Innspill til Regjeringens arbeid med langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til Regjeringens arbeid med langtidsplan for forskning og høyere utdanning"

Transkript

1 Til Kunnskapsdepartementet Oslo 15. oktober 2013 Innspill til Regjeringens arbeid med langtidsplan for forskning og høyere utdanning Regjeringen varslet i Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter (Forskningsmeldingen) at den vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene fremover. Veksten i forskningsbevilgningene skal rettes inn mot de forskningspolitiske målene. Samtidig skal den stimulere til økt FoU- innsats i næringslivet. Innsatsen til forskning og høyere utdanning skal være langsiktig, koordinert og tydelig prioritert. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal være et verktøy for å sørge for at investeringene ses i sammenheng. Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv, og prioriteringene skal legge føringer for hvordan vi innretter investeringer i blant annet kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater, og studieplasser. Langtidsplanen skal være et verktøy for å spisse innsatsen på områder hvor Norge har strategiske fortrinn, eller for å dekke fremtidige behov for kunnskap på viktige områder. Samtidig skal langtidsplanen gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt. vil i det følgende spille inn vårt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for Regjeringens videre arbeid med langtidsplanen og hvilke prioriteringer som bør ligge til grunn for denne: Mange av de store utfordringene i vår tid er globale, og løsningene må finnes gjennom internasjonalt samarbeid mener at fremtidens kunnskaps- og kompetansebehov forutsetter stor bredde i fag og tilnærminger Hvis langtidsplanen skal kunne gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt, må det satses på forskning som stiller kritiske spørsmål ved selve rammene for vår erfaringshorisont og ikke bare tjener det målbares økonomisk- instrumentelle nytteparadigme Det er et samfunnsansvar å bevare et helhetlig forsknings- og høyere utdanningstilbud innen human- og samfunnsvitenskapene basert på samfunnets langsiktige behov for samfunnsvitenskapelig og humanistisk innsikt, ikke bare som støttefag til naturvitenskap og teknologi, men som likeverdige bidragsytere

2 Hva som etterspørres Kunnskapsdepartementet spør først næringslivet og offentlig sektor hvilke behov de ser for seg i et tiårsperspektiv samt hvilken kompetanse de vil ha mindre behov for. Deretter spørres forsknings- og utdanningsmiljøene hvordan de vil prioritere for å bidra til å nå de overordnede målene for forskning og høyere utdanning. Til slutt bes interesseorganisasjoner og andre aktører om å prioritere hvilke temaområder innenfor forsknings- og utdanningspolitikken som best støtter opp under næringslivets og offentlig sektors behov, de overordnede målene for forsknings- og høyere utdanningspolitikken samt kvalitetsnivået på Norges forsknings- og høyere utdanningsmiljøer. Kunnskapsdepartementet beskriver i invitasjonen til innspill de overordnede, langsiktige målene for forskningspolitikken som slås fast i Forskningsmeldingen. Disse fem strategiske målene er: Løsninger på globale utfordringer, særlig innenfor miljø, klima, hav, matsikkerhet og energi God helse, mindre sosiale helseforskjeller og helsetjenester av høy kvalitet Forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdstjenestene Et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Næringsutvikling innenfor områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi For å oppnå dette har Forskningsmeldingen fire tverrgående mål: et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet i forskningen, høy grad av internasjonalisering i forskningen samt effektiv utnyttelse av forskningsressursene og - resultatene. Disse målene skal ligge til grunn for arbeidet med langtidsplanen. Det samme skal de overordnede målene for universitetene og høgskolene, jf. Prop. 1 S ( ). Langtidsplanen skal være en konkretisering av de overordnede målene. Universities are educating students for jobs that have not yet been invented 1 Kunnskapsdepartementet anfører flere premisser for de strategiske målene i Forskningsmeldingen. Utgangspunktet er erkjennelsen av at kunnskap gir muligheter: Vi kan ikke i dag forutsi hvordan samfunnet og næringslivet vil være om 30 år, men vi vet at kunnskap vil være nøkkelen for å skape morgendagens samfunn. Her berører Kunnskapsdepartementet et punkt som står sentralt i s tilnærming. støtter og stiller oss bak de tverrgående målene om et velfungerende forskningssystem med høy grad av kvalitet, internasjonalisering og ressursutnyttelse. Dette er forutsetninger som må ligge på plass for å kunne løfte blikket og se strategisk og langsiktig fremover. 1 Geoffrey Rossick, Trinity College

3 Imidlertid mener vi at samfunnsvitenskap og humanistisk fagkompetanse er viet liten plass i Forskningsmeldingen. Humaniora nevnes eksempelvis 27 ganger i meldingen, og da helst som del av "samfunnsfag, jus og humaniora", mens "innovasjon" nevnes 117 ganger. Det forteller nok ikke hele historien, men det forteller noe om at disse faggruppene ikke får den samme oppmerksomheten eller anerkjennelsen som andre, mer målbare fagfelt. Nå finnes det naturligvis mange instrumentelle grunner til at også human- og samfunnsvitenskap er anvendelig: For å lykkes i næringslivet og den internasjonale konkurransen må vi forstå andre verdensdeler og kultursfærer, vi trenger språkkunnskap og kulturkunnskap for å delta i et globalt samfunn, og vi trenger å kjenne vår egen og andres historie for å ta gode avgjørelser i dag. Likevel mener vi at økonomisk- instrumentell nytte ikke bør være det eneste kriteriet for akademisk eksistensberettigelse og relevans. Forskningen må være fri, åpen og i stand til å være korrigerende og samfunnskritisk. Det handler om å verne om og tale for akademias grunnverdier som noe mer langsiktig enn evnen å tilegne seg eller frembringe forhåndsbestilt kunnskap som tjener verdikjeder og nyttetenking. Dette er for all del viktige funksjoner som må og skal ivaretas av forskningen, og forskningsbasert kunnskap er en uunnværlig premissleverandør for alle sektorer i et moderne kunnskapssamfunn. Samtidig vil vi advare mot en for ensidig instrumentell forståelse av kunnskap og spørre innenfor hvilke politiske, økonomiske og kulturelle rammer det eventuelt vil være rom for nytenkning. Kritisk refleksjon rundt beslutningsgrunnlag og - prosesser, maktstrukturer og forståelsesrammer er forutsetninger for et samfunns kulturelle selvbevissthet som ikke automatisk ivaretas gjennom å svare på næringslivets og offentlig sektors uttalte kompetansebehov. Her ligger noe av spisskompetansen i samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærminger til forståelsen av menneske og samfunn. Et forsøk på en prioritering vil kunne se slik ut: Faktisk langsiktighet i forsknings- og utdanningspolitikken forutsetter (1) bevarelse av et faglig mangfold som forutsatt tilstrekkelige rammeressurser driver bred grunnforskning og forskningsbasert undervisning som sikrer oss kompetansen fremtiden vil kreve, og (2) en faktisk vilje til tverrfaglighet som best stimuleres til og ivaretas gjennom forskning og utdanning som stimulerer kritisk tenkning, analytiske ferdigheter og evne til samarbeid, kommunikasjon og formidling på tvers av fagretninger. Det mener vi så vel arbeidsmarkedet som akademia trenger, både nå og i fremtiden. Forskningsmeldingen viser også til at det vil være store omstillingsbehov i både næringslivet og offentlig sektor og at høyere utdanning og forskning er sentrale virkemidler for å møte disse omstillingsbehovene. Endret demografi får store konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene. Klimaendringene vil kreve tiltak for å bremse global oppvarming, men også tilpasninger til endringer i alle sektorer i samfunnet. Dette er felter som må vies spesiell oppmerksomhet i årene fremover. Utdanningen må derfor både gi kandidatene faglig spisskompetanse og gjøre kandidatene rustet for arbeid innen flere bransjer og sektorer. Kandidatene må forberedes på et dynamisk og fleksibelt arbeidsliv som stiller krav til omstillingsevne og tilpasningsdyktighet. På dette punktet

4 mener at fagkompetanse innen samfunnsvitenskap og humaniora gjør akkurat det. Arbeidslivet trenger kompetanse om enkeltmennesker, grupper, organisasjoner og kulturer. Internasjonalisering Det meste av verdens kunnskapsproduksjon finner sted utenfor Norges grenser. En styrket forankring i internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for at Norge skal kunne hevde seg i en verden der stadig flere land investerer tungt i forskning og høyere utdanning. Det må satses langsiktig strategisk på områder der norsk forskning har utviklet eller kan utvikle komparative fortrinn og benyttes der det er behov for denne, nasjonalt og/eller internasjonalt. Norge har lange og gode tradisjoner innen samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, med mange internasjonalt anerkjente forskere. Denne forskningen bidrar til økt forståelse av viktige samfunnsprosesser og endringer, noe som igjen legger grunnlaget for at bedre beslutninger tas. Fortsatt satsing på slik forskning setter oss enda bedre i stand til å bidra internasjonalt, både i fredsprosesser, kunnskapsutvikling, kulturutveksling, klimaforskning og som kompetansepartner for utviklingsland. Samfunnsvitere og humanister kan analysere drivere og barrierer for løsning og fortelle hvilken adferd som må endres hos stater, organisasjoner og individer, og bidra til et velfungerende samarbeid mellom ulike fagdisipliner. Det er også et viktig poeng at mange av de store utfordringene i vår tid er globale og at løsningene derfor må finnes gjennom internasjonalt samarbeid. Forskning og næringsliv Forskning er en forutsetning både for et konkurransedyktig og kunnskapsintensivt næringsliv og for en god offentlig sektor. Norsk næringsliv konkurrerer internasjonalt på et høyt innovasjonsnivå og høy grad av kunnskap det forutsetter at forskningsbasert kunnskap, utvikling og innovasjon stimuleres. En velfungerende offentlig sektor forutsetter kompetente medarbeidere, men også et høyt bevissthetsnivå og forskningsbasert kunnskap om sammenhenger og konsekvenser av ulik politikk. Her har samfunnsvitenskap og humaniora en helt sentral rolle, og styrket forskningsinnsats innenfor disse fagområdene er derfor en nødvendig forutsetning for fortsatt utvikling av velferdssamfunnet. Norges høye verdiskapings- og produktivitetsnivå danner grunnlaget for velferd. For å kunne opprettholde konkurransekraften og velferdsnivået, vil Norge i stadig større grad måtte bruke kunnskap som konkurransefortrinn. Effektene av kunnskapsinvesteringer virker over lang tid. Derfor må investeringene også møte mer langsiktige behov for omstilling. Offentlig sektor sysselsetter 30 prosent av landets arbeidsstyrke og utgjør en stor andel av norsk økonomi. Vi trenger en kontinuerlig utvikling av de offentlige tjenestene for å gjøre dem bedre og for å sikre en mer effektiv ressursbruk. Vårt framtidige kunnskaps- og kompetansebehov forutsetter stor bredde i fag og tilnærminger mener at utdannings- og forskningsinstitusjonene har et samfunnsansvar for å bevare et helhetlig utdanningstilbud innen human- og samfunnsvitenskapene basert på

5 samfunnets langsiktige behov for kunnskap. Da må det også være en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom universitetene og høgskolene som sikrer sterke fag- og forskningsmiljøer innen samfunnsfag og humaniora. Videre er det nødvendig at næringsliv og offentlig sektor er seg bevisste hva som kreves for å opparbeide seg kompetanse på fagfelt som av hensyn til synkende popularitet vurderes nedlagt. Det kan vise seg svært vanskelig å skulle få tilbake tapt kompetanse når den først er fjernet fra fagtilbudet. Det er ikke så enkelt som bare å bestille fagkompetansen når behovet plutselig oppstår. Kunnskap og kompetanse må dyrkes over tid og fagtradisjoner ses i sammenheng med vitenskapshistoriske utviklingstrekk for å unngå at historie- og perspektivløshet svekker beslutningsgrunnlaget. har forståelse for at næringslivet og offentlig sektors behov må tas inn i kartleggingen av samfunnets kompetansebehov, både her og nå og i et lengre perspektiv. Det er også et mål for at forsknings- og høyere utdanningspolitikken i stor grad samordnes med næringspolitikken. Imidlertid kan det synes mindre konstruktivt å be næringslivet og offentlig sektor om å definere hva de mener er unyttig kunnskap og kompetanse. Dette har skinn av å være et unødig negativt utgangspunkt, som i stedet for å stimulere til samarbeid heller inviterer til faglige murer og begrensninger. mener tverrfaglighet og faglig mangfold er avgjørende for å skape arenaer for dialog og møteplasser for samarbeid mellom akademia, næringsliv, forvaltning og organisasjoner. Dette er nødvendig all den tid vi står overfor store samfunnsmessige utfordringer som ikke lar seg løse av én eller noen fagretning alene. Klima for langsiktighet Perspektivmeldingen (Meld. St. 12 ( )) peker på at evnen vår til å ta i bruk og utnytte de mulighetene teknologien skaper, har avgjørende betydning for den økonomiske veksten på lang sikt. Fortsatt høy økonomisk vekst fordrer et høyt kunnskapsnivå i befolkningen og gode insentiver til innovasjon og omstilling, slik at vi kan fortsette å bedre anvendelsen av arbeidskraft, kapital og naturressurser. Verden står imidlertid overfor en utfordring hvor løsningen synes å gå på tvers av økonomiske insentiver: En av vår tids viktigste utfordringer er klimautfordringene. Teknologien og naturvitenskapen har gjort store arbeider på dette området med å synliggjøre det man med stor grad av konsensus kan fastslå er konsekvensene av menneskelig virksomhet. Løsningene kommer likevel ikke dermed av seg selv. Løsningene trer først frem når man innser at det er menneskelig atferd som må endres. Hvis det hersker konsensus om at klimaendringene er menneskeskapte, er det også nærliggende at det er vi mennesker i fellesskap som må gjøre noe for å reversere utviklingen. Klimautfordringene berører hele vårt levesett, og for å kunne tilpasse oss et mer bærekraftig forbruk kreves det endringer i holdninger som til syvende og sist berører grunnleggende moralfilosofiske forutsetninger for hvordan det menneskelige samfunn bør organiseres. Derfor blir det for lettvint å invitere til å definere bort kunnskap og kompetanse som ikke oppfyller umiddelbare behov basert på nyttekriterier for verdiskaping i økonomisk eller instrumentell forstand.

6 I denne sammenheng vil vi trekke frem SAMKUL- programmet som en tverrfaglig, akademisk suksesshistorie med sterke human- og samfunnsvitenskapelige innslag: Dagens samfunnsutvikling preges av globale strømninger og store og raske endringer teknologiske, demografiske og kulturelle. Vi står overfor store og globale samfunnsutfordringer, eksemplifisert gjennom klimaendringer og økologisk forarming, sosiale ulikheter og motsetningsforhold, sentralisering og urbanisering, medierevolusjon, internasjonal migrasjon og et mangfold av religion, etnisitet og kultur. For å gjøre samfunnet bedre beredt til å møte disse og andre utfordringer, er det stort behov for et utvidet kunnskapsgrunnlag: En bred fortolkning, forståelse og forklaring av også de kulturelle forutsetningene for samfunnsutviklingen. Dette vil gi nødvendig og ny innsikt og supplere den økonomisk- instrumentelle og teknisk- naturvitenskapelige kunnskapsbasen som i stor grad råder grunnen som gyldig grunnlag for samfunnsmessige veivalg. I tillegg til klima har vi en rekke andre store, globale utfordringer innenfor migrasjon, helse og fattigdom, og gode løsninger krever sammensatt og forskningsbasert kunnskap som ikke nødvendigvis tilfredsstiller næringsinteressene. Like fullt er forskning på dette ekstremt viktig. Det er viktig å spørre hva næringslivet og offentlig sektor har behov for, men mener denne innfallsvinkelen ikke er tilstrekkelig som utgangspunkt. Det er essensielt å ta vare på bredden i vår forskning og i vår fagportefølje, nettopp fordi vi ikke vet i dag hvilken forskning som blir virkelig viktig for vår fremtid. I kunnskapspolitikken vil det alltid være et spørsmål om balanse mellom tilstrekkelig kunnskapsmessig beredskap og tydelige prioriteringer. Det er derfor viktig at det finnes en god balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning som i tillegg til å tjene næringsinteressene også sikrer det langsiktige perspektivet. En langtidsplan for forskning må være nettopp dét: I et samfunn der spesialist- og nisjekompetansen får stadig større gjennomslag og synlighet, står de overordnede breddeperspektivene i fare for å komme i bakgrunnen. Samfunnsvitere og humanister representerer kompetansegrupper som sikrer de brede sammenhengene og de lange perspektivene. Vi setter smalere kompetanseområder inn i større sammenhenger, som grunnlag for politikk, styring og forvaltning, økonomi og næringsutvikling, forskning og utdanning, forsvar og samfunnsstruktur, media og lovarbeider. Vi samler kompetansen som står for perspektiv, innsikt og beslutningsgrunnlag i bredden av samfunnslivet. Konklusjon mener at utdannings- og forskningsinstitusjonene har et samfunnsansvar for å bevare et helhetlig utdanningstilbud innen human- og samfunnsvitenskapene basert på samfunnets langsiktige behov for kunnskap. Det må være en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom universitetene og høgskolene som sikrer sterke fag- og forskningsmiljøer innen samfunnsfag og humaniora. Det internasjonale samarbeidet innen utdanning og forskning må styrkes, og høyere utdanning og forskning må organiseres slik at det frigjøres mer ressurser til de primære formålene for den akademiske virksomheten.

7 Verdens store utfordringer innenfor miljø og klima, ressursfordeling, helseulikhet og konflikthåndtering må løses globalt og på tvers av fag, basert på en grunnleggende forståelse for at de menneskelige, kulturelle og politiske faktorene er avgjørende for å finne løsninger, endre adferd og skape utvikling og velferd. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning er derfor svært viktig, både nasjonalt og internasjonalt, ikke bare som støttefag til naturvitenskap og teknologi, men som likeverdige bidragsytere. Med vennlig hilsen Gunn Elisabeth Myhren generalsekretær i

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5. Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.2013 Hovedprioriteringer i Budsjettforslag 2013 Klimaendringer og sektorutfordringer

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste Akademikernes handlingsplan Overordnet mål: Et verdiskapende og inkluderende kunnskapssamfunn Vedtatt 6.12.2013 OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans?

Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans? Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans? Har vi god nok dialog mellom utdanning og arbeidsliv? K. Atakan Professor, Institutt for geovitenskap Universitetet

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

Strategi 2014 2020 DnU

Strategi 2014 2020 DnU Utkast 29.5.2012 Strategi 2014 2020 DnU Visjon: Kunnskap for livet Det nye Universitetet har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler vår ambisjon om å bidra til å sikre livsgrunnlaget for

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Veivalg for industriell utvikling - Strategi, synlighet og samspill?

Veivalg for industriell utvikling - Strategi, synlighet og samspill? Veivalg for industriell utvikling - Strategi, synlighet og samspill? Anne K Fahlvik, Divisjonsdirektør Innovasjon PROSINkonferansen, Kristiansand, 27.mai 2011 Det forskningspolitiske systemet 16 departementer

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

EU-forskningen smaker den mer enn den koster?

EU-forskningen smaker den mer enn den koster? EU-forskningen smaker den mer enn den koster? Av statsråd Tora Aasland ved NHO-konferanse om EU-forskning 25. mars 2010 Kjære alle sammen, La meg først av alt takke for invitasjonen. Forskningssamarbeidet

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk Forskning

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Tromsø, 11.februar 2011 Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale strategien

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer