ΣHelse for stridsevne

Transkript

1 Forsvarets sanitet ΣHelse for stridsevne 2013 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

2

3 Helse for stridsevne 2013 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Utgitt av Forsvarets sanitet

4 Originalens tittel: Helse for stridsevne 2013 Nøkkeltall fra Forsvarets Helseregister Produksjon og utgiver: Forsvarets sanitet Grafisk produksjon: 07 Media 07.no Ansvarlig redaktør: Einar K. Borud Foto: Forsvarets Mediesenter Forsidefoto: Ole-Sverre Haugli, Torbjørn Kjosvold, Stephen Olsen, Rune Haaverstad, FMS/Kystvakten/Sjøforsvaret Layout: Forsvarets mediesenter Sessvollmoen 2013 MILJØMERKET 241 Trykksak HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

5 Forord Forsvarets operasjoner, øvelser og treningsaktivitet stiller til tider store krav til fysisk og mental helse. Derfor har Forsvaret et militærmedisinsk system for å sikre at Forsvarets personell har de best mulige helsemessige forutsetninger for å kunne utføre sine oppgaver. Helsekravene er definert i egne bestemmelser utgitt av Forsvarets sanitet (FSAN-P6) og Forsvarets personell blir medisinsk selektert i forhold til disse kravene. For å sikre den helsemessige dimensjonen av Forsvarets operative evne blir det også gjennomført en rekke medisinske tiltak som Forsvarets personell er pålagt å følge. Samtidig er det klart at militære operasjoner, trening og øvelser er forbundet med risiko for skader, sykdommer og psykologiske påkjenninger. Derfor har Forsvaret et eget militært sanitetssystem for å kunne håndtere disse utfordringene. Spesielt er dette viktig i operasjonsområder uten tilgang til et sivilt helsevesen og i operasjoner med spesiell risiko, enten denne risikoen er knyttet til kamphandlinger, krevende miljøfaktorer eller andre spesielle forhold som en militær styrke skal kunne håndtere. For å sikre at de seleksjonsmedisinske kravene er godt begrunnet, at de forebyggende medisinske tiltakene virker og at Forsvarets helsetjenester leverer gode medisinske tjenester ute og hjemme, er det etablert et eget medisinsk informasjonssystem som inkluderer et eget helseregister for Forsvaret. Forsvarets helseregister er et nasjonalt helseregister opprettet ved lov og regulert av en egen forskrift. Registerets oppgave er også å kunne gi et bilde av de helsemessige konsekvensene knyttet til Forsvarets virksomhet. Dette systemet er ikke ferdig utviklet, men i løpet av 2012 er datakvaliteten blitt god nok til at en rekke epidemiologiske analyser kunne gjennomføres. Denne rapporten er derfor den første oversikten over helsetilstanden til Forsvarets personell laget på bakgrunn av data fra hele det medisinske informasjonssystemet. Forsvarets sanitet vil utvikle dette systemet videre og planlegger å utgi tilsvarende rapport hvert år framover. Registrering, lagring og analyse av helsedata fra systemet følger de lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer behandling av helsedata i Norge. Dag Hjelle Brigader Sjef medisinsk avdeling Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE

6 Innhold Forord...5 Innhold...6 Innledning...7 Generelt om bakgrunnen for datamaterialet....8 Del 1 Produksjonstall fra helsetjenesten i Forsvaret Datamateriale Seleksjon...11 Klassifisering ved innrykk Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste...12 Vaksinering...13 Konsultasjoner...15 Hørselstesting...16 Vurdering av skikkethet...16 Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD) Del 2 Generelle helsedata...19 Høyde og vekt ved sesjon...19 Gjennomsnittlige blodtrykksverdier ved sesjon Del 3 Data fra Helse- og miljøundersøkelsene i Forsvaret...25 Generell helse Fysisk aktivitet...27 Psykiske plager Rus- og nytelsesmidler...31 Del 4 Del 5 kreftforekomst blant personell som har tjenestegjort I KOSOVO...36 Selvmord blant personell som har tjenestegjort i Afghanistan...39 Del 6 Skader og dødsfall blant personell i Afghanistan...41 Hyppigste registrerte diagnoser i Afghanistan Referanser HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

7 Innledning Denne rapporten er utarbeidet ved Forsvarets helseregister. Bakgrunnen for rapporten er 1 4 i helseregisterets forskrift, der det heter: Gjennom sammenstilling av tjenestedata, helsedata og miljødata er Forsvarets helseregisters formål å: a. føre tilsyn med helsen og helseutviklingen til personell i Forsvaret for å kartlegge helserisiko knyttet til ulike tjenester, b. fremme og gi grunnlag for forskning og statistikk som kan lede til kunnskap om helsen til forsvarets personell, c. bidra til forbedring og utvikling av den militære helsetjeneste, d. bidra til at yrkesrelaterte skader og plager avdekkes slik at rammede kan oppnå kompensasjon etter alminnelig erstatningsrettslige regler. Del 1 i rapporten, «Produksjonstall fra helsetjenesten i Forsvaret», er basert på tall fra Forsvarets elektroniske journalsystem SANDOK. Vi benytter her beskrivende statistikk, som forteller noe om antall og fordeling av tjenestene. I del 2, «Generelle helsedata», benytter vi data fra helseundersøkelser ved sesjon og kan slik beskrive utvikling i høyde og vekt og blodtrykk. I del 3 refereres data fra Forsvarets Helseundersøkelse vedrørende egenrapportert fysisk helse, psykisk helse og fysisk aktivitet samt røyking, snusbruk og alkoholbruk. Svarene sammenlignes med den generelle befolkningen. Forsvarets Helseundersøkelse er en årlig spørreundersøkelse som har blitt foretatt blant Forsvarets ansatte fra I del 4 gis en oversikt over kreftforekomst blant personell fra Kosovo. Undersøkelsen er gjort ved at Kreftregisteret har telt opp antall meldte krefttilfeller hos personell som har tjenestegjort i Kosovo, og sammenlignet dette antallet med kreftforekomst i en sammenlignbar gruppe i den vanlige norske befolkning. Del 5 rapporterer antall selvmord blant personell som har tjenestegjort i Afganistan. Dette er gjort ved en kobling av Dødsårsaksregisteret med registeret over personell som har tjenestegjort i Afghanistan. Antall selvmord er sammenlignet med tall fra Statistisk sentralbyrå vedrørende selvmord i den generelle norske befolkningen. Del 6, «Skader og dødsfall blant personell i Afghanistan», benytter data fra Sykdom, skade og død (SSD) registeret i SANDOK. Her gis en oppdatert beskrivelse av antall og type skader hos dem som har tjenestegjort i Afghanistan. Det pågår et arbeid med digitalisering og kvalitetssikring av lister over norsk personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, med tjenestested, tjenestetidspunkt og lengden på tjenesten. Når disse listene foreligger, vil Forsvarets helseregister kunne følge opp alt personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i forhold til selvmord og kreftforekomst, og andre helserelaterte forhold av interesse. Data fra tannhelsetjeneste og farmasi er ikke med i denne rapporten, men det arbeides med at dette skal inn i HELSE FOR STRIDSEVNE

8 Generelt om bakgrunnen for datamaterialet Behandling av informasjon om personers helse er regulert i lover og forskrifter. Forsvaret følger sivil helselovgivning og har internkontrollsystemer som sikrer at den enkeltes personvern ivaretas. De mest sentrale lover og forskrifter er: ʱʱ Lov om verneplikt (LOV nr 29) ʱʱ ʱʱ Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (LOV nr 24) Forskrift om innsamling og behandling av opplysninger i Forsvarets helseregister (FOR nr 1010) Medisinsk informasjon Livsløpet Det første møtet en borger har med Forsvaret er med Vernepliktsverket gjennom innrullering og sesjon. Fra og med 2006 gjelder innrullering også kvinner. Frem til 2010 skulle alle menn møte på sesjon. Man har derfor helsedata fra alle de som møtte til sesjon hvert år frem til Fra og med 2010 ble Vernepliktsloven endret, slik at sesjonen er delt i to deler. Sesjon del 1: Sesjonens første del innebærer at alle utskrivningspliktige avgir en egenerklæring uten at personlig fremmøte kreves. Dette gjøres over internett. I 2012 ble totalt ( kvinner, menn) innrullert for sesjon del 1 [1]. Etter innføring av utskrivningsplikt for kvinner i 2010 har Forsvaret nå tilgang til alle ungdommer i et årskull. Kvinner har fortsatt frivillig tjeneste. Inntil av de antatt best egnede for tjeneste blir innkalt til sesjon del 2 for tester og prøver. Sesjon del 2: Sesjon del 2 består av 4 deler. ʱʱ ʱʱ ʱʱ ʱʱ Teoretisk prøve med regnestykker, figurregler og ordlikhet Fysisk test Helsekontroll med vurdering av om personen er medisinsk skikket for Forsvaret. Det blir registrert blodtrykk, hørsel, syn, fargesyn, høyde, vekt og bruk av briller eller linser. Sesjonslegen vil ut fra samtale og undersøkelse utarbeide en helseprofil Samtale med sesjonsoffiser personer gjennomførte sesjon del 2 i Av disse ble menn og kvinner kjent tjenestedyktige [1]. Førstegangstjeneste - Innrykk De menn og kvinner som oppholder seg her i riket, og som ikke åpenbart er helt udyktig til militærtjeneste, er utskrivningspliktig fra 1. januar i det år han eller hun fyller 18 år. Antall som blir kalt inn til innrykk til førstegangstjeneste er avhengig av Forsvarets behov, som i 2012 var soldater. Første utdanningsdag (femte dag i tjenesten) hadde Forsvaret personer til militære opplæring. Ansatte i Forsvaret Ved utgangen av 2012 var det ansatte i Forsvaret, 68,7 % militære og 31,3 % sivile. Dette kan være vervet/avdelingsbefal, personell på beredskapskontrakt, studenter på Forsvarets skoler, personell som er yrkestilsatt, sivilt ansatt eller lærlinger. Totalt har Forsvaret en kvinneandel 8 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

9 på ca. 16 prosent (militære og sivile). Kvinneandelen blant militære er 9,1 %, blant sivile 32,8 % [2]. Forsvarets system for dokumentasjon og lagring av medisinske opplysninger FSAN har et eget informasjonssystem for dokumentasjon og lagring av opplysninger om en persons helse. Dette består av de elektroniske journalsystemene SANDOK og TANDOK og Forsvarets helseregister (FHR). Helsepersonell dokumenterer i SANDOK og TANDOK, og helseopplysninger overføres til FHR i henhold til forskrift. Data fra Helse- og miljøundersøkelser blant alle sivilt og militært ansatte i Forsvaret lagres i Forsvarets helseregister. FHR har i henhold til forskriften tillatelse til å koble mot andre sentrale helseregistre som kreftregisteret og dødsårsaksregisteret. Figur 0 1. Informasjonsflyten i Forsvarets helseinformasjonssystem HELSE FOR STRIDSEVNE

10 Del 1 Produksjonstall fra helsetjenesten i Forsvaret Datamateriale Alle produksjonstall er hentet fra journalsystemet SANDOK, og gjenspeiler kun elektroniske registreringer. Helsehjelp som er dokumentert på papir og skannet inn i SANDOK gjenspeiles ikke i rapportens produksjonstall. Produksjonstall for INTOPS vil derfor kunne være lavere enn de faktiske forhold. Alle meldte skader er registrert elektronisk og er korrekte. Medisinsk profil - funksjons- og organsystem Medisinsk profil er en «tilstandsrapport» for 10 funksjons-/organsystemer, se tabell 1 1. Tabell 1 1. Funksjons/organsystemer i medisinsk profil 1. Allmenn fysikk (svulster, infeksjoner, sykdommer i hjerte/ kar, luftveier, nervesystemet og endokrine organer) 2. Fordøyelse 3. Øyne/syn 4. Ører/hørsel 5. Armfunksjon 6. Handfunksjon 7. Gangfunksjon 8. Rygg 9. Hud 10. Psykisk helse 10 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

11 Vurderingssifrenes betydning På bakgrunn av en samlet medisinsk vurdering gis et vurderingssiffer fra 1 til 9 for hvert av de 10 funksjons-/organsystemene, se Tabell 1 2. Vurderingssiffer 8 er ikke i bruk, vurderingssiffer 3 er utsatt funksjonsvurdering og vurderingssiffer 2 er midlertidig udyktig. Tabell 1 2. Vurderingssiffer og gruppering 9 Normal funksjon 7 Liten grad av funksjonsnedsettelse 6 Moderat grad av funksjonsnedsettelse 5 Betydelig grad av funksjonsnedsettelse 4 Høy grad av funksjonsnedsettelse (ikke feltdyktig) 1 Ikke tjenestedyktig (til militærtjeneste av medisinske grunner) God helse Redusert helse Dårlig helse Seleksjon Det er en betydelig seleksjon før den vernepliktige påbegynner sin førstegangstjeneste % av de innrullerte møter til innrykk og ca. 12 % av de innrullerte fullfører sin førstegangstjeneste. Forsvaret har til hensikt å velge de best egnede i hver årsklasse for tjeneste, og Forsvarets sanitet forventer at helsen til de vernepliktige er bedre enn de som ikke avtjener verneplikt. Klassifisering ved innrykk Ved innrykk blir soldatenes helsetilstand klassifisert i henhold til funksjon fordelt på 10 områder som nevnt over. I det følgende redegjøres kort for hvert område. Allmenn fysikk I gjennomsnitt var 32 % av alle nedskrivinger siste femårsperiode knyttet til helseproblemer i denne gruppen. I 2012 hadde 87 % av de fremmøtte god helse, 8 % redusert helse og 4 % dårlig helse. Andel med god helse har vært stabil siste femårsperiode. Den hyppigste årsak til redusert funksjon i 2012 var relatert til allergi og astma (56 %). Nest hyppigst var fedme med 14 %, deretter migrene med 5 %. Fordøyelse Gjennomsnittlig siste femårsperiode utgjorde forhold i denne gruppen 3 % av alle nedskrivinger. Den hyppigste årsaken til nedskrivning er kroniske betennelsestilstander i mage-tarmsystemet. Øyne/syn Siste femårsperiode har gjennomsnittlig 24 % av alle nedskrivinger skjedd i kategorien øyne/syn. Ved innrykk i 2012 hadde 90 % godt syn, 8 % redusert syn, mens 2 % hadde dårlig syn. Den hyppigste årsak til nedskrivinger i denne kategorien skyldtes at man var nærsynt, langsynt eller hadde skjeve hornhinner. Ører/hørsel I gjennomsnitt siste 5 år skyldtes 4 % av nedskrivingene forhold i denne gruppen. Andel som møter til innrykk med sykdom i ører eller redusert hørsel har økt fra 1 % i 2008 til 7 % i Hva økningen skyldes er ikke analysert, men Forsvarets sanitet vil følge opp dette. Den hyppigste diagnosen som førte til redusert funksjon i 2012 var hørselstap. Kun 4 % av diagnosene var relatert til øresus. HELSE FOR STRIDSEVNE

12 Muskel og skjelett I denne gruppen har vi samlet funksjonsområdene 5 9, se tabell 1 1 (armfunksjon, handfunksjon, gangfunksjon og rygg). Siste femårsperiode skjedde i gjennomsnitt 22 % av alle nedskrivinger i denne gruppen. Hyppigste årsak til nedskrivinger var ryggsmerter, plattfot og knelidelser. Ved innrykk i 2012 hadde 91 % god helse, 4 % redusert helse og 4 % dårlig helse i denne gruppen. Hud Det er kun et fåtall personer som nedskrives ved innrykk på grunn av hudsykdom. Hyppigst forekommende er atopisk hudlidelse. Psykisk helse Gjennomsnittlig 8 % av alle nedskrivinger siste femårsperiode var forårsaket av helseproblemer i denne gruppen. Det var i % som møtte til innrykk med god psykisk helse. Det har siden 2008 blitt færre som møter med dårlig psykisk helse. Det er en reduksjon fra 6 % til 3 % i perioden. De hyppigst forekommende diagnosene I 2012 var tilpassingsforstyrrelser med 26% og bruk av cannabis med 16 %. Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste Sykestuene i Forsvaret driver ikke bare klassifisering og seleksjon, men yter helsehjelp og bidrar til folkehelsen gjennom vaksinasjon. Det er i 2012 registrert over kontakter. Figur 1 1 viser en fordeling av type kontakt. Legenemdene er delt i sesjon, innrykk, opptak til skoler og andre legenemder. Kontaktformen vaksinasjon gjenspeiler ikke det totale antall vaksiner satt i perioden, da det ofte settes vaksiner under de ander kontaktene. Hyppigst er kontakt med helsepersonell relatert til helsehjelp, deretter kontroller (ubåt, dykkere, røykdykkere, periodisk helsekontroll, luftpersonell, flylegenemd etc.). Figur 1 1. Antall kontakter med helsetjenesten i Forsvaret fordelt på kontakttype siste fem år (n=241153) 2009 (n=260565) 2010 (n=307645) 2011 (n=317588) 2012 (n=264865) Helsehjelp Kontroll Innrykk Sesjon Vaksinasjon Legenemnd Egenerklæring Opptak Pålagt Intops Annet 12 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

13 Vaksinering Datamateriale Alle vaksiner som settes på Forsvarets personell skal registreres på individ i Forsvarets elektroniske pasientjournal SANDOK. Alle data vedrørende vaksinasjon er hentet fra SANDOK. Generelt Forsvarets sanitet har utarbeidet «Bestemmelser om vaksinasjon og reisemedisin til bruk i Forsvaret» [3]. Bestemmelsene er en del av FSAN P6 og skal sikre den enkeltes helse og ivareta den operative evnen. Bestemmelsene beskriver hvem som skal ha hvilke vaksiner som vist i tabell 1 3. Vaksinasjon er obligatorisk for vernepliktige, nasjonalt tjenestegjørende personell og personell som er godkjent for internasjonal tjeneste. Forsvaret satte i 2012 omtrent vaksiner. Rapporten vil for 2012 vil kun omtale basisvaksinasjon og ikke misjonsspesifikke vaksiner eller vaksiner til personell i beredskap. Bestemte personellkategorier (helsepersonell m.fl.) i Forsvaret skal ha bestemte tilleggsvaksiner (BCG, hepatitt m.fl.). Forsvaret vaksinerte mot MMR (meslinger, kusma og røde hunder) i perioden H1N1 (svineinfluensa) ble kun satt i 2009 og Fra 2011 var H1N1 del av vanlig sesonginfluensa vaksine. Figur 1 2. Antall vaksiner satt per år, gruppert på vaksinetype. Reisevaksine er mot hepatitt, tyfus, kolera, difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Reisevaksiner II er 4-komponentvaksine (DTP + polio). Annet er alle andre typer vaksiner Reisevaksiner Reisevaksiner II Influensa Svineinfluensa MMR Annet HELSE FOR STRIDSEVNE

14 Tabell 1 3. Obligatoriske vaksiner i henhold til gjeldende vaksinasjonsinstruks. Basisvaksinasjon Personell Vaksine DTP* Polio* Hepatitt** A+B Sesong Influensa Vernepliktig (innrykk) Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig Opptak befalsutdanning Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig Tjenestegjørende personell Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig Intops Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Beredskap*** Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk *Settes som 4-komponet vaksine SYSVAK kode KOM02 [4] **Spesielle personellkategorier (helsepersonell m.fl.,) ***Personell på beredskap skal i tillegg til ovennevnte ha ytterligere vaksiner Figur 1 3. Dekningsgrad av vaksiner ved dimisjon fra førstegangstjeneste siste fem år 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2008 (n=7472) 2009 (n=7463) 2010 (n=7109) 2011 (n=7518) 2012 (n=7723) % polio % DTP Forsvaret vaksinerer årlig et betydelig antall soldater. Dette sørger for at den enkelte soldats immunitet er ivaretatt overfor smittsomme sykdommer, og ivaretar slik Forsvarets operative evne. Soldater inne til førstegangstjenesten og til INTOPS skal ha DTP (difteri, stivkrampe og kikhoste) og poliovaksine. Forsvaret hadde i 2011 og 2012 en vaksinasjonsdekning på 98 % for polio og DTP ved dimisjon for soldater som var inne til førstegangstjeneste (Fig. 1 3). Dette er høyere enn det Folkehelseinstituttet anser som nødvendig i den generelle befolkningen [5]. En høy vaksinasjonsdekning i befolkningen forhindrer at smitte spres, og sykdom avgrenses til enkeltpersoner eller mindre grupper. Forsvaret bidrar derfor til den generelle folkehelsen gjennom sitt vaksinasjonsprogram. 14 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

15 Konsultasjoner Helsepersonell dokumenterer helsehjelp iht. lov og forskrift [6], og dokumentasjonen skal inneholde foreløpig diagnose eller endelig diagnose. Forsvaret bruker ICD-10 som klassifikasjonssystem. Figur 1 4 gjen speiler kun de hyppigst brukte ICD10 kapitlene under en kontakt (ikke antall personer). Administrative koder (Z) og årsakskoder er ikke tatt med. De hyppigst forekommende diagnosene gjelder sykdommer i muskel skjelettsystemet og bindevev. De hyppigste diagnosene er relatert til bløtdeler, rygg og knær. Dette kan gjenspeile Forsvarets særegenhet hvor det er høy fysisk aktivitet og store krav til fysisk funksjon. Når en diagnose ikke er satt er kun symptomene registrert som såkalte symptomdiagnoser. Denne gruppen diagnoser er nest hyppigst. Sykdommer i åndedrettsorganet er tredje hyppigst. Dette kan gjenspeile at soldater bor tett på hverandre og at øvre luftveisinfeksjoner spres lett mellom soldater. Hyppigst er øvre luftveisinfeksjoner som forkjølelse og halsbetennelse. Skader oppstår ved utdanning, trening og øvelser. Det Forsvaret hyppigst ser er mindre skader som forstuvninger og forstrekkinger av ledd og leddbånd. Figur 1 4. De 15 hyppigste diagnosekapitler i ICD10 for konsultasjoner/helsehjelp i M-Muskel/skjelett R-Symptomer J-Åndedrett S-T Skader/Forgift L-Hud og underhud A-Infeksjoner B-Infeksjoner K-Fordøyelse H00-H59 Øyet H60-H95 Øre F-Psykisk N-Urin/kjønnsorgan C00-D48 Svulster I-Sirkulasjon G-Nervesystemet HELSE FOR STRIDSEVNE

16 Hørselstesting Forsvaret skal gjennomføre hørselstest ved innrykk og dimisjon samt ved akutt larmskade. Det tas årlig totalt audiogram. I denne rapporten ser vi på dekningsgraden av audiometri blant soldater som har vært inne til førstegangstjeneste (minimum 320 dager). Vi har definert innrykks- og dimisjonsaudiogram noe annerledes enn P6. Innrykksaudiogram er det første audiogram som er tatt innen 50 dager etter innrykk, og dimisjonsaudiogram er det siste som er tatt i løpet av 50 dager før dimisjon. Figur 1 5 viser prosentandelen av det totale antall soldater som fikk tatt audiogram ved innrykk og dimisjon (dekningsgrad). Dekningsgraden for soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon er henholdsvis 84 % og 96 %. Figur 1 5. Andel soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon ved førstegangstjeneste 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2005 (n=6157) 2006 (n=6449) 2007 (n=7350) 2008 (n=7414) 2009 (n=7363) 2010 (n=7064) 2011 (n=7461) 2012 (n=7652) Innrykk Dimisjon Vurdering av skikkethet FSAN P6 er, sammen med «Lov om Verneplikt» og «Vernepliktsforskriften», Forsvarets hjemmelsgrunnlag ved alle medisinske vurderinger. Vurdering av skikkethet er en vurdering av om Forsvarets personell er skikket til spesielle militære funksjoner, for eksempel flyving, sjøtjeneste, operasjoner i utlandet, dykking, skoler osv. Dette gjøres ved sesjon, innrykk til førstegangstjeneste/hv-tjeneste, ved opptak til Forsvarets befalsskoler og spesialprogrammer, ved beordringer til oppdrag og tjenestegjøring i utlandet og ved ansettelser. Bestemmelsene i FSAN P6 gjelder også når vervede og befal gjennomgår militærmedisinsk bedømmelse og skikkethetsvurdering etter fastsatte bestemmelser. 16 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

17 Den hyppigste skikketheten er «skikket til støytjeneste» etter at FSAN i I 2010 innførte automatisk skikkethet ut fra måling av hørsel med audiometer. I SANDOK vil vurderingssiffer bli beregnet automatisk. Legenemnd kan etter skjønn sette vurderingssiffer manuelt. Personellforvaltende enhet vil automatisk bli informert om personellet er skikket til støytjeneste eller ikke. Tannlege er ansvarlig for at det gis skikkethet i forhold til tannhelse, og denne settes i SANDOK. Alt personell må være skikket INTOPS for å bli deployert. Fig. 1 6 viser antall og type vurdering de siste fem år. Figur 1 6. Antall skikketheter etter type og år Annet Befalsskole Brovakt INTOPS Røykdykker Sikkerhetsfunksjon Sjø Støyutsatt Tannstatus Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD). Forsvarets helsepersonell dokumenterer skader som behandles i SANDOK. FSAN har utviklet en egen modul for registrering av sykdom, skade og død (SSD). Denne ble utviklet og brukt i forbindelse med Afghanistanundersøkelsen Modulen er senere gradvis tatt i bruk, og skal fra 1. januar 2013 fylles ut for alle skader. Også innkommende skademeldinger (NAV Melding om yrkesskade eller yrkessykdom påført eller oppstått under militærtjenestegjøring) blir registrert i SSD-modulen. SSD-modulen skal utvides med funksjonalitet tilpasset NATO traumeregister (NTR) for å registrere detaljerte opplysninger om traumer. Det er i 2012 gjort 805 registreringer i Forsvaret som helhet, hvorav 463 (60 %) lette skader, 220 (28 %) moderate skader, 57 (7 %) alvorlige skader og 12 (2 %) meget alvorlige skader, hvorav 5 døde (25 skader er ikke klassifisert). HELSE FOR STRIDSEVNE

18 Figur 1 7. Antall skader fordelt på SSD-kategori Skade Lett Skade Moderat Skade Alvorlig Skade Meget alvorlig Ukjent Sykdom Døde registrert i SSD SSD modulen registrerer også død ved ulykke/skade. Figur 1 8 viser antall registrerte som er døde i utlandet. Dødsfall registreres på hendelsesland i SSD. Figur 1 8. Antall døde i utlandet registrert i SSD HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

19 Del 2 Generelle helsedata Høyde og vekt ved sesjon Data fra helseundersøkelser ved sesjon er benyttet i dette kapittelet. Personer som inngår i tabeller og figurer er født i perioden , var 17 år og eldre ved sesjon, og har fått målt både høyde og vekt slik at BMI (body mass index) kunne utregnes (Tabell 2 1). Grunnet antatte feilregistreringer av høyde og/eller vekt (kategoriene byttet om, tastefeil) er 115 personer med ekstremverdier for BMI (under 13, og 50 eller høyere) utelatt. Til sammen inngår personer, hvorav kvinner utgjør 10,2 % ( personer). Sesjonsårene favner perioden , med unntak av 11 personer som har vært på sesjon i 2001, disse er også inkludert. Sesjon var obligatorisk for alle menn t.o.m. 2009, deretter ble ordningen med Sesjon del 1 og 2 innført. Etter at denne ordningen ble innført har av mennene (19,4 %) i vårt materiale vært på Sesjon del 2. For kvinner har militærtjeneste og dermed også sesjon vært frivillig. Tabell 2 1. Aldersfordeling ved sesjon for menn og kvinner som utgjør grunnlagsmaterialet for de statistiske framstillingene Fødselsår Antall Alder Alle Menn Kvinner 17 år år år år Totalt antall % , ,2 BMI viser forholdet mellom høyde og vekt, og utregnes etter formelen BMI = kg (vekt i kg dividert på 2 m høyde (m) i 2. potens). For personer i aldersgruppen 18 år og eldre er normalvekt definert som BMI mellom 18,5 og 24,9. Lavere verdier angir undervekt, verdier mellom 25 og 29,9 indikerer overvekt, og verdier fra 30 og opp definerer fedme. For 17-åringer er grensene mellom normalvekt og overvekt, og mellom overvekt og fedme satt noe lavere [7]. Selv om BMI gjør det enkelt å klassifisere personer etter vekt og høyde, skilles det ikke på om kroppsmassen utgjøres av fett eller muskler, forskjeller i benbygning eller hvordan fett er fordelt på kroppen. Om årsaker til overvekt og fedme utelukkende skyldes høyere inntak enn forbruk av energi, kan BMI være et nyttig verktøy til å fange opp dette [8]. For sammenligninger innenfor samme aldersgrupper over tid og mellom geografiske enheter (fylke) antas BMI å gi en god indikasjon på endringer og forskjeller i helsetilstand. HELSE FOR STRIDSEVNE

20 BMI fordeling hos kvinner og menn og utvikling over tid Figur 2 1 viser at en større andel av kvinner enn menn er normalvektige, og at menn ligger høyere i alle andre kategorier. Forskjellen er størst for kategorien fedme, hvor 7,0 % av mennene og 4,3 % kvinnene havner. Forskjellene kan skyldes at sesjon for kvinner har vært frivillig i hele perioden, og at de som har møtt ikke utgjør et representativt utvalg. Figur 2 1. Prosentvis fordeling av de ulike BMI-kategorier 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme Menn Kvinner Figur 2 2. BMI og høyde for menn fordelt på fødselsår. N= Antall observasjoner varierer fra 5538 (1994) til (1991). 24,5 24,0 23,5 23,0 22,5 BMI Høyde (cm) , BMI-verdien viser en stigende trend for årsklassene fra 1984 til 1991 (Fig. 2 2). Høyden har vært i underkant av 180 cm for de samme årsklasser. Fra årsklasse 1991 til årsklasse 1994 falt BMI-verdien fra 23,5 til 22,7, samtidig som høyden har økt med vel 1 cm. Det synes rimelig å anta at de som har møtt til sesjon etter at ny sesjonsordning ble innført, gjennomsnittlig er i bedre fysisk form enn de som tidligere møtte til sesjon. 20 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

21 Figur 2 3. BMI og høyde for kvinner fordelt på fødselsår. N= Antall observasjoner varierer fra 539 (1994) til 4944 (1992). BMI Høyde (cm) 24,5 24,0 23,5 23,0 22,5 22, Kvinners høyde og BMI viser små variasjoner mellom årsklassene (Fig. 2 3). Siden sesjon for kvinner er frivillig, er resultatene sannsynligvis ikke representative for tilsvarende årsklasser og alder for norske kvinner generelt. Det har vært en generell økning i BMI i befolkningen de senere år, og den observerte økning i BMI hos sesjonspliktige (menn t.o.m. årsklasse 1991) er i tråd med dette. Høyere inntak enn forbruk av energi, og det at dagliglivet har blitt mindre fysisk aktivt har trolig hatt betydning [9]. Resultatene fra en landsrepresentativ undersøkelse blant tredjeklassinger i 2008 og 2010 indikerer en signifikant økning i andel gutter og jenter med overvekt og fedme [10]. Det samme gjelder for unge menn og kvinner i aldersgruppen år i perioden [8]. Fylkesvis fordeling av gjennomsnittlig BMI Figur 2 4 og 2 5 viser store fylkesvise variasjoner i gjennomsnittlig BMI, og hovedtrekkene er like for menn og kvinner. De som var bosatt i Oslo hadde desidert den laveste BMI, etterfulgt av Akershus. Høyest BMI ble observert på Vestlandet og i de nordligste fylkene. Dette synes å være i samsvar med resultatene fra andre studier, hvor andelen overvektige barn og unge var høyere på landet enn i byen [8, 11]. En by-land-effekt kan også gjelde for våre data, denne blir best synlig for Oslo, mens de øvrige fylker i hovedsak består av landkommuner. Sammenhengen mellom urbanitet og BMI kan gjenspeile forskjeller i fysisk aktivitet, hvor barn i byen er mer fysisk aktive. En undersøkelse på barns daglige reiser i Oslo, Akershus og Buskerud fant en langt høyere andel av barn som går (fremfor å bli kjørt) til skole og fritidsaktiviteter i Oslo enn i de to andre fylkene [12]. HELSE FOR STRIDSEVNE