,7 76,5 75,6 76,5 76,0 76,5 Sum 91,5 91,4 91,2 92,3 92,6 94,0 Den totale dekningsgraden for dette skoleåret er den høyeste som har vært siden Kunnskapsløftet ble innført i At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller hatt et opphold. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4: Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret Trinn Samlet Asker og Bærum Follo Romerike Vg1 112,6 106,5 108,4 118,5 Vg2 92,9 91,6 88,3 95,9 Vg3 76,5 83,3 70,9 74,9 Sum 94,0 93,8 89,0 96,5 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavere i Asker og Bærum og Follo. På Vg3 er dekningsgraden høyest i Asker og Bærum, og lavest i Follo. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høy i Asker og Bærum. 24

25 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. Tabell 2.5: Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Egne Andre Egne Andre Sum søkere Sum inntatte Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 496 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 317. Både antall elevplasser (se tabell 2.2) og antall inntatte øker. Men når antall skoleplasser øker mer enn antall inntatte, går oppfyllingen ned (se tabell 2.11). Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6: Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2, ,4 5,0 1, ,1 4,6 1, ,2 5,0 1, ,1 4,5 1, ,6 4,9 1, ,2 5,1 1,7 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 93,2 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,4 prosentpoeng lavere enn forrige skoleår. 25

26 Tabell 2.7: Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,7 Vg , ,6 43 0,6 Vg ,5 82 1,4 9 0,2 Sum , , ,7 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,5 prosent) og lavest andel på Vg1 (86,8 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. Tabell 2.8: Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID , ,7 24 4,0 KD ,0 10 7,5 6 4,5 MD ,2 16 6,3 4 1,6 ME , ,1 34 8,5 ST , ,2 57 1,6 BA , ,3 23 5,9 DH , ,1 16 5,4 EL ,1 48 8,7 18 3,3 HS ,9 96 9,8 32 3,3 NA ,3 16 9,6 5 3,0 RM , ,1 18 7,2 SS , ,6 51 9,0 TP , ,4 35 9,3 Sum fylket , , ,8 Utdanningsprogrammet Studiespesialisering er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske, 93,2 prosent. Teknikk og industriell produksjon er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske, 70,4 prosent. 26

27 Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske eller ikke. Tabell 2.9: Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13, ,4 13, ,2 11, ,1 13, ,7 11, ,7 12, ,3 12,7 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er 0,4 prosentpoeng lavere dette året sammenlignet med forrige år. 27

28 Tabell 2.10: Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,8 42 6,2 Holmen ,4 2 2,6 Bleiker , ,9 Dønski , ,3 Eikeli ,9 37 9,1 Nadderud ,8 25 4,2 Nesbru , ,5 Rosenvilde ,5 71 9,5 Rud , ,3 Stabekk ,3 23 5,7 Valler ,6 31 5,4 Sandvika ,7 85 9,3 Drømtorp , ,7 Nesodden ,8 43 8,2 Oppegård ,1 42 9,9 Ski ,2 27 3,8 Vestby , ,7 Ås , ,2 Frogn , ,4 Bjørkelangen , ,1 Bjertnes , ,3 Sørumsand , ,4 Lillestrøm ,4 42 4,6 Lørenskog ,2 50 6,8 Skedsmo , ,8 Strømmen , ,5 Kjelle ,5 15 9,5 Rælingen , ,8 Hvam ,1 38 8,9 Eidsvoll , ,7 Jessheim , ,2 Nes , ,0 Nannestad , ,5 Mailand , ,1 Sum fylket , ,7 Det er Ski som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan forrangen til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 28

29 Figur 2.1: Egne inntatte til Vg1 med ungdomsrett per , prosent Alle andre ønsker Primærønske Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket Ledige plasser og oppfylling Av elevplasser er det registrert 1595 ledige elevplasser per Dette gir en oppfylling på 93,3 prosent. Tabell 2.11: Plasser, ledige plasser og oppfylling Skoleår Plasser Ledige plasser Oppfylling i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 29

30 Oppfyllingsgraden gikk ned sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart var oppfyllingen 94,9 prosent. Tabell 2.12; Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 Tabellen viser at det har vært en nedgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13: Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Plasser Plasser Plasser Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg , ,5 Vg , ,6 Vg , ,7 Sum , ,4 Oppfyllingen har gått opp for Vg1 i forhold til foregående skoleår, mens oppfyllingen for Vg2 og Vg3 har gått ned. 30

31 Tabell 2.14: Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID ,8 KD ,7 ME ,6 MD ,1 ST ,9 BA ,5 DH ,1 EL ,4 HS ,7 NA ,5 RM ,7 SS ,4 TP ,4 Sum ,5 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Naturbruk (NA) og lavest på Medier og kommunikasjon (ME). Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15: Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per Søkere Kvinner Menn Inntatte Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID ,9 61, ,5 57,5 KD ,2 23, ,2 21,8 MD ,2 36, ,7 37,3 ME ,9 53, ,2 53,8 ST ,1 46, ,8 47,2 BA 400 4,0 96, ,4 95,6 DH ,9 40, ,3 36,7 EL 738 4,1 95, ,4 95,6 HS ,0 26, ,9 24,1 NA ,2 37, ,8 40,2 RM ,5 55, ,4 57,6 SS ,3 66, ,1 65,9 TP 352 8,8 91, ,3 92,7 Sum ,3 53, ,7 53,3 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette gjør at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Kunst, design og arkitektur (KD) og Helse- 31

32 og oppvekstfag (HS) der henholdsvis 76,2 og 74,0 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Bygg- og anleggsteknikk (BA) og Elektrofag (EL) og der henholdsvis 96,0 og 95,9 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Studiespesialiserende (ST) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Figur 2.2: Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn per Prosent Kvinner Menn 0 KD HS DH MD NA ST ME ID RM SS TP EL BA Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men hvor dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , hadde 358 elever gått samme programområde skoleåret Den største gruppen er de som går Vg3 om igjen, med 137 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, mens noen går om igjen for å fullføre Vg elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 108 elever går et 32

33 programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , er det 572 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16: Elever som skoleåret ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg Vg Vg Sum Tabell 2.16 viser at 264 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (58 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (62 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 125 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. Det er 93 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 112 elever har gått Vg3 begge skoleårene. 60 av disse går påbygging til generell studiekompetanse etter fullført læretid. Opphold i opplæringen Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , er det 495 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et opphold. Tabell 2.17 viser at dette gjaldt noen flere dette skoleåret enn det foregående skoleåret. Tabell 2.17: Antall elever i skole, etter et opphold i opplæringen Skoleår Trinn Vg Vg Vg Sum

34 Ungdommer som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18: Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum Tabellen viser at omlag 1950 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring. 34

35 3. Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Noen søkergrupper kan tas inn til videregående skole etter fortrinnsrett eller individuell behandling. Dette er regulert i bestemmelser i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter Søkere som har rett til spesialundervisning, og som på grunn av sterkt nedsatt psykisk og/eller fysisk funksjonsevne har et særlig behov for å bli tatt inn til en særskilt tilrettelagt skole, kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med fortrinnsrett skal tas inn før det ordinære inntaket, jamfør 6-14 og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. De ble tatt inn enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Av hensyn til skolenes behov for planlegging ble inntaket til tilrettelagte grupper avgjort i løpet av våren for alle elevene, også for dem som hadde søkt om individuell behandling. Målgruppen for inntak etter individuell behandling er: søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, 6-22 søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning/planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, 6-35 søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 De søkerne som ikke var aktuelle for plass i en tilrettelagt gruppe på bakgrunn av et omfattende spesialundervisningsbehov, ble tatt inn i forbindelse med det ordinære inntaket. Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Det tilbys tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper innenfor de fastsatte utdanningsprogrammene. Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for 35

36 spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. For skoleåret ble det tatt inn 826 elever til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. 262 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 564 ble tatt inn til år. Dette innebærer totalt sett en nedgang på 52 elever fra skoleåret da det ble tatt inn 319 elever til 1. år og 559 til år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens pedagogisk-psykologisk tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 86 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år, mens 33 ble tatt inn til et 5. år. For skoleåret ble 81 elever tatt inn til et 4. år og 32 til et 5. år. Av de 826 elevene ble 289 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 537 ble tatt inn til større grupper. For skoleåret ble 283 elever tatt inn til mindre grupper og 595 til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1: Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID MD ME ST BA DH EL HS NA RM SS TP Sum Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt elleve elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Av disse ble tre tatt inn etter 6-17 (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne), mens åtte ble tatt inn etter 6-19 (behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre et påbegynt Vg1. 36

37 For skoleåret ble det tatt inn totalt 27 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Fire av disse ble tatt inn etter 6-15 (fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram) og fem etter 6-17, mens 18 elever ble tatt inn etter Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 29 elever med fortrinnsrett etter 6-30 eller 6-32 i forskrift til opplæringsloven (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne eller behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Tilsvarende antall for skoleåret var 35. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 879 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 495 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 384 ble tatt inn til Vg2/Vg3. For skoleåret gjaldt dette totalt 777 søkere, 400 til Vg1 og 377 til Vg2/Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 22 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. For skoleåret gjaldt dette 18 elever. 37

38 38

39 4. Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Til skoleåret var det 5426 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk, mot 4826 foregående skoleår. Antallet er sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere velger å oppgi at de har et annet morsmål enn norsk. De største morsmålsgruppene blant søkerne var somalisk, tigrinia, arabisk, polsk og urdu. Noen grupper minoritetsspråklige blir oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist, 1.februar. Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 715 slike søknader innen 1. februar 2018 og fram mot skolestart Tilsvarende tall for i fjor var 665 Det er søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). Av søkerne i denne kategorien var det 12 som ikke oppfylte kriteriene for rett til videregående opplæring. Tilsvarende tall i fjor var 19. Disse ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven da har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. Samtidig ble 4 søkere avvist grunnet manglende opphold, samt 30 søknader stoppet grunnet flytting eller at søker trakk søknaden sin av andre grunner. Søkere som oppfylte kriteriene for inntak til videregående opplæring, men som ikke hadde innføringstilbudet for minoritetsspråklige som sitt 1. ønske, ble kalt inn til en kartlegging av norskkunnskaper i april søkere møtte til denne, mot 85 året før. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunnen for fylkeskommunens anbefaling. Etter prøven ble 34 søkere kontaktet med spørsmål om de ønsket å endre søknaden sin. 669 søkere deltok da i inntaket. Av de som ble vurdert kvalifisert for inntak til videregående opplæring, takket 26 nei til tilbud, mens 95 søkere ble overført ordinært inntak for å konkurrere med sine karakterer. Følgende elever ble tatt inn etter individuell vurdering: 39

40 Tabell 4.1: Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde Innføringsklasse for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Inntaket til innføringsklasser for minoritetsspråklige er preget av at det er mange sent ankomne søkere. Antallet inntatte elever har økt til 237 i perioden etter at det ordinære inntaket var avsluttet og frem til desember I tillegg til de 223 som ble tatt inn til innføringsklasse for minoritetsspråklige, ble 45 elever tatt inn i såkalte «kombinasjonsklasser». Dette er et prøveprosjekt i regi av IMDI (Inkluderingsog mangfoldsdirektoratet) der elever fra kommunene med rett til grunnskole får denne opplæringen på en av de videregående skolene sammen med elever som har rett på videregående opplæring, men som trenger mer grunnskoleopplæring. Forsøket skal bidra til at ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, skal kunne få bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Dette prøveprosjektet er i samarbeid med kommunene Lørenskog, Nesodden og Bærum. Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var arabisk, somalisk, tigrinia og pastho. De inntatte fordelte seg på 47 forskjellige morsmål. 40

41 5. Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Tabellen nedenfor viser elevtall i de to fengslene Ullersmo (inkludert Krogsrud og ungdomsenheten Øst (UE)) og Ila, som er plassert i Akershus. Tabell 5.1: Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler per Grunnskole Videregående skole Opplæring organisert for voksen Jessheim vgs, fengselsundervisning Ullersmo/Krogsrud/UE Rud vgs, fengselsundervisning Ila Sum Antall elever er helårselever per Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke viser det reelle bildet av opplæring innen kriminalomsorgen. I tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs, samt tilrettelegging for studier på universitets- og høyskolenivå. Ved det enkelte fengsel er det løpende inntak, og den enkelte innsatt mottar opplæring utfra sine evner, motivasjon og behov. Videre er det opp til fengsel å vurdere den enkelte innsattes sikkerhetsklarering og tilgang til opplæring. Ved UE er det fire soningsplasser for innsatte under 18 år. Jessheim videregående skole er ansvarlig for opplæringen ved UE som regnes som en avdeling av Ullersmo. 41

42 42

43 6. Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søknad, og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten på dag- eller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over antall søkere i perioden , og voksne i opplæring per Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1: Antall voksne søkere og voksne i opplæring per Søkere med voksenrett/fullføringsrett Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne Søkere med manglende rettsstatus Sum søkere Voksne i opplæring per I perioden var det 3426 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra 2017, da det var 2921 søkere til videregående opplæring for voksne. Oppgangen i antall søkere har medført en markant økning i antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne, fra 1247 søkere med rett i 2017 til 1711 søkere med rett i Økningen har sammenheng med lovendring av oppplæringsloven 4A-3, første ledd, som sier at de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får 43

44 godkjent opplæring som studie- eller yrkeskompetanse i Norge, har og rett til videregående opplæring for voksne (tilføyd ). I henhold til 6-13 c i forskrift til opplæringsloven skal søkere som ikke er skrevet ut av norsk grunnskole, eller som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, realkompetansevurderes av kommunen. Av de som har blitt henvist har 103 søkere ikke sendt inn dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre. 215 søkere har i løpet av året avbrutt søknadsprosessen. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2: Antall realkompetansevurderte etter region per Asker og Bærum Follo Romerike Sum I perioden var det 131 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en oppgang fra 2017 da 101 søkere ble realkompetansevurdert. I 2016 ble det gjennomført 107 realkompetansevurderinger. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per Per var det totalt 1289 elever i videregående opplæring, og av disse var 1204 elever i videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra 2017, da det var 1019 elever i videregående opplæring for voksne. I 2016 var det 970 elever i videregående opplæring for voksne. Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per , fordelt på skole og utdanningsprogram. 44

45 Tabell 6.3: Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per ST* HS BA EL RM SS TP Asker og Bærum Rud vgs Stabekk vgs. 179 Follo Ski vgs. 85 Ås vgs Romerike Jessheim vgs Nannestad vgs Strømmen vgs Lørenskog vgs. 167 Totalt i Akershus *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag Tabellen viser at 613 av 1204 voksne elever får opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Dette utgjør en andel på 50,9 prosent av de som er tatt inn til videregående opplæring for voksne. Av de som er tatt inn til yrkesfaglig videregående opplæring er 78,9 prosent tatt inn til et programområde innen helse- og oppvekstfag. Søkning og formidling til læreplass I perioden var det 122 voksne med opplæringsrett som hadde søkt læreplass. Av disse var det 40 voksne som per hadde tegnet lærekontrakt, 67 hadde fått tilbud om Vg3 fagopplæring i skole, 5 var ukvalifiserte og 10 trakk søknaden. I perioden var det 102 voksne med opplæringsrett som hadde søkt læreplass. Av disse var det 42 voksne som pr hadde tegnet lærekontrakt, 41 hadde fått tilbud om Vg3 Fagopplæring i skole og 19 var ukvalifiserte. 45

46 46

47 7. søkning og formidling til læreplass Fristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars Innen fristen var det kommet inn totalt 1525 søknader. Søkere fra andre fylker tas ikke med i formidlingen i Akershus og er ikke med i tallene som presenteres her. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. De 1525 søkerne fra Akershus fordelte seg slik per. 27. mars 2018: 1241 søkere med ungdomsrett 16 søkere med fullføringsrett 117 søkere med voksenrett (behandles i eget kapittel) 151 søkere uten rett Bare søkere med opplæringsrett i Akershus formidles til bedrifter i første runde. Resten av kapitlet omhandler søkere med ungdomsrett. Per 27. mars hadde 6 søkt opplæringskontrakt (lærekandidat). Per. 1. oktober hadde imidlertid tallet økt til 15 lærekandidatsøkere, 7 færre enn på samme tid året før. Søkerne kunne endre sin søknad en gang innen 1. mai. Noen endrer rekkefølgen på sine læreplassønsker. Andre bytter fra å ha læreplass som lavere ønske til å ha dette som høyeste ønske, eller omvendt. Noen får endret rettsstatus i løpet av formidlingsperioden. Fylkeskommunen mottar fortløpende lærekontrakter for personer som ikke har søkt i Vigo. Disse innlemmes da i søkertallene. Alt dette gjør at søkertallene ikke er statiske, men endrer seg hele tiden. Antall søkere med ungdomsrett hadde per 1. oktober økt til Tabell 7.1: Antall søkere med ungdomsrett År Søkere til læreplass per * Søkere til læreplass per Formidlet til læreplass per *Tall fra 27. mars 2018 Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Resultat av formidlingen Antall formidlede søkere til læreplass var 1076 per. 1. oktober 2018, og det er 75 flere enn på samme tid i fjor, da 1001 var formidlet. 88,1 prosent av søkerne hadde altså fått læreplass per 1. oktober 2018, og 145 kvalifiserte søkere sto igjen og ønsket fortsatt læreplass. Tilsvarende var andelen formidlet 89,8 prosent i 2017 og 84,5 prosent i 2016 på samme tidspunkt. Prosentandelen er regnet ut etter at søkerne som i løpet av formidlingsperioden har blitt uaktuelle for læreplass er fjernet fra beregningsgrunnlaget se tabell

48 Tabell 7.2 viser hvor mange søkerne som har fått et skoletilbud fra fylkeskommunen eller har valgt å trekke søknaden av årsaker som førstegangstjeneste, folkehøyskole eller at de ønsker å jobbe et år. Noen har også blitt definert som ukvalifiserte til å gå videre til neste nivå på grunn av stryk og mangler, eller avbrutt Vg2. Tabell 7.2: Søkere med ungdomsrett som ikke lenger er aktuelle for læreplass per Årsak År Skole; påbygg eller omvalg Søker har trukket søknaden Ukvalifisert til å gå videre Sum Vg3 i skole som alternativ til læreplass Akershus fylkeskommune tilbyr Vg3 fagopplæring i skole til søkere med opplæringsrett i de tilfellene der det ikke har vist seg mulig å få tak i læreplass. Vg3-kursene i tilbys på fire videregående skoler i Akershus. Vg3-tilbudet startet på høsten, etter at læreplasskurset var avsluttet. 145 kvalifiserte, gjenstående søkere med ungdomsrett fikk tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Per. 1. november var det registrert at 37 av disse faktisk begynte på tilbudet. I tillegg har andre grupper enn søkere med ungdomsrett blitt tilbudt Vg3, og totalt har 88 læreplasssøkere begynt på Vg3 fagopplæring i skole (inkludert eget Vg3-tilbud for voksne på Strømmen Vgs). Full opplæring i bedrift 62 elever valgte å starte i lære uten å følge det normale 2+2 løpet i det aktuelle lærefaget. De startet i lære rett etter grunnskole, etter Vg1 (46) eller på bakgrunn av Vg1 eller Vg2 fra et annet utdanningsprogram enn lærefaget tilhører. Disse lærlingene får lenger læretid enn to år og må ta fagene de mangler i løpet av læretiden. Organisering av formidlingsprosessen I januar 2018 ble det sendt brev til godkjente lærebedrifter og opplæringskontorer om årets formidling av søkere til læreplass. Brevet inneholdt informasjon om hvordan bedriftene kan finne informasjon om søkerne. Bedriftene fikk også muligheten til å reservere seg mot å være med i årets formidling. I 2015 fikk skolene nye oppgaver knyttet til formidlingen av søkere til læreplass i Akershus. De fire siste årene har det blitt arrangert læreplasskurs etter skolestart. Veiledningssentrene har også hatt en viktig rolle i å hjelpe søkere og innhente informasjon om søkernes status, spesielt om sommeren. 48

49 Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med konjunktursvingninger og manglende samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger 49

50 50