RETTSBOK FOR HEDMARK OG SØR-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT

Transkript

1 1 RETTSBOK FOR HEDMARK OG SØR-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT Ar 1993 den 11. juni ble jordskifterett satt på Hanestad i Rendalen. Rettens formann: Jordskiftedommer Ola Kirkeberg. Jordskiftemeddommere: Er ikke oppnevnt. Protokollfører: Rettens formann. Sak nr.: 18/1992 N for Nord-Østerdal jordskifterett. Saken gjelder: Oppgang, avmerking og beskrivelse av grensa mellom Vestfjellsameiet og tilstøtende eiendommer. Parter: 1. Reidun Mohn eier av gnr. 31 bnr. 6 m.fl. 2. Tarald Thorshov eier av gnr. 31 bnr. 95 m.fl. 3. Anne E. Øvergaard eier av gnr. 31 bnr. 40 m.fl. 4. Johan Chr. H. Daae-Qvale eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. 5. Anna Chr. Arstad eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. 6. Theodora Nyrud eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. 7. Rønnaug Bratberg eier av gnr. 81 bnr Inga Lunde eier av gnr. 81 bnr Andreas Daae-Qvale eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. 10. Sæming H. Hanestad eier av gnr. 31 bnr Leif Gunnar Bjørke eier av gnr. 32 bnr Tor Sund eier av gnr. bnr. 13. Else Andreassen eier av gnr. bnr. 14. Harry Olav Østlund eier av gnr. bnr. 15. Turid Annie Bakke eier4 av gnr. bnr. 16. Bård Solhaug eier av gnr. 'bnr. 17. Bård Tobro eier av gnr. bnr. Alle eiendommer i Rendalen kommune. Til stede: Part nr. 1 v/carl August Mohn, part nr. 2, part nr. 3 v/erling Madsen Øvergaard, part nr. 5 v/trond Arstad, part nr. 6 v/johan Nyrud, partene nr. 7, 8 og 10, part nr. 11, part nr. 12 v/sverre Østlund, partene 14 og 15, part nr. 16 v/tollefe. Solhaug og Karl Birger Solhaug, part nr. 17, samt ing. Erik Myrtrøen.

2 2 Lovlig varslet, men ikke møtt: Part nr. 4, 9 og 11. Jordskiftedommeren henviste til domstolslovens Ingen av de tilstedeværende kjente til forhold som skulle gjøre jordskiftedommeren inhabil i saken. På forespørsel framkom det heller ingen innvendinger til at jordskiftdommeren gjør tjeneste som enedommer under grensegangsdelen av nærværende jordskiftesak, innkallingen til rettsmøte eller settingen av retten. Det framkom heller ingen innvendinger mot at rettsmøte ble satt med direkte befaring i marken. Retten ble deretter erklært for lovlig satt. Følgende dokumenter ble framlagt: 1. Krav om grensegang av undertegnet av Reidun Mohn, Anne E. Øvergaard og Anna Chr. Årstad. Kravet har flere vedlegg. 2. Kopi av innkalling til saksforberedende møte, datert 28. april 1993, sendt parter i h.h.t. til vedlagte liste, vedlagt også kopi av skriv av s.d. til Leif Gunnar Bjørke og Sæming H. Hanestad. 3. Kopi av skriv til parter i h.h.t. kravet av Dok.nr. 3 til Andreas Daae-Qvale i retur med melding om uavhentet post. 5. Dok.nr. 2 til Andreas Daae-Qvale i retur med melding om at vedkommende har ny adresse. 6. Fullmakt av fra Reidun Mohn til Carl August Mohn til å representere henne i sak 18/1992 N. 7. Notat av 11. mai 1993 levert av Rønnaug Bratberg på det saksforberedende møte 19. mai Kopi av innkalling av 19. mai 1993 til rettsmøte 11. juni (Rek.) 9. Kopi av skriv av til seks mulige parter i saken. Skrivet har div. vedlegg. 10. Fullmakt av fra Anne Øvergaard til Erling Madsen Øvergaard til å representere henne i sak 18/1992 N. 11. Kopi av utdrag av kart fra 1830 innsendt av Erling Øvergaard. 12. Skriv av fra Sæming H. Hanestad der han krever sak nr. 18/1992 N utvidet til å gjelde rettsutgreiing i området. 13. Kopi av skriv av 10. juni 1993 m/vedlegg utdelt til de møtende parter på rettsmøte 11. d. m. 14. Fullmakt av fra Else Andreassen til Sverre Østlund. 15. Do. av fra Bård Solhaug til sønnen Tollef E. Solhaug og Karl Birger Solhaug.

3 De framlagte dokumenter ble kort referert. I forbindelse med framlagt dokument nr. 13 ble partene gjort oppmerksom på at tilsvarsfrist er 25.juni Den 19. mai 1993 ble et saksforberedende møte avholdt på Fylkesjordskiftekontoret, Hamar, for å skaffe oversikt over sakens innhold, partsforhold m.m. Under dette møtet ble det klart at det opprinnelige kravet ville bli krevd utvidet slik at saken nå ville kunne bli en todelt sak, nemlig 1. en grensegang i overensstemmelse med det opprinnelige kravet, og 2. en rettsutgreiing etter krav fra Sæming H. Hanestad, jfr. framlagt dok. nr. 13. j' Retten er idag satt for å ta opp forholdene benevnt under pkt. 1 ovenfor, m.a.o. en oppgang og fastsettelse av grensen mellom Vestfjellsameiet og tilstøtende,utskiftede skogteiger på strekningen A-B-C-D på kartutsnitt, vedlegg til dok. nr. 1. Det vil ikke bli tatt stilling til grenseforholdet mellom skogteigene og deres skjæringspunkt med grensa mot fjellet. Alle de tilstedeværende dro på befaring for å se på forholdene. Under denne ble partene enige om hvor grensen skulle gå etter et framsatt forslag fra jordskiftedommeren. Det ble foretatt befaring langs hele grensa og avmerket punkt i denne. Grensa trekkes rette mellom de fastsatte punkter. Partene ble gjort oppmerksom på at det kan bli aktuelt med små justeringer for å få grensa til å passere naturlige av merkingspunkter, f.eks. større jordfaste steiner etc. Hermed var dagen gått og saken blir å utsette til etter at markarbeidet er gjort og ovennevnte tilsvarsfrist er ute. Rettsboken ble gjennomlest og undertegnet. Partene vil få seg tilsendt kopi av denne i vanlig brev. Retten hevet. Hanestad 11. juni 1993.

4 4 År 1995 den 18. september ble jordskifterett satt i lokalet Kivatun på Hanestad i Rendalen kommune. Rettens formann: Fylkesjordskiftesjef Ola Kirkeberg som settedommer. Jordskiftemeddommer: l. Jon Thoresen, Alvdal. Protokollfører: 2. Jon Strømsøyen, Alvdal. Rettens formann. Sak nr. 18/1992 N - utsatt fra 11. juni Saken gjelder: l. Oppgang, avmerking og beskrivelse av grense mellom Vestfjellsameiet og tilstøtende, privateide eiendommer. 2. Rettsutgreing i henhold til jordskiftelovens 2 h. Parter: l. Reidun Mohn eier av gnr. 31 bnr. 6 m.fl. 2. Tarald Thorshov eier av gnr. 31 bnr. 95 m.fl. 3. Anne E. 0vergaard eier av gnr. 31 bnr. 40 m.fl. Alle eiendommer i Rendalen kommune. 4. Johan Chr. H. Daae-Qvale eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. 5. Anna Chr. Årstad eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. 6. Theodora Nyrud eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. 7. Rønnaug Bratberg eier av gnr. 81 bnr Inga Lunde eier av gnr. 81 bnr Andreas Daae-Qvale eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. 10. Sæming H. Hanestad eier av gnr. 31 bnr Leif Gunnar Bjørke eier av gnr. 32 bnr Tor Sund eier av gnr. bnr. 13. Else Andreassen eier av gnr. bnr. 14. Harry Olav 0stlund eier av gnr. bnr. 15. Turid Annie Bakke eier"av gnr. bnr. 16. Bård Solhaug eier av gnr. bnr. 17. Bård Tobro eier av gnr. bnr. Prosessfulllmektig for partene nr. 1-9 og 11: Adv. Ola Brekken, Oslo. Prosessfullmektig for partene nr. 10 og 12-17: Adv. Jonny Holen, Elverum. Til stede: Partene nr. l, 2, 3 v/erling 0vergaard, 4, 6, 7, 10-13, 15-17, samt begge prosessfullmektigene. M 0426

5 5 Lovlig varslet men ikke møtt: Partene nr. 5, 8, 9 og 14. Rettens formann henviste til domstolslovens , vedlegg til dok nr. 54. Disse ble ikke forlangt opplest. Ingen av de tilstedeværende kjente til at det skulle foreligge forhold som skulle gjøre noen av rettens medlemmer inhabile. Begge de oppnevnte jordskifterneddommere har tidligere gjort tjeneste og dermed avlagt slik forsikring som loven krever. På forespørsel fra rettens formann framkom ingen innvendinger forøvrig til rettens sammensetning, innkallingen til rettsmøtet eller settingen av retten. Denne ble deretter erklært for lovlig satt. Følgende dokumenter ble framlagt: 16. Dok.nr. 8 til Andreas Daae-Qvale i retur med melding om uavhentet post. 17. Skriv av til sakens parter vedlagt kopi av rettsboken. 18. Skriv av fra Leif Gunnar Bjørke hvor han søker om forlenget tilsvarsfrist. 19. Skriv av fra østre Hanestad sameie v/trond Årstad med protest på kravene fra Sæming Hanestad (dok.nr.12) samt søknad om forlenget tilsvarsfrist. Vedlegg: kopi av brev til advokat Brekken. 20. Skriv av fra Carl August Mohn om at beregningene oversendes Glommen Skog, planavdelingen. 21. Skriv av fra adv. Sverre Landmark om å få tilsendt oversikt over målepunkter m.m. 22. Melding til partene av 30. juni 1993 om forlenget svarfrist. 23. Skriv av til adv. Sverre Landmark og Glommen skogeierforening vedlagt skisser og beregninger for oppmåling av grenser mellom de privateide skogteigene og Vestfjellsameiet. 24. Kopi av skriv av fra Sæming Hanestad til Leif Gunnar Bjørke vedr. andel i Vestfjellsameiet. 25. Prosesskrift av fra adv. Ola Brekken vedl. kopi av utskiftningsforretning, kopi av utskrift av rettsbok fra 1919 og innlegg fra overrettsakfører Mohr av Skriv av til sakens parter vedlagt kopi av dok.nr. 25 og med tilsvarsfrist til 1. september S.å. 27. Prosesskriv av fra Turid Anni Bakke som melder seg som part i saken. 28. Prosesskriv av fra Harry Olav Østlund som melder seg som part i saken.

6 29. Prosesskriv av fra Else Andreassen som melder seg som part i saken. 30. Prosesskriv av fra Bård Tobro som melder seg som part i saken. 31. Prosesskriv av undertegnet av Tollef E. og Karl B. Solhaug iflg. fullmakt fra Bård Solhaug, melder seg som part i saken, vedlagt fullmakt fra Bård Solhaug. 32. Prosesskriv av fra Tor Sund som melder seg som part i saken. 33. Tilsvar fra Sæming H. Hanestad, datert , vedlagt: 1. Brev til Leif Gunnar Bjørke av , dok.nr Kopi av pantebok l ( ) 3. Kopi av brev fra Høyesterettsadv. Heyerdal til Glommen Skogeierforening av vedr. Hanestad og Grøtting i Rendalen. 4. Kopi fra Rendalsboka 1940 og 1989 og kopi av side fra Norske Gardsbruk Kopi av skriv fra Carl August Mohn til Sæming Hanestad av om kjøp av seter. 6. Kopi av pantebok 9 ( ). 7. Korrespondanse mellom H. Chr. Hanestad og advokatene R. Karlsrud og Hans B. Heyerdal, forstkand. C. F. Lindeman, sivilagronom Trond Årstad vedr. fallrettighetene i Glomma. 34. Tillegg til tilsvar fra Sæming Hanestad (dok.nr. 33), Tillegget er datert Skriv av til Adv. Ola Brekken vedlagt kopi av dokumentene med svarfrist innen Skriv av fra advokat Ola Brekke med ønske om ytterligere fristutsettelse. 37. Skriv av fra advokat Ola Brekke med ønske om ytterligere fristutsettelse, vedlagt brev herfra med innvilgelse av utsettelse. 38. Skriv av til østre og Vestre Hanestad Sameie med krav om innbetaling av forskudd. 39. Skriv av fra Tollef E. Solhaug med melding om at han har overtatt hjemmelen på gnr. 32 bnr. 13 Bjørklund i Rendalen kommune. 40. Skriv av 14. desember 1993 fra advokat Ola Brekke med ønske om fristutsettelse, vedlagt skriv herfra hvor dette innvilges. 41. Skriv av fra Sæming H. Hanestad hvor han gjør oppmerksom på at han i tiden er utkalt til tjeneste i politireserven under O L. 42. Prosesskrift av fra advokat Ola Brekke i 5 eksemplarer. 43. Skriv av 23. februar 1994 til sakens parter og advokat vedlagt oppdatert partsliste og ajourført dokumentliste, samt beskjed om når hoved- forhandlingene vil skje. 6

7 44. Skriv av fra partene 12, 13, 14, 15, 16 og 17 med ønske om utsettelse av svarfrist. 45. Skriv av fra advokat Jonny Holen om at han melder seg som prosessfullmektig for partene 10 og og hvor han ber om fristutsettelse. Brevet i 5 eksemplarer. 46. Skriv av til advokat Jonny Holen med beskjed om at utsettelse er innvilget, vedl. skriv til adv. Ola Brekken. 47. Skriv av til advokat Ola Brekken vedlagt kopi av dok. nr. 45 og med frist for innsendelse av to dokumenter. 48. Telefax av fra adv. Ola Brekke med ønske om fristforlengelse. 49. Prosesskrift av fra adv. Ola Brekke, vedlagt: 1. auksjonskunngjøring 30. januar Forlik 23. oktober Registreringsbrev for grunn 21. april Registreringsbrevkart. 50. Innkalling til jordskifterett av 10. mai 1994 til sakens parter i henhold til vedlagt liste. 51. Innkalling av jordskiftemeddommere av Bekreftelse fra John Sørhus med bekreftelse på at han kan møte som jordskiftemeddommer, vedlagt et notat. 53. Innkalling av jordskiftemeddommere, sendt John Thoresen 19. mai Innkalling av jordskiftemeddommer-varamann sendt Jon Strømsøyen 24. mai Skriv av 25. mai til prosessfullmektigene Holen og Brekken med melding om at meddommerne Sørhus og Strypet har meldt gyldig forfall. 56. Skriv/kommentarer ml21 vedlegg fra advokat Holen, datert 26. mai Prosesskrift via telefax fra advokat Brekken datert 30. mai 1994 med krav om at saken utsettes. 58. Skriv av 30. mai 1994 til advokat Brekken og adv. Hole~, med bekreftelse om at rettsmøtet utsettes til 30. august Skriv av 30. mai 1994 til meddommerne Thoresen og Strømsøyen med samme innhold som dok Skriv av 26. juli 1994 til adv. Brekken og adv. Holen der en melder at rettsmøtet utsettes til vinteren. Kopi også oversendt meddommerne. 61. Prosesskrift av 8. august 1994 fra adv. Ola Brekken. 62. Gjenpart av skriv av 17. august 1994 til adv. J. Holen vedlagt dok. nr. 61 med tilsvarfrist Skriv av fra adv. J. Holen med anmodning om fristforlengelse til

8 8 64. Do. av fra d.s. Ny frist Prosesskrift av fra adv. J. Holen. 66. Prosesskrift av fra adv. J. Holen. 67. Gjenpart av skriv av 3. ami 1995 vedlagt dok. m. 66 til adv. Brekken med tilsvarsfrist Prosesskrift av 20. april1995 fra adv. Brekken. 69. Gjenpart av skriv av til adv. J. Holen vedlagt dok.nr Melding, datert til parter, prosessfullmektiger og meddommere om rettsmøtene 18. og 19. september Gjenpart av innkalling til rettsmøte, dat Fullmakt av fra Anne øvergaard til Erling øvergaard. Det ble henvist til utsendt dokumentliste forsåvidt angår framlagt dok. nr Dok. nr. 71 og 72 ble referert. Rettens formann gjenomgikk det som hadde skjedd i nærværende sak fram til dagens rettsmøte. De tilstedeværende ble forespurt om de hadde noen innvendinger mot at forholdene nevnt under "Saken gjelder, punkt 2" taes opp til behandling. Det framkom ingen innvendinger mot at denne del av saken fremmes. Det går fram av den skriftlige saksforberedelsen at det foreligger en uoverenstemmeise om eiendomsforholdene /rettighetsforholdene i Vestfjellet. Hele det tvistkompleks som er registrert mellom partene i nærværende sak. vil bli behandlet som en tvistesak. Før en gikk over til innledningsforedragene ga prosessfullmektigene er kort oversikt over tvistkomplekset. Prosessfullmektigene, adv. Holen og adv. Brekken. holdt deretter sine innledningsforedrag. hvoretter det ble avgitt parts- og vitneforklaringer. Partsforklaringer ble avgitt av Sæming H. Hanestad, Tor Sund, Bård Tobro, Turid Bakke, Leif Gunnar Bjørke og Erling øvergaard. Vitneforklaringer ble avgitt av Ole Løken og Per Simen Lombnes. Resten av dagen gikk med til prosedyre og replikker. samt nedleggelse av påstander. Partene ble gjort oppmerksom på at retten anså det for nytteløst å prøve og megle forlik i tvisteforholdet, hvoretter saken ble erklært for utprosedert og tatt opp til doms.

9 Partene ble orientert om at dette" ville ta litt tid p.g.a. sakens omfang og annen møtevirksomhet. De ble også underrettet om at retten anså seg som ferdige med nærværende sak etter at dommen er avsagt. og oversikt over saksøkernes ev. rettigheter i Vestfjellet protokollert. Samtidig vil det bli foretatt nødvendig protokollasjon for den første del av saken. grenseoppgangen. Omkostningene ved saken med unntak av prosessfullmektigenes salærskrav vil bli fordelt etter jordskiftelovens vanlige prinsipper, noe det ikke framkom noen innvendiger mot. Hermed var dagen gått. Omkostningne ved dette rettsmøtet blir å medta i sluttmøtet. Bare rettens medlemmer vil delta i dette. 9 Rettsboken ble gjennomlest og undertegnet. Retten hevet. Hanestad den 18. september 1995, ~!?!~ (Iz.!?.t.~~_C/? _)04!:4X?:J...Hfph Jon Thoresen Jon Strømsøyen År 1995 den 2. november ble jordskifterett satt på Tavernaen'i Alvdål. Rettens formann: Jordskiftemeddommer: Fylkesjordskiftesjef Ola Kirkeberg som settedommer. 1. Jon Thoresen. Alvdal. 2. Jon Strømsøyen. Alvdal. Protokollfører: Rettens formann. Sak nr. 18/1992 N ~ utsatt fra 18. september Saken gjelder: 1. Oppgang. avmerking og beskrivelse av grense mellom Vestfjellsameiet og tilstøtende. privateide eiendommer. 2. Rettsutgreiing i henhold til jordskiftelovens 2 b.

10 Ingen av partene var innkalt til dette rettsmøtet. Meddommerne er innkalt pr. telefon, noe det ikke framkom noen innvendinger mot. Ingen av rettens medlemmer kjente til at det siden forrige rettsmøte i saken skulle være inntrådt noe som skulle gjøre noen av dem inhabile til fortsatt behandling. Retten ble deretter erklært for lovlig satt. 10 Retten er idag satt for med hjemmel i jordskiftelovens 17 å avsi dom i det tvistekompleks som ble prosedert i rettsmøtet 18. september Retten var også samlet for gjennomgang av saken 11. oktober Etter rådslagning og stemmegiving for lukkede dører avsa retten enstemmig slik dom: Saksøkere: l. Sæming H. Hanestad eier av gnr. 31 bnr. 1 m.fl. 2. Tor Sund eier av gnr. 32 bnr. 4 og Else Andreassen eier av gnr. 32 bnr Harry Olav 0stlund eier av gnr. 32 bnr Turid Annie Bakke eier av gnr. 32 bnr. 6 og 7 6. Bård Solhaug eier av gnr. 32 bnr Bård Tobro eier av gnr. 32 bnr. 14 Prosessfullmektig: Adv. Jonny Holen, Elverum. Saksøkte: 1. Reidun Mohn eier av gnr. 31 bnr. 6 m.fl. 2. Tarald Thorshov eier av gnr. 31 bnr. 95 m.fl. 3. Anne E. 0vergaard eier av gnr. 31 bnr. 40 m.fl. 4. Johan Chr. H. Daae-Qvale eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. Anna Chr. Årstad eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. Theodora Nyrud eier av gnr. 31 bnr. 16 m~fl. Andreas Daae-Qvale eier av gnr. 31 bnr. 16 m.fl. 5. Rønnaug Bratberg eier av gnr. 81 bnr. 1 Inga Lunde eier av gnr. 81 bnr Leif Gunnar Bjørke eier av gnr. 32 bnr. 2 Prosessfullmektig: Adv. Ola Brekken, Oslo. Saken gjelder: Tvist om hvilke rettigheter som tilligger saksøkernes eiendommer i Vestfjellet, samt i skogarealene på vestsida av Glorna.

11 I sitt innledningsforedrag kom saksøkernes prosessfullmektig, adv. J. Holen, innledningsvis inn på at hovespørsmålet var hvilke rettigheter som tilligger hans parter på vestsiden av Glorna, både i skogarealer tilhørende de saksøkte og i fjellet. Det var viktig å ha klart for seg at dette gjaldt rettigheter som fortsatt består, selv om de ikke utnyttes fullt ut idag. Han mente det burde kunne gå an å få til et forlik i saken. Fra gammelt av var det bare en gård, Hanestad, fram til deling i 1687 til Vestre og østre Hanestad, idag gnr. 31 bnr. 1 og gnr. 31 bnr. 3. Grøttinggårdene er av nyere dato. Her var det også opprinnelig en gård som senere ble delt i to, Søndre Grøtting og Nordre Grøtting, henholdsvis idag gnr. 32 bnr. 1 og gnr. 32 bnr. 2. Alle eiendommene hadde setre i Vestfjellet. Fjellet var en meget viktig del av næringsgrunnlaget. Enkelte av gårdene kunne ha opp til tre setre som ble benyttet etter hverandre etter årstidene. Enkelte av setrene ble brukt av flere av gårdene, dvs. det var et sameie mellom disse. Husdyrholdet var det viktigste for gårdene. Adv. Holen refererte tall for husdyrholdet på enkelte av disse i forrige århundre. 11 Adv. Holen kom deretter inn på oppspaltingen av det som fra begynnelsen av var et sameie omfattende både skog og fjell. Den første delingen foregikk ved en skogutskiftning tgl. 16. desember 1753, dok. nr. 56 bilag 1. Her ble det fastsatt et dele for skogen mellom Hanestad og Grøtting. I 1780 ble det inngått et forlik mellom Hanestad og Grøtting på den ene siden og eieren på Barkald på den andre siden. Dette forliket fastsatte nordgrensen for de førstnevntes område, jfr. dok. nr. 56 bilag 2. Sistnevnte grense ble også omhandlet i et forlik av 16. oktober 1800, dok. nr. 56 bilag 3. Adv. Holen viste på kart hvor grensene går. I 1828 ble det foretatt et utskiftning av skog på vestsida, jfr. dok. nr. 25 bilag 1. En skal her merke seg at fjellarealene fortsatt skulle benyttes i fellesskap, samt at det er snakk om "eiere av enget", noe som klart tilkjennegir at det er slåtteeierne som er grunneiere på disse arealene. I 1838 ble det inngått nok et forlik om grenser på vestsiden av Glorna, jfr. framlagt dok. nr. 56 bilag 4, samt et om havneforhold i 1845, jfr. samme dok. bilag 5. Adv. Holen kom også inn på en utskiftning i 1852, jfr. framlagt dok. nr. 56 side 5 og bilag 6. En skal her merke seg hva som fortsatt skulle være felles. Det er viktig å være klar over at området som berøres av nærværende sak, aldri har vært offentlig eiendom. Setervollene har bestandig ligget på sameieområder eller annen utskiftet grunn. I Rendalen var hovedreglen at fjellet/havneområdene tillå setrene, ikke de utskiftede skogteigene. M 0426

12 Adv. Holen gikk deretter over til å se nænnere på de enkelte eiendommene. Når det gjelder Vestre Hanestad, gnr. 31 bnr. l, kom han først inn på skylddeling av 1897 inntatt som bilag 1 til dok. nr. 12. Det går klart fram av skylddelingsdokumentet hva som fradeles, nemlig noen skogteiger. Det var det som var kjøpt og skulle fradeles. Den etterpåfølgende erklæring, bilag 2 til samme dokument, forringer ikke det som er positivt angitt i skylddelingen. Konklusjonen må være at setrenes rettslige status ikke er endret. De lå på en annen manns grunn før 1897 og fortsatte å gjøre det. Til setrene hører de vanlige rettighetene. Det vil ikke bli nedlagt påstand om jakt. Setrene er selveiersetre. Også forholdene for utslåtter og enger er uendret. H.r.adv. Hans B. Heyerdahl er inne på forholdene i et skriv til Glommen Skogeierforening av 26. juni 1968, jfr. dok. nr. 33 bilag 3, spesielt side 5. Hvordan oppfatningen har vært om setrenes status kommer også klart til uttrykk i bilagene 4 og 5 til dok. nr. 33. I bygdeboka er nevnt hvilke setre som lå til de forskjellige gårdene. Av bilag 5 går det fram at det har vært på tale å handle med setervolden, noe som klart indikerer selveierseter. Dokument nr. 33 bilag 6 gir klart uttrykk for det samme. Der leier "Eiere af Sætrene 0vervolden" bort setrenes "Havnerettigheder". Det kunne ikke være tale om annet enn selveiersetre, noe som ikke gjør det nødvendig å ta opp spørsmålet om hvorvidt setrene m/rettigheter har fallt bort. 12 Adv. Holen tok deretter for seg Hanestad Nysetra og kom inn på dok. nr. 56 bilagene Denne setra er senere fraskylddelt og solgt, men den var en del av Vestre Hanestad. Når det gjelder utslåtter og enger så ble disse holdt utenfor allerede i I dokumentet står det klart at det var slåtteieren som hadde anledning til å drive den skog som vokste på slåttene. Disse er beliggende ved Glomma og har alltid tilligget Vestre Hanestad. De var ikke med ved salgene i Det ble vist til utredningen fra adv. Heyerdahl av okt. 1973, bilag til dok. nr. 33. Det er helt klart at det tilligger Vestre Hanestad havnerett og sameierett på vestsiden av Glomma. Det tillå gårdene setre i Vestfjellet, noe som klart tilsier en slik oppfatning. Adv. Holen kom deretter inn på Søndre Grøtting og tok for seg framlagt dok. nr. 56 bilagene 13 og 17. Dokumentene er av relativ nyere dato. Spesielle deler av dokumentene ble spesiellt vektlagt ved gjennomgang av disse. Det ble påpeket at beiteretten var positivt angitt. En skal merke seg den korte avstanden mellom gård og seter. Det er foretatt mye nydyrking i ettertid, noe som har medført økt beitebehov. Leif Heiberg beholdt en ren skogeiendom. Det var uten betydning for ham å sitte med havnerettigheter.

13 Nordre Grøtting, gnr. 32 bnr. 2 og 3. ble kjøpt av adv. Gustav Heiberg fra Hanestads bo i Dette gjaldt eiendommen i sin helhet. Ved skylddeling av 11. januar 1901 ble parseller frasolgt. En skal her merke seg spesielit at "havneretten" fulgte med både på vestsiden av Glomma og til setrene. Transaksjonene framgår av dok. nr. 56 bilagene De utskilte parsellene flkk en noe turbulent tilværelse. Gnr. 32 bnr. 6 og 7 eies idag av Turid Bakke. Fra førstnevnte eiendom er senere utskillt gnr. 32 bnr Adv. Holen framla kopi av skylddeling for gnr. 32 bnr , for bnr. 11 er kopi framlagt som bilag 21 til dok. nr. 56. Tilsammen har eiendommene eiendomsretten til de to setrene Nordiseteren og Grøttingnedalen, inkludert all havn fra Nordre Grøtting vest for Glomma, samt andel i fjellet. 13 Prosessfullmektigen for de saksøkte, adv. Ola Brekken, kom innledningsvis inn på at saken startet med krav om sameieandel til gnr. 31 bnr. 1 og har senere fått en merkelig utvikling når det gjelder anførsler og påstander. Det historiske materiale fra før 1800 tallet er av underordnet betydning. Det er snakk om rettslige disposisjoner. Skogutskiftningen i 1828, dok. nr. 25 bilag 1, angir først en beskrivelse av det området som berøres av forretningen, også en tverrlinje mot fjellet da det er en skogutskiftning. Det gjaldt en fullstendig utskiftning med klar angivelse av hva som skulle ligge igjen i fellesskap. Fjellsameiet var ikke berørt i Ved auksjonen i 1897 over Vestre Hanestads eiendom på vestsiden av Glomma ble allt tilliggende nevnte eiendom solgt, med unntak av det som er positivt nevnt i dokumentene. Av skylddelingen, dok. nr. 12 bilag 1, framgår dette klart. Det som holdes tilbake er servitutter, hvis ikke måttte de fysiske delene angis spesielt. En skal også merke seg annonseteksten for auksjonen, dok. nr. 49 bilag 1. Alt skulle selges. Erklæringen fra skylddelingsmennene, dok. nr. 12 bilag 2, bekrefter og styrker skylddelingen. Det ble behov for å presisere at'alt skulle være med. Det flnnes ikke noen kjøpekontrakt. Det må være helt klart at medeiendomsrett er uaktuellt. Det eneste c som ble holdt tilbake var bruksrettigheter knyttet til aktiv setring. Siden slik ikke lenger foregikk måtte rettighetene være bortfallt p.g.a. passitivitet. Adv. Brekken syntes påstanden om medeiendomsrett og ikke om jakt var selvmotsigende. Det gikk ikke an å påstå medeiendomsrett uten samtidig å påstå jaktrett. Når det gjelder jaktutøvelsen skal en merke seg at det allerede på 1800-tallet var organisert jakt. Det ble gitt tillatelse til jakt og drevet utleievirksomhet, jfr. dok. nr. 25 bilag 2 og 3. Det er feil å si at jakten lå til setrene. Det må være helt klart at gnr. 31 bnr. 1 aldri har deltatt i aktiviteter i Vestfjellet, noe det heller ikke finnes holdepunkter for i dokumentene.

14 Delingen av fjellet i 1972 mellom de saksøkte er ganske uvesentlig for nærværende sak. Delingen skjedde med bistand fra jordskifteretten den gang. Det er i den senere tid ikke skjedd noe som kan endre forholdene for Vestre Hanestad. 14 Når det gjelder Grøtting-gårdene og deres ev. rettigheter så er det viktig å få full forståelse for utgangsdokumentene, få klarhet i hva som selges og hva som holdes tilbake. Det er kjøpekontraktene og skjøtene som gir slik oversikt. Skylddelingene er offentlige skattelegginsdokumenter. Hjemmelsdokumentene er klare og stenger for påstand om mer enn det som positivt er angitt. Dette gjelder alle de utskilte eiendommene tilhørende saksøkerne nr Adv. Brekken foretok en gjennomgang for hver enkelt av eiendommene og henviste til dokumentene nr. 56 og 61 med bilag. Havnerettighetene ligger i meget begrensede områder. A v partene framstod følgende og avga forklaring: Sæming H. Hanestad kom innledningsvis inn på at alle setrene ble brukt og nevnte hvordan driften hadde vært fram til Fra 1958 var det bare sau på eiendommen fram til 1983, hvoretter det bare ble drevet med høyproduksjon for salg og bortleie. Fra 1990 var det drevet med sau på eiendommen. Beitingen hadde i stor utstrekning foregått i Østfjellet, men siden dette var kjerneområde for bjørn var det nå aktuelit å ta i bruk Vestfjellet igjen. Adkomstmulighetene til Vestfjellet var idag noe helt annet enn for noen år siden, dette p.g.a. vegbygging. Når det gjelder slåttene så hadde han ikke kjennskap til gjerdene, men det stod løer der. På forespørsel opplyste parten at han kun eide halvparten av holmene. Vestsideområdene var brukt i noen grad fra gnr. 31 bnr. 1. Tor Sund opplyste at alle brukene på vestsiden hadde kuer og hest og at det var vanlig å beite direkte fra gårdene. Hestene ble bestandig sluppet utenfor skigardene mellom onnene, fra 1972 gjaldt dette også ungdyr. Det var aldri prote,stert mot utøvelsen av beite. Tor Sund mente at beskrivelsen av havnerettighetene i skylddelingsdokumentene er grei. Alle beiteområdene var et fellesskap. Dyrene gikk fritt, ofte helt til de nærmeste setrene. Det var kuer på setra til 1957, idag bare sau. Det står fjøs på setra. Andre rettigheter som tilligger setra, har ikke vært utnyttet. Parten poengterte at det umulig kunne være meningen å frata garden næringsgrunnlaget. Bård Tobro opplyste at hans foreldre hadde hatt husdyr. Det ble beitet med kuer og hest i skogen, sau i fjellet. Hans oppfatning var at de hadde eiendomssetre. Han hadde aldri hørt noe annet. Idag er det ingen bebyggelse på setra med unntak av andel i fjøs.

15 15 Turid Bakke opplyste at besteforeldre brukte setrene, mens onkelen bare hadde sau. Dette medførte at husene forfallt slik at det idag ikke finnes bebyggelse der. Hun overtok i 1983 og driver med sau som slippes på setra. Leif Gunnar Bjørke var klar over at skogen ble brukt til beite av dyr fra saksøkernes eiendommer, noe som var påtalt på etterviselig måte flere ganger. Det var ikke reagert på annen måte. Han nevnte spesiellt forholdene for eiendommen gnr. 31 bnra og 17. Det tilligger ikke denne eiendom noen beiterett i hans skog. Hvorvidt det fantes en avgrensning mellom setrenes beiteområde og nærområdene til gårdene, hadde han ingen anmerkninger til. Det var ikke hans problem. Når det gjelder setrene så måtte en være klar over at det var husfellesskap mellom Nordre og Søndre Grøtting. I 1972 ble det foretatt nybygging på setra, noe både de og bygningsrådet hadde protestert mot. Han tviler på om det foreligger noen byggetillatelse. Opprinelig er det tre setertrøer. På forespørsel om den nedlagte påstand fra saksøkerne om medeiendomsrett, svarte parten at dette var helt nye tanker. Leif Gunnar Bjørke opplyst til slutt at han eide hovedbruket og at han kjente til saksøkernes bruk. Erling øvergaard opplyste at han og han familie flyttet hit i Han hadde lagt en del arbeid i å gjøre seg kjent med hjemmelsdokumentene, samt snakke med eldre folk om forholdene vedr. gårdene og fjellet. Fra eierne av gnr. 31 bnr. 1 var det beitet i området. Når det gjelder jakt og fiske var det tidlig innført ordnede forhold med gitte tillatelser m.m. Parten kom til slutt inn på at Sæming H. Hanestad var veldig bevisst på hvem som hadde rett til/ikke rett til å beite på østsiden, der vedkommende hadde reagert på fremmede dyr. Følgende vitner ble ført: Ole Løken, 83 år, bopel Rendalen, ubeslektet med partene. Når det gjelder setervollenes status så opplyste vitnet at det var sedvane i Rendalen at grunneierretten fulgte havneretten i fjellet. Rettighetene hadde ingen sammenheng med om seterhusene forfallt eller ikke. Vitnet kjente til at utslåtter var bli utskiftet. Per Simen Lombnes, 74 år, bopel Elvål, ubeslektet med partene. Vitnet forklarte at den som eier havneretten også eier grunnen, spesiellt i fjellet. Hvis det er utskiftet seterskog og denne er solgt, er skogeieren grunneier. Setervolden eies av den havneberettigede som eier seterhusene.

16 I sin prosedyre kom adv. Holen innledningsvis inn på at de nedlagte påstander fra begge sider er noe ytterligående. Det var opp til retten eventuellt å benytte muligheten til en løsning i "mellomrommet." Om rettigheter består eller har bortfallt slik de saksøkte hevder, har en varierende rettspraksis for. Det kan ikke være grunnlag for å påstå bortfall når rettighetene har vært benyttet fram til idag. Når det gjelder dette spørsmålet viste han til Norsk Tingsrett av Sjur Broekhus og Axel Hærem side 620 og Thor Falkanger: Tingsrett side 197. Det må være klart etter dette at bortfall ikke kommer på tale. Setrene må i det minste være bruksrettsetere. Ordlyden i utgangsdokumentene sier imidlertid noe mer. 16 For Vestre Hanestad er det klart at setrene aldri har vært på salg. Transaksjonen i 1879 endrer ikke noe for setrene selv om skogen rundt skiftet eier. Setereieren må være grunneier på volden. For almenningseter er forholdet et annet. For Søndre og Nordre Grøtting er forholdet at setrene alltid har vært en del av gårdene, m.a.o. eiendomsseter. Salgene endret ikke på dette forhold. Adv. Holen henviste til RT 1988 side 612, RT 1978 side 202 og jordskiftesak nr. 21/1971 i Buskerud, side 21, og de der anførte fortolkninger angående setervolder og rettigheter. Når det gjelder rettigheter tilliggende en seter, så henviste han til RT 1981 side 191. Den oppfatningen som der er gjengitt, er vanlig i Rendalen. Når de saksøkte tar uttalelsen for Høifjellskommisjonen til inntekt for sitt syn på hva manglende utnyttelse av havn kan medføre, så er dette positivt feil. Det er greit med gjeting av dyrene på setra, men en må tenke på hvilken tid en lever i. Adv. Holen kom i den forbindelse inn på streifbeiting. Når det gjelder utslåttene/engene så henviste adv. Holen til sitt innledningsforedrag. En skal også være oppmerksom på at disse er inntegnet på kartet fra Utslåttene har aldri ligget under andre eiendommer. Det har foregått utleie så sent som i 1990-årene. Det ble i den forbindelse henvist til RT side Når det gjelder påstander om sameieandel i fjellet, så går kim~kje den litt langt. Adv. Holen henviste til vitneuttalelsene og oppfatningen i Rendalen. Salget i 1879 omfattet 9/20 av alt, inkludert fjellet. Det kan stilles et spørsmålstegn ved annonsen, samt erklæringen som ble avgitt av skylddelingsmennene i ettertid. En må ha klart for seg hva som hadde verdi i fjellet den tiden, nemlig havn. Det ble henvist til en dom av i Trondhjem overrett. M 0426

17 17 Adv. Holen har nedlagt slik påstand: I. Vestre Hanestad. 1. Vestre Hanestad, gnr. 31 bnr. 1 m.fl. har havnerett på Glommas vestside. 2. Det tilligger eiendommen eiendomsrett til setrene Atnekjølen og Øvrevollen, med rett til beite, hustømmer, ved og gjerdefang til seterbrukets behov, foruten rett til mose og risbrudd, samt fiskerett. 3. Det tilligger eiendommen, sammen med østre Hanestad, gnr. 31 bnr. 3, rett til utslåttene Granholmen og Nedholmen hver med en halvpart, samt eiendomsrett til utslåttene Risholmen og Vesthavna i sin helhet. 4. Eiendommen har i h.h.t. skyld en eierandel i det tidligere fjellsameiet mellom Vestre og østre Hanestad..5. Sæming Hanestad tilkjennes sakens omkostninger. Il. Søndre Grøtting. 1. Søndre Grøtting, gnr. 32 bnr. 4 og 17 har havnerett på Glommas vestside. 2. Det tilligger eiendommen eiendomsrett til seter i Grøtting Nedalen. Iseteretten inngår rett til beite, hustømmer, ved og gjerdefang til seterbrukets behov, foruten rett til mose og risbrudd. 3. Det tilligger eiendommen bruksrett i Hanestad skog, omfattende rett til hustømmer, ved og gjerdefang. 4. Eiendommen har i h.h.t. skyld en eierandel i det tidligere fjellsameiet mellom Søndre og Nordre Grøtting. 5. Thor Sund tilkjenne sakens omkostninger. M 0426

18 18 Ill. Nordre Grøtting. 1. Gnr. 32 bnr. 6, 7, 11, 12, 13 og 14 har havnerett på vestsiden av Glomma. 2. Eiendommene har eiendomsrett til seter i Grøtting Nedalen og i Nordisetra. 3. Det tilligger eiendommene bruksrett i Hanestad Skog og i Løbekksameiet, omfattende rett til hustømmer, ved og gjerdefang, samt rett til å nytte bjørkeskogen ved Nordisetra til seterbruk. 4. Eiendommen har medeiendomsrett i h.h.t. skyld i det tidligere fjellsameiet, mellom søndre og Nordre Grøtting. 5. Turid Bakke, Else Andreassen, Harry 0stlund, Tollef E. Solhaug og Bård Tobro tilkjennes sakens omkostninger. Adv. Brekken kom i sin prosedyre inn på at det var opp til saksøkerne å dokumentere at de påståtte rettigheter eksisterer. Bevisbyrden tilligger dem. Det må videre være klart at grunneieren kan gjøre alle rettsbeføyelser vedr. sin eiendom, dog ikke slik at servitutter forringes. Alt det historiske materialet som er framlagt i nærværende sak, er av liten betydning. Det som har foregått siden 1879, er bestemmende for dagens situasjon. Dokumentenes ordlyd er helt avgjørende, hvis denne er klar og entydig. I motsatt fall kan andre forhold tillegges vekt. Nærværende sak er en dokumentfortolkningssak, og dokumentene er klare. Det foreligger servitutter med klare begrensninger. En må ikke tillegge skylddelingene og "skjemasvarene" i disse noen avgjørende vekt. Det avgjørende var de dokumenter som var opprettet partene imellom. Det må også være klart at dokumentene setter sperre for tilleggserve i form av hevd m.m., Adv. Brekken stiller seg tvilende til at det foreligger noen spesiell Rendals-oppfatning om eiendomsforhold. Han henviste til dom i HR. av fra Åmot og mente at det måtte være de samme naturgitte forhold der som i Rendalen. Han kom også inn på en dom inntatt i RT 1981 side 191. Han henviste spesiellt til sidene 203, og side 194. Forholdene omhandles også i en dom for Eidsivating Lagmannsrett av 27. juni Konklusjonen må være at lokal sedvanerett ikke kan tillegges vekt. Det er dokumentene som må tolkes fullt ut.

19 19 Adv. Brekken mente at de framsatte krav om rettigheter fra Sæming H. Hanestads side ikke kan godkjennes. Det er klart hva som selges og hva som holdes tilbake. Det at setrene ligger på fremmed grunn, tilsier at de ikke kan være eiendomssetre. Setervollene var en form for sameie. På grunn av pasitivitet eksisterer ikke seterrettene lenger. Fortsatt aktuell drift av seterrett forutsetter at de er knyttet til setrenes bruk. En husbehovsrett er knyttet til setrene, ikke til gårdene. Hvis det tilligger setrene noen rettigheter idag, kan det ikke under noen omstendigheter være mer enn det dokumentene positivt angir. Når det gjelder slåttene så må det være klart at grunn ikke følger slike. Slåttene har idag skogproduksjon, m.a.o. de ha gått tilbake til skogeieren. Adv. Brekken mente at for de øvrige saksøkerne er dokumentene klare. Han la ned slik påstand: De saksøkte frifinnes og tilkjennes saksomkostninger. Retten skal bemerke: I nærværende sak foreligger det en omfattende dokumentasjon som strekker seg år tilbake i tiden. Dette gjelder både eiendomstransaksjoner og oppspaltinger av eiendommer og sameieforhold. Spesielt fra saksøkernes side har dette materialet blitt tillagt betydelig vekt. Retten kan si seg enig i materialets betydning forsåvidt gjelder generell oversikt over området og det som har foregått i nevnte tidsperiode, men når det gjelder de konkrete forhold som er opp til behandling i denne sak, har det eldste materialet mindre betydning. Det som må tillegges mest vekt, er forhold som har vært inne i bildet de siste 100 årene. Rette finner ingen grunn til å kommentere nærmere påberopte forhold/dokumentasjoner av eldre dato, med unntak av et par tilfeller. Retten må si seg enig med de saksøktes prosessfullmektig i at nærværende sak nærmest må betraktes som en dokumentfortolkningssak. Det gjelder<å få oversikt over og tolke disposisjoner gjort av de forskjellige eiendomsbesitterne i den 'aktuelle tidsperioden. Utøvelsen/bruken av området er mindre vektlagt av partskonstellasjonene og er vel heller ikke aven slik karakter eller omfang at det vil ha noen vesentlig betydning for sakens utfall. I et par tilfeller kan utnyttelsen ha fått vesentlig betydning, noe som vil framgå av egne betraktninger under behandling av enkeltforholdene nedenfor. Et gjennomgående trekk er at deler av eller hele eiendommen er blitt solgt. Spørsmålet er hva som ikke ble medsolgt eller som senere er frasolgt. Det siste gjelder saksøkernes eiendommer.

20 Før retten kommer inn på de forskjellige eiendommer vil den ta for seg spørsmålet om grunneiendomsspørsmålet på setervollene. Generelt gjelder at innenfor de inngjerdede setervollene er de enkelte setereierne grunneiere. Dette gjelder selv om setervollen blir utlagt, dvs. gjerdet blir fjernet. Denne oppfatningen gjelder i sameier og der setervollene befinner seg i utskiftede områder. En slik oppfatning er påberopt av saksøkerne. Retten finner ikke at de saksøkte har kunne framlegge dokumentasjon for at en annen oppfatning skulle gjelde innenfor det området som berøres av nærværende jordskiftesak. I skylddelingen av 15. juni 1897, dok. nr. 12 bilag 1, heter det at det som selges er alt på vestsiden av Glomma "med undtagelse aj sætrene med rettigheder". Unntaket er gjentatt ved den avgitte erklæring av 10. juli 1897, dok. nr. 12 bilag 2. Retten oppfatter uttrykket "sætrene" som uttrykk for et eiendomsstykke og ikke bare som uttrykk for en bruksrett til et konkret areal. Ved utskillelsen av Søndre Grøtting, gnr. 32 bnr. 17, i 1947, dok. nr. 56 bilag 15, heter det "Med i eiendommen jølger nordre inngjerdede setertrø med påstående fjøs og seterstue... ". Dette kan ikke oppfattes på annen måte enn at også grunneiendomsretten i setertrøa (på setervolden) fulgte med. Ordlyden i utgangsdokumentene for eiendommer tilliggende de øvrige saksøkerne må tillegges en tilsvarende tolkning. I sitt skriv av 26. juni 1968 til Glommen Skogeierforening gir H.r.adv. Hans B. Heyerdahl på side 5, dok. nr. 33 bilag 3, uttrykk for hva som er den vanlige oppfatning i Østerdalen, nemlig at "selve setervollen innenfor gjerdet er eiendomsgrunn, mens omkringliggende skog (fjell) er beheftet med seterens bruksrettigheter. fl Bilag 6 til samme dokument, en kontrakt av 29. april 1881, omhandler bortleie av setrene Øvervolden. Det er H. Hanestad og I. 0vergaard som "Eiere aj Sætrene" som leier bort havnerettighetene. Dette er et klart uttrykk for oppfatningen om grunneiendomsspørsmålet på setervollene. I det etterpåfølgende er derfor gjort gjeldene at når retten bruker uttrykket seter eller setervoll så gjelder dette et konkret, avgrenset areal der eieren også er grunneier. 20 Retten vil nedenfor ta for seg de enkelt saksøkernes eiendon1m,er fordelt på tre naturlige grupperinger, først Vestre Hanestad, gnr. 13 bnr. 1. I 1897 ble det foretatt en oppspalting av nevnte eiendom. Den 15. juni 1897 ble det avholde en skylddelingsforretning over nevnte eiendom etter at en del av eiendommen var solgt på auksjon 12. februar S.å. Skylddelingen er framlagt som dok. nr. 12 bilag 1. I denne heter det bl.a.: "Efterat eiendommen de joregaaende dage var bejaret joregik skylsætningen aj den angjældende parcel: vestre Hanestads eiendom paa vestsiden aj Glommen med undtagelse aj sætrene med rettigheder samt udslaatter og enge, eller den del, som J. M. Jonassen kjøbte ved auktionen i2te jebruar d. aar, og som bestaar aj jølgende skovteige..."

21 Videre i skylddeling er angitt hvilke skogteiger dette gjaldt. For nænnere presisering av hva skylddelingen omfattet avga skyldelingsmennene den 10. juli 1897 en erklæring, dok. nr. 12 bilag 2, der det heter "nemlig den paa Glommens vestside liggende del aj vestre Hanestad i sin helhed, kun med undtagelse aj sætrene med rettigheder". Av auksjonskunngjøringen, dok. nr. 49 bilag nr. 1, går det fram at auksjonen gjelder alt eiendommen eide på vestsiden av Glomma. Med utgangspunkt i ovennevnte er retten kommet til at det ikke tilligger saksøker nr. 1, hverken noen havnerett på Glommas vestside (påstandens pkt. 1) eller eierandel i h.h.t. skyld (påstandens pkt. 4). Når det gjelder påstandens pkt. 4 om eierandel etter skyld så har saksøkeren påberopt seg andel etter skyldforholdet 11/20. Retten antar at dette tallet er hentet fra skylddelingsforetningen av Med henvisning til det anførte ovenfor må det være helt klart at dette ikke er rett. Det har aldri vært tale om at den gjenværende eiendom på østsiden av Glomma skulle ha igjen noen andel av Vestre Hanestads andel i vestfjellet, det må enten ha vært tale om alt eller ingenting. Dokumentene sier klart i fra at det siste er tilfelle. Det er imidlertid klart at påstandens pkt. 2 må bli å ta til følge, dog med den presisering at alle de nevnte rettigheter tilligger setrene. Når det gjelder påstandens pkt. 3 så vil denne i utgangspunktet også komme inn under det som ble skylddelt fra i 1897, jfr. ovenfor. Her skal en imidlertid merke seg at det har foregått noe i ettertid som kan medføre et annet resultat. I 1828 ble det foretatt en deling av skogen på vestsiden av Glomma, jfr. dok. nr. 25 bilag 1. Det som ble delt var skogen, mens bl.a. havn skulle være felles som før. Videre var unntatt fra delingen "de ved elven liggende enger". Videre var deltakerne i delingen enige om at "den skog der bejindes paa disse enge skal tilhøre eieren av enget". Dette indikerer at eierne av enget ble oppfattet som grunneier, samt at engene var tatt i bruk som særeiendom før delingen i 1828 og derfor unntatt fra delingen nevnte år. På de enger/utslåtter som er omtalt i saksøkeren nr. 1 sin påstands pkt. 4 har det etter salget i 1897 helt fram til senere tid blitt foretatt disposisjoner fra eier av gnr. 31 bnr" 1 som uttrykker oppfatning om at disse fortsatt tilligger eiendommen, jfr. bilag til dok. nr. 33. Retten kan ikke se at det er dokumentert fra de saksøktes side at det noen gang er protestert mot utøvelsen fra eier av gnr. 31 bnr. 1. Retten finner å måtte tillegge dette så stor betydning at nevnte punkt i påstanden må tas til følge. Til støtte for denne avgjørelsen ligger også anførsler i skylddelingen av 1897, dok. nr. 12 bilag 1, nemlig unntatt er også "udslåtter og enge". Retten oppfatter den avgitte erklæring, dok. nr. 12 bilag 2, kun til å gjelde en presisering av skylddelingen forsåvidt angår fjellområdene og jakten. Retten er etter dette kommet til at for gnr. 31 bnr. 1 m.fl. må påstandens pkt. 2 og 3 bli å ta til følge, mens påstandens pkt. 1 og 4 underkjennes. Påstandens punkt 5 vil bli behandlet summarisk til slutt. 21 M0426

22 22 For eiendommen gnr. 32 bnr. 4 og 17, saksøker nr. 2, er forholdene mindre komplisert. Gnr. 32 bnr. 4 ble opprettet ved en skylddelingsforretning avholdt 12. januar 1901, dok. nr. 56 bilag 14. Dette gjaldt et engstykket, Storenget. Det er klart gitt uttrykk for at fradelingen kun gjaldt ovennevnte parsell uten at det innføres "noget nyt fællesskab, hverken i jord eller skog". Gnr. 32 bnr. 17 ble opprettet ved skylddeling avholdt 17. oktober 1947, dok. nr. 56 bilag 15. Det som fradeles er "Gården Søndre Grøtting med gardsteiger". Videre heter det i skylddelingen: "Med i eiendommen følger nordre inngjerdede setertrø med påstaende fjøs og seterstue i Grøttingneddalen, og havnerett i Grøttingneddalen til 12 kuer og 5 ungdyr, kalver iberegnet. Den bruksrett i Hanestad skog der måtte tilligge sæteren i Grøttingneddalen. Skylddelingen omfatter ingen rettigheter av noen art end de som uttrykkelig er nevnt". Etter rettens mening gir dette helt klart uttrykk for hva som tilligger gnr. 32 bnr. 17. Saksøker nr. 2 sin påstands pkt. 2 må bli å anerkjenne, mens sammen påstands pkt. l, 3 og 4 må underkjennes. Retten vil i tilknytning til pkt. 1 få bemerke at nevnte eiendom har havnen i egen skogteig. Når det gjelder utøvelsen av beite kan muligens unntaket i skogdelingen av 1828 om felles beiteutøvelse få anvendelse. Dette er imidlertid ikke et forhold som er reist i denne sak. Påstandens punkt 5 vil bli behandlet summarisk til slutt. For saksøkerne nr. 3-7 vil forholdene blir behandlet under ett på grunn av sammenfallende interesser, jfr. bl.a. den nedlagte fellespåstand. De opprinnelige utgangsdokumentene for fastsetting av hvilke og omfanget av rettigheter tilliggende ovennevnte saksøkers eiendommer, er kjøpekontrakt av 15. november 1898 og skylddeling av 11. januar 1901, dok nr. 61 bilag 2 og l. Av kjøpekontrakten går det klart fram at det medfølger "havnegang" på vestsiden av Glomma. I skylddelingen er dette beskrevet som "havneretten" sammesteds, altså en noe annen ordbruk. Det samme gjelder i fjellet, der det i kjøpekontrakten heter "Havneret", mens det i skylddelingen nevnes "havneretten". Retten er av den formening at det er kj~pekontraktens ordlyd som må legges til grunn. Dette er et dokument opprettet og underskrevet av selger og kjøper i fellesskap. Skylddelingen er forfattet av skylddelingsmennene uten at hverken kjøper eller selger har vært til stede. Retten er kommet til at kjøpekontrakten hjemler kjøperen havnerett både i tilknytning til selve bruket, samt havnerett i tilknytning til de to nevnte setrene. Dette gjelder i utgangspunktet gnr. 32 bnr. 6 og 7. Fra disse eiendommene er senere utskilt gnr. 32 bnr , saksøkerne nr. 3,4, 6 og 7 sine eiendommer. I utgangsdokumentene for disse eiendommene er ikke medtatt havnerettigheter til selve eiendommene, kun andel i rettigheter tilknyttet setrene. Retten kan ikke uten videre akseptere havnerett til eiendommene gnr. 32 bnr forsåvidt angår heimebrukene. Det er med andre ord nødvendig her med en forskjellsbehandling. M0426

23 23 De sistnevnte eiendommene har selvsagt havn i egne skogteiger. Når det gjelder de to nevnte setrene så går det klart fram av dokumentene at de 5 saksøkerne har 115 hver, både når det gjelder setervoller og tilliggende rettigheter. Sistnevnte omfatter havnere:tt for de to setrene, samt bruksrett i Hanestad skog for setrene i Grøttingneddalen og rett til å benytte bjørkeskogen omkring Nordisetra til seterbruk. Retten kan ikke se at det tilligger saksøkerne noen eierandel i h.h.t. skyld, jfr. påstandens pkt. 4. Påstandens punkt 5 vil bli behandlet summarisk til slutt. De saksøkte har påberopt at rettighetene er bortfalt på grunn av passivitet. Dette kan retten ikke si seg enig i. Alle de anerkjente forhold omhandlet ovenfor er basert i tinglyste dokumenter. Disse faller ikke bort selv om de ikke utnyttes til enhver tid. Retten finner etter dette det ikke nødvendig å kommentere nærmere andre forhold berørt i innledningsforedrag, prosedyre, partsforklaringer m.m., da den mener at den ovenfor har lagt premissene for nedenforstående slutning. Det er fra begge partsgmpperinger nedlagt påstand om tilkjenning av saksomkostninger. Tvistemålslovens 172 fastsetter at den tapende part skal erstatte motparten hans omkostninger. I nærværende sak har partene dels vunnet fram/ikke vunnet fram med sine påstander, slik at retten finner at saksomkostninger ikke skal tilkjennes, jfr. Tvistemålslovens 174. Retten finner de innsendte salæroppgaver høye. Den vil imidlertid ikke gå nærmere inn på dette forhold da saksomkostninger ikke tilkjennes. I. Vestre Hanestad, gnr. 31 bnr. 1 mfl. Slutning. Saksøkerens nedlagt påstand pkt. 2 og 3 tas til følge. Samme påstands punkt 1, 4 og 5 underkjennes. Il. Søndre Grøfting, gnr. 32 bnr. 4 og 17. Saksøkerens nedlagt påstand pkt. 2 tas til følge. Samme Råstands pkt. 1 og 3-5 underkjennes med unntak av havn på egen eiendom. Ill. Nordre Grøfting, gnr. 32 bnr. 6, 7, 11, 12, 13 og Foruten at alle eiendommer har havn på egen eiendom, tilligger det gnr. 32 bnr. 6 og 7 havnerett på utgangsbruket på vestsiden av Glomma. 2. Alle saksøkerne tilkjennes hver 115 av eiendomsretten til seter i Grøttingneddalen og i Nordisetra, samt andel i den tilliggende beiterett de nevnte stedene. Til seteren i Grøttingneddalen hører husbehovsrett i Hanestad Skog og til Nordisetra rett til å benytte bjørkeskogen ved setra til seterbruk. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.