K. Michael Thomson (HS), NN (IT), Roar Varildengen (IR), NN (LU), Kåre Solfjeld (ØSS), Ketil Isaksen (Bibl.), Rolf Baltzersen (stip.).

Transkript

1 Saksunderlag til møte i FoU-utvalget 11. september 2013 MØTEINNKALLING Tid: 11. september 2013, kl Sted: Halden Styrerommet Arkiv: Saksnr. 2013/85 Medlemmer: Stein Haugom Olsen (leder), Beathe Due (IT), Finn Samuelsen (HS), Ole Kristian Førrisdahl (IR), Unni Hagen (LU), Sigmund Kvam ØSS), Karmenlara Ely (Akademiet), Else Norheim (Bibl.), Ann Karin Helgesen (stip.), Mali Gudrun Bæverfjord (stud.), Kjell Ove Kjølaas (sekretær) Varamedl: Inviterte: Saksliste K. Michael Thomson (HS), NN (IT), Roar Varildengen (IR), NN (LU), Kåre Solfjeld (ØSS), Ketil Isaksen (Bibl.), Rolf Baltzersen (stip.). 25/13 Ny studentrepresentant i FoU-utvalget (2 min.) 26/13 Godkjenning av referat fra møtet (2 min.) 27/13 Status for utvalgets økonomi og planer for høsten/våren(15 min.) 28/13 Innspill til Regjeringens handlingsplan for forskning og høyere utdanning (1 time) 29/13 Status for FoU-relevante ting i 100-dagersplanen (30 min.) 30/13 Stipendiatrepresentant i FoU-utvalget 31/13 Orienteringssaker (15 min.) 1. Registrering i Cristin 32/13 Eventuelt 1

2 Saksunderlag til møte i FoU-utvalget 11. september 2013 SAK 25/13 Ny studentrepresentant i FoU-utvalget Mali Gudrun Bæverfjord, HS Varaer: 1. Emil Alnæs, IT 2. Therese Nguyen, HS Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAK 26/13 Godkjenning av referat fra møtet Vedlegg til saken: Utkast til referat på utvalgets webside Forslag til vedtak: Referatet godkjennes. SAK 27/13 Status for utvalgets økonomi og planer for høsten/våren Følgende tiltak ble vedtatt på møtet 24. april (rammen inkluderer ca kr som er overført fra 2012): Aktivitet Budsjett Studietur til Høgskolan Väst for å lære enda mer om ekstern finansiering og utvikling av PhD-studier. kr Støtte til fagdebatikk kr Støtte til ØSS-forum kr Nettverks- og kompetansebygging, og forbedring av søkerkompetanse kr Sum kr På møtet 11. juni ble det innvilget kr til 3 «prosjekter innenfor nettverksog kompetansebygging. Siden potten ikke ble brukt opp ble det bestemt at ytterligere søknader sendes til FoU-koordinator når behovet oppstår, og at søknadene vurderes fortløpende av leder for utvalget og FoU-koordinator. Det forutsettes at FoU-utvalget holdes orientert om søknader som støttes og hvor mye penger som gjenstår. Når det gjelder studieturen til Høgskolan Väst så foreslås at utvalget diskuterer dette på nytt når den nye sammensetningen av utvalget er på plass. Det vil evt. bety at en slik studietur utsettes til Forslag til vedtak: Tas opp på møtet. 2

3 Saksunderlag til møte i FoU-utvalget 11. september 2013 SAK 28/13 Innspill til Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Vedlegg til saken: Invitasjon til innspill Sammendrag av forskningsmeldingen Regjeringen varslet i Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter at den vil etablere tiårige nasjonale langtidsplaner for forskning og høyere utdanning. Den første langtidsplanen skal legges fram i Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning, og legge føringer for investeringer i blant annet kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, rekrutteringsstillinger og studieplasser i et tiårsperspektiv. Invitasjonen til å komme med innspill er sendt til ut til næringslivet, offentlig sektor og miljøene innen forskning og høyere utdanning. Mottakerne blir bedt om å svare på spørsmål om egne behov for kunnskap og kompetanse i framtida og om hvordan forskningspolitikken og utdanningspolitikken kan bidra til å møte disse behovene. Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker at arbeidet med planen også skal skape arenaer for åpne diskusjoner om prioriteringer av ressursene til forskning og høyere utdanning. Denne invitasjonen om innspill er avsparket for denne prosessen, og innspillene skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for Regjeringens arbeid med planen. KD ønsker ikke innspill til langtidsplanen som handler om alt, men korte og tydelige innspill om det som i et tiårsperspektiv er det viktigste. Spørsmål til universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter De overordnede målene for forsknings- og høyere utdanningspolitikken og behovene for omstilling for å møte fremtidens utfordringer ble skissert ovenfor. Nevn, i prioritert rekkefølge, hvilke 3 temaområder din institusjon vil prioritere å være spesielt gode på om 10 år. Hvilke aktører i samfunnet vil det være særlig viktig å samarbeide med for å følge opp prioriteringene? Hvordan kan disse prioriteringene bidra til å nå de overordnede målene for forskningspolitikken og høyere utdanningspolitikken, opprettholde konkurransekraft og bidra til omstilling i næringslivet og offentlig sektor? Hvilke innsatsfaktorer (f.eks studieplasser, rekruttering og kompetanse, infrastruktur, bygg, midler gjennom Forskningsrådet, internasjonalt samarbeid, innovasjonsvirkemidler osv.) vil være viktigst og særlig kritiske investeringer for å følge opp prioriteringene? 3

4 Saksunderlag til møte i FoU-utvalget 11. september 2013 Dersom din institusjon fikk en realøkning i de offentlige bevilgningene på 20 pst. fordelt over de neste 10 årene, hvordan ville dere benytte disse midlene for å følge opp prioriteringene deres innenfor forskning og høyere utdanning? Dersom din institusjon fikk en realnedgang i de offentlige bevilgningene på 20 pst. Fordelt over de neste 10 årene, hva ville dere kutte for å kunne følge opp prioriteringene deres innenfor forskning og høyere utdanning? Forslag til vedtak: Tas opp på møtet. SAK 29/12 Status for FoU-relevante ting i 100-dagersplanen Vedlegg til saken: Brev til dekanene vedr. ledelse og organisering av forskning Stillingsbeskrivelse for dekan Stillingsinstruks for professor Stillingsinstruks for førsteamanuensis/førstelektor Mandat for sammensetning av lokale FoU-utvalg Instruks for FoU-leder på avdelingsnivå Retningslinjer for FoU-grupper Interne prosedyrer for eksterne søknader. Retningslinjer for tildeling av FoU-midler til reise Med utgangspunkt i vedleggene til saken inviteres utvalget til diskusjon og til å komme innspill/kommentarer. Forslag til vedtak: Tas opp på møtet. SAK 30/12 Stipendiatrepresentant i FoU-utvalget Vedlegg til saken: Epost til stipendiatene Stipendiatenes representant (Ann Karin Helgesen) i FoU-utvalget avslutter sin stipendiatperiode til høsten og må derfor erstattes. Representanten velges blant de stipendiatene som fortsatt har «noen år» igjen av sin stipendiatperiode (2 år eller mer). FoU-koordinator har forespurt Jo Ese om han er villig til å stille til valg, og han er positiv til dette. Men for å forankre dette blant stipendiatene sendte jeg ut en forespørsel til stipendiatene der jeg ba om forslag til andre kandidater. Svarfristen var Det kom ikke inn flere forslag. Forslag til vedtak: Jo Ese går inn som stipendiatrepresentant i FoU-utvalget fom. 1. oktober i 2 år. 4

5 Saksunderlag til møte i FoU-utvalget 11. september 2013 SAK 31/13 Orienteringssaker 1. Rapportering av FoU-aktivitet/publikasjoner i CRISTin for 2013 Alle ansatte ved Høgskolen i Østfold skal rapportere opplysninger om egen forsknings- og formidlingsaktivitet i Dette er opplysninger høgskolen trenger av hensyn til egen FoU-oversikt og rapportering av publiseringer på nivå 1 og 2 til departementet/database for Høyere Utdanning (DBH). FoUproduksjonen gir økonomisk uttelling i departementets bevilgning til HiØ og internt for den enkelte fagavdeling (RBO Resultatbasert omfordeling). Merk spesielt følgende: For foredrag kreves det at det legges ved dokumentasjon for at foredraget er holdt. Det gjøres ved å registrere link til nettsted i CRIStin, eller sende dokumentasjon på mail til avdelingens CRIStin-kontakt. Man får IKKE uttelling for arbeider som for eksempel fotografier, konserter, utstillinger etc. med mindre man er ansatt i undervisningsstilling i de aktuelle kunstfagene. Fristen for rapportering av 2013-publisering er 31. januar Publikasjoner som registreres etter fristen vil ikke være tellende. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering SAK 32/13 Eventuelt 5

6 FoU utvalget VEDLEGG SAK 28/13 Innspill til Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Invitasjon til innspill Sammendrag av forskningsmeldingen

7

8 Innspill til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Om Langtidsplanen I Norge brukes det mye ressurser på høyere utdanning og forskning. Regjeringen varslet i Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter (Forskningsmeldingen) at den vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene fremover. Regjeringen har høye ambisjoner om å utvikle høyere utdannings- og forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse. Veksten i forskningsbevilgningene skal rettes inn mot de forskningspolitiske målene. Samtidig skal den stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet. Innsatsen til forskning og høyere utdanning skal være langsiktig, koordinert og tydelig prioritert. Regjeringen starter derfor nå arbeidet med den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal være et verktøy for å sørge for at investeringene ses i sammenheng. Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv, og prioriteringene skal legge føringer for hvordan vi innretter investeringer i blant annet kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser. Langtidsplanen skal være et verktøy for å spisse innsatsen på områder hvor Norge har strategiske fortrinn, eller for å dekke fremtidige behov for kunnskap på viktige områder. Samtidig skal langtidsplanen gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt. Prosessen frem mot at planen legges frem Langtidsplanen skal legges frem høsten Kunnskapsdepartementet ønsker at arbeidet med planen også skal skape arenaer for åpne diskusjoner om prioriteringer av ressursene til forskning og høyere utdanning. Denne invitasjonen om innspill er avsparket for denne prosessen, og innspillene skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for Regjeringens arbeid med planen. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til andre arrangementer som skal gjennomføres. Kunnskap gir muligheter Vi kan ikke i dag forutsi hvordan samfunnnet og næringslivet vil være om 30 år, men vi vet at kunnskap vil være nøkkelen til å skape morgendagens samfunn. Vi har en del fortrinn i Norge i form av naturressurser, men også i form av internasjonalt ledende kunnskap. Disse fortrinnene må vi fortsette å utnytte godt og videreutvikle. I kunnskapspolitikken vil det alltid være et spørsmål om balanse mellom tilstrekkelig kunnskapsmessig beredskap og tydelige prioriteringer. I arbeidet med langtidsplanen ønsker vi innspill på hva Norge bør prioritere fremover. Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen 2013 peker på at evnen vår til å ta i bruk og utnytte de mulighetene teknologien skaper, har avgjørende betydning for den økonomiske veksten på lang sikt. Fortsatt høy økonomisk vekst fordrer et høyt kunnskapsnivå i befolkningen og gode insentiver til innovasjon og omstilling, slik at vi kan fortsette å bedre anvendelsen av arbeidskraft, kapital og naturressurser.

9 Forskningsmeldingen viser til at det er omstillingsbehov i både næringslivet og offentlig sektor og at høyere utdanning og forskning er sentrale virkemidler for å møte disse omstillingsbehovene. Kombinasjonen av gradvis redusert aktivitetsnivå i petroleumsrelatert virksomhet, økende kunnskapsbasert konkurransekraft fra BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), færre yrkesaktive per innbygger og en generell aldring i befolkningen skaper utfordringer, men gir også muligheter. Den endrede demografien får store konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene. Klimaendringene vil kreve tiltak for å bremse den globale oppvarmingen, men også tilpasninger til endringer i alle sektorer i samfunnet. Dette er felter som må vies spesiell oppmerksomhet i årene framover. Norge har i dag et høyt verdiskapings- og produktivitetsnivå. Dette danner grunnlaget for velferd. For å kunne opprettholde konkurransekraften og velferdsnivået, vil Norge i stadig større grad måtte bruke kunnskap som konkurransefortrinn. Effektene av kunnskapsinvesteringer virker over lang tid. Derfor må investeringene også møte mer langsiktige behov for omstilling. I et lengre tidsperspektiv vil vekstevnen i fastlandsøkonomien få økt betydning for verdiskapingen i Norge. Offentlig sektor sysselsetter 30 prosent av landets arbeidsstyrke og utgjør en stor andel av norsk økonomi. Vi trenger en kontinuerlig utvikling av de offentlige tjenestene for å gjøre dem bedre og for å sikre en mer effektiv ressursbruk. Gode koblinger mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon er viktig for vår omstillingsevne. Koblingene er viktige for at samfunnet skal få glede av den kunnskapen som skapes. Samtidig skal det forskes på de riktige tingene og kunnskapsproduksjonen skal ha høy kvalitet. Det meste av verdens kunnskapsproduksjon finner sted utenfor Norges grenser. En styrket forankring i internasjonalt forskningssamarbeid er også avgjørende for at Norge skal kunne hevde seg i en verden der stadig flere land investerer tungt i forskning og høyere utdanning. Et kunnskapsgrunnlag for prioriteringer De overordnede, langsiktige målene for forskningspolitikken slås fast i Forskningsmeldingen. Innsatsen skal rettes inn mot fem strategiske mål: løsninger på globale utfordringer, særlig innenfor miljø, klima, hav, matsikkerhet og energi god helse, mindre sosiale helseforskjeller og helsetjenester av høy kvalitet forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdstjenestene et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet næringsutvikling innenfor områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi. For å oppnå dette har Forskningsmeldingen fire tverrgående mål: et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet i forskningen, høy grad av internasjonalisering i forskningen og effektiv utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene. Disse målene skal ligge til grunn for arbeidet med langtidsplanen. Det samme skal de overordnede målene og prioriteringene for universitetene og høyskolene, jf. Prop. 1 S ( ). Langtidsplanen skal være en konkretisering av de overordnede målene. Nedenfor stiller vi derfor en rekke spørsmål for å identifisere hvilke behov næringslivet og offentlig sektor ser i et tiårsperspektiv. Deretter stiller vi forsknings- og utdanningsmiljøene spørsmål om hvordan de vil prioritere for å bidra til å nå de overordnede målene for forskning og høyere

10 utdanning. Innspillene Kunnskapsdepartementet ber om nå, skal være en del av kunnskapsgrunnlaget når Regjeringen skal vurdere hvilke prioriteringer som skal ligge til grunn for den første langtidsplanen. Vi ønsker ikke innspill til langtidsplanen som handler om alt, men korte og tydelige innspill om det som i et tiårsperspektiv er det viktigste. Kunnskapsdepartementet mottok nærmere 100 innspill til arbeidet med Forskningsmeldingen. Disse har vært viktige i arbeidet med meldingen og vi vil også dra nytte av dem i arbeidet med langtidsplanen. Spørsmål til næringslivet og offentlig sektor 1 Hvilken type kunnskap og kompetanse vil deres virksomhet trenge om 10 år? Hvordan har dere tenkt å skaffe dere eller beholde den kunnskapen og kompetansen dere trenger? Hva kreves av høyere utdannings- og forskningsmiljøene for å dekke fremtidens behov, og hvordan planlegger dere å samarbeide med dem? Hvilken kunnskap og kompetanse vil deres virksomhet ha mindre behov for? Nevn, i prioritert rekkefølge, hvilke tre temaområder Regjeringen bør prioritere innenfor forsknings- og høyere utdanningspolitikken for å støtte opp under de behovene dere har. Spørsmål til universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter De overordnede målene for forsknings- og høyere utdanningspolitikken og behovene for omstilling for å møte fremtidens utfordringer ble skissert ovenfor. Nevn, i prioritert rekkefølge, hvilke 3 temaområder din institusjon vil prioritere å være spesielt gode på om 10 år. Hvilke aktører i samfunnet vil det være særlig viktig å samarbeide med for å følge opp prioriteringene? Hvordan kan disse prioriteringene bidra til å nå de overordnede målene for forskningspolitikken og høyere utdanningspolitikken, opprettholde konkurransekraft og bidra til omstilling i næringslivet og offentlig sektor? Hvilke innsatsfaktorer (f.eks studieplasser, rekruttering og kompetanse, infrastruktur, bygg, midler gjennom Forskningsrådet, internasjonalt samarbeid, innovasjonsvirkemidler osv.) vil være viktigst og særlig kritiske investeringer for å følge opp prioriteringene? Dersom din institusjon fikk en realøkning i de offentlige bevilgningene på 20 pst. fordelt over de neste 10 årene, hvordan ville dere benytte disse midlene for å følge opp prioriteringene deres innenfor forskning og høyere utdanning? Dersom din institusjon fikk en realnedgang i de offentlige bevilgningene på 20 pst. fordelt over de neste 10 årene, hva ville dere kutte for å kunne følge opp prioriteringene deres innenfor forskning og høyere utdanning? Spørsmål til interesseorganisasjoner og andre aktører Hvilken type kunnskap og kompetanse vil næringslivet og offentlig sektor trenge om 10 år? 1 Unntatt universiteter, høyskoler og helseforetak

11 Nevn, i prioritert rekkefølge, de tre temaområdene Regjeringen bør prioritere innenfor forsknings- og høyere utdanningspolitikken for å støtte opp under disse behovene, de overordnede målene for forsknings- og høyere utdanningspolitikken og bidra til at Norge får forsknings- og høyere utdanningsmiljøer i toppklasse? Mottak av innspill Innspillene sendes på e-post til langtidsplan@kd.dep.no innen 15. oktober Alle innspill som mottas vil bli publisert på Dersom dere har spørsmål om invitasjonen eller arbeidet med langtidsplanen, kan dere ta kontakt på langtidsplan@kd.dep.no

12 Forskningsmeldingen - Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter Regjeringen vil etablere 10-årige nasjonale langtidsplaner for forsking. Den første langtidsplanen skal legges fram i Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning, og legge føringer for investeringer i et tiårs-perspektiv. Det omfatter bygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser. I tillegg til en nasjonal langtidsplan foreslås følgende hovedsatsinger: Økte bevilgninger til forskning Gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler for å sikre økt kvalitet i forskning og utdanning Styrke rekruttering av yngre forskere gjennom forutsigbare karriereveier Sikre mer åpenhet og kunnskapsflyt i forskning Regjeringens vurdering er at forskningen i Norge er av god kvalitet og at det norske systemet fungerer godt, men at det er et potensial for: å heve kvaliteten ytterligere og for å skape noen flere forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse å legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet og i utvikling av næringsliv og offentlig sektor sterkere internasjonalisering i deler av systemet og god sammenheng mellom nasjonal og internasjonal virkemiddelbruk enda bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap Sentrale tiltak i meldingen er å: videreføre innsatsen for at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre tre prosent av BNP. bidra til god gjensidig kunnskapsflyt internasjonalt og nasjonalt mellom samfunnsog næringsliv og aktørene i forskningssystemet. utarbeide en strategi for norsk forskningssamarbeid med EU, som inneholder tydelige prioriteringer for samarbeidet. innføre en prøveordning for innstegstillinger for særlig talentfulle, yngre forskere i matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi. bidra til at institusjonene som driver grunnleggende forskning får et sterkere insentiv for å skaffe seg gaver fra private gjennom en gaveforsterkningsordning. utrede en ordning for flere doktorgrader i offentlige virksomheter tilsvarende ordningen som i dag eksisterer for doktorgrader i samarbeid med næringslivet vurdere om den helhetlige finansieringen av universiteter og høyskoler er hensiktsmessig for å stimulere til god kvalitet og til at institusjonene satser på fagområder der de har særlige fortrinn. bidra til at det etableres infrastruktur og støttesystemer for forskning og utvikling i det kommunale og fylkeskommunale tjenesteapparatet utvikle et overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet for å bedre grunnlag for å dimensjonere utdanningstilbud og gjøre informerte studievalg stimulere til mer kunnskapsflyt og åpenhet: Sørge for at forskningsresultater gjøres tilgjengelig og formidles i et språk som legger til rette for at brukere kan anvende kunnskapen (Regjeringen vil kreve at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten skal publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver). Etablere en plan for reduksjon av midlertidighet og ved behov pålegge institusjonene å utarbeide handlingsplaner for reduksjon av midlertidighet. Satse mer på å kople forskning og utdanning, blant annet gjennom studentaktiv forskning. Regjeringen ber også institusjonene vurdere å gi økonomisk uttelling til fagpersonell som tar lederansvar for utdanning og vil utvikle kvalitetsindikatorer for utdanningskvalitet. Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover. Veksten skal bidra til å realisere de 9 forskningspolitiske målene for norsk forskning fra St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning: å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi høy kvalitet i forskningen et velfungerende forskningssystem høy grad av internasjonalisering av forskningen. effektiv utnyttelse av forskningsressursene og - resultatene I tillegg vil regjeringen understreke utdanningskvalitetens betydning for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne. Behovet for god kvalitet i høyere utdanning, sammen med behovet for god og riktig kompetanse, skal derfor integreres tydeligere i regjeringens forskningspolitikk.

13 Forskningsmeldingen - Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter Info v/nina har oppsummert noen av kommentarene til meldingen: For første gang har utdanning fått et eget kapittel, mens tidligere meldinger knapt har omtalt utdanning. Dette er en viktig markering av at utdanning og forskning er likestilte oppgaver for universiteter og høyskoler, sier Halvorsen til NTB. Større åpenhet om forskningsresultater er også nevnt eksplisitt: «Sørge for at forskningsresultater gjøres tilgjengelig og formidles i et språk som legger til rette for at brukere kan anvende kunnskapen». UHR er glad for at denne meldingen legger vekt på samspillet mellom forskning og utdanning, og ikke minst på behovet for langsiktighet ved å innføre tiårige langtidsplaner for forskning. Meldingen spenner forventningene høyt, men resultatene vil vi først se når dette konkretiseres, sier Jan I. Haaland, styreleder UHR. Forskerforbundet er positiv til at regjeringen foreslår å innføre en langtidsplan med flerårige budsjetter for forskningssektoren. En langtidsplan for forskning er et nytt og viktig grep, som viser at regjeringen har lyttet til innspillene fra sektoren, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad. Langtidsplanen vil kunne bidra til økt forutsigbarhet for institusjonene og bedre arbeidsvilkår for de ansatte. Forskningsmeldingen er tydelig og god på sammenhengen mellom forskning og undervisning. Tid til forskning er imidlertid grunnleggende for å heve utdanningskvaliteten. Vi er derfor kritisk til at meldingen ikke har forslag til hvordan problemene med manglende tid til FoU skal løses. Forskerforbundet etterlyser en sterkere vilje og ambisjon fra regjeringen til å øke forskningsinnsatsen på nivå med de øvrige landene i Norden. Ett av Halvorsens ønsker er at det skal lønne seg mer å ta ansvar for studentenes undervisning. Det er et problem i dag at undervisningsoppgavene jevnt over har lavere prestisje enn forskning. Derfor oppfordrer vi styrene ved utdanningsinstitusjonene om å vurdere større økonomisk uttelling til ansatte som tar lederansvar for utdanning, sier kunnskapsministeren til NTB. Norsk Studentorganisasjon (NSO) kommenterer at det er en seier for studentene at undervisning har fått en framtredende plass i forskningsmeldingen. De mener det er gledelig Kilder; at regjeringen vektlegger sammenhengen mellom utdanning og forskninger, og at de håper det følges opp i praksis. Mye av det vi finner i meldingen er ting vi har kjempet for i lang tid, sier NSO-leder Øyvind Berdal, og viser spesielt til at regjeringen ønsker mer studentaktiv forskning. PM fra UHR: het_for_forskning_og_utdanning PM fra NSO: PM fra KD: /nyheter/2013/langtidsplan-forforskning.html?id= Sak på Unviersitas: PM fra Forskerforbundet: 3/Regjeringen-med-viktige-grep-i-nyforskningsmelding/

14 FoU utvalget VEDLEGG SAK 29/13 Status for FoU relevante ting i 100 dagersplanen Brev til dekanene vedr. ledelse og organisering av forskning Stillingsbeskrivelse for dekan Stillingsinstruks for professor Stillingsinstruks for førsteamanuensis/førstelektor Mandat for sammensetning av lokale FoU utvalg Instruks for FoU leder på avdelingsnivå Retningslinjer for FoU grupper Interne prosedyrer for eksterne søknader. Retningslinjer for tildeling av FoU midler til reise

15 Rektors kontor Professor Stein Haugom Olsen Prorektor Tlf.: E-post: Postadresse: 1757 Halden Til dekanene oppdatering Dato 8. august 2013 Velkommen tilbake fra sommerferie! Nå er det et nytt år med nye og gamle utfordringer og jeg vil gjerne oppdatere dere når det gjelder det arbeidet som ble påbegynt før ferien med å organisere HiØs forskningsinnsats. Med bakgrunn i styrevedtak , Sak VE 105/12 Ledelse og organisering av forskning la jeg i ledermøte frem følgende forslag: (1) Forslag til revidert instruks for dekaner. (2) Forslag til stillingsinstruks/beskrivelse for professor/dosent som klargjorde hvilket ansvar denne stillingskategorien har når det gjelder ledelse av avdelingens FoU virksomhet. (3) Forslag til stillingsinstruks/beskrivelse førstestillinger som skulle definere de plikter som tilligger en førstestilling når det gjelder forskning og skille pliktene som tilligger en førstestilling klart fra det ansvar som en professor har for FoU ledelse. (4) Forslag om at alle avdelinger skal ha en ledergruppe bestående av dekan, studieledere, forskningsleder og en representant for studiestedsadministrasjonen. (5) Forslag om at alle avdelinger oppnevner en FoU-leder som skal sitte i avdelingens ledergruppe og som er avdelingens representant i Det sentrale FoU utvalg. Et utkast til instruks for FoU leder på avdelingsnivå ble også lagt frem. (6) Forslag om at alle avdelinger oppnevner FoU-utvalg som ledes av avdelingens forskningsleder. Et utkast til mandat ble også lagt frem. (7) Et forslag om at alle avdelinger skal fremme initiativ til dannelse av forskergrupper. Et utkast til retningslinjer for forskergrupper ble også lagt frem. Ledermøtet hadde følgende kommentarer til disse forslagene. Jeg siterer fra utkastet til referat (som dessverre ikke er lagt ut ennå): Det ble gitt uttrykk for at det var positivt med et enhetlig system, men det må være åpent for enkelte tilpasninger utfra den enkelte avdelings egenart. Andre signaler: Det var enighet om at FoU-utvalgene bør ha studentrepresentasjon. Det bør presiseres at professorene forventes å undervise på alle nivåer. Det bør også legges inn et HiØ-perspektiv i professorinstruksen. 1

16 Det bør komme klart fram at vurdering av søknader om FoU-tid/prosjekter skjer på to nivåer: FoU-leder/FoU-utvalg vurderer den faglige holdbarheten, mens det er dekan i samråd med studieledere som tildeler FoU-tid. Styrevedtaket gir tilstrekkelig fullmakt til at det er unødvendig med ytterligere styrebehandling. Saken tas imidlertid opp med de hovedtillitsvalgte på IDF-møte. Det er HRseksjonen som er ansvarlig for den videre oppfølgingen. I overenstemmelse med disse signalene fra ledermøtet justerte jeg instruksen for professorstillinger og retningslinjene for lokale FoU utvalg. Jeg fant det også nødvendig å justere forslaget til retningslinjer for FoU grupper i og med at dette bar tydelig preg av at det var skrevet for avdeling ØSS. Revidert instruks for dekaner, stillingsinstruks/beskrivelse for professor/dosent og stillingsinstruks/beskrivelse førstestillinger ligger nå hos HR enheten som vil følge saken opp videre og informere når disse implementeres offisielt. Det er imidlertid viktig at alle som nå ansettes i professor/dosent eller førstestillinger (eller som får opprykk) gjøres eksplisitt oppmerksom på hvilke plikter som tilligger stillingen. Siden HR enheten er ansvarlig for organisasjon, ligger forslag (4), (5) og (6) også til videre behandling hos dem. Her er det imidlertid bare snakk om at disse forslagene skal legges inn i HiØs regler og retningslinjer. Ditto for pkt. 7. Ledermøtet diskuterte også incentivordninger for å fremme forskningen ved HiØ. Jeg siterer fra utkast til referat: 3. Stimuleringstiltak for FoU-virksomhet Prorektor orienterte, jfr. vedlegg til saken. Målsettingene med forslagene er dels å stimulere til søknadsskriving og anskaffelse av eksterne forskningsmidler, dels få tydeligere fram at forskningen faktisk benyttes. Tre forslag: a) Den avdeling som har fremmet flest søknader om eksterne forskningsmidler honoreres med kr til videreutvikling av prosjekter. b) NFR-søknader som ikke innvilges men likevel får toppscore gis midler for å motivere til videreutvikling/oppdatering av søknaden med sikte på å søke på nytt. c) Det innføres en siteringsindeks (impact-factor) for å synliggjøre hvorvidt forskningen blir benyttet. Systemet utvikles i samarbeid med bibliotektjenesten. Synspunkter: - Forslag a) kan vurderes inn mot strategiske midler Når det gjelder forslag b) må det settes et maksbeløp. - Alle midler tildeles avdelingen og ikke enkeltpersoner. - Tiltakene kan bidra til å fremme en søkekultur, men samtidig er det viktig å se helheten i stimuleringstiltakene og vurdere nye tiltak opp mot de som allerede finnes, for eksempel kompetansemidlene. - Det er viktig å støtte opp om tiltak som kan gi økt tilfang av eksterne forskningsmidler, jfr. høgskolens målsetting. 2

17 - Gode søknader bør publiseres for å vise eksempler på hvordan søknader kan utformes. - Tiltakene er konsentrert om NFR- og eventuelt EU-søknader - hva med det regionale fondet og eventuelt også andre eksterne kilder? - Forslag om siteringsindeks fikk bred støtte. Oppfølging: Beth og Kjell-Ove sjekker hvorvidt søkekriteriene i RFF og eventuelle andre instanser kan gi grunnlag for samme behandling som søknader til NFR. Stein følger opp siteringsindeksen i samarbeid med bibliotektjenesten. Jeg har hatt et møte med bibliotekaren og vi er kommet til enighet om hvordan vi går frem når det gjelder siteringsindekset. Studie og forskningsenheten følger opp forslag a) og b) i overenstemmelse med signalene fra ledermøtet. Med hilsen, Stein Haugom Olsen Prorektor Vedlegg: Revidert stillingsinstruks for dekan Stillingsinstruks/beskrivelse for professor Stillingsinstruks/beskrivelse for førsteamanuensis/førstelektor Mandat for avdelingsvise FoU utvalg Instruks for FoU-leder på avdelingsnivå Retningslinjer for FoU grupper 3

18 Stillingsbeskrivelse for dekan 1. Dekan er avdelingens faglige og administrative leder. Dekan rapporterer til rektor i faglige saker og til direktør i administrative saker. 2. Dekan utpeker en av studielederne som sin stedfortreder. 3. Dekan forbereder saker til avdelingsstyret og fremmer forslag til vedtak etter samråd med leder for avdelingsstyret. Dekan er også ansvarlig for at saker fra avdelingen som skal avgjøres i høgskoles styre blir forberedt i avdelingen. 4. Dekan er ansvarlig for å iverksette avdelingsstyrets vedtak. 5. Dekan er ansvarlig for at avdelingen når de mål som er fastsatt i strategiske planer og handlingsplaner, vedtatt av høgskolestyre og avdelingsstyre. Dekan er videre ansvarlig for at avdelingens drift skjer innenfor de økonomiske rammer disse styrene har trukket opp. 6. Dekan er ansvarlig for å utvikle avdelingens FoU-strategi. 7. Dekan er ansvarlig for å fastsette mål for avdelingens forskningsproduksjon og gjøre tilgjengelig de nødvendige ressurser for at disse mål kan nås. 8. Dekan er ansvarlig for at det blir foretatt en faglig vurdering av alle søknader om forskningstid og forskningsmidler og at prioriteres mellom søknader på grunnlag av den faglige vurderingen 9. Dekan er følger opp og støtter avdelingens professorer og dosenter i deres forskningsrelaterte virksomhet (spesifisert i stillingsinstruks for professorer og dosenter) 10. Dekan kan delegere til studieleder disponeringen av den del av personalets arbeidsplaner som er tildelt studieleders ansvarsområde. 11. Dekan har disponeringsrett over vedtatt budsjett. Denne myndighet kan delegeres videre til studieledere og kontorsjef innenfor de budsjettrammer avdelingsstyret har vedtatt. 12. Dekan har myndighet til å inngå avtaler om kjøp av varer og tjenester. Denne myndigheten kan delegeres videre til studielederne og kontorsjefen, innenfor ovenfor nevnte disponeringsrett over vedtatt budsjett. 13.Dekan har myndighet til å inngå avtale om engasjement av timelærere, gjesteforelesere, sensorer, inspektører og annen hjelp. Denne myndigheten kan delegeres videre til studieleder(e). 14. Dekan har myndighet til å inngå avtale om levering av varer og tjenester til eksterne oppdragsgivere. Denne myndigheten kan delegeres videre til studieleder(e). 15. Dekan har myndighet til å inngå samarbeidsavtaler med andre institusjoner. 16. Dekanen har arbeidsgiveransvar for avdelingens personale, og har ansvar for kontakten med arbeidstakerorganisasjonene i driftsenheten. Dekan er ansvarlig for at det gjennomføres medarbeidersamtaler med de ansatte. 17. Dekanen har ansvar for helse, miljø og sikkerhet på avdelingen, og har ansvar for å gjennomføre regulære vernerunder.

19 Professor Stillingsinstruks Plikter Forskning Bidra til høgskolens forskningsproduksjon og forskningspublikasjoner gjennom egen forskning. Initiere og lede forskning ved egen avdeling og, der hvor det er naturlig, forskning over avdelingsgrensene Initiere og følge opp søknader om eksterne midler Initiere og delta i forskergrupper innen sitt fagområde Veilede kolleger i deres forskning Assistere kolleger i å bygge ut nasjonale/internasjonale nettverk Ta initiativ til internasjonale konferanser i avdelingens/høgskolens regi Ta ansvar for å bygge en forskerkultur Undervisning og administrasjon Tilby undervisning til avdelingens studenter på alle nivåer i overenstemmelse med avdelingens behov (det forventes at professoren bidrar også til undervisningen på bachelornivå) Bidra til oppbygging av nye undervisningstilbud på bachelor og masternivå Delta i de utvalg og arbeidsgrupper som dekanen bestemmer Delta i bedømmelsen av doktoravhandlinger og i bedømmelseskomiteer ved tilsettinger og kompetanseopprykk

20 Stillingsinstruks for førsteamanuensis/førstelektor Plikter Forskning Bidra til avdelingens FoU-produksjon og publisering gjennom egen FoU. Delta i utforming av søknader om eksterne midler Delta i forskergrupper innen sitt fagområde Utvikle nasjonale/internasjonale forskernettverk Ta initiativ til internasjonale konferanser i avdelingens regi Bidra til å bygge en forskerkultur Undervisning og administrasjon Tilby undervisning til avdelingens studenter i overenstemmelse med avdelingens behov Bidra til oppbygging av nye undervisningstilbud på bachelor og masternivå Delta i de utvalg og arbeidsgrupper som dekanen bestemmer Delta i bedømmelsen av doktoravhandlinger og i bedømmelseskomiteer ved tilsettinger og kompetanseopprykk

21 Høgskolen i Østfold Mandat for og sammensetning av lokale FoU utvalg 1. Mandat Avdelingenes FoU utvalget skal være avdelingenes koordinerende og rådgivende organ i saker som gjelder forskning, faglig utvikling og formidling. Utvalget skal sammen med dekan fastsette avdelingens målsettinger og langsiktige satsninger innenfor FoU og arbeide for at avdelingens FoU mål blir nådd. FoU utvalget skal Utarbeide en FoU strategi for avdelingen som er i overensstemmelse med høgskolens strategiplan Ta initiativet til å danne og følge opp driften av FoU grupper ved avdelingen FoU utvalget behandler: Søknader om støtte til forskningsformål og publiseringsstøtte Søknader om forskningsterminer og kvalifiseringsmidler Søknader om midler fra forskergruppene Andre søknader om midler til forskningsrelaterte formål Det presiseres at FoU utvalget foretar en faglig vurdering av søknader om FoU midler og forskningsterminer og gir en faglig anbefaling til dekanen. Dekanen foretar den nødvendige ressursvurdering og avgjør om forskningstermin/forskningsmidler kan innvilges. 2. Sammensetning FoU utvalget består av avdelingens forskningsleder, og en representant m/ personlig vararepresentant fra hvert av avdelingens fagområder og en studentrepresentant. Avdelingens studieledere møter i utvalget etter behov. Medlemmene oppnevnes av dekan etter forslag fra fagområdene for en periode på fire år. Studentrepresentanten oppnevnes etter forslag fra studentene. Administrasjonen stiller sekretær for utvalget. 3. Ledelse FoU utvalget ledes av avdelingens FoU leder. 4. Innkalling og referat FoU leder er ansvarlig for å forberede saker som skal tas opp i utvalget. Leder av utvalget har også ansvaret for å kalle inn til møter, og innkallingen skal sendes ut minst en uke før møtet. Sakspapirer kan ettersendes eller legges fram i møtet om nødvendig. Sekretæren for utvalget skriver referat fra møtene og har ansvaret for at møteinnkalling og referat sendes medlemmene på e-post og publiseres på instituttets hjemmeside, slik at disse er allment tilgjengelige.

22 Instruks for FoU-leder på avdelingsnivå Funksjonstid FoU-lederen oppnevnes av avdelingsstyret etter forslag fra dekan for en periode på fire år. Oppgaver FoU-lederen skal være en del avdelingens ledergruppe, skal lede avdelingens FoU-utvalg, og skal kalle inn til regelmessige møter i FoU-utvalget. Ledelse av FoU-utvalgets arbeid innebærer bl.a.: Arbeidet med avdelingens forskningsstrategi og gjennomføring av denne Behandling av søknader om støtte til forskningsformål og publiseringsstøtte Behandling av søknader om forskningsterminer og kvalifiseringsmidler Behandling av søknader om midler til forskergruppene FoU-leder skal følge opp avdelingens stipendiater, deriblant: Gjennomgå stipendiatenes framdriftsrapporter Forslå tiltak der fremdriften ikke er tilfredsstillende FoU-leder skal ta initiativet til og organisere forskergrupper innen avdelingen, og dernest følge dem opp: Innhente rapport om forskergruppenes aktivitet Vurdere forskergruppenes aktivitet og foreslå initiativer der hvor dette synes å være ønskelig/nødvendig FoU-leder skal initiere og lede arbeidet med å søke eksterne midler fra regionale forskningsfond, NFR og EUs rammeprogram. FoU-leder skal utarbeide avdelingens årlige forskningsrapport

23 Retningslinjer for FoU grupper Formål En FoU gruppe har som formål å organisere samarbeid og kommunikasjon mellom forskere innen et bredt definert forskningsfelt. Sammensetning Utover at man deler interessen for forskningsfeltet er det ingen restriksjoner på hvem som kan være medlemmer av gruppen. Medlemmer av FoU gruppen kan komme fra forskjellige avdelinger og forskjellige institusjoner. Organisering og finansiering Selv om medlemmene av en FoU gruppe kan komme fra forskjellige avdelinger og forskjellige institusjoner, bør FoU gruppen rent administrativt være organisert innen rammen av en avdeling. Avdelingen stiller til rådighet driftsmidler for FoU gruppen. Det forutsettes imidlertid at FoU gruppen så snart den er i drift søker eksterne midler til organisering av seminarer etc. Over tid vil det også være et mål at FoU gruppene skal initiere søknader til NFR og EU. Forutsetninger For å få formell status i avdelingen som en FoU gruppe må det foreligge en aktivitetsplan samt en hjemmeside for FoU gruppen. Hjemmesiden bør inneholde informasjon om FoU gruppens tema, dens medlemmer og aktivitetsplanen. Naturlige aktiviteter for en FoU gruppe vil være regelmessige presentasjoner gitt av gruppens medlemmer, seminarer med eller uten eksterne deltakere, organisering av gjesteforelesninger og publikasjoner. Ledelse Lederen for FoU grupper organisert og finansiert av innen rammen av en avdeling velges internt i gruppen, men må velges blant medlemmer ansatt ved den avdelingen som finansierer gruppen. FoU gruppens leder vil være ansvarlig for å sammenkalle gruppen, initiere aktiviteter og produsere en kortfattet rapport ved slutten av det akademiske år om gruppens aktiviteter. Godtgjørelse på arbeidsplanen for lederverv i gruppe avtales med avdelingsleder.

24 Interne rutiner for FoU-søknader som krever godkjenning på institusjonsnivå Enkelte søknadstyper om eksterne midler krever kvalitetssikring og godkjenning på institusjonsnivå. I praksis vil dette som regel vil si at høgskoledirektøren føres opp som prosjektansvarlig og dermed aksepterer at høgskolen stiller seg bak søknaden. Prosjektleders dekan må godkjenne at ressurser ved avdelingen kan brukes i prosjektet det søkes om. Direktøren bruker lokal og sentral FoU-koordinator/leder til å gjennomgå søknadene for å sjekke om de oppfyller formalia og evt. foreslå forbedringer. For at en slik kvalitetssikring og godkjenning av søknader på institusjonsnivå skal ha mening og hensikt må det foreligge et søknadsutkast senest 4 uker før søknadsfristen. Med dette som bakgrunn foreslås det å innføre følgende rutiner for søknader om eksterne FoUmidler. Rutiner for godkjenning av søknader om eksterne FoU-midler 1. 6 uker før søknadsfristen: Prosjektleder sørger for å informere dekan og lokal og sentral FoUkoordinator/leder om at en skal søke om eksterne prosjektmidler, og hvilken utlysning det er snakk om uker før søknadsfristen: Prosjektleder sender søknadsutkast til lokal og sentral FoUkoordinator. Søknader som ikke overholder 4-ukersfristen godkjennes ikke for innsending uker før søknadsfristen: Prosjektleder møter lokal og sentral FoU-koordinator og diskuterer hvordan søknaden besvarer utlysningen. Et par kolleger kan gjerne inviteres med på møtet uke før søknadsfristen: Prosjektleder sender ferdig søknad til sentral FoU-koordinator som sørger for endelig kvalitetssikring og evt. anbefaler at direktøren godkjenner søknaden dag før søknadsfristen: Prosjektleder sender inn ferdig søknad. Suksesskriterier for søknader 1. Alle formalkrav til søknad/søker/vedlegg må være oppfylt. 2. Problemstillingen i søknaden må være relevant for utlysningen. 3. Søknaden bør inneholde en oversikt over status på området, og over hvordan søkeren/søkerne har bidratt til feltet tidligere. 4. Oversikt og fokusering er langt viktigere enn volum. 5. Søknaden må være ryddig og velskrevet. 6. Ha realistiske ambisjoner - ikke overselg. 7. Søknaden må formuleres slik at de som behandler søknaden overbevises om at prosjektet vil klare å frembringe gode forskningsresultater, nye løsninger og/eller ny innsikt. kok

25 Retningslinjer for tildeling av FoU midler til reise Søknad om reisestøtte skal rettes til avdelingens FoU utvalg og sendes sekretæren for utvalget. Det angis faste frister for søknad av midler til reisestøtte. Fristene fastsettes av avdelingen. Søknader som kommer etter utløpet av én frist vil bli behandlet sammen med søknader som kommer innen neste frist. Alle søknader om støtte forskningsreise skal leveres på eget skjema. Et forslag til et slikt skjema kan man finne på Søknader som ikke leveres på foreskrevet skjema vil ikke bli behandlet. Støtte til konferansedeltakelse (reise og opphold). I søknaden må det gjøres rede for hvordan konferansens tema og innhold relaterer til søkerens undervisnings og forskningsvirksomhet ved Høgskolen i Østfold og hva søkeren forventer av utbytte fra konferansen. I de tilfelle der det er nødvendig å prioritere mellom søknader vil søkere som har fått akseptert innlegg bli prioritert foran søkere som ikke har slike innlegg. For øvrig vil søknader bli prioritert på grunnlag av den redegjørelsen som er gitt i søknaden om nytteverdien av konferansen for søkerens virke ved Høgskolen i Østfold. Støtte gis inntil en øvre grense på kr Der hvor det betales konferansegebyr, må det fremkomme hva som dekkes av dette gebyret av opphold, måltider etc. Søknad om støtte til forskningsopphold ved annen institusjon. Det kan gis støtte til kortere forskningsopphold (inntil to uker) ved en akademisk institusjon i utlandet, eventuelt opphold ved et forskningsbibliotek. Støtte gis inntil en øvre grense på kr Søknader av denne type må ha en detaljert faglig begrunnelse som forklarer oppholdets relevans for søkerens forskning og hva man forventer skal bli resultatet av oppholdet. Dersom søknaden gjelder utgifter som kommer i tillegg til reise og opphold må disse spesifiseres i et eget budsjett. Disse utgiftene dekkes etter regning. Søknad om støtte i forbindelse med gjesteforelesning ved annen institusjon. Invitasjon til å forelese ved annen institusjon som angir dato legges ved søknaden. Støtte gis inntil en øvre grense på kr Det må angis hva vertsinstitusjonen dekker av reise og oppholdsutgifter. Søknad om støtte til feltarbeid. Det kan gis støtte til feltarbeid på inntil kr Søknader av denne type må ha en detaljert faglig begrunnelse som beskriver det arbeidet som skal utføres og hvor det skal utføres, 1

26 forklarer feltarbeidets relevans for søkerens forskning og hva man forventer skal bli resultatet av arbeidet. Søknaden må ledsages av et realistisk budsjett som omfatter alle forventede kostnader ved arbeidet. Utgiftene dekkes etter regning. Generelt gjelder det at overnatting ved utenlandsopphold dekkes etter regning opp til den grensen som er satt av staten i reiseregulativet, mens kost dekkes etter statens satser. Prioritering Søkere som ikke tidligere i budsjettåret er tildelt midler prioriteres foran de som allerede har blitt tildelt midler i samme budsjettår. Størrelsen på tidligere tildelingen tillegges vekt i prioriteringen. Rapportering. En kort rapport om reisen/konferansen/oppholdet/feltarbeidet leveres innen 2 måneder etter at reisen er avsluttet. Rapporten skal inneholde en kort beskrivelse av utbyttet av reisen, eventuelle forelesninger som ble holdt, arbeid utført, forventet publisering etc. Tilfredsstillende rapport om bruk av bevilgete forskningsmidler må foreligge før det kan søkes om nye midler. Betingelser for bruk av reisestøtte Bevilgningen må brukes i det budsjettåret som den er tildelt for og er ikke overførbar til neste budsjettår. Ubrukte midler går tilbake til avdelingen og det må søkes på nytt for neste budsjettår. Bevilgningen gis til det formål som er definert i søknaden og kan ikke brukes til andre formål. Ubrukte midler går tilbake til avdelingen. Tildelingsbrev For å unngå uklarheter og misforståelser i forbindelse med tildeling av forskningsmidler til reise bør alle søkere få tilsendt et tildelings- eller avslagsbrev som legges i FoU utvalgets mappe i e-phorte. Forslag til en mal for tildelingsbrev er vedlagt. 2

27 Avdeling for FoU utvalget Førsteamanuensis NN Her Ref.: yyyy/xxxx Dato: dd.mmm.yyyy Ad søknad om forskningsmidler, datert dd.mmm.yyyy, med formål presentasjon av paper på The European Real Estate Society 20th Annual Conference, juli 2013 i Wien. Forsknings og formidlingsutvalget ved Avdeling for... har behandlet din søknad om forskningsmidler med referanse til «Retningslinjer for søknad om forskningsmidler», vedtatt av avdelingsstyret, som setter en øvre grense for reisestøtte på kr per søknad. Vedtak: Søknaden innvilges med inntil kr ,-. Bevilgningen må brukes i budsjettåret yyyy og er ikke overførbar til neste budsjettår. Ubrukte midler går tilbake til avdelingen og det må søkes på nytt for neste budsjettår. Bevilgningen gis til det formål som er definert i søknaden og kan ikke brukes til andre formål. Ubrukte midler går tilbake til avdelingen. En kort rapport om konferansen leveres innen 2 måneder etter at reisen er avsluttet. Rapporten skal inneholde en kort beskrivelse av utbyttet av reisen, eventuelle forelesninger som ble holdt, forventet publisering etc. Tilfredsstillende rapport om bruk av bevilgete forskningsmidler må foreligge før det kan søkes om nye midler. Med hilsen MM Leder Forsknings- og formidlingsutvalget Avdeling for

28 FoU utvalget VEDLEGG SAK 30/13 Stipendiatrepresentant i FoU utvalget Epost til stipendiatene

29 Kjell Ove Kjølaas Fra: Kjell Ove Kjølaas Sendt: 19. juni :09 Til: Camilla Eeg-Tverbakk; Ingrid Femdal; Ragnhild Fugletveit; Stine Torp Løkkeberg; Trond Heitmann; Geir Torgersen; Joachim Karlsen; Lars Vidar Magnusson; Susanne Koch Stigberg; Bente Ulla; Magne Dypedahl; Henrik Bøhn; Igor Pipkin; Jo Ese; Mats Gøran Persson Kopi: Stein Haugom Olsen Emne: Foreslå stipendiatrepresentant i FoU-utvalget - frist 18. august Til stipendiater som planlegger avslutning i 2015 eller senere Stipendiatenes representant (Ann Karin Helgesen) i FoU utvalget avslutter sin stipendiatperiode til høsten og må derfor erstattes. Representanten velges blant de stipendiatene som fortsatt har «noen år» igjen av sin stipendiatperiode (2 år eller mer). Jeg har forespurt Jo Ese om han er villig til å stille til valg, og han er positiv til dette. Men før det foretas et valg vil jeg gjerne høre om det er flere av dere som kan tenke dere å stille til valg. Send meg en epost med forslag til kandidat (deg selv eller en annen av de som mottar denne eposten) innen 18. august. Valget er for 2 år. Litt informasjon om FoU utvalget Utvalget har en representant fra hver avdeling, biblioteket, en stipendiat og en student. Representantene fra avdelingene skal inneha funksjonen som FoU leder/ koordinator ved egen avdeling. Prorektor er leder for utvalget og sentral FoU koordinator er sekretær. Noen av ansvarsområdene for utvalget er: Utvalget har en koordinerende funksjon i forhold til å sikre og utvikle kvaliteten av høgskolens FoU arbeid. Utvalget skal være et rådgivende organ for høgskolestyret i saker som angår forskning og utviklingsarbeid, forskerutdanning og formidling av denne virksomheten. Utvalget skal komme med anbefalinger om hvordan høgskolen best kan disponere sine FoU ressurser. Utvalget skal fremme tiltak for motivering, skolering og veiledning innen FoU virksomheten. Utvalget skal utarbeide forslag til videreutvikling av mål, strategier/rammebetingelser og tiltak for FoUarbeidet. Forslagene gis som innspill til rullering av strategisk plan, handlingsplan og aktivitetsplan. Utvalget skal gjennom sitt arbeid bidra til styrket samarbeid og nettverksbygging internt, og med forskningsog utdanningsmiljøer, næringsliv og institusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Utvalget skal ajourholde høgskolens forskningsetiske retningslinjer og bidra til at de ansatte følger disse. FoU utvalgets nettside (intranett): Vennlig hilsen Kjell Ove Kjølaas FoU-koordinator Høgskolen i Østfold 1