Kapital i omstillingens tid næringslivets tilgang til kapital Høringssvar til NOU 2018:5

Transkript

1 Oslo, 29. juni 2018 Nærings- og fiskeridepartementet Kapital i omstillingens tid næringslivets tilgang til kapital Høringssvar til NOU 2018:5 Aksjonærforeningen konkluderer etter gjennomgang av høringsnotatet med et av utvalget har gitt en bred og dekkende beskrivelse av det norske kapitalmarkedet, dets funksjon, styrker og svakheter og stiller oss bak en rekke av de anbefalinger som utvalget gir. Med vårt fokus på småinvestorers interesser er det naturlig å peke på: at utvalget setter fokus på folkefinansiering og behovet for et norsk regelverk på området. utvalgets bekymringer når det gjelder formueskattens uheldige effekter og dets anbefaling om å avvikle denne ordningen for utsatt beskatning av opsjonsfordeler i arbeidsforhold og at den bør gjøres vesentlig mer attraktiv at Staten bør tilstrebe en mer dynamisk eierpolitikk, inkludert nedsalg og privatisering av bedrifter der staten er dominerende eier, og der formålet ikke lenger kan begrunne eierskapet. Utvalget er opptatt av at det private direkte eierskapet i børsnoterte selskaper er lavt, men er meget tilbakeholden med å fremme anbefalinger om tiltak egnet til å endre på dette i alle fall hva angår ikke-profesjonelle investorer (heretter småinvestorer). 1. Generelt om småinvestorenes rolle. Samspillet mellom næringsliv og opinion er vesentlig. Et næringsliv som kjenner at det har allmennheten i ryggen vil alltid stå sterkere, både når det gjelder tilgang på kapital og når det gjelder rammebetingelser generelt. Norsk næringsliv er inne i en avgjørende omstillingsprosess og det er viktigere enn noen sinne at bedriftene som skal stå for fremtidens verdiskaping har en bred opinion i ryggen. Et bredt allment engasjement gir et trygt fundament for rammebetingelser og kapitaltilgang. 1

2 Folk flest sin deltakelse på eiersiden i norsk næringsliv er, og har tradisjonelt sett vært, beskjeden spesielt i den børsnoterte delen av næringslivet der andelen i et par desennier har ligget i underkant av 4 prosent. Regjeringen har uttrykt et tydelig ønske om å øke småinvestorers eierskap i norske bedrifter. De gode og helhjertede tiltakene for at så skal skje har latt vente på seg. Denne trenden kan bare snus gjennom øket langsiktig sparing i enkeltaksjer; en spareadferd som i liten grad matcher de kommersielle finansaktørenes interesser. Kort sagt: I tillegg til å kjøpe finansnæringens mer eller mindre kreative spare- og pensjonsprodukter, bør sparere i større grad enn i dag stimuleres til å bli eiere gjennom å plassere sparepenger direkte i aksjer. Målet må være ved hjelp av en helhetlig politikk og formålstjenlige virkemidler å knytte den sparende allmenheten og det verdiskapende næringslivet tettere sammen. 2. Medeierskapsmelding I dette perspektivet er det overraskende at kapitaltilgangsutvalget legger så liten vekt på hvordan segmentet småinvestorer kan mobiliseres som en verdifull og langsiktig kapitalkilde til norsk næringsliv. Det er vårt håp at regjeringen i utformingen av sin fremtidige politikk vil legge større vekt på det betydelige potensialet som ligger i sparere generelt og bedriftenes ansatte spesielt ikke bare når det gjelder kapitaltilgang, men også tilførsel av kunnskap og engasjement. Aksjonærforeningen vil derfor gjenta den anbefaling vi ved flere tidligere anledninger har gitt blant annet Næringskomiteen og Næringsdepartementet, nemlig at det i forbindelse med eierskapsmeldingen fremmes en medeierskapsmelding ført i pennen av et medeierskapsutvalg. Mandat Utvalgets mandat og meldingens ambisjon må være å utforme en helhetlig strategi for hvordan regjeringen vil stimulere folk flest generelt og ansatte spesielt, til å ta medeierskap i norske bedrifter. Strategien bør beskrive hvordan forhold som kunnskapsformidling, statlig eierskapsutøvelse, prinsipper for nedsalg og privatisering, regler for ansattes medeierskap og beskatning mm best mulig kan spille sammen for å nå den overordnede politiske målsetningen om å øke spareres og ansattes medeierskap. Utvalget skal også identifisere og utvikle, eventuelt initiere utviklingen av, virkemidler som møter bedriftenes og sparernes behov. Særlig bør det vurderes hvordan et nedsalg av statlig eide børsnoterte aksjer (innenfor de rammer som formålet med eierskapet setter) kan kombineres med ønsket om økt, spredt privat eierskap. Aksjonærforeningen har tidligere fremmet forslag om mulige tiltak på dette området og gjentar de gjerne. Sammensetning Utvalget skal fremme allmenhetens sparing gjennom direkte eierskap og bør således i første rekke bestå av representanter for næringslivet (fortrinnsvis børsnoterte selskaper), 2

3 arbeidstakere og sparere i tillegg til representanter fra berørte departementer (f.eks FIN, NFD og OED). I tillegg bør kompetanse vedr aksjemarkedets infrastruktur være representert. 3. Aksjesparekonto (ASK) Utvalget skriver at opprettelse av aksjesparekonto er et positivt tiltak for å stimulere til økt direkte eller indirekte privat eierskap i aksjer. Det er utvilsomt riktig hva gjelder småinvestorenes indirekte eierskap, men meget tvilsomt hva gjelder det direkte eierskapet. Utvalget skriver at en stiller seg positive til at aksjesparekonto (ASK) er innført siden det gjør det enklere og mer fleksibelt for småinvestorer å investere i børsnoterte aksjer. Det er uten tvil korrekt at ASK gjør det enklere og mer fleksibelt for småinvestorer å investere i aksjer. Hvorvidt det er tilstrekkelig til å få flere småinvestorer til å investere mer i aksjer, er imidlertid meget tvilsomt ettersom det kun er gevinster og ikke utbytter som omfattes av den skatteutsettelse som ASK åpner for. Det er skuffende at ikke utvalget har problematisert det faktum at aksjeavkastning og aksjeavkastning beskattes ulikt slik ASK-ordningen i dag er utformet. Utbytter Et viktig element ved innføringen av ASK var nemlig det spareincentiv som ligger i at avkastning ikke beskattes dersom den reinvesteres i aksjemarkedet. For en investor i aksjemarkedet er avkastningen summen av mottatte utbytter og eventuelt realiserte gevinster. Incentivet er intakt for fondssparerne som kjøper finansnæringens aksjefond for sparepengene sine, men for aksjonæren som velger å plassere pengene i børsnoterte aksjer er incentivet kraftig forringet ettersom mottatt utbytter ikke inngår i skatteutsettelsen. ASK mislykkes i å øke småinvestorenes eierskap i norske bedrifter De som eier aksjefond får som kjent ikke utbytter direkte utbetalt til seg. Det er det fondet som gjør. Slik økes fondets og dermed andelenes verdi. Ved salg av andeler inngår altså alle utbetalte utbytter som en del av en eventuell gevinst. Således får fondsspareren i realiteten skatteutsettelse for både utbytter og gevinst. For en gjennomsnitts sparer som plasserer sparepenger i børsnoterte aksjer utgjør utbytter om lag 80% av den samlede avkastningen. Mens fondsspareren får skatteutsettelse for 100% av avkastningen sin så får altså aksjonærene utsettelse bare for de 20% som gevinster utgjør. Næringsdepartementet er forhåpentligvis oppmerksom på at norske aksjefondspareres sparepenger i hovedsak plasseres i utenlandske virksomheter. I følge tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF) var kun 26% av norske privatpersoner innehav av aksjefondsandeler plasser i Norge. I dette lys fremstår det ikke minst i et næringspolitisk perspektiv som bemerkelsesverdig at ASK, som et spare- og investeringsfremmende tiltak, favoriserer nettopp aksjefondsparere mens aksjonæren - som følger stortingsflertallets oppfordring om å investere i norske bedrifter - bare får skatteutsettelse for gevinster. En rasjonell respons fra sparerne på ASK slik den er utformet i dag, er altså at sparing vris over fra direkte investeringer i norske bedrifter til fondssparing hvilken igjen naturligvis reduserer sparernes rolle som kapitalkilde til næringslivet. 3

4 Inkluder utbytter i den skatteutsettelse ASK åpner for I 2018 vil de børsnoterte selskapene til sammen betale ut mer enn 100 milliarder kroner i utbytter til sine eiere. Husholdningene eier i dag 3,7 % av børsformuen. Dersom husholdningene eier 3,7% av aksjene i hvert av de børsnotere selskapene vil altså 3,7 % - nær 4 milliarder kroner tilfalle disse. Erfaringsmessig er imidlertid husholdningenes eierandel noe større i de utpregete utbytteaksjene. Det er således grunn til å tro at anslagsvis 5 milliarder kroner utbetales norske småinvestorer bare i Fra et næringspolitisk ståsted burde det være viktig å søke å kanalisere så mye som mulig av disse utbetalingene tilbake til aksjemarkedet generelt og norske bedrifter spesielt. ASK har et betydelig potensial til å bidra i så måte. Forutsetningen er imidlertid at utbytter gir samme muligheter til skatteutsettelse som gevinster. Kildeskatten - Regjeringens begrunnelse for å holde utbytter utenfor Regjeringens begrunnelse for at utbytter ikke inngår i den skatteutsettelse ASK åpner for er for legfolk vanskelig å forstå og enda vanskeligere å formidle (i seg selv en svakhet ved en regel), men går i korthet ut på at kombinasjonen EØS-forpliktelser, skatteutsettelse, utbytter og kildeskatt (den skatt ikke-norske aksjonærer betaler på mottatte utbytter) skaper en komplisert miks som det er vanskelig å håndtere. Regjeringens løsning er å fjerne utbytter fra denne «miksen» og dermed skape en aksjespareordning som ikke gir incentiver til å tilføre næringslivet kapital. Aksjonærforeningen har i brev datert 8. mai 2017 til Finansdepartementet og til Finanskomiteen for eksempel argumentert for at man ved å frita privatpersoner for kildeskatt unngår de komplikasjoner som departementet peker på. En slik løsning vil få minimale provenyeffekter, være enkelt å gjennomføre rent teknisk, være umulig å misbruke og ikke minst skape en lenge etterlengtet forenkling av aksjebeskatningen av privatpersoner. Regjeringens argument for ikke å fjerne kildeskatten da Scheel-utvalget i sin tid foreslo å fjerne den helt frykten for at Norge skal bli et gjennomstrømningsland i forbindelse med overskuddsflytting - er dessuten nøytralisert ved at vårt forslag kun omfatter privatpersoner. Provenyeffekten av forslaget vil avhenge av hvor langt man går med hensyn til å frita aksjeinntekter for kildeskatt. Begrenser man fritaket til kun å gjelde aksjeinntekter som stammer fra ASK hvilket er tilstrekkelig for å oppfylle EØS-forpliktelsene om likebehandling - blir provenyeffekten ytterst beskjeden. Ved å fjerne kildeskatt for aksjeinntekter som stammer fra ASK gjør man ASK om til et effektivt virkemiddel for å stimulere til at mer sparekapital investeres i norske virksomheter. ASK bør videreutvikles til å bli en komplett spareordning Utvalget stiller spørsmål ved om ikke ordningen er for smal ettersom aksjer i unoterte selskaper ikke er omfattet. Aksjonærforeningen anbefaler ikke at unoterte aksjer inngår i ASK Aksjonærforeningen er enig i at en utvidelse bør utredes. Samtidig bør man imidlertid spørre seg - og det oppfatter vi ikke at utvalget har gjort - hvor langt man innen rammene av den nye spareordningen eventuelt skal gå i å gjøre det enklere og mer fleksibelt for vanlige 4

5 sparere å investere i aksjer der investorbeskyttelsen kan være minimal, prisdannelsen tvilsom og mulighetene for å gjøre om investeringen til penger små. Etter Aksjonærforeningens oppfatning bør ASK begrenses slik ordningen begrenses i dag, nemlig til å omfatte aksjefond og børsnoterte aksjer. Forutsetningen er imidlertid at ordningen videreutvikles til å bli en renodlet spareordning der avkastningen beskattes på samme måte som avkastning av annen sparekapital. Det innebærer at utbytter omfattes av skatteutsettelsen (og dermed at ikke-norske privatpersoner ikke betaler kildeskatt på utbytte) og at den oppjustering av aksjeinntekter som regjeringen har innført for å forhindre inntektsskifte, ikke gjøres gjeldende (eventuelt en oppjusteringsfaktor = 1,0) for aksjeavkastning som stammer fra ASK. Det gir jo ingen mening å oppjustere inntekter fra aksjefond og børsnoterte aksjer når formålet er å forhindre inntekstskifting. AIK en kompliment til ASK. Aksjonærforeningen er likevel enig med utvalget i at en bør gjøre det enklere og mer fleksibelt for vanlige sparere å investere også i unoterte aksjer. Et stort antall småinvestorer har gode forutsetninger både økonomisk og kompetansemessig for å investere i slike selskaper. Det gjøres enklest ved at man introduserer en parallell ordning som godt kan kalles Aksjeinvesteringskonto (AIK) som er en blåkopi av dagens ASK, men som omfatter alle de aksjer som ikke omfattes av ASK. Slik får potensielle investorer dels et tydelig signal om at det dreier seg om investeringer med begrenset likviditet, redusert investorbeskyttelse og tvilsom prisdannelse og dels den samme forenkling og fleksibilitet som i dag bare tilbys de som investerer i aksjefond og børsnoterte aksjer. Aksjonærforeningen anbefaler at Regjeringen utreder en slik ordning. De tekniske løsningene eksisterer jo allerede ettersom de vil være identiske med de som er utviklet for ASK, likeledes vil rapporteringsrutiner mm være de samme. or AKSJONÆRFORENINGEN Med vennlig hilsen Bernt Bangstad Styreleder 5