Møteinnkalling. Langsua nasjonalparkstyre Møtested: Segalstad bru, formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Langsua nasjonalparkstyre Møtested: Segalstad bru, formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til eller på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 8/2019 ST 9/2019 ST 10/2019 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling Referatsaker eget notat oreinteringssaker Delegerte vedtak 9/2019 Delegert - Dispensasjon - Langsua NP - Dokkfaret LVO - Bruk av snøskuter i forbindelse med vinterfotografering i Dokkfaret - Fotograf Thor Østbye 10/2019 Delegert - Dispensasjon - Espedalen LVO - Bruk av løypemaskin til preparering av skiløype - Vestringen IL v/ Olav Terje Kleiven 11/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Storlægeret lvo - Skardberga nr - Leiekjøring motorferdsel - Nordre Land Røde Kors 12/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Øvingsplaner Gausdal Røde Kors vinter 2018/19 13/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen LVO - Motorferdsel - Vestfjelløpet - Endring av trase ved Reinsåsen - Vestringen IL v/ Olav Terje Kleiven 14/2019 Dispensasjon - Langsua NP - Dokkfaret LVO - Espedalen LVO - Motorferdsel for utøvelse av beitebruk Beitelaga i Gausdal 15/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen lvo - Deltagelse NRK på fiskeutsetting - bruk av snøcooter - Gausdal fjellstyre 16/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel - vedlikehold på eiendommen Skriulægeret - Nord- Aurdal - Gnr 34/3 - Hans Magne Lunde 17/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen lvo - Bruk av skuter for transport til hytte i Ongsjølia gbnr. 97/8 - Marit Aulstad 18/2019 Delegert - Dispensasjon - Kjølaåne NR - Haldorbu LVO - Bruk av snøskuter til Kvitfeten for berging av hyttetak - Ola T. Robøle 19/2019 Delegert - Dispensasjon - Langsua NP - Storlægeret LVO - Tillatelse til kjentmannstur til Røssjøkollhytta Røde Kors Etnedal Hjelpekorps 20/2019 Sak - Skardberga NR - Motorferdsel snøskuter Oppkjøring av hundeløype for trening og løp - Torpa Idrettslag v/ Eli Vogt Godager 21/2019 Delegert - Dispensasjon - Kjøring av brumaterialer over Fjelldokka - Gausdal fjellstyre 2019/ / / / / / / / / / / / /5877 3

4 22/2019 Delegert - Dispensasjon - Espedalen LVO - Bruk av snøskuter til oppkjøring av trase for telling av trekkelg Fron fjellstyre 2019/ /2019 Delegert vedtak Avslag Langsua NP - Storlægeret LVO - Motorferdsel til egen hytte sommerstid - Cathrine Snilsberg Andersen og Tom Arne Andersen 2019/ /2019 Delegert vedtak Dispensasjon - Langsua nasjonalpark Haldorbu landskapsvernområde Merking Fjellstafetten Øystre Slidre fjellstyre 2019/ /2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Riving og gjenoppføring av fritidsbolig langs Revsjøvegen gbnr. 238/1/ / /2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua NP - Storlægeret LVO - Toppvandring til Storkvelven - Toppvandring Torpa I tillegg: To u.off saker vedr. motorferdsel. ST 11/2019 Sak - Dokkfaret LVO - Utvidelse av seterløkka på Grytsætra gbnr 69/1 - Iver Prestrud ST 12/2019 Sak - Haldorbu LVO - Ny turisthytte på Storeskag - DNT Oslo og omegn ST 13/2019 Søknad - Dokkfaret LVO - Oppføring av trelavo - DNT ST 14/2019 ST 15/2019 Forvaltningsplan Langsua - faglig godkjenning og utlegging til offentlig ettersyn Eventuelt 2019/ / / /

5 ST 8/2019 Godkjenning av protokoll/innkalling ST 9/2019 Referatsaker ST 10/2019 Delegerte vedtak 9/2019 Delegert - Dispensasjon - Langsua NP - Dokkfaret LVO - Bruk av snøskuter i forbindelse med vinterfotografering i Dokkfaret - Fotograf Thor Østbye 2019/ /2019 Delegert - Dispensasjon - Espedalen LVO - Bruk av løypemaskin til preparering av skiløype - Vestringen IL v/ Olav Terje Kleiven 2019/ /2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Storlægeret lvo - Skardberga nr - Leiekjøring motorferdsel - Nordre Land Røde Kors 2019/ /2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Øvingsplaner Gausdal Røde Kors vinter 2018/ / /2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen LVO - Motorferdsel - Vestfjelløpet - Endring av trase ved Reinsåsen - Vestringen IL v/ Olav Terje Kleiven 2019/ /2019 Dispensasjon - Langsua NP - Dokkfaret LVO - Espedalen LVO - Motorferdsel for utøvelse av beitebruk Beitelaga i Gausdal 2019/ /2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen lvo - Deltagelse NRK på fiskeutsetting - bruk av snøcooter - Gausdal fjellstyre 2019/8626 5

6 16/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel - vedlikehold på eiendommen Skriulægeret - Nord-Aurdal - Gnr 34/3 - Hans Magne Lunde 2019/ /2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen lvo - Bruk av skuter for transport til hytte i Ongsjølia gbnr. 97/8 - Marit Aulstad 2019/ /2019 Delegert - Dispensasjon - Kjølaåne NR - Haldorbu LVO - Bruk av snøskuter til Kvitfeten for berging av hyttetak - Ola T. Robøle 2019/ /2019 Delegert - Dispensasjon - Langsua NP - Storlægeret LVO - Tillatelse til kjentmannstur til Røssjøkollhytta Røde Kors Etnedal Hjelpekorps 2019/ /2019 Sak - Skardberga NR - Motorferdsel snøskuter Oppkjøring av hundeløype for trening og løp - Torpa Idrettslag v/ Eli Vogt Godager 2019/ /2019 Delegert - Dispensasjon - Kjøring av brumaterialer over Fjelldokka - Gausdal fjellstyre 2019/5877

7 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua nasjonalparkstyre 11/ Sak - Dokkfaret LVO - Utvidelse av seterløkka på Grytsætra gbnr 69/1 - Iver Prestrud Innstilling fra forvalter Langsua nasjonalparkstyre gir Iver Prestrud tillatelse til å gjerde inn et utmarksområde til hamning ved siden av sin seterinnmark, slik som vist på kart vedlagt søknaden. Det gis også tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsettingen av gjerdet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Dokkfaret LVO 3 pkt. 1.3 e) og 6.3 c). Følgende vilkår gjelder: - Arbeidet skal gjennomføres i Kratt kan ryddes for å få satt opp gjerdet og for å bedre framkommeligheten, men furutrær skal ikke skades. - Det skal ikke etabeleres salte- eller foringsplass på eller umiddelbart ved noen av furutrærne, slik at trærnes rotsystem skades av unormal høy tråkkbelastning. - Det skal ikke brukes kunstgjødsel eller sprøytemidler på arealet da det ikke er godkjent som et dyrket areal. - Gjerdemateriale som ikke blir brukt, eller som har forfalt på grunn av manglende vedlikehold skal fjernes. Går området ut av bruk, så skal gjerdet fjernes. --- slutt på innstilling --- Saksopplysninger Iver Prestrud har sendt inn en søknad (arkivnr. 2019/ ) om tillatelse til å utvide seterløkka på Grytsætra i Dokkfaret LVO. Dette er begrunnet med et behov for vann og skygge for beitedyr som han har gående på seterlykkja sommerstid. Eksisterende seterlykkje er helt uten naturlig skygge og åpent vann. Vanntilførselen har blir løst med en vannslange fra et tjern ovenfor setra, men i tørre somre fungerer dette dårlig. Å utvide kvea nordover langs veien vil løse problemet, da det finnes store furutrær som gir skygge, og en bekk som også i den tørre sommeren i fjor hadde vann. Tilleggsopplysninger: - Eksisterende inngjerding er privat eid, mens utvidelsen blir et feste i statsallmenningen. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Langsua Hersjømyrin, Kjølaåne, Oppsjåmyra, Røssjøen, Skardberga Dokkfaret, Espedalen, Haldorsbu, Storlægeret 6

8 - Eksisterende inngjerding er ei gammel oppdyrka seterlykkje, mens nyinngjerdingen ikke skal dyrkes opp. Nasjonalparkforvalteren var på befaring på stedet sammen med daglig leder i Gausdal fjellstyre 3. juni 2019, bekk Side 2 av 4 7

9 Kart Verneforskrift over utvidelse og av forvaltningsplan inngjerding (over), og flyfoto over det samme området (høyre). Hjemmelsgrunnlag: Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde (FOR ) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven/nml.) (LOV ) Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat, hvor Fylkesmannen i Innlandet er forvaltningsmyndighet. Formålet med Dokkfaret LVO er bl.a. å ta vare på et natur- og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite- /slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i verneforskriftene for Dokkfaret LVO). I landskapsvernområdet må det ikke gjøres tiltak som vil endre det verne landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig ( 3 pkt. 1.1). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid etter søknad gi tillatelse til oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for jordbruksformål, herunder gjerding utenfor setervoll og dyrkamark ( 3 pkt. 1.3 e). Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig ( 3 pkt. 2.1), men bestemmelsen er ikke til hinder for beiting ( 3 pkt. 2.2 a). Rydding av kratt er tillatt i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplanen. Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriften for området 3 pkt. 6.1). Nasjonalparkstyret kan imidlertid gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av gjerder ( 3 pkt. 6.3 c), og ved vedhogst og rydding av kratt ( 3 pkt. 6.3 d). Side 3 av 4 8

10 Vurdering Som det framgår av forrige kapittel finnes hjemmel i forskriftene for å tillate tiltaket. Kunnskapen om tiltaket og om verneverdier i området og eventuelle effekter på dem er tilstrekkelig til å vurdere tiltaket, jf. naturmangfoldlovens 8 og 9. Området som søkeren ønsker å gjerde inn har store og gamle furutrær som særpreger landskapet i området. Det er også nettopp trærnes størrelse og kronevidde som gjør området egnet til å gi dyr skygge. Svært stor tråkkslitasje kan skade trærnes røtter og dermed også deres livslengde, men med mindre man etablerer salt-, drikke- eller foringsplass under dem vil slik alvorlig slitasje neppe oppstså, så dette bør være et premiss. Området har svært lav beiteverdi, og dyra vil først og fremst bruke det til å finne skygge og til å gå fram og tilbake etter vann. Over tid vil det utvikle seg mer gras i området, men det er med dette tiltaket ikke på noen måte snakk om oppdyrking. Det kan nok tenkes flere løsninger på tilgangen til skygge og vann for dyra. Tidligere slapp man dyra utenfor dagens lykkje, slik at de fritt kunne finne både skygge og vann, og dette er fortsatt fullt mulig. Det er nærliggende å tro at de ofte ville ha drukket av den samme bekken og ligget under de samme trærne, slik at effekten på landskapet ville være om lag den samme. Effekten av beitedyr rundt setervollen er også noe vi ønsker å opprettholde i landskapsvernområdet, for å bevare dette kulturlandskapet som er en viktig del av verneformålet her. Vi aksepterer også at dagens seterbrukere gjør andre tilpasninger på setra enn tidligere for å opprettholde driften, så lenge dette fremmer verneformålet, noe vi mener det gjør her. Det er ikke søkt om oppdyrking av dette arealet, og det skal derfor ikke tillates bruk av kunstgjødsel eller sprøytemidler på arealet. Gjerdemateriale som ikke blir brukt, eller som har forfalt på grunn av manglende vedlikehold bør fjernes av hensyn til dyrevelferd. Går området ut av bruk, så skal gjerdet fjernes. Den omsøkte løsningen er enkel å etablere, medfører små og reversible inngrep, og vil med gitte vilkår ikke ha nevneverdig innvirkning på verneverdier i verneområdet, jf. nml 10 og 12, og kan derfor etter forvalterens syn tillates. Side 4 av 4 9

11 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandlar: Ulf Ullring Dato: Utval Utvalssak Møtedato Langsua nasjonalparkstyre 12/ Sak - Haldorbu LVO - Ny turisthytte på Storeskag - DNT Oslo og omegn Innstilling frå forvaltar Langsua nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og omegn tillatelse til oppføring av ny turisthytte på Storeskag i Haldorbu landskapsvernområde i Øystre Slidre på gitte vilkår. Dispensasjonen frå byggeforbudet er gitt etter verneforskriftens 4 Generelle dispensasjonsreglar i tråd med naturmangfoldlovens 48. Vilkår for dispensasjonen: Hytta skal underordne seg det lokale verneverdige bygningsmiljøet i størrelse og utforming, slik som vist på tegninger datert reviderte i samarbeid med regional bygningsvernrådgiver Odd Arne Rudi. Hytta skal plasseres slik det er gitt tillatelse til fra grunneier og kulturvernmyndigheter. De skal benyttes miljøforsvarlige materialer og teknikker ved oppføring og vedlikehold, og alt avfall skal tas hånd om på en miljøforsvarlig måte, jf. nml 12. Kostnader ved eventuelle miljøskader skal dekkes av tiltakshaver, jf. nml. 11. Det forutsettes at alle nødvendige tillatelser er innhentet frå grunneier og andre berørte myndigheter før byggearbeidet starter. Eventuelle behov for motorferdsel i utmark, dvs. transport på ubrøytet vei eller lufttransport dekkes ikke av denne dispensasjonen, og må søkes separat. Vi forutsetter at man så langt som mulig unngår motorisert transport i den tida veien er stengt. --- slutt på innstilling --- Dokument i saka Byggesøknad Dispensasjon Ny turisthytte på gbnr 53/1/634 Storeskag DNT Oslo og omegn Foreløpig vurdering Ny turisthytte på gbnr 53/1/634 Storeskag Oppland fylkeskommune Uttalelse til søknad om bygging av turisthytte på Storeskag i Haldorbu LVO Langsua nasjonalparkstyre Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Breheimen Høyrokampen Strynefjellet, Mysubytta, Høydalen, Mørkridsdalen, Vigdalen 10

12 Reviderte tegninger til søknader om DNT-hytter på Storeskag og Haldorbu DNT Oslo og omegn Saksopplysningar Saken begynte i 2017, da DNT Oslo og omegn sendte søknad til Statskog om å få bygge ei ny selvbeetjent turisthytte på Storeskag, nær eksisterende turisthytte i et leid sæl. Bakgrunnen var lav besøkskapasitet i sælet, som allereie er sprengt i toppsesongene. Turisthytta på Storeskag ligger ved veis ende på stølsvegen og i et knutepunkt på DNTs stinettverk, med stier øst-vest og nord-syd. DNT hadde allereie varslet et ønske om å utvide besøkskapasiteten på Storeskag. Storeskag er et stølslag med store verneverdier knyttet til bygningsmiljø, automatisk fredete kulturminner, landskapskarakter og biologisk mangfold. Nasjonalparkforvalterne deltok i 2017 på en befaring på Storeskag saman med Statskog, Oppland fylkeskommune, Øystre Slidre fjellstyre, Øystre Slidre kommune og eieren av dagens turisthytte. Man så på alternative plasseringer av ei eventuell ny turisthytte og fant fram til ei tomt som kunne være aktuell utifra hensynet til verneverdier og andre interesser (merket med blå trekant på flyfoto nedenfor). Det ble understreket at ei eventuell ny turisthytte må underordne seg dagens bygningsmiljø i størrelse, utforming og fargesetting. Se vedlegg for tegninger og fleire opplysninger om saka. Turisthytta skal ikke ha ny/endret atkomst. Tomta har adkomst til kommunal veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel. Avkjørselstillatelse er gitt. Hytta skal ikke ha innlagt vann, og det skal ikke installeres vannklosett. Hytta ønsker privat avløpsanlegg. Avløpstillatelse er ikke gitt. Side 2 av 4 11

13 Heimelsgrunnlag Verneformål forskrift Formålet med Haldorbu LVO er bl.a. å ta vare på et natur- og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, stølsbygningar og stølsvoller herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdet). Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sitt særpreg, med anna oppføring av bygningar. ( 3 pkt Det finnes ingen spesifisert verneforskrift som gir hjemmel for oppføring av nye bygninger til andre formål enn jordbruk og reindrift. Eventuelle nye bygninger for andre formål må vurderes etter 4 Generelle dispensasjonsregler, jf. naturmangfoldlovens 48. Verneforskrifta slår fast at all byggeverksamhet skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpassast landksapet. Forvaltningsplanen Utkastet til forvaltningsplan setter opp disse forvaltningsmåla for bygninger i verneområda: Hytter og andre bygninger skal kunne brukes og vedlikeholdes på tradisjonelt vis. Vedlikehold og bruk av bygninger skal være bærekraftig, i tråd med verneformålet og naturmangfoldloven. Ombygging, utvidelse og nybygg skal kun skje i begrenset omfang, og i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet. Bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljø skal bevares så langt det lar seg gjøre. I retningslinjene heter det: All byggevirksomhet i bevaringsverdige bygningsmiljø skal underordne seg bygningsmiljøets egenart. Dvs. at man opprettholder den tradisjonelle byggemåten, og bruker samme skala og volumer, samt samme type materialer, konstruksjoner, teknikker og farger, inkludert detaljer som vinduer og listverk. Om bygging av turisthytter står det: Utvidelser av eksisterende turisthytter og åpne overnattingsbuer vil kunne vurderes, såfremt det kan være en nødvendig utvidelse knyttet til et naturvennlig friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging, som jo er en del av verneformålet i NP og LVO. Slike tiltak vil bli sett i sammenheng med den øvrige tilretteleggingen for friluftsliv. På Storeskag i Øystre Slidre planlegges nå byggingen av ei ny selvbetjent DNT hytte. Det finnes ingen spesifiserte vernebestemmelser for Haldorbu LVO som tillater dette, men trafikkbelastning ved dagens hytte tilsier at noe må gjøres. Både som en sikkerhet mot brann og av hensyn til det bevaringsverdige bygningsmiljøet på stølslaget Storeskag, så har man sammen med grunneieren Statskog og kulturvernmyndigheten i fylket kommet fram til at ei ny hytte som innplasseres i bygningsmiljøet vil være en bedre løsning enn å bygge på den eksisterende turisthytta. Side 3 av 4 12

14 Vurdering Kunnskapen om dei biologiske verneverdiane (jf. naturmangfoldloven 8) på Storeskag er god, slik at ein har eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere saka (j. nml 9). Storeskag er både eit utgangspunkt og eit knutepunkt for ferdsel i fjellet. Uavhengig av turisthytta, så er ferdselen til og frå og i området rundt Storeskag stor i deler av året. Området rundt stølen er eit mykje brukt husdyrbeite også, og naturen mykje påvirka av folk og fe i denne samanhang. Utviding av overnattingskapasiteten i forhold til dagens turisthytte vil ha et potensiale til å auke den totale trafikkmengden, men sett i samband med anna trafikk allereie idag, så vil dette trolig ikkje gjere ein vesentleg forskjell. I Langsua er det også tatt høgde for at mengden av besøkende vil auke noko når nasjonalparken blir bedre kjent, og det er vurdert at nasjonalparken vil tåle dette. Den totale belastningen i et økosystemperspektiv vil neppe overskride noko tålegrenser ved dette tiltaket (jf. nml 10). Uansett er det viktig ved ei auke i ferdselen at gode kanaliserande tiltak er satt inn, og turisthytter med tilstrekkeleg kapasitet kan bidra til dette. Ein førutset at miljøforsvarlege byggemetodar og bygningsmaterialar vert nytta, jf. nml 12 og 11. Sidan det ikkje finnast hjemmel for tiltaket i dei spesifiserte vernereglane, så må saka vurderast etter 48 i naturmangfaldloven. Her må ein først vurdere om tiltaket strider mot verneføremålet ved å ha ei negativ innverknad på verneføremålet samla sett. Det kan ein ikkje seie at det har, då å leggje til rette for eit enkelt og og naturvenleg friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging er ein del av verneføremålet. Dernest må ein vurdere om tiltaket vil ha nevneverdig innverknad på verneverdiane. Det kan ein heller ikkje seie. Ferdselen er til tider stor på Storeskag heilt uavhengig av turisthytta, då det er eit populært dagsturområde. Den auka kapasiteten på dei to turisthyttene vil heller ikkje føre til urimelig stor auke i trafikken, men kunne ta unna toppane som dei er i dag. Dette vil ikkje i sum være nok til å være ein nemneverdig trussel mot verneverdiane på staden eller inne i nasjonalparken. Som sagt i forvaltningsplanen, så bør noko gjerast, da kapasiteten på eksisterande hytte til tider er sprengt. Så langt til fjells, særleg vinterstid, er det heller ikkje forsvarleg å ikkje ha eit avlastningsbygg i tilfelle brann. På befaringen vurderte ein alternativer som å innreie eller bygge om eksisterende uthus mm., men fann ut at ei ny hytte som underordner seg bygningsmiljøet ville være betre. Første utkast til ny turisthytte i byggesøknaden av 1. februar 2019 var ikkje tilfredstillande etter dei krava som både nasjonalparkstyret og fylkeskommunens kulturarvmyndigheit har stilt som vilkår. Både nasjonalparkforvaltaren og fylkeskommunen gjorde oppmerksom på dette i brev til DNT Oslo (se vedlegg). Nasjonalparkforvalteren foreslo at DNT skulle ta kontakt med den regionale bygningsvernrådgiveren ved Valdresmussea for råd om tilpasning til lokal byggeskikk. DNT tok imot rådet, og har omarbeidet utformingen av hytta på Storeskag i nært samarbeid med bygningsvernrådgjevar Odd Arne Rudi (se vedlegg). Forvaltaren synes at ein med dette har klart å finne ei utforming som vil gli tilfredsstillande godt inn i eit tradisjonelt stølsmiljø her, samstundes med at hytta også har eit uttrykk som knytter det til vår tid. Presedens Ei ny turisthytte på Storeskag er nemt spesielt i forvaltningplanen, og etter ei samla vurdering av behov og løysingar så har ein opna for dette. Dette er ei konkret vurdering som ikkje er presedensskapande. Det er imidlertid gjennom konkrete saker og forvaltningsplanens retningslinjer og forvaltningsmål skapt ein presendes for at nye bygningar i Haldorbu LVO skal tilpassast lokale «skikkar» når det gjeld materialvalg og utforming, og at ein søker råd hos den regionale bygningsvernrådgjevaren. Side 4 av 4 13

15 mot nordvest mot sørvest mot sørøst mot nordøst ,1m² ,1m² m² ,7m² 4,2m² 5,7m² m² ,2m² m² 111 8,2m² ,2m² ,7m² mm ,1m² ,7m² m. glass ,1m² 1,9m² brystning 90cm Inngang Vindfang Gang Kjøkken m/spisep Stue Soverom/Hunder Soverom Soverom Soverom Vaskerom Hems Bod Verktøy Do Gass Overbygget terra BYA: 90,6m² BRA: 82,1m² BRA Oppvarmet NS-3940 Utstyr, møbler og trap som er tegnet inn er og ikke med i bygges 14 Netto innv R Fjernet luftevindu rom 114. Satt inn dør m. glass. Brystning 90cm AD R Skisse AD revisjon HEDDA-hytte for: 2350 dato korreksjoner signatur DNT Oslo og Omegn Storgata 3, 0101 OSLO Byggested: PLAN, SNITT OG FASADER 1:100 Gnr., Bnr., Storeskag Øystre Slidre kommune A3 produsent HEDDA HYTTER AS 3528 HEDALEN tlf arkitekt KIMA arkitektur AS MNAL, Boks 1447 Vika, 0115 Oslo Denne tegning er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett, og kan derfor ikke kopieres eller benyttes på noen annen måte uten etter avtale med HEDDA HYTTER AS eller arkitekten. 14 dato tegnet AD kontrollert HN HEDDA LU511-DNT Storeskag 4

16 HEDDA HYTTER AS TEGNINGSFORSLAG Kunde: DNT Oslo og Omegn Storgata 3, 0101 OSLO Produsent Byggested: Gnr., Bnr., Storeskag Øystre Slidre kommune Arkitekt 15 Dato HEDDA HYTTER AS 3528 HEDALEN tlf KIMA ARKITEKTUR AS MNAL Boks 1447, Vika 0115 OSLO Tegnet AD HEDDA LU511-DNT Storeskag 4 Denne tegningen er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett, og kan defor ikke kopieres eller benyttes på noen annen måte uten etter avtale med HEDDA HYTTER AS eller arkitekten

17 HEDDA HYTTER AS TEGNINGSFORSLAG Kunde: DNT Oslo og Omegn Storgata 3, 0101 OSLO Produsent Byggested: Gnr., Bnr., Storeskag Øystre Slidre kommune Arkitekt 16 Dato HEDDA HYTTER AS 3528 HEDALEN tlf KIMA ARKITEKTUR AS MNAL Boks 1447, Vika 0115 OSLO Tegnet AD HEDDA LU511-DNT Storeskag 4 Denne tegningen er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett, og kan defor ikke kopieres eller benyttes på noen annen måte uten etter avtale med HEDDA HYTTER AS eller arkitekten

18 HEDDA HYTTER AS TEGNINGSFORSLAG Kunde: DNT Oslo og Omegn Storgata 3, 0101 OSLO Produsent Byggested: Gnr., Bnr., Storeskag Øystre Slidre kommune Arkitekt 17 Dato HEDDA HYTTER AS 3528 HEDALEN tlf KIMA ARKITEKTUR AS MNAL Boks 1447, Vika 0115 OSLO Tegnet AD HEDDA LU511-DNT Storeskag 4 Denne tegningen er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett, og kan defor ikke kopieres eller benyttes på noen annen måte uten etter avtale med HEDDA HYTTER AS eller arkitekten

19 HEDDA HYTTER AS TEGNINGSFORSLAG Kunde: DNT Oslo og Omegn Storgata 3, 0101 OSLO Produsent Byggested: Gnr., Bnr., Storeskag Øystre Slidre kommune Arkitekt 18 Dato HEDDA HYTTER AS 3528 HEDALEN tlf KIMA ARKITEKTUR AS MNAL Boks 1447, Vika 0115 OSLO Tegnet AD HEDDA LU511-DNT Storeskag 4 Denne tegningen er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett, og kan defor ikke kopieres eller benyttes på noen annen måte uten etter avtale med HEDDA HYTTER AS eller arkitekten

20 HEDDA HYTTER AS TEGNINGSFORSLAG Kunde: DNT Oslo og Omegn Storgata 3, 0101 OSLO Produsent Byggested: Gnr., Bnr., Storeskag Øystre Slidre kommune Arkitekt 19 Dato HEDDA HYTTER AS 3528 HEDALEN tlf KIMA ARKITEKTUR AS MNAL Boks 1447, Vika 0115 OSLO Tegnet AD HEDDA LU511-DNT Storeskag 4 Denne tegningen er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett, og kan defor ikke kopieres eller benyttes på noen annen måte uten etter avtale med HEDDA HYTTER AS eller arkitekten

21 HEDDA HYTTER AS TEGNINGSFORSLAG Kunde: DNT Oslo og Omegn Storgata 3, 0101 OSLO Produsent Byggested: Gnr., Bnr., Storeskag Øystre Slidre kommune Arkitekt 20 Dato HEDDA HYTTER AS 3528 HEDALEN tlf KIMA ARKITEKTUR AS MNAL Boks 1447, Vika 0115 OSLO Tegnet AD HEDDA LU511-DNT Storeskag 4 Denne tegningen er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett, og kan defor ikke kopieres eller benyttes på noen annen måte uten etter avtale med HEDDA HYTTER AS eller arkitekten

22 HEDDA HYTTER AS TEGNINGSFORSLAG Kunde: DNT Oslo og Omegn Storgata 3, 0101 OSLO Produsent Byggested: Gnr., Bnr., Storeskag Øystre Slidre kommune Arkitekt 21 Dato HEDDA HYTTER AS 3528 HEDALEN tlf KIMA ARKITEKTUR AS MNAL Boks 1447, Vika 0115 OSLO Tegnet AD HEDDA LU511-DNT Storeskag 4 Denne tegningen er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett, og kan defor ikke kopieres eller benyttes på noen annen måte uten etter avtale med HEDDA HYTTER AS eller arkitekten

23 22

24 Langsua nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Vår ref.: Lillehammer, 17. mars 2019 Deres ref.: Foreløpig vurdering av byggesøknad ny DNT hytte Storeskag, Øystre Slidre Vi viser til tilsendt forslag til utforming og plassering av ny DNT hytte (tidligere kalt sikringsbu) ved Storeskag, mottatt på e-post fra Langsua nasjonalparkstyre den og til kontakt med deres Ulf Ullring. Det vises til vår uttalelse av I denne uttalelsen vektlegger Oppland fylkeskommune at stølsgrenda ved Storeskag i liten grad er påvirket av hyttebygging. Det fremgår også av uttalelsen at vi anbefalte at sikringshytta skulle legges til en plassering som ivaretar miljøet og bebyggelsen på Storeskag. Det ble videre påpekt at det var viktig at en sikringshytte oppføres med et volum, formspråk, farge- og materialbruk som omkringliggende bebyggelse. Oppland fylkeskommune vektla også at det var nødvendig at hytta underordnet og tilpasset seg eksisterende omgivelser og terreng. Vi ba i vår uttalelse om å få saken til uttalelse i forbindelse med byggesaken, da de skissene som da var oversendt ikke var tilstrekkelige for at vi kunne vurdere om tilpasningen av sikringshytta var tilstrekkelig med tanke på kulturminner, omkringliggende omgivelser, seterbebyggelse og kulturlandskap. Det ble videre påpekt i vår uttalelse at bygningen skulle legges slik i terrenget at man fant en god terrengtilpasning, der en plassering langs terrengkotene var viktig. En plassering langs med kotene er en stedegen tradisjon. Omsøkte plassering vurderes til å være en bedre plassering enn det som tidligere er foreslått i saken, og Oppland fylkeskommune vurderer at denne plasseringen er slik at den ivaretar miljøet og bebyggelsen på Storeskag på en bedre måte enn den plasseringen en i utgangspunktet hadde lagt opp til i forrige runde. Oppland fylkeskommune stiller spørsmål ved om den hytta en nå ønsker å oppføre i tilstrekkelig grad ivaretar de hensyn vi i forrige runde påpekte som viktige hensyn å ivareta ved oppføring av ny hytte. Hytta som nå vises en helt annen type hytte enn det som var skissert sist når det gjelder utforming. Den hytta en nå har lagt frem som grunnlag for vurdering fremstår som en moderne hytte både i formspråk og materialbruk. Postadresse: Besøksadresse: Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Hanne Rashmi Grimstveit Irene Skauen Sandodden 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: irene.skauen.sandodden@oppland.org 23

25 Fylkeskommunen vurderer at hytta i liten grad ivaretar omkringliggende bebyggelse da fasadeutforming og planløsning i stor grad bryter med omkringliggende volumer og fasader. I dette ligger det at de store vindusflatene og de liggende vindusfeltene samt sprangene i fasaden fremstår som fremmede og moderne sett i sammenheng med de omkringliggende bygningene. Inngangspartiene som er inntrukket i nisjer gjør at bygningens fasader blir mer oppstykket og dermed lite tilpasset til omgivelsenes bygningsvolumer og tradisjonell byggeskikk. Bygningen som nå er vist er etter vår vurdering ikke tilstrekkelig underordnet den historiske seterbebyggelsen på Storeskag. Oppland fylkeskommune anbefaler at man søker en løsning der sikringshyttas eksteriør, herunder formspråk, farge- og materialbruk samt volum i større grad ivaretar omgivelser, kulturmiljøet og eksisterende bebyggelse på Storeskag, som er et område med en interessant og variert bebyggelse med høy grad av autentisitet. En ny hytte bør ha et volum og en form som er sluttet og stramt, og en fasadekomposisjon med kledning/tekking som i større grad tilpasser og underordner seg omgivelsene. Storeskag utgjør et verneverdig stølsmiljø med stor tidsdybde, med mer enn 1000 år gamle spor. Her ligger skålgropsteiner fra bronsealder/jernalder, eldre tufter etter bygninger av uviss alder (disse er ikke nøyaktig kartfestet eller datert) og stående stølsbygninger. Forslag til plassering er i samsvar med hva som tidligere er avklart og vil ikke berørte kjente automatisk fredete kulturminner. Dersom det er noe som er uklart i vår uttalelse eller dere ønsker drøfte, er det bare å ta kontakt. Med hilsen Kristin Loe Kjelstad Fylkeskonservator Hanne Rashmi Grimstveit Arkitekt/kulturarvkonsulent Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE, Bygdinvegen 1989, 2940 HEGGENES STATSKOG SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 NAMSOS FYLKESMANNEN I INNLANDET, Postboks 987, 2604 LILLEHAMMER 24

26 Postadresse Besøksadresse Vestringsvegen Østre Gausdal Kontakt Sentralbord: +47 Direkte: DNT Oslo og Omegn v/thomas With Saksbehandler Ulf Ullring Vår ref. 2019/ Deres ref. Dato Uttalelse til søknad om bygging av turisthytte på Storeskag i Haldorbu LVO Vi viser til søknad av 30. januar 2019 til Øystre Slidre kommune om byggetillatelse for ny turisthytte på Storeskag i Haldorbu LVO. Innledning Søknad om bygging av ny turisthytte må også behandles av Langsua nasjonalparkstyre. Vi behandler søknaden etter verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde av 11. mars 2011 (FOR ). Oppføring av nye bygninger er i utgangspunktet forbudt, men det gis en del spesifiserte unntak. Vernebestemmelsene i forskriften har ingen slik spesifisert hjemmel for å tillate oppføring av nye hytter som ikke har landbruk eller reindrift som formål, jf. verneforskriften 3 pkt En søknad om ny turistforeningshytte må derfor behandles etter 4 Generelle dispensasjonsregler, jf. naturmangfoldloven 48. Dette setter strenge krav til tiltaket. Det må ikke stri mot formålet med vernet og heller ikke kunne påvirke verneverdiene nevneverdig. Formålet med vern av Haldorbu LVO omfatter også kulturell verdi og opplevingsverdi, ved siden av natur- og kulturlandskapets økologiske verdi. Man skal «ta vare på og oppetthalde eit eigenarta, ope og vakkert natur og kulturlandskap der stølslandskapet med beitebruk, stølsbygningar og stølsvollar, og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart.», jf. 1 Formål. Det er derfor skrevet i vernebestemmelsene 3 pkt. 1.3 at «ombygging, utviding og nybygg skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpassast landskapet.». I forslag til forvaltningsplan for verneområdene i Langsua er det satt mål for kulturminner og kulturmiljø, og det står blant annet: «Setermiljøene skal brukes og bevares slik at kulturminner og kulturhistoriske kvaliteter bevares og styrkes.» I retningslinjene for kulturmiljø står det: «Nye hus kan ha et uttrykk/utforming som viser når de er oppført, men underordne seg helheten i miljøet.» Forvaltningsplanen har også mål og retningslinjer for hytter og bygninger generelt, og her står det bl.a.: - «Hytter og andre bygninger skal kunne brukes og vedlikeholdes på tradisjonelt vis. - Vedlikehold og bruk av bygninger skal være bærekraftig, i tråd med verneformålet og naturmangfoldloven. - Ombygging, utvidelse og nybygg skal kun skje i begrenset omfang, og i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet. - Bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljø skal bevares så langt det lar seg gjøre.» Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Langsua Hersjømyrin, Kjølaåne, Oppsjømyra, Røssjøen, Skardberga Dokkfaret, Espedalen, Haldorsbu, Storlægeret 25

27 Bevaringsverdige bygningsmiljø Innenfor verneområdene i Langsua finnes flere svært bevaringsverdige bygningsmiljø, hvor både vedlikehold og annen byggevirksomhet bør foregå på en særlig skånsom måte. All byggevirksomhet i bevaringsverdige bygningsmiljø bør underordne seg bygningsmiljøets egenart. Dvs. at man opprettholder den tradisjonelle byggemåten, og bruker samme skala og volumer, samt samme type materialer, konstruksjoner, teknikker og farger, inkludert detaljer som vinduer og listverk. I disse tilfellen vil de regionale bygningsvernrådgiverne og Fylkeskommunens kulturarvavdeling alltid bli koblet inn tidlig i prosessen for å vurdere tiltaket og bistå med bygningsfaglig rådgiving. Vi har derfor hentet inn en vurdering fra Oppland fylkeskommune, kulturarvenheten, se vedlegg. Vi har også en styresak fra 2015 (arkivsak 2015/997) med tilsvarende problemstilling ved bygging av hytte på Kvitfeten, også i Haldorbu LVO, hvor det både fra vår og fra kommunens side ble satt krav om tilpasning til tradisjonell stølsarkitektur, spesielt med hensyn på eksteriør som bygningsvolum, takvinkel, takutspring, kledning, omramminger og overflatebehandling. Denne saken vil være veiledende når det gjelder vår behandling av nye bygg i stølsmiljø i Haldorbu LVO. Storeskag og det omsøkte bygget Storeskag er en gammel støl med et kulturmiljø og landskap av særlig høy verdi i Langsuas verneområder. Den har en høy opplevelsesverdi pga. sin bygningsmasse og åpne beliggenheten i landskapet. Den ligger i et område som er mye brukt til friluftsliv bl.a. for dagsturer til Skaget og ellers som utgangspunkt for turer videre innover i fjellet, så det er derfor mange som har glede av de mange kvalitetene der. Det krever at det utøves stor varsomhet ved alle typer inngrep her, og ei ny hytte må utformes og plasseres slik at den glir inn som en velintegrert del av helheten. Vi mener at man har funnet en akseptabel plassering for ei ny hytte, men det foreliggende valget av utforming vil stikke seg ut på en uheldig måte. Storeskag er særegent på den måten at det ikke finnes fritidshytter her. Også tidligere og eksisterende DNT-hytte er opprinnelige støls-sæl, fra ulike epoker i stølsarkitekturen i Øystre Slidre. Å benytte seg av ei type-hytte med sterkt fritidsboligpreg slik som Hedda har blir derfor helt feil. Den planlagte turisthytta slik den framstår på tegningene bryter også med nasjonalparkstyrets mål og retningslinjer for bygging i særlig verdifulle kulturmiljø om at nye bygninger bør underordne og tilpasse seg bygningsmiljøets egenart. Hedda-hyttene har i seg selv et flott design, men bygningsdetaljene bryter tydelig og svært uheldig med det eksisterende bevaringsverdige bygningsmiljøet på en rekke punkter: Bygningskropp, takutforming, vegger, vinduer, listverk/omramming. Ja, Hedda er inspirert av norsk seterarkitektur, men slett ikke fra dette høyfjellsområdet. Den lokale stølsarkitekturen er særpreget av tilpasning til kraftig påkjenning fra vær og vind, og har derfor en «tett og lukket» utforming, med lave bygg, små takutspring, små takflater, skifertak, stående malt panel, heller små vinduer, mm. Før nasjonalparkstyret tar byggesaken til behandling bør byggeplanen minimum innordne seg våre retningslinjer for verdifulle kulturmiljø. Vi vil tilrå at man tar kontakt med lokal bygningsvernrådgiver Odd Arne Rudi ved Valdresmusea for gode råd om utformingen. DNT Oslo og omegn har mange vellykkede eksempler på bygging i vernverdige miljø å vise til fra sin historie, og det er en tradisjon vi mener man bør vise sin ære i å videreføre gjennom å vise respekt for det særegne stølsmiljøet på Storeskag. Saksbehandler Ulf Ullring Side 2 av 3 26

28 Med hilsen Ulf Ullring nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: Statskog Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Øystre Slidre kommune Tingvang, Bygdinvegen HEGGENES CK Nor Bygg AS Øystre Slidre fjellstyre Bygdinvegen HEGGENES Fylkesmannen i Innlandet Postboks LILLEHAMMER OFK v/saksbehandler Saksbehandler Ulf Ullring Side 3 av 3 27

29 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-3, jf Søknaden gjelder Vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf annet ledd, oppfylles ikke. Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden vil bli registrert i matrikkelen Eiendom/Byggested Kommune Øystre Slidre Gnr. 53 Bnr. 1 Andre Gnr/bnr 634 Adresse Storeskag 4, 2940 HEGGENES Tiltakets art Søknadstype Ettrinnssøknad Tiltakstype Nytt bygg - Boligformål Næringsgruppekode X Bolig Bygningstypekode 522 Formål annet Beskrivelse av bruk Turisthytte åpen for allmennheten Tiltakshaver Partstype foretak Organisasjonsnummer Navn DEN NORSKE TURISTFORENING OSLO OG OMEGN Telefon e-postadresse thomas.with@dntoslo.no Adresse Storgata 3, 0155 OSLO Ansvarlig søker Navn CK NOR BYGG AS Organisasjonsnummer Adresse Postboks 8, 2909 AURDAL Kontaktperson Silje L. Wik Telefon Mobiltelefon e-postadresse silje@byggsoker.no Varsling Tiltaket krever nabovarsling Det foreligger merknader fra naboer eller gjenboere Antall 1 Søkers vurdering av merknader Statskog har gitt en nabomerknad vedrørende hyttas utforming. Det hevdes at hytta ikke samsvarer med lokal byggeskikk. Tiltakshaver og ansvarlig søker er ikke enig i dette, og mener hytta tar opp i seg lokal byggeskikk både gjennom volum, farge- og materialvalg og plassering i forhold til verneverdig kulturmiljø. Den nye hytta er klart underordnet det eksisterende bygningsmiljøet på Storeskag. Følgebrev Det søkes om oppføring av fritidsbolig på én etasje + hems. Fritidsboligen skal benyttes som turisthytte i tillegg til eksisterende turisthytte på eiendommen. Tiltaket vil være godt visuelt tilpasset ihht. bestemmelser i kommuneplan og øvrig bebyggelse med bl.a. stående kledning og saltak med 27 graders vinkel. Høyde fra gjennomsnittlig terreng til møne og gesims er hhv. 4,1 m og 2,5 m. Omsøkte tiltak får en størrelse på 101,1 m2 BYA. Det søkes dispensasjon fra vernebestemmelser og byggeforbud i tilknytning til Haldorbu landskapsvernområde og dispensasjon fra arealformål LNFR med begrunnelse at tiltaket er i allmennhetens interesse og medfører større opplevelsesmuligheter i området og liten grad av teknisk tilrettelagt friluftsliv. Dispensasjonsøknad Plan-og bygningsloven Kapittel 19 Det søkes dispensasjon fra bestemmelsene i:arealplaner Begrunnelse for dispensasjon: Det søkes om dispensasjon fra bestemmelser i tilknytning til arealformål LNFR. Det søkes om dispensasjon fra bestemmelser i tilknytning til byggeforbud i Haldorbu landskapsvernområde. Se dispensasjonssøknader vedlagt. Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 1 av 4 28

30 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-3, jf Arealdisponering Planstatus mv. Type plan Kommuneplanens arealdel Navn på plan Arealdelen til kommuneplanen Reguleringsformål LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag Beregningsregel angitt i gjeldende plan BYA Andre relevante krav Grad av utnytting iht. gjeldende plan 0 m2 Området inngår i Haldorbu landskapsvernområde. Tomtearealet Byggeområde/grunneiendom 0,00 m² Bebyggelsen Beregnet maksimalt byggeareal iht. plan 0,00 m² Areal eksisterende bebyggelse 97,30 m² - Areal som skal rives 0,00 m² + Areal ny bebyggelse 101,10 m² + Parkeringsareal 36,00 m² = Sum areal 234,40 m² Grad av utnytting Beregnet grad av utnytting 234,40 Plassering av tiltaket Det er IKKE høyspentlinje/kabel eller nettstasjon/transformator i, over eller i nærheten av tiltaket. Vann og avløpsledninger er ikke i konflikt med tiltaket. Bygningsopplysninger m² BYA m² BRA Antall bruksenheter Bolig Annet I alt Bolig Annet I alt Eksisterende bebyggelse 97,30 83,30 14,00 97, Ny bebyggelse 101,10 86,30 0,00 86, Av dette åpne arealer 0,00 0,00 0,00 0, Sum 198,40 169,60 14,00 183, Antall etasjer etter at tiltaket er gjennomført: 1 Krav til byggegrunn Flom Byggverket skal IKKE plasseres i flomutsatt område Skred Byggverket skal IKKE plasseres i skredutsatt område Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 2 av 4 29

31 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-3, jf Andre natur- og miljøforhold (plan- og bygningsloven 28-1) Det foreligger IKKE fare eller vesentlig ulempe som følge av andre natur- og miljøforhold. Tilknytning til veg og ledningsnett Adkomst Tiltaket gir ikke ny/endret atkomst. Tomta har adkomst til kommunal veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel.avkjørselstillatelse er gitt. Vannforsyning Tomta er tilknyttet annen privat vannforsyning, ikke innlagt vann Beskrivelse av annen privat vannforsyning: Ikke innlagt vann Avløp Tomta er tilknyttet privat avløpsanlegg Det skal IKKE installeres vannklosett. Det foreligger IKKE utslippstillatelse. Avløpsanlegg krysser IKKE annens grunn. Overvann Takvann/overvann føres til terreng Løfteinnretninger Løfteinnretninger Det er IKKE løfteinnretninger som omfattes av TEK i bygningen Det planlegges IKKE en slik innretning Vedlegg Vedleggstype Gruppe Beskrivelse av vedlegget Hvordan oversendes vedlegget? Kvittering for nabovarsel C C01_Opplysninger gitt i nabovarsel Vedlagt søknaden Kvittering for nabovarsel C C02_Kvittering for nabovarsel Vedlagt søknaden Kvittering for nabovarsel C C03_Nabomerknad Vedlagt søknaden Situasjonsplan D D01 Situasjonsplan Vedlagt søknaden Tegning ny snitt E E02 Terrengprofil Vedlagt søknaden Tegning ny snitt E E03 Terrengprofil Vedlagt søknaden Tegning ny fasade E E01 Fasader, snitt og plan Vedlagt søknaden Beskrivelse F F01_Følgebrev Vedlagt søknaden Søknad/erklæring om ansvarsrett G G01_Gjennomføringsplan (elektronisk signert) Ettersendes per post Søknad/erklæring om ansvarsrett Søknad/erklæring om ansvarsrett G G05_CK_ANS (elektronisk signert) Ettersendes per post G G04_Hedda_ANS (elektronisk signert) Ettersendes per post Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 3 av 4 30

32 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-3, jf Søknad/erklæring om ansvarsrett Søknad/erklæring om ansvarsrett G G02_ANS_Fjell-bygg Vedlagt søknaden G G03_ANS_Jan Ove Bredesen Vedlagt søknaden Annet Q Q01_Disp_LNFR Vedlagt søknaden Annet Q Q02_Disp_LVO Vedlagt søknaden Erklæring og signering Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og dekker kravene i henhold til plan- og bygningsloven. En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i plan- og bygningsloven kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersomn det gis uriktige opplysninger. Foretaket forplikter seg til å stille med nødvendig kompetanse i tiltaket, jf. SAK10 kap. 10 og 11. Ansvarlig søker Tiltakshaver Ansvarlig søker bekrefter at tiltakshavers underskrift på en kopi av søknaden kan dokumenteres. Dato Dato. Signatur. Signatur Søknaden er elektronisk signert. CK NOR BYGG AS Gjentas med blokkbokstaver. Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 4 av 4 31

33 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Morten Liebe Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua nasjonalparkstyre 13/ Søknad - Dokkfaret LVO - Oppføring av trelavo - DNT Innstilling fra forvalter Langsua nasjonalparkstyre gir DNT tillatelse til oppsetting av trelavo av Finnstadtypen i umiddelbar nærhet av Liomseter turisthytte dvs. på østsiden. Tillatelsen er gitt ihht. verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde, 3, 1.3d. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder for sesongen 2019 og Lavoen skal kun benyttes til dagsopphold. - Lavoen fjernes innen slutt på innstilling --- Dokumenter i saken - Søknad fra DNT via konsulentfirma (ikke vedlagt) Saksopplysninger DNT Oslo og Omegn planlegger å sette opp en trelavvo (typen Finstadlavvoen, se bildet nedenfor) på østsiden av hovedhytta, dvs retning mot p-plass (18 m2 BYA). Den er lett å demontere men er ikke tenkt demontert hvert år (se vedlagte tegninger og foto). Liomseter har for dårlig oppholdsplass for familier, grupper og andre som bor over flere dager, og planlagte tiltak vil forbedre tilbudet DNT kan gi til skoleklasser og andre besøkende / grupper. Lavvoen er planlagt innredet med benker og vedovn med tanke på dagsopphold, ikke overnatting. Følgende argumenter er lagt til grunn for dispensasjonssøknaden: Tiltaket vil gjøre et allerede etablert tilbud bedre. Mulighetene som tiltaket medfører vil styrke opplevelseskvalitetene på Liomseter. Tiltaket er plassert nær hovedhytta / p-plass og fører ikke til negative konsekvenser når det gjelder natur og dyreliv. Tiltaket medfører heller ikke forurensning. Tiltaket vil virke stimulerende for å få folk ut i naturen. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Langsua Hersjømyrin, Kjølaåne, Oppsjåmyra, Røssjøen, Skardberga Dokkfaret, Espedalen, Haldorsbu, Storlægeret 32

34 Hjemmelsgrunnlag - Verneformål forskrift Saken skal vurderes ut fra: -Verneforskrift for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova) av 19. juni 2009 Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å: - ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. - ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - ta vare på naturmangfold som preger landskapet herunder naturtyper som naturbeitemark, gammel barskog, våtmark og arter knyttet til disse. - ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer med kvartærgeologiske forekomster. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ihht. forskriftens er området vernet mot inngrep som vesentlig kan endre landskapets særpreg eller karakter. Bla. er det forbud mot oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger i forbindelse med drift av Liomseter turisthytte ( 3, 1.3d). Forvaltningsplan I det foreløpige utkastet til forvaltningsplan som har vært gjennom en faglig sjekk i Miljødirektoratet står det følgende: I Espedalen LVO og Dokkfaret LVO er det i forskriftene åpnet for bygging av nye bygg knyttet til turistforeningens stinett på to steder. I Espedalen LVO er denne muligheten allerede utnyttet gjennom byggingen av Vestfjellhytta til DNT Lillehammer på Bødalsnysetra. Muligheten i Dokkfaret LVO gjelder for eventuelle nybygg for driften på Liomseter turisthytte, den eneste betjente turisthytta i verneområdene i Langsua. Utvidelser av eksisterende turisthytter og åpne overnattingsbuer vil kunne vurderes, såfremt det kan være en nødvendig utvidelse knyttet til et naturvennlig friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging, som jo er en del av verneformålet i NP og LVO. Slike tiltak vil bli sett i sammenheng med den øvrige tilretteleggingen for friluftsliv. Side 2 av 3 33

35 Presedens Forvaltningsmyndighetens adgang til å gi tillatelse til nye bygninger i forbindelse med drift av Liomseter er tatt inn som en egen bestemmelse i forskriften. På den måten vil en evt. Tillatelse ikkje være presendesnskapende. Vurdering Den aktuelle lokaliteten rommer ikke spesielle natur- og kulturhistoriske kvaliteter. Kunnskapen om området anses som god ut fra naturmangfoldlovens bestemmelse, 8. Det er således ikke fare for en negativ økosystembelastning, jfr. lovens 10. Det er dermed ikke aktuelt å benytte seg av føre-var-prinsippet i lovens 9. De landskapsmessige kvalitetene i og rundt Liomseter er store. Det er derfor uønsket med byggverk som kan forringe landskapet. Området benyttes til friluftsliv, og aktiviteten rundt Liomseter bærer selvsagt preg av det. En trelavo av denne typen er relativt liten og har et friluftsformål. Sånt sett utgjør den en supplering til det allerede veletablerte formålet. Lavoen skal kun benyttes til dagsopphold. En permanent lavo er ikke ønsket. Lavoen har i sin natur en midlertidig karakter, og det synes nødvendig å gjøre nye vurderinger etter evt. kort tids bruk. Det betyr at DNT bør gjøre en behovsvurdering mht. evt. oppholdsarealer og bygg seinere ut fra hele drifta på Liomseter. Dersom styret gir en tillatelse anbefales det at det tillatelsen begrenses tidsmessig til f.eks. to sesonger. Lavoen kan for øvrig lett demonteres og fjernes fullt og helt, jfr. naturmangfoldlovens bestemmelse om miljøforsvarlige teknikker, 12. Konklusjon Ut fra ovenstående mener jeg at denne lavoen kan plasseres midlertidig for to sesonger uten av den kommer i konflikt med verneformålet. Side 3 av 3 34

36 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Morten Liebe Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua nasjonalparkstyre 14/ Forvaltningsplan Langsua - faglig godkjenning og utlegging til offentlig ettersyn Innstilling fra forvalter Forvaltningsplanutkastet legges ut til offentlig høring i juli. Reinsjøene med omkringliggende nedbørfelt innarbeides i utkastet som referanseområde for ikke kalking. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken - Brev fra Miljødirektoratet av gjengitt nedenfor. Saksopplysninger Forvaltningsplanutkastet har vært til faglig godkjenning i Miljødirektoratet. De skriver i brev av då: Forvaltningsplanen framstår som et godt gjennomarbeidet dokument som kan bli et egnet verktøy for forvaltningen og gi en forutsigbar forvaltning av verneverdiene for brukerne av området. Forvaltningsplanen inneholder nødvendig bakgrunnskunnskap om området og gode beskrivelser av forhold i verneområdet. Miljødirektoratet har noen kommentarer til planen. Disse er markert i vedlegg med en gul farge og kommentar. Vi ber om at planutkastet endres i tråd med kommentarene før forvaltningsplanen sendes på høring. Besøksstrategien er endelig godkjent av Miljødirektoratet i brev datert 6. mars 2018 og skal innarbeides i forvaltningsplanen før forvaltningsplanen blir endelig godkjent. I forskriften er det fastslått at det skal gjennom forvaltningsplan, jf. 3 Vernebestemmelser 3.3: fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. Dette området mangler i planutkastet og skal kartfestes og omtales. Når planutkastet er endret som omtalt over og i vedlegget, kan planen sendes på høring til relevante høringsinstanser. Når alle høringsuttalelsene er behandlet og det foreligger et endelig forslag, skal planen sendes inn til endelig godkjenning hos Miljødirektoratet. Forvalterne jobber med tilrettelegging for offentlig høring i form av: - Utarbeiding av adresselister - Kopiering av planutkast. - Planlegging av aktivitet i høringsrunden. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Langsua Hersjømyrin, Kjølaåne, Oppsjåmyra, Røssjøen, Skardberga Dokkfaret, Espedalen, Haldorsbu, Storlægeret 35

37 - Utsendelse Vurdering Forvalterne har gått gjennom merknadene til direktoratet, og de er av en slik karakter at de endrer ikke realiteter dersom de imøtekommes og kommenteres av oss. Det er derfor ikke grunnlag for en styrebehandlng av disse. Unntaket er beskrevet under andre avsnitt i saksopplysningene ovenfor. Valg av referanseområde ikke kalking Kalking/ikke kalking av vassdrag er for tiden ikke relevante problemstillinger. Inne i nasjonalparken er det heller ikke kalket tidligere. Likevel må vi følge forskriften og utpeke et område i nasjonalparken som skal være et referanseområde der det ikke skal kalkes i framtida. Direktoratet har nylig på forespørsel fra oss svart at det ikke finnes spesielle kriterier mht. valg av område. De henviser til arbeidet med forvaltningsplanen for Gutulia nasjonalpark der det bl.a. står følgende i forvaltningsplanen der forskriftene vedr. kalking er lik våre: Det er i utgangspunktet et forbud mot kalking i Gutulia nasjonalpark, jf. verneforskriftens 3 punkt 6.1 der det blant annet heter at bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Det er hittil ikke vært gjennomført kalkingstiltak innenfor nasjonalparken. Tillatelse til å gjennomføre eventuelle kalkingstiltak vil bli vurdert gitt forutsatt at det kan dokumenteres at det er en reell fare for at dyrearter kan dø ut på grunn av sur nedbør, samt at tiltakene er i samsvar med konkrete planer med angivelse av mengder, ønsket ph, overvåking og oppfølging. Videre legges det til grunn at omfanget av kalkingen ikke skal være større enn at ph-verdiene holder seg innenfor de verdiene som er naturlig for området. Med dagens tilstand av sur nedbør er vassdragene i Hedmark friskmeldt etter storstilt kalkingsinnsats. På bakgrunn av dette defineres hele Gutulia som et referanseområde som ikke skal kalkes Gutulia er en svært liten nasjonalpark, og det er grunnen til at hele parken er avsatt som refernaseområde. På bakgrunn av dette mener jeg at det er riktig å avsette et begrenset område som kan fungere som et referanseområde ut fra visse kriterier fastsatt av oss. Jeg mener at følgende forhold bør tillegges vekt: - Utgjøre et delnedbørfelt. Inneholde flere innsjøer og bekker/elver i et system. Innsjøer og bekker skal ha fiskebestander. Området har liten påvirking av menneskelig aktivitet. Ingen dyrka mark i feltet. Helst omfatte både skog- og snaufjellsområder. Ut fra dette foreslår jeg valg av ett av følgende områder, se kartene: Side 2 av 3 36

38 - Nonstjønnan i midten av nasjonalparken med tilhørende med tilhørende nedbørfelt. o Snaufjellsområde med fleire mindre innsjøer og bekker Reinsjøene sør-vest i nasjonalparken med tilhørende nedbørfelt. o Ligger i stor grag i et skog- og myrområde, og rommer både store og små sjøer med bekkesystem o Noen små sjøer og bekkker i snaufjellet. Det er vanskelig å finne et delnedbørfelt som dekker godt alle kriterier. Ut frå en samlet vurdering eg at vi skal legge inn Reinsjøene som referanseområde spesielt ut fra at område har både skog- og snaufjell. Sekundært kan begge områder legges inn for å dekke en større spennvidde i natur. Høring av forvaltningsplanen Planen kan legges ut på høring så snart detaljene er innarbeidet. Det betyr en utlegging i juli måned. Høringsperioden må være romslig med høringsfrist primo oktober. Det medfører at styret kan behandle merknadene i løpet av november/desember. Side 3 av 3 37