Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet"

Transkript

1 Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri datamodellen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Begrepsdannelse Høyere ordens assosiasjoner Litt om tid Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri- Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-2 Modellenes to formål Figur 5-2. Ogdens trekant Interesseområdet Thoughts of Reference Begreper Beskrivelse Bil Døgn Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse DF febr Informasjonssystem Brukere Symbol Lingvistiske elementer representasjoner Referent Fenomener i interesseområdet Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-3 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-4

2 Fra naturlig språk til datamodell Drammen ligger i Buskerud Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet By med bynavn Drammen ligger i fylke med fylkenavn Buskerud Begrep identifikatordel {id} min..max rolle min..max rolle2 Begrep2 identifikatordel2 {id} By by ligger-i ligger_i fylke Drammen Buskerud Fylke fylke Greitt, men hvordan bygger vi modeller med den? Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-5 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-6 Datamodellererens tre bud Identifiserbare begrepsforekomster. Du skal kunne identifisere begrepsforekomstene! 2. Du skal ikke ha dobbeltlagringer! 3. Du skal ikke ha avledninger! Begrep? {id} rolle?? Hvilke individer (begrepsforekomster) skal vi vite noe om? Hvis du allikevel (av effektivitetsgrunner) har dobbeltlagringer og avledninger i databasen, må de være under kontroll! Hvordan representerer vi disse individene? Eksempel: Hvordan ser vi på en haug med binders? Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-7 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-8

3 Eksempel på dobbeltlagring av opplysning poststed navn Dal Li Fjell Storgata 7 Lilleveien 3 Nyveien innebygd elementært utsagn poststed Ski Ski Moss Dobbeltlagrede opplysninger åpner for inkonsistens i forekomstene! orgnr {id} omfatter avdnr {id} Eksempel på avledet opplysning Firma tilhører Avdeling OBS! jobber-i Ansatt jobber-i Avdeling Avdeling tilhører Firma Ansatt jobber-i Firma /jobber-i Ansatt Avledet assosiasjon Avledede opplysninger åpner for inkonsistens i forekomstene! Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-9 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-0 Eksempel på ikke avledet opplysning En unormalisert modell orgnr {id} omfatter Firma tilhører har-oppdrag-for poststed Funksjonell avhengighet avdnr {id} Avdeling jobber-i Ansatt jobber-i Avdeling Avdeling tilhører Firma Ansatt har-oppdrag-for Firma Ansatt Det er altså ikke nok å se på bare hvordan modellen ser ut! navn Dal Li Fjell Storgata 7 Lilleveien 3 Nyveien poststed Ski Ski Moss En datamodell (og en database) som ikke er normalisert, vil åpne for dobbeltlagring av opplysninger Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri- Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-2

4 En funksjonell avhengighet skjuler en assosiasjon som skilles ut {fk} poststedsnavn {id} poststedsnavn Normaliseringsteori Slike oppdelinger som vi har sett et eksempel på her er sentrale i forbindelse med såkalt normalisering i relasjonsdatabaseteorien. Hovedbudskapet er at verdien i et attributt skal være entydig bestemt av verdien på en av kandidatnøklene (i praksis primærnøkkelen) Funksjonell avhengighet Å finne funksjonelle assosiasjoner og å finne funksjonelle avhengigheter det er samme sak The key, the whole key and nothing but the key, so help me Codd! Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-3 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-4 Alternativet: Gruppering av ugruppert modell Ugruppert og gruppert modell - eksempel {id} Gateadresse {id} snavn poststeds {fk} {id} poststedsnavn 0.. antall_ emnekode {fk}{id} antall_{fk}{null} 0.. antall_ Trinn Trinn 2 emnekode {fk}{id} antall_ {null}. Generere fremmednøkler 2. Sløyfe overflødige klasser og fjerne {fk} Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-5 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-6

5 Ugruppert modell Ugrupperte og grupperte modeller fremmednøkler generering fjerning generering fjerning referanser Gruppert modell (tabellorientert) Gruppert modell (???-orientert) unyttige klasser med assosiasjoner fjerning generering fjerning generering Gruppert modell (tabellorientert) med vanlige attributter Gruppert modell (???-orientert) med vanlige attributter Fra normalisert modell til relasjonsdatabase {id} Li navn Dal Fjell Storgata 7 Lilleveien 3 Nyveien 20 Gateadresse {id} snavn poststeds poststed Ski Moss {fk} {id} poststedsnavn Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-7 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-8 {id} Gruppering eller normalisering? Gateadresse {id} snavn poststeds Normalisering poststedsnavn Ulike veier til den redundansfri modellen Modellering med elementære utsagn Interesseområdet Intuisjon Alt i én tabell Gruppering {fk} {id} poststedsnavn Elementære utsagn Gruppering Redundansfri (normalisert) modell Normalisering Universalrelasjonen Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-9 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-20

6 Kontroll av grupperte modeller Hvis du går direkte på en gruppert modell, sjekk for hvert attributt: Er det høyst én verdi for attributtet? Er verdien bestemt av primærnøkkelen, hele primærnøkkelen og intet annet enn primærnøkkelen? telefon e-post poststed Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 Hvordan faller denne kontrollen ut for klassen? dmredundansfri-2 Universitet universitetskode {id} Fakultet fakultetskode {id} Institutt instituttkode {id} Ansatt ansattnr {id} Assosiasjoner i et hierarki Med hva skal vi assosiere o Universitetets sentralbordnummer o ansatts jobbadresse o ansatts telefonnummer o antall? Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 Legg assosiasjonene så høyt opp i hierarkiet som mulig! dmredundansfri-22 Begrepsdannelse Mange-til-mange-assosiasjon med assosiasjonsklasse En mange-til-mange-assosiasjon kan tolkes som et begrep OBS! Materialgjenvinning _i 0.. gjenvunnet mengde Mengde # tonn {id} gjenvunnet_materiale material gjenvunnet_materiale material jfr. lærebokas figur 5-7 og 5-8 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-23 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-24

7 Figur 5-9. Assosiasjonsklassen erstattes med en vanlig klasse Materialgjenvinning _i 0.. gjenvunnet mengde Mengde # tonn {id} Høyere ordens assosiasjoner Noen ganger er det behov for assosiasjoner mellom mer enn to klasser/begreper gjenvunnet_materiale material Typisk dreier det seg da om begreper av typen Hvem, Hva, Hvor, Når Eksempel: Meget viktig konvertering! Materialgjenvinning _i gjenvunnet_ materiale 0.. gjenvunnet mengde material Mengde # tonn {id} o AS Gjenvinning gjenvinner papir i Oslo kan vanligvis ikke brytes ned til o AS Gjenvinning gjenvinner papir o AS Gjenvinning gjenvinner i Oslo o papir gjenvinnes i Oslo Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-25 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-26 En ternær assosiasjon En ternær assosiasjon sett som tabell/relasjon material material gjenvunnet_ materiale Avfallsselskap selskaps avfalls_ innsamler område Avfallsselskap selskaps Materialgjenvinning avfallsinnsamler gjenvunnet_ materiale område Materialgjenvinning Unngå UML-assosiasjoner mellom mer enn to klasser! Alle avfallsinnsamlere kan gjenvinne alle materialer i alle områder Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-27 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-28

8 Fjern høyere ordens assosiasjoner vha. nye begreper material Overlappende entydighetsskranker Time ukedag,timenr {id} Avfallsselskap selskaps gjenvunnet_ materiale Material- fying» «identi- avfallsinnsamlegjenvinning område Lærer ansattnr {id} Forelesning fying» «identi- Rom romnr {id} Lang entydighetsskranke konverteres til identifiserende assosiasjoner avfallsinnsamler gjenvunnet_ materiale område Hvordan viser vi dette i UML? lærer time rom Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-29 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-30 Den eksterne entydighetsskranken systemet (forts.) Lærer ansattnr {id} {unique} Time ukedag,timenr {id} {unique} Forelesning Rom romnr {id} Student anbefalte-forkunnskaper tar tas-av Hovedlærer Warmer & Kleppe foreslår lignende grafiske notasjoner for lignende skranker Warmer & Kleppe: The Object Constraint Language. Addison-Wesley 999 OBS! /antall_ 0.. Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-3 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-32

9 systemet begrepsdannelse tar tas-av Påmelding hovedlærer /antall_ 0.. systemet konvertere assosiasjonsklasser hoved lærer Påmelding /antall_ 0.. Dermed er modellen ferdig Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-33 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-34 systemet gruppering etterfølger {fk}{id} forgjenger {fk}{id} hoved lærer Påmelding emnekode {fk}{id} semesterkode {fk}{id} student {fk}{id} emnekode {fk}{id} semesterkode {fk}{id} hovedlærer {fk}{id} anbefalteforkunnskaper anbefalteforkunnskaper anbefalteforkunnskaper emnekode {fk}{id} /antall_stud{fk}{null} Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 /antall_ 0.. Unyttig klasse dmredundansfri-35 For å finne fram til tabellene i en tabelldatabase må vi først generere fremmednøklene Påmelding systemet tabelldatabasen emnekode emnekode emnekode emnekode semesterkode semesterkode semesterkode antall-stud student hovedlærer Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 etterfølger forgjenger navn En tabell for hver klasse dmredundansfri-36

10 systemet tabelldatabasen emnekode INF00 INF040 INF050 emnekode INF00 INF050 semesterkode vår2006 vår2006 antall-stud etterfølger INF050 INF050 INF00 Eksempler på forekomster forgjenger INF000 INF040 INF000 Litt om tid Tiden er kontinuerlig derfor må den deles opp i små stykker den mådiskretiseres (jf. læreboka figur 2-3) Mulig verdi Diskretisert verdi x Virkelig verdi Størrelsen på stykkene bestemmer oppløsningsevnen (jf. læreboka figur 2-4) Hendelse x Hendelse2 x Hendelse3 x t x Som regel velger vi inndelinger som er kjent fra kalender og klokke Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-37 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-38 Datamodell med tidsdimensjon Relasjonsdatabase med tidsdimensjon År jf. lærebokas figur 5-0 navn årstall {id} Materialgjenvinning _iår gjenvunnet_ materiale 0.. gjenvunnet mengde material Mengde # tonn {id} Materialgjenvinning _iår NOT NULL kommunenr kommunenavn kommunenr materialnavn år gjenvunnet_mengde kommune Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-39 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-40

11 hoved lærer systemet (forts.) Påmelding semesterkode{id} 0.. /antall_ Tidsbegrepet kan være skjult hoved lærer systemet med tidsbegrep Påmelding semesterkode{id} semesterkode{id} 0.. /antall_ Semester som tidsbegrep Semester anbefalteforkunnskaper anbefalteforkunnskaper Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-4 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-42 Homogenitetsregelen Underbegreper Alle tenkelige forekomster av et begrep skal kunne spille alle roller som er tilknyttet begrepet. Jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn avsnitt 5.3 og Vi krever ikke alltid at datamodellen tilfredsstiller homogenitetsregelen, men den blir mer presis hvis den gjør det. Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-43 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-44

12 Figur 5-. Spesialisering og generalisering Underbegreper Mann a) Generalisering Kvinne Spesialisering ektemann hustru ektemann b) hustru Kjønn kjønnskode {id} Bruk av homogenitetsregelen kjønn 0.. antall fødsler Fornavn c) Mann ektemann hustru {disjoint, complete} Kvinne Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 Underbegrepet arver representasjonen til superbegrepet. Ingen representasjon i underbegrepene! dmredundansfri-45 Kjønn kjønnskode {id} /kjønn Hvorfor minimumsmultiplisitet = 0? Mann {disjoint, complete} Kvinne Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 antall fødsler Fornavn dmredundansfri-46 Figur Underbegrep med diskriminerende assosiasjon Kjønn kjønnskode {id} diskriminerende assosiasjon 0.. {disjoint, complete} Fornavn a) Separasjon Figur 5-9. Håndtering av underbegreper NOT NULL fødselsnr kjønn fornavn NOT NULL Mann fødselsnr Kvinne fødselsnr antall_fødsler Mann {kjønn='m'} ektemann Mann.kjønn = M Kvinne.kjønn = K {kjønn='k'} hustru Kvinne antall fødsler b) Absorpsjon NOT NULL fødselsnr kjønn fornavn antall_fødsler nil hvis kjønn = m c) Partisjonering fødselsnr Mann NOT NULL Kan sløyfes, ingen forekomster Kan sløyfes, overflødig NOT NULL fødselsnr kjønn fornavn Kvinne fødselsnr kjønn fornavn antall_fødsler Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-47 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-48

13 systemet innføring av underbegreper Lærer hoved lærer Student Er homogenitetsregelen oppfylt overalt? alle tenkelige i øyeblikket? i all tid? Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 Påmelding semesterkode{id} anbefalteforkunnskaper dmredundansfri-49 Oppsummering Vær bevisst på hvilke individer vi skal vite noe om I en redundansfri datamodell skal det ikke finnes o dobbeltlagrede opplysninger o avledede opplysninger Redundansfrihet kan oppnås ved o gruppering av elementære utsagn o normalisering o intuisjon ( gå rett på ) Begrepsdannelse: Mange-til-mange-assosiasjoner kan oppfattes som et begrep Tid krever diskretisering Underbegreper kan avdekkes ved å bruke homogenitetsregelen Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri-50

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri dataen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? Begrepsdannelse jfr. Systemutvikling

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Den redundansfri datamodellen

Den redundansfri datamodellen Den redundansfri datamodellen jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri- Dagens tema Individer i

Detaljer

Datamodellering med UML (forts.)

Datamodellering med UML (forts.) Datamodellering med UML (forts.) jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Modellenes to formål Interesseområdet

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel

Detaljer

Datamodellering med ORM

Datamodellering med ORM Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesset Datamodellering med ORM registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen

Detaljer

Datamodellering med UML

Datamodellering med UML Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 (og litt fra kapittel 6 og 7) dmuml-1 Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten

Detaljer

The Unified Modeling Language - UML

The Unified Modeling Language - UML Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Modellenes to formål Interesseområdet Beskrivelse Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 6. Ugruppert og gruppert modell Et mindre bilutleiefirma ønsker å få

Detaljer

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 Løsningsforslag Mer avansert datamodellering med UML Oppgave 1 Her følger noen eksempler på opplysninger som brukeren ønsker å kunne trekke ut av informasjonssystemer. Foreslå

Detaljer

Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen?

Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen? Visjonen... Intermesso samling av trådene jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel INF02-Intermesso- Theodor Kittelsen: Og i det fjerne, langt, langt borte så han noe lyse og

Detaljer

Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050

Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050 Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050 Gerhard Skagestein 25. januar 2006 25. januar 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Figur 1-3. Et systems livssyklus Idé Krav og ønsker Utforming Realisering Ny

Detaljer

Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase

Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase Gerhard Skagestein 6. juni 2005 INF 220 7-Jun-05 INF220 Prosjekt i modellering Vi ser bare rapportene... Rapport Rapport3 Rapport2 INF 220 Informasjonssystem

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 2. Begreper og representasjoner a. I en modell finner du begrepene Mann

Detaljer

Skranker og avledninger

Skranker og avledninger Skranker og avledninger jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 7 dmskranker&repr-1 Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet)

Detaljer

Skranker og avledninger

Skranker og avledninger Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet) Skranker og avledninger registrering påvirkning jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

Informasjonsbærende representasjoner

Informasjonsbærende representasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

Signalgrensesnitt for Trafikanten Pluss

Signalgrensesnitt for Trafikanten Pluss Signalgrensesnitt for Trafikanten Pluss Version 05042 2-Apr-05 INF220 Prosjekt i modellering Trafikanten Plus: Skisse til arkitektur cs TrafficContext Oracle på Ifi users:mobile sm: SM_stat JDBC static:lbase

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser

UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsforklaringer Kombinerte påkrevde roller Undertrykking av begreper Ekvivalente stier og joinskranker Behandling

Detaljer

UNIVERSITETET. Relasjonsdatabasedesign

UNIVERSITETET. Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-31.1.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt et relasjonsskjema R(XYZ) med FDer

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-22.1.2013 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-1.2.2010 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 21. november 2017 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer

Dagsorden. Hovedtemaene i INF102. Fra kjernen og ut. Produksjon av informasjonssystemer. Produksjon av informasjonssystemer

Dagsorden. Hovedtemaene i INF102. Fra kjernen og ut. Produksjon av informasjonssystemer. Produksjon av informasjonssystemer Dagsorden Hovedtemaene i INF02 Jus-forelesningen tas igjen onsdag 4. mai kl 05 hvis interesse Prosjektoppgaven o Kandidatnummerlisten o Anonymisering av prosjektoppgaven o Hvordan levere programkoden Åpen-bok-eksamen

Detaljer

Språk for dataorientert modellering

Språk for dataorientert modellering Språk for dataorientert modellering Hva forvirrer studentene minst, ORM/NIAM eller UML-stereotyper? (Omkamp mellom «Rundinger» og «Firkanter») Ragnar Normann (med god støtte av Gerhard Skagestein) 1 Bakgrunn

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 21. november 2016 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300

Detaljer

Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler

Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 21.09.2015

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016

Detaljer

Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker

Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner Ringskranker Institutt

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300-17.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Stier Dette er en sti

Detaljer

*UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU

*UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU *UXSSHULQJ IRU JUDXWVNDOOHU (QYLVXHOOJXLGHJMHQQRPQRHQ DY1,$0JUXSSHULQJHQV XQGHUIXQGLJKHWHU Historikk (Ikke bruk tid på å lese dette, den nyttige informasjonen begynner på neste side...) Ideen til å lage

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk

Detaljer

Databaser: Relasjonsmodellen, del I

Databaser: Relasjonsmodellen, del I LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Databaser: Relasjonsmodellen, del I En relasjon er en matematisk mengde side 2 Egenskaper ved relasjoner side 3 Entitetsintegritet side 4-5 Referanseintegritet

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Verdiskranker Underbegreper Underbegrepsskranker Mengdeskranker Delmengdeskranker INF1300-10.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Verdiskranker

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Institutt for informatikk INF1300 29.8.2016 1 Et eksempel fra virkeligheten La oss se på

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk. Masteroppgave 60 Studiepoeng. Et verktøy for å editere datamodeller i flere views.

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk. Masteroppgave 60 Studiepoeng. Et verktøy for å editere datamodeller i flere views. UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk Et verktøy for å editere datamodeller i flere views Masteroppgave 60 Studiepoeng Asbjørn Eide 1. mai 2007 1 2 Forord Jeg vil takke min veileder Gerhard Skagestein

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonssystemer 100%-prinsippet: Fra virkelighet til informasjonsmodell Forretningsregler, skranker og integritetsregler: Fra modell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Sensorveiledning INF050/INF02 vår2005 Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF 050 Systemutvikling INF02 Utvikling av datasystemer Eksamensdag: Onsdag 5. juni

Detaljer

Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid

Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler ORM som analysemetode

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-25.1.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Institutt for informatikk 1 Et eksempel fra virkeligheten

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-20.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.

Detaljer

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker

Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 29.08.2017 Mathias Stang

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: INF1300 Introduksjon til databaser Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk INF1300 12.9.2016 1 Relasjonsmodellen

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller ER-modellen, intro.

Detaljer

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

Normalisering. Partielle avhengigheter Transitive avhengigheter Normalformer: 1NF, 2NF, 3NF, BCNF Normaliseringsstegene Denormalisering

Normalisering. Partielle avhengigheter Transitive avhengigheter Normalformer: 1NF, 2NF, 3NF, BCNF Normaliseringsstegene Denormalisering Normalisering Motivasjon Redundans Funksjonelle avhengigheter Determinanter Partielle avhengigheter Transitive avhengigheter Normalformer: 1NF, 2NF, 3NF, BCNF Normaliseringsstegene Denormalisering Pensum:

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

Representasjoner. Modell uten representasjoner. Modell med representasjoner. Forekomster i interesseområdet og i informasjonssystemet

Representasjoner. Modell uten representasjoner. Modell med representasjoner. Forekomster i interesseområdet og i informasjonssystemet Mdell uten representasjner mfatter Representasjner mfatter Jfr. Fra kjernen g ut, fra skallet g inn kapittel 8 et utsagn (en utsagnstype) Begreper INF02-representasjner- Representasjner Fenmener i interessemrådet

Detaljer

Vegard Nossum. 21. oktober 2010

Vegard Nossum. 21. oktober 2010 ORM, UML og DL-Lite A,id Vegard Nossum 21. oktober 2010 Plan Introduksjon til ORM-modellering Formalisering av ORM og UML Litt om kompleksitet ORM-modellering: Begreper og forekomster Begreper tegnes som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO INF1300. Dagens tema: Ringskranker. Tommelfingerregler. Institutt for informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1

UNIVERSITETET I OSLO INF1300. Dagens tema: Ringskranker. Tommelfingerregler. Institutt for informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1 UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 19.10.2009 Ellen Munthe-Kaas 1 Ringskranker INF1300

Detaljer

Datamodellering. Diskusjonspunkter. Figur 1-1. Informasjonssystemet gjenspeiler «virkeligheten» Figur 1-2. Data krever tolkning

Datamodellering. Diskusjonspunkter. Figur 1-1. Informasjonssystemet gjenspeiler «virkeligheten» Figur 1-2. Data krever tolkning Datamodellering FINF400 28. august 2003. amanuensis Gerhard Skagestein Institutt for informatikk, UiO gerhard@ifi.uio.no To formål en modell? Diskusjonspunkter Realiseringsplattformens innvirkning på modellen

Detaljer

Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer. Masteroppgave. Øyvind Stegard

Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer. Masteroppgave. Øyvind Stegard UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer Masteroppgave Øyvind Stegard 19. desember 2005 Grafisk editor

Detaljer

Kart og andre umodne objekter

Kart og andre umodne objekter Figur 5-. Ogdens trekant Kart og andre umodne objekter Thoughts of Reference Begreper Person Bil Døgn Gerhard Skagestein David Skogan Fozia Jabeen Arif Shomaila Kausar 8765487 DF 45 9. febr. --9 Symbol

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 1.9.2008 Ellen Munthe-Kaas 1 Et eksempel fra virkeligheten

Detaljer

Notater: INF1300. Veronika Heimsbakk 8. januar 2013

Notater: INF1300. Veronika Heimsbakk 8. januar 2013 Notater: INF1300 Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 8. januar 2013 Innhold 1 ORM 3 1.1 Setningers aritet......................... 3 1.2 Faktatyper og broer i ORM................... 3 1.3

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og

Detaljer

Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer

Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 08..0 michael@ifi.uio.no Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?

Detaljer

Oppdateringsanomalier Normalformer

Oppdateringsanomalier Normalformer UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 26.0.2009 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-8..008 Ragnar Normann Institutt for Informatikk Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer Institutt for Informatikk INF300-9..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Beslektet

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 6.desember 2010 Varighet: 0900-1200 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LC238D Datamodellering og databaser HING2009HA

Detaljer

Kap3: Klassemodellering

Kap3: Klassemodellering Kap3: Klassemodellering I dag: Litt repetisjon fra sist (innledende om klassemodellen) Deretter egentlig litt mer repetisjon, men nå fra intro- Felt-/Instansvariabler og kurset i Java: Klasser og Objekt,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: 1. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut Informasjonssystem bygd på et databasehåndteringssystem Brukergrensesnitt! inn ut Oppfatning av interesseområdet Flere samtidige brukere gir databasehåndteringssystemet store

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Emneoversikt subklasser INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Stein Gjessing Institutt for informatikk Mange flere eksempler på fellesøvelsene og neste forelesning 1 Generalisering - spesialisering

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet Begreper og representasjon av

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk INF1300--15.9.2009--michael@ifi.uio.no

Detaljer

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Databaser Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Tema for dagen Relasjonsmodellen Hvorfor relasjoner? Fra ER diagram til relasjoner 22.09.2008

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1

UNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1 UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsmodellen Relasjoner og funksjonelle avhengigheter Institutt for Informatikk INF3100-23.1.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for

Detaljer

INF212 - Databaseteori. Kursinnhold

INF212 - Databaseteori. Kursinnhold INF212 - Databaseteori Forelesere: Naci Akkök Ellen Munthe-Kaas Mål: Kjennskap til databasesystemer Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF212 v2003 1 Kursinnhold Databasedesign

Detaljer

Relasjonsdatabaseteori

Relasjonsdatabaseteori Relasjonsdatabaseteori Nøkler, funksjonelle avhengigheter og normalformer Arash Khorram arashk@ifi.uio.no Lana Vu anhlv@ifi.uio.no Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale

Detaljer

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler skranker på attributter og tupler Interrelasjonsskranker assertions Triggere INF212

Detaljer

Integritetsregler i SQL

Integritetsregler i SQL UNIVERSITETET I OSLO Integritetsregler i SQL INF3100 8.2.2005 Ragnar Normann 1 Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler

Detaljer

Beskjed fra Skagestein

Beskjed fra Skagestein Beskjed fra Skagestein "I forbindelse med prosjektoppgavens delinnlevering 4 vil gruppelærerne sette opp en PHP-orakeltjeneste torsdag 7. april kl 1415-1800 på termstua i Niels Henrik Abels hus." INF1050-klasser-1

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut! inn ut Virkelighetsmodell Brukergrensesnitt Utviklingsretning Applikasjon Bruker Plattform Oppfatning av interesseområdet jfr. Systemutvikling Fra kjernen og ut, fra skallet

Detaljer

Systemutfikling Revisited. Rolf Borgen Guescini, Heidi-Christin Bernhoff-Jacobsen. Fikling for Examen. Studentrapport

Systemutfikling Revisited. Rolf Borgen Guescini, Heidi-Christin Bernhoff-Jacobsen. Fikling for Examen. Studentrapport Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Systemutfikling Revisited Fikling for Examen Rolf Borgen Guescini, Heidi-Christin Bernhoff-Jacobsen Studentrapport 16. juni 2002 Innhold 1 INNLEDNING 4 1.1

Detaljer

INF130: Datahåndtering og analyse

INF130: Datahåndtering og analyse INF130: Datahåndtering og analyse Modellering 1.1 Temaer Kapittel 7 Modellering 2 Datamodellering med E/R Fasene i systemutvikling og databasedesign E/R (Entity/Relationship) Entitet Attributt Identifikator

Detaljer

NB! Endring i undervisningsplanen

NB! Endring i undervisningsplanen NB! Endring i undervisningsplanen Forelesningen 24. mars må dessverre avlyses på grunn av Fagkritisk dag Se beskjed som er lagt ut på kursets nettsider og den oppdaterte undervisningsplanen INF1050-klasser-1

Detaljer

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

Dataorientert modellering

Dataorientert modellering INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 1. mars 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill

Detaljer

Oppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF

Oppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 7.0.04 Relasjonene samler beslektet informasjon Så lite dobbeltlagring som mulig Så få glisne relasjoner som mulig Korrekt totalinformasjon

Detaljer

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1. Relasjonsmodellen og -databaser

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1. Relasjonsmodellen og -databaser Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 Relasjonsmodellen og -databaser Tine L. Frost Relasjonsmodellen 17.09.2014 Dagens forelesning Pensum Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering (3.

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300 7.0.008 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler

Detaljer