JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING. Skjeberg administrasjonsbygg i Sarpsborg kommune Sak nr.: Ingerøen

Transkript

1 JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING Rettsmøtedag: Sted: Skjeberg administrasjonsbygg i Sarpsborg kommune Sak nr.: Ingerøen Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Rettens leder: Saksoppnevnt jordskiftedommer Guro Bryggen med fullmakt i hht. jordskifteloven 7, 4. ledd. Meddommere: Ronald Reinert Fredlund, Margrethe Schweigaards gt. 14, 1778 Halden Lars-Ole Gimming, Klepperveien 160, 1793 Tistedal Protokollfører: Overingeniør Åse M. Thorrud Saken er krevd av: Eierne av sameiet gnr. 1129/6 Til behandling: Hovedforhandling i tvist om grense for gnr. 1129/6 Parter: 1. Jim Olav Krosvik, Trysilgata 7, 0655 Oslo, 1. Svein Krosvik, Skogveien 7, 1738 Borgenhaugen, 1. Tordis Olsen, Stenholts vei 41, 1738 Borgenhaugen 1. Arne-Willy Krosvik, Jacob Hilditch gate 7 C, 1724 Sarpsborg 1. Helge Krosvik, Skogveien 7, 1738 Borgenhaugen 1. Thorgeir Krosvik, Skogveien 7, 1738 Borgenhaugen 1. Jan Eyvind Krosvik, Bukkesten 12 A, 1743 Klavestadhaugen 1. Ann-Mari Martinsen, Fabelfaret 5 D, 1718 Greåker 1. Unni Lombardi, Frederik Stangs gate 31 C, 0264 OSLO, 1. Bjørn Storbraaten, Flatåsen 16, 1440 DRØBAK, 1. Harriet Inger Wallentin, Haugenveien 4, 1743 Klavestadhaugen, 1. Jan Vidar Wallentin, Skogveien 8, 1738 Borgenhaugen, Ingerøen Østfold jordskifterett 1

2 2. Cecilie Biørnstad, Haugergrenda 11, 1352 Kolsås, medeier av gnr. 1129/1:10 2. Henrik Biørnstad, Depotveien 2, 1727 Sarpsborg, medeier av gnr. 1129/1:10 3. Hans Ole Olsen Ingerø, Ingerøyveien 36, 1747 Skjeberg eier av gnr. 1129/1 4. Marit og Arne Gundersen, Tange gård, 1747 Skjeberg eier av gnr. 1130/1 Prosessfullmektig: Advokat Halstein S. Sjølie, Helgerødgaten 57, 1515 Moss Representerer Marit og Arne Gundersen / Harald B. og Vibeke R. Thorby (tidligere eiere) 5. Hjørdis Krosvik, Frøyas vei 18, 1782 Halden eier av gnr. 1129/14 6. Audhild M. W. Johansson, Hasselvägen 5, Billingsfors, Sverige, medeier av gnr. 1129/16 6. Jan Vidar Wallentin, Skogveien 8, 1738 Borgenhaugen, medeier av gnr. 1129/16 Naboer: Til stede: Unni Lombardi, Fredrik Stangs gate 31 C, 0264 Oslo, Arne Storbraaten, Klosterheimveien 18, 0666 Oslo, Bjørn Storbraaten, Flatåsen 16, 1440 Drøbak, Per Christian Storbraaten, Dammensveien 56 B, 0271 Oslo, Silje M. Storbraaten, Flatåsen 16, 1440 Drøbak, Jim Olav Krosvik, Trysilgata 7, 0655 Oslo, Eiendommene ligger i Sarpsborg kommune. medeier av gnr. 1129/13 Ottar Krosvik med fullmakt fra Hjørdis Krosvik, Svein Krosvik med fullmakt fra Tordis Olsen, Arne-Willy Krosvik, Helge Krosvik Thorgeir Krosvik, Jan Eyvind Krosvik og Ann-Mari Martinsen, Jan Vidar Wallentin og Jim Olav Krosvik med fullmakt fra Unni Lombardi og Harriet Wallentin, Lars Gøran Johansson med fullmakt fra Audhild M. W. Johansson, Arne Storbraaten (nabo), Henrik Biørnstad og Cecilie Biørnstad møtte sammen med sin far Truls Biørnstad, Hans Ole Olsen Ingerø, Marit og Arne Gundersen og adv. Halstein S. Sjølie Ingerøen Østfold jordskifterett 2

3 De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke. På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til møtet eller til rettens sammensetning. Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile. Partslista ble gjennomgått. Følgende dokument ble framlagt: Doknr. Datert Emne Krav om grensegang fra sameierne på gnr. 1129/ Fullmakt fra Unni Lombardi og Harriet Wallentin 1.2 Udatert Fullmakt fra Tordis Olsen, Arne Willy Krosvik, Helge Krosvik, Thorgeir Krosvik, Jan Eivind Krosvik og Ann-Mari Martinsen Delingsforretning for gnr. 1129/3 1.4 Gammel grunnbok Protokoll for kartforretning over gnr. 1129/1 (og festetomt 10) 1.6 Folketelling, Skjeberg, Skjøte på gnr. 1129/ Takstforretning Delings- og skyldsetningsforretning for gnr. 1129/ Soneplan for Grimsøy-Ingerø-Tange Holmen i Skjeberg Panteobligasjon Brev fra Jim O. Krosvik Brev fra Truls Biørnstad til Bjørn Storbraaten Brev fra Bjørn Storbraaten til Henrik og Cecilie Biørnstad Brev fra Truls Biørnstad til Vidar Wallentin kart over området Brev fra Cecilie og Henrik Biørnstad og Hans Ole Olsen Ingerø Leiekontrakt på gnr. 1129/1 og Takstprotokoll over leietomt på gnr. 1129/2 3.3 Faktaopplysninger for gnr. 1129/1: Skjøte til gnr. 1129/1: Protokoll for kartforretning over gnr. 1129/1: Tinglyst festekontrakt Tinglyst skjøte over gnr. 1129/1: /2009 Brevkorrespondanse angående grenser og oppmåling Brev til kommunen fra Truls M. Biørnstad 3.10 Utdrag fra delingsforretninger fra 1826 og Kart med påtegninger /1953 Skylddelingsforretninger på gnr. 1129/ Kart med påtegning av grenser 3.14 Utsnitt av økonomisk kartverk Brev til advokat Sjølie fra Østfold jordskifterett Fullmakt fra Hjørdis Korsvik til Ottar Korsvik Brev fra Jim O. Krosvik Brev fra Bjørn Storbraaten Tilsvar fra adv. Halstein S. Sjølie Ingerøen Østfold jordskifterett 3

4 Innkalling til rettsmøte Skylddelingsforretning på gnr. 1126/16 og skjøte Skjøte for ideell andel av gnr. 1129/6, kjøpekontrakt og målebrev på gnr. 1129/ Brev fra Marit og Arne Kristian Gundersen Utskrift av Matrikkelen for gnr. 1130/ Kart Fullmakt fra Audhild M. W. Johansson til Lars-Gøran Johansson Omkostningsoppgave fra adv. Halstein S. Sjølie Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Marit Gundersen kom kl Rettens formann klarla for partene viktigheten av å forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe. Partene avga forsikring før de fikk ordet. Part 1, sameiere av gnr. 1129/6, ved Jim Olav Krosvik fikk ordet og forklarte saken. De andre sameierne supplerte. Det ble nedlagt påstand Part 2, festere av gnr. 1129/1:10, ved Henrik Biørnstad, fikk ordet og forklarte seg. Det ble nedlagt påstand. Part 3, eier av gnr. 1129/1, Hans Ole Olsen Ingerø, fikk ordet og forklarte seg. Det ble nedlagt påstand. Part 4, eiere av gnr. 1130/1, Marit og Arne Gundersen, v/adv. Halstein S. Sjølie fikk ordet og forklarte seg. Det ble nedlagt påstand. Part 5, eier av gnr. 1129/14, Hjørdis Krosvik v/ottar Krosvik fikk ordet og forklarte seg. Det ble nedlagt påstand. Part 6, eiere av gnr. 1129/16, ved Jan Vidar Wallentin fikk ordet og forklarte saken. Det ble nedlagt påstand. Retten tok pause for så å møte partene og adv. Sjølie i marka kl. 12 for befaring. Partenes påstander ble befart og klarlagt i marka. Naboer deltok på befaringen. Rettens formann erklærte forhandlingene for avsluttet, og tvisten tatt opp til doms. På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene. Retten hevet. Sarpsborg, Ronald Reinert Fredlund Guro Bryggen Lars-Ole Gimming Ingerøen Østfold jordskifterett 4

5 DOM Rettsmøtedag: Sted: Rettens kontor i Sarpsborg Sak nr.: Ingerøen - utsatt fra Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Rettens leder: Saksoppnevnt jordskiftedommer Guro Bryggen med fullmakt i hht. jordskifteloven 7, 4. ledd. Meddommere: Ronald Reinert Fredlund, Margrethe Schweigaards gt. 14, 1778 Halden Lars-Ole Gimming, Klepperveien 160, 1793 Tistedal Protokollfører: Rettens leder Saken er krevd av: Eierne av sameiet gnr. 1129/6 Til behandling: 1 Avsigelse av dom 2 Diverse bestemmelser Parter: 1. Jim Olav Krosvik, Trysilgata 7, 0655 Oslo, 1. Svein Krosvik, Skogveien 7, 1738 Borgenhaugen, 1. Tordis Olsen, Stenholts vei 41, 1738 Borgenhaugen 1. Arne-Willy Krosvik, Jacob Hilditch gate 7 C, 1724 Sarpsborg 1. Helge Krosvik, Skogveien 7, 1738 Borgenhaugen 1. Thorgeir Krosvik, Skogveien 7, 1738 Borgenhaugen 1. Jan Eyvind Krosvik, Bukkesten 12 A, 1743 Klavestadhaugen 1. Ann-Mari Martinsen, Fabelfaret 5 D, 1718 Greåker 1. Unni Lombardi, Frederik Stangs gate 31 C, 0264 OSLO, 1. Bjørn Storbraaten, Flatåsen 16, 1440 DRØBAK, 1. Harriet Inger Wallentin, Haugenveien 4, 1743 Klavestadhaugen, Ingerøen Østfold jordskifterett 5

6 1. Jan Vidar Wallentin, Skogveien 8, 1738 Borgenhaugen, 2. Cecilie Biørnstad, Haugergrenda 11, 1352 Kolsås, medeier av gnr. 1129/1:10 2. Henrik Biørnstad, Depotveien 2, 1727 Sarpsborg, medeier av gnr. 1129/1:10 3. Hans Ole Olsen Ingerø, Ingerøyveien 36, 1747 Skjeberg eier av gnr. 1129/1 4. Marit og Arne Gundersen, Tange gård, 1747 Skjeberg eier av gnr. 1130/1 Prosessfullmektig: Advokat Halstein S. Sjølie, Helgerødgaten 57, 1515 Moss Representerer Marit og Arne Gundersen / Harald B. og Vibeke R. Thorby (tidligere eiere) 5. Hjørdis Krosvik, Frøyas vei 18, 1782 Halden eier av gnr. 1129/14 6. Audhild M. W. Johansson, Hasselvägen 5, Billingsfors, Sverige, medeier av gnr. 1129/16 6. Jan Vidar Wallentin, Skogveien 8, 1738 Borgenhaugen, medeier av gnr. 1129/16 Naboer: Unni Lombardi, Fredrik Stangs gate 31 C, 0264 Oslo, Arne Storbraaten, Klosterheimveien 18, 0666 Oslo, Bjørn Storbraaten, Flatåsen 16, 1440 Drøbak, Per Christian Storbraaten, Dammensveien 56 B, 0271 Oslo, Silje M. Storbraaten, Flatåsen 16, 1440 Drøbak, Jim Olav Krosvik, Trysilgata 7, 0655 Oslo, medeier av gnr. 1129/13 Eiendommene ligger i Sarpsborg kommune. Til stede: Ingen av partene var innkalt Ingerøen Østfold jordskifterett 6

7 1 Dom Jordskifteretten diskuterte saken i enerom og avsa slik Bakgrunn: dom: Eierne av sameiet gnr. 1129/6 i Sarpsborg kommune ønsker å få fastlagt grensene for sin eiendom. Det har i forbindelse med dette oppstått tvist med naboene. Sameierne på gnr. 1129/6 har i det vesentligste anført: Sameierne forholder seg til skylddelingsforretningene for gnr. 1129/3 og 1129/6, jf. dok. 1.3 og 1.9. Noen andre grenser enn det som er beskrevet der kjenner ikke sameierne til. De har i dok. 2.4 skissert sin forståelse av grensa for gnr. 1129/6. Det ble også vist til dok. 2 hvor nordre bukt blir beskrevet. Under befaring ble påstanden om at grensa for gnr. 1129/6 begynner ved Røsnæskilen i nordre bukt frafalt. Sameierne ble enige om at furuene øst for grensa til gnr. 1129/16 står i grensa og at den går i samme retning sydøst til Røsnæskilen. Mot nord går grensa fra furuene i rett linje til påvist kryss i fjell øst for parkeringsplassen. Disse furuene som ble påvist, har Jim Krosvik alltid hatt en forståelse av at står i grensa da hans mor sa at han ikke kunne leke lenger østover da han var barn. Sameierne hevder at gårdens innmark skal være 10 dekar i henhold til dok De hevder at eiendommen Krosvika har blitt mindre og mindre uten at areal er delt i fra og solgt. I dag er ikke innmarka på Krosvika på mer enn ca. 4 dekar, jf. dok. 2. De hevder derfor å måtte eie innmarka som ligger syd for krysset Ingerøyveien/Tangenveien, hvor de påviste en portstolpe og som de mener å måtte være der hvor det gamle Krosvikledet har stått. De mener grensa sydvestover følger dagens Tangenvei til grensa mot gnr. 1130/1. Der i fra går grensa i rett linje sydøstover til påvist kryss på fjell ved Røsnæskilen. Sameierne mente også at gnr. 1129/6 var 1/33 av gnr. 1129/1, det opprinnelige hovednummeret. De påpekte at det var trange kår på Krosvika og Laura Krosvik, som eide på begynnelsen av 1900-tallet, hadde ikke mulighet til å holde oversikt over hvor grensene til eiendommen gikk og kan derfor ikke lastes for manglende reaksjon på andres bruk av areal som i følge skylddelingsforretningen tilhører Krosvika. Det ble nedlagt slik påstand: 1. Grensa for gnr. 1129/6 går sydøst på eiendommen fra furuene og i rett linje sydøstover til Røsnæskilen. Fra furuene og i nordvestlig retning går grensa til påvist kryss i fjell og der i fra i rett linje til påvist portstolpe i krysset Ingerøyveien/Tangenveien, følger langs veien sydvestover til der hvor Tangengrinda en gang sto, knekker mot sydøst og i rett linje til kryss i fjell og videre til Røsnæskilen Ingerøen Østfold jordskifterett 7

8 Part 2, Cecilie og Henrik Biørnstad, festere av gnr. 1129/1:10 har i det vesentligste anført: De forholder seg til tinglyst festekontrakt som ble inngått 19. april 1950, jf. dok. 3.1 Denne kontrakten ble inngått tidligere enn skylddelingsforretningene for gnr. 1129/14 og 1129/16 som ble inngått hhv. 9. juli 1952 og 21. august 1953, jf. dok Kartforretning som ble gjennomført på gnr. 1129/1:10 i 1984, ble avbrutt da partene ikke kom til enighet om grensa mellom gnr. 1129/1 og 1129/6, jf. dok I perioden fra 1984 til 2008 var det lite eller ingen kommunikasjon mellom partene ang. denne grensestrekningen. Siden 2008 har det vært forsøkt å komme til enighet mellom partene, uten at det har lykkes. Festerne og grunneier på gnr. 1129/1 har kommet med forslag om grense mellom festetomta og gnr. 1129/14 og 1129/16. Disse punktene ble påvist under befaring og to av tre punkter sammenfaller med grensepunkter eierne av gnr. 1129/14 og 1129/16 også mener er grense mot deres eiendommer. Part 2 hevder at det på 50-tallet må ha vært en felles forståelse for at gnr. 1129/1 og 1129/6 grenset til hverandre når det i skylddelingsforretningen for gnr. 1129/16 står at Naboen Kåre Olsen møtte. I grensebeskrivelsen står det at Delet begynner i parsellens sydøstre hjørne i delet med Ingerød, Kåre Olsens eiendom. I skylddelingsforretningen for gnr. 1129/14 står det at Naboen var varslet, men møtte ikke. For festerne på gnr. 1129/1:10 er det nytt at gnr. 1129/6 skal ha igjen noe eiendom mellom festetomta og gnr. 1129/14 og 1129/16. Festernes påstand er at deres festetomt overlapper noe gnr. 1129/16 og 1129/14. Hytta på gnr. 1129/16 er bygd oppe på et av kryssene i fjell som er beskrevet i leiekontrakten for festetomta. Krysset i fjell, som i følge leiekontrakten skal være ved sjøen ved Krosvik, er ikke funnet. Festerne har i dok skissert sin påstand. Det ble nedlagt slik påstand: 1. Grensa for gnr. 1129/1:10 i vest går fra pkt. E-F-G, jf. dok Part 3, Hans Ole Olsen Ingerø, eier av gnr. 1129/1 har i det vesentligste anført: Han støtter påstanden og argumentene til festerne av gnr. 1129/1:10 fullt ut. I tillegg mener han at skylddelinga fra 1826, da gnr. 1129/3 oppsto, viser til at eiendommen besto av flere teiger, jf. dok Den ene teigen ble siden delt i fra og gnr. 1129/6, Krosvika, oppsto, jf. dok Denne eiendommen utgjorde 1/33 av gnr. 1129/3 og ikke av gnr. 1129/1 slik sameierne hevder. Gnr. 1129/3 mener han var på totalt ca. 400 dekar. Selv om det i en takstforretning fra 1928 står at det skal ligge ca. 10 dekar innmark til eiendommen, så betyr ikke det at det reelt er 10 dekar innmark som ligger til eiendommen i dag. Taksten var opprettet med tanke på å kunne få låne penger. Taksten sier heller ingen ting om eiendommens totale størrelse. Han har også en oppfatning av at den beskrevne Tangenveien i skylddelingsforretningen fra 1826, ikke er den samme som i dag. Han mener at den gikk under fjellet på Krosvika, gjennom gnr. 1129/15 og videre til gården Tangen Ingerøen Østfold jordskifterett 8

9 Olsen Ingerø hevder at grensa for gnr. 1129/1 nordover fra pkt. E i dok går langs grensa til gnr. 1129/13 og til påvist punkt ved parkeringsplassen. Her mener han at det beskrevne Krosvikledet i skylddelingsforretningen fra 1826, jf. dok. 1.3, har stått. Det var en grind inn til eiendommen Krosvika. På befaringen justerte han sin påstand noe da Jim Olav Krosvik påviste et kryss i fjell nordøst for parkeringsplassen. Olsen Ingerø hadde ikke sett dette krysset tidligere, men kunne gå med på at grensa går via dette krysset til hans påviste punkt ved parkeringsplassen (der hvor Krosvikledet en gang har stått). Videre går grensa vestover til den støter på eiendommen gnr. 1130/1 i påvist kryss i fjell. Faren til Olsen Ingerø har drevet eiendommen gnr. 1129/1 siden Olsen Ingerø overtok gårdsdriften på 60-tallet. Det er gnr. 1129/1 som hele tiden har drevet innmarka og skogen som sameiet hevder å tilhøre Krosvika. Tidligere eier av Krosvika, Laura Krosvik, har flere ganger spurt eier av gnr. 1129/1 om tillatelse angående disse arealene. Verken tidligere eier eller sameiet har tidligere gitt uttrykk for at de hevder å eie innmarka og skogen det nå er tvist om. Olsen Ingerø hevder at grensene som ligger i dagens kartverk stemmer for hans eiendom, med unntak av det som er påvist i marka. Skulle retten komme til at de ikke er riktige, så mener han at det helt klart foreligger vilkår for hevd. Det ble nedlagt slik påstand: 1. Grensa for gnr. 1129/1:10 i vest går fra pkt. E-F-G, jf. dok Grensa nordover fra pkt. E, jf. dok. 3.13, går i nordvestlig retning delvis grensende til gnr. 1129/13 til påvist kryss i fjell, bøyer så av vestover til påvist punkt ved parkeringsplassen (Krosvikledet) og videre vestover til den støter på eiendommen gnr. 1130/1 i påvist kryss i fjell. 3. Innmarks- og skogarealene som i dagens kartverk ligger til gnr. 1129/1 og ligger innenfor tvisteområdet, er hevdet. Part 4, Marit og Arne Gundersen, eiere av gnr. 1130/1, ved advokat Halstein S. Sjølie, har i det vesentligste anført: Skylddelingsforretningen fra 1826 beskriver parsellen av gnr. 1129/3 som i dag er gnr. 1129/6, jf. dok. 1.3 og 1.9. Part 4 støtter part 3 i at veien til gården Tangen på tidlig tall delvis gikk gjennom eiendommen Krosvika. Tidligere gikk grensa mellom gnr. 1129/6 og 1130/1 i denne gamle veien. Da det ble foretatt flyfotografering på 1960-tallet, ble det lagt ut hvite papplater i samarbeid med grunneierne for å skaffe en oversikt over eiendomsgrensene. I forbindelse med denne oppmålingen ga gnr. 1130/1 noe areal til 1129/6. Slik grensene mellom gnr. 1129/1, 1129/6 og 1130/1 ligger i dagens kartverk har de ligget siden 1960-tallet. Det er enighet mellom gnr. 1129/1 og 1130/1 om grensene som ligger på dagens kart. De mener å ha en felles grensestrekning. Dette er også en grensestrekning som de har praktisert i mange år Ingerøen Østfold jordskifterett 9

10 Det ble nedlagt slik påstand: 1. Grensen mellom eiendommene gnr bnr. 6 i Sarpsborg kommune og gnr bnr. 1 i Sarpsborg kommune og gnr bnr. 1 i Sarpsborg kommune går slik som det fremkommer av någjeldende kartverk, jf. dok Part 1, eierne av eiendommen gnr bnr. 6 i Sarpsborg kommune, dømmes in solidum til erstatte de omkostninger part 4 får for jordskifteretten. Part 5, Ottar Krosvik med fullmakt fra Hjørdis Krosvik, eier av gnr. 1129/14 har i det vesentligste anført: Eier av gnr. 1129/14 har alltid hatt forståelse av at deres eiendom ikke er nabo til gnr. 1129/1, men at bnr. 6 eier rundt på alle sider. I skylddelingsforretningen for eiendommen fra 1953 står det at nabo var varslet, men ikke møtte, jf. dok Krosvik hevder at det her er snakk om nabo til hovedeiendommen, gnr. 1129/6, og ikke til gnr. 1129/14. Det er slått kryss i fjell i forbindelse med fradelingen av gnr. 1129/14. Det ble vist til undernote 4 på skylddelingen til gnr. 1129/14. Der står det at Grensene mot naboeiendommen blir ikke å beskrive dersom disse eiere ikke er til stede og samtykker i beskrivelsen. Dette hevder Krosvik at er et argument for at bnr. 14 ikke er nabo til bnr. 1. Det ble nedlagt slik påstand: 1. Grensa for gnr. 1129/14 går slik skylddelingsforretningen fra 1953 beskriver. 2. Nabo til eiendommen i øst er gnr. 1129/6. Part 6, Jan Vidar Wallentin på vegne av eierne av gnr. 1129/16, har i det vesentligste anført: Denne eiendommen er fradelt gnr. 1129/6 i Eierne har alltid hatt forståelse av at det er bnr. 6 som eier rundt på alle sider. I skylddelingsforretningen for eiendommen står det at Kåre Olsen møtte som nabo, jf. dok Eierne av bnr. 16 forklarer dette med at Kåre Olsen var nabo til bnr. 6. De påviste to kryss i fjell for sin eiendom. Det ene krysset er også grensepunkt for bnr. 14. Det ble vist til at formann ved fradelingen av både bnr. 14 og 16 var samme mann, Otto Fredriksen. Det ble nedlagt slik påstand: 1. Grensa for gnr. 1129/16 går slik skylddelingsforretningen fra 1953 beskriver. 2. Nabo til eiendommen i øst er gnr. 1129/6. Retten ser det slik: Det er uenighet mellom partene om forståelsen av skylddelingsforretningen fra 1826 og hvordan eiendommen ligger i marka i dag. Skylddelingsforretningen ble skrevet da gnr. 1129/3 ble delt i fra gnr. 1129/1. Gnr. 1129/3 besto av flere teiger, jf. dok Da gnr Ingerøen Østfold jordskifterett 10

11 1129/6 ble delt i fra gnr. 1129/3 i 1891, ble det ikke satt opp noen nye delemerker i marka da dette allerede var en adskilt teig på bnr. 3, jf. dok I den delen av skylddelingsforretningen som gjelder denne teigen står det: a: Et Dele begynder i Syd ved den østre Kant af Korsvigen og følger Inhægningen af denne i Nord til Korsvigledet, samt derfra i Nordvest efter en Vei til Tange Veien, og følger videre langs denne i Nord til Gaardens Innhegning som siden begrændser dette i Nord. Det Stykke paa Østsiden af denne Strækning til Røsnæs-Kilen, skal tilhøre Gjøthe Jensen. Jordskifteretten vil i den videre behandlingen henvise til Krosvika, og således Krosvikledet, slik eiendommens navn blir betegnet i dag. Retten vil ta stilling til grensa for den opprinnelige gnr. 1129/6, grensa før fire hyttetomter har blitt delt i fra. Partene har ulik oppfatning av hvor veien til Tangen gikk i Sameiet hevder at den gikk der den går i dag. Det mener det aldri har gått noen vei til Tangen gjennom Krosvika. Det har ingen av de verken sett rester av eller hørt om. Part 3 og 4 hevder at veien på den tiden lå i kanten av Krosvika, under fjellet i nord og videre til Tangen gård. Ingen av partene har kunnet dokumentere sin påstand. Retten bemerker at det historisk sett var vanlig at veiene på 1800-tallet gikk igjennom og mellom gårdene og ikke utenom slik som i dag. Krosvikledets plassering er også partene uenige om. Sameiet hevder at det lå i krysset mellom Ingerøyveien og Tangenveien. De har påvist en portstolpe som de hevder kan ha vært Krosvikledet. Part 3 har påvist Krosvikledets plassering ved dagens parkeringsplass. Det ble her også vist til gjerderester i terrenget. Ingen av partene har kunnet dokumentere sin påstand. I 1891 ble gnr. 1129/6 dannet ved fradeling fra gnr. 1129/3. I skylddelingsforretningen står det at den frasolgte del utgjør 1/33 av det hele, jf. dok Retten mener det er klart at det her er henvist til at bnr. 6 utgjør 1/33 av hovedbølet, her ment bnr. 3. Gnr. 1129/3 hadde skyld på M 6,56. I skylddelingen står det at Krosvika får en skyld av M 0,20. Det er 1/33. Part 3 mente at gnr. 1129/3 ved sin opprinnelse var ca. 400 dekar uten at dette har vært dokumentert. Takstforretningen fra 1928, jf. dok. 1.8, har sameierne lagt fram som bevis for at gnr. 1129/6 i dag skal ha innmark på 10 dekar. De har kommet fram til at dersom Krosvika ikke eier mer enn det som framkommer på dagens kartverk, så utgjør ikke innmarka mer enn ca. 4 dekar, jf. dok. 2. Part 3 hevder at arealet som framkommer av takstforretningen ikke kan tillegges vekt. Det er et dokument som viser hva eierne av gnr. 1129/6 fikk lånegaranti for og ikke hva som reelt var oppdyrket innmarksareal. Jo større areal takstmannen godtok, jo større ble lånesummen. Retten støtter part 3 i denne argumentasjonen. Det var trange tider i 1928 og viktig for mange å få tatt opp lån. De arealtall som kommer fram av slike takstpapirer må en være forsiktig med å bruke eksakt i dag. I taksten er det satt en verdi på alt av landbruksareal som har verdi og verdi på husene, altså en totalverdi for eiendommen. Arealet som fremkommer kan derfor være tilnærmet hele eiendommens areal. Retten har kommet til at det i taksforretningen står at ca. 100 ar intet tjenligt til oppdyrking. Dette tyder på at det ikke lå til eiendommen noe godt innmarksareal som lett kunne dyrkes opp. Trolig ble det regnet med alt av areal som i det hele tatt hadde noen verdi inne mellom fjellene, altså tilnærmet hele eiendommen. Dok. 3.14, kopi av Økonomisk kartverk, kan tyde på det samme. Det står B på det som på 1960-tallet ble regnet Ingerøen Østfold jordskifterett 11

12 som oppdyrket innmarksareal på Krosvika. Det betyr at jorda er mindre lettbrukt dyrka jord. Innmarksarealet syd for krysset Ingerøyveien/Tangenveien er registrert som A, lettbrukt dyrka jord. Dette innmarksarealet har også i alle år vært opparbeidet og brukt av eier på gnr. 1129/1. Av takstforretningen fremgår det at det ikke ligger noe skog til eiendommen. Part 3 fortalte under befaringen at skogen som i dagens kart ligger på gnr. 1129/1 og som er innenfor tvisteområdet, ble hogd på 60-tallet av eier av gnr. 1129/1. Det var da ingen innsigelser fra daværende eier av gnr. 1129/6 på dette. Slik jordskifteretten ser det, er det i denne saken av vesentlig betydning for å fastslå nordre grense for eiendommen gnr. 1129/6 at det i takstforretningen fremgår at det ikke ligger noe skog til eiendommen. Det er også av vesentlig betydning hvem som faktisk har brukt skogen og innmarksarealet sydøst for Tangenveien. Retten ble fortalt at nåværende eier og tidligere eier av gnr. 1129/1 har gjort det, uten innsigelser fra eiere på gnr. 1129/6. Skogen som i dagens kartverk ligger på gnr. 1130/1 og som er innenfor tvisteområdet, har i alle år blitt drevet av eier på gnr. 1130/1 uten innsigelser fra eiere på gnr. 1129/6. Jordskifteretten ble på befaring vist kryss i marka som part 3 og 4 hevder å være deres felles grense i skog. For jordskifteretten ser dette ut til å stemme med de grensene som ligger i dagens kartverk. Disse kryssa ligger innenfor området eierne av gnr. 1129/6 hevder å eie. Jordskifteretten har kommet til at part 3 får medhold i sin påstand om at grensa i nord mellom gnr. 1129/1 og 1129/6 går fra påvist kryss i fjell øst for parkeringsplass, via påvist punkt øst for parkeringsplassen og videre vestover til den støter på eiendommen gnr. 1130/1 i påvist kryss i fjell. Fra kryss i fjell, som part 3 og 4 hevder å være et tremannspunkt mellom gnr. 1129/1, 1129/6 og 1130/1, og mot Røsnæskilen, ble det for retten påvist ytterligere to kryss. Jordskifteretten har ingen grunn til å tvile på part 4 sin påstand om at grensa mellom gnr. 1129/6 og 1130/1 ligger slik som vist på dagens kartverk, med ev. unntak for unøyaktig gjengivelse av kryssene som er påvist i marka. Festerne på gnr. 1129/1:10, part 2, legger til grunn for sin grensepåstand at deres festekontrakt med beskrivelse ble gått opp noen år før gnr. 1129/14 og 16 ble utskilt fra gnr. 1129/6. Retten er i utgangspunktet enig i at dette er et viktig argument, men vil påpeke at det ikke står noen ting i leiekontrakten om at nabo (representant fra gnr. 1129/6) til gnr. 1129/1 var til stede ved denne oppgangen, jf. dok Da gnr. 1129/14 ble utskilt noen år senere, ble det skrevet i skylddelingsforretningen at nabo var varslet, men møtte ikke. Retten mener at innkalt nabo i dette tilfellet må ha vært ment å være eier av gnr. 1129/1. Dersom gnr. 1129/14 skulle ha vært delt i fra inne i gnr. 1129/6, så ville det ikke vært notert noen nabo. Part 5 har et poeng i at det står i undernote 4 i skylddelingen at Grensene mot naboeiendommen blir ikke å beskrive dersom disse eiere ikke er til stede og samtykker i beskrivelsen. Det bemerkes fra rettens side at dette ble svært ofte gjort likevel og naboen var i dette tilfellet lovlig varslet. Da gnr. 1129/16 ble utskilt året etter bnr. 14, står det i skylddelingsforretningen at eier av gnr. 1129/6, Laura Krosvik, og naboen Kåre Olsen, eier av gnr. 1129/1, møtte. De kryssene som ble etablert i forbindelse med den fradelingen var da godkjent av begge de daværende grunneierne. Jordskifteretten mener dette er et viktig moment for å fastslå at gnr. 1129/6 ikke eier noe areal øst for gnr. 1129/14 og 1129/16. To kryss ble påvist for retten under Ingerøen Østfold jordskifterett 12

13 befaringen, begge på østre side av gnr. 1129/16. Det ene krysset er sammenfallende med nordøstre kryss for gnr. 1129/14. Retten fastslår at disse påviste kryssene utgjør grensa mellom gnr. 1129/16 og gnr. 1129/1:10. Det ble ikke påvist for retten noe kryss ved Røsnæskilen, men det var markert et merke som fester av gnr. 1129/1:10 hadde foreslått som grensepunkt mot gnr. 1129/14. Retten er enig med part 2 at dette er utgangspunkt for grensa mellom disse to eiendommene ved sjøen og grensa går nordvestover til påvist kryss i grensa mot gnr. 1129/16. Retten har kommet til at gnr. 1129/6 ikke eier noe øst for gnr. 1129/13. Det er et moment at gnr. 1129/1 er oppført som nabo i målebrevet for gnr. 1129/13 som er fra så sent som Retten har ikke fått dokumentert hvem som var til stede ved kartforretningen. Eier av gnr. 1129/13 har ikke reagert på at gnr. 1129/1 er oppført som nabo i målebrevet, men i stedet forholdt seg til det ved å sende nabo byggemelding når hytta på bnr. 13 skulle føres opp. Retten har kommet til at den opprinnelige grensa for gnr. 1129/6 går slik som fremgår av dagens kartverk med unntak av ev. de stedene påviste kryss i terrenget og påvist punkt ved Røsnæskilen og påvist punkt øst for parkeringsplassen avviker fra kartet. Retten vil bemerke at de andre påstandene som eierne av gnr. 1129/6 har anført ikke ville ha ført til et annet resultat. Saksomkostninger Saksøker har tapt saken og må derfor dekke sakskostnadene til saksøkt på gnr. 1130/1, jf. tvisteloven 20-2 (1). Retten finner ikke tungtveiende grunner for å frita saksøkeren helt eller delvis for erstatningsansvaret, jf. unntaksregelen i 20-2 (3). Advokat Halstein S. Sjølie har krevd dekket kr ,- inkl. merverdiavgift. Eiendommen Tange gård, gnr. 1130/1, er momspliktig. Det skal derfor ikke betales moms. Kravet gjelder 30 t arbeid til en timepris på kr 1 900,- pr. time. Tvisteloven 20-5 (1) regulerer hvilke omkostninger saksøkeren skal erstatte. Saksøkte skal ha erstattet alle nødvendige kostnader ved saken. Ved vurderingen av om kostnadene har vært nødvendige, legges det vekt på om det ut i fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem. Et krav om dekning av sakskostnader på kr ,- er, slik retten ser det, høyere enn det som er nødvendig for å få saken betryggende utført. Jordskifteretten mener beløpet som er krevd erstattet overstiger det som i relasjon til tvisteloven 20-5 (1) har vært nødvendige kostnader ved saken. Jordskifteretten er kommet til, ut i fra en totalvurdering, at den del av saksomkostningene som kan kreves erstattet i relasjon til tvisteloven 20-5 (1) vurdert opp mot sakens omfang skjønnsmessig settes til kr ,-. Advokat Halstein S. Sjølie er underrettet om at jordskifteretten ville overveie å redusere kravet som var krevd erstattet. Det ble gitt anledning til å komme med uttalelse i den anledning, jf. tvisteloven 20-5 (5) Ingerøen Østfold jordskifterett 13

14 Forhånds påanke I denne saken er det fornuftig å ha rettskraftige grenser før retten foretar oppmåling av grensene. Saken settes derfor til forhånds påanke. Retten kom til slik slutning: 1 Den opprinnelige grensa for gnr. 1129/6 og de øvrige parter i saken følger i tråd med domspremissene. Grensa går slik som fremgår av dagens kartverk med unntak av ev. de stedene påviste kryss i terrenget og påvist punkt ved Røsnæskilen og påvist punkt øst for parkeringsplassen avviker fra kartet. 2 Eierne av gnr. 1129/6 dømmes til å betale sakens omkostninger, kr ,- kronertrettifemtusen til motpart 4 ved adv. Halstein S. Sjølie innen to uker fra forkynningsdato. 3 Saken settes til forhånds påanke. 2 Diverse bestemmelser 2.1 Forkynning Forkynning skjer etter reglene for postforkynning. 2.2 Ankefrist Fristen for anke er en måned regnet fra forkynningsdatoen. Reglene om anke følger forkynningen. 2.3 Videre saksgang Jordskifteretten avventer med å merke og måle grensene til de er rettskraftige. Når det tekniske arbeidet er sluttført, vil det bli utarbeidet en avsluttende rettsbok. Den vil bl.a. inneholde et kart som viser grensene, grensebeskrivelse og fordeling av jordskiftekostnadene ved saken. Saken utsettes inntil videre. Retten hevet. Sarpsborg, Ronald Reinert Fredlund Guro Bryggen Lars-Ole Gimming Ingerøen Østfold jordskifterett 14