HELSE FOR STRIDSEVNE 2014 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

Transkript

1 Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2014 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

2 Forsvarets helseregister Forsvaret er i en særstilling i forhold til andre organisasjoner ved å ha et eget helseregister. Forløperen til Forsvarets helseregister ble opprettet ved konsesjon fra Datatilsynet i I 2005 ble helseregisteret lovfestet som et av de sentrale helseregistrene. Lagring av data forutsetter at personvernet ivaretas. Registeret omfatter alt personell som er, eller har vært, tilknyttet Forsvaret. Registeret skal overvåke helsesituasjonen blant Forsvarets personell, og identifisere overhyppighet av sykdommer og risikofaktorer for sykdommer. Det skal også gi oversikt over skader og skadeårsaker. Der det er hensiktsmessig kan helseregisteret kobles opp mot andre offentlige registre. Registrering av helsedata og potensielt traumatiserende hendelser kan ses i sammen heng, og skal i økende grad brukes for å styrke kunnskapen og forskningen på området. Dokumentert sammenheng mellom hendelser og helse gir mulighet for tidlig inngripen, gjennom oppfølging av risikofaktorer, risikogrupper og enkelt personer. Forsvaret vil videreutvikle og anvende helseregisteret som fundament for dokumentasjon, oppfølging og forskning. Kommentarer til denne rapporten og forslag til neste års rapport kan sendes til Forsvarets helseregister. Kontakt: fsan.kontakt@mil.no FSAN, Forsvarets helseregister Postboks 800, Postmottak, 2617 Lillehammer

3 Helse for stridsevne 2014 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Utgitt av Forsvarets sanitet

4 Originalens tittel: Helse for stridsevne 2014 Nøkkeltall fra Forsvarets Helseregister Produksjon og utgiver: Forsvarets sanitet Grafisk produksjon: 07 Media 07.no Ansvarlig redaktør: Einar K. Borud Forsidefoto: Torbjørn Kjosvold og Peder Torp Mathisen / Forsvarets Mediesenter Simen Rudi og Lars Magne Hovtun / Hæren/ Forsvarets mediesenter Helge Hopen / Luftforsvaret Marius Kaniewski / HV / Forsvarets mediesenter Layout: Forsvarets mediesenter Sessvollmoen 2014 MILJØMERKET 241 Trykksak HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

5 Forord Forsvarets operasjoner, øvelser og treningsaktivitet stiller til tider store krav til fysisk og mental helse. For å sikre at Forsvarets personell har de best mulige helsemessige forutsetninger for å løse sine oppdrag, har Forsvaret et militærmedisinsk system som både utfører helsemessig seleksjon og ivaretar den medisinske oppfølgingen i forbindelse med trening, øvelser og operativ virksomhet i Norge og i internasjonale operasjoner. For å belyse de helsemessige belastningene knyttet til Forsvarets virksomhet, ble det i 2013 besluttet at Forsvarets sanitet skal gi ut en årlig rapport, Helse for stridsevne. Rapporten skal i tillegg til å belyse helsemessige utfordringer også gi en oversikt over den medisinske virksomheten som utføres for å sikre helsedimensjonen i Forsvarets operative evne. Rapporten har to hoveddeler, en del som rapporterer fra helsetjenestens virksomhet, og en del der spesielle tema som vi antar har offentlig interesse blir behandlet. Rapporten bygger på epidemiologiske analyser utført på bakgrunn av de helsedata som er rapportert til Forsvarets sanitetsinformasjonssystem. Forsvarets sanitetsinformasjonssystem omfatter Forsvarets helseregister, et medisinsk journalsystem (SANDOK) og et journalsystem for tannhelsetjenesten (TANDOK). Registrering, lagring og analyse av helsedata fra systemet følger de lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer behandling av helsedata i Norge. Forsvarets sanitet har iverksatt et omfattende arbeid for å utvikle systemene, analysemetodene samt sikre kvaliteten på dataene i hele sanitetsinformasjonssystemet. Denne rapporten er den andre i rekken av Helse for stridsevne rapporter som bygger på data fra hele sanitetsinformasjonssystemet. Dag Hjelle Brigader Sjef medisinsk avdeling Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE

6 Innhold Forord...5 Innhold...7 Forkortelser og akronymer....8 Innledning...9 Generelt om bakgrunnen for datamaterialet Del 1 Tall fra helsetjenesten i Forsvaret...12 Datamateriale...12 Seleksjon Klassifisering ved innrykk Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste Vaksinasjon...14 Helsehjelp Frostskader Hørselstesting...18 Vurdering av skikkethet Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD) Del 2 Tannhelsetjenesten i Forsvaret...23 Tannhelsetjenesten i Forsvaret...23 Tannhelsetjenestens oppgaver Tannstatus på vernepliktige mannskaper i Del 3 Data fra Helse- og miljøundersøkelsene i Forsvaret...26 Generell helse...26 Fysisk aktivitet Psykisk helse...27 Rus- og nytelsesmidler Del 4 Kreftforekomst blant personell som har tjenestegjort i fredsbevarende styrker i utlandet Kosovo Libanon (UNIFIL 1) HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

7 Del 5 Selvmord blant personell som har tjenestegjort i Libanon (UNIFIL 1)...38 Del 6 Selvmord blant fast ansatte i Forsvaret Del 7 Tropesykdommer blant militært personell i utlandet...41 Datamateriale...41 Malaria...41 Denguefeber...43 Amøbeinfeksjon...43 Del 8 «Gulf War Illness» mulige årsakssammenhenger og nyere forskning...44 Utarmet uran Røyk fra brennende kuwaitiske oljebrønner...46 Pyridostigminbromid og pesticider...46 Nervegasser Multiple vaksiner...47 Infeksjoner...47 Andre eksponeringer Behandling Konklusjon...49 Referanser HELSE FOR STRIDSEVNE

8 Forkortelser og akronymer BCG CMI CONOR DTP FHR FSAN FSAN P6 FST/P GWI ICD INTOPS IOM ISAF KI MINURCAT MR MMR MSIS NTR PB PTSD RAC SANDOK SIR SMR SSB SSD SYSVAK TANDOK UNIFIL UNMIS UNMISS VOC Bacille Calmette Guérin (vaksine mot tuberkulose) Chronic Multisymptom Illness Cohort of Norway, data fra flere regionale helseundersøkelser i Norge Difteri, tetanus og pertussis (difteri, stivkrampe og kikhoste) Forsvarets helseregister Forsvarets sanitet Bestemmelser for militære helsetjenester og legebedømmelser Forsvarsstaben, personellavdelingen Gulf War Illness Den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer Internasjonale operasjoner Institute of Medicine International Security Assistance Force Konfidensintervall Mission des Nations Unies en République Centralafricaine et au Tchad Magnetisk resonans (magnetresonanstomografi) Measles, mumps and rubella (meslinger, kusma og røde hunder) Meldingssystem for smittsomme sykdommer NATO traumeregister Pyridostigminbromid Posttraumatisk stresslidelse Research Advisory Committee on Gulf War Veterans Illnesses Forsvarets elektroniske journalsystem for helsetjenesten Standardisert insidensratio Standardisert mortalitetsratio Statistisk sentralbyrå Sykdom, skade og død-registrering (egen modul i SANDOK) Det nasjonale vaksinasjonsregisteret Forsvarets elektroniske journalsystem for tannhelsetjenesten United Nations Interim Force in Lebanon United Nations Mission in Sudan United Nations Mission in South-Sudan Volatile organic compounds 8 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

9 Innledning Denne rapporten er utarbeidet ved Forsvarets helseregister. Bakgrunnen for rapporten er 1-4 i helseregisterets forskrift, der det heter: Gjennom sammenstilling av tjenestedata, helsedata og miljødata er Forsvarets helseregisters formål å: ʱʱ Føre tilsyn med helsen og helseutviklingen til personell i Forsvaret for å kartlegge helserisiko knyttet til ulike tjenester ʱʱ Fremme og gi grunnlag for forskning og statistikk som kan lede til kunnskap om helsen til Forsvarets personell ʱʱ Bidra til forbedring og utvikling av den militære helsetjeneste ʱʱ Bidra til at yrkesrelaterte skader og plager avdekkes slik at rammede kan oppnå kompensasjon etter alminnelige erstatningsrettslige regler HELSE FOR STRIDSEVNE

10 Generelt om bakgrunnen for datamaterialet Behandling av informasjon om personers helse er regulert i lover og forskrifter. Forsvaret følger sivil helselovgivning og har internkontrollsystemer som sikrer at den enkeltes personvern ivaretas. De mest sentrale lover og forskrifter er: ʱʱ Lov om verneplikt ʱʱ Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger ʱʱ Forskrift om innsamling og behandling av opplysninger i Forsvarets helseregister ʱʱ Lov om helsepersonell Medisinsk informasjon om Forsvarets personell livsløpet De norske menn og kvinner som oppholder seg her i riket, og som ikke åpenbart er helt udyktige til militærtjeneste, er utskrivningspliktige fra 1. januar i det år han eller hun fyller 18 år. Utskrivingsplikten innebærer en plikt til å la seg innrullere i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister (tidligere kalt hovedrulle), og la seg klassifisere for å fastsette tjenestedyktighet i Forsvaret. Denne klassifiseringen skjer på sesjon. Frivillig sesjon for kvinner ble innført i Fram til og med 2009 skulle alle menn møte personlig på sesjon. Man har derfor helsedata på alle de menn og kvinner som møtte til sesjon hvert år frem til og med Fra og med 2010 ble Vernepliktsloven endret. Det ble innført utskrivingsplikt for kvinner, og sesjonen ble delt i to deler. Kvinner har plikt til å møte på sesjon, men har fortsatt frivillig tjeneste. Det er imidlertid foreslått allmenn verneplikt fra 2015, med verneplikt for kvinner født i 1997 eller senere. Sesjon del 1 Sesjonens første del innebærer at alle utskrivningspliktige avgir en egenerklæring over internett. I 2013 ble totalt ( kvinner, menn) innrullert for sesjon del 1 [1]. Basert på en vurdering av svarene på egenerklæringen blir en andel av de utskrivingspliktige innkalt til sesjon del 2 for tester og undersøkelser. Sesjon del 2 Den utskrivingspliktige må møte personlig til sesjon del 2, som består av fire deler. ʱʱ Samtale med sesjonsoffiser ʱʱ Teoretisk prøve med regnestykker, figurregler og ordlikhet ʱʱ Fysisk test ʱʱ Helsekontroll med vurdering om personen er medisinsk skikket for Forsvaret. Det blir registrert høyde, vekt, blodtrykk, hørsel, syn, fargesyn og bruk av briller eller linser. Sesjonslegen vil ut fra samtale og undersøkelse utarbeide en helseprofil I 2013 møtte i alt personer til sesjon del 2, 6516 kvinner og menn. I alt personer ble kjent tjenestedyktige, 5912 kvinner og menn [1]. Førstegangstjeneste innrykk Antall som blir kalt inn til førstegangstjeneste er avhengig av Forsvarets behov, som i 2013 var 8448 soldater. I 2013 fullførte i alt 6878 personer førstegangstjenesten [1]. 10 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

11 Foto: peder torp mathisen / Forsvarets mediesenter Ansatte i Forsvaret I 2013 var det ansatte i Forsvaret, 2756 kvinner og menn [2]. Dette er vervet/ avdelingsbefal, personell på beredskapskontrakt, studenter på Forsvarets skoler, yrkestilsatte, sivilt ansatte og lærlinger. Forsvarets system for dokumentasjon og lagring av medisinske opplysninger Forsvarets sanitet (FSAN) har et eget informasjonssystem for dokumentasjon og lagring av opplysninger om en persons helse og helseproblemer. Dette består av de elektroniske journalsystemene SANDOK og TANDOK og Forsvarets helseregister (FHR). Helsepersonellet dokumenterer i SANDOK og TANDOK, og helseopplysninger overføres til FHR i henhold til forskrift for Forsvarets helseregister [3]. Data fra Helse- og miljøundersøkelser blant alle sivilt og militært ansatte i Forsvaret lagres i Forsvarets helseregister. Opplysninger i FHR kan i henhold til forskriften kobles mot andre sentrale helseregistre som Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret. HELSE FOR STRIDSEVNE

12 Del 1 Tall fra helsetjenesten i Forsvaret Datamateriale Data er hentet fra journalsystemet SANDOK, og gjenspeiler kun elektroniske registreringer. Helsehjelp som er dokumentert på papir og skannet inn i SANDOK gjenspeiles ikke i materialet. Produksjonstall for INTOPS vil derfor kunne være lavere enn de faktiske forhold. Registreringen av skader regnes som komplett. Seleksjon Det er en betydelig medisinsk seleksjon før de vernepliktige påbegynner sin førstegangstjeneste. I 2013 fullførte ca. 11 % av de aktuelle årsklassene førstegangstjenesten. Vurderingssifrenes betydning På bakgrunn av en samlet medisinsk vurdering gis et vurderingssiffer fra 1 til 9 for hvert av de 10 funksjons-/organsystemene allmenn fysikk, fordøyelse, syn, hørsel, arm-, hånd- og gangfunksjon, rygg, hud og psykisk helse. Tabell 1-1 viser vurderingssifrenes betydning. Vurderingssiffer 8 er ikke i bruk, og vurderingssiffer 3 og 2 betyr utsatt funksjonsvurdering. Tildeling av et vurderingssiffer lavere enn 9 betegnes «nedskriving». Tabell 1-1 Vurderingssiffer Siffer Beskrivelse 9 Ingen funksjonsnedsettelse 7 Liten grad av funksjonsnedsettelse 6 Moderat grad av funksjonsnedsettelse 5 Betydelig grad av funksjonsnedsettelse 4 Høy grad av funksjonsnedsettelse (ikke feltdyktig) 1 Ikke tjenestedyktig (til militærtjeneste av medisinske grunner) 12 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

13 Klassifisering ved innrykk Ved innrykk blir alle soldater klassifisert i henhold til funksjon fordelt på 10 områder som nevnt over. I det følgende redegjøres kort for hvert område. Allmenn fysikk Allmenn fysikk omfatter sykdommer som svulster, infeksjoner, sykdommer i hjerte/kar-systemet, luftveier, nervesystemet og endokrine organer. I 2013 hadde 85 % av de fremmøtte god allmenn fysikk, 9 % redusert allmenn fysikk og 6 % dårlig allmenn fysikk. Andelene har vært stabile siste femårsperiode. Den hyppigste årsaken til redusert allmenn fysikk i 2013 var astma/allergi, og nest hyppigst var fedme. Fordøyelse Ved innrykk i 2013 hadde 98 % ingen fordøyelsesproblemer. Denne andelen har holdt seg stabil de siste fem årene. Den hyppigste årsaken til nedskriving på grunn av helseproblemer innen dette området er kroniske betennelsestilstander i mage-tarmsystemet. Øyne/syn Ved innrykk i 2013 hadde 90 % godt syn, 8 % redusert syn, mens 2 % hadde dårlig syn. Denne fordelingen har vært stabil de siste fem årene. Nesten alle nedskrivinger i denne kategorien skyldes at man er nærsynt, langsynt eller har skjeve hornhinner. Ører/hørsel Andelen som møtte til innrykk med sykdom i ører eller redusert hørsel var 9 % i Muskel og skjelett Ved innrykk i 2013 hadde 99 % god armfunksjon, 99 % god håndfunksjon, 93 % god gangfunksjon og 96 % god ryggfunksjon. Disse andelene har holdt seg stabile de siste fem årene, og de hyppigste årsakene til nedskrivinger var ryggsmerter, plattfot og knelidelser. Hud Ved innrykk i 2013 hadde 2 % redusert funksjon og 1 % dårlig funksjon på grunn av hudlidelser. Andelene har holdt seg stabile de siste fem årene. Hyppigst forekommende årsak til nedskriving på grunn av hudlidelse er atopisk eksem. Psykisk helse I 2013 hadde 97 % av de som møtte til innrykk god psykisk helse. Det har siden 2008 vært en reduksjon fra 6 % til 3 % som møter med dårlig psykisk helse. Den hyppigst forekommende diagnosen i 2013 var tilpasningsforstyrrelser. Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste Helsetjenesten i Forsvaret driver ikke bare klassifisering og seleksjon, men yter helsehjelp og bidrar til folkehelsen gjennom vaksinasjon. Det er i 2013 registrert rundt kontakter med helsetjenesten. Vaksinasjon omtales i neste avsnitt. Figur 1-1 viser en fordeling av antall ulike kontakter. Kategorien helsehjelp innebærer fysisk kontakt med pasient i forbindelse med utredning og behandling av sykdom og skade. En av syv slike kontakter er relatert til pasienter inneliggende ved sykestue. HELSE FOR STRIDSEVNE

14 Helsehjelp ADM er administrative kontakter som krever dokumentasjon, uten pasient til stede. Seks av ti slike kontakter gjelder telefonsamtaler (herunder telefonkonsultasjoner), korrespondanse og etterføring av journalnotater. De resterende er vesentlig føring av laboratorieresultater og annet. Legenemd vil for fire av ti kontakter være sesjonsnemd, og tre av ti er relatert til innrykk. De resterende gjelder for det meste opptak til skoler og godkjenning for INTOPS. Kategorien periodisk kontroll er for seks av ti kontakter hørselstesting, og tre av ti er registrering av tannstatus. De resterende er kontroll av blant annet befal, flygende personell, dykkere, brann- og redningspersonell samt etterkontroll av INTOPS-personell. Figur 1-1 Antall kontakter med helsetjenesten i Forsvaret i 2013 fordelt på kontakttyper Antall kontakter Helsehjelp Legenemd Helsehjelp ADM Periodisk Vaksinasjon Annet kontroll Type kontakt Vaksinasjon Forsvarets sanitet har utarbeidet «Bestemmelser om vaksinasjon og reisemedisin til bruk i Forsvaret» [4]. Bestemmelsene er del av «Bestemmelser for militære helsetjenester og legebedømmelser» (FSAN P6) [5] og skal sikre den enkeltes helse og ivareta den operative evnen. Bestemmelsene beskriver hvem som skal ha hvilke vaksiner, som vist i Tabell 1-2. Vaksinasjon er obligatorisk for vernepliktige, nasjonalt tjenestegjørende personell og personell som er godkjent for internasjonal tjeneste. Alle gitte vaksiner skal registreres på individ i Forsvarets elektroniske journalsystem SANDOK. Dette gjelder også dokumenterte vaksiner gitt i det sivile helsevesen. Forsvarets sanitet satte i 2013 omtrent vaksiner. Forsvaret vaksinerte mot MMR (Meslinger, Kusma og Røde hunder) i perioden H1N1-vaksine (svineinfluensa) ble kun satt i 2009 og 2010, og er nå en del av den ordinære influensavaksinen. 14 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

15 Figur 1-2 Antall vaksiner satt pr. år de siste fem år, gruppert på vaksinetype. Reisevaksiner: hepatitt, tyfus, kolera, DTP og polio. Reisevaksiner II: DTP + polio (4-komponentvaksine) Antall År Reisevaksiner MMR Reisevaksiner II Annet Influensa Svineinfluensa Tabell 1-2 Obligatoriske vaksiner i henhold til gjeldende vaksinasjonsinstruks Personell Vaksine DTP * Polio * Hepatitt ** A+B Sesonginfluensa Vernepliktig (innrykk) Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig Opptak befalsutdanning Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig Tjenestegjørende personell Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig Intops Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Beredskap *** Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk * Settes som 4-komponent vaksine SYSVAK kode KOM02 [6] ** Spesielle personellkategorier (helsepersonell m.fl.) *** Personell på beredskap skal i tillegg til ovennevnte ha ytterligere vaksiner HELSE FOR STRIDSEVNE

16 Figur 1-3 Dekningsgrad av vaksiner ved dimisjon siste fem år Prosent som ble vaksinert 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2009 (n=7470) 2010 (n=7121) 2011 (n=7544) 2012 (n=7803) 2013 (n=6878) År (antall soldater) % polio % DTP Forsvaret hadde i 2011 og 2012 en vaksinasjonsdekning på 98 % for polio og DTP ved dimisjon for soldater som var inne til førstegangstjeneste, mens dekningsgraden i 2013 var 97 %, se Figur 1-3. Forsvarets vaksinasjonsdekning er høyere enn det Folkehelseinstituttet anser som nødvendig i den generelle befolkningen [7]. En høy vaksinasjonsdekning i befolkningen forhindrer at smitte spres, og sykdom avgrenses til enkeltpersoner eller mindre grupper. Forsvaret bidrar derfor til den generelle folkehelsen gjennom sitt vaksinasjonsprogram. Basisvaksinasjon ved godkjenning til internasjonal tjeneste dekningsgrad I «Bestemmelser om vaksinasjon og reisemedisin til bruk i Forsvaret» gis det opplysninger om pålagt basisvaksinasjon ved godkjenning til internasjonal tjeneste, se Tabell 1-2. Basisvaksinasjonen består av DTP, polio, hepatitt A og B og influensavaksine [4]. Alle gitte vaksiner skal registreres i SANDOK. Vi har i årets rapport sett på om rutinene følges. En gruppe på 382 personer fra Forsvaret som var deployert til Tsjad i (MINURCAT II) er fulgt opp med tanke på vaksinasjon. Av de 382 personene som var deployert til Tsjad, var 381 skikket for INTOPS. ʱʱ 377 personer var fullvaksinert mot hepatitt A og B før deployering ʱʱ 370 personer hadde fått poliovaksine ʱʱ 152 personer hadde fått DTP ʱʱ 131 personer hadde fått influensavaksine. I kontingent 1 (mai 2009) var dekningsgraden 45 %, i kontingent 2 (oktober 2009) var den 3 %, og for personell som reiste ut etter oktober 2009 steg den til 69 % Andel deployerte som var fullvaksinert i henhold til bestemmelsene i FSAN P6 var 10 %. 16 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

17 Helsehjelp Helsepersonell skal dokumentere helsehjelp i henhold til lov og forskrift [8], og dokumentasjonen skal inneholde diagnose. Forsvaret bruker ICD-10 som klassifikasjonssystem. Figur 1-4 viser de ICD-10 kapitlene som er brukt ved setting av diagnose. En pasientkontakt kan resultere i bruk av flere ICD-10 kapitler, og antall ICD-10 kapitler brukt representerer derfor ikke antall pasientkontakter. Administrative koder (Z) og årsakskoder er ikke tatt med. De hyppigst forekommende diagnosekapitlene gjelder sykdommer i muskel-skjelettsystemet. Nest hyppigst forekommende diagnosekapittel er symptomdiagnoser. De hyppigste symptomdiagnosene er Kvalme og oppkast, Smerte i svelg og bryst, Smerte i buk og bekken og Hodepine. Sykdommer i åndedrettsorganet er tredje hyppigst forekommende diagnosekapittel. Hyppigst er øvre luftveisinfeksjoner som forkjølelse og halsbetennelse. Skader er fjerde hyppigst forekommende diagnosekapittel. Disse oppstår ved utdanning, trening og øvelser. Det Forsvaret hyppigst ser, er mindre skader som forstuinger og forstrekkinger av ledd og leddbånd. Figur 1-4 Antall diagnoser i de hyppigst brukte diagnosekapitler i ICD-10, konsultasjoner/helsehjelp i Antall M-Muskel/skjelett R-Symptomer J-Åndedrett S-T Skader/Forgift A-B Infeksjoner L-Hud og underhud H60-H95 Øre H00-H59 Øyet K-Fordøyelse F-Psykisk N-Urin/kjønnsorgan C00-D-48 Svulster I-Sirkulasjon G-Nervesystemet Diagnosegruppe Frostskader Militært ansatte og vernepliktige i Forsvaret er utsatt for å få frostskader under øvelser og andre aktiviteter/tjenester. Frostskader kan gi personellet nedsatt motstandsevne mot kulde og nye frostskader. Antall registerte frostkader og skader på grunn av nedkjøling/hypotermi i SANDOK de siste fem årene vises i Tabell 1-3. I 2013 er det meldt 154 diagnoser (noen har for eksempel både overfladisk frostskade og hypotermi) på i alt 143 personer. HELSE FOR STRIDSEVNE

18 Tabell 1-3 Antall registrerte frostskader og episoder med hypotermi i perioden 2009 til 2013 Type skade T33 Overfladisk frostskade T34 Frostskade med vevsnekrose T35 Frostskade som omfatter flere kroppsregioner T68 Hypotermi i forbindelse med ulykker T69 Andre tilstander som skyldes nedsatt omgivelsestemperatur Overfladisk frostskade er naturlig nok den frostskaden som oppstår hyppigst (se Tab. 1-3). Hyppigst forekommende lokalisering i 2013 er hånd/håndledd (53), fot/ankel (40) og hode (18). I 2010 er det rapportert 238 overfladiske frostskader, mot ca. 100 færre de tre påfølgende år. I registreringene for 2010 inngår 49 utenlandske soldater, mens dette tallet er null i 2011 og 2013 og en i I Forsvarets årsrapport 2010 står det under omtale av øvelsen «Cold Response 2010»: «Vintertrening, medregnet opplæring i å forebygge kuldeskader både hos egne og utenlandske avdelinger, ble ikke tilstrekkelig ivaretatt. Dette bør vektlegges i større grad i framtiden» [9]. Det kan være noe av forklaringen på at 2010 har et større antall meldte frostskader enn andre år. Hørselstesting Forsvaret skal gjennomføre audiogram ved innrykk og dimisjon samt ved akutt larmeksposisjon. Det tas årlig totalt ca audiogram. I denne rapporten ser vi på dekningsgraden av gjennomført audiometri ved innrykk og dimisjon blant soldater som har fullført førstegangstjeneste (minimum 320 dager). Den gjennomsnittlige dekningsgraden ved innrykk og dimisjon ved førstegangstjeneste var henholdsvis 96 % og 89 % i 2013 (Fig. 1-5). Hørselskader omtales senere i rapporten. 18 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

19 Figur 1-5 Andel soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon ved førstegangstjeneste de siste fem år Prosentvis dekning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2009 (n=7369) 2010 (n=7074) 2011 (n=7491) 2012 (n=7730) 2013 (n=6817) År (antall soldater) Dimisjon Innrykk Vurdering av skikkethet FSAN P6 [5] er, sammen med «Lov om Verneplikt» og «Vernepliktsforskriften», Forsvarets hjemmelsgrunnlag ved alle medisinske vurderinger. Skikkethet er en vurdering av om Forsvarets personell er medisinsk skikket til spesielle militære funksjoner, for eksempel flyving, sjøtjeneste, operasjoner i utlandet (INTOPS), dykking, skoler osv. En slik vurdering gjøres ved sesjon, innrykk til førstegangstjeneste/hv-tjeneste, ved opptak til Forsvarets befalsskoler og spesialprogrammer, ved beordringer til oppdrag og tjenestegjøring i utlandet og ved ansettelser. Bestemmelsene i FSAN P6 gjelder også når vervede og befal gjennomgår militærmedisinsk bedømmelse og skikkethetsvurdering etter fastsatte bestemmelser. Den hyppigste vurderingen av skikkethet er «skikket til støytjeneste». FSAN innførte i 2010 automatisk vurdering av skikkethet ut fra måling av hørsel med audiometer. I SANDOK vil vurderingssifferet bli beregnet automatisk. Legenemnd kan etter skjønn sette vurderingssiffer manuelt. Personellforvaltende enhet vil automatisk bli informert om personellet er skikket til støytjeneste eller ikke. I løpet av siste femårsperiode har i gjennomsnitt personer pr. år blitt skikket for INTOPS. Fig. 1-6 viser antall og type øvrige vurderinger de siste fem år. Kategorien «annet» er en rekke spesialiserte tjenester i Forsvaret som krever skikkethet. HELSE FOR STRIDSEVNE

20 Figur 1-6 Antall «skikketheter» etter type siste fem år Antall År Annet Befalsskole Brovakt Røykdykker Sikkerhetsfunksjon Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD) FSAN har utviklet en egen modul for systematisk registrering av sykdom, skade og død (SSD) knyttet til SANDOK. Denne skal fra 1. januar 2013 fylles ut for alle skader. SSD-modulen skal utvides med funksjonalitet tilpasset NATO traumeregister (NTR) for å registrere detaljerte opplysninger om traumer. Antall registrerte skader i SSD-modulen er lavere enn i SANDOK. Forskjellen kan forklares med at det tar noe tid før nye rutiner er innarbeidet. Vi rapporterer i årets rapport kun skader registrert i SSD-modulen. Det er i 2013 registrert 1126 skader, hvorav 748 lette skader, 324 moderate skader og 28 alvorlige skader. Det var ikke registrert noen meget alvorlige skader eller dødsfall (Tab. 1-4). Tjueseks skader er ikke klassifisert. To av tre skader er relatert til daglig tjeneste eller øvelse, og en av fire er relatert til sport/fritid eller trening. Alle de 28 alvorlige skadene er registrert i Norge, de fleste under øvelse. 20 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

21 Tabell 1-4 Antall rapporterte skader i 2013 fordelt på skadens alvorlighetsgrad 1 og skadesituasjon Situasjon Lett Moderat Alvorlig Ukjent SUM Daglig aktivitet Øvelse Trening Sport/fritid Annet Angrep/overfall Ulykke i fritid Selvpåført Ukjent SUM Ingen meget alvorlige skader registrert. 2 (granat/røykgranat=2, rødfis=2, kulde/frost=3 og fall/slag=4) De vanligste skademekanismene er fall og klemskader (Tab. 1-5). Skademekanismen «annet» i Tabell 1-5 omfatter blant annet sammenstøt/fall og hundebitt. Av de registrerte med skademekanisme «våpen» fikk halvparten hørselskade. Tabell 1-5 Antall rapporterte skader i 2013 fordelt på skademekanisme og skadested Skademekanisme Innland Utland Uhell og ulykker (Fall, klemskade ved trening/nærkamptrening) Annet (Andre årsaker) Objekter (Kuttskader, truffet av objekt, varm gjenstand/væske) Trafikk (Trafikkulykke, fotgjenger, syklist) Overanstrengelse (Anstrengelse/overanstrengelse) 79 6 Miljø (Kulde/frost, stikk/bitt) 76 0 Termisk (Ild/flamme, damp, varme væsker) 46 0 Våpen (Skudd avfyrt) 21 3 Ukjent (Ikke angitt/ukjent) 6 0 Eksplosiva (IED, RPG, Granat) 5 0 Splint/fragment (Unntatt fra våpen/eksplosjon) 5 2 CBRN (Tåregass) 1 0 SUM HELSE FOR STRIDSEVNE

22 Tabell 1-6 Antall skader i 2013 fordelt på skadediagnose Diagnoser Antall Distorsjon/dislokasjon 254 Overflatesår/kontusjon 219 Annen/uspesifisert skade 134 Brudd 104 Åpent sår 87 Frostskade 77 Muskel-/seneskade 69 Brann-/etseskade 42 Øyeskade 42 Intrakraniell skade/hjernerystelse 36 Hørselsskade 24 Nerveskade 15 Knusningsskade 7 Ukjent 7 Skade på indre organer 6 Traumatisk amputasjon 2 Skade på blodkar 1 SUM 1126 De vanligste skadediagnosene i 2013 var forstuinger og overfladiske sår (Tab. 1-6). Av 42 øyeskader skjedde 20 i forbindelse med daglig aktivitet og 17 under øvelse. Øyeskader under øvelse er oftest beskjedne, og forårsaket av fremmedlegeme, kvist etc. Frostskader er beskrevet i eget kapittel. Helsepersonellet har kun registrert 77 av 156 behandlede frostskader i SSD-modulen. Av 24 hørselsskader er 14 relatert til skyting. Knusningsskader er nesten utelukkende på fingre og tær. Av 36 hodeskader er 35 hjernerystelse. 22 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

23 Del 2 Tannhelsetjenesten i Forsvaret Tannhelsetjenestens oppgaver I henhold til Bestemmelser for militær tannpleie har Tannhelsetjenesten i Forsvaret følgende oppgaver i prioritert rekkefølge: 1 Utføre fri innrykksundersøkelse og militærmedisinsk seleksjon på alle Forsvarets personellgrupper 2 Sikre dentale data gjennom journalopptak, innrykksundersøkelser og militærmedisinske seleksjoner for å kunne bistå politi med identifisering av omkomne 3 Ivareta Forsvarets tilsynsoppgave overfor utskrevne mannskaper 4 Tilby alle personellgrupper smertestillende tannbehandling ved akutte tilstander 5 Utføre fri tannbehandling av definerte personellgrupper i Forsvaret, som er: Førstegangstjenestegjørende og lærlinger Utvalgt personell Aspiranter/operative besetningsmedlemmer på luftfartøyer Dykkere og besetningsmedlemmer på undervannsbåter Mannskaper tilhørende Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando Vervet personell direkte fra førstegangstjeneste, i det første tjenesteår Elever ved militære skoler 6 Tilrettelegge for tannhelseundersøkelse av Forsvarets øvrige ansatte og deres familie Tannstatus på vernepliktige mannskaper i 2013 Avhengig av resultatene ved innrykksundersøkelsen klassifiseres den undersøkte i en av fire kategorier. Personer uten behandlingsbehov klassifiseres i Dental fitness class 1, og personer med tannstatus som tilsier at det er usannsynlig at de vil få behov for akutt tannbehandling de kommende 12 måneder i Dental fitness class 2. Dersom tannstatus er slik at det er sannsynlig at en akuttilstand vil opptre innen 12 måneder, tilsier dette klassifisering i Dental fitness class 3, og personer med ukjent tannstatus klassifiseres i Dental fitness class 4. Figur 2-1 viser resultatet av klassifiseringen av rekrutter ved innrykk på Sessvollmoen siste tre år. HELSE FOR STRIDSEVNE

24 Figur 2-1 Tannstatus på rekrutter ved innrykk Sessvollmoen siste tre år 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % cl1 cl2 cl3+4 Produksjonstall tannhelsetjenesten 2013 Tannhelsetjenesten i Forsvaret undersøker soldater ved innrykk til førstegangstjeneste, og behandler soldatene under førstegangstjenesten. I alt 9669 personer ble undersøkt/behandlet i 2013 (Fig. 2-2). Figur 2-3 viser en oversikt over de viktigste prosedyrene som ble utført under tannbehandling av personell inne til førstegangstjeneste i I tillegg til de prosedyrene som vises i figuren, ble det tatt røntgenbilder i løpet av året. Figur 2-2 Antall soldater i førstegangstjeneste undersøkt / behandlet i 2013 totalt i Norge, fordelt på alder Alder 18 Alder 19 Alder 20 Alder HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

25 frm-foto Figur 2-3 Antall utvalgte prosedyrer utført på soldater i førstegangstjeneste i Fyllinger Bedøvelse Ekstraksjon Rotfyllinger Kirurgi HELSE FOR STRIDSEVNE

26 Del 3 Data fra Helse- og miljøundersøkelsene i Forsvaret Forsvarets sanitet har utført en spørreskjemabasert helse- og miljøundersøkelse i perioden Undersøkelsen har årlig blitt sendt ut til militært og sivilt fast ansatte i Forsvaret. Svarprosenten har variert fra 34,2 % i 2011 til 69,7 % i I 2013 er enkelte av spørsmålene og/eller svaralternativene endret slik at spørreundersøkelsen i forskningssammenheng kan sammenlignes med data i CONOR-databasen [10]. I 2012 ble spørreundersøkelsen beordret stanset etter utsending, og dermed er data for dette året ufullstendige. Dette kapittelet inneholder et utvalg data fra helse- og miljøundersøkelsene, og har med temaer FSAN mener er av interesse i en folkehelsesammenheng. Generell helse I helse- og miljøundersøkelsen 2013 svarte 90 % av respondentene at de har god eller svært god helse, mens 0,6 % svarte at de har dårlig og 9,4 % at de har ikke helt god helse. Til sammenligning rapporterer 9 % av den generelle befolkningen om dårlig eller meget dårlig helse i Levekårsundersøkelsen 2012 [11]. I Forsvaret er det en større andel kvinner og sivilt ansatte som rapporterer om dårlig/ikke helt god helse enn menn og militært ansatte (Fig. 3-1). Figur 3-1 Andel i Forsvaret som angir dårlig eller ikke helt god helse i 2013 etter kjønn og tilsettingsform 16 % 14 % 12 % 10 % Andel 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kvinner Menn Militær Sivil Hele Forsvaret Gruppe Dårlig helse / Ikke helt god helse 26 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

27 Fysisk aktivitet Totalt 8 % av respondentene i helse- og miljøundersøkelsen 2013 angir mindre enn en time fysisk aktivitet i uka. Til sammenligning angir 11 % i den generelle befolkning at de aldri mosjonerer [11]. I Forsvaret er det noe større andel kvinner enn menn som angir svært liten fysisk aktivitet. Kvinner i aldersgruppen 51 år og eldre har høyest andel inaktivitet. Figur 3-2 viser inaktivitet fordelt på alder, tilsettingsform og kjønn. Figur 3-2 Andel i Forsvaret som angir mindre enn en time fysisk aktivitet i uka i gjennomsnitt i 2013 etter kjønn, alder og tilsettingsform 25 % 20 % Andel 15 % 10 % 5 % 0 % 30 eller yngre eller eldre Aldersgruppe Militær Sivil Mann Kvinne Psykisk helse Fra har Forsvarets sanitet brukt Hopkins Symptoms Checklist (HSCL-10) [12] til spørsmål om psykisk helse i helseundersøkelsen. I 2013 er spørsmålene fra CONOR Mental Health Index (CONOR-MHI) [13] benyttet. En gjennomsnittscore >2 for HSCL og >2,15 for CONOR-MHI er her tolket som «mye psykisk plaget». Spørsmålene indikerer uspesifikke psykosomatiske symptomer og plager, og er ikke nødvendigvis en psykiatrisk diagnose. En større andel kvinner enn menn i Forsvaret angir at de har mye psykiske plager (Fig. 3-3). Dette samsvarer med den generelle befolkningen i Norge [14]. En større andel sivilt ansatte enn militært ansatte i Forsvaret rapporterer å ha mye psykiske plager (Fig. 3-4). HELSE FOR STRIDSEVNE

28 Figur 3-3 Andel med mye psykiske plager siste fem år, fordelt på kjønn 16 % 14 % 12 % 10 % Andel 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % År Kvinner Menn Figur 3-4 Andel med mye psykiske plager siste fem år, fordelt på tilsettingsform 16 % 14 % 12 % 10 % Andel 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % År Militær Sivil Rus- og nytelsesmidler Røyking Andelen egenrapporterte dagligrøykere i Forsvaret har gått jevnt nedover de siste 10 år (Fig. 3-5). Dette reflekterer utviklingen i samfunnet ellers. Andelen dagligrøykere i Forsvaret er 6 % i 2013, mens andelen i den generelle befolkningen i Norge er 17 % [11]. 28 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

29 Figur 3-5 Andel egenrapporterte dagligrøykere i Forsvaret de siste 10 år Snus Figur 3 6 viser at andelen fast ansatte i Forsvaret som rapporterer daglig snusing har vært jevnt økende de siste 10 år. Totalt er det 23,5 % som angir at de bruker snus daglig i 2013, 27 % av mennene og 10 % av kvinnene. Dette er en høyere andel enn i den generelle befolkningen; i 2012 var det 9 % av den voksne befolkningen i Norge som anga å bruke snus [11]. Det ble ikke spurt om snus i 2005 og Figur 3-6 Andel egenrapporterte dagligbrukere av snus i Forsvaret de siste 10 år HELSE FOR STRIDSEVNE

30 Alkohol Grunnet endringer i spørsmålene etter 2010, er det her kun tatt med oversikt over alkoholforbruk i 2011 og Tallene fra ble publisert i «Helse for stridsevne 2013» [15]. En alkoholenhet er i Norge definert som 15 ml (12,8 gram) ren alkohol, og tilsvarer en flaske (33 cl) pils på 4,5 vol %, et glass (15 cl) vin på 12 vol %, et lite glass (7,5 cl) sterkvin 20 vol % eller et lite glass (4 cl) brennevin 40 vol % alkohol [16]. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer storforbruk av alkohol som et forbruk på over 21 enheter alkohol pr. uke for menn, og over 14 enheter alkohol for kvinner. Figurene under viser gjennomsnittlig egenrapportert alkoholforbruk pr. uke for ansatte i Forsvaret. Vi ser at andelen som angir et gjennomsnittlig forbruk på over fem enheter pr. uke er redusert fra 2011 til 2013, både blant kvinner og menn (Fig. 3-7). I «Helse for stridsevne 2013» observerte vi at alkoholforbruket hadde holdt seg relativt stabilt i perioden [15]. Menn i Forsvaret rapporterer et høyere gjennomsnittlig forbruk enn kvinner; det er om lag dobbelt så stor andel menn som kvinner som rapporterer et forbruk på over fem enheter pr. uke (Fig. 3 7). Dette samsvarer med den generelle befolkningen hvor menn drikker oftere og mer enn kvinner [17]. Figur 3-7 Egenrapportert gjennomsnittlig alkoholbruk pr. uke i 2011 og 2013, kvinner og menn 100 % 90 % 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mann 2011 Mann 2013 Kvinne 2011 Kvinne 2013 Kjønn, år Ikke besvart 0-5 enheter 6-10 enheter pr. uke enheter pr. uke Mer enn 20 enheter pr. uke Som i samfunnet ellers er andelen som angir et høyt alkoholforbruk størst i den yngste aldersgruppen (Fig. 3 8) [18, 19], men andelen har gått ned i tidsperioden [15]. 30 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

31 Figur 3 8 Andel med egenrapportert høyt alkoholforbruk (> 20 enheter/uke) i 2013 fordelt på aldersgrupper 2 % Andel 1 % 0 % 30 eller yngre Aldersgruppe illustrasjonsfoto: colourbox HELSE FOR STRIDSEVNE

32 Del 4 Kreftforekomst blant personell som har tjenestegjort i fredsbevarende styrker i utlandet Kosovo I forrige årsrapport (2013) [15] ble det presentert en oversikt over kreft blant norske fredsbevarende styrker som har tjenestegjort i Kosovo i perioden Oversikt over personellet ble skaffet av Forsvarets personell- og vernepliktssenter. Bakgrunnen for undersøkelsen var bekymring for økt kreftrisiko, deriblant hjernekreft, blant personellet som følge av mulig kontakt med utarmet uran. Det ble spredt om lag 13 tonn utarmet uran over Balkan i form av panserbrytende prosjektiler benyttet under NATOs flyangrep mot serbiske mål på 1990-tallet, hvorav det meste 10 tonn over Kosovo våren 1999 [20], like før de norske styrkene gikk inn. Rapporter fra 2000 og 2001 om økt forekomst av lymfekreft (Hodgkins lymfom) og kreft i skjoldbruskkjertelen blant italiensk personell som hadde tjenestegjort i Bosnia og Kosovo siden 1995 ble satt i sammenheng med kontakt med utarmet uran. I ettertid har hverken lengre oppfølgingstid av de italienske styrkene [21] eller nye studier på svenske [22], danske [23] eller nederlandske [24] balkanstyrker understøttet hypotesen om økt kreftrisiko blant personell som har deltatt i de fredsbevarende styrkene på Balkan. Kreftforekomst blant 5800 menn og 268 kvinner som har tjenestegjort i de fredsbevarende styrkene i Kosovo fra 1999 til 2010, ble presentert, uavhengig av tjenestevarighet. Resultatet var 60 krefttilfeller (59 hos menn og ett blant kvinnene), og hverken alle kreftformer samlet eller de enkelte kreftformene avvek fra kreftforekomsten i den generelle norske befolkningen. I årets rapport er observasjonstiden for den samme gruppen økt med ett år, slik at den inkluderer oppfølging til og med I tillegg er kreftrisiko beregnet for to grupper de med tjeneste i Kosovo inntil ett år, og de med lengre tjeneste. Ved å inkludere krefttall for 2011 ga dette en 15 % økning i antall observerte krefttilfeller i gruppen, fra 60 til 69 tilfeller (67 hos menn og to hos kvinner). Denne økningen tilsvarer økningen i den generelle befolkningen, slik at forholdet mellom observert og forventet antall krefttilfeller blir omtrent den samme (Tab. 4-1). To nye tilfeller av føflekkreft blant menn ga imidlertid en forhøyet risiko for denne kreftformen, men denne var ikke statistisk signifikant (SIR=1,90, 95 % KI=0,95 3,40). Siden kvinner utgjør en svært liten andel av personellet (4,4 %), presenteres kun kreftforekomst blant menn i tabellene. 32 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

33 Metode for kreftkartlegging Oversikter over personell som har tjenestegjort i de fredsbevarende styrkene i Libanon og Kosovo er skaffet av Forsvarets personell- og vernepliktssenter. Opplysninger om kreft er hentet fra Kreftregisteret, som har oversikt over all kreft i befolkningen tilbake til Undersøkelsene er foretatt ved opptelling av kreft diagnostisert i løpet av oppfølgingstiden regnet fra første tjenestedato i de fredsbevarende styrkene til datoen som kom først av emigrasjon, død eller 31. desember Det samlete antall personår i oppfølgingstiden utgjør datagrunnlagets størrelse og dermed styrke (én person fulgt opp i ett år utgjør ett personår). Analysene er basert på en sammenligning av antall observerte krefttilfeller blant personellet med et forventet antall krefttilfeller, basert på kreftforekomst i samme tidsperiode i en tilsvarende kjønnsog aldersfordelt gruppe i den norske befolkningen. Forholdet mellom observert og forventet antall krefttilfeller (observert/forventet) kalles standardisert insidensratio (SIR). Som et mål på den statistiske usikkerheten knyttet til resultatene er 95 % konfidensintervall regnet ut. Hvis dette intervallet ikke inneholder 1 sier vi at kreftforekomstens avvik fra landsgjennomsnittet med liten sannsynlighet skyldes tilfeldig avvik. For de som har tjenestegjort i Kosovo er det gjort separate analyser for kreftrisiko blant personell som har tjenestegjort i inntil ett år i Kosovo (korttidsgruppen), og blant personell med ett år eller lengre tjeneste (langtidsgruppen). Poissonregresjon er benyttet for å sammenligne kreftratene i disse to gruppene, og testen tar hensyn til tidsperiode og alder. Forholdet mellom kreftratene (rate ratio, RR) er beregnet for langtidsgruppen med korttidsgruppen som referanse. Tabell 4-1 Observert og forventet antall krefttilfeller og standardisert insidensratio (SIR) blant menn i tjeneste i Kosovo i og fulgt opp for kreft i samme periode (N=5800, personår, gjennomsnitt oppfølgingstid 9,6 år), og med ett års utvidet observasjonstid (N=5808, personår). KI=konfidensintervall Oppfølgings periode ICD-7 * Kreftform Observert Forventet SIR 95 % KI Alle kreftformer samlet 59 55,60 1,06 0,81 1, Alle kreftformer samlet 67 64,21 1,04 0,81 1,33 * International Classification of Diseases, 7. revisjon Tabell 4-2 viser kreft fordelt på personell etter tjenestevarighet i Kosovo. Tabellen viser en noe høyere samlet kreftrisiko blant menn i langtidsgruppen enn i korttidsgruppen. Poissonregresjonen viste at risiko for all kreft samlet var 1,28 ganger høyere i langtidsgruppen enn i korttidsgruppen, men forskjellen var ikke statistisk signifikant (RR=1,28, 95 % KI=0,79 2,06). Den eneste kreftform som er signifikant forhøyet i forhold til normalbefolkningen er blærekreft. Alle de tre observerte tilfellene forekom i langtidsgruppen, og dette ga en femdoblet risiko for denne gruppen sammenlignet med hva man ville forvente i den generelle befolkningen. Røyking er den viktigste HELSE FOR STRIDSEVNE

34 risikofaktor for blærekreft, mens spesifikke industrikjemikalier, nitrater i matvarer og arsen i drikkevann også kan forårsake utvikling av sykdommen [25, 26]. Eksponering som følge av Tsjernobylulykken i Ukraina i 1986 har vist at radioaktiv stråling kan være en risikofaktor [27], men utarmet uran, som er rundt 10 millioner ganger mindre radioaktivt enn Americium-241 i kommersielle brannvarslere [20] mest sannsynlig ikke har potensial til å forårsake hverken blærekreft eller andre kreftformer. Uten informasjon om røykevaner i de to tjenestevarighetsgruppene kan vi ikke si noe om årsaken, men det skal vektlegges at overrisiko er basert på kun tre tilfeller og kan være tilfeldig. Et tilsvarende mønster ble observert for hjernekreft. De sju observerte tilfellene tilsvarte antallet i den generelle befolkningen, men seks av disse forekom blant de med lang tjenestevarighet. Hverken overrisiko i denne gruppen eller underrisiko i korttidsgruppen var statistisk signifikante, og den ujevne fordelingen på gruppene er mest sannsynlig tilfeldig. Tabell 4-2 Observert og forventet antall krefttilfeller og standardisert insidensratio (SIR) blant menn i fredsbevarende styrker med tjeneste i Kosovo i perioden , fordelt på tjenestevarighet. Kreftformer med mindre enn tre observerte tilfeller er ikke vist. Oppfølgingsperiode N=5808, personår, gjennomsnittlig oppfølgingstid er 10,6 år. KI = konfidensintervall Tjenestevarighet i Kosovo Korttidstjeneste (<1 år) Langtidstjeneste ( 1 år) ICD-7 * Kreftform Obs Forv SIR 95 % KI Obs Forv SIR 95 % KI Alle kreftformer samlet 34 38,13 0,89 0,62 1, ,10 1,26 0,87 1, Lunge 3 1,63 1,84 0,38 5,37 0 1,06 0,00 0,00 3, Prostata 2 3,04 0,66 0,08 2,38 3 2,01 1,49 0,31 4, Testikler 7 9,79 0,71 0,29 1,47 9 7,42 1,21 0,55 2, Urinblære 0 0,94 0,00 0,00 3,94 3 0,60 4,99 1,03 14,6 190 Føflekk (melanom) 7 3,55 1,97 0,79 4,06 4 2,23 1,79 0,49 4, Hjerne 1 3,84 0,26 0,01 1,45 6 2,68 2,24 0,82 4, Lymfe, bloddannende organer 6 5,26 1,14 0,52 3,07 3 3,62 0,83 0,17 2,42 * International Classification of Diseases, 7. revisjon Oppsummering Vår undersøkelse understøtter ikke påstandene om at tjeneste i Kosovo er forbundet med økt kreftrisiko, og er i samsvar med andre undersøkelser på samme tema. Overhyppighet av blærekreft blant de som har tjenestegjort i Kosovo i ett år eller mer, er basert på kun tre observerte tilfeller og kan være av tilfeldig karakter. Observasjonstiden for Kosovopersonellet er imidlertid fortsatt kort i forhold til tiden det kan ta å utvikle kreftsykdom. Vi vil derfor følge denne gruppen med oppdaterte analyser de kommende år. 34 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014

35 Libanon (UNIFIL 1) I mars 1978 ble det i FNs sikkerhetsråd vedtatt å opprette en fredsbevarende styrke i Libanon, United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL). Norge deltok med mannskaper fra mars 1978 til november 1998, mens UNIFIL fremdeles eksisterer. Som en del av Forsvarets overvåkning av helsen til personell som har deltatt i internasjonale styrker, har Forsvarets helseregister i samarbeid med Kreftregisteret kartlagt kreftforekomsten blant de som har tjenestegjort i Libanon. Forsvarets personell- og vernepliktssenter har fremskaffet en oversikt over personer menn og 592 kvinner som har tjenestegjort i perioden. Disse var i alderen år ved første deployering, hvorav to tredeler var under 25 år. Figur 4-1 Antall personer og startår i Libanon Antall personer Figur 4-2 Prosentandel kvinner og startår i Libanon 7 % 6 % 1987 Første utreiseår % Kvinneandel 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % HELSE FOR STRIDSEVNE Første utreiseår

36 Regnet pr. kalenderår var det flest som begynte det første året, deretter startet rundt pr. år til og med Deretter sank antallet jevnt mot avvikling av den norske styrken i utgangen av 1998 (Fig. 4-1). Andel kvinner økte gjennom hele perioden (Fig. 4-2). Gjennomsnittlig tjenestevarighet i Libanon var 10 måneder, mens gjennomsnittlig oppfølgingstid for kreft var 24 år. Tabell 4-3 Observert (Obs) og forventet (Forv) antall krefttilfeller og standardisert insidensratio (SIR) blant menn og kvinner i fredsbevarende styrker i Libanon i perioden Oppfølgingsperiode N=22 198, personår for menn, personår for kvinner. KI = konfidensintervall Menn Kvinner ICD-7 * Kreftform Obs Forv SIR 95 % KI Obs Forv SIR 95 % KI Alle kreftformer samlet ,33 0,90 0,84 0, ,56 1,07 0,75 1, Munn og svelg 34 31,28 1,09 0,75 1,52 0 0,40 0,00 0,00 9, Spiserør 8 10,63 0,75 0,32 1,48 0 0,08 0,00 0,00 47,2 151 Magesekk 20 22,71 0,88 0,54 1,36 1 0,37 2,73 0,07 15,2 153 Tykktarm 58 73,91 0,78 0,60 1,01 0 1,97 0,00 0,00 1, Rektum 42 43,68 0,96 0,69 1,30 1 0,94 1,07 0,03 5, Lever 4 7,96 0,50 0,14 1,29 0 0,09 0,00 0,00 41,6 157 Bukspyttkjertel 22 20,37 1,08 0,68 1,64 1 0,46 2,16 0,05 12,0 162 Lunge 75 92,36 0,81 0,64 1,02 1 1,87 0,53 0,01 2, Bryst 0 1,60 0,00 0,00 2, ,64 1,22 0,65 2, Livmorhals ,31 1,30 0,27 3, Prostata ,96 0,77 0,65 0, Testikkel 83 98,38 0,84 0,67 1, Nyre 42 42,60 0,99 0,71 1,33 0 0,53 0,00 0,00 6, Blære 45 48,82 0,92 0,67 1,23 1 0,43 2,32 0,06 12,9 190 Føflekk (melanom) ,49 1,19 0,98 1,44 4 3,07 1,30 0,36 3, Annen hud 22 34,51 0,64 0,40 0,97 0 0,73 0,00 0,00 5, Hjerne 61 65,89 0,93 0,71 1,19 2 1,94 1,03 0,12 3, Skjoldbruskkjertel 13 12,58 1,03 0,55 1,77 1 1,00 1,00 0,03 5, Bløtdeler 5 6,70 0,75 0,24 1,74 0 0,13 0,00 0,00 27,5 199 Ukjent 20 15,57 1,28 0,78 1,98 0 0,38 0,00 0,00 9, Lymfeknuter 56 66,93 0,84 0,63 1,09 0 1,21 0,00 0,00 3, Leukemier, myelomatose 60 52,11 1,15 0,88 1,48 0 0,96 0,00 0,00 3,84 Andre Annen kreft 33 41,29 0,80 0,55 1,12 1 0,68 1,48 0,04 8,25 * International Classification of Diseases, 7. revisjon 36 HELSE FOR STRIDSEVNE 2014