Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 11:30 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/17 Tildeling av statuett for årets beste fag eller svenneprøve 2016 (unntatt offentlighet etter 26) 2/17 Oppfølging av oversendelsesforslag etter fylkestingets behandling av elev- og lærlingombudets årsmelding forsterket oppfølging av lærlinger 3/17 Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skole og formidling til læreplass - skoleåret /17 Vurdering av effekten på å forskyve skoledagen i den videregående skole til fordel for kollektivtransport og fremkommelighet Orienteringsnotater 1/17 Oppfølging Samfunnskontrakten for flere læreplasser i AFK 2/17 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 14. november 2016 til 9. januar 2017 Eventuelt Sak innmeldt fra Marit Fulland Danielsen (utdanningsforbundet) om behandling av saker i yrkesopplæringsnemnda. Se e-post sendt fra Trude Remme 5. januar Danielsen tar der opp følgende spørsmål: - Hvorfor følger ikke yrkesopplæringsnemnda sitt vedtak saken til politisk behandling? - Hvorfor etterlyser ikke politikere i yrkesopplæringsnemnda vedtak i saken? - Hvorfor følger ikke medlemmene i yrkesopplæringsnemnda, som sitter i politiske posisjoner opp vedtak fra Yrkesopplæringsnemnda? Dagsorden for fellesmøte med oppstart kl /17 Referat fra fellesmøtet /17 Partssamarbeidet i fagopplæringen. En intervjuundersøkelse om Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og de faglige rådene, v/ Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder, Fafo 3/17 Godkjenningsordningen for utenlandsk utdanning på fagbrevnivå v/ Ane Benedicte Lillehammer, NOKUT 4/17 Formidlingen 2016, v/ Jarl Alnæs, Oslo og Kathrine Liland, Akershus 5/17 Fellesmøter for yrkesopplæringsnemndene i /17 Eventuelt Kl Lunsj Kl : Møte i de respektive nemnder, fylkestingssal Øst og Vest. 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av oversendelsesforslag etter fylkestingets behandling av elev- og lærlingombudets årsmelding forsterket oppfølging av lærlinger Forslag til vedtak Oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater forsterkes gjennom å: ta i bruk digitale verktøy som gjør at det blir enklere for lærlinger og lærekandidater å kontakte fylkeskommunen ved behov avsette ressurser til arbeid med å få flere bedrifter til å bli medlem i opplæringskontorer og intensivere oppfølgingen av de bedriftene som velger å stå utenfor styrke instruktøropplæringen ved å tilby flere bransjetilpassede kurs og innføre e-læringsmoduler avsette ressurser til arbeid med å øke svarprosenten i lærling- og lærebedriftsundersøkelsen flytte forvaltningsoppgaver innen fagopplæringsfeltet fra veiledningssentrene til fylkesadministrasjonen, slik at det blir frigitt ressurser til oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater regionalt utvide prosjektet med lærlingkoordinatorer til ytterligere fem skoler Om saken Bakgrunn Saken omhandler oppfølging av oversendelsesforslaget vedtatt i fylkestinget i sak 11/15 etter behandling av Årsmelding fra elev- og lærlingombudet for 2014: Alle lærlinger får besøk av avdeling for videregående opplæring innen de første 6 mnd. i læretiden. I møtet vedtok fylkesutvalget i sak 50/15 Oversendte forslag fra fylkestinget 9. februar 2015 følgende oppfølging av FT-vedtaket: 1. Oversendelsesforslaget om at alle lærlinger skal få besøk av avdeling for videregående opplæring innen de første 6. mnd. i læretiden følges opp ved at det legges fram en sak der man ser på hvordan en ytterligere forsterket oppfølging av lærlinger kan innføres. Saken vil ses i sammenheng med evalueringen av veiledningssentrene og fremmes etter at denne er gjennomført. 3

4 Sak om evaluering av veiledningssentrene ble lagt fram for fylkestinget I FT-sak 83/16 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding 2015 punkt 1 ble det varslet en ny sak om ytterligere forsterket oppfølging av lærlinger. Med utgangspunkt i opplæringsloven redegjøres det i den foreliggende saken for hvordan oppfølgingen av lærlinger skjer i dag, hvordan den er organisert og hvem som har ansvaret. Det foretas videre et skille mellom oppfølging og opplæring. Saken viser også til funn i Fafoundersøkelsen Oppfølging av lærlinger i Akershus (Rolf K. Andersen og Silje Andresen, Faforapport 2016:31), der hensikten var å kartlegge kvaliteten på oppfølgingen av lærlinger i Akershus og gi fylkeskommunen anledning til å vurdere om det er behov for et mer målrettet kvalitetsutviklingsarbeid. Yrkesopplæringsnemnda ble orientert om funnene i Fafoundersøkelsen i sitt møte 5. desember Elev- og lærlingombudets årsmeldinger henvendelser fra lærlinger I sin årsmelding for 2014 sier elev- og lærlingombudet at antallet henvendelser fra lærlinger øker, at dette viser at man må fortsette arbeidet med å sikre lærlingene sine rettigheter og at fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene. På bakgrunn av dette kom elev- og lærlingombudet med følgende anbefaling: 4. Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen. Besøkene skal ha fokus på lærlingenes situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. Ombudets anbefaling ble fulgt opp i fylkestingets vedtak i saken og i fylkesutvalgets behandling av oversendelsesforslaget, slik det er sitert innledningsvis. Basert på tallene i årsmeldingene er det vanskelig å vurdere hvorvidt økningen i antallet henvendelser i 2014 skyldes forhold i bedriftene, slik elev- og lærlingombudet oppgir, eller om det skyldes økt kontakt/antall møter med lærlinger og økt kjennskap til elev- og lærlingombudet blant lærlingene. Sammenliknet med 2013, ser det ut til at ombudet har hatt flere møter/samlinger med lærlinger i 2014 (pkt. 5.6 i årsmeldingene 2013 og 2014). I 2015 har andelen henvendelser fra lærlinger økt noe, men andelen som ombudet omtaler som «saker» har gått ned. Politiske saker knyttet til opplæringen i bedrift og oppfølging av læreforhold De seinere år har det blitt fremmet en rekke politiske saker som omhandler opplæringsforholdene i bedrift, tilbud om kurs og veiledning til lærebedriftene, retningslinjer for godkjenning av lærebedrifter, bedriftenes plikter og fylkeskommunens oppfølging og kvalitetssikring av opplæringen i bedrift. Mange av disse sakene har referanser til elev- og lærlingombudets årsmeldinger og til det ombudet omtaler som kritikkverdige forhold i lærebedrifter. I to politiske saker som ble fremmet for HU-UTD og FT i 2010 ble det vedtatt at fylkeskommunen skulle gi tilbud om veiledning og relevante kurs til alle lærebedrifter og at det må vurderes å frata bedrifter godkjenningen ved systematiske og gjentatte brudd på loven med forskrifter. Det ble også orientert om HMS, samarbeidet med Arbeidstilsynet og fylkeskommunens rutiner for oppfølging ved brudd eller mistanke om brudd på lover og retningslinjer, samt hvilken informasjon som blir gitt til lærling og lærebedrift ved inngåelse av lærekontrakt. I tillegg ble det gitt ytterligere informasjon om fylkeskommunens kursing, veiledning og kompetanseheving av lærebedrifter. I begge sakene var det referanse til kritikk fremmet av elev- og lærlingombudet og til ombudets anbefaling om blant annet hyppigere bedriftsbesøk og obligatoriske kurs for instruktører. I flere politiske saker har det også blitt orientert om omorganiseringer på fagopplæringsfeltet i fylkesadministrasjonen og regionalt, blant annet integreringen av tidligere «Fagopplæringen» i 4

5 den nye utdanningsavdelingen AVO i 2011 og fagopplæringsoppgavene som ble lagt til veiledningssentrene i 2012 og 2013 for å styrke fagopplæringen regionalt. All oppfølging av lærlinger og lærekandidater i bedrift ble nå lagt til veiledningssentrene. Evalueringen av veiledningssentrene i 2015/2016 omfattet i liten grad fagopplæringsoppgaver og førte ikke til noen endringer i oppgavefordelingen med hensyn til oppfølging av læreforhold. Oppfølging og opplæring av lærlinger og lærekandidater fylkeskommunens og lærebedriftenes ansvar Oppfølging må ses i sammenheng med opplæringsbegrepet og hvilket ansvar fylkeskommunen har etter opplæringsloven. Fylkeskommunen skal se til at lærebedriftene etterlever sine forpliktelser etter opplæringsloven med forskrifter. Den skal sikre at retten til videregående opplæring blir oppfylt og har ansvar for kvalitetssikring og kontroll. Fylkeskommunen skal godkjenne lærebedrifter, kontrakter og oppmeldinger og tilrettelegge for fag- og svenneprøver. Den skal også gjennomgå årlige rapporteringer fra lærebedrifter for å undersøke om de fortsatt tilfredsstiller kravene til å være lærebedrift. I opplæringsloven 4-8 Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringa knyttes fylkeskommunens oppfølgingsansvar til godkjenningen av lærebedrifter: I samband med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettleie og følge opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning. Lærebedriftens ansvar er blant annet nedfelt i opplæringsloven 4-4 Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m. Her framgår det at lærebedriften plikter å legge til rette produksjonen og opplæringen slik at lærlingen/lærekandidaten skal nå målene i den fastsatte læreplanen. Bedriften plikter også å ha en intern plan for opplæringen og å «skape et godt arbeids- og læremiljø.» Den enkelte lærebedriften er i 4-7 Internkontroll i den enkelte lærebedrifta pålagt å ha en «intern kvalitetssikring» slik at lærlingen får en opplæring i samsvar med lov og forskrift. Den skal også rapportere årlig til fylkeskommunen om opplæringen. I lærebedriftens ansvar for opplæringen ligger at lærlingen/lærekandidaten må få oppfølging i sitt læringsarbeid for å nå sine læringsmål etter Vg3-læreplanen. I merknadene til 4-7 står det blant annet: ( ) Vidare er det viktig at opplæringslova presiserer at det er lærebedrifta som har det overordna ansvaret for at bedrifta oppfyller krava i lova. Det er altså lærebedriften som har det overordnede ansvaret for opplæringen og oppfølgingen av lærlingen og lærekandidaten. Lærebedriften har ansvaret for at de får opplæringen de har krav på etter opplæringsloven og for at opplæringen skjer i et godt arbeids- og læringsmiljø. Fylkeskommunen på sin side, har indirekte et ansvar for oppfølgingen av lærlinger/lærekandidater knyttet til sitt oppfølgings- og veiledningsansvar for lærebedriften. Hvordan fylkeskommunens oppfølging av lærebedriftene og derigjennom lærlingene/lærekandidatene skal skje, er ikke regulert i opplæringsloven. De enkelte fylkeskommunene gjør dette på ulikt vis. Akershus fylkeskommune har utarbeidet rutiner for oppfølging av bedrifter knyttet til godkjenningen. Godkjenningsbesøk gjennomføres i bedriften når denne ønsker godkjenning som lærebedrift. Her får bedriften blant annet bred informasjon og veiledning om rettigheter og plikter, med formålet at lærlingen/lærekandidaten skal få en best mulig opplæring. Det er rådgiverne i veiledningssentrene som foretar godkjenningsbesøkene, og den endelige godkjenningen skjer i fylkesadministrasjonen, AVO. Lærlingenes opplæringssituasjon kunnskapsgrunnlag Fylkeskommunen har ulike kilder til å få kunnskap om lærlingenes og lærekandidatenes opplæringssituasjon: 5

6 Den årlige Lærlingundersøkelsen gir lærlinger og lærekandidater anledning til å uttale seg om lærings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Resultatene fra undersøkelsen publiseres på skoleporten.udir.no. Lærebedriftsundersøkelsen gir bedriftene anledning til å uttale seg om det samme. Resultatene fra undersøkelsene brukes av lærebedrifter, opplæringskontor, fylkeskommuner og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsene blir også brukt til forskning. Regionale samlinger for første- og andreårslærlinger, der lærlingene og lærekandidatene blant annet får informasjon om rettigheter og plikter i læreforholdet, fag-/svenneprøve, muligheter for læretid i Europa, hjelp fra PPT og arbeids- og videreutdanningsmuligheter. Elev- og lærlingombudet og aktuelle arbeidstakerorganisasjoner inviteres til å bidra. På disse samlingene innhenter fylkeskommunen informasjon om hvordan lærlingene/lærekandidatene opplever sin opplæringssituasjon. Fylkeskommunen kartlegger behov for kompetanseheving i bedriftene. Gjennom fylkeskommunens jevnlige oppfølging av og dialog med opplæringskontorene innhentes verdifull informasjon om opplæringen i bedrift. Veiledningssentrenes bedriftsbesøk gir innsikt i opplæringssituasjonen til enkeltlærlinger og lærekandidater. Informasjonen fylkeskommunen får gjennom kildene som er nevnt over gir et godt bilde av lærlingenes og lærekandidatenes opplæringssituasjon. Kunnskapen kan danne grunnlag for kvalitetsforbedringer, men datakildene gir ikke nødvendigvis tilstrekkelig god informasjon på alle områder. Blant annet er det en utfordring å oppnå en høy nok svarprosent i Lærlingundersøkelsen til at den gir et representativt bilde av opplæringssituasjonen. Fylkestingsvedtak om å bedre oppfølgingen av lærlinger - styrking av yrkesfagløftet Fylkestinget vedtok i desember 2014 å styrke yrkesfagløftet ved å yte 2 mill. kr årlig i fire år for å «bedre oppfølgingen av lærlinger». Hvilke tiltak som skal settes inn «utredes som del av yrkesfagløftet.» I Strategiplan for yrkesfagløftet lagt fram for fylkestinget i desember 2015, ble det varslet at Akershus fylkeskommune i denne satsingen skal innhente informasjon fra både lærlinger, skoler, bedrifter og prøvenemnder. I 2016 har det blitt opprettet fagråd, med representanter fra lærlinger, elever, skoler, bedrifter, skoleeier og prøvenemnder. Fagrådene har kvalitetsutvikling som et viktig formål, og de skal være et forum for å diskutere utvikling av relevante tiltak for å oppnå kvalitetsforbedringer. Dette vil også gjelde opplæringssituasjonen til lærlingene/lærekandidatene. I strategiplanens tiltaksoversikt ble det varslet at Akershus fylkeskommune skulle gjennomføre en undersøkelse av lærlingenes opplæringssituasjon for å etablere et datagrunnlag om oppfølgingen av dem. Denne undersøkelsen ble gjennomført av Fafo, og rapporten Oppfølging av lærlinger i Akershus ble publisert 1. november Undersøkelsen bekrefter mange av de erfaringene vi har når det gjelder læreforhold, og den gir informasjon og anbefalinger som Akershus fylkeskommune ønsker å bruke. Vurderinger Hva som skal forsterkes Fylkestinget vedtok elev- og lærlingombudets forslag om at «AVO skal besøke alle lærlinger i løpet av første halvår». Imidlertid er det ikke gitt at dette er den beste eller mest hensiktsmessige måten å forsterke oppfølgingen av lærlinger på. Fylkesutvalget presiserte da også at oppfølgingen av fylkestingets oversendelsesforslag skulle skje ved å se på hvordan en ytterligere forsterket oppfølging av lærlinger kan innføres. Fylkesrådmannen vurderer og utreder hva god oppfølging skal være som en del av yrkesfagløftet, slik fylkestinget ba om i desember Fafo-undersøkelsen Oppfølging av 6

7 lærlinger i Akershus gir ikke bare data om oppfølgingen av lærlinger, men også innspill til hvordan denne kan og bør forsterkes. I det følgende gjengis sentrale funn i undersøkelsen og anbefalinger som danner grunnlag for tiltak som kan forsterke oppfølgingen av lærlinger. Lenke til en nedlastbar versjon av Fafo-rapporten er gitt som vedlegg til saken. Fafo-rapporten «Oppfølging av lærlinger i Akershus» Formål og innhold Formålet med undersøkelsen var å kartlegge kvaliteten på oppfølgingen av lærlinger i Akershus slik den er i dag. Undersøkelsen skulle også gi fylkeskommunen «mulighet til å vurdere om det er behov for et mer målrettet utviklingsarbeid, og om det er enkelte bransjer/fag eller opplæringskontor og enkeltbedrifter som skiller seg ut særlig positivt, og som kan bidra med erfaringer inn i det videre kvalitetsutviklingsarbeidet.» I undersøkelsen defineres og avgrenses begrepet (god) oppfølging, og dette ses i forhold til begrepet (god) opplæring. Med utgangspunkt i opplæringsloven redegjør Fafo for hvilket ansvar henholdsvis fylkeskommunen og lærebedriftene har i oppfølgingen og opplæringen av lærlinger. Data både fra Vigo og Lærlingundersøkelsen 2014 og 2015 ble analysert samt casestudier av tre lærefag: salgsfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget og tømrerfaget. I tillegg gjennomførte Fafo kvalitative intervjuer med relevante aktører og en workshop. Undersøkelsen tok også for seg Akershus fylkeskommunes arbeid med utviklingen av en kvalitetsplakat for fagopplæringen, som skal brukes som retningslinjer for å sikre kvaliteten på fagopplæringen i fylket. Lærlingundersøkelsene 2014 og 2015 I gjennomgangen av lærlingundersøkelsene for 2014 og 2015 tok Fafo for seg spørsmål og temaer som kan knyttes til oppfølging av lærlingene, og da først og fremst den lovpålagte delen av opplæringen. Resultatene fra reanalysen viser at både den lovpålagte veiledningen og ikke minst halvårssamtalen og vurderingen har et forbedringspotensial. Det store flertallet av lærlingene hadde planlagte veiledningssamtaler halvårlig eller oftere, men et ikke ubetydelig mindretall, 31 prosent, oppga at de hadde hatt slik samtaler sjeldnere enn hvert halvår og 13 prosent oppga at de aldri hadde hatt det. Her var det forskjeller mellom utdanningsprogrammene. Særlig lærlinger fra helse- og oppvekstfagene skilte seg ut med hyppige planlagte møter og et høyere antall halvårsvurderinger/-samtaler enn lærlingene innen de andre lærefagene. I flere av de store utdanningsprogrammene med «gamle», tradisjonelle lærefag oppga en relativt høy andel at de ikke hadde fått den halvårlige vurderingen de har krav på. Lærlingene sier de får god støtte på arbeidsplassen, både fra instruktør/veileder og fra kollegaene, og at de blir godt behandlet. Godt over halvparten sier de får dette svært ofte eller alltid, og det er ingen vesentlige forskjeller mellom utdanningsprogrammer. 16 prosent svarte at de kun av og til eller sjeldnere opplever slik støtte, så her er det rom for forbedringer. Den sosiale trivselen er også god. Det store flertallet av lærlinger oppgir at de svært ofte eller alltid føler seg som en del av det sosiale miljøet, og enda flere sier at de svært ofte eller alltid trives med kollegaene. Et lite mindretall på 6 prosent trives kun av og til eller sjeldnere med kollegaene og 14 prosent føler seg som en del av det sosiale miljøet kun av og til eller sjeldnere. Det store flertallet av lærlingene trives med arbeidsoppgavene. 48 prosent svarte at de trives nokså ofte med dem, og 38 prosent trives svært ofte eller alltid. Det samme gjelder på spørsmålet om tilbakemeldingene gjør at de forstår hvordan de kan bli bedre i faget. Her svarer 37 prosent svært ofte eller alltid og 40 prosent nokså ofte. Resultatene fra lærlingundersøkelsene ble hovedtema for casene i de tre lærefagene. 7

8 Casestudier De tre casestudiene i de utvalgte lærefagene viste en del forskjeller på enkelte områder, der mye handler om fagenes egenart og tradisjon som lærefag. Mange av ulikhetene var knyttet til om bedriftene var medlem av opplæringskontor eller var frittstående lærebedrifter. I barne- og ungdomsarbeiderfaget var lærlingene ansatt i kommuner, med opplæring på ulike tjenestesteder. På denne måten har kommunene visse likheter med et opplæringskontor. Undersøkelsen beskriver strukturelle forhold innen de ulike lærefagene som har betydning for hva slags oppfølging og opplæring lærlingene får. Disse forskjellene kommer også fram i resultatene fra workshopen som ble gjennomført i slutten av prosjektperioden. Kvalitetsplakaten Akershus fylkeskommune følger opp det nasjonale arbeidet med kvalitetsvurderingssystemet gjennom et pågående arbeid med en kvalitetsplakat. I Fafo-undersøkelsen ble denne kvalitetsplakaten drøftet på workshopen, noe som resulterte i innspill og forslag til forbedringer. Kvalitetsplakaten er nå under revisjon, og Fafos forslag til forbedringer vil tas inn i revisjonsarbeidet. Hva er «god oppfølging»? Fafo-rapporten peker på noen viktige avgrensninger og presiseringer når det gjelder ansvarsforhold knyttet til oppfølging av lærlinger. Fylkeskommunen har et lovpålagt oppfølgingsansvar overfor lærebedriftene som angir en minstestandard, mens andre føringer, så som det nasjonale kvalitetssikringssystemet for fagopplæringen legger opp til at fylkeskommunen kan gjøre mer enn det rent lovpålagte. Dette kan blant annet innebære å gi støtte og veiledning der det trengs. Akershus fylkeskommunes kvalitetsplakat dekker ikke bare en minstestandard, men gir også retningslinjer for å sikre best mulig kvalitet på opplæringen i bedrift. I tillegg til krav til lærebedriftene, gir den også beskrivelser av hva som forventes og kreves av lærlingene. Samtidig peker Fafo-rapporten på det helt sentrale elementet i lærlingordningen, nemlig at lærebedriften «tar ansvar for den faglige utviklingen (og trivselen) for sine lærlinger, ( )» Videre understrekes det at oppfølgingen fra fylkeskommunen «må (derfor) ha et omfang og en form som ikke undergraver eller gjør det utydelig hva som er lærebedriftens ansvar.» Oppsummerende definerer Fafo god oppfølging fra fylkeskommunen slik: «God oppfølging» fra fylkeskommunen kan derfor ses på som en oppfølging som avdekker grov svikt, sikrer en minstestandard og gir støtte til og styrker bedriftens evne til å gi god opplæring uten at oppfølgingen svekker bedriftens vilje til å ta ansvar for egen opplæring. God oppfølging fra lærebedriften defineres slik: «God oppfølging» fra lærebedriftenes side vil si at de gir løpende faglig veiledning og opplæring gjennom læreperioden og gjennomfører halvårsvurderingen sammen med lærlingen. I en mellomliggende posisjon er opplæringskontorene, som Fafo beskriver som «kontaktperson» mellom fylket og de lærebedriftene som er medlem i et slikt kontor. Mange opplæringskontor er tett på lærebedriftene og støtter dem i oppgaver som er lærebedriftenes ansvar. I lovens forstand er opplæringskontor å regne som lærebedrift. Oppfølging av lærlinger i bedrifter i og utenfor opplæringskontor Fafo har sett på hvordan opplæringskontoret utøver sin rolle, og på ulikheter i oppfølging av lærlinger i selvstendige lærebedrifter og bedrifter som er medlem av opplæringskontor. Case-undersøkelsen viste at det var noen forskjeller avhengig av om lærebedriften var frittstående eller medlem av et opplæringskontor. Opplæringskontorene følger tett opp lærlingene og medlemsbedriftene, og de ser til at lovpålagte oppgaver, så som 8

9 halvårsvurderinger, blir gjennomført. Opplæringskontoret i tømrerfaget påser også at opplæringsboka blir utfylt (ikke lovpålagt), og i tillegg besøkes lærebedriftene jevnlig for å undersøke hvordan både bedriftene og lærlingene har det. Samme rolle hadde kommunen sentralt for barne- og ungdomsarbeiderlærlingene. Ved behov hadde opplæringskontoret og kommunen kontakt med veiledningssentrene. Sentrene ble involvert i tilfeller der det ble ansatt en lærling med behov for ekstra oppfølging fra PPT, eller dersom det oppsto problemer med en lærling underveis. Fylkeskommunens ressurser for oppfølging av lærling og bedrift ble aktivert når det var behov for det. For bedriftene i undersøkelsen som ikke var medlem av opplæringskontor framsto det som litt tilfeldig om de får vite om, og benytter, fylkeskommunens ressurser. En bedrift som av økonomiske årsaker hadde valgt å stå utenfor opplæringskontoret uttrykte at den savnet oppfølging fra fylkeskommunen. En annen hadde selv tatt initiativ til tett kontakt med flere videregående skoler og veiledningssenteret og fikk den hjelpen og støtten den trengte derfra. Bedrift og lærling får ved kontraktsinngåelse informasjon, både muntlig og skriftlig, om hvem de kan kontakte ved behov. Dette gjelder informasjon om tilbudene og ressursene ved veiledningssentrene, i fylkesadministrasjonen og om mulighetene til å kontakte elev- og lærlingombudet. Casene med frittstående lærebedrifter viser at slik informasjon ikke nødvendigvis når fram eller huskes. Det kan skyldes at de ikke har merket seg det fordi de ikke har hatt behov for denne typen hjelp. Medlemsbedriftene i Fafo-undersøkelsen gir uttrykk for at de setter pris på den faglige oppfølgingen de får av opplæringskontoret. I enkelte fag, så som i tømrerfaget, er det lang tradisjon for å være med i opplæringskontor, og kontoret har tett oppfølging av både medlemsbedriftene og lærlingene. Bedriftene beskriver relasjonen til opplæringskontoret som god, og at opplæringskontoret er en viktig støtte og pådriver for å få lærlingene gjennom til svennebrevet. Ved tjenestestedene i kommunene uttrykker både lærlinger og veiledere (instruktører) at de får god faglig støtte fra kommunen. I tillegg til faglig støtte og oppfølging til medlemsbedriftene/tjenestestedene, arrangerer også opplæringskontorene og kommunene en rekke kurs og sosiale treff for lærlingene. Utvalget i Fafo-undersøkelsen er lite, men funnene samsvarer med tidligere forskning på feltet. Både Fafo-undersøkelsen og annen forskning viser at det kan være vanskelig for små bedrifter som ikke er med i et opplæringskontor, å få den oppfølgingen fra fylkeskommunen som de og lærlingen har behov for. I én av undersøkelsene (Caspersen m.fl. 2015) fant forskerne at opplæringskontorene ikke bare avlaster fylkeskommunen administrativt, men også tar et stort ansvar for å følge opp lærlingene både faglig og personlig. Akershus fylkeskommune tilbyr instruktørkurs og veiledning til frittstående bedrifter som ikke rapporterer årlig om opplæringen eller som oppgir at de ikke har deltatt på fylkeskommunens kurs. Til tross for dette tyder funnene i Fafo-undersøkelsen på at også i Akershus får lærlinger og bedrifter utenom opplæringskontor mindre systematisk oppfølging enn de som er i opplæringskontor. Denne og andre undersøkelser tyder likevel ikke på at bedrifter utenfor opplæringskontor ikke driver god opplæring eller ikke får den oppfølgingen fra fylkeskommunen som de skal ha. Imidlertid har frittstående bedrifter ofte mindre formaliserte strukturer rundt opplæringen av lærlinger, og dette øker risikoen for at både lærling og bedrift får mindre systematisk oppfølging. Mindre formaliserte systemer øker også risikoen for at opplæringen som gis ikke er i henhold til læreplanene. Slik potensiell svikt fanges ikke nødvendigvis opp av fylkeskommunens praksis for oppfølging av bedrifter. På bakgrunn av disse funnene anbefaler Fafo Akershus fylkeskommune å: 9

10 «( ) rette oppmerksomheten spesielt mot disse bedriftene når de utvikler sine egne systemer for kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringen. De kan ha behov for noe mer oppfølging. Samtidig kan ikke et slikt kvalitetssystem overta det ansvaret lærebedriften selv har for å gi forsvarlig opplæring.» Hva lærlinger og lærebedrifter sier de har behov for av oppfølging I Fafo-undersøkelsen gir lærlinger og instruktører/faglige ledere i frittstående bedrifter i større grad uttrykk for behov for faglig og sosial oppfølging enn de samme personene i bedrifter som er medlem i opplæringskontor. Selv om caseutvalget er lite, samsvarer resultatene med andre forskningsfunn og er også langt på vei i overensstemmelse med fylkeskommunens egen erfaring. Akershus fylkeskommune foretok en undersøkelse av førsteårslærlinger på en lærlingsamling i Der fikk lærlingene blant annet spørsmål om hvordan de ble mottatt i lærebedriften og fulgt opp de første ukene av læretida, om de ønsket seg mer oppfølging, og i så fall, av hvem. Nesten alle lærlingene svarte at de ble godt mottatt første dagen, og nesten like mange svarte at bedriftens rutiner for mottak av lærlinger var bra. Flertallet av lærlingene mente også at de fikk god oppfølging de første ukene i læretida. Til tross for dette, svarte bare 33 prosent at de ikke kunne tenkt seg mer oppfølging, og 21 prosent visste ikke. I valget mellom hvilke instanser de kunne tenke seg mer oppfølging fra, svarte de fleste at de kunne tenkt seg mer oppfølging fra bedriften eller opplæringskontoret. Tre prosent kunne tenke seg mer oppfølging fra veiledningssenteret, og åtte prosent mer oppfølging fra skolen. Tiltak for å forsterke oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater I Fafo-undersøkelsen har forskerne gitt innspill til områder som kan forsterkes og forbedres. Fylkeskommunen ser innspillene i sammenheng med målene og tiltakene i strategiplanen for yrkesfagløftet. Fylkesrådmannen mener at god opplæring og oppfølging i læretida både sikrer gjennomføringen og at lærlingene oppnår fag-/svennebrev. I tillegg er god kvalitet på lærebedriftene med på å styrke omdømmet til fagopplæringen og øke rekrutteringen til yrkesfagene. Fylkesrådmannen mener god oppfølging fra fylkeskommunens side først og fremst handler om å gi bedriftene støtte og veiledning, slik at de kan gi lærlingene og lærekandidatene en best mulig opplæring. God oppfølging av lærlinger handler mer om kvalitet enn kvantitet. Fylkesrådmannen tror det er viktigere å sørge for at lærlinger og lærebedrifter får hjelp, veiledning og støtte når de har behov for det enn å gjennomføre et gitt antall bedriftsbesøk i året. Noen læreforhold forløper helt uproblematisk, og lærlingen får god opplæring og oppfølging av bedriften fram til avlagt fag-/svenneprøve. I andre oppstår det vansker som lærling og bedrift kanskje ikke makter å løse på egen hånd og der de trenger hjelp fra fylkeskommunen. Da er det avgjørende at fylkeskommunen sikrer at lærling og bedrift vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp når de trenger det og at den kan gi veiledning og oppfølging av god kvalitet. Det er her forsterkningen av oppfølgingen bør skje. Både lærlingene og bedriftene skal vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og støtte, og vi må utvikle solide systemer for å sikre dette. Parallelt med oppfølging av bedrifter med utfordringer, må altså fylkeskommunen bli mer synlig for alle lærlinger og lærebedrifter, og det må bli enklere for dem å ta kontakt ved behov, også før det har gått så langt som til heving eller ikke bestått fag-/svenneprøve. Det gjelder både veiledningssentrene og fylkesadministrasjonen. Veiledningssentrene har utviklet digitale kontaktskjemaer for alle sine tjenester, også fagopplæringsfeltet, som gjør det enkelt for brukeren å henvende seg for å få hjelp. Fylkesrådmannen ønsker i denne forbindelse å videreutvikle gode digitale løsninger og verktøy, slik at det blir lettere for både lærlinger, lærekandidater og lærebedrifter å ta kontakt med rette instans i fylkeskommunen. 10

11 Forskning tyder altså på at lærlinger i bedrifter som er medlem i opplæringskontor har mer formaliserte strukturer rundt opplæringen og at lærlingene får mer systematisk oppfølging. Det er viktig å peke på at dette er et generelt bilde og at det fins mange lærebedrifter utenfor opplæringskontor som gir svært god opplæring og tilsvarende, medlemsbedrifter i opplæringskontor der det er svikt i opplæringen og oppfølgingen av lærlinger. Det fins heller ikke opplæringskontor innen alle fag, og det er ulikheter mellom opplæringskontor når det gjelder måten lærlingene følges opp på. Til tross for disse forbeholdene, mener fylkesrådmannen at det er mye å vinne på at flere Akershus-lærebedrifter blir medlemmer av opplæringskontor. I dag er mellom 55 og 60 prosent av lærebedriftene i Akershus med i opplæringskontor. Tallet avspeiler ikke hele bildet, da de fleste lærlingene innen helse- og oppvekstfagene har lærekontrakt i kommunene, og disse fungerer på mange måter som opplæringskontor. I tillegg har vi lærlinger i større bedrifter, som har systemer for oppfølging som på mange vis likner på de vi finner i opplæringskontor og som derfor ikke ser behov for å melde seg inn i et slikt. Ett eksempel her er Norwegian, med rundt 160 lærlinger i reiselivsfaget. Ser vi bort fra disse fagene, er det fortsatt en rekke lærebedrifter i andre fag som trolig vil profittere på å bli medlemmer i opplæringskontor. Akershus fylkeskommune ønsker derfor å arbeide systematisk for å få flere bedrifter til å bli medlemmer i opplæringskontor. Fafo understreker at mangel på formell oppfølging etter opplæringsloven ikke nødvendigvis medfører dårlig opplæring. De påpeker også at det ikke er gitt at selvstendige lærebedrifter ikke har gode formelle systemer. Til tross for disse forbeholdene, anbefaler forskerne likevel tettere oppfølging av lærebedrifter utenom opplæringskontor. Fafo anbefaler følgende tilnærming: «Hvor mye kontroll fylkeskommunen skal gjennomføre overfor lærebedriftene, kan vurderes etter mer objektive mål for kvalitet, som frafallsandel, antallet søkere til et fag, antallet inngåtte eller hevede lærekontrakter og lignende. Er det store forskjeller mellom utdanningsprogram eller lærefag på disse objektive målene, kan en strategi være å innføre sterkere kontrollrutiner der dette eventuelt er tilfellet.» Fylkesrådmannen ønsker å videreutvikle og intensivere oppfølgingen av selvstendige lærebedrifter. I tidligere politiske saker er det vedtatt at lærebedrifter i bransjer eller lærefag med et høyt antall hevede kontrakter eller mange lærlinger som ikke består eller unnlater å gå opp til fag-/svenneprøven, skal følges opp særskilt. Oppfølgingen skjer i form av dialog og tilbud om kurs og kompetanseheving til lærebedriften og individuell oppfølging av lærlingene. Her vil det være aktuelt å videreutvikle både de ordinære instruktørkursene, gi bransjetilpassede kurs og utvikle e-læringsmoduler, gjerne i samarbeid med aktuelle opplæringskontor. Fylkeskommunen trenger til enhver tid å ha god informasjon om hvordan lærlingene og lærekandidatene opplever sin opplæringssituasjon. Lærlingundersøkelsen kan gi mye og relevant informasjon om dette, men det betinger at svarprosenten er høy nok til å gi et representativt bilde av situasjonen. Per i dag er det en utfordring å oppnå en tilstrekkelig høy svarprosent. Fylkesrådmannen ønsker derfor å avsette ressurser til å øke svarprosenten på lærling- og lærebedriftsundersøkelsen. AVO har forsterket fagopplæringsfeltet gjennom en reorganisering av oppgavene i flere seksjoner, samt tilsatt en ny medarbeider i den ene seksjonen. I forbindelse med dette gjennomgås oppgaveporteføljen og fordelingen av oppgavene mellom veiledningssentrene og fylkesadministrasjonen med sikte på blant annet å forbedre kvaliteten i oppfølgingen av læreforholdene. Formålet er å flytte forvaltningsoppgaver på fagopplæringsområdet fra veiledningssentrene til fylkesadministrasjonen, slik at det kan frigis ressurser til oppfølging av lærlinger og lærekandidater regionalt. 11

12 I prosjektet samarbeid skole-arbeidsliv som startet i har Akershus fylkeskommune fire lærlingkoordinatorer innen bygg- og anleggsteknikk på fire ulike skoler. Prosjektet er et samarbeid mellom opplæringskontorer i bygg- og anleggsbransjen og Akershus fylkeskommune som skoleeier. Erfaringene fra samarbeidet har vært positive både for skolen og opplæringskontorene/bransjene. Samarbeidet er ment å gi et mer helhetlig og forutsigbart løp for elever og lærlinger, og gjelder fra Vg1 til elevene er ute i bedrift som lærlinger. Samarbeidsprosjektet er også i samsvar med FT-vedtaket i saken Oppfølging av lærlingundersøkelsen, der fylkestinget anbefaler fylkesrådmannen å styrke overgangen mellom Vg2 og læretid gjennom å legge til rette for tettere oppfølging fra avgiverskolen. Akershus fylkeskommune utvidet prosjektet med en tilsvarende samarbeidsavtale innen service og samferdsel med fire lærlingkoordinatorer på tre andre skoler. Fylkesrådmannen ønsker nå å utvide med ytterligere med fem lærlingkoordinatorer innen helse- og oppvekstfag på fem nye skoler. Satsingen skal ses i sammenheng med fylkeskommunens dugnad for å skaffe flere læreplasser i kommunene. Oslo, 6. januar 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen Vedlegg: Fafo-rapport «Oppfølging av lærlinger i Akershus» (Andersen, Rolf K. og Andresen, Silje, 2016): 12

13 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 14/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Yrkesopplæringsnemnda Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skole og formidling til læreplass - skoleåret Forslag til vedtak «Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skole og formidling til læreplass - skoleåret » vedtas slik den foreligger. Saksbehandler: Jorunn Lajord Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skole og formidling til læreplass - skoleåret

14 AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS SKOLEÅRET

15 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM SANDVIKA 3 4 ASKER NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO LILLESTRØM FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK AURSKOG HØLAND FROGN 14 ÅS SKI 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole 15

16 Forord Akershus fylkeskommune har i 2016 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak til videregående skoler og formidling til læreplass er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har to skoleavdelinger som er knyttet opp mot fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret foretar inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen og rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, 18. januar 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann 1 16

17 2 17

18 Innhold Side Forord...1 Innhold Innledning Søkere, tilbud og inntak Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Tabeller

19 4 19

20 1 Innledning Statistikken omtaler fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak I tillegg omfatter statistikken formidling til læreplass. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag KD Kunst, design og arkitektur MD Musikk, dans og drama MK Medier og kommunikasjon ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Elever og søkere til innføringsklasse for minoritetsspråklige, registreres som Alternativ opplæring. Fra og med skoleåret er strukturen i videregående opplæring endret. Det er kommet et nytt utdanningsprogram; Kunst, design og arkitektur som er et studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig gikk utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon fra å være et yrkesfaglig utdanningsprogram til å bli et studieforberedende utdanningsprogram. De som allerede er i videregående opplæring, følger gammel ordning, slik at den nye strukturen dette skoleåret bare gjelder for Vg1. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. 5 20

21 Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 6 21

22 2 Søkere, tilbud og inntak Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet noe ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med 3372 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 187 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. Søkningen til læreplass har i mange år endret seg lite. I forhold til skoleåret var det 447 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1004,3 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , , , ,5 * Med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret er elevkull antall åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 7 22

23 Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 110,3 109,0 107,9 106,1 106,7 109,5 Vg2 91,7 91,5 91,0 91,4 91,2 90,7 Vg3 71,7 74,9 74,7 76,5 75,6 76,5 Sum 91,4 92,0 91,5 91,4 91,2 92,3 Den totale dekningsgraden for dette skoleåret er den høyeste som har vært siden Kunnskapsløftet ble innført i At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret Asker og Trinn Samlet Bærum Follo Romerike Vg1 109,5 105,2 103,2 115,6 Vg2 90,7 89,3 86,0 93,8 Vg3 76,5 81,6 75,0 73,9 Sum 92,3 92,1 88,3 94,4 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Follo. På Vg3 er dekningsgraden høyest i Asker og Bærum. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 8 23

24 Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Egne Andre Egne Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte Andre inntatte Sum inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 86 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 324. Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2, ,4 5,0 1, ,1 4,6 1, ,2 5,0 1, ,1 4,5 1,4 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 94,1 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,9 prosentpoeng høyere enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,6 Vg , ,2 53 0,7 Vg ,0 97 1,7 21 0,4 Sum , , ,4 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,0 prosent) og lavest andel på Vg1 (89,8 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. 9 24

25 Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID ,5 57 9,0 9 1,4 KD ,3 10 7,0 1 0,7 MD ,7 8 3,3 0 0,0 MK , ,2 31 6,5 ST , ,3 57 1,6 BA , ,9 14 4,5 DH , ,5 14 5,1 EL ,2 54 9,6 12 2,1 HS , ,2 25 3,0 NA ,9 2 1,5 5 3,7 RM , ,1 18 6,7 SS , ,3 17 3,4 TP , ,5 19 5,0 Sum fylket , , ,7 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Medier og kommunikasjon er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13, ,4 13, ,2 11, ,1 13, ,7 11,

26 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er 2,6 prosentpoeng høyere dette året sammenlignet med forrige år. Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,8 14 2,2 Holmen ,9 6 7,1 Bleiker , ,6 Dønski , ,8 Eikeli ,2 32 7,8 Nadderud ,6 18 3,4 Nesbru , ,0 Rosenvilde ,7 56 7,3 Rud , ,4 Stabekk ,3 24 5,7 Valler ,8 17 3,2 Sandvika ,3 81 9,7 Drømtorp , ,5 Nesodden ,4 30 5,6 Roald Amundsen , ,2 Ski ,0 40 6,0 Vestby , ,2 Ås , ,5 Frogn , ,9 Bjørkelangen , ,5 Bjertnes ,2 58 9,8 Sørumsand , ,4 Lillestrøm ,5 32 3,5 Lørenskog ,9 70 9,1 Skedsmo , ,9 Strømmen , ,5 Kjelle ,3 11 8,7 Rælingen , ,0 Hvam , ,6 Eidsvoll , ,5 Jessheim , ,7 Nes ,8 42 9,2 Nannestad , ,6 Mailand , ,0 Sum Fylket , ,3 Det er Asker som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis 11 26

27 i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. Figur 2.1 Egne inntatte til Vg1 med ungdomsrett r , prosent Alle andre ønsker Primærønske Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket Ledige plasser og oppfylling Av elevplasser er det registrert 1591 ledige elevplasser per Dette gir en oppfylling på 93,2 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Ledige Skoleår Plasser plasser Oppfylling i prosent , , , , , , , , , , , , , , , ,

28 Oppfyllingsgraden gikk ned sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart var oppfyllingen 94,7 prosent. Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Skoleår Plasser Oppfylling i prosent Plasser Oppfylling i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 Tabellen viser at det har vært en nedgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg , ,1 Vg , ,6 Vg , ,8 Sum , ,9 Oppfyllingen har gått opp for Vg1 og Vg2 i forhold til foregående skoleår, mens oppfyllingen for Vg3 har gått ned

29 Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID ,6 KD ,6 MD ,1 MK ,7 ST ,9 BA ,3 DH ,7 EL ,8 HS ,0 NA ,3 RM ,9 SS ,7 TP ,8 Sum ,1 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Restaurant- og matfag (RM). Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per Søkere Kvinner Menn Inntatte Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID ,4 64, ,1 63,9 KD ,4 24, ,4 19,6 MD ,2 40, ,0 39,0 MK ,1 52, ,2 54,8 ST ,6 47, ,2 46,8 BA 311 2,3 97, ,8 97,2 DH ,7 33, ,7 29,3 EL 603 3,8 96, ,5 96,5 HS ,7 20, ,3 19,7 NA ,5 42, ,2 41,8 RM ,3 48, ,3 48,7 SS ,4 67, ,4 66,6 TP 357 8,4 91, ,3 92,7 Sum ,7 53, ,9 53,1 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette gjør at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Kunst, design og arkitektur (KD) der henholdsvis 79,7 og 75,4 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Bygg- og anleggsteknikk (BY) og Elektrofag (EL) der henholdsvis 97,7 og 96,2 prosent av søkerne er menn

30 Blant de inntatte er det Restaurant- og matfag (RM) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Figur 2.2 Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn Prosent Kvinner Menn 0 KD HS DH MD NA ST RM MK ID SS TP EL BA Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , hadde 285 elever gått samme programområde skoleåret Den største gruppen er de som går Vg3 om igjen, med 117 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, mens noen går om igjen for å fullføre Vg3. 88 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 80 elever går et programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , er det 561 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som 15 30

31 kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg Vg Vg Sum Tabell 2.16 viser at 262 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (55 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (58 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 103 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. Det er 124 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 70 elever har gått Vg3 begge skoleårene. 34 av disse går påbygging til generell studiekompetanse etter fullført læretid. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , er det 425 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at noen færre hadde hatt et hvileår dette skoleåret enn de tre foregående skoleårene. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn Vg Vg Vg Sum Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus

32 Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum Tabellen viser at omlag 2040 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring

33 18 33

34 3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Noen søkergrupper kan tas inn til videregående skole etter fortrinnsrett eller individuell behandling. Dette er regulert i bestemmelser i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter Slike søkere tas inn før det ordinære inntaket, enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle som tas inn til tilrettelagte grupper, får tilbud om plass før det ordinære inntaket. Dette gjelder også søkere som tas inn etter individuell behandling. Målgruppen for inntak etter individuell behandling er: 1) søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, ) søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, ) søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Det er også mulig å søke om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene. Disse søkerne tas inn gjennom det ordinære inntaket, jf og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Det tilbys tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper innenfor de fastsatte utdanningsprogrammene. Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse

35 Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. For skoleåret ble det tatt inn 872 elever til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 299 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 573 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Dette var totalt sett en økning på 46 fra skoleåret , da 292 elever ble tatt inn til 1. år og 534 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 90 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år, mens 26 ble tatt inn til et 5. år. For skoleåret ble 78 elever tatt inn til et 4. år og 24 til et 5. år. Av de 872 elevene ble 298 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 574 ble tatt inn til større grupper. For skoleåret ble 278 elever tatt inn til mindre grupper og 548 til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID MD ST BA DH EL HS MK NA RM SS TP Sum Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 40 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. 11 av disse ble tatt inn etter 6-15 i forskrift til opplæringsloven (fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram), 7 ble tatt inn etter 6-17 (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne), mens 22 ble tatt inn etter 6-19 (behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre et påbegynt Vg1. For skoleåret ble det tatt inn totalt 36 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Fordelingen mellom søknadskategoriene var nesten lik begge årene

36 Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 24 elever med fortrinnsrett etter 6-30 eller 6-32 i forskrift til opplæringsloven (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne eller behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Tilsvarende antall for skoleåret var 33. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 731 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 386 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 345 ble tatt inn til Vg2/Vg3. Til sammenligning gjaldt dette totalt 563 søkere for skoleåret , 308 til Vg1 og 255 til Vg2/Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 18 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. Dette er samme antall som for skoleåret

37 22 37

38 4 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Til skoleåret var det 4575 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 258 flere enn foregående skoleår. Antallet er sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere velger å oppgi at de har et annet morsmål enn norsk. De største morsmålsgruppene blant søkerne var polsk, urdu og somalisk. Noen grupper minoritetsspråklige blir oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist, 1.februar. Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 584 slike søknader innen 1. februar 2016 og fram mot juli Tilsvarende tall for i fjor var 476 Det er søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). Av søkerne i denne kategorien var det 19 som ikke oppfylte kriteriene for rett til videregående opplæring. Tilsvarende tall i fjor var 5. Disse ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven da har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. 94 søkere gjennomførte i april 2016 en norskprøve i regi av avdeling for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunn for fylkeskommunens anbefaling. Tilsvarende tall for i fjor var 84. Etter denne prøven ble 23 av søkerne overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av gode norskkunnskaper og norsk grunnskolevitnemål som kunne poengberegnes, eller etter eget ønske. Ytterligere 47 søkere som kunne poengberegnes, ble overført til det ordinære inntaket på Vg1, Vg2 og Vg3 etter saksbehandling. Av de 584 som søkte, var det 6 søkere som trakk søknaden sin, og 13 søkere oppfylte ikke kriteriene iht. flytting, lovlig opphold eller lignende. Av de 546 som ble vurdert, ble 476 inntatt etter en individuell vurdering i

39 Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var tigrinja, somali, arabisk og polsk. De inntatte fordelte seg på 54 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Blant de inntatte var kjønnsfordelingen 44 prosent kvinner og 56 prosent menn i I 2015 var fordelingen 49 prosent kvinner og 51 prosent menn

40 5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Tabellen nedenfor viser elevtall i de to fengslene Ullersmo og Ila som er plassert i Akershus. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler per Grunnskole Videregående skole Opplæring organisert for voksen Jessheim vgs, fengselsundervisning Ullersmo Rud vgs, fengselsundervisning Ila Sum Antall elever er helårselever per Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende, for i tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs, samt tilrettelegging for studier på universitets- og høyskolenivå. Ved den nyopprettede ungdomsenheten Øst (UE) er det fire soningsplasser for innsatte under 18 år. Samtlige innsatte ved UE mottar opplæring utfra sine evner, motivasjon og behov. Jessheim videregående skole er ansvarlig for opplæringen ved UE som regnes som en avdeling av Ullersmo

41 26 41

42 6 Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søknad, og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten på dag- eller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over antall søkere i perioden , og voksne i opplæring per Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per Søkere med voksenrett/fullføringsrett Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne Søkere med manglende rettsstatus Sum søkere Voksne i opplæring per I perioden var det 3110 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra 2015, da det var 2462 søkere til videregående opplæring for voksne. I 2014 var det 2111 søkere til videregående opplæring for voksne

43 I henhold til 6-13 c i forskrift til opplæringsloven skal søkere som ikke er skrevet ut av norsk grunnskole, eller som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, realkompetansevurderes av kommunen. Av de som har blitt henvist, har 65 søkere ikke sendt inn dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre. 95 søkere har i løpet av året avbrutt søknadsprosessen. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per Asker og Bærum Follo Romerike Sum I perioden var det 107 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en nedgang fra 2014 da 116 søkere ble realkompetansevurdert. I 2014 ble det gjennomført 88 realkompetansevurderinger

44 7 Søkning og formidling til læreplass Fristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars Innen fristen var det kommet inn 1184 søknader. Søkere fra andre fylker tas ikke med i formidlingen i Akershus og er ikke med i tallene som presenteres her. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. Bare søkere med opplæringsrett i Akershus formidles til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da 1162 søkere med ungdomsrett og 22 søkere med fullføringsrett. Til sammen blir dette 1184 søkere med opplæringsrett. I tillegg var det registrert 138 søkere med Akershus-tilhørighet uten rett til videregående opplæring. Per 1. mars hadde 15 søkt opplæringskontrakt (lærekandidat). Dette er 8 færre søkere enn på samme tid i Per. 1. oktober hadde imidlertid tallet økt til 23 lærekandidatsøkere. Søkerne kunne endre sin søknad en gang innen 1. juni. Noen endrer rekkefølgen på sine læreplassønsker. Andre bytter fra å ha læreplass som lavere ønske til å ha dette som høyeste ønske. Noen får endret rettsstatus i løpet av formidlingsperioden. Fylkeskommunen mottar fortløpende lærekontrakter for personer som ikke har søkt i Vigo. Disse innlemmes da i søkertallene. Alt dette gjør at søkertallene ikke er statiske, men endrer seg hele tiden. Det totale antall søkere med rett hadde per 1. oktober økt til Tabell 7.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet År Søkere til læreplass med rett per Søkere til læreplass med rett per Formidlet til læreplass med rett per Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Resultat av formidlingen Tallene i tabell 7.1 inkluderer bare søkere med opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 996, og det er 103 flere enn på samme tid i fjor, da 893 var formidlet. Dette tilsvarer 78,1 prosent av søkerne. I 2014 og 2015 var henholdsvis 73,7 og 69,6 prosent av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Tabell 7.2 viser hvor mange søkere som har takket ja til et skoletilbud fra fylkeskommunen eller har valgt å trekke søknaden av årsaker som førstegangstjeneste, folkehøyskole eller at de ønsker å jobbe et år. Tabell 7.2 Søkere som ikke lenger skal formidles. Søkere med ungdoms- og fullføringsrett Årsak Skole; påbygg eller omvalg Søker har trukket søknaden Sum

45 Vg3 i skole som alternativ til læreplass Akershus fylkeskommune tilbyr Vg3 fagopplæring i skole til søkere med opplæringsrett i de tilfellene der det ikke har vist seg mulig å få tak i læreplass. Per 8. november hadde 97 søkere (hvorav 65 hadde ungdomsrett eller fullføringsrett) takket ja til slikt tilbud. 23 av disse var søkere til læreplass i elektrikerfaget. Vg3- kursene i tilbys på fire videregående skoler i Akershus. Vg3-tilbudet startet på høsten, etter at læreplasskurset var avsluttet. Full opplæring i bedrift 14 elever valgte å starte i lære uten å følge det normale 2+2 løpet i det aktuelle lærefaget. De startet i lære rett etter grunnskole, etter Vg1 eller på bakgrunn av Vg1 eller Vg2 fra et annet utdanningsprogram enn lærefaget tilhører. Disse lærlingene får lenger læretid enn to år og må ta fagene de mangler i løpet av læretiden. Organisering av formidlingsprosessen I januar 2016 ble det sendt brev til godkjente lærebedrifter og opplæringskontorer om årets formidling av søkere til læreplass. Brevet inneholdt informasjon om hvordan bedriftene kan finne informasjon om søkerne. Bedriftene fikk også muligheten til å reservere seg mot å være med i årets formidling. I 2015 fikk skolene nye oppgaver knyttet til formidlingen av søkere til læreplass i Akershus. De to siste årene har det blitt arrangert læreplasskurs etter skolestart. Veiledningssentrene har også hatt en viktig rolle i å hjelpe søkere og innhente informasjon om søkernes status, spesielt om sommeren. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: konjunktursvingninger manglende samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger 30 45

46 8 Tabeller Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Asker Holmen Bleiker , Dønski Eikeli Nadderud Nesbru , Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Sum Asker og Bærum , Drømtorp Nesodden Oppegård Ski Vestby , Ås Frogn Sum Follo , Bjørkelangen , Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum Romerike , Sum fylket ,

47 Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn , Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk , Design og håndverk , Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon , Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk 30 2, Elektrofag 110 8, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum fylket ,

48 Tabell 8.3 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Asker og Bærum per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk 56 4, Design og håndverk 43 3, Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk 6 0, Elektrofag 23 1, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum Asker og Bærum ,

49 Tabell 8.4 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Follo per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn , Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn , Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Sum videregående trinn , Sum Follo ,

50 Tabell 8.5 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Romerike per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk 117 9, Design og håndverk 94 5, Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon , Sum videregående trinn , Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn Sum Romerike ,

51 36 51

AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS SKOLEÅRET

AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS SKOLEÅRET AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2017 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS SKOLEÅRET 2016-2017 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS

AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2018 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 07.03.2018 Møtested: Schweigaards gate 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 07.03.2018 Tid: 09:00 Saksliste Saksnr PS 2/18 Tittel

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING Skoleåret 2014-2015 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 135 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 918 elevplasser skoleåret

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2013-2014

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2013-2014 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2013-2014 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 087 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 565 elevplasser skoleåret 2013-2014.

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 11:30 12:10

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 11:30 12:10 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 30.01.2017 Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 30.01.2017 Tid: 11:30 12:10 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 30.01.2019 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 30.01.2019 Tid: 09:00 Saksliste Saksnr Tittel PS 1/19 timer i

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS SKOLEÅRET 009 00 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 9 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM JESSHEIM 0 NES 0 SØRUM ASKER OSLO BÆRUM 6 8 7

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2012-2013 Forord Akershus fylkeskommune har i 2012 behandlet 24 002 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 038 elevplasser skoleåret

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 31.01.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 31.01.2017 Tid: 15:00 16:30 1 Faste medlemmer

Detaljer

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Skolestruktur mot 2030 fase 2 Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Utkast til ny skolestruktur Prinsipper Skolene skal i størst mulig grad være kombinerte skoler under gitte

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 27.01.

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 27.01. Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 27.01.2014 Tid 13:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder

Veileder for lærebedrifter i Agder Veileder for lærebedrifter i Agder Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs og veiledning

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012 Tilstandsrapport for videregående opplæring i SKOLEÅRET 0 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 9 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM JESSHEIM 0 NES 0 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 0 SANDVIKA ASKER

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.01.2019 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 28.01.2019 Tid: 14:00 1 Saksliste Saksnr Tittel PS 1/19 Årets

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO INNOVASJONSCAMP(GRUNDERCAMP) 1 Hovedintensjonen med Utdanningsvalg

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2 Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune Jf. forskrift til opplæringslova 6-2 Hensikten med lokal forskrift: Tydelige rettslig status/bedre rettssikkerhet

Detaljer

Fortrinnsrett og individuell behandling

Fortrinnsrett og individuell behandling Inntakskontoret i Akershus, november 2016 Fortrinnsrett og individuell behandling RÅDGIVERKONFERANSENE 2016 Forskrift til opplæringsloven kap. 6 fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram på Vg1,

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Søkertall videregående opplæring

Søkertall videregående opplæring Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 08.09.2016 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Fraværsutvikling Tidsplan for utdanningsvalg. Statistikk for inntak Jobbintervju IKO Jobbskygging 2 + 2 modellen Utplassering i videregående skole Struktur

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Protokoll fra møte i yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 14:37

Protokoll fra møte i yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 14:37 Møteprotokoll Protokoll fra møte i yrkesopplæringsnemnda 29.01.2018 Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 29.01.2018 Tid: 14:00 14:37 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt

Detaljer

Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune

Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune Fastsatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune (dato kommer) med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkelsen... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmuligheter... 4 Læringskrav og innovasjon...

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 02.12.2013

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 02.12.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 02.12.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 02.12.2013 Tid 13:00 NB! Opprinnelig oppsatt fellesmøte med YON

Detaljer

Undervisningsevaluering - AFK 2012-13 Akershus (Høst 2012) Akershus (Høst 2011) Asker VGS (Høst 2012) Asker VGS (Høst 2011)

Undervisningsevaluering - AFK 2012-13 Akershus (Høst 2012) Akershus (Høst 2011) Asker VGS (Høst 2012) Asker VGS (Høst 2011) Undervisningsevaluering - AFK 2012-13 Akershus (Høst 2012) Akershus (Høst 2011) 1. Motivasjon og innsats 3,81 3,76 2. Organisering av undervisningen 3,92 3,87 3. Klasseledelse 4,04 4,02 4. Vurdering 3,63

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato: Tid: 13:00 14:05

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato: Tid: 13:00 14:05 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 01.02.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato: 01.02.2016 Tid: 13:00 14:05 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 21.09.2017 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Fraværsutvikling Tidsplan for utdanningsvalg. Statistikk for inntak Jobbintervju IKO Jobbskygging 2 + 2 modellen Utplassering i videregående skole Struktur

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. februar 2018 kl. 13.20 PDF-versjon 13. april 2018 21.02.2018 nr. 270 Forskrift om

Detaljer

FOS-rundskriv Oppdrag til skolene vedr. utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet

FOS-rundskriv Oppdrag til skolene vedr. utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler i Oppland Vår ref.: 201200044-61 Lillehammer, 2. juli 2014 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 02.07.2014 775/14 A-07 Fylkesrådmannen

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden «Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden Nelson Mandela» Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG 2015/2016 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 Arbeidshefte for 10.trinn om videregående opplæring - til bruk før Utdanningstorget / Åpen dag Vi vil at du skal bli mer nysgjerrig på hvordan framtiden

Detaljer

Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget

Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget Møteinnkalling Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget 19.12.2016 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 19.12.2016 Tid 13:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Politiske

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt

Detaljer

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer Oppland fylkeskommune Mulighetenes Jørn Olav Bekkelund Oppland 09.2018 Sluttere Gjennomføring Mangel på læreplasser Ny yrkesfag struktur Fagfornyelsen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 4. januar 2017 kl. 13.40 PDF-versjon 11. januar 2017 21.11.2016 nr. 1890 Forskrift om

Detaljer

Informasjon om valg av videregående opplæring

Informasjon om valg av videregående opplæring Informasjon om valg av videregående opplæring Videregående opplæring Hva passer for ditt barn/ din ungdom? Kilder: Utdanningsetaten, Osloskolen/Karriéreenheten og vilbli.no/inntaksreglement for Akershus

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. desember 2017 kl. 13.50 PDF-versjon 20. februar 2018 12.12.2017 nr. 2123 Forskrift

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 06.05.2016 2015/4725-16677/2016 / A02 Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget BUDSJETT 2016 - FORDELING AV MIDLER TIL VOKSENOPPLÆRINGSTILTAK

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

«Vegen videre etter Østersund ungdomsskole»

«Vegen videre etter Østersund ungdomsskole» «Vegen videre etter Østersund ungdomsskole» http://www.fet.kommune.no/ https://www.youtube.com/w atch?v=wn5_e1kmo14 Utplassering i VGS Husk frist fredag for å sette opp ønske til utdanningsvalg!!! 30.

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 05.12.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato: 05.12.2016 Tid: 09:00 10:20 1 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Struktursaken Struktursaken FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2017-2018 Fylkesting 5.-8. desember 2016 Møte gruppelederne 30. november 2016 Historikk Friere

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 01.12.2014

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 01.12.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 01.12.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato 01.12.2014 Tid 13:00 Disposisjon yrkesopplæringsnemndsmøte Oslo

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate. 4 Møterom Rom 211 Møtedato: Tid: 13:00 15:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate. 4 Møterom Rom 211 Møtedato: Tid: 13:00 15:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Møtested: Schweigaards gate. 4 Møterom Rom 211 Møtedato: 30.11.2015 Tid: 13:00 15:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Formål og virkeområde Formål og virkeområde... 2

Innhold Kapittel 1 Formål og virkeområde Formål og virkeområde... 2 Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Vestfold og Telemark fylkeskommune Innhold Kapittel 1 Formål og virkeområde... 2 1. Formål og virkeområde... 2 Kapittel 2 Generelle

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

VEILEDER FOR LÆREBEDRIFTER I AGDER MARS 2016

VEILEDER FOR LÆREBEDRIFTER I AGDER MARS 2016 VEILEDER FOR LÆREBEDRIFTER I AGDER MARS 2016 HVORDAN BLI EN GODKJENT LÆREBEDRIFT? En lærebedrift er en privat eller offentlig virksomhet som gjennom lærlingordningen gir lærlinger/lærekandidater opplæring

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Hva vil det si å være lærebedrift?

Hva vil det si å være lærebedrift? Vilje gir vekst Hva vil det si å være lærebedrift? ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Seksjon for fag- og yrkesopplæring (Fagopplæringskontoret) Postboks 130 4001 STAVANGER Resepsjon Stavanger

Detaljer

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring VEILEDNINGSSENTERET ROMERIKE

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring VEILEDNINGSSENTERET ROMERIKE Utdanningsmuligheter i videregående opplæring VEILEDNINGSSENTERET ROMERIKE 1 Innhold RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR UNGDOM... 3 Ungdomsrett...3 Rett til omvalg...3 Viktige frister...3 RETT TIL VIDEREGÅENDE

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Protokoll fra møte i yrkesopplæringsnemnda

Protokoll fra møte i yrkesopplæringsnemnda Møteprotokoll Protokoll fra møte i yrkesopplæringsnemnda 30.04.2018 Møtested: Oslo kommune, utdanningsetaten, Strømsveien 102 Møtedato: 30.04.2018 Tid: 13:00 13:27 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

SOST og FVO-samling. Bårdshaug, mars -15

SOST og FVO-samling. Bårdshaug, mars -15 SOST og FVO-samling Bårdshaug,12.-13.mars -15 PROGRAM DAG 1 KL. 09-12: NAV, LO, NHO, STFK KL.12-13: Lunsj og innsjekk KL.13-16: Gruppearbeid/Cafedialog KL.16-17: Infotime ved Fagenheten Søkertall Hvordan

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Datainnsamling om voksne i videregående opplæring

Datainnsamling om voksne i videregående opplæring Datainnsamling om voksne i videregående opplæring Liedutvalget om videregående opplæring har behov for pålitelige data om voksne til utvalgets første utredning som leveres 10. desember 2018. Vi håper derfor

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.08.2016 Møtested: Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 30.08.2016 Tid: 15:00 16:10 1 Faste medlemmer

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Møteinnhold. Om strukturen i videregående skole med Kunnskapsløftet

Møteinnhold. Om strukturen i videregående skole med Kunnskapsløftet Møteinnhold Kort om: Rådgivers ansvar og oppgaver Gangen i rådgivningen på Løkenåsen Utdanningstorget Filmer om videre utdanning De videregående skolene på Nedre Romerike Om private videregående skoler

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

til Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring

til Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring VELKOMMEN til kurs for faglig ledere/ instruktører og veiledere i lærebedrifter Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Hans Egil Berg Kursprogram Våre dagers unge? Våre dagers

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller

Detaljer

Avdeling for videregående opplæring.. Inntakskonferanse - informasjon om inntak 2016-2017

Avdeling for videregående opplæring.. Inntakskonferanse - informasjon om inntak 2016-2017 Avdeling for videregående opplæring.. Inntakskonferanse - informasjon om inntak 2016-2017 http://www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikk -og-kart/statistikkomrader/videregaendeopplering/ Tilstandsrapporter

Detaljer

Se endring med rødt 1-1, 1-2 og 1-18 Forskrift for inntak til videregående skole og formidling til læreplass, Trøndelag

Se endring med rødt 1-1, 1-2 og 1-18 Forskrift for inntak til videregående skole og formidling til læreplass, Trøndelag Se endring med rødt 1-1, 1-2 og 1-18 Forskrift for inntak til videregående skole og formidling til læreplass, Trøndelag Kapitteloversikt: 0. Formål 1. Inntak 2. Formidling 3. Felles bestemmelser Hjemmel:

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 15.09.2016 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Gutter som rollemodeller i barnehagen Fraværsutvikling Tidsplan Forandring struktur i VGO Studier i utlandet Infomøte for foresatte om VGO 27. oktober

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer