Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet"

Transkript

1 Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri dataen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? Begrepsdannelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Høyere ordens assosiasjoner Litt om tid Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri- Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-2 Modellenes to formål Interesseområdet Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet Beskrivelse Begrep identifikatordel {id} min..max rolle min..max rolle2 Begrep2 identifikatordel2 {id} Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem Brukere Greitt, men hvordan bygger vi er med den? Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-3 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-4

2 Dataererens tre bud Identifiserbare begrepsforekomster. Du skal kunne identifisere begrepsforekomstene! 2. Du skal ikke ha dobbeltlagringer! 3. Du skal ikke ha avledninger! Begrep? {id} rolle?? Hvilke individer (begrepsforekomster) skal vi vite noe om? Hvis du allikevel (av effektivitetsgrunner) har dobbeltlagringer og avledninger i databasen, må de være under kontroll! Hvordan representerer vi disse individene? Eksempel: Hvordan ser vi på en haug med binders? Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-5 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-6 Eksempel på dobbeltlagring av opplysning navn Dal Li Fjell Storgata 7 Lilleveien 3 Nyveien innebygd elementært utsagn Ski Ski Moss Dobbeltlagrede opplysninger åpner for inkonsistens i forekomstene! orgnr {id} omfatter avdnr {id} Eksempel på avledet opplysning Firma tilhører Avdeling OBS! jobber-i Ansatt jobber-i Avdeling Avdeling tilhører Firma Ansatt jobber-i Firma /jobber-i Ansatt fødselsnr {id} Avledet assosiasjon Avledede opplysninger åpner for inkonsistens i forekomstene! Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-7 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-8

3 Eksempel på ikke avledet opplysning En unormalisert orgnr {id} omfatter Firma tilhører har-oppdrag-for Funksjonell avhengighet avdnr {id} Avdeling jobber-i Ansatt jobber-i Avdeling Avdeling tilhører Firma Ansatt har-oppdrag-for Firma Ansatt fødselsnr {id} Det er altså ikke nok å se på bare hvordan en ser ut! navn Dal Li Fjell Storgata 7 Lilleveien 3 Nyveien Ski Ski Moss En data (og en database) som ikke er normalisert, vil åpne for dobbeltlagring av opplysninger Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-9 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-0 En funksjonell avhengighet skjuler en assosiasjon som skilles ut {fk} {id} Normaliseringsteori Slike oppdelinger som vi har sett et eksempel på her er sentrale i forbindelse med såkalt normalisering i relasjonsdatabaseteorien. Hovedbudskapet er at verdien i et attributt skal være entydig bestemt av verdien på en av kandidatnøklene (i praksis primærnøkkelen) Funksjonell avhengighet Å finne funksjonelle assosiasjoner og å finne funksjonelle avhengigheter det er samme sak The key, the whole key and nothing but the key, so help me Codd! Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri- Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-2

4 Alternativet: Gruppering av ugruppert Ugruppert og gruppert - eksempel {id} Gateadresse {id} snavn s {fk} {id} 0.. antall_ emnekode {fk}{id} antall_{fk}{null} 0.. antall_ Trinn Trinn 2 emnekode {fk}{id} antall_ {null}. Generere fremmednøkler 2. Sløyfe overflødige klasser og fjerne {fk} Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-3 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-4 Ugrupperte og grupperte er Ugruppert generering/fjerning av fremmednøkler Gruppert (tabellorientert) Gruppert (???-orientert) fjerning/oppretting av referanseklasser med assosiasjoner Gruppert (tabellorientert) uten referanseklasser Gruppert (???-orientert) uten referanseklasser Fra normalisert til relasjonsdatabase {id} Li navn Dal Fjell Storgata 7 Lilleveien 3 Nyveien 20 Gateadresse {id} snavn s Ski Moss {fk} {id} Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-5 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-6

5 {id} Gruppering eller normalisering? Gateadresse {id} snavn s Normalisering Ulike veier til den redundansfri en Modellering med elementære utsagn Interesseområdet Intuisjon Alt i én tabell Gruppering {fk} {id} Elementære utsagn Gruppering Redundansfri (normalisert) Normalisering Universalrelasjonen Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-7 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-8 Kontroll av grupperte er Begrepsdannelse Hvis du går direkte på en gruppert, sjekk for hvert attributt: Er det høyst én verdi for attributtet? Er verdien bestemt av primærnøkkelen, hele primærnøkkelen og intet annet enn primærnøkkelen? En mange-til-mange-assosiasjon kan tolkes som et begrep OBS! telefon e-post Hvordan faller denne kontrollen ut for klassen? gjenvunnet_ material Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-9 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-20

6 Mange-til-mange-assosiasjon med assosiasjonsklasse Figur 5-9. Assosiasjonsklassen erstattes med en vanlig klasse Materialgjenvinning _i 0.. gjenvunnet mengde Mengde # tonn {id} Materialgjenvinning _i 0.. gjenvunnet mengde Mengde # tonn {id} gjenvunnet_ material gjenvunnet_ material Materialgjenvinning _i gjenvunnet_ material jfr. lærebokas figur 5-7 og 5-8 Meget viktig konvertering! 0.. gjenvunnet mengde Mengde # tonn {id} Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-2 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-22 Høyere ordens assosiasjoner En ternær assosiasjon Noen ganger er det behov for assosiasjoner mellom mer enn to klasser/begreper Typisk dreier det seg da om begreper av typen Hvem, Hva, Hvor, Når Eksempel: material gjenvunnet_ o AS Gjenvinning gjenvinner papir i Oslo kan vanligvis ikke brytes ned til o AS Gjenvinning gjenvinner papir Avfallsselskap selskaps avfalls_ innsamler Materialgjenvinning område o AS Gjenvinning gjenvinner i Oslo o papir gjenvinnes i Oslo Unngå UML-assosiasjoner mellom mer enn to klasser! Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-23 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-24

7 En ternær assosiasjon sett som tabell/relasjon Avfallsselskap selskaps material gjenvunnet_ Materialgjenvinning område Alle avfallsinnsamlere kan gjenvinne alle r i alle områder Fjern høyere ordens assosiasjoner vha. nye begreper Avfallsselskap selskaps Lang entydighetsskranke konverteres til identifiserende assosiasjoner material avfallsinnsamler gjenvunnet_ Material- fying» «identi- avfallsinnsamlegjenvinning område avfallsinnsamler gjenvunnet_ område Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-25 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-26 Overlappende entydighetsskranker Den eksterne entydighetsskranken Time ukedag,timenr {id} Time ukedag,timenr {id} Lærer ansattnr {id} Forelesning fying» «identi- Rom romnr {id} Lærer ansattnr {id} {unique} {unique} Forelesning Rom romnr {id} Hvordan viser vi dette i UML? lærer time rom Warmer & Kleppe foreslår lignende grafiske notasjoner for lignende skranker Warmer & Kleppe: The Object Constraint Language. Addison-Wesley 999 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-27 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-28

8 systemet (forts.) systemet begrepsdannelse Student anbefalte-forkunnskaper tar tas-av OBS! /antall_ 0.. Hovedlærer Forkunnskap tar tas-av hovedlærer /antall_ 0.. Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-29 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-30 systemet konvertere assosiasjonsklasser Forkunnskap hoved lærer /antall_ 0.. Dermed er en ferdig systemet gruppering Forkunnskap etterfølger {fk}{id} forgjenger {fk}{id} hoved lærer emnekode {fk}{id} semesterkode {fk}{id} student {fk}{id} emnekode {fk}{id} semesterkode {fk}{id} hovedlærer {fk}{id} anbefalteforkunnskaper anbefalteforkunnskaper anbefalteforkunnskaper For å finne fram til tabellene i en tabelldatabase må vi først generere fremmednøklene emnekode {fk}{id} /antall_stud{fk}{null} /antall_ 0.. Unyttig klasse Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-3 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-32

9 systemet tabelldatabasen emnekode Forkunnskap etterfølger forgjenger emnekode semesterkode antall-stud navn systemet tabelldatabasen emnekode Forkunnskap etterfølger forgjenger INF00 INF050 INF000 INF040 INF050 INF040 INF050 INF00 INF000 emnekode emnekode semesterkode semesterkode student hovedlærer En tabell for hver klasse emnekode INF00 INF050 semesterkode vår2006 vår2006 antall-stud Eksempler på forekomster Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-33 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-34 Litt om tid Tiden er kontinuerlig derfor må den deles opp i små stykker den mådiskretiseres (jf. læreboka figur 2-3) Mulig verdi Diskretisert verdi x Virkelig verdi Størrelsen på stykkene bestemmer oppløsningsevnen (jf. læreboka figur 2-4) Hendelse x Hendelse2 x Hendelse3 x t x Som regel velger vi inndelinger som er kjent fra kalender og klokke Data med tidsdimensjon kommune navn År årstall {id} Materialgjenvinning _iår «identi- jf. lærebokas figur 5-0 fying» gjenvunnet_ 0.. gjenvunnet mengde material Mengde # tonn {id} Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-35 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-36

10 Relasjonsdatabase med tidsdimensjon Materialgjenvinning _iår kommunenr kommunenr NOT NULL kommunenavn materialnavn år gjenvunnet_mengde Forkunnskap hoved lærer systemet (forts.) semesterkode{id} 0.. /antall_ Tidsbegrepet kan være skjult Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-37 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-38 Forkunnskap hoved lærer systemet med tidsbegrep semesterkode{id} semesterkode{id} Semester anbefalteforkunnskaper anbefalteforkunnskaper 0.. /antall_ Semester som tidsbegrep Oppsummering Vær bevisst på hvilke individer vi skal vite noe om I en redundansfri data skal det ikke finnes o dobbeltlagrede opplysninger o avledede opplysninger Redundansfrihet kan oppnås ved o gruppering av elementære utsagn o normalisering o intuisjon ( gå rett på ) Begrepsdannelse: Mange-til-mange-assosiasjoner kan oppfattes som et begrep Tid krever diskretisering Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-39 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 5. februar 2006 dmredundansfri-40

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri datamodellen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? jfr. Systemutvikling fra kjernen

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Den redundansfri datamodellen

Den redundansfri datamodellen Den redundansfri datamodellen jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri- Dagens tema Individer i

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Datamodellering med UML (forts.)

Datamodellering med UML (forts.) Datamodellering med UML (forts.) jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Modellenes to formål Interesseområdet

Detaljer

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel

Detaljer

Datamodellering med ORM

Datamodellering med ORM Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesset Datamodellering med ORM registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen

Detaljer

Datamodellering med UML

Datamodellering med UML Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 (og litt fra kapittel 6 og 7) dmuml-1 Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten

Detaljer

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel

Detaljer

The Unified Modeling Language - UML

The Unified Modeling Language - UML Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Modellenes to formål Interesseområdet Beskrivelse Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 6. Ugruppert og gruppert modell Et mindre bilutleiefirma ønsker å få

Detaljer

Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen?

Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen? Visjonen... Intermesso samling av trådene jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel INF02-Intermesso- Theodor Kittelsen: Og i det fjerne, langt, langt borte så han noe lyse og

Detaljer

Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050

Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050 Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050 Gerhard Skagestein 25. januar 2006 25. januar 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Figur 1-3. Et systems livssyklus Idé Krav og ønsker Utforming Realisering Ny

Detaljer

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 Løsningsforslag Mer avansert datamodellering med UML Oppgave 1 Her følger noen eksempler på opplysninger som brukeren ønsker å kunne trekke ut av informasjonssystemer. Foreslå

Detaljer

Skranker og avledninger

Skranker og avledninger Skranker og avledninger jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 7 dmskranker&repr-1 Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet)

Detaljer

Skranker og avledninger

Skranker og avledninger Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet) Skranker og avledninger registrering påvirkning jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn

Detaljer

Signalgrensesnitt for Trafikanten Pluss

Signalgrensesnitt for Trafikanten Pluss Signalgrensesnitt for Trafikanten Pluss Version 05042 2-Apr-05 INF220 Prosjekt i modellering Trafikanten Plus: Skisse til arkitektur cs TrafficContext Oracle på Ifi users:mobile sm: SM_stat JDBC static:lbase

Detaljer

Språk for dataorientert modellering

Språk for dataorientert modellering Språk for dataorientert modellering Hva forvirrer studentene minst, ORM/NIAM eller UML-stereotyper? (Omkamp mellom «Rundinger» og «Firkanter») Ragnar Normann (med god støtte av Gerhard Skagestein) 1 Bakgrunn

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 2. Begreper og representasjoner a. I en modell finner du begrepene Mann

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-22.1.2013 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.

Detaljer

Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase

Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase Gerhard Skagestein 6. juni 2005 INF 220 7-Jun-05 INF220 Prosjekt i modellering Vi ser bare rapportene... Rapport Rapport3 Rapport2 INF 220 Informasjonssystem

Detaljer

UNIVERSITETET. Relasjonsdatabasedesign

UNIVERSITETET. Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-31.1.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt et relasjonsskjema R(XYZ) med FDer

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Dagsorden. Hovedtemaene i INF102. Fra kjernen og ut. Produksjon av informasjonssystemer. Produksjon av informasjonssystemer

Dagsorden. Hovedtemaene i INF102. Fra kjernen og ut. Produksjon av informasjonssystemer. Produksjon av informasjonssystemer Dagsorden Hovedtemaene i INF02 Jus-forelesningen tas igjen onsdag 4. mai kl 05 hvis interesse Prosjektoppgaven o Kandidatnummerlisten o Anonymisering av prosjektoppgaven o Hvordan levere programkoden Åpen-bok-eksamen

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-1.2.2010 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Institutt for informatikk INF1300 29.8.2016 1 Et eksempel fra virkeligheten La oss se på

Detaljer

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 29.08.2017 Mathias Stang

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 21. november 2016 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 21. november 2017 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer

Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler

Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 21.09.2015

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-20.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.

Detaljer

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller ER-modellen, intro.

Detaljer

Databaser: Relasjonsmodellen, del I

Databaser: Relasjonsmodellen, del I LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Databaser: Relasjonsmodellen, del I En relasjon er en matematisk mengde side 2 Egenskaper ved relasjoner side 3 Entitetsintegritet side 4-5 Referanseintegritet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Institutt for informatikk 1 Et eksempel fra virkeligheten

Detaljer

Normalisering. Partielle avhengigheter Transitive avhengigheter Normalformer: 1NF, 2NF, 3NF, BCNF Normaliseringsstegene Denormalisering

Normalisering. Partielle avhengigheter Transitive avhengigheter Normalformer: 1NF, 2NF, 3NF, BCNF Normaliseringsstegene Denormalisering Normalisering Motivasjon Redundans Funksjonelle avhengigheter Determinanter Partielle avhengigheter Transitive avhengigheter Normalformer: 1NF, 2NF, 3NF, BCNF Normaliseringsstegene Denormalisering Pensum:

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: INF1300 Introduksjon til databaser Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk INF1300 12.9.2016 1 Relasjonsmodellen

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Sensorveiledning INF050/INF02 vår2005 Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF 050 Systemutvikling INF02 Utvikling av datasystemer Eksamensdag: Onsdag 5. juni

Detaljer

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk

Detaljer

Oppdateringsanomalier Normalformer

Oppdateringsanomalier Normalformer UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 26.0.2009 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?

Detaljer

Informasjonsbærende representasjoner

Informasjonsbærende representasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonssystemer 100%-prinsippet: Fra virkelighet til informasjonsmodell Forretningsregler, skranker og integritetsregler: Fra modell

Detaljer

*UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU

*UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU *UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU Historikk (Ikke bruk tid på å lese dette, den nyttige informasjonen begynner på neste side...) Ideen til å lage

Detaljer

Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid

Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler ORM som analysemetode

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsforklaringer Kombinerte påkrevde roller Undertrykking av begreper Ekvivalente stier og joinskranker Behandling

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300. Dagens tema: Ringskranker. Tommelfingerregler. Institutt for informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1

UNIVERSITETET I OSLO INF1300. Dagens tema: Ringskranker. Tommelfingerregler. Institutt for informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1 UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 19.10.2009 Ellen Munthe-Kaas 1 Ringskranker INF1300

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-8..008 Ragnar Normann Institutt for Informatikk Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet

Detaljer

Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer

Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 08..0 michael@ifi.uio.no Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer Institutt for Informatikk INF300-9..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 1.9.2008 Ellen Munthe-Kaas 1 Et eksempel fra virkeligheten

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut! inn ut Virkelighetsmodell Brukergrensesnitt Utviklingsretning Applikasjon Bruker Plattform Oppfatning av interesseområdet jfr. Systemutvikling Fra kjernen og ut, fra skallet

Detaljer

Beskjed fra Skagestein

Beskjed fra Skagestein Beskjed fra Skagestein "I forbindelse med prosjektoppgavens delinnlevering 4 vil gruppelærerne sette opp en PHP-orakeltjeneste torsdag 7. april kl 1415-1800 på termstua i Niels Henrik Abels hus." INF1050-klasser-1

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut Informasjonssystem bygd på et databasehåndteringssystem Brukergrensesnitt! inn ut Oppfatning av interesseområdet Flere samtidige brukere gir databasehåndteringssystemet store

Detaljer

Relasjonsdatabaseteori

Relasjonsdatabaseteori Relasjonsdatabaseteori Nøkler, funksjonelle avhengigheter og normalformer Arash Khorram arashk@ifi.uio.no Lana Vu anhlv@ifi.uio.no Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker

Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker Institutt

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-25.1.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300-17.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Stier Dette er en sti

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

Oppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF

Oppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 7.0.04 Relasjonene samler beslektet informasjon Så lite dobbeltlagring som mulig Så få glisne relasjoner som mulig Korrekt totalinformasjon

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 6.desember 2010 Varighet: 0900-1200 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LC238D Datamodellering og databaser HING2009HA

Detaljer

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Databaser Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Tema for dagen Relasjonsmodellen Hvorfor relasjoner? Fra ER diagram til relasjoner 22.09.2008

Detaljer

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler skranker på attributter og tupler Interrelasjonsskranker assertions Triggere INF212

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet Begreper og representasjon av

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300 7.0.008 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler

Detaljer

NB! Endring i undervisningsplanen

NB! Endring i undervisningsplanen NB! Endring i undervisningsplanen Forelesningen 24. mars må dessverre avlyses på grunn av Fagkritisk dag Se beskjed som er lagt ut på kursets nettsider og den oppdaterte undervisningsplanen INF1050-klasser-1

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-4..005 - Ragnar Normann Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Skjemaene samler beslektet informasjon: Tekstlig nærhet

Detaljer

1. Normalisering Kommentarer til læreboka

1. Normalisering Kommentarer til læreboka Tore Mallaug 6.11.2007 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for fagene LN323D Databaser 1. Resymé: Denne leksjonen viser et eksempel på normalisering av en liten database.

Detaljer

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

SQL Structured Query Language

SQL Structured Query Language SQL Structured Query Language Mer SQL: kandidat-, primær- og fremmednøkler Definere tabeller med integritetsregler Hente data fra tabeller select-from-where distinct order by Eksempler kjøres i PostgreSQL

Detaljer

Integritetsregler i SQL

Integritetsregler i SQL UNIVERSITETET I OSLO Integritetsregler i SQL INF3100 8.2.2005 Ragnar Normann 1 Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler

Detaljer

INF212 - Databaseteori. Kursinnhold

INF212 - Databaseteori. Kursinnhold INF212 - Databaseteori Forelesere: Naci Akkök Ellen Munthe-Kaas Mål: Kjennskap til databasesystemer Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF212 v2003 1 Kursinnhold Databasedesign

Detaljer

Ordliste for Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn

Ordliste for Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn Ordliste for Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn Understrekede ord er definert et annet sted i ordlisten. absorpsjon I forbindelse med gruppering rundt super- og underbegrep: Vi slår

Detaljer

Dataorientert modellering

Dataorientert modellering INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 1. mars 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk. Masteroppgave 60 Studiepoeng. Et verktøy for å editere datamodeller i flere views.

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk. Masteroppgave 60 Studiepoeng. Et verktøy for å editere datamodeller i flere views. UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk Et verktøy for å editere datamodeller i flere views Masteroppgave 60 Studiepoeng Asbjørn Eide 1. mai 2007 1 2 Forord Jeg vil takke min veileder Gerhard Skagestein

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk INF1300--15.9.2009--michael@ifi.uio.no

Detaljer

Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Eksempel: Grossistdatabase versjon 1

Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Eksempel: Grossistdatabase versjon 1 Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Skjemaene samler beslektet informasjon: Tekstlig nærhet (samlokalisering i skjema) gjenspeiler logisk nærhet Brudd på dette har en tendens til å påtvinge dobbeltlagring

Detaljer

Notater: INF1300. Veronika Heimsbakk 8. januar 2013

Notater: INF1300. Veronika Heimsbakk 8. januar 2013 Notater: INF1300 Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 8. januar 2013 Innhold 1 ORM 3 1.1 Setningers aritet......................... 3 1.2 Faktatyper og broer i ORM................... 3 1.3

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: leveringsfrist 11. november 2016 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Fra skranker til integritetsregler (restriksjoner) Klassifisering av integritetsregler Forekomstrestriksjoner Realisering av integritetsregler

Detaljer

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en bestemt type. Objekter

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Fra skranker til integritetsregler (restriksjoner) Klassifisering av integritetsregler Forekomstrestriksjoner Realisering av integritetsregler

Detaljer

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1. Relasjonsmodellen og -databaser

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1. Relasjonsmodellen og -databaser Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 Relasjonsmodellen og -databaser Tine L. Frost Relasjonsmodellen 17.09.2014 Dagens forelesning Pensum Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering (3.

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-27.1.2015 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Flerverdiavhengigheter brukes

Detaljer

Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer. Masteroppgave. Øyvind Stegard

Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer. Masteroppgave. Øyvind Stegard UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer Masteroppgave Øyvind Stegard 19. desember 2005 Grafisk editor

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1

UNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1 UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsmodellen Relasjoner og funksjonelle avhengigheter Institutt for Informatikk INF3100-23.1.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for

Detaljer

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

t Institutt for informatikk Erik Arisholm 13. mai 2009 INF1050-oppsummering-1

t Institutt for informatikk Erik Arisholm 13. mai 2009 INF1050-oppsummering-1 Oppsummering INF1050 Systemutvikling t INF1050-oppsummering-1 INF1050 dagsorden Erfaringer fra V09 Kort oppsummering: Hvordan utvikles et informasjonssystem? Kanskje noen eksamenstips, og litt teknikk

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og

Detaljer