Dagsorden. Hovedtemaene i INF102. Fra kjernen og ut. Produksjon av informasjonssystemer. Produksjon av informasjonssystemer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagsorden. Hovedtemaene i INF102. Fra kjernen og ut. Produksjon av informasjonssystemer. Produksjon av informasjonssystemer"

Transkript

1 Dagsorden Hovedtemaene i INF02 Jus-forelesningen tas igjen onsdag 4. mai kl 05 hvis interesse Prosjektoppgaven o Kandidatnummerlisten o Anonymisering av prosjektoppgaven o Hvordan levere programkoden Åpen-bok-eksamen hva innebærer det? o Trykkfeil i læreboka følg link fra Produksjon av informasjonssystemer Styring av produksjon av informasjonssystemer Rammer for utvikling av informasjonssystemer Verktøy og plattformer Gjennomgang eksamensoppgave vår 2002 Gjenværende spørretime-spørsmål Våre eksamenstips Kurskritikk (åpnes senest i morgen?) Hva vi håper dere har fått med dere INF02-oppsum- INF02-oppsum-2 Produksjon av informasjonssystemer Produksjon (utforming og programmering) To hovedmetoder: o Fra kjernen og ut (dataorientert klassemodell/ormmodell -> relasjonsdatabase) o Fra skallet og inn (Bruksmønster -> sekvensdiagram->klassediagram) Hva oraklet skal kunne vite uttrykkes i ORM, dataorientert UML-klassediagram eller som tabelldatabasestruktur registrering Jeg svarer på alle spørsmål (nesten, da) Fra kjernen og ut Interesseområdet påvirkning Oppfatningen av interesseområdet Orakel Informasjonssystem Brukere INF02-oppsum-3 Organisasjonen INF02-oppsum-4

2 Fra skallet og inn Interesseområdet registrering påvirkning De funksjonelle krav uttrykkes i UML-bruksmønstre Objektorientert vs. tradisjonell utforming Informasjonssystem new new klasse Objektorientert Jeg gjør det du forventer at jeg skal gjøre Informasjonssystem Oppfatningen av interesseområdet Organisasjonen Brukere INF02-oppsum-5 Program Informasjonssystem CREATE INSERT INSERT Tradisjonell INF02-oppsum-6 klasse (entitet) Fra skallet og inn, Inf02-metoden, del Inf02-metoden, del 2 Hvordan skal systemet fungere? Hva skal systemet gjøre? o Identifisere systemets primære (og sekundære) aktører og deres mål o Uttrykke målene til aktørene som bruksmønstre (use cases) i en UML bruksmønstermodell o Tekstlig spesifikasjon av bruksmønstre med normal hendelsesflyt og variasjoner (+ trigger, betingelser og annet snacks) o Sekvensdiagram for hvert bruksmønster Lag alltid sekvensdiagram for normal hendelsesflyt Lag sekvensdiagram for variasjoner som introduserer nye objekter eller metoder Hvordan finne gode objekter? Hjelpeteknikk: CRC 3 typer objekter Kantobjekter, kontrollobjekter og forretningsobjekter Første iterasjon: Lite fokus på innmaten i kantobjekter, mye fokus på samarbeid mellom kontrollobjekt og forretningsobjekter INF02-oppsum-7 INF02-oppsum-8

3 Inf02-metoden, del 3 Klassediagrammer for hvert bruksmønster o Inkluder klasser, metoder, attributter og assosiasjoner som er nødvendige for å utføre sekvensen av handlinger som er spesifisert i sekvensdiagrammene til bruksmønsteret o Start med normal hendelsesflyt. Lag klasser for alle objektene. Hver melding til et objekt har en tilsvarende metode i klassen til objektet Legg til attributter som metodene bruker Lag nødvendige assosiasjoner for at klassene skal kunne utveksle meldinger mellom sine objekter o Inkluderer deretter sekvensdiagrammer for variasjoner i klassediagrammet: Legg til nye attributter, assosiasjoner og metoder i klassediagrammet basert på meldingene i sekvensdiagrammet for variasjonen. Systemnivå klassediagram for alle bruksmønstre o Inkluder klasser, metoder, attributter og assosiasjoner fra alle klassediagrammene NB! Ofte viser vi KUN forretningsobjektene i klassediagrammet Ofte nyttig å visualisere/illustrerer klassediagrammene med et objektdiagram (en bestemt instans av klassediagrammet) Noen eksamenstips Du får helt sikkert en oppgave som ber deg om å utvikle, videreutvikle eller finne feil i o bruksmønstre (inkl. tekstlige spesifikasjoner), o sekvensdiagrammer, og o klassediagrammer. Det er ingen fasitsvar på typiske spørsmål om OOAD-delen av kurset. o Ikke svar på mer enn det oppgaven ber om o Redegjør kort for dine antagelser! INF02-oppsum-9 INF02-oppsum-0 Sambandsoperatør Eksamen vår 2002 Oppg 2a) Lag tekstlige spesifikasjoner av bruksmønstrene Loggfør oppdrag og Avslutt oppdrag. Loggfør oppdrag Avslutt oppdrag PROSESS VED OPERASJONSSENTRAL: Den innrapporterte hendelsen resulterer i at sambandsoperatøren loggfører (oppretter) et såkalt oppdrag. I oppdraget beskriver sambandsoperatøren hvor oppdraget er lokalisert (hvor hendelsen fant sted), hva slags type oppdrag det dreier seg om (for eksempel bilstikk eller innbrudd ), samt en kort tekstlig beskrivelse av oppdraget. Deretter blir Ledige patruljer allokert til oppdraget. Disse patruljene blir da Aktive. Sambandsoperatøren sender så en melding om oppdraget over politiradioen til de patruljene som ble tilordnet operasjonen. Når patruljene har utført oppdraget gir de beskjed til sambandsoperatøren, som deretter avslutter oppdraget. ne som var tilordnet operasjonen får dermed status som Ledige. Mulig løsning, oppg. 2a Bruksmønster: Loggfør oppdrag Aktør: Sambandsoperatør Trigger: En hendelse rapporteres inn til sambandsoperatøren Normal hendelsesflyt. Sambandsoperatøren ber systemet om å lage en nytt oppdrag 2. Systemet lager et nytt oppdrag 3. Sambandsoperatøren angir oppdragstype 4. Sambandsoperatøren angir hvor hendelsen er lokalisert 5. Sambandsoperatøren gir tekstlig beskrivelse av hendelsen 6. Systemet viser en oversikt over ledige patruljer 7. Sambandsoperatøren velger ledige patruljer til oppdraget 8. Systemet gir patruljene status som aktive og tilordner dem til oppdraget INF02-oppsum- INF02-oppsum-2

4 Oppg. 2a (forts.) Variasjoner: 6a. en har ingen ledige patruljer: Sekvensdiagram for Loggfør (Oppg. 2b) follo: Sambandsoperatør "nytt oppdrag" : Loggfør nytt () create() sierra30: sierra3:. Systemet gir en oversikt over andre operasjonssentraler med ledige patruljer oppdrag53: 2. Sambandsoperatøren velger alternativ(e) operasjonssentral(er) med ledige patruljer oppdrag53 settstatus(aktiv) "angir oppdragstype" 3. Systemet viser oversikt over ledige patruljer for valgt(e) operasjonssentral(er). settstype(bilstikk) 4. Bruksmønsteret fortsetter på punkt 7 under normal hendelsesflyt. "angir lokalisering" settlokalisering("drammensveien 4") Andre krav:. Dette er en flerbruker sanntidsapplikasjon! Responstidene må være gode. 2. Det er viktig at punktene 7 til 8 i normal hendelsesflyt lages slik at det ikke er mulig å tilordne samme patrulje til to forskjellige oppdrag (omtrent) samtidig. Mulige utvidelser: "beskriver hendelsen" settbeskrivelse("bd4397 stakk fra rutinekontroll") finnlediger() liste over ledige patruljer "viser liste" [sierra30 er ledig] "velger sierra30" aktiver(sierra30) settstatus(aktiv). Variasjon 3a. Det kan tenkes at forskjellige operasjonstyper har forskjellig videre behandling. [sierra3 er ledig] "velger sierra3" aktiver(sierra3) settstatus(aktiv) 2. Variasjon 7a. Systemet kan foreslå ledige patruljer basert på distanse fra hendelsen. "oppdrag loggført" INF02-oppsum-3 INF02-oppsum-4 Klassediagram for Loggfør (Oppg. 2c+d) kallenavn status settstatus() navn nytt() finnlediger() Allokert til 0.. loggførtav type lokalisering beskrivelse status settstatus() settstype() settlokalisering() settbeskrivelse() aktiver() Eksamensoppgave vår 2002, oppgave 3. Jeg har ikke spesifisert typer på attributter eller signatur på metoder multiplisiteten mellom og skyldes oppgavebeskrivelsens antagelse om at assosiasjonen bare skal gjelde aktive oppdrag. Her kunne man selvsagt også tenkt seg en mange-til-mange assosiasjon, slik at man også har historikk om hvilke patruljer som var med på avsluttede oppdrag, men det er ikke det oppgaven ber om. 3. Klassen har attributtet "status" selv om det, som et resultat av oppgavebeskrivelsens antagelse om at assosiasjonen bare skal gjelde aktive oppdrag, vil kunne avledes dersom assosiasjonen mellom og gjøres navigerbar (dvs, blir implementert som en peker el.l.) fra til. Jeg antar at assosiasjonen kun er navigerbar fra til, noe som er i henhold til CRC-ansvarsfordelingen i oppgaveteksten. Da må jeg ha et status-attributt. 4. Metoden lediger i klassen vil kanskje bruke en metode ::getstatus() for å finne r som er ledige, men det er en implementasjonsdetalj som ikke er spesifisert i sekvensdiagrammet. Det er dessuten også mulig å gjøre dette annerledes (f.eks. lage en ekstra assosiasjon mellom og som heter "lediger"). INF02-oppsum-5 INF02-oppsum-6

5 Første skritt Andre skritt sentralnavn{id} «identifying» disponerer sentralnavn{id} administrerer «identifying» patrulje-kallenavn{id} oppdragsnr{id} tilhører patruljekallenavn{id} tilordnes oppdragsnr{id} administreres_av INF02-oppsum-7 INF02-oppsum-8 Tredje skritt ORM-variant disponerer sentralnavn{id} administrerer «identifying» tilhører (sentralnavn) administreres_av administrerer disponerer tilhører patruljekallenavn{id} tilordnes Tilordning oppdragsnr{id} administreres_av (patruljekallenavn) (oppdragsnr) tilordnet tilordnes Tilordning INF02-oppsum-9 INF02-oppsum-20

6 Relasjonsdatabasestrukturen sentralnavn UI patruljekallenavn disponerer UI sentralnavn oppdragsnr UI UI Litt om dataorienterte modeller og databaser Databaseutformerens første bud: Lag ikke modeller som gir dobbeltlagring av opplysninger! dvs. enhver tabell skal være på tredje normalform/boyce-codd normalform Korrekt gruppering av korrekte elementære utsagn gir automatisk tredje normalform/boyce-codd normalform Normaliseringsteori kan brukes for å dele opp ikke-elementære utsagn Poenget er å skille ut funksjonelle avhengigheter (=elementære utsagn med entydighetsskranke over én av rollene) der determinanten (attributtet som skal ha entydighetsskranken) ikke er gjenstand for entydighetsskranke Tilordning sentralnavn oppdragsnr tilordnet person postnr poststed Per 400 Ski Gro 400 Ski INF02-oppsum-2 INF02-oppsum-22 Litt om dataorienterte modeller og databaser (forts.) Databaseutformerens andre bud: Lag ikke modeller som fører til at det lagres opplysninger som kan avledes fra andre opplysninger! Sjekk datamodellen Er representasjonene i samsvar med begrepene? Er assosiasjonene velvalgte og fornuftige? o Gir de interessante opplysninger? o Er det sikkert at de ikke kan avledes? Firma Avdeling Ansatt? Ordre Ordrelinje Beløp avledbar totalbeløp =Σ linjebeløp o Hvis tvil: Lag forekomsttabeller! Er multiplisitetene korrekte? o Hvis tvil: Lag forekomsttabeller! Er roller angitt der hvor latmannsregelen ikke holder? Er homogenitetsregelen anvendt? Er viktige skranker dokumentert? INF02-oppsum-23 INF02-oppsum-24

7 Pass på konsistensen! Sjekk konsistensen Ugruppert form (elementære utsagn) Gruppert form Er fremmednøkkelen generert på riktig side? Er {null} angitt for fremmednøkler der minimumsmultiplisiteten er 0? UML dataorientert klassediagram med begreps-stereotype ORM-diagram UML dataorientert klassediagram klasser med attributter Relasjonsdatabasestruktur Har du fått med deg eventuelle sammensatte fremmednøkler? Er delmengdeskranker satt på mellom fremmednøkler og primærnøkler? Er undertrykking av tabeller begrunnet? Er NOT NULL angitt for alle ikke {null} attributter? Er valg av partisjonering, absorbsjon eller separasjon ved gruppering rundt underbegreper begrunnet? Er eventuelle avvik fra tredje normalform/bcnf begrunnet? Finnes det noe i relasjonsdatabasestrukturen som ikke finnes i datamodellen, eller omvendt? INF02-oppsum-25 INF02-oppsum-26 En kommentar til oppgave 3 c3 (SQL): Styring av produksjon av informasjonssystemer Databasen i 3b har i utgangspunktet faktisk ikke nok opplysninger for å kunne utføre spørringen: Det skilles ikke mellom pågående og avsluttede oppdrag. Problemet fikses enklest med et status-attributt, som da må testes i spørringen. Se også oppgave 3d: Dersom det ikke er lagt inn noe ledigmeldingstidspunkt, er oppdraget pågående. o Styringsmodeller (fossefall, iterativ, inkrementell, ) o Estimering o Kontrakter og avtaler o Håndtering av usikkerheter INF02-oppsum-27 INF02-oppsum-28

8 Evolusjonære strategier for å håndtere usikkerheter Iterativ utviklingsmodell (Forbedringer) o Gjentatte evalueringer, forbedringer og tilpasninger av kravspesifikasjon, arkitektur, programmer og informasjonssystemet o Evaluering av risiko før hver iterasjon Barry W. Boehm (988) A spiral model of software development and enhancement. IEEE Computer, May, 6-72 Inkrementell (Del-leveranser) o Gjentatte leveranser av mindre deler av systemet o Evaluering av nytte før hvert nytt delsystem utvikles Tom Gilb (988) Principles of software engineering management. Addison-Wesley, Wokingham, UK Lover og regler Rammer o Personopplysningsloven (eksamen vår 2002 oppgave 5!) Relevante opplysninger Samtykke i innsamling av persondata o Arbeidsmiljøloven Medvirkningsrett o Regler for saksbehandling Teknologi Etikk INF02-oppsum-29 INF02-oppsum-30 Verktøy og plattformer Utviklingsmiljøer o CASE-verktøy Plattformer o Databasehåndteringssystemer Programmeringsspråk Typiske eksamensoppgaver Gjennomføre en fra skallet og inn UML-modellering med o Bruksmønstre (use-case) o Sekvensdiagrammer og o Klassediagrammer Gjennomføre en fra kjernen og ut-modellering med o dataorienterte UML-klassediagrammer/ORM-diagrammer med elementære utsagn o gruppere til relasjonsdatabasestruktrur Sammenlikne og avsløre inkonsistenser i gitte o ORM-diagrammer o UML-klassediagrammer og o Tabelldatabasestrukturer SQL-spørringer Finne rammer og mulige risiki i et beskrevet prosjekt og gi begrunnet forslag til systemutviklingsmodell INF02-oppsum-3 INF02-oppsum-32

9 Eksamenstips Les gjennom hele oppgaveteksten Les oppgaven om igjen før du begynner å svare Skriv med blyant Hvis du ser flere alternative løsninger, velg den ene og nevn de andre Gjør rede for forutsetninger Bruk ikke tid på uvesentlige detaljer (skriv gjerne b istedenfor, men gjør oppmerksom på forenklingen) Svar på alle oppgavene og delspørsmålene o Blankt svar gir F, nesten blankt gir kanskje E Eksamen varer 4 timer Fordel tiden på alle oppgavene Les oppgaven om igjen for å sjekke at du har svart på alle delspørsmålene Vurder systemets kvalitet: at det er riktig system <problem-definisjon> at systemet er riktig <problem-løsning> Eksamenstips målgruppe / brukergruppe hva skal de bruke systemet til? hva trenger de av funksjonalitet? og hva trenger de ikke? hvordan skal logikken i systemet være? hvordan skal den konkretiseres i kode? og hvordan skal logikken presenteres for brukerne? INF02-oppsum-33 Institutt for informatikk Erik Arisholm/G. Tone Bratteteig Skagestein 7.mai 2003 INF02-oppsum-34 Oppsummering Hvem bestemmer hvilke systemer vi skal ha? Vi lager det systemet vi får til: det vi kan forstå av bruken (og brukerne) det vi kan få til teknisk (håndverket) Systemutviklingsprosessen Vi designer både systemet og prosessen med å lage systemet vi må velge strategi etter hvor de største problemene er Brukergrensesnittdesign Brukergrensesnittet presenterer systemet for brukeren og informasjonen i systemet (presentasjon på ulike nivåer) NB husk at brukerne tenker med sin logikk Evaluering av informasjonssystemer Systemet må virke i praksis for å vite det trengs testing heuristisk testing (etter retningslinjer) realistisk testing med brukere Lykke til! Institutt for informatikk Erik Arisholm/G. Tone Bratteteig Skagestein 7.mai 2003 INF02-oppsum-35 Institutt for informatikk Erik, Arisholm/G. Gerhard, Jens Skagestein 7.mai 2003 INF02-oppsum-36

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO INF050/INF02 vår2005 Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF 050 Systemutvikling INF02 Utvikling av datasystemer Eksamensdag: Onsdag 5. juni 2005 Tid for

Detaljer

Fra krav til objektdesign

Fra krav til objektdesign Fra krav til objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050-ansvar-1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objektdesign Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen?

Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen? Visjonen... Intermesso samling av trådene jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel INF02-Intermesso- Theodor Kittelsen: Og i det fjerne, langt, langt borte så han noe lyse og

Detaljer

Beskjed fra Skagestein

Beskjed fra Skagestein Beskjed fra Skagestein "I forbindelse med prosjektoppgavens delinnlevering 4 vil gruppelærerne sette opp en PHP-orakeltjeneste torsdag 7. april kl 1415-1800 på termstua i Niels Henrik Abels hus." INF1050-klasser-1

Detaljer

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

t Institutt for informatikk Erik Arisholm 13. mai 2009 INF1050-oppsummering-1

t Institutt for informatikk Erik Arisholm 13. mai 2009 INF1050-oppsummering-1 Oppsummering INF1050 Systemutvikling t INF1050-oppsummering-1 INF1050 dagsorden Erfaringer fra V09 Kort oppsummering: Hvordan utvikles et informasjonssystem? Kanskje noen eksamenstips, og litt teknikk

Detaljer

NB! Endring i undervisningsplanen

NB! Endring i undervisningsplanen NB! Endring i undervisningsplanen Forelesningen 24. mars må dessverre avlyses på grunn av Fagkritisk dag Se beskjed som er lagt ut på kursets nettsider og den oppdaterte undervisningsplanen INF1050-klasser-1

Detaljer

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 6. Ugruppert og gruppert modell Et mindre bilutleiefirma ønsker å få

Detaljer

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6

INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 Løsningsforslag Mer avansert datamodellering med UML Oppgave 1 Her følger noen eksempler på opplysninger som brukeren ønsker å kunne trekke ut av informasjonssystemer. Foreslå

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Datamodellering med UML

Datamodellering med UML Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 (og litt fra kapittel 6 og 7) dmuml-1 Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten

Detaljer

The Unified Modeling Language - UML

The Unified Modeling Language - UML Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Modellenes to formål Interesseområdet Beskrivelse Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Prosjektoppgave våren 2007

Prosjektoppgave våren 2007 Prosjektoppgave våren 2007 Innledning Formålet med kurset er å bli i stand til å delta i utviklingen av informasjonssystemer. Dette innebærer: å kjenne til bruken av informasjonssystemer, å kjenne til

Detaljer

INF1050 Systemutvikling

INF1050 Systemutvikling INF1050 Systemutvikling Prosjektoppgave V2004 Innledning Formålet med kurset er å bli i stand til å delta i utviklingen av informasjonssystemer. Dette inkluderer å kjenne til bruken av informasjonssystemer

Detaljer

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne

Spesifikasjon av Lag emne Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel

Detaljer

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Den grunnleggende konstruksjonen det elementære utsagnet Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri dataen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? Begrepsdannelse jfr. Systemutvikling

Detaljer

INF1050 Systemutvikling

INF1050 Systemutvikling INF1050 Systemutvikling Krav til innlevering: Innleveringene skal ha: Forside med gruppenummer, dato, leveransenummer, navn på gruppemedlemmer med brukernavn og navn på prosjektet Forklarende overskrifter

Detaljer

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering g bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering g bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Datamodellering med UML (forts.)

Datamodellering med UML (forts.) Datamodellering med UML (forts.) jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Modellenes to formål Interesseområdet

Detaljer

Dagens forelesning. o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer. Sentralisert og delegert kontrollstil

Dagens forelesning. o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer. Sentralisert og delegert kontrollstil Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem

Detaljer

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet Dagens tema Individer i interesseområdet Den redundansfri datamodellen Redundansfrihet ingen dobbeltlagringer eller avledninger Gruppering, normalisering eller intuisjon? jfr. Systemutvikling fra kjernen

Detaljer

Metode for ansvarsdrevet OO med UML. Dagens forelesning. Hovedflyt for Meld på kurs. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Metode for ansvarsdrevet OO med UML. Dagens forelesning. Hovedflyt for Meld på kurs. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

Den redundansfri datamodellen

Den redundansfri datamodellen Den redundansfri datamodellen jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmredundansfri- Dagens tema Individer i

Detaljer

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller UML- Use case drevet analyse og design Bente Anda 23.09.2004 23.09.04 INF320 I dag Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller 23.09.04 INF320

Detaljer

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker

Detaljer

Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050

Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050 Hva vi i alle fall bør huske fra INF1050 Gerhard Skagestein 25. januar 2006 25. januar 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Figur 1-3. Et systems livssyklus Idé Krav og ønsker Utforming Realisering Ny

Detaljer

Læringsmål. INF1050 dagsorden 14. jan Formålet med prosjektet. Den obligatoriske prosjektoppgaven

Læringsmål. INF1050 dagsorden 14. jan Formålet med prosjektet. Den obligatoriske prosjektoppgaven INF1050 dagsorden 14. jan 2004 Læringsmål Om kurset o Læringsmål o Gjennomføring o Prosjektoppgaven o Vurderingsform o Undervisningsmateriell Du skal forstå hva det innebærer å utvikle et informasjonssystem

Detaljer

Datamodellering med ORM

Datamodellering med ORM Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesset Datamodellering med ORM registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen

Detaljer

UML-Unified Modeling Language

UML-Unified Modeling Language UML-Unified Modeling Language Use case realisering Designmodellering 21.01.2004 Kirsten Ribu Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer: Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram

Detaljer

Utvikling fra skallet og inn

Utvikling fra skallet og inn Utvikling fra skallet og inn Kravspesifikasjon Brukergrensesnitt! inn ut Erik Arisholm Simula Research Laboratory Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Bruker Oppfatning av interesseområdet

Detaljer

Dagens forelesning. o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer. Sentralisert og delegert kontrollstil

Dagens forelesning. o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer. Sentralisert og delegert kontrollstil Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

Metode for ansvarsdrevet OO med UML. Dagens forelesning. Hovedflyt for Meld på kurs. Delegering g av ansvar i en trelagsarkitektur

Metode for ansvarsdrevet OO med UML. Dagens forelesning. Hovedflyt for Meld på kurs. Delegering g av ansvar i en trelagsarkitektur Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram

Detaljer

o UML klassediagrammer

o UML klassediagrammer UML klassediagrammer Erik Arisholm INF050-klasser- INF050-klasser-2 Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment

Detaljer

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering Use case realisering Designmodellering 31.01.2005 Kirsten Ribu UML-Unified Modeling Language Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram

Detaljer

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

UML klassediagrammer

UML klassediagrammer UML klassediagrammer Erik Arisholm INF1050-klasser-1 INF1050-klasser-2 INF1050-klasser-3 Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater

Detaljer

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser? UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski UKE 13 Mer UML modellering Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski Hva skal vi i dag? Objektorientert design - kapittel 5 og 7 UML modellering Aktivitetsdiagrammer Klassediagram Ukesoppgaver

Detaljer

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055 UKE 11 UML modellering og use case Gruppetime INF1055 Hva skal vi i dag? Analyse og design - kapittel 5 og 7 UML modellering Ukesoppgaver 3: Modellering av krav UML UML Kompetansemål Modellering av krav

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Eskild Busch UML hefte 6. desember 2000 Innhold Dette heftet tar for seg deler av UML som er sentralt i kurset IN29. Use case-, sekvens-, tilstand- og klassediagrammer,

Detaljer

Produktrapport Gruppe 9

Produktrapport Gruppe 9 Forord Dette dokumentet er ment for personer som skal vedlikeholde, endre eller utvikle systemet. Produktdokument innholder informasjoner om programmets funksjoner og hvordan de fungerer. Før bruk av dette

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk BOKMÅL EKSAMEN I EMNET INF 112 Systemkonstruksjon Torsdag 7. juni 2007 Tid: 09:00 12:00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON INF1050 V16 KRISTIN BRÆNDEN DAGENS TEMA Oppgaver hentet fra tidligere eksamensoppgaver om temaene vi har gått gjennom til nå DAGENS PLAN Gjennomgang av oppgaver Repetisjon

Detaljer

Velkommen til. INF Systemutvikling. INF1050 dagsorden 16. jan Læringsmål. Læringskomponenter. Om kurset. o Læringsmål.

Velkommen til. INF Systemutvikling. INF1050 dagsorden 16. jan Læringsmål. Læringskomponenter. Om kurset. o Læringsmål. Velkommen til INF1050 - Systemutvikling INF1050 dagsorden 16. jan. 2006 Om kurset o Læringsmål o Gjennomføring o Prosjektoppgaven o Vurderingsform o Undervisningsmateriell o Undervisningsplan Et systems

Detaljer

Use case drevet design med UML

Use case drevet design med UML Use case drevet design med UML Bente Anda 26.09.2005 23.09.04 INF3120 1 I dag Domenemodeller System sekvensdiagrammer Operasjonskontrakter GRASP patterns Designmodeller med sekvens- og klassediagram 26.09.05

Detaljer

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04 Use Case-modellering INF1050: Gjennomgang, uke 04 Kompetansemål Modellering av krav Kunne modellere ulike typer krav UML-diagrammer Innføring i grunnleggende UML-modellering Bruksmønster (use case) Sekvensdiagram

Detaljer

Kravspesifikasjon. Erik Arisholm. Simula Research Laboratory. Institutt for Informatikk. INF1050-krav-1

Kravspesifikasjon. Erik Arisholm. Simula Research Laboratory. Institutt for Informatikk. INF1050-krav-1 Kravspesifikasjon Erik Arisholm Simula Research Laboratory & Institutt for Informatikk INF1050-krav-1 Kravspesifikasjon Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Motivasjon: Hvorfor trenger vi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1050 Eksamensdag: 2. juni 2014 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamen INF

Eksamen INF Eksamen INF5120 06.06.2005 Et løsningsforslag Oppgave 1 a) Business Model Oppgaven spør om en business model for samhandlingen mellom Buyer og Seller, og det er da viktig å ikke modellere alt det andre!!!

Detaljer

Prosjektgruppen: Gjermund Gartmann Tommy Jansson Margrethe Store. Prosjektledelse: Margrethe Store Kvalitetssikring: Tommy Jansson

Prosjektgruppen: Gjermund Gartmann Tommy Jansson Margrethe Store. Prosjektledelse: Margrethe Store Kvalitetssikring: Tommy Jansson PROSJEKTGRUPPE 1 MGT SOFTWARE LEVERANSE 4 NY FUNKSJONALITET (ENDELIG) Prosjektgruppen: Gjermund Gartmann Tommy Jansson Margrethe Store Prosjektledelse: Margrethe Store Kvalitetssikring: Tommy Jansson Dato:

Detaljer

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05 Fra krav til objekter INF1050: Gjennomgang, uke 05 Kompetansemål Systemmodellering og systemperspektiv Utvikle abstrakte modeller av et system Ulike modeller representerer ulike perspektiver av systemet

Detaljer

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.

Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 2. Begreper og representasjoner a. I en modell finner du begrepene Mann

Detaljer

Kravspesifikasjon. Dagens forelesning. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Kravspesifikasjon og objektorientert analyse

Kravspesifikasjon. Dagens forelesning. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Kravspesifikasjon og objektorientert analyse Dagens forelesning Kravspesifikasjon Kravspesifikasjon og objektorientert analyse Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Motivasjon: Hvorfor trenger vi UML? Noen resultater fra et UML-eksperiment

Detaljer

Gruppenavn. Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Gruppenavn. Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet. Versjon <1.0> Gruppenavn Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse av endring Forfatter Innhold 1. Innledning

Detaljer

Planlegging og dokumentasjon

Planlegging og dokumentasjon Planlegging og dokumentasjon Edgar Bostrøm. - leilighetsnotat, etterutdanningskonferansen, 17.02.2010, noe revidert. Generelle kommentarer: Begrunnelse for hovedområdet Planlegging og dokumentasjon : o

Detaljer

Forside. Eksamen i IN1030 for Våren Ingen hjelpemidler tillatt.

Forside. Eksamen i IN1030 for Våren Ingen hjelpemidler tillatt. Forside Eksamen i IN1030 for Våren 2018. Ingen hjelpemidler tillatt. I dette oppgavesettet har du mulighet til å svare med digital håndtegning (oppgave 1, 4 og 5). Du bruker skisseark du får utdelt. Det

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,

Detaljer

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REVISJONSOVERSIKT...4 INTRODUKSJON MED FORUTSETNINGER... 5

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REVISJONSOVERSIKT...4 INTRODUKSJON MED FORUTSETNINGER... 5 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REVISJONSOVERSIKT...4 INTRODUKSJON MED FORUTSETNINGER... 5 FRA LEVERANSE 1 (GRUPPE 2)...5 TILLEGG I FORUTSETNINGER... 5 REVIDERT UTGAVE AV SPESIFIKASJON FRA

Detaljer

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015. Universitetslektor Yngve Lindsjørn

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015. Universitetslektor Yngve Lindsjørn INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015 Modellering av krav Universitetslektor Yngve Lindsjørn INF1050 ->Systemutvikling-> Modellering av krav / Yngve Lindsjørn 1 Temaer i dagens forelesning Modellering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Faglig sosial ettermiddag INF1050 vår2008 bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgaver basert på eksamen i Inf1050, 2007 Innledning Regjeringen i Ruritanien har forpliktet

Detaljer

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050: Systemutvikling 07. februar 2017 Modellering av krav Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 ->Systemutvikling-> Modellering av krav / Yngve Lindsjørn 1 Temaer i dagens forelesning Modellering av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Sensorveiledning INF050/INF02 vår2005 Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF 050 Systemutvikling INF02 Utvikling av datasystemer Eksamensdag: Onsdag 5. juni

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i: INF1050 Eksamensdag: 0. mai, 2011 Tid for eksamen: 00:00 00:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

INF1050 Systemutvikling

INF1050 Systemutvikling Oppsummering INF1050 Systemutvikling INF1050-oppsummering-1 INF1050 dagsorden Læringsmål: Hvordan utvikles et informasjonssystem Gjennomgang av prøveeksamen fra faglig/sosial ettermiddag Kanskje noen eksamenstips

Detaljer

INF 1050 BRUK AV MODELLERINGSVERKTØYET RATIONAL ROSE

INF 1050 BRUK AV MODELLERINGSVERKTØYET RATIONAL ROSE INF 1050 BRUK AV MODELLERINGSVERKTØYET RATIONAL ROSE Datamodeller og andre UML diagrammer kan selvsagt tegnes for hånd, men vi kan også bruke alt fra enkle tegneprogrammer til komplette utviklingsmiljøer.

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? 1/15/2004 1 Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kapittel 8 i Gurholt og Hasle Kirsten

Detaljer

Eksamen INF1050: Gjennomgang, uke 15

Eksamen INF1050: Gjennomgang, uke 15 Eksamen 2012 INF1050: Gjennomgang, uke 15 Overblikk Varierte spørsmål fra pensum Modellering Use case Tekstlig beskrivelse Sekvensdiagram Klassediagram Krav Empiriske metoder Smidig metodikk Varierte spørsmål

Detaljer

Persistens. Erik Arisholm. Institutt for informatikk Erik Arisholm 18.03.2009. INF1050-persistens-1

Persistens. Erik Arisholm. Institutt for informatikk Erik Arisholm 18.03.2009. INF1050-persistens-1 Persistens Erik Arisholm INF1050-persistens-1 Samling av trådene Systemutvikling som helhet 1. Systemutvikling: motivasjon... Jo Hannay, Simula & Ifi 2. Systemutviklingsprosessen... Rune Steinberg, Visma

Detaljer

Kravspesifikasjon. Kravspesifikasjon. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav?

Kravspesifikasjon. Kravspesifikasjon. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Kravspesifikasjon Kravspesifikasjon Erik Arisholm Simula Research Laboratory & Institutt for Informatikk Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Motivasjon: Hvorfor trenger vi UML? o Noen resultater

Detaljer

Kursregistrering bruksmønstermodell

Kursregistrering bruksmønstermodell Dagens forelesning o Kort repetisjon Objektorientert modellering Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram Metode: Fra sekvensdiagram til klassediagram o Design av persistens Relasjonsdatabaser (tabelldatabaser)

Detaljer

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009 Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

Forside Eksamen INF1055 V17

Forside Eksamen INF1055 V17 Forside Eksamen INF1055 V17 Eksamensdato: 12. juni 2017 Eksamenstid 15:30-19:30 Hjelpemidler: Ingen Les denne forsiden nøye Oppgaven består av seks deler. Del 1 Modul A - Undersøkelser av bruk 2 diskusjonsspørsmål

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016

Detaljer

Fra krav til modellering av objekter

Fra krav til modellering av objekter INF1050: Systemutvikling 14. februar 2017 Fra krav til modellering av objekter Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 -> Systemutvikling -> Fra krav til modellering av objekter 1 Temaer i dagens forelesning

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: 14.00 18.00

Detaljer

Databaser: Relasjonsmodellen, del I

Databaser: Relasjonsmodellen, del I LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Databaser: Relasjonsmodellen, del I En relasjon er en matematisk mengde side 2 Egenskaper ved relasjoner side 3 Entitetsintegritet side 4-5 Referanseintegritet

Detaljer

Oppgave 1: Multiple choice (20 %)

Oppgave 1: Multiple choice (20 %) Oppgave 1: Multiple choice (20 %) For alle oppgavene gjelder at det bare er ett riktig svar. No Spørsmål Svar A Svar B Svar C Svar D 1 Kanban er et eksempel på: Prosess Software prosess Prosess modell

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle

Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle Del - leveranse Del 2 Inf 2120 fredag 29.4 Gruppe 1 Knut Johannes Dahle AV Catrine Myhre (catrinem@ifi.uio.no) Mehdi Zare (mehdiz@ifi.uio.no) Odd Christer Brovig (oddcb@ifi.uio.no) Christer Aas (chrisva@ifi.uio.no)

Detaljer

EKSAMEN 6102 / 6102N DATABASER

EKSAMEN 6102 / 6102N DATABASER EKSAMEN 6102 / 6102N DATABASER 06.12.2016 Tid: 4 timer (10-14) Målform: Sidetall: Hjelpemidler: Merknader: Vedlegg: Bokmål / nynorsk 13 (inkludert denne) Ingen Ingen Eksempeltabeller Sensuren finner du

Detaljer

INF1000: Forelesning 7

INF1000: Forelesning 7 INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Repetisjon forts. Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en

Detaljer

Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. Fredag 25. mai 2001 kl

Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. Fredag 25. mai 2001 kl Side av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BMÅL Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist:. juni Eksamen i fag SIF808

Detaljer

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en bestemt type. Objekter

Detaljer

1. Innføring i bruk av MySQL Query Browser

1. Innføring i bruk av MySQL Query Browser Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Innføring i bruk av MySQL Query Browser Kjell Toft Hansen 28.02.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LV338D Databaseadministrasjon 1. Innføring

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: 1. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 21. november 2017 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering

Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering IN2090 Databaser og datamodellering Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang (mjstang@ifi.uio.no) 19. november 2018 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov

Detaljer