ΣHelse for stridsevne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ΣHelse for stridsevne"

Transkript

1 Forsvarets sanitet ΣHelse for stridsevne 2013 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

2

3 Helse for stridsevne 2013 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Utgitt av Forsvarets sanitet

4 Originalens tittel: Helse for stridsevne 2013 Nøkkeltall fra Forsvarets Helseregister Produksjon og utgiver: Forsvarets sanitet Grafisk produksjon: 07 Media 07.no Ansvarlig redaktør: Einar K. Borud Foto: Forsvarets Mediesenter Forsidefoto: Ole-Sverre Haugli, Torbjørn Kjosvold, Stephen Olsen, Rune Haaverstad, FMS/Kystvakten/Sjøforsvaret Layout: Forsvarets mediesenter Sessvollmoen 2013 MILJØMERKET 241 Trykksak HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

5 Forord Forsvarets operasjoner, øvelser og treningsaktivitet stiller til tider store krav til fysisk og mental helse. Derfor har Forsvaret et militærmedisinsk system for å sikre at Forsvarets personell har de best mulige helsemessige forutsetninger for å kunne utføre sine oppgaver. Helsekravene er definert i egne bestemmelser utgitt av Forsvarets sanitet (FSAN-P6) og Forsvarets personell blir medisinsk selektert i forhold til disse kravene. For å sikre den helsemessige dimensjonen av Forsvarets operative evne blir det også gjennomført en rekke medisinske tiltak som Forsvarets personell er pålagt å følge. Samtidig er det klart at militære operasjoner, trening og øvelser er forbundet med risiko for skader, sykdommer og psykologiske påkjenninger. Derfor har Forsvaret et eget militært sanitetssystem for å kunne håndtere disse utfordringene. Spesielt er dette viktig i operasjonsområder uten tilgang til et sivilt helsevesen og i operasjoner med spesiell risiko, enten denne risikoen er knyttet til kamphandlinger, krevende miljøfaktorer eller andre spesielle forhold som en militær styrke skal kunne håndtere. For å sikre at de seleksjonsmedisinske kravene er godt begrunnet, at de forebyggende medisinske tiltakene virker og at Forsvarets helsetjenester leverer gode medisinske tjenester ute og hjemme, er det etablert et eget medisinsk informasjonssystem som inkluderer et eget helseregister for Forsvaret. Forsvarets helseregister er et nasjonalt helseregister opprettet ved lov og regulert av en egen forskrift. Registerets oppgave er også å kunne gi et bilde av de helsemessige konsekvensene knyttet til Forsvarets virksomhet. Dette systemet er ikke ferdig utviklet, men i løpet av 2012 er datakvaliteten blitt god nok til at en rekke epidemiologiske analyser kunne gjennomføres. Denne rapporten er derfor den første oversikten over helsetilstanden til Forsvarets personell laget på bakgrunn av data fra hele det medisinske informasjonssystemet. Forsvarets sanitet vil utvikle dette systemet videre og planlegger å utgi tilsvarende rapport hvert år framover. Registrering, lagring og analyse av helsedata fra systemet følger de lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer behandling av helsedata i Norge. Dag Hjelle Brigader Sjef medisinsk avdeling Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE

6 Innhold Forord...5 Innhold...6 Innledning...7 Generelt om bakgrunnen for datamaterialet....8 Del 1 Produksjonstall fra helsetjenesten i Forsvaret Datamateriale Seleksjon...11 Klassifisering ved innrykk Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste...12 Vaksinering...13 Konsultasjoner...15 Hørselstesting...16 Vurdering av skikkethet...16 Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD) Del 2 Generelle helsedata...19 Høyde og vekt ved sesjon...19 Gjennomsnittlige blodtrykksverdier ved sesjon Del 3 Data fra Helse- og miljøundersøkelsene i Forsvaret...25 Generell helse Fysisk aktivitet...27 Psykiske plager Rus- og nytelsesmidler...31 Del 4 Del 5 kreftforekomst blant personell som har tjenestegjort I KOSOVO...36 Selvmord blant personell som har tjenestegjort i Afghanistan...39 Del 6 Skader og dødsfall blant personell i Afghanistan...41 Hyppigste registrerte diagnoser i Afghanistan Referanser HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

7 Innledning Denne rapporten er utarbeidet ved Forsvarets helseregister. Bakgrunnen for rapporten er 1 4 i helseregisterets forskrift, der det heter: Gjennom sammenstilling av tjenestedata, helsedata og miljødata er Forsvarets helseregisters formål å: a. føre tilsyn med helsen og helseutviklingen til personell i Forsvaret for å kartlegge helserisiko knyttet til ulike tjenester, b. fremme og gi grunnlag for forskning og statistikk som kan lede til kunnskap om helsen til forsvarets personell, c. bidra til forbedring og utvikling av den militære helsetjeneste, d. bidra til at yrkesrelaterte skader og plager avdekkes slik at rammede kan oppnå kompensasjon etter alminnelig erstatningsrettslige regler. Del 1 i rapporten, «Produksjonstall fra helsetjenesten i Forsvaret», er basert på tall fra Forsvarets elektroniske journalsystem SANDOK. Vi benytter her beskrivende statistikk, som forteller noe om antall og fordeling av tjenestene. I del 2, «Generelle helsedata», benytter vi data fra helseundersøkelser ved sesjon og kan slik beskrive utvikling i høyde og vekt og blodtrykk. I del 3 refereres data fra Forsvarets Helseundersøkelse vedrørende egenrapportert fysisk helse, psykisk helse og fysisk aktivitet samt røyking, snusbruk og alkoholbruk. Svarene sammenlignes med den generelle befolkningen. Forsvarets Helseundersøkelse er en årlig spørreundersøkelse som har blitt foretatt blant Forsvarets ansatte fra I del 4 gis en oversikt over kreftforekomst blant personell fra Kosovo. Undersøkelsen er gjort ved at Kreftregisteret har telt opp antall meldte krefttilfeller hos personell som har tjenestegjort i Kosovo, og sammenlignet dette antallet med kreftforekomst i en sammenlignbar gruppe i den vanlige norske befolkning. Del 5 rapporterer antall selvmord blant personell som har tjenestegjort i Afganistan. Dette er gjort ved en kobling av Dødsårsaksregisteret med registeret over personell som har tjenestegjort i Afghanistan. Antall selvmord er sammenlignet med tall fra Statistisk sentralbyrå vedrørende selvmord i den generelle norske befolkningen. Del 6, «Skader og dødsfall blant personell i Afghanistan», benytter data fra Sykdom, skade og død (SSD) registeret i SANDOK. Her gis en oppdatert beskrivelse av antall og type skader hos dem som har tjenestegjort i Afghanistan. Det pågår et arbeid med digitalisering og kvalitetssikring av lister over norsk personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, med tjenestested, tjenestetidspunkt og lengden på tjenesten. Når disse listene foreligger, vil Forsvarets helseregister kunne følge opp alt personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i forhold til selvmord og kreftforekomst, og andre helserelaterte forhold av interesse. Data fra tannhelsetjeneste og farmasi er ikke med i denne rapporten, men det arbeides med at dette skal inn i HELSE FOR STRIDSEVNE

8 Generelt om bakgrunnen for datamaterialet Behandling av informasjon om personers helse er regulert i lover og forskrifter. Forsvaret følger sivil helselovgivning og har internkontrollsystemer som sikrer at den enkeltes personvern ivaretas. De mest sentrale lover og forskrifter er: ʱʱ Lov om verneplikt (LOV nr 29) ʱʱ ʱʱ Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (LOV nr 24) Forskrift om innsamling og behandling av opplysninger i Forsvarets helseregister (FOR nr 1010) Medisinsk informasjon Livsløpet Det første møtet en borger har med Forsvaret er med Vernepliktsverket gjennom innrullering og sesjon. Fra og med 2006 gjelder innrullering også kvinner. Frem til 2010 skulle alle menn møte på sesjon. Man har derfor helsedata fra alle de som møtte til sesjon hvert år frem til Fra og med 2010 ble Vernepliktsloven endret, slik at sesjonen er delt i to deler. Sesjon del 1: Sesjonens første del innebærer at alle utskrivningspliktige avgir en egenerklæring uten at personlig fremmøte kreves. Dette gjøres over internett. I 2012 ble totalt ( kvinner, menn) innrullert for sesjon del 1 [1]. Etter innføring av utskrivningsplikt for kvinner i 2010 har Forsvaret nå tilgang til alle ungdommer i et årskull. Kvinner har fortsatt frivillig tjeneste. Inntil av de antatt best egnede for tjeneste blir innkalt til sesjon del 2 for tester og prøver. Sesjon del 2: Sesjon del 2 består av 4 deler. ʱʱ ʱʱ ʱʱ ʱʱ Teoretisk prøve med regnestykker, figurregler og ordlikhet Fysisk test Helsekontroll med vurdering av om personen er medisinsk skikket for Forsvaret. Det blir registrert blodtrykk, hørsel, syn, fargesyn, høyde, vekt og bruk av briller eller linser. Sesjonslegen vil ut fra samtale og undersøkelse utarbeide en helseprofil Samtale med sesjonsoffiser personer gjennomførte sesjon del 2 i Av disse ble menn og kvinner kjent tjenestedyktige [1]. Førstegangstjeneste - Innrykk De menn og kvinner som oppholder seg her i riket, og som ikke åpenbart er helt udyktig til militærtjeneste, er utskrivningspliktig fra 1. januar i det år han eller hun fyller 18 år. Antall som blir kalt inn til innrykk til førstegangstjeneste er avhengig av Forsvarets behov, som i 2012 var soldater. Første utdanningsdag (femte dag i tjenesten) hadde Forsvaret personer til militære opplæring. Ansatte i Forsvaret Ved utgangen av 2012 var det ansatte i Forsvaret, 68,7 % militære og 31,3 % sivile. Dette kan være vervet/avdelingsbefal, personell på beredskapskontrakt, studenter på Forsvarets skoler, personell som er yrkestilsatt, sivilt ansatt eller lærlinger. Totalt har Forsvaret en kvinneandel 8 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

9 på ca. 16 prosent (militære og sivile). Kvinneandelen blant militære er 9,1 %, blant sivile 32,8 % [2]. Forsvarets system for dokumentasjon og lagring av medisinske opplysninger FSAN har et eget informasjonssystem for dokumentasjon og lagring av opplysninger om en persons helse. Dette består av de elektroniske journalsystemene SANDOK og TANDOK og Forsvarets helseregister (FHR). Helsepersonell dokumenterer i SANDOK og TANDOK, og helseopplysninger overføres til FHR i henhold til forskrift. Data fra Helse- og miljøundersøkelser blant alle sivilt og militært ansatte i Forsvaret lagres i Forsvarets helseregister. FHR har i henhold til forskriften tillatelse til å koble mot andre sentrale helseregistre som kreftregisteret og dødsårsaksregisteret. Figur 0 1. Informasjonsflyten i Forsvarets helseinformasjonssystem HELSE FOR STRIDSEVNE

10 Del 1 Produksjonstall fra helsetjenesten i Forsvaret Datamateriale Alle produksjonstall er hentet fra journalsystemet SANDOK, og gjenspeiler kun elektroniske registreringer. Helsehjelp som er dokumentert på papir og skannet inn i SANDOK gjenspeiles ikke i rapportens produksjonstall. Produksjonstall for INTOPS vil derfor kunne være lavere enn de faktiske forhold. Alle meldte skader er registrert elektronisk og er korrekte. Medisinsk profil - funksjons- og organsystem Medisinsk profil er en «tilstandsrapport» for 10 funksjons-/organsystemer, se tabell 1 1. Tabell 1 1. Funksjons/organsystemer i medisinsk profil 1. Allmenn fysikk (svulster, infeksjoner, sykdommer i hjerte/ kar, luftveier, nervesystemet og endokrine organer) 2. Fordøyelse 3. Øyne/syn 4. Ører/hørsel 5. Armfunksjon 6. Handfunksjon 7. Gangfunksjon 8. Rygg 9. Hud 10. Psykisk helse 10 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

11 Vurderingssifrenes betydning På bakgrunn av en samlet medisinsk vurdering gis et vurderingssiffer fra 1 til 9 for hvert av de 10 funksjons-/organsystemene, se Tabell 1 2. Vurderingssiffer 8 er ikke i bruk, vurderingssiffer 3 er utsatt funksjonsvurdering og vurderingssiffer 2 er midlertidig udyktig. Tabell 1 2. Vurderingssiffer og gruppering 9 Normal funksjon 7 Liten grad av funksjonsnedsettelse 6 Moderat grad av funksjonsnedsettelse 5 Betydelig grad av funksjonsnedsettelse 4 Høy grad av funksjonsnedsettelse (ikke feltdyktig) 1 Ikke tjenestedyktig (til militærtjeneste av medisinske grunner) God helse Redusert helse Dårlig helse Seleksjon Det er en betydelig seleksjon før den vernepliktige påbegynner sin førstegangstjeneste % av de innrullerte møter til innrykk og ca. 12 % av de innrullerte fullfører sin førstegangstjeneste. Forsvaret har til hensikt å velge de best egnede i hver årsklasse for tjeneste, og Forsvarets sanitet forventer at helsen til de vernepliktige er bedre enn de som ikke avtjener verneplikt. Klassifisering ved innrykk Ved innrykk blir soldatenes helsetilstand klassifisert i henhold til funksjon fordelt på 10 områder som nevnt over. I det følgende redegjøres kort for hvert område. Allmenn fysikk I gjennomsnitt var 32 % av alle nedskrivinger siste femårsperiode knyttet til helseproblemer i denne gruppen. I 2012 hadde 87 % av de fremmøtte god helse, 8 % redusert helse og 4 % dårlig helse. Andel med god helse har vært stabil siste femårsperiode. Den hyppigste årsak til redusert funksjon i 2012 var relatert til allergi og astma (56 %). Nest hyppigst var fedme med 14 %, deretter migrene med 5 %. Fordøyelse Gjennomsnittlig siste femårsperiode utgjorde forhold i denne gruppen 3 % av alle nedskrivinger. Den hyppigste årsaken til nedskrivning er kroniske betennelsestilstander i mage-tarmsystemet. Øyne/syn Siste femårsperiode har gjennomsnittlig 24 % av alle nedskrivinger skjedd i kategorien øyne/syn. Ved innrykk i 2012 hadde 90 % godt syn, 8 % redusert syn, mens 2 % hadde dårlig syn. Den hyppigste årsak til nedskrivinger i denne kategorien skyldtes at man var nærsynt, langsynt eller hadde skjeve hornhinner. Ører/hørsel I gjennomsnitt siste 5 år skyldtes 4 % av nedskrivingene forhold i denne gruppen. Andel som møter til innrykk med sykdom i ører eller redusert hørsel har økt fra 1 % i 2008 til 7 % i Hva økningen skyldes er ikke analysert, men Forsvarets sanitet vil følge opp dette. Den hyppigste diagnosen som førte til redusert funksjon i 2012 var hørselstap. Kun 4 % av diagnosene var relatert til øresus. HELSE FOR STRIDSEVNE

12 Muskel og skjelett I denne gruppen har vi samlet funksjonsområdene 5 9, se tabell 1 1 (armfunksjon, handfunksjon, gangfunksjon og rygg). Siste femårsperiode skjedde i gjennomsnitt 22 % av alle nedskrivinger i denne gruppen. Hyppigste årsak til nedskrivinger var ryggsmerter, plattfot og knelidelser. Ved innrykk i 2012 hadde 91 % god helse, 4 % redusert helse og 4 % dårlig helse i denne gruppen. Hud Det er kun et fåtall personer som nedskrives ved innrykk på grunn av hudsykdom. Hyppigst forekommende er atopisk hudlidelse. Psykisk helse Gjennomsnittlig 8 % av alle nedskrivinger siste femårsperiode var forårsaket av helseproblemer i denne gruppen. Det var i % som møtte til innrykk med god psykisk helse. Det har siden 2008 blitt færre som møter med dårlig psykisk helse. Det er en reduksjon fra 6 % til 3 % i perioden. De hyppigst forekommende diagnosene I 2012 var tilpassingsforstyrrelser med 26% og bruk av cannabis med 16 %. Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste Sykestuene i Forsvaret driver ikke bare klassifisering og seleksjon, men yter helsehjelp og bidrar til folkehelsen gjennom vaksinasjon. Det er i 2012 registrert over kontakter. Figur 1 1 viser en fordeling av type kontakt. Legenemdene er delt i sesjon, innrykk, opptak til skoler og andre legenemder. Kontaktformen vaksinasjon gjenspeiler ikke det totale antall vaksiner satt i perioden, da det ofte settes vaksiner under de ander kontaktene. Hyppigst er kontakt med helsepersonell relatert til helsehjelp, deretter kontroller (ubåt, dykkere, røykdykkere, periodisk helsekontroll, luftpersonell, flylegenemd etc.). Figur 1 1. Antall kontakter med helsetjenesten i Forsvaret fordelt på kontakttype siste fem år (n=241153) 2009 (n=260565) 2010 (n=307645) 2011 (n=317588) 2012 (n=264865) Helsehjelp Kontroll Innrykk Sesjon Vaksinasjon Legenemnd Egenerklæring Opptak Pålagt Intops Annet 12 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

13 Vaksinering Datamateriale Alle vaksiner som settes på Forsvarets personell skal registreres på individ i Forsvarets elektroniske pasientjournal SANDOK. Alle data vedrørende vaksinasjon er hentet fra SANDOK. Generelt Forsvarets sanitet har utarbeidet «Bestemmelser om vaksinasjon og reisemedisin til bruk i Forsvaret» [3]. Bestemmelsene er en del av FSAN P6 og skal sikre den enkeltes helse og ivareta den operative evnen. Bestemmelsene beskriver hvem som skal ha hvilke vaksiner som vist i tabell 1 3. Vaksinasjon er obligatorisk for vernepliktige, nasjonalt tjenestegjørende personell og personell som er godkjent for internasjonal tjeneste. Forsvaret satte i 2012 omtrent vaksiner. Rapporten vil for 2012 vil kun omtale basisvaksinasjon og ikke misjonsspesifikke vaksiner eller vaksiner til personell i beredskap. Bestemte personellkategorier (helsepersonell m.fl.) i Forsvaret skal ha bestemte tilleggsvaksiner (BCG, hepatitt m.fl.). Forsvaret vaksinerte mot MMR (meslinger, kusma og røde hunder) i perioden H1N1 (svineinfluensa) ble kun satt i 2009 og Fra 2011 var H1N1 del av vanlig sesonginfluensa vaksine. Figur 1 2. Antall vaksiner satt per år, gruppert på vaksinetype. Reisevaksine er mot hepatitt, tyfus, kolera, difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Reisevaksiner II er 4-komponentvaksine (DTP + polio). Annet er alle andre typer vaksiner Reisevaksiner Reisevaksiner II Influensa Svineinfluensa MMR Annet HELSE FOR STRIDSEVNE

14 Tabell 1 3. Obligatoriske vaksiner i henhold til gjeldende vaksinasjonsinstruks. Basisvaksinasjon Personell Vaksine DTP* Polio* Hepatitt** A+B Sesong Influensa Vernepliktig (innrykk) Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig Opptak befalsutdanning Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig Tjenestegjørende personell Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig Intops Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Beredskap*** Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk *Settes som 4-komponet vaksine SYSVAK kode KOM02 [4] **Spesielle personellkategorier (helsepersonell m.fl.,) ***Personell på beredskap skal i tillegg til ovennevnte ha ytterligere vaksiner Figur 1 3. Dekningsgrad av vaksiner ved dimisjon fra førstegangstjeneste siste fem år 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2008 (n=7472) 2009 (n=7463) 2010 (n=7109) 2011 (n=7518) 2012 (n=7723) % polio % DTP Forsvaret vaksinerer årlig et betydelig antall soldater. Dette sørger for at den enkelte soldats immunitet er ivaretatt overfor smittsomme sykdommer, og ivaretar slik Forsvarets operative evne. Soldater inne til førstegangstjenesten og til INTOPS skal ha DTP (difteri, stivkrampe og kikhoste) og poliovaksine. Forsvaret hadde i 2011 og 2012 en vaksinasjonsdekning på 98 % for polio og DTP ved dimisjon for soldater som var inne til førstegangstjeneste (Fig. 1 3). Dette er høyere enn det Folkehelseinstituttet anser som nødvendig i den generelle befolkningen [5]. En høy vaksinasjonsdekning i befolkningen forhindrer at smitte spres, og sykdom avgrenses til enkeltpersoner eller mindre grupper. Forsvaret bidrar derfor til den generelle folkehelsen gjennom sitt vaksinasjonsprogram. 14 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

15 Konsultasjoner Helsepersonell dokumenterer helsehjelp iht. lov og forskrift [6], og dokumentasjonen skal inneholde foreløpig diagnose eller endelig diagnose. Forsvaret bruker ICD-10 som klassifikasjonssystem. Figur 1 4 gjen speiler kun de hyppigst brukte ICD10 kapitlene under en kontakt (ikke antall personer). Administrative koder (Z) og årsakskoder er ikke tatt med. De hyppigst forekommende diagnosene gjelder sykdommer i muskel skjelettsystemet og bindevev. De hyppigste diagnosene er relatert til bløtdeler, rygg og knær. Dette kan gjenspeile Forsvarets særegenhet hvor det er høy fysisk aktivitet og store krav til fysisk funksjon. Når en diagnose ikke er satt er kun symptomene registrert som såkalte symptomdiagnoser. Denne gruppen diagnoser er nest hyppigst. Sykdommer i åndedrettsorganet er tredje hyppigst. Dette kan gjenspeile at soldater bor tett på hverandre og at øvre luftveisinfeksjoner spres lett mellom soldater. Hyppigst er øvre luftveisinfeksjoner som forkjølelse og halsbetennelse. Skader oppstår ved utdanning, trening og øvelser. Det Forsvaret hyppigst ser er mindre skader som forstuvninger og forstrekkinger av ledd og leddbånd. Figur 1 4. De 15 hyppigste diagnosekapitler i ICD10 for konsultasjoner/helsehjelp i M-Muskel/skjelett R-Symptomer J-Åndedrett S-T Skader/Forgift L-Hud og underhud A-Infeksjoner B-Infeksjoner K-Fordøyelse H00-H59 Øyet H60-H95 Øre F-Psykisk N-Urin/kjønnsorgan C00-D48 Svulster I-Sirkulasjon G-Nervesystemet HELSE FOR STRIDSEVNE

16 Hørselstesting Forsvaret skal gjennomføre hørselstest ved innrykk og dimisjon samt ved akutt larmskade. Det tas årlig totalt audiogram. I denne rapporten ser vi på dekningsgraden av audiometri blant soldater som har vært inne til førstegangstjeneste (minimum 320 dager). Vi har definert innrykks- og dimisjonsaudiogram noe annerledes enn P6. Innrykksaudiogram er det første audiogram som er tatt innen 50 dager etter innrykk, og dimisjonsaudiogram er det siste som er tatt i løpet av 50 dager før dimisjon. Figur 1 5 viser prosentandelen av det totale antall soldater som fikk tatt audiogram ved innrykk og dimisjon (dekningsgrad). Dekningsgraden for soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon er henholdsvis 84 % og 96 %. Figur 1 5. Andel soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon ved førstegangstjeneste 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2005 (n=6157) 2006 (n=6449) 2007 (n=7350) 2008 (n=7414) 2009 (n=7363) 2010 (n=7064) 2011 (n=7461) 2012 (n=7652) Innrykk Dimisjon Vurdering av skikkethet FSAN P6 er, sammen med «Lov om Verneplikt» og «Vernepliktsforskriften», Forsvarets hjemmelsgrunnlag ved alle medisinske vurderinger. Vurdering av skikkethet er en vurdering av om Forsvarets personell er skikket til spesielle militære funksjoner, for eksempel flyving, sjøtjeneste, operasjoner i utlandet, dykking, skoler osv. Dette gjøres ved sesjon, innrykk til førstegangstjeneste/hv-tjeneste, ved opptak til Forsvarets befalsskoler og spesialprogrammer, ved beordringer til oppdrag og tjenestegjøring i utlandet og ved ansettelser. Bestemmelsene i FSAN P6 gjelder også når vervede og befal gjennomgår militærmedisinsk bedømmelse og skikkethetsvurdering etter fastsatte bestemmelser. 16 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

17 Den hyppigste skikketheten er «skikket til støytjeneste» etter at FSAN i I 2010 innførte automatisk skikkethet ut fra måling av hørsel med audiometer. I SANDOK vil vurderingssiffer bli beregnet automatisk. Legenemnd kan etter skjønn sette vurderingssiffer manuelt. Personellforvaltende enhet vil automatisk bli informert om personellet er skikket til støytjeneste eller ikke. Tannlege er ansvarlig for at det gis skikkethet i forhold til tannhelse, og denne settes i SANDOK. Alt personell må være skikket INTOPS for å bli deployert. Fig. 1 6 viser antall og type vurdering de siste fem år. Figur 1 6. Antall skikketheter etter type og år Annet Befalsskole Brovakt INTOPS Røykdykker Sikkerhetsfunksjon Sjø Støyutsatt Tannstatus Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD). Forsvarets helsepersonell dokumenterer skader som behandles i SANDOK. FSAN har utviklet en egen modul for registrering av sykdom, skade og død (SSD). Denne ble utviklet og brukt i forbindelse med Afghanistanundersøkelsen Modulen er senere gradvis tatt i bruk, og skal fra 1. januar 2013 fylles ut for alle skader. Også innkommende skademeldinger (NAV Melding om yrkesskade eller yrkessykdom påført eller oppstått under militærtjenestegjøring) blir registrert i SSD-modulen. SSD-modulen skal utvides med funksjonalitet tilpasset NATO traumeregister (NTR) for å registrere detaljerte opplysninger om traumer. Det er i 2012 gjort 805 registreringer i Forsvaret som helhet, hvorav 463 (60 %) lette skader, 220 (28 %) moderate skader, 57 (7 %) alvorlige skader og 12 (2 %) meget alvorlige skader, hvorav 5 døde (25 skader er ikke klassifisert). HELSE FOR STRIDSEVNE

18 Figur 1 7. Antall skader fordelt på SSD-kategori Skade Lett Skade Moderat Skade Alvorlig Skade Meget alvorlig Ukjent Sykdom Døde registrert i SSD SSD modulen registrerer også død ved ulykke/skade. Figur 1 8 viser antall registrerte som er døde i utlandet. Dødsfall registreres på hendelsesland i SSD. Figur 1 8. Antall døde i utlandet registrert i SSD HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

19 Del 2 Generelle helsedata Høyde og vekt ved sesjon Data fra helseundersøkelser ved sesjon er benyttet i dette kapittelet. Personer som inngår i tabeller og figurer er født i perioden , var 17 år og eldre ved sesjon, og har fått målt både høyde og vekt slik at BMI (body mass index) kunne utregnes (Tabell 2 1). Grunnet antatte feilregistreringer av høyde og/eller vekt (kategoriene byttet om, tastefeil) er 115 personer med ekstremverdier for BMI (under 13, og 50 eller høyere) utelatt. Til sammen inngår personer, hvorav kvinner utgjør 10,2 % ( personer). Sesjonsårene favner perioden , med unntak av 11 personer som har vært på sesjon i 2001, disse er også inkludert. Sesjon var obligatorisk for alle menn t.o.m. 2009, deretter ble ordningen med Sesjon del 1 og 2 innført. Etter at denne ordningen ble innført har av mennene (19,4 %) i vårt materiale vært på Sesjon del 2. For kvinner har militærtjeneste og dermed også sesjon vært frivillig. Tabell 2 1. Aldersfordeling ved sesjon for menn og kvinner som utgjør grunnlagsmaterialet for de statistiske framstillingene Fødselsår Antall Alder Alle Menn Kvinner 17 år år år år Totalt antall % , ,2 BMI viser forholdet mellom høyde og vekt, og utregnes etter formelen BMI = kg (vekt i kg dividert på 2 m høyde (m) i 2. potens). For personer i aldersgruppen 18 år og eldre er normalvekt definert som BMI mellom 18,5 og 24,9. Lavere verdier angir undervekt, verdier mellom 25 og 29,9 indikerer overvekt, og verdier fra 30 og opp definerer fedme. For 17-åringer er grensene mellom normalvekt og overvekt, og mellom overvekt og fedme satt noe lavere [7]. Selv om BMI gjør det enkelt å klassifisere personer etter vekt og høyde, skilles det ikke på om kroppsmassen utgjøres av fett eller muskler, forskjeller i benbygning eller hvordan fett er fordelt på kroppen. Om årsaker til overvekt og fedme utelukkende skyldes høyere inntak enn forbruk av energi, kan BMI være et nyttig verktøy til å fange opp dette [8]. For sammenligninger innenfor samme aldersgrupper over tid og mellom geografiske enheter (fylke) antas BMI å gi en god indikasjon på endringer og forskjeller i helsetilstand. HELSE FOR STRIDSEVNE

20 BMI fordeling hos kvinner og menn og utvikling over tid Figur 2 1 viser at en større andel av kvinner enn menn er normalvektige, og at menn ligger høyere i alle andre kategorier. Forskjellen er størst for kategorien fedme, hvor 7,0 % av mennene og 4,3 % kvinnene havner. Forskjellene kan skyldes at sesjon for kvinner har vært frivillig i hele perioden, og at de som har møtt ikke utgjør et representativt utvalg. Figur 2 1. Prosentvis fordeling av de ulike BMI-kategorier 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme Menn Kvinner Figur 2 2. BMI og høyde for menn fordelt på fødselsår. N= Antall observasjoner varierer fra 5538 (1994) til (1991). 24,5 24,0 23,5 23,0 22,5 BMI Høyde (cm) , BMI-verdien viser en stigende trend for årsklassene fra 1984 til 1991 (Fig. 2 2). Høyden har vært i underkant av 180 cm for de samme årsklasser. Fra årsklasse 1991 til årsklasse 1994 falt BMI-verdien fra 23,5 til 22,7, samtidig som høyden har økt med vel 1 cm. Det synes rimelig å anta at de som har møtt til sesjon etter at ny sesjonsordning ble innført, gjennomsnittlig er i bedre fysisk form enn de som tidligere møtte til sesjon. 20 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

21 Figur 2 3. BMI og høyde for kvinner fordelt på fødselsår. N= Antall observasjoner varierer fra 539 (1994) til 4944 (1992). BMI Høyde (cm) 24,5 24,0 23,5 23,0 22,5 22, Kvinners høyde og BMI viser små variasjoner mellom årsklassene (Fig. 2 3). Siden sesjon for kvinner er frivillig, er resultatene sannsynligvis ikke representative for tilsvarende årsklasser og alder for norske kvinner generelt. Det har vært en generell økning i BMI i befolkningen de senere år, og den observerte økning i BMI hos sesjonspliktige (menn t.o.m. årsklasse 1991) er i tråd med dette. Høyere inntak enn forbruk av energi, og det at dagliglivet har blitt mindre fysisk aktivt har trolig hatt betydning [9]. Resultatene fra en landsrepresentativ undersøkelse blant tredjeklassinger i 2008 og 2010 indikerer en signifikant økning i andel gutter og jenter med overvekt og fedme [10]. Det samme gjelder for unge menn og kvinner i aldersgruppen år i perioden [8]. Fylkesvis fordeling av gjennomsnittlig BMI Figur 2 4 og 2 5 viser store fylkesvise variasjoner i gjennomsnittlig BMI, og hovedtrekkene er like for menn og kvinner. De som var bosatt i Oslo hadde desidert den laveste BMI, etterfulgt av Akershus. Høyest BMI ble observert på Vestlandet og i de nordligste fylkene. Dette synes å være i samsvar med resultatene fra andre studier, hvor andelen overvektige barn og unge var høyere på landet enn i byen [8, 11]. En by-land-effekt kan også gjelde for våre data, denne blir best synlig for Oslo, mens de øvrige fylker i hovedsak består av landkommuner. Sammenhengen mellom urbanitet og BMI kan gjenspeile forskjeller i fysisk aktivitet, hvor barn i byen er mer fysisk aktive. En undersøkelse på barns daglige reiser i Oslo, Akershus og Buskerud fant en langt høyere andel av barn som går (fremfor å bli kjørt) til skole og fritidsaktiviteter i Oslo enn i de to andre fylkene [12]. HELSE FOR STRIDSEVNE

HELSE FOR STRIDSEVNE 2014 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

HELSE FOR STRIDSEVNE 2014 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2014 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Forsvarets helseregister Forsvaret er i en særstilling i forhold til andre organisasjoner ved å ha et eget helseregister.

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2016 NØKKELTALL OG VURDERINGER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2016 NØKKELTALL OG VURDERINGER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2016 NØKKELTALL OG VURDERINGER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Helse for stridsevne 2016 NØKKELTALL OG VURDERINGER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Utgitt av Forsvarets

Detaljer

Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2015 NØKKELTALL OG VURDERINGER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2015 NØKKELTALL OG VURDERINGER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Forsvarets sanitet HELSE FOR STRIDSEVNE 2015 NØKKELTALL OG VURDERINGER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Helse for stridsevne 2015 NØKKELTALL OG VURDERINGER FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Utgitt av Forsvarets

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Helse for stridsevne 2013

Helse for stridsevne 2013 Helse for stridsevne 2013 NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER Utgitt av Forsvarets sanitet Originalens tittel: Helse for stridsevne 2013 Nøkkeltall fra Forsvarets Helseregister Produksjon og utgiver:

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Siri Eldevik Håberg, Inger Johanne Bakken, Jonas Minet Kinge, Lars Johan Hauge, Geir Bukholm, Kari Furu, Pål Surén,

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Flere føder flere. Trude Lappegård

Flere føder flere. Trude Lappegård Flere føder flere Stadig flere kvinner føder tvillinger, både her til lands og i andre industrialiserte land. Norge og andre skandinaviske land ligger høyt i denne sammenhengen. Utviklingen har sammenheng

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret 2013 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

HELSEUNDERSØKELSEN I SØR-TRØNDELAG 5. RUNDE

HELSEUNDERSØKELSEN I SØR-TRØNDELAG 5. RUNDE HELSEUNDERSØKELSEN I SØR-TRØNDELAG 5. RUNDE RAPPORT FOR 40-ÅRINGSUNDERSØKELSEN Februar 1999 ' RESULTATER I SØR-TRØNDELAG: - God utvikling for kolesterol og blodtrykk... Side 9 - Diastolisk blodtrykk er

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer