*UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "*UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU"

Transkript

1 *UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU

2 Historikk (Ikke bruk tid på å lese dette, den nyttige informasjonen begynner på neste side...) Ideen til å lage en relativt enkel og visuell forklaring for villfarne gruppedeltakere ble født en ettermiddag høsten 1999, da undertegnede satt og rettet nisseoppgaver og rev seg i sitt hår: Ille hvor grundig det går an å misforstå NIAM-modellering, og spesielt gruppering, tenkte vi da. Noen burde skrive en rett-på-sak forklaring! Vi vurderte først å kaste oss over en mektig oppgave: Å skrive NIAM for Nolduser TM, den kunne sikkert blitt interessant den, men vi hadde jo andre ting å drive med også, så den kom seg aldri forbi idé-stadiet. Senere i semesteret da veterinæroppgavene datt inn i hylla, så vi til vår store skrekk og gru at mange fortsatt ikke hadde lært seg å gruppere skikkelig. Da kom idéen til et noe mindre prosjekt; en idé som i høstsemesteret 2000 er i ferd med å bli virkelighet: Gruppering for Grautskaller TM - Et dokument som tar sikte på å avdekke mysteriet bak grupperingen og gi deg praktiske eksempler som du kan bruke! Skrevet av: Frank Johnsen Åndelig støtte: Trude Hafsøe Side 2 av 16

3 %HJUHSHURJUHSUHVHQWDVMRQVW\SHU Et begrep tegnes som en heltrukken sirkel. Begrepets navn skrives inne i denne sirkelen. En representasjonstype er en stiplet sirkel. Den forteller oss om en mulig representasjon for ett begrep. Legg merke til den perfekte broen mellom begrepet "person" og representasjonstypen "f.nr". Dette betyr at en person i denne modellen kan representeres ved fødelsnummeret, dvs. at ett fødselsnummer entydig angir én person. Når vi grupperer er det representasjonen som blir primærnøkkel i relasjonen: Person F.nr for OBS! Dersom det finnes flere kandidatnøkler (mulige primærnøkler) må vi velge en av dem. OBS! Legg merke til at attributtene i en relasjon blir en kombinasjon av navnet på den grupperende rollen og navnet på representasjonstypen (evt. begrepet) som er med i det binære utsagnet. Som dere vil se dersom dere orker å lese resten av dokumentet, så gir dette til tider noen ikke fullt så gode attributtnavn. Det er fordi jeg er lat og ikke gidder finne på gode rollenavn. Side 3 av 16

4 8QGHUWU\NNLQJDYUHODVMRQHU Når vi modellerer NIAM får vi en god del flere begreper enn det er hensiktsmessig å lage relasjoner av. Betrakt denne enkle modellen: Her har vi to begreper; "person" og "adresse", deres representasjonstyper og forholdene mellom dem. Ved gruppering gir alle begreper opphav til en relasjon. Dette innebærer at vi her skal ha en relasjon for person der fødselsnummer er primærnøkkel og adresse er et vanlig attributt, og en relasjon for adresse der gatenavnet er primærnøkkel: Person F.nr for Bosted for Adresse Gatenavn for Legg merke til at adressen skal grupperes inn i personrelasjonen og ikke omvendt, ettersom entydighetsskranken står nærmest personbegrepet. Vi får en fremmednøkkel fra adressen i person til adresserelasjonen. I dette tilfellet ser vi at all informasjon finnes i personrelasjonen, og at en egen adresserelasjon derfor strengt tatt er unødvendig. Ved å undertrykke adresse får vi følgende: Person F.nr for Bosted for OBS! Vær oppmerksom på at du kun kan undertrykke relasjoner dersom informasjonen finnes i andre relasjoner allerede. Gode kandidater for undertrykking er begreper som omhandler mål, vekt og liknende. Side 4 av 16

5 6NUDQNHUHUYLNWLJHIRONHQV Ethvert binært utsagn (=forhold mellom to begreper) må ha en entydighetsskranke. Skrankene er nødvendige for å angi hvor mange ganger et begrep kan spille den gitte rollen, og legger dermed grunnlaget for grupperingen. Noen eksempler på ulik skrankesetting mellom to begreper: Her sier vi at en bil må eies av en person, men en person kan eie mange biler. Her vil grupperingen i alle fall frambringe en Bil-relasjon, Person er ikke så spennende i dette tilfellet og blir undertrykt: Bil Reg.nr. for Person eier Her sier vi at en person må eie en bil, men at en bil kan eies av mange personer. Her er det Person som er den interessante relasjonen: Person F.nr for Bil eies av Side 5 av 16

6 Her sier vi at en person kan eie mange biler og at en bil kan eies av mange personer. Dette er en såkalt begrepsdannelse, og er den svakeste skranken vi kan sette. Ettersom NIAM-Suiten ikke kan tegne den nødvendige sirkelen og navngivningen på en begrepsdannelse angitt ved lang entydighetsskranke, må en splitte opp forholdet og angi det samme ved bruk av ekstern entydighet. Når dere modellerer for hånd kan dere selvfølgelig fritt velge mellom de to måtene å tegne det på. Relasjonene dere får etter grupperingen vil uansett være de samme. Vi kan da angi eierforholdet slik : Gruppering gir oss disse tre relasjonene: Person F.nr for Bil Reg.nr for Eieforhold Person eier Bil eies av Side 6 av 16

7 Her vil Person og Bil i Eieforhold-relasjonen være fremmednøkler til henholdsvis Person- og Bilrelasjonen. I dette tilfellet kunne vi dessuten godt ha undertrykt Person og Bil, ettersom all informasjon finnes i Eieforhold. Her sier vi at en bil kan eies av kun en person, og at en person kan eie kun en bil. Dette er den sterkeste skranken vi kan sette. Legg merke til at det ikke er satt noen påkrevd rolle på noen av sidene her. Det betyr at vi står fritt til å velge om bilen skal grupperes inn i personrelasjonen eller omvendt. Ikke under noen omstendighet må man finne på å gruppere inn i begge relasjoner! Her kan vi altså gruppere enten slik: Person F.nr for Bil Reg.nr for Person eier Person i Bil-realsjonen er fremmednøkkel til Person-relasjonen. Eller slik: Bil Reg.nr for Person F.nr for Bil eies av Bil i Person-relasjonen er fremmednøkkel til Bil-relasjonen. Her ville det vært mulig å undertrykke Person i det første tilfellet og Bil i det andre, dersom en skulle ønske det. Side 7 av 16

8 Side 8 av 16 OBS! Dersom vi påkrever en av sidene i utsagnet mellom bil og person i den siste modellen, så er det det begrepet som har den påkrevde rollen nærmest seg som får det andre inn i sin relasjon. OBS! Begrepsdannelser skal ha egne navn og gir opphav til egne relasjoner.

9 (NYLYDOHQWHYHLHU Betrakt følgende modell som omhandler kinobilletter: Når vi grupperer en modell med ekvivalente veier (Equivalence Of Path), må vi passe på at vi bevarer denne skranken. Velger her å undertrykke Dag og Kinosal. Vi får da følgende tre relasjoner: Sete Kinosal har Setenr for Forestilling Kinosal har Dag for Billett Setenr på Dag på Sete kinosal på Forestilling kinosal på Legg merke til Billett-relasjonen! Her forekommer kinosalen to ganger; én gang som en del av setet og én gang som en del av forestillingen. Når vi har en EOP skal disse to alltid være like! Det betyr at den enkleste måten å opprettholde dette på (og spare litt lagringskapasitet i samme slengen) er å droppe ett av dem. Den nye Billett-relasjonen ser da slik ut: Billett Kinosal på Setenr på Dag på Side 9 av 16

10 Legg merke til at i den opprinnelige Billett-relasjonen er kombinasjonen Sete kinosal og Setenr fremmednøkkel til Kinosal og Setenr i Sete-relasjonen. Slik er det også med kombinasjonen Forestilling kinosal og Dag som er fremmednøkkel til Forestilling-relasjonen. De samme fremmednøklene har vi også i den nye Billett-relasjonen, men da inngår det samme Kinosal -attributtet i begge fremmednøklene! OBS! Legg merke til at attributtene innad i en relasjon må ha unike navn! Side 10 av 16

11 6WHUNRJVYDNJUXSSHULQJ Nå begynner dere forhåpentligvis å få en viss føling med gruppering. Det er da på tide å se på de to hoveddtypene vi har, nemlig sterk og svak gruppering. Det vil bare bli forskjell på de to i modeller med underbegreper og modeller der ikke alle roller er påkrevd: Sterk gruppering tillater ikke NIL i noen relasjon, mens svak gruppering tillater NIL. Denne modellen tar for seg ansatte og deres adresse og telefonnr (dersom de har oppgitt dem). Gruppert svakt får vi kun én relasjon (velger å undertrykke Telefon og Adresse): Ansatt Ansattnr for Adresse bopel Telefon for Her kan både Adresse og Telefon være NIL, ettersom de ikke er påkrevd. Grupperer vi sterkt kan vi ikke ha NIL i noen relasjon. Dermed må vi skille ut de attributtene som potensielt er NIL i egne relasjoner: Ansatt Ansattnr for Ansatt med telefon Ansattnr for Telefon for Ansatt med adresse Ansattnr for Adresse bopel Denne måten å dele opp relasjonene på hindrer forekomster av NIL. Alle ansatte vil finnes i Ansatt-relasjonen. De ansatte som har oppgitt telefonnummer vil også finnes i Ansatt med Side 11 av 16

12 Side 12 av 16 telefon-relasjonen, og tilsvarende for dem som har oppgitt en adresse. Resultatet blir altså nesten som om vi hadde delt inn i underbegreper i modellen! Dette kan du lese mer om i neste seksjon...

13 8QGHUEHJUHSHU Betrakt denne modellen over ansatte, der ansatte enten er fast ansatte med månedslønn eller deltidsansatte med timelønn: Gruppert sterkt får vi disse relasjonene (Lønn og Ansattype undertrykkes): Ansatt Ansattnr for Fast ansatt Ansattnr for Ansattype for Mnd. Lønn for Her blir Ansattnr for en fremmednøkkel til samme attributt i Ansatt-relasjonen. Deltidansatt Ansattnr for Timelønn for Her blir også Ansattnr for en fremmednøkkel til dette attributtet i Ansatt-relasjonen. Underbegrepene gir her opphav til egne relasjoner. Samme modell gruppert svakt: Ansatt Ansattnr for Ansattype for Mnd. Lønn for Timelønn for Her glemmer vi at vi har underbegreper, og legger all informasjon fra superbegrepet og underbegrepene inn i én og samme relasjon. Legg merke til at vi da mister de påkrevde rollene som var på underbegrepene en ansatt er enten fast- eller deltidsansatt og har derfor enten Side 13 av 16

14 måneds- eller timelønn. Ett av de to lønnsattributtene vil derfor alltid være NIL i denne relasjonen. Hvorvidt dere velger å gruppere sterkt eller svakt vil i hvert enkelttilfelle måtte vurderes ut fra bruksområdet til databasen. OBS! Legg merke til at ved sterk gruppering av underbegreper arver underbegrepene representasjonen til superbegrepet (dvs. de får samme primærnøkkel), og får dermed også fremmednøkler til superbegreprelasjonen. Dette er de eneste attributtene de får fra superbegrepet. Side 14 av 16

15 )UHPPHGQ NOHU Ingen gruppering er komplett uten fremmednøkler, ettersom det er disse som uttrykker forholdet mellom de ulike relasjonene. Fremmednøkler har en retning, og tegnes derfor som piler (eller delmengder); eventuelt kan de skrives som tekst. Dersom du velger å skrive dem, angis de på følgende format: ATTRIBUTTNAVN-LISTE er fremmednøkkel til RELASJON-NAVN(ATTRIBUTTNAVN-LISTE) Betrakt følgende modell over politiets hemmelige (fiktive) tiggerregister: Det antas her at begrepene Dag og Tid er representert på et annet (ikke her vist) ark, og at representasjonene er henholdsvis dato og klokkeslett. Dessuten er underbegrepet Ikke- egentlig Ikke-tigger, men det ble det ikke plass til i sirkelen. Posisjon er tenkt å være nummer i rekken som gaten er på ruten. Gruppert etter kunstens regler (beskrevet tidligere i guiden) får vi disse relasjonene: Person F.nr for Navn på Type aktivitet Side 15 av 16

16 Tigger F.nr for Inntekt antatt F.nr for er fremmednøkkel til Person(F.nr for) Ikke-tigger F.nr for Hobby for F.nr for er fremmednøkkel til Person(F.nr for) Politi Fnr.nr for Kodenavn under cover F.nr for er fremmednøkkel til Ikke-tigger(F.nr for) Rute Tiggeroperatør Posisjon for Gate på Tiggeroperatør er fremmednøkkel til Tigger(F.nr for) Spaning Politispaner Dag for Tid for Tiggeroperatør med Posisjon for med Politispaner er fremmednøkkel til Politi(F.nr for) (Tiggeroperatør med, Posisjon for med) er fremmednøkkel til Rute(Tiggeroperatør, Posisjon for) Her er det verdt å merke seg disse punktene: Underbegreper får alltid fremmednøkkel fra sin primærnøkkel til primærnøkkelen i relasjonen til det begrepet det er direkte underbegrep av. I vårt tilfelle betyr dette at Ikketigger og Tigger har fremmednøkkel til Person, mens Politi har fremmednøkkel til Ikketigger. Når vi har to begreper (hvorav ingen av dem er undertrykt; dvs. de har hver sin relasjon) vil vi alltid ha en fremmednøkkel mellom disse. Fremmednøkkelen går fra det inngrupperte attributtet i relasjonen vi grupperer inn i, til primærnøkkelen i relasjonen vi grupperer inn i fra. Vi har tre slike tilfeller i vårt eksempel: Fremmednøkkel fra Tiggeroperatør i Rute til Tigger(F.nr for), fremmednøkkel fra Politispaner i Spaning til Politi(F.nr for) og fremmednøkkel fra (Tiggeroperatør med, Posisjon på med) i Spaning til Rute(Tiggeroperatør, Posisjon på). OBS! I de tilfellene hvor en fremmednøkkel refererer til en sammensatt primærnøkkel, må alle attributtene fra primærnøkkelen være med i tabellen fremmednøkkelen går fra. Det går ikke an å slå sammen disse til ett attributt. Side 16 av 16

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 21. november 2017 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer

Datamodellering med ORM

Datamodellering med ORM Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesset Datamodellering med ORM registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 21. november 2016 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk INF1300--15.9.2009--michael@ifi.uio.no

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: INF1300 Introduksjon til databaser Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk INF1300 12.9.2016 1 Relasjonsmodellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

Ekvivalente stier (Equivalence of Path, EOP) i storm

Ekvivalente stier (Equivalence of Path, EOP) i storm Ekvivalente stier (Equivalence of Path, EOP) i storm Dette er ikke rett fram, derfor denne beskrivelsen. Vi tar utgangspunkt i følgende modell for kinoer og kinoforestillinger: Bilde 1 ORM2 modell I bildet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsforklaringer Kombinerte påkrevde roller Undertrykking av begreper Ekvivalente stier og joinskranker Behandling

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 29.08.2017 Mathias Stang

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: leveringsfrist 11. november 2016 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: 1. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonssystemer 100%-prinsippet: Fra virkelighet til informasjonsmodell Forretningsregler, skranker og integritetsregler: Fra modell

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

INF Introduksjon til databaser ORM I

INF Introduksjon til databaser ORM I INF1300 - Introduksjon til databaser ORM I Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og påkrevde roller

Detaljer

INF3100 Databasesystemer

INF3100 Databasesystemer INF3100 Databasesystemer Relasjonsmodellen INF3100-18.1.2005 - Ragnar Normann 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for å beskrive strukturen til en database Relasjonsmodellen Databasen

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller

Detaljer

Ekvivalente stier (Equivalence of Path, EOP) i storm

Ekvivalente stier (Equivalence of Path, EOP) i storm Ekvivalentestier(EquivalenceofPath,EOP)istORM Detteerikkerettfram,derfordennebeskrivelsen.Vitarutgangspunktifølgende modellforkinoerogkinoforestillinger: Bilde1 ORM2 modell I bildet under ser du modellen

Detaljer

Oppgaver Oppgave a: Sett opp mulige relasjoner

Oppgaver Oppgave a: Sett opp mulige relasjoner Løsningsforslag til øving 4: Relasjonsmodellen Kjell Toft Hansen 18.09.2008 Opphavsrett: Forfatter og AITeL Lærestoffet er utviklet for faget LO151D Informatikk 1: databaser Oppgaver Oppgave a: Sett opp

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1

UNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1 UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsmodellen Relasjoner og funksjonelle avhengigheter Institutt for Informatikk INF3100-23.1.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for

Detaljer

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 Normalisering Tine Lodberg Frost Normalisering 14.10.2014 Dagens forelesning Pensum Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering (3. utg.). Oslo: Høgskolen

Detaljer

Vegard Nossum. 21. oktober 2010

Vegard Nossum. 21. oktober 2010 ORM, UML og DL-Lite A,id Vegard Nossum 21. oktober 2010 Plan Introduksjon til ORM-modellering Formalisering av ORM og UML Litt om kompleksitet ORM-modellering: Begreper og forekomster Begreper tegnes som

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

Dagens tema: Realiseringsalgoritmen (også kalt "grupperingsalgoritmen") fra ORM-diagram til relasjonsskjema

Dagens tema: Realiseringsalgoritmen (også kalt grupperingsalgoritmen) fra ORM-diagram til relasjonsskjema UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Realiseringsalgoritmen (også kalt "grupperingsalgoritmen") fra ORM-diagram til relasjonsskjema Institutt for informatikk INF1300 15.9.2016

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 2. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1300

Detaljer

Dataorientert modellering

Dataorientert modellering INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 9. mars 2005 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 1.9.2008 Ellen Munthe-Kaas 1 Et eksempel fra virkeligheten

Detaljer

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1. Relasjonsmodellen og -databaser

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1. Relasjonsmodellen og -databaser Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 Relasjonsmodellen og -databaser Tine L. Frost Relasjonsmodellen 17.09.2014 Dagens forelesning Pensum Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering (3.

Detaljer

Informasjonsbærende representasjoner

Informasjonsbærende representasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Institutt for informatikk 1 Et eksempel fra virkeligheten

Detaljer

Oppdateringsanomalier Normalformer

Oppdateringsanomalier Normalformer UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 26.0.2009 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300 7.0.008 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler

Detaljer

Databaser: Relasjonsmodellen, del I

Databaser: Relasjonsmodellen, del I LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Databaser: Relasjonsmodellen, del I En relasjon er en matematisk mengde side 2 Egenskaper ved relasjoner side 3 Entitetsintegritet side 4-5 Referanseintegritet

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

Notater: INF1300. Veronika Heimsbakk 8. januar 2013

Notater: INF1300. Veronika Heimsbakk 8. januar 2013 Notater: INF1300 Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 8. januar 2013 Innhold 1 ORM 3 1.1 Setningers aritet......................... 3 1.2 Faktatyper og broer i ORM................... 3 1.3

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Verdiskranker Underbegreper Underbegrepsskranker Mengdeskranker Delmengdeskranker INF1300-10.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Verdiskranker

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Institutt for informatikk INF1300 29.8.2016 1 Et eksempel fra virkeligheten La oss se på

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 2. Begreper og representasjoner a. I en modell finner du begrepene Mann

Detaljer

Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler

Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 21.09.2015

Detaljer

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort

Detaljer

Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid

Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler ORM som analysemetode

Detaljer

Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer

Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 08..0 michael@ifi.uio.no Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?

Detaljer

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri dataen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? Begrepsdannelse jfr. Systemutvikling

Detaljer

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri datamodellen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? jfr. Systemutvikling fra kjernen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

Løsningsforslag matoppskrifter modellering

Løsningsforslag matoppskrifter modellering Løsningsforslag matoppskrifter modellering Oppgave 1 Det beste er å ha et felles løpenummer på alle oppskrifter, uavhengig av hvor de stammer fra, og heller ha ekstraopplysninger som avhenger av om oppskriften

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler skranker på attributter og tupler Interrelasjonsskranker assertions Triggere INF212

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase

Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Spesifikasjoner for databasen vi skal modellere: Oversikt over studenter med: Fullt navn Klasse Studium Avdeling Brukernavn Fødselsdag Adresse Telefonnummer

Detaljer

Språk for dataorientert modellering

Språk for dataorientert modellering Språk for dataorientert modellering Hva forvirrer studentene minst, ORM/NIAM eller UML-stereotyper? (Omkamp mellom «Rundinger» og «Firkanter») Ragnar Normann (med god støtte av Gerhard Skagestein) 1 Bakgrunn

Detaljer

MATOPPSKRIFTER Obligatorisk oppgave nr. 2 i INF1300 høsten 2010

MATOPPSKRIFTER Obligatorisk oppgave nr. 2 i INF1300 høsten 2010 MATOPPSKRIFTER Obligatorisk oppgave nr. 2 i INF1300 høsten 2010 Oppgaven skal løses og leveres individuelt (men det er lov å snakke og diskutere med medstudenter om løsningen). Skriv ditt fulle navn, kursnummeret

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300-17.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Stier Dette er en sti

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Den redundansfri datamodellen

Den redundansfri datamodellen Den redundansfri datamodellen jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri- Dagens tema Individer i

Detaljer

Relasjonsdatabaseteori

Relasjonsdatabaseteori Relasjonsdatabaseteori Nøkler, funksjonelle avhengigheter og normalformer Arash Khorram arashk@ifi.uio.no Lana Vu anhlv@ifi.uio.no Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Integritetsregler i SQL

Integritetsregler i SQL UNIVERSITETET I OSLO Integritetsregler i SQL INF3100 8.2.2005 Ragnar Normann 1 Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: 30. november 2012 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer. Masteroppgave. Øyvind Stegard

Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer. Masteroppgave. Øyvind Stegard UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer Masteroppgave Øyvind Stegard 19. desember 2005 Grafisk editor

Detaljer

Oppgave 3 - normalisering

Oppgave 3 - normalisering Oppgave 3 - normalisering Løsningsforslag Oppgave 3 - løsning 22.10.2014 Øvelsesoppgave 3 1. Normaliser logisk skjema fra oppgave 1 og 2 (Læringssenter) 2. Normaliser logisk skjema fra seminarøvelsen (Nøsteelskere)

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Fra skranker til integritetsregler (restriksjoner) Klassifisering av integritetsregler Forekomstrestriksjoner Realisering av integritetsregler

Detaljer

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Databaser Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Tema for dagen Relasjonsmodellen Hvorfor relasjoner? Fra ER diagram til relasjoner 22.09.2008

Detaljer

INF3100 Databasesystemer

INF3100 Databasesystemer INF3100 Databasesystemer Forelesere: Naci Akkök Ragnar Normann Mål: Kjennskap til databasesystemer Oppgaver og moduler Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF3100-19-20.1.2004 -

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I O S L O

U N I V E R S I T E T E T I O S L O U N I V E R S I T E T E T I O S L O Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : IN 113 Dataorientert systemutvikling og databaser Eksamensdag : Mandag 12. desember 1994 Tid for eksamen : 09.00-15.00

Detaljer

Utvidet kravspesifikasjon for ArkN4

Utvidet kravspesifikasjon for ArkN4 Utvidet kravspesifikasjon for ArkN4 pr. 21. desember 2011 Hallstein Bakken Seksjon for digitalt depot Riksarkivet 1. Kravspesifikasjonen for ArkN4 Funksjonaliteten i ArkN4, Riksarkivets testverktøy for

Detaljer

Dataorientert modellering

Dataorientert modellering INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 1. mars 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill

Detaljer

1. Normalisering Kommentarer til læreboka

1. Normalisering Kommentarer til læreboka Tore Mallaug 6.11.2007 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for fagene LN323D Databaser 1. Resymé: Denne leksjonen viser et eksempel på normalisering av en liten database.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 6.desember 2010 Varighet: 0900-1200 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LC238D Datamodellering og databaser HING2009HA

Detaljer

Oppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF

Oppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 7.0.04 Relasjonene samler beslektet informasjon Så lite dobbeltlagring som mulig Så få glisne relasjoner som mulig Korrekt totalinformasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. juni 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF3100 Databasesystemer

Detaljer

INF1300. Grunnbegrepene i ORM: fakta, begreper, roller, faktatyper, broer, entydighetsskranker, totale roller, funksjonelle avhengigheter

INF1300. Grunnbegrepene i ORM: fakta, begreper, roller, faktatyper, broer, entydighetsskranker, totale roller, funksjonelle avhengigheter INF1300 Grunnbegrepene i ORM: fakta, begreper, roller, faktatyper, broer, entydighetsskranker, totale roller, funksjonelle avhengigheter Ogdens trekant begrep representasjon fenomen i UoD michael@ifi.uio.no

Detaljer

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller ER-modellen, intro.

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 6: Ukeoppgaver fra kapittel 5 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 21. februar 2008 Oppgave 5.1 Skriv følgende mengder på listeform. (a) Mengden

Detaljer

INF212 - Databaseteori. Kursinnhold

INF212 - Databaseteori. Kursinnhold INF212 - Databaseteori Forelesere: Naci Akkök Ellen Munthe-Kaas Mål: Kjennskap til databasesystemer Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF212 v2003 1 Kursinnhold Databasedesign

Detaljer

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 Løsningsforslag Mer avansert datamodellering med UML Oppgave 1 Her følger noen eksempler på opplysninger som brukeren ønsker å kunne trekke ut av informasjonssystemer. Foreslå

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF3100-17.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Definisjon av nøkler Gitt en

Detaljer

Datamodellering med UML (forts.)

Datamodellering med UML (forts.) Datamodellering med UML (forts.) jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Modellenes to formål Interesseområdet

Detaljer

Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker

Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker Institutt

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-8..008 Ragnar Normann Institutt for Informatikk Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer Institutt for Informatikk INF300-9..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet

Detaljer

VEDLEGG 7 INFORMASJONSMODELL

VEDLEGG 7 INFORMASJONSMODELL VEDLEGG 7 INFORMASJONSMODELL 1.1 INFORMASJONSMODELL Denne modellen skal danne et bilde av informasjonsinnholdet i det nye folkeregisteret. Informasjonsmodellen er en konseptuell modell som gir en overordnet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF3100 Databasesystemer Eksamensdag: 8. juni 2010 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Del 1: ER-modellering og databaseteori

Del 1: ER-modellering og databaseteori Del 1: ER-modellering og databaseteori (a) ER-modellering Oppgavens del 1a er delt i tre deler. I første del skal det lages et ER-diagram for databasen til firmaet Sjokoladeland. Deretter skal det lages

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF3100-20.1.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Definisjon av nøkler Gitt en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF3100/INF4100 Databasesystemer Eksamensdag : Tirsdag 8. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00-12.00 Oppgavesettet er på : 5 sider

Detaljer

Skranker og avledninger

Skranker og avledninger Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet) Skranker og avledninger registrering påvirkning jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 6. Ugruppert og gruppert modell Et mindre bilutleiefirma ønsker å få

Detaljer

Datamodellering med E/R

Datamodellering med E/R Datamodellering med E/R Fasene i systemutvikling og databasedesign E/R (Entity/Relationship) Entitet Attributt Identifikator Forhold og roller Kardinaliteter: 1:1, 1:M, M:N Oppløsing av mange-til-mange

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-4..005 - Ragnar Normann Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Skjemaene samler beslektet informasjon: Tekstlig nærhet

Detaljer

Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner

Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk Evgenij Thorstensen

Detaljer

INF1300 14. september 2011. Relasjonsmodellen funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner

INF1300 14. september 2011. Relasjonsmodellen funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner INF1300 14. september 2011 Relasjonsmodellen funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Relasjoner og relasjonsdatabaser 10 9 8 12 Iziz Ehab Bjørn Liv 290264 131172 39201

Detaljer

1. Datamodellering. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Datamodellering. 1.1. Kommentarer til læreboka Tore Mallaug 20.10.2009 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for fagene LN323D Databaser 1. Datamodellering Resymé: Denne leksjonen viser et par eksempler på ER-modellering

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Klisjéer Tommelfingerregler ORM og normalisering Denormalisering og splitting ORM som metode INF1300 7.11.2016 Ellen Munthe-Kaas

Detaljer