Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant"

Transkript

1 Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem Brukere Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-2 Figur 5-2. Ogdens trekant Fra naturlig språk til data Thoughts of Reference Begreper Bil Døgn Drammen ligger i Buskerud By med bynavn Drammen ligger i fylke med fylkenavn Buskerud DF febr Symbol Lingvistiske elementer representasjoner Referent Fenomener i interesseområdet By by ligger-i ligger_i fylke Drammen Buskerud Fylke fylke Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-3 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-4

2 Ugruppert Ugrupperte og grupperte er fremmednøkler generering fjerning generering fjerning referanser Gruppert (tabellorientert) Gruppert (???-orientert) unyttige klasser med assosiasjoner fjerning generering fjerning generering Gruppert (tabellorientert) med vanlige attributter Gruppert (???-orientert) med vanlige attributter Ugruppert og gruppert - eksempel 0.. antall_ {fk}{id} antall_{fk}{null} 0.. antall_ Trinn Trinn 2 {fk}{id} antall_ {null}. Generere fremmednøkler 2. Sløyfe unyttige klasser og fjerne {fk} Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-5 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-6 Universitet universitetskode {id} Fakultet fakultetskode {id} Institutt instituttkode {id} Ansatt ansattnr {id} Assosiasjoner i et hierarki Med hva skal vi assosiere o Universitetets sentralbordnummer o ansatts jobbadresse o ansatts telefonnummer o antall? Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 Legg assosiasjonene så høyt opp i hierarkiet som mulig! dmuml2-7 Mange-til-mange-assosiasjon med assosiasjonsklasse jfr. lærebokas figur 5-7 og 5-8 _i 0.. gjenvunnet mengde Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 Mengde # tonn {id} material dmuml2-8

3 Figur 5-9. Assosiasjonsklassen erstattes med en vanlig klasse _i _i 0.. gjenvunnet mengde Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar gjenvunnet mengde Mengde # tonn {id} material material Mengde # tonn {id} dmuml2-9 kommune navn Figur 5-0. Modell med tidsdimensjon År årstall {id} _iår «identi- Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 fying» 0.. gjenvunnet mengde material Mengde # tonn {id} dmuml2-0 Figur Relasjonsdatabasestruktur med tidsdimensjon Databasekonstruktørens første bud Du skal ikke ha dobbeltlagringer og avledninger! kommunenr kommunenavn _iår kommunenr materialnavn år mengde Hvis du allikevel (av effektivitetsgrunner) har dobbeltlagringer og avledninger i databasen, må de være under kontroll Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-2

4 poststed navn Dal Li Fjell En unormalisert Storgata 7 Lilleveien 3 Nyveien 20 Funksjonell avhengighet poststed Ski Ski Moss En data (og en database) som ikke er normalisert, vil åpne for dobbeltlagring av opplysninger Poststed {id} Li navn Dal Fjell Storgata 7 Lilleveien 3 Nyveien 20 Normalisert Gateadresse {id} Poststedsnavn poststeds poststed Ski Moss {fk} Poststed {id} poststedsnavn Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-3 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-4 Normaliseringsteori Kontroll av grupperte er Slike oppdelinger som vi har sett et eksempel på her er sentrale i forbindelse med såkalt normalisering i relasjonsdatabaseteorien. Hovedbudskapet er at verdien i et attributt skal være entydig bestemt av verdien på en av kandidatnøklene (i praksis primærnøkkelen) The key, the whole key and nothing but the key, so help me Codd! Hvis du går direkte på en gruppert, sjekk for hvert attributt: Er det høyst én verdi for attributtet? Er verdien bestemt av primærnøkkelen, hele primærnøkkelen og intet annet enn primærnøkkelen? telefon e-post poststed Hvordan faller denne kontrollen ut for klassen? Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-5 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-6

5 Høyere ordens assosiasjoner Noen ganger er det behov for assosiasjoner mellom mer enn to klasser/begreper Typisk dreier det seg da om begreper av typen Hvem, Hva, Hvor, Når Eksempel: En ternær assosiasjon material o AS Gjenvinning gjenvinner papir i Oslo kan vanligvis ikke brytes ned til o AS Gjenvinning gjenvinner papir Avfallsselskap selskaps avfalls_ innsamler område o AS Gjenvinning gjenvinner i Oslo o papir gjenvinnes i Oslo Unngå UML-assosiasjoner mellom mer enn to klasser! Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-7 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-8 En ternær assosiasjon sett som tabell/relasjon Avfallsselskap selskaps material område Alle avfallsinnsamlere kan gjenvinne alle r i alle områder Fjern høyere ordens assosiasjoner vha. nye begreper Avfallsselskap selskaps Lang entydighetsskranke konverteres til identifiserende assosiasjoner material avfallsinnsamler Material- fying» «identi- avfallsinnsamlegjenvinning område avfallsinnsamler område Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-9 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-20

6 Overlappende entydighetsskranker Time ukedag,timenr {id} Den eksterne entydighetsskranken Time ukedag,timenr {id} Lærer ansattnr {id} Forelesning fying» «identi- Rom romnr {id} Lærer ansattnr {id} {unique} {unique} Forelesning Rom romnr {id} Hvordan viser vi dette i UML? Bruke OCL (Object Constraint Language)? time rom Warmer & Kleppe foreslår lignende grafiske notasjoner for lignende skranker Warmer & Kleppe: The Object Constraint Language. Addison-Wesley 999 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-2 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-22 Figur 5-. Spesialisering og generalisering Underbegreper Figur 5-7. Håndtering av underbegreper Mann ektemann hustru Kvinne Kjønn 0.. Fornavn a) Generalisering Spesialisering ektemann b) hustru kjønnskode {id} diskriminerende assosiasjon {disjoint, complete} c) {disjoint, complete} Mann Kvinne antall fødsler Mann ektemann hustru Kvinne Enhver mann har kjønnskode M Enhver kvinne har kjønnskode K Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-23 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-24

7 a) Separasjon Figur 5-7. Håndtering av underbegreper fødselsnr kjønn fornavn Mann fødselsnr Kvinne fødselsnr antall_fødsler b) Absorpsjon fødselsnr kjønn fornavn antall_fødsler nil hvis kjønn = m c) Partisjonering Student anbefalte-forkunnskaper tar systemet (forts.) tas-av Hoved fødselsnr Kan sløyfes, ingen forekomster Mann fødselsnr kjønn fornavn Kvinne fødselsnr kjønn fornavn antall_fødsler 0.. Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-25 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-26 systemet (forts.) systemet (forts.) tar tas-av hoved 0.. hoved 0.. Dermed er en ferdig Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-27 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-28

8 etterfølger {fk}{id} forgjenger {fk}{id} hoved systemet (forts.) {fk}{id} semesterkode {fk}{id} student {fk}{id} {fk}{id} semesterkode {fk}{id} hoved {fk}{id} {fk}{id} stud{fk}{null} Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar Unyttig klasse dmuml2-29 systemet tabelldatabasen semesterkode semesterkode semesterkode antall-stud student hoved Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 etterfølger forgjenger navn En tabell for hver klasse dmuml2-30 systemet tabelldatabasen INF00 INF040 INF050 INF00 INF050 semesterkode vår2004 vår2004 antall-stud etterfølger INF050 INF050 INF00 Eksempler på forekomster forgjenger INF000 INF040 INF000 hoved systemet (forts.) semesterkode{id} For å finne fram til tabellene i en tabelldatabase må vi først generere fremmednøklene 0.. Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-3 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-32

9 hoved systemet (forts.) semesterkode{id} Semester semesterkode{id} 0.. Semester som tidsbegrep Lærer hoved systemet (forts.) Student semesterkode{id} Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-33 Se også eksempel i læreboka figur 5-2 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2-34

Datamodellering med UML (forts.)

Datamodellering med UML (forts.) Datamodellering med UML (forts.) jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Modellenes to formål Interesseområdet

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri datamodellen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? jfr. Systemutvikling fra kjernen

Detaljer

Den redundansfri datamodellen

Den redundansfri datamodellen Den redundansfri datamodellen jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri- Dagens tema Individer i

Detaljer

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri dataen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? Begrepsdannelse jfr. Systemutvikling

Detaljer

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel

Detaljer

Datamodellering med ORM

Datamodellering med ORM Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesset Datamodellering med ORM registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen

Detaljer

Datamodellering med UML

Datamodellering med UML Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 (og litt fra kapittel 6 og 7) dmuml-1 Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten

Detaljer

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel

Detaljer

The Unified Modeling Language - UML

The Unified Modeling Language - UML Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Modellenes to formål Interesseområdet Beskrivelse Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 6. Ugruppert og gruppert modell Et mindre bilutleiefirma ønsker å få

Detaljer

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 Løsningsforslag Mer avansert datamodellering med UML Oppgave 1 Her følger noen eksempler på opplysninger som brukeren ønsker å kunne trekke ut av informasjonssystemer. Foreslå

Detaljer

Skranker og avledninger

Skranker og avledninger Skranker og avledninger jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 7 dmskranker&repr-1 Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet)

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 2. Begreper og representasjoner a. I en modell finner du begrepene Mann

Detaljer

Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050

Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050 Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050 Gerhard Skagestein 25. januar 2006 25. januar 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Figur 1-3. Et systems livssyklus Idé Krav og ønsker Utforming Realisering Ny

Detaljer

Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen?

Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen? Visjonen... Intermesso samling av trådene jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel INF02-Intermesso- Theodor Kittelsen: Og i det fjerne, langt, langt borte så han noe lyse og

Detaljer

Skranker og avledninger

Skranker og avledninger Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet) Skranker og avledninger registrering påvirkning jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn

Detaljer

Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase

Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase Gerhard Skagestein 6. juni 2005 INF 220 7-Jun-05 INF220 Prosjekt i modellering Vi ser bare rapportene... Rapport Rapport3 Rapport2 INF 220 Informasjonssystem

Detaljer

Språk for dataorientert modellering

Språk for dataorientert modellering Språk for dataorientert modellering Hva forvirrer studentene minst, ORM/NIAM eller UML-stereotyper? (Omkamp mellom «Rundinger» og «Firkanter») Ragnar Normann (med god støtte av Gerhard Skagestein) 1 Bakgrunn

Detaljer

Signalgrensesnitt for Trafikanten Pluss

Signalgrensesnitt for Trafikanten Pluss Signalgrensesnitt for Trafikanten Pluss Version 05042 2-Apr-05 INF220 Prosjekt i modellering Trafikanten Plus: Skisse til arkitektur cs TrafficContext Oracle på Ifi users:mobile sm: SM_stat JDBC static:lbase

Detaljer

Dagsorden. Hovedtemaene i INF102. Fra kjernen og ut. Produksjon av informasjonssystemer. Produksjon av informasjonssystemer

Dagsorden. Hovedtemaene i INF102. Fra kjernen og ut. Produksjon av informasjonssystemer. Produksjon av informasjonssystemer Dagsorden Hovedtemaene i INF02 Jus-forelesningen tas igjen onsdag 4. mai kl 05 hvis interesse Prosjektoppgaven o Kandidatnummerlisten o Anonymisering av prosjektoppgaven o Hvordan levere programkoden Åpen-bok-eksamen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsforklaringer Kombinerte påkrevde roller Undertrykking av begreper Ekvivalente stier og joinskranker Behandling

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

UNIVERSITETET. Relasjonsdatabasedesign

UNIVERSITETET. Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-31.1.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt et relasjonsskjema R(XYZ) med FDer

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 21. november 2017 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer

Informasjonsbærende representasjoner

Informasjonsbærende representasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-1.2.2010 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 21. november 2016 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Kart og andre umodne objekter

Kart og andre umodne objekter Figur 5-. Ogdens trekant Kart og andre umodne objekter Thoughts of Reference Begreper Person Bil Døgn Gerhard Skagestein David Skogan Fozia Jabeen Arif Shomaila Kausar 8765487 DF 45 9. febr. --9 Symbol

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-22.1.2013 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016

Detaljer

Databaser: Relasjonsmodellen, del I

Databaser: Relasjonsmodellen, del I LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Databaser: Relasjonsmodellen, del I En relasjon er en matematisk mengde side 2 Egenskaper ved relasjoner side 3 Entitetsintegritet side 4-5 Referanseintegritet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

Oppdateringsanomalier Normalformer

Oppdateringsanomalier Normalformer UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 26.0.2009 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?

Detaljer

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk. Masteroppgave 60 Studiepoeng. Et verktøy for å editere datamodeller i flere views.

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk. Masteroppgave 60 Studiepoeng. Et verktøy for å editere datamodeller i flere views. UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk Et verktøy for å editere datamodeller i flere views Masteroppgave 60 Studiepoeng Asbjørn Eide 1. mai 2007 1 2 Forord Jeg vil takke min veileder Gerhard Skagestein

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Verdiskranker Underbegreper Underbegrepsskranker Mengdeskranker Delmengdeskranker INF1300-10.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Verdiskranker

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: INF1300 Introduksjon til databaser Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk INF1300 12.9.2016 1 Relasjonsmodellen

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer

Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 08..0 michael@ifi.uio.no Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-8..008 Ragnar Normann Institutt for Informatikk Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer Institutt for Informatikk INF300-9..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Sensorveiledning INF050/INF02 vår2005 Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF 050 Systemutvikling INF02 Utvikling av datasystemer Eksamensdag: Onsdag 5. juni

Detaljer

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller ER-modellen, intro.

Detaljer

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut! inn ut Virkelighetsmodell Brukergrensesnitt Utviklingsretning Applikasjon Bruker Plattform Oppfatning av interesseområdet jfr. Systemutvikling Fra kjernen og ut, fra skallet

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonssystemer 100%-prinsippet: Fra virkelighet til informasjonsmodell Forretningsregler, skranker og integritetsregler: Fra modell

Detaljer

Representasjoner. Modell uten representasjoner. Modell med representasjoner. Forekomster i interesseområdet og i informasjonssystemet

Representasjoner. Modell uten representasjoner. Modell med representasjoner. Forekomster i interesseområdet og i informasjonssystemet Mdell uten representasjner mfatter Representasjner mfatter Jfr. Fra kjernen g ut, fra skallet g inn kapittel 8 et utsagn (en utsagnstype) Begreper INF02-representasjner- Representasjner Fenmener i interessemrådet

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-25.1.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon

Detaljer

Datamodellering. Diskusjonspunkter. Figur 1-1. Informasjonssystemet gjenspeiler «virkeligheten» Figur 1-2. Data krever tolkning

Datamodellering. Diskusjonspunkter. Figur 1-1. Informasjonssystemet gjenspeiler «virkeligheten» Figur 1-2. Data krever tolkning Datamodellering FINF400 28. august 2003. amanuensis Gerhard Skagestein Institutt for informatikk, UiO gerhard@ifi.uio.no To formål en modell? Diskusjonspunkter Realiseringsplattformens innvirkning på modellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: 1. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

Relasjonsdatabaseteori

Relasjonsdatabaseteori Relasjonsdatabaseteori Nøkler, funksjonelle avhengigheter og normalformer Arash Khorram arashk@ifi.uio.no Lana Vu anhlv@ifi.uio.no Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

1. Normalisering Kommentarer til læreboka

1. Normalisering Kommentarer til læreboka Tore Mallaug 6.11.2007 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for fagene LN323D Databaser 1. Resymé: Denne leksjonen viser et eksempel på normalisering av en liten database.

Detaljer

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler skranker på attributter og tupler Interrelasjonsskranker assertions Triggere INF212

Detaljer

Integritetsregler i SQL

Integritetsregler i SQL UNIVERSITETET I OSLO Integritetsregler i SQL INF3100 8.2.2005 Ragnar Normann 1 Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300 7.0.008 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300. Dagens tema: Ringskranker. Tommelfingerregler. Institutt for informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1

UNIVERSITETET I OSLO INF1300. Dagens tema: Ringskranker. Tommelfingerregler. Institutt for informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1 UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 19.10.2009 Ellen Munthe-Kaas 1 Ringskranker INF1300

Detaljer

Vegard Nossum. 21. oktober 2010

Vegard Nossum. 21. oktober 2010 ORM, UML og DL-Lite A,id Vegard Nossum 21. oktober 2010 Plan Introduksjon til ORM-modellering Formalisering av ORM og UML Litt om kompleksitet ORM-modellering: Begreper og forekomster Begreper tegnes som

Detaljer

Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler

Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 21.09.2015

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og

Detaljer

Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker

Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker Institutt

Detaljer

*UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU

*UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU *UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU Historikk (Ikke bruk tid på å lese dette, den nyttige informasjonen begynner på neste side...) Ideen til å lage

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300-17.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Stier Dette er en sti

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Institutt for informatikk 1 Et eksempel fra virkeligheten

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Institutt for informatikk INF1300 29.8.2016 1 Et eksempel fra virkeligheten La oss se på

Detaljer

Oppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF

Oppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 7.0.04 Relasjonene samler beslektet informasjon Så lite dobbeltlagring som mulig Så få glisne relasjoner som mulig Korrekt totalinformasjon

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr. 3 i INF1300 høsten 2009

Obligatorisk oppgave nr. 3 i INF1300 høsten 2009 Obligatorisk oppgave nr. 3 i INF1300 høsten 2009 Oppgaven er beregnet på å løses og leveres som et samarbeid mellom to studenter, men det er lov for dem som vil seg selv så vondt, å levere en individuell

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 6.desember 2010 Varighet: 0900-1200 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LC238D Datamodellering og databaser HING2009HA

Detaljer

Plenum: Nøkler, normalformer og funksjonelle avhengigheter

Plenum: Nøkler, normalformer og funksjonelle avhengigheter Plenum: Nøkler, normalformer og funksjonelle avhengigheter Mathias Stang 14. november 2017 1 Agenda Hva er god databasedesign? Atomære verdier Nøkler: Supernøkler, kandidatnøkler, primærnøkler, nøkkelattributter

Detaljer

Beskjed fra Skagestein

Beskjed fra Skagestein Beskjed fra Skagestein "I forbindelse med prosjektoppgavens delinnlevering 4 vil gruppelærerne sette opp en PHP-orakeltjeneste torsdag 7. april kl 1415-1800 på termstua i Niels Henrik Abels hus." INF1050-klasser-1

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut Informasjonssystem bygd på et databasehåndteringssystem Brukergrensesnitt! inn ut Oppfatning av interesseområdet Flere samtidige brukere gir databasehåndteringssystemet store

Detaljer

Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Eksempel: Grossistdatabase versjon 1

Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Eksempel: Grossistdatabase versjon 1 Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Skjemaene samler beslektet informasjon: Tekstlig nærhet (samlokalisering i skjema) gjenspeiler logisk nærhet Brudd på dette har en tendens til å påtvinge dobbeltlagring

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: leveringsfrist 11. november 2016 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-4..005 - Ragnar Normann Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Skjemaene samler beslektet informasjon: Tekstlig nærhet

Detaljer

Kap3: Klassemodellering

Kap3: Klassemodellering Kap3: Klassemodellering I dag: Litt repetisjon fra sist (innledende om klassemodellen) Deretter egentlig litt mer repetisjon, men nå fra intro- Felt-/Instansvariabler og kurset i Java: Klasser og Objekt,

Detaljer

NB! Endring i undervisningsplanen

NB! Endring i undervisningsplanen NB! Endring i undervisningsplanen Forelesningen 24. mars må dessverre avlyses på grunn av Fagkritisk dag Se beskjed som er lagt ut på kursets nettsider og den oppdaterte undervisningsplanen INF1050-klasser-1

Detaljer

Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid

Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler ORM som analysemetode

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Emneoversikt subklasser INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Stein Gjessing Institutt for informatikk Mange flere eksempler på fellesøvelsene og neste forelesning 1 Generalisering - spesialisering

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 29.08.2017 Mathias Stang

Detaljer

Dataorientert modellering

Dataorientert modellering INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 1. mars 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

Velkommen til. INF Systemutvikling. INF1050 dagsorden 16. jan Læringsmål. Læringskomponenter. Om kurset. o Læringsmål.

Velkommen til. INF Systemutvikling. INF1050 dagsorden 16. jan Læringsmål. Læringskomponenter. Om kurset. o Læringsmål. Velkommen til INF1050 - Systemutvikling INF1050 dagsorden 16. jan. 2006 Om kurset o Læringsmål o Gjennomføring o Prosjektoppgaven o Vurderingsform o Undervisningsmateriell o Undervisningsplan Et systems

Detaljer

Objektorientering i ER-modeller EER-modeller Enhanced Entity Relationship Models

Objektorientering i ER-modeller EER-modeller Enhanced Entity Relationship Models LC238D Datamodellering og databaser http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Objektorientering i ER-modeller EER-modeller Enhanced Entity Relationship Models Oppsummering: Å oversette fra ER- til relasjonsmodell

Detaljer

Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn

Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn Løsninger til oppgaver i kap A.10 i Appendiks A - SQL Legg merke til at oppgave 22 er blitt noe presisert. 1. Hvor mange innbyggere er det i Norge?

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-20.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF3100-17.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Definisjon av nøkler Gitt en

Detaljer

Integritetsregler i SQL

Integritetsregler i SQL UNIVERSITETET I OSLO Integritetsregler i SQL Institutt for Informatikk INF3100 13.2.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende

Detaljer

INF212 - Databaseteori. Kursinnhold

INF212 - Databaseteori. Kursinnhold INF212 - Databaseteori Forelesere: Naci Akkök Ellen Munthe-Kaas Mål: Kjennskap til databasesystemer Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF212 v2003 1 Kursinnhold Databasedesign

Detaljer