Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2019 NØKKELTALL OG FORSKNINGSRESULTATER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

Transkript

1 Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2019 NØKKELTALL OG FORSKNINGSRESULTATER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

2 Helse for stridsevne 2019 NØKKELTALL OG FORSKNINGSRESULTATER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Utgitt av Forsvarets sanitet

3 07 MEDIA Originalens tittel: Helse for stridsevne 2019 Nøkkeltall og forskningsresultater fra Forsvarets helseregister Produksjon og utgiver: Forsvarets sanitet Grafisk produksjon: 07 Media 07.no Ansvarlig redaktør: Einar K. Borud Forsidefoto: Torbjørn Kjosvold Magnus Alexander Thor Øystein Vårdal Helge Hopen Artilleribataljonen Marius Vågenes Villanger Ole-Sverre Haugli Layout: Forsvarets mediesenter Sessvollmoen 2019 MILJØMERKET TRYKKERI 4 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

4 Forord «At forskning omkring helsepåvirkning er viktig med henblikk på et godt fysisk forsvar, er innlysende. God helse er ikke bare et viktig mål, men også en forutsetning for Forsvarets stridsevne og for Forsvaret som attraktiv arbeidsplass.» Sitatet er hentet fra odelstingsproposisjon 60, , der man finner forarbeidene til Forsvarets helseregister. Forsvarets sanitet er databehandler for Forsvarets helseregister, og har siden 2013 utgitt publikasjonen «Helse for stridsevne». Årets utgave er den sjuende i rekken. Rapportene viser at Forsvarets helseregister lever opp til sitt formål, og skaffer ny kunnskap om helsen til Forsvarets personell. Denne kunnskapen beskrives i fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter, og kortversjoner av disse gjøres tilgjengelig i «Helse for stridsevne». I tillegg presenteres oversikter over aktiviteten i Forsvarets helsetjeneste, og aktuell informasjon. God lesning! Jon Gerhard Reichelt Generalmajor Sjef Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE

5 Sammendrag Del 1 i årets rapport beskriver aktiviteten i Forsvarets helsetjeneste, som omfatter helsehjelp og forebyggende virksomhet, seleksjon og klassifisering. Vi rapporterer også på forekomst av skader under tjeneste i Forsvaret, og det er grunn til å være oppmerksom på den økningen av frostskader vi ser i første del av Del 2 beskriver aktiviteten i Forsvarets tannhelsetjeneste. Det er fortsatt et betydelig behov for tannbehandling blant norske soldater. Tannstatus på vernepliktige har vært relativt stabil siden Del 3 omhandler to spørreundersøkelser blant personell som har pådratt seg frostskader under tjeneste i Forsvaret. Frostskadeundersøkelsen 2018 styrker inntrykket av at en betydelig andel av de som pådrar seg en frostskade får varige helseplager. I del 4 rapporteres dødsfall blant Forsvarets ansatte og personell med tjenesteplikt. For forsvarsansatte menn er det for perioden registrert en signifikant lavere totaldødelighet, skadedødelighet og selvmordsdødelighet enn i den mannlige normalbefolkningen. Del 5 beskriver resultater fra Forsvarets helseundersøkelse 2019, der 87 prosent av de som svarte vurderer sin helse som god eller svært god. Som forventet rapporterer militært ansatte bedre helse enn sivilt ansatte, og kvinner har flere helseplager enn menn. Rapporteringen av fysiske og psykiske helseplager har vært stabil siden Del 6 At en høy andel av Forsvarets personell er vaksinert mot influensa er viktig for en god beredskap. Et økt fokus på influensavaksinering har bidratt til at vaksinasjonsdekningen i Forsvaret totalt har økt fra 37 % i sesongen 2017/18 til 55 % i sesongen Dekningen i FSAN har økt fra 56 % til 82 %. Del 7 gir en oppsummering av sykdom, skade og forbruk av helsetjenester under øvelsen Trident Juncture høsten I Del 8 har vi gått igjennom ny forskningslitteratur knyttet til «Gulfkrigssyndromet». Til tross for intens forskningsaktivitet er årsaksammenhengene fortsatt uklare. I Del 9 har vi sett på varigheten av den såkalte «healthy soldier-effekten», og finner at den for alle dødsårsaker samlet fortsatt er til stede etter 50 år. 6 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

6 Forsvarets sanitet (FSAN) Sanitet er all virksomhet som skal sikre eller gjenopprette helsen til militært personell slik at stridsevnen ivaretas. Forsvarets sanitets hovedoppgave er å bidra til at militære oppdrag og operasjoner kan gjennomføres med minst mulig begrensninger fra sykdom eller skade. Forsvarets sanitet ble etablert i England i november 1941, og har siden 2. verdenskrig vært deployert i de fleste internasjonale operasjoner som Forsvaret har deltatt i over hele verden. Forsvarets sanitet skal være oppdatert på militærmedisinsk kunnskap gjennom intern forskning og utvikling, samt tett samarbeid med det sivile helsevesen og de allierte sanitetsmiljøene. Sjefen for Forsvarets sanitet har fagmyndighet for sanitets- og veterinærvirksomheten samt bedriftshelsetjenesten i Forsvaret, og er rådgiver for forsvarsledelsen innen sitt fagmyndighetsområde. Forsvarets helseregister er et av Norges sentrale helseregistre, og en del av Institutt for militær epidemiologi (IME), en avdeling i Forsvarets sanitet. HELSE FOR STRIDSEVNE

7 Innhold Ordforklaringer, forkortelser og akronymer...10 Innledning...11 Generelt om bakgrunnen for datamaterialet Medisinsk informasjon om Forsvarets personell livsløpet...12 Egenerklæring...12 Sesjon...12 Førstegangstjeneste innrykk...12 Ansatte i Forsvaret Forsvarets system for dokumentasjon og lagring av medisinske opplysninger...13 DEL 1 HELSETJENESTEN I FORSVARET SELEKSJON, HELSEHJELP, FOREBYGGING OG RAPPORTERING...14 Datamaterialet...14 Seleksjon Vurderingssifrenes betydning Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste Vaksinasjon...15 Helsehjelp Hørselstesting...18 Vurdering av skikkethet Registrering av sykdom, skade og død...20 Kaldtværsskader Frostskader i perioden Smittsomme sykdommer...23 DEL 2 TANNHELSETJENESTEN I FORSVARET Datamaterialet...24 Tannstatus på vernepliktige mannskaper Produksjonstall for tannhelsetjenesten i Identifiseringsarbeidet i Forsvaret...26 MEDEVAL-godkjent tannhelsemodul...26 DEL 3 SPØRREUNDERSØKELSER OM FROSTSKADER BLANT FORSVARETS PERSONELL Frostskadeundersøkelsen Frostskadeundersøkelsen DEL 4 DØDSFALL BLANT VERNEPLIKTIGE OG ANSATTE I FORSVARET I 2016 OG Dødsfall blant ansatte...31 Dødsfall blant vernepliktige HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

8 DEL 5 HELSEUNDERSØKELSEN I FORSVARET Deltakere...34 Generell helse...35 Psykiske plager...35 Smerter...36 Medisinbruk generelt Medisinbruk i Forsvarets helseundersøkelse Tobakksrøyking...41 Snus...42 Alkohol...43 Fysisk aktivitet Skader...46 Oppsummering...46 DEL 6 INFLUENSA OG INFLUENSA VAKSINERING I FORSVARET...48 Bakgrunn...48 Influensavaksinering i Forsvaret...48 Oppsummering...50 DEL 7 TRIDENT JUNCTURE SYKDOM, SKADE OG FORBRUK AV HELSETJENESTER Bakgrunn...51 Sanitetstjenesten og samarbeid med det sivile helsevesenet...51 Dødsfall og innleggelse på sykehus og PHF Oppsummering...56 DEL 8 GULFKRIGSSYNDROMET EN OPPDATERT LITTERATURGJENNOMGANG Gulfkrigssyndromet ikke unikt for gulfkrigsveteranene CMI, komorbiditet og prediktorer...59 Kognitiv utmattelse hos CMI-positive veteraner...59 RAC og IOM: Gjennomgang av nyere forskning...60 Oppsummering...61 DEL 9 HVOR LENGE VARER «HEALTHY SOLDIER»-EFFEKTEN?...62 Innledning...62 Materiale og metode...63 Resultater...64 Diskusjon...66 Oppsummering...66 REFERANSER...67 HELSE FOR STRIDSEVNE

9 Ordforklaringer, forkortelser og akronymer BCG Bacille Calmette Guérin (vaksine mot tuberkulose) BMI Body mass index, vekt i kg/kvadratet av høyden i meter (kg/m 2 ) CMI Chronic Multisymptom Illness (Gulfkrigssyndromet) DTP Difteri, tetanus og polio (difteri, stivkrampe og polio) DÅR Dødsårsaksregisteret FHR Forsvarets helseregister FIF Felles Integrert Forvaltningssystem FOH Forsvarets operative hovedkvarter FSAN Forsvarets sanitet FSAN P6 Bestemmelse for militær helsetjeneste og legebedømmelse FST/P Forsvarsstaben, personellavdelingen FPVS Forsvarets personell- og vernepliktssenter FYFO Fysisk fostring GWI Gulf War Illness (Gulfkrigssydromet) HMKG Hans Majestet Kongens Garde HSE Healthy Soldier Effect ICD Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer INTOPS Internasjonale operasjoner KARSINOGEN Kreftfremkallende stoff KI Konfidensintervall MR Magnetisk resonans (magnetresonanstomografi) MMR Measles, mumps and rubella (meslinger, kusma og røde hunder) MSIS Meldingssystem for smittsomme sykdommer NTR NATO traumeregister NEDSKRIVING Tildeling av et vurderingssiffer lavere enn 9 PTSD Posttraumatisk stresslidelse RDOIT Rapidly Deployable Outbreak Investigation Team REK Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk ROLE 1 Førstelinje helsetjeneste i Forsvaret ROLE 2 Annenlinje helsetjeneste i Forsvaret SANDOK Forsvarets elektroniske journalsystem for helsetjenesten SIR Standardisert insidensratio SMR Standardisert mortalitetsratio SSB Statistisk sentralbyrå SSD Sykdom/skade/død modul i SANDOK SYSVAK Det nasjonale vaksinasjonsregisteret TANDOK Forsvarets elektroniske journalsystem for tannhelsetjenesten UNIFIL United Nations Interim Force in Lebanon 10 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

10 Innledning Denne rapporten er utarbeidet ved Forsvarets helseregister. Bakgrunnen for rapporten er 1 4 i helseregisterets forskrift, som beskriver formålet for registeret: Gjennom sammenstilling av tjenestedata, helsedata og miljødata er Forsvarets helseregisters formål å: ʱʱ Føre tilsyn med helsen og helseutviklingen til personell i Forsvaret for å kartlegge helserisiko knyttet til ulike tjenester ʱʱ ʱʱ ʱʱ Fremme og gi grunnlag for forskning og statistikk som kan lede til kunnskap om helsen til forsvarets personell Bidra til forbedring og utvikling av den militære helsetjeneste Bidra til at yrkesrelaterte skader og plager avdekkes slik at rammede kan oppnå kompensasjon etter alminnelig erstatningsrettslige regler HELSE FOR STRIDSEVNE

11 Generelt om bakgrunnen for datamaterialet Behandling av informasjon om personers helse er regulert i lover og forskrifter. Forsvaret følger sivil helselovgivning og har internkontrollsystemer som sikrer at den enkeltes personvern ivaretas. De mest sentrale lover og forskrifter er: ʱʱ Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. ʱʱ ʱʱ ʱʱ Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Forskrift om innsamling og behandling av opplysninger i Forsvarets helseregister Lov om helsepersonell Medisinsk informasjon om Forsvarets personell livsløpet Norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har verneplikt fra det året de fyller 19 år, til utgangen av det året de fyller 44 år. Utenlandske statsborgere som oppholder seg i og har en fast tilknytning til Norge, kan bli pålagt verneplikt hvis ikke avtale med landet de er statsborgere av, er til hinder for det. De som kan bli kalt inn til tjeneste i Forsvaret, skal på oppfordring gi Forsvaret opplysninger som har betydning for verneplikten. Forsvaret kan etter forsvarsloven 8 kreve at den som har fylt 17 år, skal fylle ut en egenerklæring som skal brukes til å avgjøre hvem Forsvaret kaller inn til sesjon. Fra 2010 og frem til 2017 ble egenerklæringen kalt sesjon del 1. Forsvarets helseregister har helsedata på alle de menn og kvinner som møter til sesjon hvert år. Fram til og med 2009 skulle alle menn møte personlig på sesjon. Frivillig sesjon for kvinner ble innført i Fra og med 2010 ble vernepliktsloven endret. Det ble innført utskrivingsplikt for kvinner, og sesjonen ble delt i to deler. Fra 2015 er det innført allmenn verneplikt også for kvinner, med verneplikt for kvinner født i 1997 eller senere. Egenerklæring Egenerklæringen innebærer at alle utskrivningspliktige avgir en egenerklæring over internett. Basert på en vurdering av svarene på egenerklæringen vil en andel av de utskrivningspliktige bli innkalt til sesjon for tester og undersøkelser. Sesjon Sesjonen består av fire deler: ʱʱ Samtale med sesjonsoffiser. ʱʱ ʱʱ ʱʱ Evnetest med regnestykker, figurregler og ordlikhet. Fysisk test. Helsekontroll med vurdering av om personen er medisinsk skikket for Forsvaret. Det blir registrert høyde, vekt, blodtrykk, hørsel, syn, fargesyn og bruk av briller eller linser. Sesjonslegen vil ut fra samtale og undersøkelser utarbeide en helseprofil. Førstegangstjeneste innrykk Antall som blir kalt inn til førstegangstjeneste er avhengig av Forsvarets behov. I 2018 fullførte i alt 7346 personer førstegangstjenesten [1]. Ansatte i Forsvaret I 2018 var det ansatte i Forsvaret, 82 % menn (12 970) og 18 % kvinner (2879). Det var 73 % militært (11 515) og 27 % sivilt (4334) ansatte [1]. 12 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

12 Vinterøvelse. Foto: Ole-Sverre Haugli Forsvarets system for dokumentasjon og lagring av medisinske opplysninger FSAN har et eget informasjonssystem for dokumentasjon og lagring av opplysninger om en persons helse og helseproblemer. Dette består av de elektroniske journalsystemene SANDOK og TANDOK (OPUS) og Forsvarets helseregister (FHR). Helseopplysninger dokumentert i SANDOK overføres til FHR i henhold til forskrift om innsamling og behandling av opplysninger i Forsvarets helseregister. Data fra Helse- og miljøundersøkelser blant alle sivilt og militært ansatte i Forsvaret lagres i Forsvarets helseregister etter samtykke fra den enkelte respondent. HELSE FOR STRIDSEVNE

13 Del 1 Helsetjenesten i Forsvaret seleksjon, helsehjelp, forebygging og rapportering Datamaterialet Grunnlaget for dette kapittelet er hentet fra journalsystemet SANDOK, og gjenspeiler kun elektroniske registreringer. Helsehjelp som er dokumentert på papir og skannet inn i SANDOK gjenspeiles ikke i rapporten. Tall for bl.a. INTOPS vil derfor kunne være lavere enn de faktiske forhold. Seleksjon I Forsvaret gjennomføres en rekke undersøkelser og tester for å velge de best egnede til forskjellige stillinger og funksjoner. Dette gjelder også vernepliktige før de påbegynner sin førstegangstjeneste. Vurderingssifrenes betydning På bakgrunn av en samlet medisinsk vurdering utarbeides en helseprofil. Det gis et vurderingssiffer fra 9 til 1 for hvert av de 10 funksjons-/organsystemene allmenn fysisk helse, fordøyelse, syn, hørsel, arm-, hånd- og gangfunksjon, rygg, hud og psykisk helse. Tabell 1-1 viser vurderingssifrenes betydning. Vurderingssiffer 3 og 2, som betyr utsatt funksjonsvurdering skal ikke lenger benyttes. Tildeling av et vurderingssiffer lavere enn 9 betegnes som «nedskriving av helseprofil». Tabell 1-1 Betydningen av vurderingssifrene Siffer Beskrivelse 9 Ingen funksjonsnedsettelse God helse 7 Liten grad av funksjonsnedsettelse 6 Moderat grad av funksjonsnedsettelse Redusert helse 4 Høy grad av funksjonsnedsettelse (ikke feltdyktig) Dårlig helse 1 Ikke tjenestedyktig (til militærtjeneste av medisinske grunner) 14 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

14 Figur 1-1 Antall kontakter med helsetjenesten i Forsvaret i 2018 fordelt på kontakttyper Antall kontakter Helsehjelp (n=61 019) Helsehjelp ADM (n=51 056) Legenemnd (n=52 345) Periodisk kontroll (n=42 763) Annet (n=60 210) Type kontakt Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste Helsetjenesten som ytes i Forsvaret spenner fra helsehjelp og folkehelsearbeid som for eksempel vaksinasjon til klassifisering og seleksjon. I 2018 ble det registrert kontakter med helsetjenesten i Forsvaret. Figur 1-1 viser antall kontakter fordelt på kontakttyper. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er ikke representert i tallene om antall kontakter. Kategorien helsehjelp innebærer fysisk kontakt med en pasient i forbindelse med utredning og behandling av sykdom og skade. En av seks slike kontakter er relatert til pasienter inneliggende ved en sykestue. Helsehjelp ADM er kontakter som krever dokumentasjon, uten pasient til stede. Seks av ti er telefon/brev/ notat (inklusiv telefonkonsultasjon). Resten er journalhåndtering uten kontakt (journaloppslag og føring av prøvesvar). Legenemd vil for fire av ti kontakter være sesjonsnemd, og en av fire er relatert til innrykk. De resterende gjelder vesentlig opptak til skoler og godkjenning for INTOPS. Kategorien periodisk kontroll er for seks av ti kontakter hørselstesting, og en av tre er registrering av tann status. De resterende er kontroll av blant annet flygende personell, dykkere, brann- og redningspersonell samt etterkontroll av INTOPS-personell. Vaksinasjon Forsvarets sanitet har utarbeidet bestemmelser om vaksinasjon og medikamentell profylakse til bruk i Forsvaret [2] som vist i Tabell 1-2. Vaksinasjon er obligatorisk for vernepliktige og nasjonalt tjenestegjørende personell som er godkjent for internasjonal tjeneste. Alle vaksiner skal registreres på individ i SANDOK, og blir overført til det nasjonale vaksinasjonsregisteret (SYSVAK). FSAN fikk på plass et system HELSE FOR STRIDSEVNE

15 for overføring av nasjonale data om vaksinering fra SYSVAK til SANDOK i Dette bidrar til at Forsvaret unngår dobbeltvaksinering av soldater. I 2018 satte Forsvarets sanitet vaksiner. Figur 1-2 viser at antall reisevaksiner 2 er gått ned, da årskullene nå tilbys DTP og poliovaksine som del av barnevaksinasjonsprogrammet i 10. trinn på grunnskolen (når personen er ca. 15 år gammel). Det er økt fokus i Forsvaret på viktigheten av å ha influensavaksine, og vi ser at antallet influensavaksiner øker. Dette er nærmere omtalt i del 6. Tabell 1-2 Obligatoriske vaksiner i henhold til gjeldende vaksinasjonsinstruks Basisvaksine Personell DTP* Polio* Hepatitt** A+B Sesong-influensa Vernepliktig (innrykk) Obligatorisk Obligatorisk (**) Anbefalt*** Opptak befalsutdanning Obligatorisk Obligatorisk (**) Anbefalt*** Tjenestegjørende personell Obligatorisk Obligatorisk (**) Anbefalt*** INTOPS Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Beredskap**** Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk * Settes som 4-komponent vaksine SYSVAK kode KOM02 [5] ** Spesielle personellkategorier (helsepersonell m.fl.) *** Obligatorisk for enkelte personellkategorier **** Personell på beredskap skal i tillegg til ovennevnte ha ytterligere vaksiner Figur 1-2 Antall vaksiner satt per år de siste fem år, gruppert på vaksinetype. Reisevaksiner: hepatitt, tyfus, kolera, DTP og polio. Reisevaksiner II: DTP + polio (4-komponentvaksine) Antall År Skogflåttencefalitt Reisevaksiner Influensa Reisevaksiner II MMR Annet 16 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

16 Figur 1-3 Dekningsgrad av vaksiner ved dimisjon siste fem år, DTP og polio Prosent som ble vaksinert (n=7897) 2015 (n=8381) 2016 (n=7907) 2017 (n=7526) 2018 (n=7299) År (antall soldater) % polio % DTP Forsvaret har siden 2015 hatt en vaksinasjonsdekning på over 98 % for polio og over 97,5 % for DTP ved dimisjon for soldater som var inne til førstegangstjeneste, og vi ser en økning de siste årene, se Figur 1-3. Denne vaksinasjonsdekningen er høyere enn det Folkehelseinstituttet anser som nødvendig i den generelle befolkningen [3]. En høy vaksinasjonsdekning i befolkningen forhindrer at smitte spres, og sykdom avgrenses til enkeltpersoner eller mindre grupper. Forsvaret bidrar derfor til den generelle folkehelsen gjennom sitt vaksinasjonsprogram. Forsvaret vaksinerte 3068 personer mot skogflåttencefalitt (TBE-virusinfeksjoner) i Helsehjelp Alt helsepersonell skal dokumentere helsehjelp i henhold til lov og forskrift [4], og dokumentasjonen skal inneholde foreløpig diagnose eller diagnose. Forsvaret bruker ICD-10 som klassifikasjonssystem. Figur 1-4 viser de ICD-10 kapitlene som er brukt ved registrering av diagnose. En pasientkontakt kan resultere i bruk av flere ICD-10 kapitler, og antall ICD-10 kapitler brukt representerer derfor ikke antall pasientkontakter. Administrative koder (Z) er ikke tatt med. Kodene D50-89 samt O-Q er utelatt pga. få registreringer. De hyppigst forekommende diagnosekapitlene gjelder sykdommer i muskel skjelettsystemet og bindevev (24 %). Nest hyppigst forekommende diagnosekapittel er symptomdiagnoser (18 %). De hyppigste symptomdiagnosene er kvalme og oppkast, hoste, smerte i svelg, hodepine, uspesifikke smerter i muskel-skjelett systemet, uvelhet/tretthet, utslett, feber, og smerte i buk og bekken. Sykdommer i åndedrettsorganene er tredje hyppigst forekommende diagnosekapittel, med uspesifisert akutt infeksjon i øvre luftveisinfeksjoner som oftest forekommende diagnoser (f.eks. forkjølelse og halsbetennelse). Skader er fjerde hyppigst forekommende diagnosekapittel, med åpne sår og overflateskader som vanligste, fulgt av skader som forstuinger og forstrekkinger av ankel. HELSE FOR STRIDSEVNE

17 Figur 1-4 Antall diagnoser i de hyppigst brukte diagnosekapitler i ICD-10, konsultasjoner/helsehjelp i Antall M-Muskel/skjelett R-Symptomer J-Åndedrett S-T Skader/forgiftninger A-B Infeksjoner L-Hud og underhud Diagnosegruppe F-Psykisk H60-H95 Øre K-Fordøyelse Hørselstesting Forsvaret skal gjennomføre hørseltesting med audiometri ved innrykk og dimisjon, samt ved akutt støyeksponering. Det ble i 2018 tatt audiogrammer. I denne rapporten ser vi på dekningsgraden av gjennomført audiometri ved innrykk og dimisjon blant soldater som har fullført førstegangstjeneste (minimum 320 dager). Den gjennomsnittlige dekningsgraden for soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon ved førstegangstjeneste var henholdsvis 97 % og 84 % i 2018 (Figur 1-5). Vurdering av skikkethet Bestemmelse for militær helsetjeneste og legebedømmelse (FSAN P6) [5] er, sammen med forsvarsloven og vernepliktforskriften, Forsvarets hjemmelsgrunnlag ved alle medisinske vurderinger. Vurdering av medisinsk skikkethet til tjeneste er en vurdering av om Forsvarets personell er skikket til spesielle militære funksjoner, for eksempel flyving, sjøtjeneste, operasjoner i utlandet, dykking, skoler osv. En slik vurdering gjøres ved sesjon, innrykk til førstegangstjeneste/hv-tjeneste, ved opptak til Forsvarets befalsskoler og spesialprogrammer, ved beordringer til oppdrag og tjenestegjøring i utlandet og ved ansettelser. Det ble i 2018 foretatt vurderinger av skikkethet. Den hyppigste vurderingen av skikkethet i 2018 var «skikket til støytjeneste» (n = ). FSAN innførte i 2010 en automatisk vurdering av om personell er skikket til støytjeneste ut fra resultatet av en audiometriundersøkelse. Vurderingssifferet blir beregnet automatisk i SANDOK, men legenemnd kan etter skjønn sette vurderingssifferet manuelt. Personellforvaltende enhet vil automatisk bli informert om personellet er skikket til støytjeneste eller ikke. 18 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

18 Figur 1-5 Andel soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon ved førstegangstjeneste de siste fem år Prosentvis dekning (n=7897) 2015 (n=8381) 2016 (n=7907) 2017 (n=7526) 2018 (n=7299) År (antall soldater) Dimisjon Innrykk I 2018 ble 6210 personer vurdert som skikket til INTOPS. Antallet som har blitt vurdert skikket for befalsog krigsskole har gått noe ned i Figur 1-6 viser antall og type skikkethets-vurderinger de siste fem år. Kategorien «annet» er en rekke spesialiserte tjenester i Forsvaret som krever vurdering av skikkethet. Figur 1-6 Antall vurderinger av skikkethet etter type siste fem år. Støytjeneste og INTOPS er beskrevet i teksten Antall År Befals- og krigsskole Røykdykker Brovakt Sikkerhetsfunksjon Sjø Annet HELSE FOR STRIDSEVNE

19 Registrering av sykdom, skade og død For å bedre registreringen av sykdom, skade og død i Forsvaret, har FSAN utviklet en egen sykdom, skade og død (SSD)-modul tilknyttet SANDOK. SSD-modulen har vært i drift siden 1. januar 2013 og er i kontinuerlig utvikling. Målet er at alle skader i Forsvaret skal registreres i SSD-modulen, slik at behovet for kunnskap om skader, sykdom og død i Forsvaret, samt rapportering til NATO sitt traumeregister (NTR) blir dekket. Bruken av SSD-modulen blir stadig bedre, men det er fortsatt slik at ikke alle skader som registres i SANDOK registreres i SSD-modulen. Årets rapport omhandler kun skader registrert i SSD-modulen. At vi ser en økning i tallene fra i fjor skyldes ikke nødvendigvis en økning i skadene i Forsvaret, men kan vel så gjerne representere en økt bruk av SSD-modulen. Det er i 2018 registrert 893 skader, hvorav 471 lette skader, 366 moderate skader, 50 alvorlige skader og én meget alvorlig skade. Fem skader er ikke klassifisert med hensyn på alvorlighetsgrad. Ca. 45 % av skadene er relatert til daglig tjeneste, 24 % til øvelse, og 9 % er relatert til sport/fritid eller trening. Alle alvorlige og meget alvorlige skader skjedde i Norge, hvor 37 % skjedde under daglig aktivitet og 22 % skjedde under øvelse. Tabell 1-3 Antall rapporterte skader i SSD i 2018 fordelt på skadens alvorlighetsgrad og skadesituasjon Situasjon Lett Moderat Alvorlig Meget alvorlig Ukjent Arbeidsmiljø/Daglig aktivitet Øvelse Trening (FYFO) Annet Sport/Rekreasjon Angrep/Overfall Selvpåført Ulykke under leave Ukjent SUM HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

20 Tabell 1-4 Antall rapporterte skader i 2018 fordelt på skademekanisme og skadested Skademekanisme Innland Utland Uhell og ulykker (Fall, klemskade, trening/nærkamptrening) Miljø (Kulde/frost, stikk, bitt) 87 5 Overanstrengelse 70 6 Objekter (Kuttskader, truffet av objekt, varm gjenstand/væske) 66 4 Trafikk (Kjøretøy, fotgjenger, syklist) 50 0 Våpen (Skudd avfyrt) 23 0 Krangel/slåsskamp 10 0 CBRN (Tåregass) 6 0 Ikke oppgitt Annet (Andre årsaker) 69 2 SUM Tabell 1-5 Antall skader i 2018 fordelt på skadediagnose Diagnoser Antall Distorsjon/dislokasjon 189 Overflatesår/kontusjon 139 Brudd 108 Muskel/seneskade inkl. belastningsskade 81 Frostskade overfladisk/frostknute 71 Åpent sår 58 Andre uspesifiserte skader 51 Hjernerystelse 42 Forgiftninger 31 Hørselsskade/øresus 25 Øyeskade 20 Brannskade/etseskade 18 Nerveskade 15 Indre organer skade 10 Brudd/skade uspesifisert 8 Uklassifisert diagnose 6 Frostskade uspesifisert inkl skyttergravsfot 5 Elektrisk sjokk 4 Trykkskader 3 Frostskade m/nekrose 3 Knusningsskade 3 Asfyksi/kveling 1 Ukjent sykdomsårsak 1 Traumatisk amputasjon 1 SUM 893 HELSE FOR STRIDSEVNE

21 Kaldtværsskader I kaldt vær, og ved belastninger der man ikke får tatt nok hensyn til kroppen og temperaturen er under frysepunktet, er man utsatt for å pådra seg frostskader. Forsvaret har en rekke aktiviteter, øvelser og tjenester i situasjoner hvor det er en fare for at personellet kan pådra seg frostskader. Frostskader hemmer ikke bare personellet i den situasjonen der de pådrar seg skaden, men kan også gi varige helseplager i ettertid. Se mer om dette i del 3. Tallene under er hentet fra diagnosene som helsepersonell har registrert i SANDOK og viser antall frostskader og tilfeller med nedkjøling/hypotermi registrert de siste fem årene. I 2018 har 110 personer fått frostskade og 23 personer har blitt nedkjølte eller påvirket av nedsatt omgivelsestemperatur. Tallene viser en liten reduksjon av antall frostskader i 2018, men det er ikke grunnlag nok for å kunne si at Forsvaret har blitt bedre til å unngå slike skader. Nedgangen kan like gjerne skyldes tilfeldig variasjoner, eller manglende registrering i SANDOK. Likeledes kan økningen i antall som har blitt nedkjølte eller påvirket av nedsatt omgivelsestemperatur skyldes tilfeldig variasjon eller økt registrering i SANDOK. Tabell 1-6 Antall registrerte frostskader og episoder med hypotermi etter diagnosegruppe i perioden 2014 til 2018 fordelt på år Type skade T33 Overfladisk frostskade T34 Frostskade med vevsnekrose T35 Frostskade som omfatter flere kroppsregioner T68 Hypotermi i forbindelse med ulykker T69 Andre tilstander som skyldes nedsatt omgivelsestemperatur SUM Ikke alle som får en diagnose med frostskade eller hypotermi blir registrert i SSD-modulen. I 2018 hadde vi 133 slike skadediagnoser satt i SANDOK, men kun 77 var blitt registrert i SSD-modulen. Av de som var registrert i SSD, ser vi at de fordeler seg på menn og kvinner med hhv. 56 % og 44 %. De fleste frostskadene var registrert i Nord-Norge (62 %). De to aktivitetene som skiller seg ut når det gjelder årsak til frostskadene er øvelse med 66 % og daglig aktivitet med 25 %. 22 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

22 Frostskader i perioden FHR har registrert en økning av diagnostiserte frostskader de første månedene av 2019 sammenlignet med tidligere år. En oversikt over diagnosene vises i Tabell 1-7. Av de 150 skadde er 50 kvinner og 100 menn, 129 avtjener førstegangstjeneste og 16 tjenestegjør som befal. 75 tjenestegjør i BRIG N og 26 i GSV. Tabell 1-7 Frostskader i Forsvaret i perioden Type skade Antall T33 Overfladisk frostskade 142 T34 Frostskade med vevsnekrose 0 T35 Frostskade som omfatter flere kroppsregioner og uspesifiserte frostskader 8 SUM 150 Smittsomme sykdommer Det ble i 2018 registrert 623 smittsomme sykdommer. Hyppigste diagnose var influensalignende sykdom. Hyppigste meldepliktige sykdom var genital klamydiainfeksjon. Det var få meldepliktige tarminfeksjoner. Tabell 1-8 Antall meldepliktige smittsomme sykdommer i 2018 Diagnosekode Diagnose Antall J09+J10+J11 Influensa/influensaliknende 308 A54 A56 Seksuelt overførbare sykdommer 266 A37 Kikhoste 22 A69 (Borreliose)/Erythema Migrans (EM) 11 A04 Bakterielle tarminfeksjoner 9 Andre 7 SUM 623 HELSE FOR STRIDSEVNE

23 Del 2 Tannhelsetjenesten i Forsvaret Tannhelsetjenesten i Forsvaret (FTHT) utfører kontinuerlig innrykksundersøkelse og militærmedisinsk seleksjon på alle Forsvarets personellgrupper. Militærmedisinsk seleksjon utføres for å sikre at Forsvarets personell er tannhelsemessig skikket til tjeneste og for å sikre dentale data gjennom journalopptak slik at man skal kunne bistå KRIPOS med identifisering av omkomne. Datamaterialet Tallgrunnlaget er hentet fra journalsystemet OPUS for det forutgående år (2018). Tannstatus på vernepliktige mannskaper Tannstatus på vernepliktige mannskaper kategoriseres i en av fire kategorier (Dental fitness classes/dfc): ʱʱ DFC 1: Personer uten behandlingsbehov ʱʱ DFC 2: Tannstatus som tilsier at det er usannsynlig at de vil få behov for akutt tannbehandling de første 12 måneder. ʱʱ DFC 3: Tannstatus som tilsier at det er sannsynlig at de vil få behov for akutt tannbehandling de første 12 måneder. ʱʱ DFC 4: Tannstatus er ukjent Tannstatus på vernepliktige har vært relativt stabil siden Vernepliktige med DFC 1 har utgjort ca % av kohorten, mens andelen av vernepliktige i DFC 3 har ligget jevnt mellom 5 15 %. Det har siden 2010 vært en tendens til at vernepliktige ved januarinnrykkene har en noe dårligere tannstatus sammenlignet med høstinnrykket (10-15 % DFC 3 ved januarinnrykkene mot 5 8 % DFC 3 ved høstinnrykkene). Tannstatus på vernepliktige for 2018 viser de samme tendensene som nevnt over. Ca 74 % av de vernepliktige ligger i DFC 1, mens hhv. 6 % (januarinnrykket) og 5 % (høstinnrykket) hører til DFC 3. Produksjonstall for tannhelsetjenesten i 2018 FTHT undersøker soldater ved innrykk og behandler soldatene under førstegangstjenesten. I 2018 ble det foretatt undersøkelser for seleksjon og identifiserings (ID)-bank totalt, og undersøkelser på rekrutter i alderen år. 24 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

24 Figur 2-1 Fordeling av prosedyrer utført ved FTHT i 2018 Fyllinger Profylaktiske tiltak Kirurgiske inngrep Rotfyllinger Oralmedisin Traumer Periodontittbehandling Totalt utførte tannhelsetjenesten i Forsvaret 5748 fyllinger og foretok 1090 kirurgiske inngrep i munnhulen til soldater i Det forebyggende arbeidet er også et viktig arbeidsområde i FTHT og totalt ble det foretatt nesten 2220 profylaktiske tiltak rettet mot å unngå akutte plager hos soldatene. Figur 2-2 De vanligste prosedyrene fordelt på alder blant norske soldater kullet (n=215) 1999-kullet (n=4314) 1998-kullet (n=4533) 1997-kullet (n=1863) Fyllinger Profylakse Kirurgi Oralmedisin Rotfyllinger Traumer HELSE FOR STRIDSEVNE

25 Figur 2-2 viser det fortsatt er et betydelig behov for tannbehandling blant norske soldater. Antall fyllinger fordelt på antall soldater undersøkt varierer fra 13 % hos 18-åringene til 52 % hos 21-åringene. Det tas da ikke høyde for at det er noen soldater som får flere fyllinger. Interessant er det også at det foretas så mange som 131 rotfyllinger i alderen år. Rotfyllinger fordrer at det er store kariesangrep på tenner og er ment å forebygge senere mer alvorlige infeksjoner og smertetilstander. 99 traumer med skade på tenner og i noen tilfeller også kjeveben ble behandlet av FTHT i Dette utgjør 1 % av soldatene i alderen år. Selv om dette er et lite antall vil disse soldatene ofte måtte gå gjennom en langvarig og også kostbar behandling for å rehabilitere tennene. Tannlegene i FTHT utførte 1090 kirurgiske inngrep, hovedsakelig kirurgiske fjerninger av visdomstenner, i Av disse er 700 utført på aldersgruppen år. I tillegg til dette gir tannlegene i FTHT en god medisinsk støtte til legene i Forsvaret ved diagnostikk og behandling av munnhulesykdommer som også kan ha generell medisinsk karakter som infeksjoner og immunrelaterte tilstander. Identifiseringsarbeidet i Forsvaret Identifisering er en prioritert oppgave i FTHT. FTHT har nært samarbeid med KRIPOS og Universitetet i Oslo om identifisering og rettsodontologi. FTHT gir kurs i odontologisk identifiseringsarbeid og bistår KRIPOS i identifiseringsarbeidet sivilt. I den forbindelse utførte FTHT ID-registreringer i FTHT startet også opp planarbeidet for forskning og videreutvikling av ID-arbeidet i 2017, og prosjektplanen for dette arbeidet ble godkjent av regional etisk komite (REK) i MEDEVAL-godkjent tannhelsemodul I september 2018 ble det gjennomført NATO-MEDEVAL (Medical Evaluation) i henhold til NATO STANAG Tannhelsemodulen ble evaluert av et team utpekt av MILMED Center of Excellence (Budapest, Ungarn) bestående av LTC Eric Nacken (Nederland) og Maj Jonathan Harmon (USA). Evalueringen vurderer modulens kapabilitet og kapasitet med tanke på personell, materiell og metode i NATO-operasjoner, og ble vurdert «fully capable». 26 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

26 Del 3 Spørreundersøkelser om frostskader blant Forsvarets personell Frostskadeundersøkelsen 2017 Forsvarets helseregister gjennomførte i 2017 en spørreundersøkelse blant personell som hadde tjenestegjort i Forsvaret i perioden , og som var registrert i SANDOK med en frostskade oppstått under tjenestegjøring. Vi var spesielt interessert i om den enkelte hadde fått varige plager etter frostskaden (Figur 3-1). Undersøkelsen ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2018 [6]. Figur 3-1 Spørsmål om langtidsforløpet av skaden. Hvordan har frostskaden utviklet seg etter at du ble skadet? 1. n Jeg har ingen plager fra frostskaden i dag 2. n Jeg har beskjedne helseplager som ikke påvirker meg i hverdagen 3. n Jeg har helseplager fra frostskaden som påvirker meg i arbeid og fritid 4. n Jeg er helt eller delvis arbeidsufør som følge av frostskaden jeg pådro meg 5. n Jeg vet ikke om jeg har symptomer og plager fra frostskaden Resultater Ialt 724 personer mottok spørreskjemaet, og 397 personer bekreftet at de hadde fått en frostskade og besvarte undersøkelsen. Mer enn to av tre (69,8 %) svarte at de hadde fått varige helseplager som en følge av frostskaden. Åttito personer (20,7 %) anga at de hadde helseplager fra frostskaden som påvirket dem i arbeid og fritid. De fleste som skadet seg var yngre personer, i all vesentlighet vernepliktige mannskaper. De har minst militær og feltmessig erfaring, og er også som følge av å være i en utdanningssituasjon mest utsatt for skader. Dette er i tråd med sammenlignbare undersøkelser blant militære mannskaper, for eksempel i Storbritannia [7]. HELSE FOR STRIDSEVNE

27 Frostskadeundersøkelsen 2018 Forsvaret ønsket å følge opp de personene som svarte at de hadde fått varige helseplager etter frostskaden i 2017-undersøkelsen, i alt 277 personer. Vi sendte derfor ut en ny spørreundersøkelse til disse i oktober 2018, der vi blant annet spurte om de fortsatt hadde plager relatert til frostskaden, om hva de trodde var viktigste årsak til at de hadde pådratt seg en frostskade, og om de synes Forsvarets klær beskytter godt mot kulde. Resultater Det var 277 personer som mottok spørreundersøkelsen, og 197 personer (71,1 %) svarte. 123 (62,4 %) av disse sa at de fortsatt har helseplager etter frostskaden som påvirker dem i arbeid og fritid. De fleste har plager i hender og/eller føtter, og tåler dårligere å bli utsatt for kulde enn før (Tabell 3-1). Tabell 3-1 Vedvarende plager etter frostskaden, kroppsdel som er rammet og symptomer Besvarte spørreundersøkelsen N = 197 Har fortsatt helseplager fra frostskaden som påvirker meg i arbeid og fritid 123 (62,4 %) Hvilken kroppsdel(er) har du plager i etter frostskaden? (flere svar mulig) Har plager i hender 72 Har plager i føtter 69 Har plager i ansikt 26 Har plager annet sted 5 Hvilke plager har du? (flere svar mulig) Tåler dårligere kulde 120 Nummenhet 61 Redusert evne til å føle berøring 56 Prikking/stikking 56 Smerter 28 Annet 7 De fleste mente ekstremvær, feilvurdering fra befal og egen feilvurdering var viktigste årsak til skaden (Tabell 3-2), og 55 personer (28 %) syntes ikke at klær og utstyr de brukte i Forsvaret ga god beskyttelse mot kulde. Tabell 3-2 Viktigste årsak til frostskaden Viktigste årsak(er) til frostskaden? (flere svar mulig) N = 197 Ekstremvær 135 Feilvurdering fra befal 93 Egen feilvurdering 60 Feil bruk av utstyr/klær 58 Feil på utstyr/klær 35 Egen sykdom 5 Vet ikke 5 Bruk av røyk/snus 3 28 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

28 Foto: Samuel Andersen Diskusjon En oppfølgende undersøkelse blant de som rapporterte varige plager etter en frostskade viser at antallet som angir at de har fått varige helseplager som påvirker arbeid og fritid har økt. De fleste har plager i hender og føtter, og symptomene er oftest nedsatt kuldetoleranse, nummenhet og redusert evne til å føle berøring. Ekstremvær, feilvurdering fra befal og egen feilvurdering angis som viktigste årsak til at skaden oppsto. Mer enn én av fire mener at Forsvarets bekledning ikke ga god beskyttelse mot kulde. Konklusjon Frostskadeundersøkelsen 2018 styrker inntrykket av at en betydelig andel av de som pådrar seg en frostskade risikerer å få varige helseplager. Dette understreker viktigheten av Forsvarets skadeforebyggende arbeid. HELSE FOR STRIDSEVNE

29 Del 4 Dødsfall blant vernepliktige og ansatte i Forsvaret i 2016 og 2017 Forsvarets helseregister har kartlagt dødeligheten blant personell som tjenestegjorde i Forsvaret per for kalenderårene 2016 og Per denne dato avtjente 6737 personer førstegangstjeneste, hvorav 1238 var kvinner (18 %). På samme dato var personer ansatt i Forsvaret, hvorav de fleste var i tjeneste som befal (66 % av mennene og 38 % av kvinnene). Kvinneandelen blant de ansatte var 18 %, lik den for de i førstegangstjeneste. En fjerdedel av de ansatte var under 27 år og halvparten var under 37 år. En detaljert aldersfordeling er gitt i figur 4-1. Figur 4-1 Antall menn og kvinner ansatt i Forsvaret per 1. januar 2016, fordelt på alder Kvinner: 3064 Menn: Totalt: Antall Alder [år] Kvinne Mann 30 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

30 Metode FHR har hentet informasjon fra Dødsårsaksregisteret om hvem som er registrert døde i 2016 og 2017, med dødsdato og dødsårsak. Dødsårsakene er klassifisert i henhold til International Classification of Diseases (ICD), 10. revisjon, gruppert etter Europeisk forkortet dødsårsaksliste og oppført som ICD-10 i tabellene nedenfor. For å beskrive dødeligheten blant forsvarspersonell sammenlignes de observerte dødsfallene med dødeligheten i den generelle befolkningen. Befolkningstall for ulike aldersgrupper er innhentet fra SSBs statistikkbank, mens dødelighet i tilsvarende aldersgrupper fordelt på ulike dødsårsaker er innhentet fra statistikkbanken til Dødsårsaksregisteret. Ved å sammenstille disse datasettene kan man beregne forventet antall dødsfall blant forsvarspersonell når dødeligheten forutsettes å være den samme som for normalbefolkningen etter justering for alders- og kjønnsfordeling. Sammenligningen kan gjøres for alle dødsfall samlet, eller fordelt på ulike dødsårsaker, menn og kvinner for seg. Forholdstallet mellom observert og forventet antall dødsfall (observert/forventet) kalles standardisert mortalitetsratio (SMR). Når dette tallet er større enn 1, kan det foreligge en overdødelighet. Tilsvarende vil SMR mindre enn 1 kunne indikere en lav dødelighet. For å vurdere om SMR-verdien gir en statistisk signifikant indikasjon på under- eller overdødelighet i ansattgruppen, beregnes et 95 % konfidensintervall (KI) for SMR. Beregnet under- eller overdødelighet anses som statistisk signifikant når konfidensintervallet ikke omfatter verdien én. Dødsfall blant ansatte Av de som var ansatt i Forsvaret per , døde 33 innen utgangen av 2017 (4 kvinner og 29 menn). Av disse var 29 sykdomsdødsfall, hvorav 15 kreftbetinget. Av de øvrige sykdomsdødsfallene gjaldt de fleste hjerte-kar sykdommer. To dødsfall skyldtes ytre påvirkning, deriblant én transportulykke og ett selvmord, se tabell 4-1. HELSE FOR STRIDSEVNE

31 Tabell 4-1 Fordeling av dødsårsaker blant ansatte i Forsvaret 2016 og 2017 Alle dødsfall A00 Z99 33 Alle sykdomsdødsfall A00 R99 29 Kreft (maligne neoplasmer) C00 C97 15 Ikke-neoplastiske sykdommer A00 B99, D50 R99 14 Sykdommer i nervesystemet og sanseorganene G00 H95 1 Sykdommer i sirkulasjonsorganene (hjerte-karsykdommer) I00 I99 11 Sykdommer i fordøyelsesorganene K00 K93 1 Ubestemte tilstander R00 R99 1 Ytre årsaker (voldsomme dødsfall) i alt V01 Y89 2 Transportulykker V01 V99, Y85 1 Selvmord og villet egenskade X60 X84, Y Ikke oppgitt 2 Totaldødeligheten for menn ansatt i Forsvaret var lavere enn i den generelle befolkningen (SMR = 0.55), og færre forsvarsansatte menn døde av skader og selvmord, se Tabell 4-2. Tabell 4-2. Observert (Obs) og forventet (Forv) antall dødsfall og standardisert mortalitetsratio (SMR) blant personer ansatt i Forsvaret KI = konfidensintervall. Oppfølgingsperioden er 2016 og 2017, N = , hvorav 3064 kvinner og menn. Samlet antall personår var , hvor kvinner bidro med 18 %. SMR angitt i grønn skrift indikerer signifikant lavere dødelighet enn i en aldersjustert normalbefolkning Dødsårsaker ICD-10 Obs. Forv. SMR 95% KI Alle dødsfall, menn A00 Z ,5 0, Alle dødsfall, kvinner A00 Z99 4 8,8 0, Sykdomsdødsfall, menn A00 R ,6 0, Sykdomsdødsfall, kvinner A00 R99 4 7,4 0, Skader og forgiftninger, menn V01 Y ,9 0, Hvorav, selvmord og villet egenskade, menn X60 X84, Y ,6 0, KI = konfidensintervall 32 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

32 Dødsfall blant vernepliktige Blant de 6737 som avtjente førstegangstjeneste i Forsvaret per , var det fem som døde innen utgangen av Tabell 4-3 viser forventet antall døde basert på en aldersjustert normalbefolkning. Våre analyser viste en totaldødelighet nær den man finner for normalbefolkningen. Tabell 4-3 Forventet antall dødsfall blant vernepliktige som avtjente førstegangstjeneste per ; oppfølgingsperioden er 2016 og N= 6737 hvorav 1238 kvinner og 5499 menn. Samlet antall personår var , hvor kvinnene bidro med 18 % Dødsårsaker ICD-10 Obs. Forv. SMR 95%-KI Alle dødsfall, menn A00 Z99 5 5,83 0,86 0,28 2,00 Alle dødsfall, kvinner A00 Z99 0 0,46 Sykdomsdødsfall, menn A00 R99 0 1,52 Skader og forgiftninger (voldsomme dødsfall), menn V01 Y89 4 4,04 0,99 0,27 2,54 Skader og forgiftninger (voldsomme dødsfall), kvinner V01 Y89 0 0,27 Mangler dødsmelding, menn 1 0,25 3,94 0,10 21,95 Konklusjon For vernepliktige var totaldødeligheten lik dødeligheten i normalbefolkningen. For forsvarsansatte menn er det for perioden registrert en statistisk signifikant lavere totaldødelighet, skadedødelighet og selvmordsdødelighet sammenlignet med en aldersjustert mannlig normalbefolkning. HELSE FOR STRIDSEVNE

33 Del 5 Helseundersøkelsen i Forsvaret 2019 Forsvarets sanitet (FSAN) har siden 2003 gjennomført helseundersøkelser blant alle militært og sivilt fast ansatte i Forsvaret. Fram til 2012 ble undersøkelsen gjennomført hvert år og ble sendt ut fra FSAN. Fra 2013 har undersøkelsen blitt laget av FSAN og sendt ut som en del av Forsvarets medarbeiderundersøkelse hvert annet år. Invitasjon til å delta sendes på e-post med en web-lenke til selve undersøkelsen. De som ikke svarer får inntil tre purringer og en siste påminnelse 24 timer før undersøkelsen avsluttes etter seks uker. Svarene knyttes til den enkeltes ansattnummer og spørsmålene om helse lagres i Forsvarets helseregister etter samtykke. Vi viser her resultater fra Forsvarets helseundersøkelse For spørsmål som har vært brukt i tidligere spørreundersøkelser, viser vi svar tilbake til første år spørsmålet ble brukt. Vi har også hentet inn tall fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) levekårsundersøkelser [8, 9] for å kunne sammenlikne helsen til Forsvarets ansatte med den øvrige befolkningen. Deltakere Tabell 5-1 Deltakere i Forsvarets helseundersøkelser Antall utsendte Antall svar (svarprosent) 8264 (54,7) 9640 (51,7) 7645 (45,5) 6248 (44) 7381 (44) 7897 (51,6) 5643 (37,1) 7021 (46) 5612 (33,6) 3280 (19,8) (65,8) 9389 (58,8) 8751 (59,2) 9542 (64,9) Andel menn Alder år gjennomsnitt Alder min maks. 83 % 85 % 85 % 87 % 84 % 83 % 82 % 83 % 82 % 82 % 83 % 82 % 82 % 81 % 40,5 39,6 39,7 40,1 39,5 39,6 40, * 40,2 40 * * * 1 Inkluderte ikke Sjøforsvarets personell, ufullstendige data, 2 Undersøkelsen ble stanset etter utsending, ufullstendige data * Svarene fra undersøkelsen i 2013 og 2019 kan ikke knyttes til person, alder for den enkelte respondent er derfor ikke tilgjengelig. 34 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

34 Generell helse Et generelt spørsmål om hvordan man vurderer sin egen helse er ofte inkludert i helseundersøkelser og regnes som et godt mål på behov for helsehjelp, sykdomsutvikling og sykefravær [10-12]. Andelen med egenvurdert god eller svært god helse var 79 % i SSB sin levekårsundersøkelse fra Selvrapportert helse i Forsvarets helseundersøkelser i perioden er vist i Helse for stridsevne 2013 [13]. Oppsummert viser resultatene fra alle Forsvarets sine helseundersøkelser at militært personell gjennomgående vurderer sin helse som bedre enn sivilt ansatte og at andelen som er godt fornøyd med helsen avtar med økende alder [13, 14]. I 2019 svarte 13 % av respondentene i Forsvarets helseundersøkelse at helsen var dårlig eller ikke helt god, mens 87 % vurderte sin helse som god eller svært god. I de tre foregående helseundersøkelsen i Forsvaret var andelen som rapporterte dårlig helse rundt 10 %. Figur 5-1 Generell helse i Forsvarets helseundersøkelser «Hvordan er helsen din nå?» prosent Dårlig Ikke helt god God Svært god Psykiske plager Angst og depresjon bidrar mest til det samlede sykefraværet i befolkningen, og øker i tillegg sannsynligheten for uføretrygd på grunn av somatiske plager. Anslagsvis fem prosent av alle voksne får en angst lidelse i løpet av sitt liv. Folkehelseinstituttet angir at 6 til 12 prosent av befolkningen har depresjon til enhver tid [15]. I Forsvarets helseundersøkelser måles symptomer på angst og depresjon siste to uker gjennom syv spørsmål om uro, nedstemthet og ensomhet. Hvert spørsmål har en verdi 1 4 der 1 = ingen plager og 4 = mye plager. Et mål for psykisk helse beregnes ved å addere verdien på hvert spørsmål; skåre = 7 indikerer ingen symptomer på psykiske plager og skårer opp mot 28 indikerer sterke symptomer på angst og depresjon. Psykiske plager er definert som gjennomsnittlig skåre > 2,15 (total sum/antall spørsmål) [16]. HELSE FOR STRIDSEVNE

35 Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) innebærer sterke psykiske reaksjoner hos personer som har vært gjennom en traumatisk hendelse. Symptomer på PTSD måles i Forsvarets helseundersøkelser gjennom seks spørsmål 1 der respondentene blir bedt om å rangere posttraumatiske plager i den siste måneden på en skala fra 1 5 (maksimal skåre 30). Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) defineres som skåre >= 14 [17-19]. I Forsvarets helseundersøkelse 2019 rapporterte nesten åtte prosent av Forsvarets ansatte symptomer på angst og depresjon forenlig med psykiske plager, og 3,6 % rapporterte symptomer forenlig med PTSD. En noe større andel militære kvinner enn menn hadde symptomer forenlig med psykiske plager og PTSD (Tabell 5-2). Rapporteringen av symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon har vært stabil fra 2013 til Tabell 5-2 Andel med psykiske plager i Forsvarets helseundersøkelse 2019 (N = 9539) Militært ansatte Sivilt ansatte Kvinner (n = 949) Menn (n = 5970) p-verdi Kvinner (n = 911) Menn (n = 1709) p-verdi Psykisk plager (prosentandel) 10,1 % 7,3 % 0,003 8,6 % 7,2 % 0,24 PTSD (prosentandel) 4,8 % 2,9 % 0,002 5,4 % 4,6 % 0,41 Smerter prosent av den norske befolkningen oppgir at de plages med kroniske smerter i kroppen, og 25 prosent er plaget med hodepine [20]. Kroniske smerter er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet [21]. De hyppigste kroniske smertetilstandene oppstår i muskler og skjelett og blir vanligere med økende alder. Kvinner rammes av kroniske smerter langt oftere enn menn [14]. Deltakerne i Forsvarets helseundersøkelser har blitt spurt om de i løpet av det siste året har vært plaget med smerter og/eller stivhet i muskler og ledd som har vart i over tre måneder sammenhengende. I 2019 ble de også spurt om hvor smertene er lokalisert og hvor sterke smertene er, og de ble spurt om de er plaget med hodepine eller migrene. I 2019 rapporterte 33 % av de som deltok i Forsvarets helseundersøkelse om langvarige smerter i muskler og ledd (n = 3140), andelen var høyest blant de sivilt ansatte kvinnene (Figur 5-2). Nesten 14 % av de ansatte var plaget av hodepine (9,7 %) eller migrene (4,5 %) (Figur 5-3). Halvparten av alle som rapporterte kroniske smerter hadde hatt moderate, sterke eller meget sterke smerter i de siste fire ukene før helseundersøkelsen, mens syv prosent hadde vært smertefrie i denne tiden. Sivilt ansatte kvinner rapporterte oftere om smerter enn sivilt ansatte menn. Også militært ansatte kvinner rapporterte oftere om vondt i hodet eller nakke/skuldre/overarmer enn sine mannlige kollegaer (p <= 0,001) (Figur 5-4). 1 Spørsmål 1, 4, 7, 10, 14 og 15 fra Post Traumatic Stress Disorder Checklist Civilian Version (PCL-C). 36 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

36 Figur 5-2 Smerter i muskler eller ledd som har vart i mer enn tre mnd. i Forsvarets helseundersøkelser og blant kvinner og menn som deltok i SSBs levekårsundersøkelse i 2015 Kvinner Menn Prosent Prosent År År Deltakere i SSBs levekårsundersøkelse Militært ansatte Sivilt ansatte Figur 5-3 Hodepine eller migrene i Forsvarets helseundersøkelse 2019 og blant menn og kvinner som deltok i SSBs levekårsundersøkelse i 2015 Deltakere i SSBs levekårsundersøkelse Kvinner Menn Sivilt ansatte Militært ansatte Deltakere i SSBs levekårsundersøkelse Sivilt ansatte Militært ansatte Prosent HELSE FOR STRIDSEVNE

37 Figur 5-4 Kroniske smerter blant sivilt og militært ansatte menn og kvinner i Forsvarets helseundersøkelse 2019 (N = 9542) Hender/underarmer Nakke/skuldre/overarmer Rygg Lyske/hofter/ben Prosent Menn sivilt ansatt Menn militært ansatt Kvinner sivilt ansatt Kvinner militært ansatt Medisinbruk generelt Medisiner mot høyt blodtrykk og kolesterol Høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå i blodet er viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Omtrent 10 % av norske kvinner og noen flere menn (11 12 %) bruker kolesterolsenkende medisiner. I den voksne delen av befolkningen bruker % blodtrykksenkende medisiner [22, 23]. Medisiner mot astma eller KOLS Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene som kan utløses av ulike faktorer som for eksempel allergener, luftveisinfeksjoner, luftforurensninger og fysisk anstrengelse. Det er vist at toppidrettsutøvere som driver utholdenhetsidretter som ski og svømming har en økt forekomst av astmaliknende symptomer og plager. Folkehelseinstituttet anslår at om lag 5 % av unge voksne bruker legemidler for astma [23, 24]. Medisiner mot allergi Allergi skyldes en overreaksjon i immunsystemet når en person kommer i kontakt med ulike proteiner, metaller eller kjemikalier. Det finnes flere former for allergi, høysnue er en av de vanligste (allergisk rhinitt). Anslagsvis 5 % av voksne menn og 10 % av voksne kvinner bruker allergimedisin daglig eller ukentlig [22]. Medisiner for forstyrrelser i stoffskiftet Stoffskifte er kroppens evne til å benytte seg av næringsstoffene i mat og drikke og kvitte seg med avfallsstoffene. Lavt stoffskifte (hypotyreose) får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin. Når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin går kroppen på høygir, og man får høyt stoffskifte (hypertyreose). I Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag hadde nesten ni prosent av kvinnene og nesten to prosent av mennene sykdom i skjoldbruskkjertelen. Av disse hadde henholdsvis 5 % og 1 % fått påvist hypotyreose [25]. 38 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

38 Medisiner mot angst og depresjon Tall fra SSBs levekårsundersøkelser viser at 2 3 % av norske menn og kvinner bruker beroligende medisiner daglig eller ukentlig; 2 % av norske menn og 5 % av kvinnene bruker medisiner mot depresjon [22]. Medisinbruk i Forsvarets helseundersøkelse 2019 Litt over tjue prosent (22,5 %) av de ansatte som deltok i Forsvarets helseundersøkelse 2019 svarte at de brukte reseptpliktige medisiner: 16,6 % av de militært ansatte og 38,3 % av de sivilt ansatte (p <= 0,001). Det var signifikante kjønnsforskjeller i bruken av flere av de reseptpliktige medisinene blant både de militært og de sivilt ansatte (Figur 5-5). ʱʱ ʱʱ ʱʱ ʱʱ ʱʱ 6,4 % brukte medisiner for høyt blodtrykk og 4,3 % brukte kolesterolsenkende midler. Både militært og sivilt ansatte menn brukte disse medikamentene oftere enn sine kvinnelige kollegaer. 2,3 % svarte at de brukte legemidler for astma eller KOLS, andelen var lavest blant militært ansatte under 40 år (1 %) og høyest blant de sivile kvinnene over 40 år (7,4 %). Vi fant ingen forskjell mellom militært ansatte kvinner og menn i bruk av medisiner mot astma eller KOLS. Nesten fem prosent (4,6 %) av Forsvarets ansatte brukte tabletter eller nesespray for allergi. Både militært og sivilt ansatte kvinner brukte oftere allergimedisiner enn sine mannlige kollegaer (p < 0,05). En liten andel (1,5%) av Forsvarets ansatte svarte at de brukte medisiner for stoffskifte, kvinner brukte oftere stoffskiftemedisiner enn menn, dette gjaldt både blant militært og sivilt ansatte (p <= 0,001). Én prosent brukte medisiner mot angst eller depresjon. Militært ansatte kvinner brukte oftere slike medisiner enn militært ansatte menn (p = 0,02), men blant sivilt ansatte fant vi ingen forskjell mellom kjønnene i bruken av medisiner mot angst eller depresjon. Figur 5-5 Bruk av reseptpliktige medisiner blant sivilt og militært ansatte menn og kvinner i Forsvarets helseundersøkelse 2019 (N = 9542) og blant deltakere i SSBs levekårsundersøkelse i 2012 Kvinner Menn Bruker du reseptpliktige medisiner nå? Høyt blodtrykk Kolesterolsenkende Astma eller KOLS Allergi Stoffskifte Angst eller depresjon Prosent Bruker du reseptpliktige medisiner nå? Høyt blodtrykk Kolesterolsenkende Astma eller KOLS Allergi Stoffskifte Angst eller depresjon Prosent Deltakere i SSBs levekårsundersøkelse Militært ansatte Sivilt ansatte HELSE FOR STRIDSEVNE

39 Reseptfrie medisiner Figur 5-6 viser hvor ofte Forsvarets ansatte brukte reseptfrie medisiner mot noen vanlige plager. Sivilt ansatte brukte oftere reseptfrie medisiner enn militært ansatte. Reseptfrie smertedempende medisiner ble oftest brukt mot hodepine og smerter i muskler og ledd. Nesten en tredel (27,3 %, n = 738) av de som rapporterte om kroniske smerter i muskler og ledd brukte reseptfrie smertestillende medisiner 1 6 dager i uken, 5 % tok slike medisiner hver dag. Av de som sa at de var plaget med hodepine, brukte 65 % hodepinetabletter 1 6 dager i uken og 3 % brukte hodepinetabletter hver dag. Figur 5-6 Bruk av reseptfrie medisiner blant ansatte i Forsvarets helseundersøkelse 2019 (N = 9542). Andel av ansatte som bruker reseptfrie medisiner 1 7 dager i uken Smerter i muskler/ledd Hodepine Treg mage Halsbrann/sure oppstøt Prosent Menn sivilt ansatt Kvinner sivilt ansatt Menn militært ansatt Kvinner militært ansatt 40 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

40 Tobakksrøyking Røyking skader nær sagt alle kroppens organer og gir økt risiko for en lang rekke sykdommer og død. I befolkningen har andel dagligrøykere gått stadig nedover og ligger nå på rundt 10 prosent for begge kjønn [8]. Spørsmålene «Røyker du, eller har du røykt?» har blitt brukt i alle Forsvarets helseundersøkelser Andelen ansatte i Forsvaret som røyker daglig har gått jevnt ned fra 19,2 % i 2003 til 2,9 % i Militært ansatte røyker mindre enn sivilt ansatte i Forsvaret og mindre enn befolkningen forøvrig. Blant de sivilt ansatte ser vi at kvinnene røyker like ofte som kvinner i samfunnet forøvrig, mens sivilt ansatte menn i Forsvaret røyker mindre enn andre sivile menn (Figur 5-7). Figur 5-7 Andel dagligrøykere i Forsvarets helseundersøkelser (alder år) og i SSBs levekårsundersøkelser (alder år) Kvinner Menn Prosent Prosent År År Deltakere i SSBs levekårsundersøkelse Militært ansatte Sivilt ansatte HELSE FOR STRIDSEVNE

41 Snus Snus inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer, men er ikke like helseskadelig som røyking. Snus har blitt mer og mer vanlig i Norge og det er nå flere dagligsnusere enn dagligrøykere i befolkningen [8]. Bruk av snus er vanligst i yngre aldersgrupper [26], dette mønsteret finner vi også i Forsvarets helseundersøkelser [13]. Forsvaret har et mål om å reduserer bruk av snus blant sitt personell. I Forsvarets helseundersøkelser har det blitt spurt om snusbruk: «Bruker du, eller har du brukt snus?» siden 2003, men spørsmål om snus var ikke inkludert i undersøkelsene som ble gjennomført i 2005 og Andelen ansatte i Forsvaret som daglig bruker snus har økt fra 13,4 % i 2003 til 24,3 % i Menn bruker oftere snus enn kvinner og daglig bruk av snus er markant høyere blant militært ansatte sammenliknet med sivile, dette gjelder for begge kjønn (Figur 5-8). Figur 5-8 Andel i Forsvarets helseundersøkelser (19 74 år) og SSBs levekårsundersøkelse (16 74 år) som bruker snus daglig 35 Menn 25 Kvinner Prosent Prosent År År Deltakere i SSBs levekårsundersøkelse Militært ansatte Sivilt ansatte I den yngste aldersgruppen, år, ser vi at andelen som snuser daglig er høyere blant militært ansatte i Forsvaret sammenliknet med unge kvinner og menn som ikke jobber i Forsvaret, men forskjellene har avtatt med årene i takt med at snus blir mer og mer utbredt i ungdomsbefolkningen (Figur 5-9) 2. 2 Antallet sivilt ansatte kvinner og menn i aldersgruppen år var så lavt at vi ikke har inkludert disse i statistikken. 42 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

42 Figur 5-9 Daglig snusbruk blant unge mennesker i alderen år i Forsvarets helseundersøkelser og i SSBs levekårsundersøkelser (alder år) Prosent År Militært ansatte kvinner Militært ansatte menn Kvinner i SSBs levekårsundersøkelse Menn i SSBs levekårsundersøkelse Blant menn i aldersgruppen år har andelene «dagligsnusere» ligget stabilt rundt 35 % blant militært ansatte og % blant de sivilt ansatte siden Den mest markante endringen i snusbruk i Forsvaret finner vi blant kvinner over 25 år. I 2004 brukte 1,6 % av kvinnene i aldersgruppen år snus hver dag (2,3 % av de militært ansatte kvinnene og 0,8 % av de sivilt ansatte kvinnene). I Forsvarets helseundersøkelse 2017 svarte 20 % av kvinnene i aldersgruppen år og 8 % av kvinnene i alderen år at de brukte snus hver dag. I 2017 var det ingen forskjell i daglig bruk av snus mellom militært og sivilt ansatte kvinner. Alkohol Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten helserisiko for friske personer. Å drikke alkohol kan likevel være forbundet med helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder og ved høyt forbruk over tid. Det er vanskelig å komme frem til hva som er et «høyt forbruk». En vanlig definisjon er at man drikker mer enn 2 enheter alkohol (kvinner) og mer enn 4 enheter (menn) oftere enn 2 3 ganger i uken [27]. Om lag 20 prosent av voksne mennesker i Norge drikker alkohol 2 eller flere ganger i uken [8]. I Forsvarets helseundersøkelser har det blitt spurt om hvor ofte man drikker alkohol siden Et spørsmål om hvor mange enheter alkohol deltakerne vanligvis drikker har vært inkludert i flere av Forsvarets helseundersøkelser, men svaralternativene på dette spørsmålet har variert for mye til at de kan sammenliknes over tid. Under to prosent (1,6 %) av de som deltok i Forsvarets helseundersøkelse i 2019 drakk alkohol 4 ganger i uken eller oftere og bare 0,4 % rapporterte om et forbruk som definitivt anses som høyt. Tre prosent av de ansatte hadde et høyt inntak av alkohol 2 3 ganger i uken eller oftere mens 3 % av de ansatte svarte at de aldri drikker alkohol. Figur 5-10 viser at andelen ansatte i Forsvaret som drikker alkohol >=4 ganger i uken har vært 1 2 % siden Imidlertid kan det se ut som om det siden 2003 har skjedd en utvikling mot at flere menn og færre kvinner i Forsvaret drikker alkohol fire ganger i uken eller oftere (Figur 5-11). HELSE FOR STRIDSEVNE

43 Figur 5-10 Bruk av alkohol i Forsvarets helseundersøkelser Prosent År Aldri Månedlig eller sjeldnere 2-4 ganger i måneden 2-3 ganger i uken 4 ganger i uken eller oftere Figur 5-11 Andel som drikker alkohol fire ganger i uken eller oftere i Forsvarets helseundersøkelser ,5 2 Prosent 1,5 1 0, År Kvinner Menn Trend (kvinner) Trend (menn) 3 Spørsmålet ble endret til «Hvor ofte tar du en drink som inneholder alkohol» i HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

44 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av mange sykdommer og plager. Fysisk aktivitet med moderat intensitet er aktiviteter som gir raskere pust enn vanlig, for eksempel hurtig gange. Fysisk aktivitet med høy intensitet betyr at man blir svett og andpusten, som for eksempel når man løper. Helsedirektoratet anbefaler at voksne og eldre bør være fysisk aktive i minst 150 minutter med moderat intensitet per uke eller minst 75 minutter med høy intensitet per uke [28]. Alle Forsvarets helseundersøkelser har inkludert spørsmål om fysisk aktivitet på fritiden (gjennomsnittlig antall timer i uken med fysisk aktivitet av høy intensitet). Svaralternativene ble endret fra seks til fire svarkategorier i I Helse for stridsevne 2013 er det vist at yngre aldersgrupper trener mer på fritiden enn eldre, og at militært ansatte er mer fysisk aktive enn sivilt ansatte [13]. I 2019 rapporterte 38 % at de var fysisk aktive (høy intensitet) mer enn tre timer i uken, 36 % trente 1 2 timer i uken; 20 % trente mindre enn en time i uken og 6 % rapporterte «ingen» fysisk aktivitet av høy intensitet på fritiden. Denne fordelingen var helt lik i Forsvarets helseundersøkelser Figur 5-12 viser fysisk aktivitet på fritiden i Forsvarets helseundersøkelser Andelen som trente mer enn to timer i uken økte med ca. 4 prosent fra 2003 til Figur 5-12 Fysisk aktivitet av høy intensitet på fritiden (gjennomsnittlig antall timer i uken). Forsvarets helseundersøkelser Prosent År Ingen Ca. ½ time Ca. 1 time Ca. 2-3 timer Ca. 4-6 timer Mer enn 6 timer HELSE FOR STRIDSEVNE

45 Skader Skader i muskel- og skjelettsystemet er vanlig blant mennesker som er fysisk aktive [29] og forsvarspersonell er intet unntak. Personer i operativ tjeneste er utsatt for overbelastning og skader i spesielt korsrygg, knær og ankler [30, 31]. Engelsk og amerikansk litteratur finner at kvinnelige soldater er mer utsatt for å bli skadet i tjenesten enn menn [32, 33]. I Forsvarets helseundersøkelse 2019 svarte 17,4 % av alle at de hadde pådratt seg en belastningsskade i muskel/skjelettsystemet på tjeneste eller i jobb de siste 12 månedene (19,3 % av de militært ansatte og 12,4 % av de sivilt ansatte (p <= 0,001)). Det var ingen forskjell i skadefrekvens mellom kjønnene. Tabell 5-3 Skader i muskel- og skjelettsystemet i Forsvarets helseundersøkelse 2019 (N = 9542) Militært ansatte (n = 6921) Sivilt ansatte (n = 2621) p-verdi Hender/armer 3,0 % 3,2 % 0,67 Nakke/skuldre/overarmer 7,3 % 8,0 % 0,26 Rygg 7,2 % 5,0 % <= 0,001 Lysker/hofter/lår 3,9 % 1,9 % <= 0,001 Legger/føtter 6,4 % 2,6 % <= 0,001 Oppsummering I helseundersøkelsen 2019 svarte 65 % av Forsvarets ansatte på spørsmål om sin helse. 87 prosent av de som svarte vurderte sin helse som god eller svært god. Som forventet rapporterte militært ansatte bedre helse enn sivilt ansatte og kvinner hadde flere helseplager enn menn. Rapporteringen av fysiske og psykiske helseplager har vært stabil siden De sivilt ansatte i Forsvarets rapportering av helseplager, medisinbruk, røyk og tobakk samsvarer godt med rapporteringen i SSBs levekårsundersøkelser. Røyking i Forsvaret er på vei ned og tilsvarer røykemønsteret i befolkningen for øvrig. Når det gjelder daglig bruk av snus, kan det se ut som om forskjeller mellom militært og sivilt ansatte er i ferd med å utjevnes fordi snus blir mer vanlig blant sivile. Omtrent 75 % av Forsvarets ansatte trener minst 1 2 timer i uken slik Helsedirektoratet anbefaler. De observerte forskjellene mellom militært og sivilt ansatte og mellom kjønnene er diskutert i Helse for stridsevne 2018, se også denne rapporten for diskusjon av undersøkelsens styrker og svakheter. Vi har i denne fremstillingen ikke tatt hensyn til ulik aldersfordeling mellom sivilt og militært ansatte kvinner og menn. Vedrørende spørsmålene om smerter og medisinbruk må sammenligningen med SSBs levekårsundersøkelse tolkes med stor forsiktighet fordi data ble samlet inn i ulike år og på litt forskjellig måte. 46 HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

46 Foto: Tore Ellingsen HELSE FOR STRIDSEVNE

47 Del 6 Influensa og influensavaksinering i Forsvaret Bakgrunn Influensa er en av de få smittsomme sykdommene som raskt kan lamme militære operasjoner. Selv om vi ikke senere har sett så ekstreme dødelighetsnivåer som under spanskesyken i , da titusenvis av soldater døde, vil det at så mange kan bli syke samtidig være av stor militær betydning. Sesonginfluensa kan ramme mellom 2 % og 30 % av en delvis vaksinert militæravdeling [34]. Dette kan raskt begrense evnen til militær aktivitet. I Forsvaret, som i samfunnet ellers, er årlig influensavaksinering det viktigste forebyggende tiltaket. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en vaksinasjonsdekning på minst 75 % for personer i risikogrupper i den generelle befolkningen. I Norge var dekningen for alle risikogrupper sett under ett på 27 % i sesongen 2017/18. I det amerikanske forsvaret er alt aktivt personell pålagt å ta influensavaksine, og målet er å nå 90 % dekning innen midten av desember hvert år. Vaksinasjonsdekningen blant militært helsepersonell i USA var over 95 % i sesongen 2013/14 [35]. I Norge har FSAN utarbeidet bestemmelser om vaksinasjon og medikamentell profylakse til bruk i Forsvaret [2]. Influensavaksinasjon er obligatorisk for personell i INTOPS og på beredskap, og anbefalt for øvrige tjenestegjørende personell (se del 1, Tabell 1-2). Influensavaksinering i Forsvaret FSANs ledelse har det siste året hatt økt fokus på viktigheten av influensavaksinering i Forsvaret. Forsvarets helseregister ønsket å se på utviklingen i vaksinedekning fra sesongen 2017/18 til 2018/19, og har hentet inn data fra SYSVAK, det nasjonale vaksinasjonsregisteret, slik at vaksiner satt både ved militære sykestuer, hos fastleger og andre steder i den offentlige helsetjenesten telles med. Influensavaksinasjonsdekningen for Forsvaret sett under ett var 37 % i 2017/18, og økte til 55 % i 2018/19. Figur 6-1 viser utviklingen av andel vaksinerte fra 2017/18 til 2018/19 i 11 av Forsvarets driftsenheter (DIF). Vi ser at dekningsgraden har økt i alle driftsenhetene, men enkelte lå fortsatt under 30 % vaksinasjonsdekning i 2018/19. FSAN hadde en dekning på 82 % i sesongen 2018/ HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

48 Figur 6-1 Prosentandel ansatte i Forsvaret som ble influensavaksinert i 2017/18 og 2018/19, fordelt på driftseneheter 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % CYFOR FHS FOH FPVS FS FSAN FST HV HÆREN Luftforsvaret Sjøforsvaret 2018/ /18 Vaksinasjonsdekningen varierer mye mellom personellgrupper, og figur 6-2 og 6-3 viser dekningen blant personell i førstegangstjeneste (FGTJ), militært ansatte (MIL) og sivilt ansatte (SIV) i 2018/19. Vi finner gjennomgående størst andel vaksinerte blant personell i førstegangstjeneste, mens sivilt ansatte har lavest vaksinasjonsdekning. Figur 6-2 Andel vaksinerte i 2018/19 i hæren, luftforsvaret og sjøforsvaret, fordelt på personell i førstegangstjeneste (FGTJ), militært ansatte (MIL) og sivilt ansatte (SIV) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % HÆR-FGTJ HÆR-MIL HÆR-SIV LUFT-FGTJ LUFT-MIL LUFT-SIV SJØ-FGTJ SJØ-MIL SJØ-SIV HELSE FOR STRIDSEVNE

49 Figur 6-3 Andel vaksinerte i 2018/19 i ulike driftsenheter fordelt på personell i førstegangstjeneste (FGTJ), militært ansatte (MIL), sivilt ansatte (SIV) og ukjent tilknytning (UKJENT) 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % CYFOR-FGTJ CYFOR-MIL CYFOR-SIV FHS-FGTJ FHS-MIL FHS-SIV FHS-UKJENT FOH-FGTJ FOH-MIL FOH-SIV FPVS-FGTJ FPVS-MIL FPVS-SIV FS-FGTJ FS-MIL FS-SIV FSAN-FGTJ FSAN-MIL FSAN-SIV FST-MIL FST-SIV HV-FGTJ HV-MIL HV-SIV Oppsummering En influensaepidemi kan raskt gjøre mange militære mannskaper stridsudyktige samtidig. En god dekning av influensavaksinering i Forsvaret er derfor viktig for en god beredskap. Et økt fokus på influensavaksinering har bidratt til at dekningen i Forsvaret totalt har økt fra 37 % i sesongen 2017/18 til 55 % influensavaksinerte i sesongen 2018/ HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

50 Del 7 Trident Juncture sykdom, skade og forbruk av helsetjenester Bakgrunn Høsten 2018 var Norge vertsnasjon for NATOs high visibility øvelse Trident Juncture 18. Det var ca deltagere fra mer enn 30 nasjoner. De første deltagerne kom i land i Åndalsnes 18. august og de siste forlot Norge 28. desember LIVEX-perioden var fra 25. oktober til 7. november. Norge var ansvarlig for vertslandstøtte (Host Nation Support) under øvelsen. Vertslandsstøtte er sivil og militær støtte gitt i fred, krise, væpnet konflikt og krig av en vertsnasjon til allierte styrker og organisasjoner som er lokalisert på, opererer i eller er på vei gjennom norsk territorium. Dette kapittelet inneholder en oversikt over antall og nasjonalitet for de pasienter som ble innlagt på sivile norske sykehus eller de av Forsvarets sanitetsinstallasjoner som var tilknyttet Host Nation Support-søylen (HNS). Rapporteringsperioden er fra 1. september 2018 til 31. desember Sanitetstjenesten og samarbeid med det sivile helsevesenet Alle nasjoner med et bidrag av en viss størrelse var bedt om å medbringe ROLE 1 eller ROLE 2 ved brigades størrelse. Da Norge ikke har militær ROLE 3- og 4-kapasitet er samarbeidet med det sivile helsevesenet en nøkkelfaktor. Trident Juncture 18 ble således en viktig erfaring i arbeidet med å fornye og styrke totalforsvaret. I forkant av øvelsen inngikk Forsvaret og Helsedirektoratet (HDir) en avtale om at HDir skulle instruere sine helseforetak om at militære pasienter som ble innlagt på sivile norske sykehus skulle ha militærlege som innleggende lege. Forsvaret valgte å ha én lege som innleggende lege for alle militære pasienter, slik at alle epikriser, laboratoriesvar og røntgensvar skulle behandles av denne legen. Forsvaret hadde sykehusliaisonoffiserer ved utpekte sykehus i øvingsområdet i forkant og etterkant av feltøvelsen. Disse var i telefonkontakt med FSAN/IME så snart militært personell ble innlagt eller utskrevet. Denne måten å organisere seg på gjorde at Forsvaret hadde kontroll på alle militære pasienter som ble innlagt og utskrevet fra sivile sykehus. Ingen av sykehusene som mottok pasienter fra norsk eller allierte personell hadde FisBasis-tilgang, men Forsvaret mottok elektroniske prøvesvar, epikriser og røntgensvar fra det sivile helsevesenet via Norsk helsenett til SANDOK. Flyt av pasienter og informasjon er vist i Figur 7-1. HELSE FOR STRIDSEVNE

51 Figur 7-1 Pasientflyt og flyt av medisinsk informasjon i HNS Det ble opprettet to Patient Holding Facilities (PHF) eller rekonvalesens og sykeleire (RSL). Begge disse hadde FisBasis-tilgang og derved online SANDOK. Alle Forsvarets sykestuer var operative, bortsett fra Værnes hvor den ene PHF en var lokalisert. Forsvarets helsepersonell ble instruert i å merke alle pasientjournaler til pasienter som deltok på øvelsen for å kunne skille de fra pasienter som ikke hadde noe med øvelsen å gjøre. Totalt antall pasienter som deltok i øvelsen, fikk behandling og ble registrert i SANDOK vises i Tabell HELSE FOR STRIDSEVNE 2019

52 Tabell 7-1 Totalt antall pasienter behandlet og registrert i SANDOK fordelt på nasjonalitet Nasjon Antall Norge 480 USA 90 Tyskland 84 Ukjent 53 Italia 29 Nederland 24 Storbritannia 22 Canada 18 Sverige 15 Frankrike 13 Danmark 12 Spania 4 Luxembourg 3 Polen 3 Portugal 2 Finland 1 Albania 1 Belgia 1 Hellas 1 Jordan 1 SUM 857 HELSE FOR STRIDSEVNE

53 Foto: Jesper Vigander Edwin Foto: Intrepid TV Foto: Marius Vågenes Villanger Foto: Torbjørn Kjosvold Foto: Frederik Ringnes Foto: Torbjørn Kjosvold 54 Foto: Bendik Skogli Foto: Julie Hjermstad HELSE FOR STRIDSEVNE 2019