Innspill til Regjeringens arbeid med langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til Regjeringens arbeid med langtidsplan for forskning og høyere utdanning"

Transkript

1 Til Kunnskapsdepartementet Oslo 15. oktober 2013 Innspill til Regjeringens arbeid med langtidsplan for forskning og høyere utdanning Regjeringen varslet i Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter (Forskningsmeldingen) at den vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene fremover. Veksten i forskningsbevilgningene skal rettes inn mot de forskningspolitiske målene. Samtidig skal den stimulere til økt FoU- innsats i næringslivet. Innsatsen til forskning og høyere utdanning skal være langsiktig, koordinert og tydelig prioritert. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal være et verktøy for å sørge for at investeringene ses i sammenheng. Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv, og prioriteringene skal legge føringer for hvordan vi innretter investeringer i blant annet kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater, og studieplasser. Langtidsplanen skal være et verktøy for å spisse innsatsen på områder hvor Norge har strategiske fortrinn, eller for å dekke fremtidige behov for kunnskap på viktige områder. Samtidig skal langtidsplanen gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt. vil i det følgende spille inn vårt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for Regjeringens videre arbeid med langtidsplanen og hvilke prioriteringer som bør ligge til grunn for denne: Mange av de store utfordringene i vår tid er globale, og løsningene må finnes gjennom internasjonalt samarbeid mener at fremtidens kunnskaps- og kompetansebehov forutsetter stor bredde i fag og tilnærminger Hvis langtidsplanen skal kunne gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt, må det satses på forskning som stiller kritiske spørsmål ved selve rammene for vår erfaringshorisont og ikke bare tjener det målbares økonomisk- instrumentelle nytteparadigme Det er et samfunnsansvar å bevare et helhetlig forsknings- og høyere utdanningstilbud innen human- og samfunnsvitenskapene basert på samfunnets langsiktige behov for samfunnsvitenskapelig og humanistisk innsikt, ikke bare som støttefag til naturvitenskap og teknologi, men som likeverdige bidragsytere

2 Hva som etterspørres Kunnskapsdepartementet spør først næringslivet og offentlig sektor hvilke behov de ser for seg i et tiårsperspektiv samt hvilken kompetanse de vil ha mindre behov for. Deretter spørres forsknings- og utdanningsmiljøene hvordan de vil prioritere for å bidra til å nå de overordnede målene for forskning og høyere utdanning. Til slutt bes interesseorganisasjoner og andre aktører om å prioritere hvilke temaområder innenfor forsknings- og utdanningspolitikken som best støtter opp under næringslivets og offentlig sektors behov, de overordnede målene for forsknings- og høyere utdanningspolitikken samt kvalitetsnivået på Norges forsknings- og høyere utdanningsmiljøer. Kunnskapsdepartementet beskriver i invitasjonen til innspill de overordnede, langsiktige målene for forskningspolitikken som slås fast i Forskningsmeldingen. Disse fem strategiske målene er: Løsninger på globale utfordringer, særlig innenfor miljø, klima, hav, matsikkerhet og energi God helse, mindre sosiale helseforskjeller og helsetjenester av høy kvalitet Forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdstjenestene Et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Næringsutvikling innenfor områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi For å oppnå dette har Forskningsmeldingen fire tverrgående mål: et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet i forskningen, høy grad av internasjonalisering i forskningen samt effektiv utnyttelse av forskningsressursene og - resultatene. Disse målene skal ligge til grunn for arbeidet med langtidsplanen. Det samme skal de overordnede målene for universitetene og høgskolene, jf. Prop. 1 S ( ). Langtidsplanen skal være en konkretisering av de overordnede målene. Universities are educating students for jobs that have not yet been invented 1 Kunnskapsdepartementet anfører flere premisser for de strategiske målene i Forskningsmeldingen. Utgangspunktet er erkjennelsen av at kunnskap gir muligheter: Vi kan ikke i dag forutsi hvordan samfunnet og næringslivet vil være om 30 år, men vi vet at kunnskap vil være nøkkelen for å skape morgendagens samfunn. Her berører Kunnskapsdepartementet et punkt som står sentralt i s tilnærming. støtter og stiller oss bak de tverrgående målene om et velfungerende forskningssystem med høy grad av kvalitet, internasjonalisering og ressursutnyttelse. Dette er forutsetninger som må ligge på plass for å kunne løfte blikket og se strategisk og langsiktig fremover. 1 Geoffrey Rossick, Trinity College

3 Imidlertid mener vi at samfunnsvitenskap og humanistisk fagkompetanse er viet liten plass i Forskningsmeldingen. Humaniora nevnes eksempelvis 27 ganger i meldingen, og da helst som del av "samfunnsfag, jus og humaniora", mens "innovasjon" nevnes 117 ganger. Det forteller nok ikke hele historien, men det forteller noe om at disse faggruppene ikke får den samme oppmerksomheten eller anerkjennelsen som andre, mer målbare fagfelt. Nå finnes det naturligvis mange instrumentelle grunner til at også human- og samfunnsvitenskap er anvendelig: For å lykkes i næringslivet og den internasjonale konkurransen må vi forstå andre verdensdeler og kultursfærer, vi trenger språkkunnskap og kulturkunnskap for å delta i et globalt samfunn, og vi trenger å kjenne vår egen og andres historie for å ta gode avgjørelser i dag. Likevel mener vi at økonomisk- instrumentell nytte ikke bør være det eneste kriteriet for akademisk eksistensberettigelse og relevans. Forskningen må være fri, åpen og i stand til å være korrigerende og samfunnskritisk. Det handler om å verne om og tale for akademias grunnverdier som noe mer langsiktig enn evnen å tilegne seg eller frembringe forhåndsbestilt kunnskap som tjener verdikjeder og nyttetenking. Dette er for all del viktige funksjoner som må og skal ivaretas av forskningen, og forskningsbasert kunnskap er en uunnværlig premissleverandør for alle sektorer i et moderne kunnskapssamfunn. Samtidig vil vi advare mot en for ensidig instrumentell forståelse av kunnskap og spørre innenfor hvilke politiske, økonomiske og kulturelle rammer det eventuelt vil være rom for nytenkning. Kritisk refleksjon rundt beslutningsgrunnlag og - prosesser, maktstrukturer og forståelsesrammer er forutsetninger for et samfunns kulturelle selvbevissthet som ikke automatisk ivaretas gjennom å svare på næringslivets og offentlig sektors uttalte kompetansebehov. Her ligger noe av spisskompetansen i samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærminger til forståelsen av menneske og samfunn. Et forsøk på en prioritering vil kunne se slik ut: Faktisk langsiktighet i forsknings- og utdanningspolitikken forutsetter (1) bevarelse av et faglig mangfold som forutsatt tilstrekkelige rammeressurser driver bred grunnforskning og forskningsbasert undervisning som sikrer oss kompetansen fremtiden vil kreve, og (2) en faktisk vilje til tverrfaglighet som best stimuleres til og ivaretas gjennom forskning og utdanning som stimulerer kritisk tenkning, analytiske ferdigheter og evne til samarbeid, kommunikasjon og formidling på tvers av fagretninger. Det mener vi så vel arbeidsmarkedet som akademia trenger, både nå og i fremtiden. Forskningsmeldingen viser også til at det vil være store omstillingsbehov i både næringslivet og offentlig sektor og at høyere utdanning og forskning er sentrale virkemidler for å møte disse omstillingsbehovene. Endret demografi får store konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene. Klimaendringene vil kreve tiltak for å bremse global oppvarming, men også tilpasninger til endringer i alle sektorer i samfunnet. Dette er felter som må vies spesiell oppmerksomhet i årene fremover. Utdanningen må derfor både gi kandidatene faglig spisskompetanse og gjøre kandidatene rustet for arbeid innen flere bransjer og sektorer. Kandidatene må forberedes på et dynamisk og fleksibelt arbeidsliv som stiller krav til omstillingsevne og tilpasningsdyktighet. På dette punktet

4 mener at fagkompetanse innen samfunnsvitenskap og humaniora gjør akkurat det. Arbeidslivet trenger kompetanse om enkeltmennesker, grupper, organisasjoner og kulturer. Internasjonalisering Det meste av verdens kunnskapsproduksjon finner sted utenfor Norges grenser. En styrket forankring i internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for at Norge skal kunne hevde seg i en verden der stadig flere land investerer tungt i forskning og høyere utdanning. Det må satses langsiktig strategisk på områder der norsk forskning har utviklet eller kan utvikle komparative fortrinn og benyttes der det er behov for denne, nasjonalt og/eller internasjonalt. Norge har lange og gode tradisjoner innen samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, med mange internasjonalt anerkjente forskere. Denne forskningen bidrar til økt forståelse av viktige samfunnsprosesser og endringer, noe som igjen legger grunnlaget for at bedre beslutninger tas. Fortsatt satsing på slik forskning setter oss enda bedre i stand til å bidra internasjonalt, både i fredsprosesser, kunnskapsutvikling, kulturutveksling, klimaforskning og som kompetansepartner for utviklingsland. Samfunnsvitere og humanister kan analysere drivere og barrierer for løsning og fortelle hvilken adferd som må endres hos stater, organisasjoner og individer, og bidra til et velfungerende samarbeid mellom ulike fagdisipliner. Det er også et viktig poeng at mange av de store utfordringene i vår tid er globale og at løsningene derfor må finnes gjennom internasjonalt samarbeid. Forskning og næringsliv Forskning er en forutsetning både for et konkurransedyktig og kunnskapsintensivt næringsliv og for en god offentlig sektor. Norsk næringsliv konkurrerer internasjonalt på et høyt innovasjonsnivå og høy grad av kunnskap det forutsetter at forskningsbasert kunnskap, utvikling og innovasjon stimuleres. En velfungerende offentlig sektor forutsetter kompetente medarbeidere, men også et høyt bevissthetsnivå og forskningsbasert kunnskap om sammenhenger og konsekvenser av ulik politikk. Her har samfunnsvitenskap og humaniora en helt sentral rolle, og styrket forskningsinnsats innenfor disse fagområdene er derfor en nødvendig forutsetning for fortsatt utvikling av velferdssamfunnet. Norges høye verdiskapings- og produktivitetsnivå danner grunnlaget for velferd. For å kunne opprettholde konkurransekraften og velferdsnivået, vil Norge i stadig større grad måtte bruke kunnskap som konkurransefortrinn. Effektene av kunnskapsinvesteringer virker over lang tid. Derfor må investeringene også møte mer langsiktige behov for omstilling. Offentlig sektor sysselsetter 30 prosent av landets arbeidsstyrke og utgjør en stor andel av norsk økonomi. Vi trenger en kontinuerlig utvikling av de offentlige tjenestene for å gjøre dem bedre og for å sikre en mer effektiv ressursbruk. Vårt framtidige kunnskaps- og kompetansebehov forutsetter stor bredde i fag og tilnærminger mener at utdannings- og forskningsinstitusjonene har et samfunnsansvar for å bevare et helhetlig utdanningstilbud innen human- og samfunnsvitenskapene basert på

5 samfunnets langsiktige behov for kunnskap. Da må det også være en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom universitetene og høgskolene som sikrer sterke fag- og forskningsmiljøer innen samfunnsfag og humaniora. Videre er det nødvendig at næringsliv og offentlig sektor er seg bevisste hva som kreves for å opparbeide seg kompetanse på fagfelt som av hensyn til synkende popularitet vurderes nedlagt. Det kan vise seg svært vanskelig å skulle få tilbake tapt kompetanse når den først er fjernet fra fagtilbudet. Det er ikke så enkelt som bare å bestille fagkompetansen når behovet plutselig oppstår. Kunnskap og kompetanse må dyrkes over tid og fagtradisjoner ses i sammenheng med vitenskapshistoriske utviklingstrekk for å unngå at historie- og perspektivløshet svekker beslutningsgrunnlaget. har forståelse for at næringslivet og offentlig sektors behov må tas inn i kartleggingen av samfunnets kompetansebehov, både her og nå og i et lengre perspektiv. Det er også et mål for at forsknings- og høyere utdanningspolitikken i stor grad samordnes med næringspolitikken. Imidlertid kan det synes mindre konstruktivt å be næringslivet og offentlig sektor om å definere hva de mener er unyttig kunnskap og kompetanse. Dette har skinn av å være et unødig negativt utgangspunkt, som i stedet for å stimulere til samarbeid heller inviterer til faglige murer og begrensninger. mener tverrfaglighet og faglig mangfold er avgjørende for å skape arenaer for dialog og møteplasser for samarbeid mellom akademia, næringsliv, forvaltning og organisasjoner. Dette er nødvendig all den tid vi står overfor store samfunnsmessige utfordringer som ikke lar seg løse av én eller noen fagretning alene. Klima for langsiktighet Perspektivmeldingen (Meld. St. 12 ( )) peker på at evnen vår til å ta i bruk og utnytte de mulighetene teknologien skaper, har avgjørende betydning for den økonomiske veksten på lang sikt. Fortsatt høy økonomisk vekst fordrer et høyt kunnskapsnivå i befolkningen og gode insentiver til innovasjon og omstilling, slik at vi kan fortsette å bedre anvendelsen av arbeidskraft, kapital og naturressurser. Verden står imidlertid overfor en utfordring hvor løsningen synes å gå på tvers av økonomiske insentiver: En av vår tids viktigste utfordringer er klimautfordringene. Teknologien og naturvitenskapen har gjort store arbeider på dette området med å synliggjøre det man med stor grad av konsensus kan fastslå er konsekvensene av menneskelig virksomhet. Løsningene kommer likevel ikke dermed av seg selv. Løsningene trer først frem når man innser at det er menneskelig atferd som må endres. Hvis det hersker konsensus om at klimaendringene er menneskeskapte, er det også nærliggende at det er vi mennesker i fellesskap som må gjøre noe for å reversere utviklingen. Klimautfordringene berører hele vårt levesett, og for å kunne tilpasse oss et mer bærekraftig forbruk kreves det endringer i holdninger som til syvende og sist berører grunnleggende moralfilosofiske forutsetninger for hvordan det menneskelige samfunn bør organiseres. Derfor blir det for lettvint å invitere til å definere bort kunnskap og kompetanse som ikke oppfyller umiddelbare behov basert på nyttekriterier for verdiskaping i økonomisk eller instrumentell forstand.

6 I denne sammenheng vil vi trekke frem SAMKUL- programmet som en tverrfaglig, akademisk suksesshistorie med sterke human- og samfunnsvitenskapelige innslag: Dagens samfunnsutvikling preges av globale strømninger og store og raske endringer teknologiske, demografiske og kulturelle. Vi står overfor store og globale samfunnsutfordringer, eksemplifisert gjennom klimaendringer og økologisk forarming, sosiale ulikheter og motsetningsforhold, sentralisering og urbanisering, medierevolusjon, internasjonal migrasjon og et mangfold av religion, etnisitet og kultur. For å gjøre samfunnet bedre beredt til å møte disse og andre utfordringer, er det stort behov for et utvidet kunnskapsgrunnlag: En bred fortolkning, forståelse og forklaring av også de kulturelle forutsetningene for samfunnsutviklingen. Dette vil gi nødvendig og ny innsikt og supplere den økonomisk- instrumentelle og teknisk- naturvitenskapelige kunnskapsbasen som i stor grad råder grunnen som gyldig grunnlag for samfunnsmessige veivalg. I tillegg til klima har vi en rekke andre store, globale utfordringer innenfor migrasjon, helse og fattigdom, og gode løsninger krever sammensatt og forskningsbasert kunnskap som ikke nødvendigvis tilfredsstiller næringsinteressene. Like fullt er forskning på dette ekstremt viktig. Det er viktig å spørre hva næringslivet og offentlig sektor har behov for, men mener denne innfallsvinkelen ikke er tilstrekkelig som utgangspunkt. Det er essensielt å ta vare på bredden i vår forskning og i vår fagportefølje, nettopp fordi vi ikke vet i dag hvilken forskning som blir virkelig viktig for vår fremtid. I kunnskapspolitikken vil det alltid være et spørsmål om balanse mellom tilstrekkelig kunnskapsmessig beredskap og tydelige prioriteringer. Det er derfor viktig at det finnes en god balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning som i tillegg til å tjene næringsinteressene også sikrer det langsiktige perspektivet. En langtidsplan for forskning må være nettopp dét: I et samfunn der spesialist- og nisjekompetansen får stadig større gjennomslag og synlighet, står de overordnede breddeperspektivene i fare for å komme i bakgrunnen. Samfunnsvitere og humanister representerer kompetansegrupper som sikrer de brede sammenhengene og de lange perspektivene. Vi setter smalere kompetanseområder inn i større sammenhenger, som grunnlag for politikk, styring og forvaltning, økonomi og næringsutvikling, forskning og utdanning, forsvar og samfunnsstruktur, media og lovarbeider. Vi samler kompetansen som står for perspektiv, innsikt og beslutningsgrunnlag i bredden av samfunnslivet. Konklusjon mener at utdannings- og forskningsinstitusjonene har et samfunnsansvar for å bevare et helhetlig utdanningstilbud innen human- og samfunnsvitenskapene basert på samfunnets langsiktige behov for kunnskap. Det må være en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom universitetene og høgskolene som sikrer sterke fag- og forskningsmiljøer innen samfunnsfag og humaniora. Det internasjonale samarbeidet innen utdanning og forskning må styrkes, og høyere utdanning og forskning må organiseres slik at det frigjøres mer ressurser til de primære formålene for den akademiske virksomheten.

7 Verdens store utfordringer innenfor miljø og klima, ressursfordeling, helseulikhet og konflikthåndtering må løses globalt og på tvers av fag, basert på en grunnleggende forståelse for at de menneskelige, kulturelle og politiske faktorene er avgjørende for å finne løsninger, endre adferd og skape utvikling og velferd. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning er derfor svært viktig, både nasjonalt og internasjonalt, ikke bare som støttefag til naturvitenskap og teknologi, men som likeverdige bidragsytere. Med vennlig hilsen Gunn Elisabeth Myhren generalsekretær i

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

Strategi NMBU

Strategi NMBU Utkast 21.09.2012 Sluttversjon fra arbeidsgruppen nedsatt av fellestyret 31.1.2012. Strategi 2014 2020 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger

Detaljer

UTKAST STRATEGI NMBU

UTKAST STRATEGI NMBU UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

HB 3.D.10. Strategi

HB 3.D.10. Strategi HB 3.D.10 Strategi 2016-2021 Innhold 1. Visjonen side 3 2. Husbankens mål i perioden side 3 3. Strategiske veivalg for å nå målene side 4 1. Visjonen «Alle skal bo godt og trygt» 2. Husbankens mål i perioden

Detaljer

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer! Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene og mulighetene som gis til fordypning på både master- og ph.d

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste Akademikernes handlingsplan Overordnet mål: Et verdiskapende og inkluderende kunnskapssamfunn Vedtatt 6.12.2013 OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Sigmund Grønmo Forskningspolitisk seminar Forskerforbundet Oslo 5. november 2008 Eksempler på ulike samarbeidsrelasjoner for universitetene Samarbeidsaktører

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

STYRESEMINAR 31. OKTOBER

STYRESEMINAR 31. OKTOBER STYRESEMINAR 31. OKTOBER Anne Lise Fimreite OPPLEGG FOR UIBS STRATEGIARBEID: VISJON MISSION OPPDRAG MÅL OG TILTAK VERDIER GRUNNVERDIER: FRI FORSKNING, FORSKERUTDANNING OG FORSKNINGSBASERT UTDANNING Nysgjerrighetsdreven

Detaljer

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5. Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.2013 Hovedprioriteringer i Budsjettforslag 2013 Klimaendringer og sektorutfordringer

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

handlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011

handlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011 Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren 2015-2025, Gardermoen 11 april 2011 Forskning

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelsene Generelt Mål 1. Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping

Oppsummering av høringsuttalelsene Generelt Mål 1. Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping Oppsummering av høringsuttalelsene Høringsinstitusjonene gir i all hovedsak sin tilslutning til svært mange sider ved strategien, vurdert ut fra graden av eksplisitt støtte og ut fra hvilke konkrete innspill,

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Kunnskap for en bedre verden

Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden NTNU internasjonalt fremragende Strategi 2011 2020 for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU Vedtatt av NTNUs styre 30. mars 2011 Visjon: Kunnskap for en bedre

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Åpningsinnlegg. Dialogmøte mellom statlige høgskoler og Forskningsrådet Arvid Hallén

Åpningsinnlegg. Dialogmøte mellom statlige høgskoler og Forskningsrådet Arvid Hallén Åpningsinnlegg Dialogmøte mellom statlige høgskoler og Forskningsrådet Arvid Hallén Total vekstramme 1. mrd. kroner Hovedprioriteringer 580 mill. kroner Øvrige prioriteringer 420 mill. kroner Hovedprioriteringer

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonens andre rapport)

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonens andre rapport) NTNUs høringsuttalelse til: NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonens andre rapport) Produktivitetskommisjonens andre rapport belyser sentrale utfordringer

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Studentenes universitetsvisjon

Studentenes universitetsvisjon Studentenes universitetsvisjon Bakgrunn Universitetsstatus var allerede et overordnet mål for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus under fusjonsprosessen i 2011. Her var det et operativt mål om å bli

Detaljer

Vedta Norsk studentorganisasjons (NSO) prinsipprogram for perioden

Vedta Norsk studentorganisasjons (NSO) prinsipprogram for perioden Landsmøtet Sakspapir Møtedato 21.04.2016-24.04.2016 Ansvarlig Prinsipprogramkomiteen Saksnummer LM6 05.02-16 Gjelder Prinsipprogram 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til prinsipprogram for 2016-2019 3 PRINSIPPROGRAM

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer