INF1050 Klasseromsoppgave Uke 7

Transkript

1 INF1050 Klasseromsoppgave Uke 7 Løsningsforslag Skranker Oppgave 1 a) Vi skal lage en datamodell for utfallet av presidentvalgene i et land. Modellen skal inneholde begrepene Valg (identifisert med et årstall) og Kandidat, og Kandidat kan spille en rolle som vinner (dvs. at han ble president) og som taper. Uttrykk ved hjelp av egnede skranker at et valg bare kan ha én vinner, og at den som vinner ikke taper ved samme valg, og vice versa. Jeg bruker tabellnotasjon for å kunne plassere skranken nøyaktig UML har noen små problemer her. I forelesningen har studentene bare hørt om delmengdeskranken se foil "Eksempler på bruk av delmengdeskranken" om "Selg ikke skinnet før bjørnen er skutt". Henvis til lærebokas figur Et alternativ er å bruke noe OCL-lignende: {president, valg taper, valg} b) Tegn en datamodell som omfatter begrepene Person og Fotballag. Modellen skal vise hvem som spiller på lagene, og hvem som trener lagene. Et lag skal bare ha én trener. Dessuten gjelder den merkelige regelen at en trener må spille på et lag, men ikke på det laget han trener. Uttrykk disse reglene ved hjelp av egnede skranker.

2 Igjen bruker jeg tabellnotasjon for å kunne plassere skrankene nøyaktig. Et alternativ er å bruke noe OCL-lignende: {spiller, fotballag trener, fotballag trener spiller}. C-momentet her er å innse at det trengs to skranker. Oppgave 2 Utvid den nedenstående modellen slik at den også kan ta hånd om øvingsgrupper, studenter som er tilordnet øvingsgruppene og studenter som fungerer som gruppelærere for øvingsgruppene. Hvilke skranker er det fornuftig å legge på denne modellen? Hvis du ikke finner noen egnet formalisme for å uttrykke en skranke, kan du godt uttrykke den på vanlig norsk. Har foreløpig ikke laget noe detaljert løsningsforslag her. Nytt begrep Øvingsgruppe må innføres, med to assosiasjoner fra Person en for student og en for gruppelærer. Skrankene er at en student på en øvingsgruppe må ta kurset som øvingsgruppen tilhører, og at en gruppelærer ikke kan være student på den samme øvingsgruppen (eller en annen øvingsgruppe på det samme kurset?) Ellers kan det jo diskuteres om tar/tas-av-assosiasjonen kan avledes fra student/øvingsgruppe/kurs-assosiasjonene.

3 Begreper og representasjoner Oppgave 3 1. I en modell finner du begrepene Mann og Kvinne, begge med representasjonen fødselsnummer. Ville du generalisere disse to begrepene til Person? Antakelig. Men hvis Person spiller roller der det bare kan være forekomster av menn eller kvinner, bør det opprettes underbegreper for Mann og Kvinne. 2. I en modell finner du begrepene Lengde og Høyde, begge representert med et antall cm. Ville du generalisere disse begrepene til et felles begrep? Det er fornuftig å gjøre dette. Fellesbegrepet kan kanskje kalles lengdemål? Men når begrepet generaliseres, er det viktig å sette inn rollene lengde og høyde. 3. Finn mulige begreper og representasjoner for hver av de følgende representasjonsforekomster. Merk at hvilke begreper du "ser", er avhengig av din referanseramme. Det er godt mulig at noen av representasjonene ikke vil si deg noe som helst. Merk også at en eneste representasjonsforekomst er et magert grunnlag å gå ut fra en eller to forekomster til vil bidra vesentlig til et sikrere valg av tilhørende begrep. a. Norge land, landnavn b. Troms fylke, fylkenavn c. Oslo by, bynavn d. Vålerenga bydel, bydelsnavn e. Dronningens gate 67 adresse, adresse(tekst) f. Høyskoleforlaget forlag, forlagsnavn g. Universitetet i Oslo lærested, lærestedsnavn h. N-4661 poststed, postnr (informasjonsbærende?) i. post@hoyskoleforlaget.no - epostadresse, epostadresse(tekst) j. URL, URL(tegnstreng) k. (+47) telefonlinje, telefonnummer (informasjonsbærende?) l. # beløp, #Euro m bankkonto, bankkontonummer n. DE bil, bilregisteringsnummer/kjennetegn o. Ibsen forfatter, etternavn p. Sult bok, boktitel q. 21 º C temperatur, #º C r. E6 Europavei, Europaveinummer (el. Vei, veinummer) 4. Foreslå representasjonstyper for hver av de følgende begreper: a. Person fødselsnummer (hvis lovlig) b. Ansatt ansattnummer (fødselsnummer) c. Firma firmanavn (organisasjonsnummer) d. Bil kjennetegn (registreringsnummer), evt med landkode e. Bok - ISBN f. Innsjø/vann Navn (ofte ikke entydig!) g. Kjemisk grunnstoff Kode fra periodisk system h. Vindstyrke - #m/s

4 i. Elektrisk spenning - #V 5. Hvilke av begrepene i forrige oppgave vil gi opphav til klasser som trolig vil kunne bli undertrykket i en gruppert modell? Alt som er mål, vekt, antall og lignende, dvs. vindstyrke og elektrisk spenning. Oppgave 4 a) Vil du si at et norsk kjennetegn ("bilnummer") for en bil er informasjonsbærende? I så fall, på hvilken måte? Av de to bokstavene går det fram hvilket politidistrikt (er det vel) bilen første gang er registrert i. Hvis dette er en nyttig opplysning innenfor interesseområdet og opplysningen dermed bidrar til å oppfylle formålet med informasjonssystemet, er bokstavene informasjonsbærende, ellers ikke. b) Busslinjene innen Stor-Oslo er nummeret på en slik måte at det første sifferet i det tresifrede linjenummeret forteller om bussen forlater byen i vestlig, nordlig, østlig eller sydlig retning. Hvis linjenummeret er tosifret, dreier det seg om en bybuss. Tegn en datamodell for dette nummereringssystemet! Et klart eksempel på en delvis informasjonsbærende representasjon, helt analog med hotellromnummeret. Trikset er å tillate blank som første siffer. c) Undertegnede arbeidet en gang i tiden som konduktør i et større norsk lokaltrafikk-selskap. Av de to første sifrene i ansattnummeret gikk det frem at jeg var ansatt som trafikkbetjening. Senere tok jeg min praksis for sivilingeniørutdannelsen i ulike verkstedavdelinger i samme selskap. Da oppsto det et lite problem med ansattnummeret. Hvorfor? Et typisk eksempel fra virkeligheten på å bake ikke-stabil informasjon (hvilken del av selskapet jeg jobbet for) inn i representasjonen Drøft fordeler og ulemper med å 1) skifte ansattnummer til et verkstednummer Skifte av ansattidentitet, problemer med lønninger, pensjoner, attester 2) la meg beholde trafikkbetjeningsnummeret. "Hvorfor har du trafikknummer du som jobber her på værste'?" Hva tror du selskapet valgte å gjøre? Selskapet valgte av naturlige grunner alternativ 2 og overlot til meg å gjøre rede for hva trafikkbetjening hadde på verkstedet å bestille. d) Et internasjonalt telefonnummer er satt sammen av Landskode, Retningsnummer og Telefonnummer, men mange land (som for eksempel Norge) har ikke retningsnummer. Hvordan ser datamodellen for et internasjonalt telefonnummer ut? Legg "Pris pr. minutt" fra fasttelefon i Norge inn i modellen. Landskode og retningsnummer kan betraktes som informasjonsbærende. Blank er tillatt verdi for retningsnummer (evt. er retningsnummer ikke påkrevd). Prisopplysningen skal knyttes til Land. e) For prosjektdeltakelser kan vi relativt trygt bruke kombinasjonen av ansattnummer og prosjektbetegnelse som representasjon. Hvorfor? En prosjektdeltakelse knytter sammen en ansatt og et prosjekt, og verken ansatt eller prosjekt vil endre seg. Men vi kan få problemer hvis en ansatt kan delta på et prosjekt på flere ulike måter, og dette for eksempel kan føre til ulike timepriser. f) I en informasjonsmodell oppstår det behov for representasjoner for ulike typer bygninger. En kollega foreslår å bruke følgende ensifrede kodesystem: Enebolig i

5 tre=1, enebolig i mur=2, rekkehus=3, blokk=4, skole=5, sykehus=6, driftsbygning for landbruk=7, jernbanestasjon=8, kirke=9, annet=0. Ville du uten videre gå med på dette forslaget? Hvis ikke, hva ville du være kritisk til? Hva skal vi med disse egenoppfunnede kodene? Kunne vi ikke like gjerne bruke klarteksten? Systemet tåler ikke utvidelse med enda en kategori, fordi koden er på ett siffer. Sært at det skilles mellom byggematerialene for eneboliger og ikke for de øvrige bygningskategoriene. Hvis byggematerialet er interessant, taler mye for at det bør representeres separat. g) I et informasjonssystem skal temperaturer lagres i både ºC og ºF. Hvor mange begreper for temperatur finnes det i datamodellen? Bare ett men det har to representasjoner. (Umulig å tegne i UML i alle fall med det studentene har lært.) h) Spillefilmer har vanligvis et opprinnelsesland. Men av og til lages det samproduksjoner der flere land er involvert, f. eks. norsk-russisk spillefilm. Foreslå en datamodell for et informasjonssystem som skal kunne fortelle hvilke land en film kommer fra! 1) Innføre representasjoner som norsk-russisk, spansk-fransk i tillegg til norsk, russisk, spansk, fransk osv. Lite farbar vei eksempel på fullt informasjonsbærende representasjoner som skjuler begreper. 2) Opprette en mange-til-mange-assosiasjon mellom fil og land i rollen som produksjonsland. (Hva er meningsinnholdet i den begrepsdannelsen vi kan tenke oss i dette tilfellet, og hvilke opplysninger kunne det være nærliggende å knytte til den?) i) Her følger et utsnitt fra en telefonsamtale med ligningsvesenet i et ikke nærmere angitt land: Hallo, jeg er fru Hanna Nilsen, jeg vil gjerne ha en forklaring på hvorfor ikke Kan de være så vennlig å oppgi Deres manns fødselsnummer? Hvordan ser datamodellen til ligningsvesenet ut? Representasjon av noe (kvinnen) gjennom en en-til-en-assosiasjon til noe annet (mannen). Jf. figur 8-10 i læreboka, samt foil "Indirekte representasjon gjennom en en-til-en-assosiasjon" GS Oppdatert GS