Vurdering av livløs person og utføre A(D)HLR (2AB)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av livløs person og utføre A(D)HLR (2AB)"

Transkript

1 Vurdering av livløs person og utføre A(D)HLR (2AB) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John-Petter Liberg ISB Anestesi Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Standardiserte pasienter Ingen Læringsmål semester 2AB Studenten skal kunne: årsaker og patofysiologi ved hjertestans hos voksne teoretiske prinsipper for akutt HLR og algoritme for behandling utføre avansert HLR gjennom standard ABC mal bruke halvautomatisk defibrillator gjøre analyse av arytmi og utføre defibrillering medikamentell behandling av akutte arytmier under HLR Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 min. 2 min 10 min Oppgavetekst/instruksjon til student: Livløs pasient Du er i en butikk. En mann på ca 50 år faller plutselig om i butikken og blir liggende på bakken. Du reagerer raskt og er først fremme for å hjelpe ham. En ung butikkmedarbeider (spilles av eksaminator) kommer også raskt til med en pocket-mask, ventilasjonsbag/maske og defibrillator hentet fra et skap med førstehjelpsutstyr. Butikkmedarbeideren er tilstede i lokalet, men kan ikke hjelpe deg. Du skal vise hvordan du vurderer en pasient som plutselig faller om livløs og sette i gang relevante tiltak på denne aktuelle pasienten som du ville gjort i en reell situasjon. Vent på gangen til du hører startsignalet. Instruks til eksaminator: Kasuistikken tester studentens vurdering av en livløs person (hjertestans) og AHLR-ferdigheter på Anne-dukke (i praksis DHLR). Tidlig varsling, basal HLR (særlig kompresjoner) av god kvalitet og tidlig defibrillering ved sjokkbar rytme er helt avgjørende for et godt resultat ved hjertestans. Intravenøs tilgang og medikamenter er av underordnet betydning og ikke i fokus ved denne eksamenen. Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Studenten skal ikke desinfisere hender på denne stasjonen, men gå rett til oppgaven. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint annet enn det som er spesifisert i oppgaven, kun krysse av på poengberegningsskjema. Du skal si det samme til alle studentene på din stasjon, alle skal behandles likt. Momenter som studenten forventes å gjennomføre eller skal fokusere på: 1. Undersøke om pasienten er våken (tilrop og/eller risting) 2. Varsle om hjelp (ringe 113 selv, rope etter hjelp eller be noen ringe 113 er akseptert) 3. Etabler fri luftvei og undersøke om pasienten puster normalt i inntil 10 sekunder 4. Starte HLR med adekvate kompresjoner/innblåsinger (valgfritt pocketmask/maske-bag) 5. Koble til automatisk defibrillator LP1000, slå på og gi sjokk (la monitor vise sjokkbar rytme VF). Vise trygg bruk; Studenten skal si; «Vekk fra pasienten, sjokk kommer» e.l. 6. Rask igangsettelse av kompresjoner etter sjokk 7. 1 min etter sjokk evaluere sirkulasjonen (livstegn, pulssjekk, rytme) i maks 10 sek. 8. Raskt gjenoppta kompresjoner/ventilasjoner etter sirkulasjonssjekken (la monitor vise fortsatt sjokkbar rytme/vf og livløs pasient) 9. Utføre DHLR videre iht. algoritme

2 Studenten kan maksimalt bruke 3 minutter fra start eksamen til varsel om hjelp er gjort om dette skal godkjennes. I denne oppgaven er butikkmedarbeideren (eller andre) ikke i stand til å bistå med annet enn til å hente utstyr og til å varsle. Dersom studenten spør om IV tilgang og medikamenter, gi beskjed om at dette ikke er tilgjengelig. I en reell situasjon er det veldig krevende å være alene om å utføre både ventilasjoner, kompresjoner og defibrillering da det blant annet krever at man flytter seg rundt pasienten og mange oppgaver skal gjøres samtidig. Dette må tas hensyn til i vurderingen av prestasjonen, og noe rot i gjennomføringen må påregnes og aksepteres. Fra tidspunktet defibrillator er påkoblet er det viktig også å evaluere pasientens kunnskap om defibrillator (med fokus på påkobling, rytmesjekk, støt, rask iverksettelse av kompresjoner, sirkulasjonssjekk 1 min etter sjokk og rask igangsetting av kompresjoner/ventilasjoner etter sirkulasjonssjekk). Du bør skåre på det digitale skåringskjemaet underveis. Etter at studenten har vist tilstrekkelig kunnskap jfr. skåringselementene og senest når det er ett minutt igjen av tiden (7 minutter har gått) sier du: Pasienten har puls og puster selv. Når sluttsignalet for stasjonen lyder etter 8 minutter skal studenten gå ut med en gang og videre til neste stasjon. Dersom du avslutter seansen tidligere så kan studenten gå ut av rommet og vente på neste stasjon. Gi skriftlig tilbakemelding til alle studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringskjemaet ved å trykke submit. Utstyrsliste: Anne-dukke (voksen) OBS! Kontroller at dukken er kompatibel med LP1000 slik at VF registreres og sjokk kan gis Hjertestarter LifePak 1000 med rytmeboks Defib-pads Pocket mask (og ventilasjonsbag/maske også. Studenten kan få benytte dette dersom etterspurt) Desinfiseringsutstyr til å rydde opp før neste student? Batterier til defibrillator og rytmeboks Skåringsskjema:

3 Totalsum mulig: 28 poeng Skåringselementer: 14 Godt utført (2 poeng) Delvis utført (1 poeng) Ikke tilfredsstillende eller ikke utført (0 poeng) Orientering Prøver å få kontakt med pasient tilrop, forsiktig risting Varsling 113/ambulanse (må gjøres innen 3 minutter) Sjekker om pasienten har fri luftvei/gir fri luftvei Sjekker om pasienten puster normalt se, lytt, føl max 10 sekunder BHLR Kompresjoner frekvens /minutt Kompresjoner plassering/dybde Innblåsninger (fri luftvei, thoraxbevegelse) Riktig rytme, 30:2 Defibrillator Slå på hjertestarter Kobler til elektroder riktig sted Riktig bruk av hjertestarter. Følger rådene. Trygg bruk; Varsle sjokk kommer/sikre at ingen er nær pasienten før sjokk gis Fortsette raskt med HLR DHLR algoritme Følger algoritmen (tilfredsstillende flyt og riktig rekkefølge av tiltak) NÅR DET ER 1 MIN. IGJEN STOPP STUDENTEN PASIENTEN HAR PULS OG PUSTER SELV! GLOBAL SKÅR Tenk over ditt totalinntrykk av kandidatens prestasjon. Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Hvis du gir kandidaten global skår stryk eller grensetilfelle, vennligst gi tilbakemelding i boksen til høyre om hva som gikk bra og aspekter som trenger forbedring. Stryk Grensetilfelle Bestått God bestått Utmerket Kommentar til student

4 Tolkning av CT og MR caput Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Eksaminator 2 Eksaminator 3 Reserve Standardiserte pasienter Ingen Læringsmål Semester IIA 8 Bildediagnostikk 8.1 Studenten skal kunne: prinsipper for tolkning av bildeundersøkelser i hode, nakke og rygg på røntgen, CT og MR inkludert kunnskap om ulike CT-teknikker og de mest brukte MR-sekvenser i nevroradiologi Kontraindikasjoner og forsiktighetsregler ved de ulike bildediagnostiske teknikkene betydningen av ulike radiologiske begreper som hyppig benyttes i beskrivelser av bildefunn i nevroradiologi Semester IIB Bildediagnostikk 10.3 I gastroradiologi skal studenten ha: ferdigheter i tolkning av røntgen abdomen ved de problemstillinger dette er en indisert undersøkelse ferdigheter i tolkning av CT abdomen med tydelige og karakteristiske funn ved hyppig forekommende patologi, spesielt akutte tilstander kunnskap om ultralyd av abdomen og kunne gjenkjenne tydelige og karakteristiske funn ved hyppig forekommende patologi, spesielt akutte tilstander kunnskap om bruk av håndholdt ultralyd ved de problemstillinger det er en egnet undersøkelsesmetode Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min ( ) = Sett inn oppgavespesifikk tekst. Annen tekst i malen er standardbeskrivelser som skal stå i alle oppgaver. Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) Det er ingen pasient på denne posten, men du skal tolke radiologiske bilder. Du er turnuslege i akuttmottaket og tar imot en 75 år gammel kvinne som for 2 uker siden falt i trappen hjemme og slo hodet. Hun forteller at hun etter dette har hatt sterk hodepine frontalt på høyre side, og datteren som er med forteller at hun har blitt mer aggressiv og frekk enn normalt, og fått økende språkproblemer. En periode tidligere samme dag snakket hun bare tull. Hvilken bildeundersøkelse er førstevalget her og hvorfor? Eksaminator veileder deg gjennom oppgaven. Vent på gangen til du hører startsignalet.

5 Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å tolke radiologiske bilder med grov patologi, samt teste deres kunnskap om de mest relevante MR-sekvensene som brukes i nevroradiologi i dag. Videre er oppgaven ment å teste studentens evne til å resonere rundt valg av bildediagnostisk modalitet ved abdominale smerter å velge riktig(e) bildediagnostiske modaliteter ved konkrete sykehistorier å tolke enkle ultralydbilder, MR- og CT-bilder som har tydelig aktuell patologi Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Oppgaven er gitt i Power Point-presentasjonen. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstille deg til neste student. Instruksjon til standardisert pasient Ikke relevant Utstyrsliste PC med stor skjerm

6 Aktuelle sykehistorie Førstevalg bildeundesøkelse Spør «Hvilken bildeundersøkelse er hos denne pasienten førstevalget å henvise til og hvorfor?» Radiologiske modaliteter Spør «Hvilke radiologiske modaliteter har vi?» Man kan spørre en gang «kan du komme på flere» dersom studenten mangler noen av de 4 riktige. Detaljert instruksjon til eksaminator CT caput fordi det ut ifra sykehistorien er sterk mistanke om traumatisk skade og da er CT førstevalget (lett tilgjengelig, viser de mest alvorlige traumatiske skadene som må akuttbehandles) «God»: CT Caput (uten å tvile) med god begrunnelse (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Er i tvil, men tror det er CT Caput eller dårlig begrunnet (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Andre modaliteter/undersøkelser (0 poeng) Røntgen, Ultralyd, CT og MR «God»: 4 av 4 punkter (2 poeng) «Tilfredsstillende»: 3 av 4 (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Kun 1eller 2 av 4 (0 poeng) Konvensjonell angiografi, gjennomlysning, scintigrafi, SPECT og PET er også ting studentene kan finne på å svare, uten at det skal trekke ned. Tolkning av CT Caput Spør «Hvilke patologiske funn ser du her?» Man kan spørre «ser du flere» en gang Tolkning av MR Caput Spør «Hvordan vil du beskrive bildene?» Ødem høyre frontallapp + kompresjon ventrikkelsystem/ midtlinjeoverskyting + sannsynlig tumor høyre frontallapp «God»: 2 av 3 punkter over (2 poeng) «Tilfredsstillende»: 1 av 3 punkter over (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Andre svar (0 poeng) Stor kontrastladende tumor + sentralt henfall/nekrose i høyre frontallapp + mye omgivende ødem som gir midtlinjeoverskyting. «God»: 3 av de 3 understrekede over (2 poeng) «Tilfredsstillende» : 2 av 3 (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende» Alt annet (0 poeng) Differensialdiagnoser Spør: «Hvilke to differensialdiagnoser er mest sannsynlig?» Primær malign hjernesvulst (glioblastom) + metastase «God» : 2 av 2 punkter (2 poeng) «Tilfredsstillende» : 1 av 2 (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende» : Alt annet (0 poeng) Feil differensialdiagnose skal ikke trekke ned Nytt urelatert problem Drøfting rundt aktuelle diff. diagnoser hos en pasient med høyresidige abdomen smerter kan ha Spør studenten «Hvilke differensialdiagnoser kan være aktuelle hos en pasient med høyresidige abdomensmerter?» Her bør studenten komme inn på de mest aktuelle diff. diagnosene (smerter på høyre side av abdomen). Viktig! Et full-godt svar må inneholde: galleblærebetennelse, gallestein, nyre/ureter-stein, pyelonefritt, appendicitt. (Men kan også inneholde torquert ovarialcyste, graviditet, divertikulitt, salpingitt +++) «God» : 4 av 5 punkter (2 poeng)

7 «Tilfredsstillende» : 3 av 5 (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende» : Alt annet (0 poeng) Hvilken bildeundesøkelse er nå førstevalget? Her er det i oppgaven oppgitt at man konkret mistenker galleblærestein og betennelse, og da er ultralyd førstevalget da dette visualiserer galleblæreveggen og konkrementer godt. «God» : UL, med minst en begrunnelse (2 poeng) «Tilfredsstillende» : UL, uten begrunnelse (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende» : Alt annet (0 poeng) Tolkning av normal og patologisk ultralyd av galleblæren Vis fram begge bildene av en galleblære, og spør «Hvilken av disse galleblærene er normal og hvilken er patologisk, og hva er patologiskt ved denne?» «God»: Ser hvilken som er patologisk og ser både fortykket vegg og konkrementer (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Identifiserer patologisk galleblære og enten veggfortykkelse eller konkrement (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Velger patologisk galleblære uten å kunne grunngi det. (0 poeng) Tolkning av MRCP Forklar studenten at dette er en T2-vektet sekvens hvor væske blir hvitt og pek på hvor galleblæren er. Spør så «Ser du noe patologi i ductus choledocus på bildet til høyre?» «God»: Ser choledocusstenene og dilatert choledocus (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Ser choledocusstenene (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Ser ingen patologi (0 poeng) Behandling av choledocussten (ERCP) Spør studenten «Hvilken prosedyre er førstevalget ved behandling av choledocussten? Hvorfor?» «God»: ERCP, da man kan fjerne konkrementene minimalt invasivt (2 poeng) «Tilfredsstillende»: ERCP uten begrunnelse (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Alt annet (0 poeng)

8 Strukturert skåringsskjema God Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende eller ikke utført Førstevalg bildeundesøkelse CT, lett tilgjengelig og viser traumatiske skader som må behandles akutt (1/2) Radiologiske modaliteter Rtg, CT, UL, MR (4/4) Tolkning av CT Caput Ødem, kompresjon, tumor (2/3) Tolkning av MR Caput Kontrastladende tumor, nekrose, ødem (3/3) Differensialdiagnoser Glioblastom og metastase (2/2) Nytt problem, nye diff.diagnoser Galleblære-stein, Galleblærebetennelse, Nyre/Ureter-stein, Pyelonefritt, Appendicitt (4/5) Førstevalg bildeundesøkelse UL + galleblærevegg / konkrementer (1/2) Tolkning UL galleblære Fortykket vegg og konkrementer (2/2) Tolkning MRCP Konkrementer og dilatasjon (2/2) Behandlinga av choledocussten ERCP, minmal-invasiv fjerning konkrement (2/2) (Her angir dere det som skal skåres på eksamen. Viktig at dette ikke blir for detaljert, tenk også på prosessorienterte skåringselementer. Annen skåringsskala kan være mulig slik som nevnt/ikke nevnt) Global skår Utmerket Vel bestått Bestått Grensetilfelle Stryk Skal ikke endres! Kommentar til student Skal ikke endres!

9 Geriatri IIAB, testing av fysisk funksjon hos eldre Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Rannveig INB Geriatri og slag Eldholm Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Rannveig Eldholm Ingvild Saltvedt INB Geriatri og slag Standardiserte pasienter Eldre pasient, begge kjønn. Må kunne stå alene, uten støtte av rullator eller stokk. Må kunne gå, men kan gå enten uten eller med ganghjelpemiddel (rullator, stokk, krykke). Læringsmål IIA : studenten skal kunne føre samtale med og testing av skrøpelige eldre pasienter Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) Kari/Karl Olsen er en xx år gammel kvinne/mann som kommer til deg på fastlegekontoret i dag fordi hun/han har falt hjemme flere ganger i løpet de siste månedene. I forbindelse med utredning av henne/ham skal du gjøre en forkortet versjon av testen Short Physical Performance Battery (SPPB). Instruksjon for de delen av testen som du skal gjøre og et registreringsskjema ligger på bordet inne på undersøkelsesrommet. Det er målt opp 4 m på golvet med to streker for å gjøre gangtest. Hils på pasienten, forklar hva som skal skje og utfør testingen. Du skal ikke ta opp anamnese eller gjøre andre deler av klinisk undersøkelse. Vi forutsetter at andre relevante undersøkelser allerede er gjort. Når du er ferdig med testen, skal du regne ut pasientens ganghastighet. Når det er ett minutt igjen, vil eksaminator stille deg et spørsmål om hva ganghastigheten kan si deg om denne pasienten. Dersom du er ferdig med å gjennomføre testing av pasienten før det er ett minutt igjen, tilkjennegi dette til eksaminator. Vent på gangen til du hører startsignalet. Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å undersøke balanse og ganghastighet med en standardisert screening-test for fysisk funksjon hos eldre, Short Physical Performance Battery (SPPB). Testen har tre deler; statisk balanse, 4 m gangtest og reise seg test. Vi ber her studentene om å gjøre de første to delene av testen. De får utdelt et ark med testinstruksjon og et registreringsark for disse to delene av testen. Etter at testen er avsluttet, skal studenten få spørsmål om hva ganghastigheten kan si om denne pasienten. Da studentene lærte denne testen fikk de vite at ganghastighet er en markør på tidlig funksjonssvikt, en markør som predikerer fremtidig funksjonsfall, økt hjelpebehov, innleggelse på sykehus og sykehjem og død. De har også lært at ganghastighet er et følsomt mål på generell helsetilstand hos eldre. De har lært å tolke ganghastighet opp mot angitte grenseverdier, der 1 m/s som grenseverdi mellom normal og nedsatt ganghastighet er den viktigste. Studenten bør derfor kunne vurdere den ganghastigheten de måler opp mot det de har lært og si noe hvorfor det er nyttig å måle ganghastighet. Tolkningen fra skjemaet studentene har fått presentert i undervisningen er som følger:

10 Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute, kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstill deg til neste student. Instruksjon til standardisert pasient Du spiller en eldre kvinne/mann som har oppsøkt fastlegen etter å ha falt hjemme flere ganger i løpet av de siste månedene. I forbindelse med utredning av dette skal studenten undersøke deg med en standardisert fysisk test. Til eksamen rekker ikke studentene å gjøre hele testen, men vi ber dem gjøre en forkortet versjon der testene for balanse og ganghastighet er tatt med. Du kan se en kort video av hvordan hele testen gjøres på Den siste delen om å reise seg og sette seg er ikke tatt med i denne eksamensoppgaven. Du skal følge instruksjonene studenten gir deg. Hvis instruksjonene uteblir, skal du la være å gjøre noe. Utstyrsliste Denne oppgaven krever et undersøkelsesrom med 4,5-5 m fri gangbane i en rett linje. Fire meter (start og slutt) skal merkes opp på gulvet med to striper med farget maskeringsteip. Pasienten som testes skal stå bak streken før start på gangtesten og gå helt over streken ved slutt. Studenten trenger stoppeklokke, penn, en helt enkel kalkulator som kan brukes til å regne ut ganghastighet (enkel divisjon), ark med testinstruksjon og registreringsskjema. Til rommet trengs målebånd og farget markeringsteip. Strukturert skåringsskjema God Hilser på pasient og introduserer seg selv Utførelse av testen: Testinstruksjon (innholdet må være helt korrekt gjengitt, noen språklige forskjeller kan godtas) 2 poeng Tilfredsstillende 1 poeng Gir korrekte instruksjoner til pasienten, uten å utelate eller legge til noe ift. testinstruksjonene som er skrevet på arket Ikke tilfredsstillende eller ikke utført 0 poeng Gir feil instruksjon eller kommuniserer dårlig med pasienten

11 Snakker ikke for fort og ser pasienten inn i øynene. Ser ikke pasienten inn i øynene eller snakker for fort Testdemonstrasjon statisk balanse: stående stilling med samlede føtter Testdemonstrasjon statisk balanse: semitandemstilling Testdemonstrasjon statisk balanse: tandem-stilling Plassering ved balansetester Oppmerksomhet på pasientens behov for støtte når han/hun skal innta stillingene i balansetesten Plassering ved gangtest Demonstrerer korrekt Demonstrerer korrekt Demonstrerer korrekt Hensiktsmessig plassering ved siden av pasienten for å hjelpe pasienten inn i stillingene Oppmerksom på om pasienten har behov for støtte når han/hun skal innta balansestillingene, ved behov støtter studenten pasientens arm akkurat nok til at pasienten ikke mister balansen Reiser seg og står hensiktsmessig plassert for å observere pasienten når hun går Demonstrerer feil Demonstrerer feil Demonstrerer feil Uhensiktsmessig plassering Ikke oppmerksom på om pasienten trenger støtte eller ikke Uhensiktsmessig plassering for å kunne observere gange best mulig Ganghastighet Regner ut korrekt Feil eller ikke utført Når det er 1 minutt igjen av tiden, eller når studenten signaliserer at hun/han er ferdig med undersøkelsen, skal du stille følgende spørsmål om nytten av gangtesten: Hva kan ganghastigheten si deg om denne pasienten? Angir om pasientens ganghastighet er normal eller nedsatt Angir minst ett moment som viser nytten av ganghastighetsmåling i vurderingen av pasientens helse her og nå: Godt mål på generell helsetilstand hos eldre Sammenheng med mobilitet (Mobil utendørs? Kan gå uten hjelpemidler?) Sammenheng med fallfare Mål på begynnende funksjonssvikt Angir nytten av ganghastighetsmåling som Angir ikke om pasientens ganghastighet er normal eller nedsatt Angir ingen momenter som viser nytten av ganghastighetsmåling i vurderingen av pasientens helse her og nå: Angir ikke nytte av ganghastighetsmåling

12 prognostisk markør, sier enten at det predikerer fremtidig funksjonssvikt, hjelpebehov, sykehusinnleggelse eller død som prognostisk markør Global skår Utmerket Vel bestått Bestått Grensetilfelle Stryk Skal ikke endres! Kommentar til student Skal ikke endres!

13 SHORT PHYSICAL PERFORMANCE BATTERY, TEST MANUAL Alle testene bør gjennomføres i samme rekkefølge som de er presentert i denne manualen. Instruksjoner til deltagerne er vist i uthevet kursiv og skal formuleres på nøyaktig samme måte som beskrevet i dette dokumentet. 1. STATISK BALANSE Deltageren må være i stand til å stå uten støtte, uten hjelp av stokk eller rullator. Du kan hjelpe deltageren opp i stående. La oss nå begynne kartleggingen. Nå vil jeg at du skal prøve å innta ulike stillinger. Jeg vil først beskrive og vise hver stilling for deg. Så vil jeg at du skal prøve å gjøre det samme. Du skal ikke gjøre noe du føler er utrygt eller noe du ikke klarer. Har du noen spørsmål før vi starter? A. Stående stilling, samlede føtter 1. Nå vil jeg vise deg den første stillingen. 2. (Demonstrer) Jeg vil at du skal forsøke å stå med føttene samlet, inntil hverandre, i ca 10 sekunder. 3. Du kan bruke armene, bøye knærne eller bevege kroppen for å holde balansen, men prøv å ikke flytte på føttene. Prøv å holde stillingen helt til jeg ber deg stoppe. 4. Stå ved siden av deltagerne for å hjelpe han/henne inn i stillingen. 5. Gi akkurat nok støtte til deltagerens arm for å unngå at han/hun mister balansen. 6. Når deltageren står med føttene samlet, spør Er du klar? 7. Slipp så taket og start tidtakingen idet du sier, Klar, start 8. Stopp stoppeklokken og si stopp etter 10 sekunder eller hvis deltageren flytter føttene og forlater stillingen eller griper tak i armen din. 9. Hvis deltageren ikke klarer å holde stillingen i 10 sekunder, noter resultatet og gå videre til ganghastighetstesten. B. Stående stilling, semi tandem 1. Nå vil jeg vise deg den andre stillingen. 2. (Demonstrer) Nå vil jeg at du skal forsøke å stå med siden av hælen på den ene foten inntil stortåen på den andre foten i ca 10 sekunder. Du kan velge hvilken fot du har fremst, den som føles mest naturlig for deg. 3. Du kan bruke armene, bøye knærne eller bevege kroppen for å holde balansen, men prøv å ikke flytte på føttene. Prøv å holde stillingen helt til jeg ber deg stoppe. 4. Stå ved siden av deltageren for å hjelpe han/henne inn i semi tandem stilling. 5. Gi akkurat nok støtte til deltagerens arm for å unngå at han/hun mister balansen. 6. Når deltageren står med føttene samlet, spør Er du klar? 7. Slipp så taket og start tidtakingen idet du sier, Klar, start 8. Stopp stoppeklokken og si stopp etter 10 sekunder eller hvis deltageren flytter føttene og forlater stillingen eller griper tak i armen din. 9. Hvis deltageren ikke klarer å holde stillingen i 10 sekunder, noter resultatet og gå videre til ganghastighetstesten.

14

15

16 OSKE oppgave Hematologi : Anamnese og undersøkelse for ensidig hovent ben Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henrik Hjorth-Hansen IKM Hematologi henrik.hjorthhansen@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Standardiserte pasienter Navn Adresse Telefon E-post Kvinne år. Læringsmål Semester IIB Definere og beskrive. symptomer og kliniske funn Forklare symptomer og funn ut fra fysiske og kjemiske fenomener, og som biokjemiske, cellebiologiske, anatomiske og fysiologiske avvik fra det normale ta opp målrettet og detaljert sykehistorie og derigjennom skaffe til veie relevante opplysninger for vurdering av pasientens problem Ut fra sykehistorie stille tentativ diagnose.ved trombosetendens. Tidsbruk: Stasjon Varselklokke etter Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 7 minutter 2 minutter 10 minutter

17 Studentinstruksjon Du har vakt i akuttmottaket på St Olavs Hospital. Kari (67) innlegges fra fastlegen med hevelse i venstre underekstremitet. Du skal gjennomføre en screening av Kari for å avklare behov for videre tiltak. Du skal Eksaminatorinstruksjon derfor gjøre både en rask anamnese og en rask målrettet undersøkelse. Ta opp en sykehistorie med tanke på og årsaker til ensidig hovent ben, bruk Wells kriterier. Gjør orienterende undersøkelse av benet. Forklar hva du leter etter til pasienten. Eksaminatorinstruksjon Når det er 1 minutt igjen spør eksaminator deg om å foreslå 4 differensialdiagnoser. Vent utenfor døren til du hører startsignalet. Oppgaven er ment å teste studentens evne til å gjøre en målrettet anamnese på DVT og aktuelle differensialdiagnoser. Studenten skal også vise undersøkelsesteknikk og forklare høyt hva de ser etter. Dersom de leter på legger lår skal du eller pasienten bekrefte at gjør vondt ved palpasjon i tykkleggen og i fossa poplitea, men ikke opp på låret. (siden vi har en skuespiller-pasient og ikke en ekte). Du kan etter us av leggen oppgi at det er 2 cm omkretsforskjell tykkleggen og foreligger pittingødem på affisert side. Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å hilse på deg og vise ID. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på poengberegningsskjema. Når studenten er ferdig med undersøkelsen, eller senest når det er ett minutt igjen, skal du stoppe studenten og be han komme med differensialdiagnoser. Det er viktig å passe tiden og sørge for at studenten får mulighet til å svare på tilleggsspørsmålet. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Standardisert Gjør til slutt en pasient-instruksjon totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss Du av befinner «Global deg skår» i mottaket på sykehuset og har tatt av langbuksene. Du er aktiv pensjonist (tidligere regnskapsfører) og er gift med pensjonert ingeniør. Du er tidligere vesentlig frisk uten kjente kroniske sykdommer. Dine 3 barn og ditt eneste søsken er frisk. Din mor døde av antatt hjerteinfarkt som 86-åring og far døde av prostatakreft som 78-åring. Ingen i familien har hatt DVT. Du har ikke hatt kreft og ikke vært operert Ikke røyk, måtelig rødvin til helga. Du har siste 3 dager hatt smerter i venstre tykklegg ved gange. Disse merket du først da du sto opp om morgenen. Måtte ta paracet og har merket hevelse i leggen. Kunne ikke delta på pensjonisttrimmen i går. Pusten har vært fin og du har ikke hatt brystsmerter. Du har ikke hatt feber, nattesvette eller vekttap. Avføring og vannlatning er normal. Kneet ditt har vært bra Du tar ikke legemidler annet enn Paracet ved hodepine en sjelden gang Dersom studenten spør deg om spørsmål du ikke kan svare på sier du «vet ikke». Du må i størst mulig grad si akkurat det samme til alle studentene du skal ikke hjelpe til, hinte eller komme med opplysninger uten oppfordring. Ved legeundersøkelsen angir du ømhet i tykkleggen og litt opp i knehasen på venstre side og har ellers ingen ubehag av undersøkelsen.

18 Poengskjema/skåringsskjema Innledning Hilser på pasienten, presenterer seg og forklarer hva som skal skje Spør om: Varighet og opptreden av symptomer Spør om anfall av dyspne eller brystsmerter Spør om kreftsykdom Spør om immobilisering Spør om traume/ feber / lokalisert utslett (erysipelas) Undersøker: Pittingødem Ømhet i legg Leter etter ømhet langs karstrengen Inspiserer hele benet Overfladisk venetegning God Tilfredssstillende Ikke tilfredsstillende/ikke gjort NÅR STUDENTEN ER FERDIG ELLER SENEST NÅR DET ER ETT MINUTT IGJEN, HOPPER MAN DIREKTE HIT Hvilke differensialdiagnoser tenker du på, nevn minst 4. DVT, erysipelas, blødning, Bakercyste, kronisk venøs insuff eller overfladisk tromboflebitt Global skår Utmerket Vel bestått Bestått Grenseland Stryk Kommentar til student Utstyr Undersøkelsesbenk eller sykehusseng, evt pledd/dyne til pasienten. Her trengs målebånd, blodtrykksapparat, reflekshammer og nål for testing av sensibilitet.

19 Hjertemedisin IIAB Aortastenose og venstre ventrikkelhypertrofi Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Rune Mo ISB Hjertemedisin Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Standardiserte pasienter Mann over 50 år med aortastenose og venstre ventrikkelhypertrofi i EKG. Læringsmål Gjøre rede for diagnostikk av koronarischemi, hjerteinfarkt, hjertesvikt, klaffefeil, hjertearytmier og karsykdom ved hjelp av klinisk undersøkelse, ankeltrykk, EKG, ultralyd og laboratorieundersøkelser Gjøre rede for de forandringer i hjertets elektriske aktivitet og i pumpefunksjonen som ledsager vanlige sykdommer i hjerte og blodkar, og forklare hvordan disse forandringene vil vises i EKG og ved andre spesialundersøkelser av hjertet Gjennomføre en systematisk og fullstendig, klinisk undersøkelse av hjerte og blodkar, beskrive de kliniske funn og gi en rimelig fortolkning av disse ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) Pasienten er en 56 år gammel mann. Han har i det siste halvåret vært plaget med klem i brystet. Plagene var først kun tilstede når han løp intervaller på tredemølle. Nå kjenner han de samme symptomene ved rask gange i trapp. Han er bekymret for hjertesykdom. Du skal først undersøke hjertet ved auskultasjon, og så vurdere hans EKG. Når det er 3 minutter igjen, spør eksaminator deg om å avgi kollegial rapport. Her skal du referere dine funn ved auskultasjon og EKG-tolking. Du skal redegjøre for sammenhengen mellom funn ved auskultasjon og i EKG. I tillegg skal du sette aktuelle funn i sammenheng med sykehistorien. Vent på gangen til du hører startsignalet. Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å foreta auskultasjon av hjertet, til å identifisere funn forenlig med aortastenose, til å stille diagnosen venstre ventrikkelhypertrofi i EKG, samt til å forstå sammenhengen mellom aortastenose, venstre ventrikkelhypertrofi og symptomer. Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun fylle ut skåringsskjema. God besvarelse gir 2 poeng; tilfredsstillende gir 1 poeng. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon.

20 Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstille deg til neste student. Instruksjon til standardisert pasient Du oppsøker lege for å få undersøkt hjertet. Du har ingen kjent hjertesykdom eller andre lidelser. Du trener aktivt og liker å holde deg i form. Nå har du i det siste halvåret fått symptomer med klem i brystet. Plagene har blitt verre i de siste ukene. Nå kjenner du klem bare du går litt raskt opp ei trapp. Du er redd for at du kan ha hjertesykdom. Du ønsker å bli undersøkt av lege. Generelt: Du sitter på en undersøkelsesbenk. Studenten vil komme inn og hilse på deg. Du vil bli bedt om å ta av deg på overkroppen for at studenten skal få lytte på deg med stetoskop. I tillegg til vanlig kommunikasjon ved undersøkelsen («stetoskopet kan være kaldt», «går det greit?» etc.), kan det komme enkle spørsmål til symptomene som også er formidlet til studenten. Utstyrsliste Stetoskop. EKG med venstre ventrikkelhypertrofi. Strukturert skåringsskjema Hilser på pasient og introduserer seg selv Pasienten orienteres om hva som skal gjøres før undersøkelse og takkes etter endt undersøkelse. Gjennomfører systematisk undersøkelse (anbefalte auskultasjonspunkter). Refererer auskultasjonsfunn. Stiller diagnosen aortastenose. Systematisk tolking av EKG. Stiller diagnosen venstre ventrikkelhypertrofi i EKG Redegjør for sammenhengen mellom aortastenose og venstre ventrikkelhypertrofi. Redegjør for sammenhengen mellom funn og symptomer. God Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende eller ikke utført Global skår Utmerket Vel bestått Bestått Grensetilfelle Stryk Kommentar til student

21 Nevologi Undersøkelse «Plutselig tap av kraft» Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Susanne Skjervold Smeby(Tore W Meisingset) Eksaminatorer Tore W Meisingset susanne.s.smeby@ntnu.no Tore.w.meisingset@ntnu.no Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) Nevrologi En 70 år gammel kvinne innlegges fordi hun plutselig mistet kraften i venstre arm og ben. Du er legen som tar henne i mot i akuttmottaket. Du skal undersøke pasienten etter NIH Stroke Scale (NIHSS). Skjema ligger inne på rommet. Du skal forholde deg til pasienten slik du mener er riktig når man undersøker en pasient. Du skal imiderltid ikke ta opp anamnese annet enn det som er naturlig under undersøkelsen, og det du trenger til å fylle ut NIHSS. Når det har gått 6 minutter gir eksaminator deg beskjed om at du må avslutte undersøkelsen, og du får 2 minutter til å fullføre NIHSS. Vent på gangen til du hører startsignalet. Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å gjennomføre en strukturert orienterende nevrologisk undersøkelse hos pasient med mistenkt hjerneslag/tia, og på bakgrunn av dette kunne fylle ut NIHSS. Pasienten fikk gradvis tilbake kraften og det er normale funn ved undersøkelse, forenelig med TIA. Når studenten sier seg ferdig med undersøkelsen, eller senest når det er to minutter igjen, skal du stoppe studenten og be hun/han om å fylle ut NIHSS. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint og du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Følg godt med og hold tiden. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Instruksjon til standardisert pasient Du er en 70 år gammel kvinne og kan hete ditt eget navn eller finne på et navn om du vil. For cirka 1 time siden mistet du plutselig noe av kraften i venstre arm og ben. Du ringte selv ambulansen. Etter cirka 30 minutter kom kraften gradvis tilbake. Studenten skal gjennomføre undersøkelse med tanke på hjerneslag. Du har normale funn på undersøkelsen. Du har normal tale og språk (du svarer spontant på spørsmål, snakker flytende og tydelig). Du er våken, ikke trøtt/døsig. Du skal svare riktig på spørsmål om måned og alder (evt. andre opplysninger som ukedag, årstall, hvor du er og hvorfor du er her). Dersom studenten ber deg lukke øyne og knyte en hånd/begge hendene skal du gjøre dette.

22 Du har normal kraft i armer og bein. Studenten vil sannsynligvis teste kraft og be deg om å holde armer/bein utstrakt. Du har også normal følelse i armer og bein. Dersom studenten undersøker øyne (øyebevegelser), synsfelt, ansikt (vise tenner, knipe igjen øynene, løfte øyebryn/rynke pannen) skal dette være normalt. Du skal klare finger-nese-prøve (kunne føre fingeren mot nesen med lukkede øyne) og kne-hæl-prøve (kunne føre hæl fra kneet ned mot ankelen). Ta gjerne på en shorts under buksen og t-skjorte slik at studenten får undersøkt følelse i armer og bein. Utstyrsliste Oppgavetekst. Papir og penn for å notere. Bomullsdott, sikkerhetsnål.. [NIHSS uten forklaring på baksiden.] Se vedlegg.

23 Strukturert skåringsskjema God 2p Tilfredsstillende 1p Ikke tilfredsstillende eller ikke utført 0p Innledning Hilser på pasient Utført Ikke utført Forklarer hva som skal skje, samtykke Gjør begge Gjør en av delene Gjør ingen Orientering og kommando Spør om måned og alder Utfører begge korrekt Gjør en av delene, eller tester orientering på Gjør ingen Ber pasienten lukke øyne og knyte hånd Hjernenerver Øyebevegelser Utfører begge korrekt Tester blikkbevegelse i horisontalplanet Synsfelt og visuelt neglekt Et øye ad gangen kun fire kvadranter deretter visuelt neglect med begge øyne åpne Ansikt Kraft/mobilitet og sensibilitet Overekstremitet Underekstremitet Sensibilitet: Koordinasjon, tale Koordinasjon Ber pasienten løfte øyenbryn, knipe igjen øyne og vise tenner Ber pasienten løfte armene til 45 grader i minst 10s, tester gripeevne og «fingerspill» Ber pasienten løfte ett ben om gangen til 30 grader i minst 5s Tester sensibilitet for stikk/berøring proksimalt på armer og bein ved å sammenligne sider (en side ad gangen) + taktilt neglect ved simultanberøring med øyne igjen Tester både fingernese-prøve og hælkne-prøve annet vis Gjør en av delene, eller tester kommando på annet vis Tester for omfattende (eg H- test) Test for omfattende, glemmer visuelt neglect (eller tester dette senere) Gjør 2 av delene (obs øyeknip er alt testet i del 1) Gjør 2 av delene, evt. tester kraft på annet vis Tester kraft på annet vis Ufullstendig, overser neglect (eller tester neglect senere) Gjør en av delene Gjør ingen Gjør ingen Gjør ingen Gjør en eller ingen Gjør en eller ingen Gjør ingen Gjør ingen Gjør ingen

24 Har snakket med pasienten nok til å vurdere tale (dysartri) og språk (afasi) Generelt Effektivitet og faglighet: Studenten har god struktur og flyt i undersøkelsen Har snakket med pasienten i stor nok grad God struktur og flyt, ingen nøling Noe struktur og flyt, noe nøling Har ikke snakket med pasienten i stor nok grad Ingen struktur eller flyt, mye nøling 4p 2p 0p Pasienttilnærming: Studenten forklarer Studenten forklarer Studenten forklarer Ingen forklaring, eller pasienten underveis hva hun/han gjør hva hun/han gjør, gir noe, de fleste beskjeder er så og gir tydelige beskjeder tydelige beskjeder beskjeder er utydelige at tydelige pasienten ikke forstår 4p 2p 0p Når studenten er ferdig, eller senest når det er 2 minutter igjen, be studenten fylle ut NIHSS-skjemaet. God Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende eller ikke utført 4p 2p 0p Spørsmål 1: «Fyll ut NIHSSskjemaet Alle skårer er angitt Minst 13/15 korrekt Mindre enn 13 basert på det du nå har korrekt (alle normale) korrekt undersøkt» Global skår Utmerket God bestått Bestått Grensetilfelle Stryk

25 Vedlegg

26 ØNH sykdommer residiverende /kronisk tonsillitt (IIA) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenh E-post Telefon et Vegard Bugten INB ØNH Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenh et Vegard Bugten Wenche Moe Thorstensen Ståle Nordgård Haakon Arnesen E-post INB ØNH Pasienter Navn Adresse Telefon E-post Begge kjønn, alder rundt 40 år Læringsmål 4 Sykdommer i ører, nese, munn, hals, kjeve og ansikt Telefon Studenten skal kunne: Gjennomføre en systematisk klinisk undersøkelse av ører, nese, munn, svelg og halsviscera, inkludert otoskopi, stemmegaffelprøver og enkle hørselstester, fremre og bakre rhinoskopi og indirekte laryngoskopi Beskrive de kliniske funn og gi en rimelig fortolkning av disse ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse Stille tentativ diagnose, foreslå videre utredning og behandlingstiltak ved sykdommer, skader eller symptomer. Dette inkluderer smerter og/eller hevelse i ansiktet eller på halsen, ved hevelse, smerte, sekresjon eller blødning i øre, nese, munn eller hals, ved nedsatt hørsel, øresus eller svimmelhet, ved heshet, nedsatt lukt eller smak, ved respiratorisk passasjehinder i nese og øvre luftveger og ved søvnrelatert respirasjonsbesvær ØNH undersøkelse av nese, munnhule og svelg. Tidsbruk: Stasjon Tilleggsspørsmål ved Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 7 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) ØNH En 20 år gammel pasient kommer til deg på fastlegekontoret. Pasienten har de siste 5 år vært mye plaget med smerter i halsen som kommer og går. Av og til kommer det vond smak i munnen og hun tenker det lukter vondt fra munnen. Dine oppgaver er å raskt få tak i sykehistorien, undersøke nese, munnhule og svelg. Beskriv det du ser mens du undersøker. Når du er ferdig med undersøkelsen, eller når det er 1 minutt igjen, stiller eksaminator deg 2 korte spørsmål om behandling og differensialdiagnoser. Vent på gangen til du hører startsignalet.

27 Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til samtale med pasient, undersøkelse av nese, munnhule og svelg og vise kunnskap om tonsilitt. Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å hilse på deg og vise ID. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Når det er 1 minutt igjen, eller når studenten signaliserer at hun/han er ferdig med undersøkelsen, skal du stille 2 spørsmål om tonsilitt. Spørsmål til studenten etter 7 minutter (når det er 1 minutt igjen): 10. Hvilke indikasjoner har vi for tonsillektomi? Svar: 3-4 tonsillitter i året flere år på rad, kronisk tonsillitt (nesten konstant vondt i halsen med pusspropper i tonsillene), tonsillehypertrofi med søvnproblemer og residiverende peritonsillære abcesser. Cancer utreding. 11. Nevn 4 differensial diagnoser til akutt bakteriell tonsillitt? Svar: Peritonsillær abcess, virus infeksjoner som mononukleose, epiglotitt, pharyngitt Du skal ikke gi tips eller hint, for å hjelpe studenten. Forhold deg objektiv og lik overfor alle studentene. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til de fleste studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstille deg til neste student.

28 Instruksjon til standardisert pasient Studenten får følgende informasjon før vedkommende møter deg til undersøkelse: En 20 år gammel pasient kommer til deg på fastlegekontoret. Pasienten har de siste 5 år vært mye plaget med smerter i halsen som kommer og går. Hun får ofte feber i forbindelse med halsvondt. Av og til kommer det vond smak i munnen og hun tenker det lukter vondt fra munnen. Dine oppgaver er å raskt få tak i sykehistorien, undersøke nese, munnhule og svelg. Beskriv hva du ser når du undersøker. Når du er ferdig med undersøkelsen, eller når det er ett minutt igjen, stiller eksaminator deg 2 korte spørsmål relatert til hals smerter. Vent på gangen til du hører startsignalet. Oppgaven er ment å teste studentens evne både i forhold til kort samtale med deg som pasient, vise hvordan en undersøkelse av nese, munnhule og svelg utføres, og beskrive funn ved undersøkelsen. Du må bare svare på noen få spørsmål studenten stiller uten å tilføye noe på egen hånd. Sykehistorie Dine plager startet for cirka 5 år siden. Du hadde kyssesyke, og var ganske syk lenge, med smerter i halsen. Etter det har du hatt mye plager med vondt i halsen. I perioder har du hatt feber og følt deg syk opp til 2-3 uker på det verste. Du har vært til fastlegen og fått antibiotika flere ganger og det har da blitt bedre men plagene har kommet tilbake etter noen uker eller et par måneder. Etter hvert har du sluttet å gå til legen fordi han ikke gjør noe annet enn å skrive ut antibiotika. Du har funnet ut at det går over av seg selv mange ganger. I perioder kan det også tømme seg ille luktende klumper ut av tonsillene, disse klemmer du ut med q- tips når det går. Din mor har fjernet mandlene. Ingen allergi. Røyker ikke Alkohol på fest Ingen medikamenter Frisk utenom det aktuelle Undersøkelse Studenten skal undersøke nese, munnhule og svelg ved å bruke spekel (åpner opp neseåpningen forsiktig) i nesen og en spatel på tungen, som lyskilde bruker studenten en pannelampe. Du skal sitte i vanlig sitteposisjon. Blir det for ubehagelig med brekninger må du bare vise det. Når det er 1 minutt igjen av 8 minutter tilsammen, overtar eksaminator og stiller studenten 2 spørsmål som har med ulike former for halsbetennelser og med behandling å gjøre. Da kan du omstille deg til neste student. Utstyrsliste: Pannelampe m/lyskilde (evt batteri) Spekel til rhinoskopia anterior Vann og glass til pasient (ved munntørrhet) Spatel

29 Strukturert skåringsskjema 1 Hilser på pasient og introduserer seg selv God Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende eller ikke utført 2 Kort anamnese -«to the point» 3 Forklarer undersøkelsen til pasienten 4 Undersøkelse av nese 5 Beskriver funn ved? neseundersøkelse 6 Undersøkelse av munnhule og svelg 7 Beskrivelse av munnhule 8 Beskrivelse av svelg 9 Kommunikasjon med pasient Når det er ett minutt igjen, eller dersom studenten er ferdig med undersøkelsen før det er ett minutt igjen, gå videre til spørsmål: 10 Spørsmål 1 Hvilke indikasjoner har vi for tonsillektomi? 11 Spørsmål 2 Nevn 4 differensial diagnoser til akutt bakteriell tonsillitt? Til slutt 2 minutter til å ferdigstille skåringsskjemaet, vurdering av global skår og skriftlig tilbakemelding mens studenten går til neste stasjon og neste student forbereder seg å komme inn. GLOBAL SKÅR Tenk over ditt totalinntrykk av kandidatens prestasjon. Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Hvis du gir kandidaten global skår stryk eller grensetilfelle, vennligst gi tilbakemelding i boksen til høyre om hva som gikk bra og aspekter som trenger forbedring. Stryk Grensetilfelle Bestått God bestått Utmerket Kommentar til student gi skriftlig tilbakemelding til de fleste og alle med stryk/grensetilfelle

30 Oftalmologi IIA Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Dordi INB Øye Austeng Heidi Haugland Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon INB Øye Standardiserte pasienter Reell pasient med dilaterte pupiller. Helst med katarakt Læringsmål 3.1 Studenten skal kunne: Ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse stille tentativ diagnose, foreslå videre utredning og behandlingstiltak ved traumatisk skade på øyne eller øynenes omgivelser, rødt øye, skjeling, nedsatt syn og andre synsforstyrrelser. Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) En 55 år gammel kvinne kommer til deg på fastlegekontoret. Hun har hatt kjent tablettbehandlet diabetes det siste året, men har ikke vært hos øyelege. De siste ukene har det kommet skygger foran venstre øyet og hun kjenner seg mer sliten. Du gjør en øyeundersøkelse og finner at visus med beste korreksjon er høyre øye: 0.5; venstre øye: 0.3. Tensjon er 15 mmhg begge øyne. Som ledd i utredningen på fastlegekontoret vil du ta et synsfelt og undersøke venstre øye med håndholdt oftalmoskop. Undersøk mens du forklarer eksaminator hvilke strukturer du undersøker og hva du finner: 1. Synsfelt 2. Rød refleks 3. Linse 4. Bakre segment med papille og makula Merknad: Vi har gitt pasienten utvidende øyedråper, så begge pupillene er derfor store. Dette for å lette undersøkelsen av rød refleks Hvis du blir ferdig med undersøkelsen før det er to minutt igjen, sier du fra til eksaminator. Du vil da få tre spørsmål. Hvis du ikke er ferdig når det er to minutt igjen, vil eksaminator stoppe deg i undersøkelsen, og stille deg spørsmålene. Vent på gangen til du hører startsignalet. Instruksjon til eksaminator Du bør forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert i å hilse kort på deg og vise ID. Som eksaminator skal du ikke gi hint annet enn det som står i skjemaet, kun krysse av på skåringskjema. Følg nøye med og hold tiden. Du skal si det samme til alle studentene på din stasjon, og alle skal behandles likt.

ØNH sykdommer Nesetetthet IIA

ØNH sykdommer Nesetetthet IIA ØNH sykdommer Nesetetthet IIA Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Vegard Bugten INB ØNH vegard.bugten@ntnu.no 7575338 4786 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post

Detaljer

Radiologisk utredning av mann 55 år med magesmerter

Radiologisk utredning av mann 55 år med magesmerter Radiologisk utredning av mann 55 år med magesmerter Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henning Hellan ISB Bildediagnostikk Henning.hellan@stolav.no 95164689 Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Denne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven.

Denne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven. Bildediagnostikk, MR-prinsipper og 2 caser(iab) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Erik.berntsen@ntnu.no 93458559 Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Strand, Ingrid. Bildediagnostikk Haavde (x) *reserve* Bang, Kristine Melhuus

Strand, Ingrid. Bildediagnostikk Haavde (x) *reserve* Bang, Kristine Melhuus Radiologisk utredning av skulder (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Tidsbruk: 8 minutter 2 min 10 min

Tidsbruk: 8 minutter 2 min 10 min Radiologisk utredning av kneskade (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter

Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Arve Jørgensen ISB Bildediagnostikk arve.jorgensen@ntnu.no 92283914 Eksaminatorer

Detaljer

Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar

Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar OSKE 2019 IIAB Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhe E- post t Gustav Mikkelsen IKOM Medisinsk biokjemi Gunhild Garmo Hov IKOM Medisinsk biokjemi Eksaminatorer

Detaljer

Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Sebastian Abel-

Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Sebastian Abel- Radiologisk utredning av kvinne, 33 år, med magesmerter (IAB) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Erik.berntsen@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Formidling av psykoseforståelse IIC

Formidling av psykoseforståelse IIC Formidling av psykoseforståelse IIC Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

Tidsbruk: 8 minutter 2 min 10 min

Tidsbruk: 8 minutter 2 min 10 min Radiologisk utredning av hoftetraume (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningse E-post Telefon nhet Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningse

Detaljer

Melhuus Angenete, Hans Oskar Welander Reserve: Aalberg, Nina Kirksæther

Melhuus Angenete, Hans Oskar Welander Reserve: Aalberg, Nina Kirksæther Radiologisk utredning av artritt (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Mikrobiologi: Meningitt IIAB

Mikrobiologi: Meningitt IIAB Mikrobiologi: Meningitt IIAB Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Kåre Bergh IKOM Mikrobiologi Kare.bergh@ntnu.no 95223850 Jan Egil Afset IKOM Mikrobiologi jan.afset@ntnu.no 99267367

Detaljer

Klinisk beslutningslære IIC: Artikkelsammendrag

Klinisk beslutningslære IIC: Artikkelsammendrag Klinisk beslutningslære IIC: Artikkelsammendrag Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Kristine Pape Institutt for Epidemiologi og Kristine.pape@ntnu.no 95117920 samfunnsmedisin og

Detaljer

Dermatologi IIC: Utslett Anamneseopptak og diagnose

Dermatologi IIC: Utslett Anamneseopptak og diagnose Dermatologi IIC: Utslett Anamneseopptak og diagnose Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Julie Tveita Lea IKOM, legestudent Plastikkirurgi, Dermatologi og Venerologi Revisjon Navn

Detaljer

Transfusjonsmedisin: Tolkning av forlikelighetstest (IIB)

Transfusjonsmedisin: Tolkning av forlikelighetstest (IIB) Transfusjonsmedisin: Tolkning av forlikelighetstest (IIB) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Vibeke Videm Immunologi og transfusjonsmedisin vibeke.videm@ntnu.no 72573321/91140097

Detaljer

Nevrokirurgi: Lumbal spinal stenose: Ryggundersøkelse

Nevrokirurgi: Lumbal spinal stenose: Ryggundersøkelse Nevrokirurgi: Lumbal spinal stenose: Ryggundersøkelse Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Sasha Gulati INM, NTNU Nevrokirurgi sasha.gulati@ntnu.no 95784855 Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen

Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henrik Sahlin IKOM Anatomi Henrik.s.pettersen@ntnu.no 91781065 Pettersen Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Evensen, Birte Veslemøy. Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon

Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Evensen, Birte Veslemøy. Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Radiologi IIC- albue Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Evensen, Birte Veslemøy IBS Bildediagnostikk Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Standardiserte

Detaljer

Urologi: Bruk av kateter for avlastning av nedre og øvre urinveier

Urologi: Bruk av kateter for avlastning av nedre og øvre urinveier Urologi: Bruk av kateter for avlastning av nedre og øvre urinveier Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Bertilsson IKOM Urologi Helena.bertilsson@ntnu.no 7-3103 Eksaminatorer Navn

Detaljer

Patologi: Bulløse lesjoner

Patologi: Bulløse lesjoner Patologi: Bulløse lesjoner Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Patricia Mjønes IKOM Anatomi, patologi og Rettsmedisin Patricia.mjones@ntnu.no 72573040/97716024 Eksaminatorer Navn

Detaljer

Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC)

Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC) Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Helga Rossing IPH Voksenpsykiatri helga.rossing@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Revmatologi, IICD, sykehistorie ryggsmerter

Revmatologi, IICD, sykehistorie ryggsmerter Revmatologi, IICD, sykehistorie ryggsmerter Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Berit Grandaunet INB Berit.grandaunet@ntnu.no 26167 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Rannveig INM Geriatri og rannveig.s.eldholm@ntnu.no 40456303 Eldholm hjerneslag Eksaminator

Detaljer

Lungemedisin IIAB: Anamnese (sykehuslege) Venøs trombose (DVT/LE)

Lungemedisin IIAB: Anamnese (sykehuslege) Venøs trombose (DVT/LE) Lungemedisin IIAB: Anamnese (sykehuslege) Venøs trombose (DVT/LE) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Tore Amundsen ISB Lungemedisin Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Lungemedisin: Målrettet symptomanamnese ved mistanke om sykdom i luftveiene (astma) (IB)

Lungemedisin: Målrettet symptomanamnese ved mistanke om sykdom i luftveiene (astma) (IB) Lungemedisin: Målrettet symptomanamnese ved mistanke om sykdom i luftveiene (astma) (IB) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Anne Hildur ISB Lunge anne.h.henriksen@ntnu.no Henriksen

Detaljer

Station 1 Hematologi/klinisk kjemi, 03/06/2016 Øya nede

Station 1 Hematologi/klinisk kjemi, 03/06/2016 Øya nede Station 1 Hematologi/klinisk kjemi, 03/06/2016 Øya nede Ja Nei Hilser på helsesekretær /eksaminator og presenterer seg 1 0 Valg av analyser - Med en gang: Jeg er helsesekretær på fastgekontoret. Hvilke

Detaljer

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn

Detaljer

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Forfatter Sigurd Evensen INM Geriatri og hjerneslag Eksaminator Standardiserte pasienter Voksne, gjerne eldre Læringsmål Semester IIA, sykdommer

Detaljer

IPH Voksenpsykiatri

IPH Voksenpsykiatri Psykiatri IIC- Anamneseopptak ved mistanke om psykoselidelse Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig IPH Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Station 1 Abdomen - magesmerter

Station 1 Abdomen - magesmerter Station 1 Abdomen - magesmerter Inndning God Tilfredsstilnde Ikke Desinfiserer hender Hilser, introduserer seg selv Forklarer hva som skal skje, får samtykke Dersom studenten starter med anamnese stopp

Detaljer

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Mikroanatomi Osteoma cutis, IAB 2017 kont

Mikroanatomi Osteoma cutis, IAB 2017 kont Mikroanatomi Osteoma cutis, IAB 2017 kont Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jostein Halgunset LBK Anatomi Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jostein

Detaljer

Tandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder

Tandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder Ved test og retest på de to siste gruppene ble det anvendt en del fysiske del-tester som ikke er anvendt i Aktiv Hverdag tidligere. Disse anbefales brukt videre i Aktiv Hverdag. Les her kort om testene

Detaljer

Gi et beskrivende navn Kun til internt bruk

Gi et beskrivende navn Kun til internt bruk Det medisinske fakultet Eksamensdokument Mal for spørsmål og sensorveiledning av kortsvarsoppgaver Utarbeidet av Cicilie Nordvik, Maria Radtke, Ingunn Bakke, Anne Vik, Marte Laugen og Tobias S. Slørdahl

Detaljer

Grunnkurs i førstehjelp

Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen

Detaljer

SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære:

SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære: SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Adresse: Når syk: Hemisfære: Skår 1. Kan ikke utføre testen. 2. Kan delvis. 3. Kan. Dato: Dato: Be

Detaljer

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00) NTNU Det medisinske fakultet Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B 24. Mai 2012 Sensurfrist: 14.juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 37 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100.

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

2) Siden politiet ikke er varslet i dette tilfellet, får dette noen konsekvenser for helsehjelp eller rettsmedisinsk dokumentasjon?

2) Siden politiet ikke er varslet i dette tilfellet, får dette noen konsekvenser for helsehjelp eller rettsmedisinsk dokumentasjon? Oppgave 1 17 år gamle Eva kontakter overgrepsenheten ved St. Olavs hospital sent på natten. Hun forteller at hun hadde vært på byen, der hadde hun blitt kjent med en litt eldre mann. Hun og venninnen hadde

Detaljer

Obstetrikk: Svangerskapskontroll, uke 36 for gravide (IID)

Obstetrikk: Svangerskapskontroll, uke 36 for gravide (IID) Obstetrikk: Svangerskapskontroll, uke 36 for gravide (IID) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Solhild Stridsklev LBK Obstetrikk Eszter Vanky LBK Obstetrikk Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

Stasjon 7. Informasjon til studenten

Stasjon 7. Informasjon til studenten Informasjon til studenten Du er i distriktsturnus og har med deg en legekoffert i bilen. Du ser en bil som er påkjørt av en annen bil mot venstre side der førersetet er. Noen har trukket sjåføren ut på

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

Short Physical Performance Battery (SPPB)

Short Physical Performance Battery (SPPB) Short Physical Performance Battery (SPPB) Oversatt til norsk april 2013 v/sverre Bergh 1, Heidi Lyshol 2, Geir Selbæk 1, Bjørn Heine Strand 2, Kristin Taraldsen 3, Pernille Thingstad 3 1. Alderspsykiatrisk

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Kapittel 11, oppgave 1 Kroppen

Kapittel 11, oppgave 1 Kroppen Kapittel 11, oppgave 1 Kroppen (Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby) Plasser ordene på tegningen: håret, magen, ryggen, brystet, nesa, munnen, baken, halsen, nakken, panna, leggen, låret, øyet, øret, armen,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser J2017 Universitetet i Stavanger «DET ER SANNSYNLIG AT NOE USANNSYNLIG VIL SKJE» Aristoteles INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 1 Du har

Detaljer

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng) Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

Tittel - beskrivende for oppgavens fagområde og innhold Nevrologi: Refleksundersøkelse/ anfallsanamnese

Tittel - beskrivende for oppgavens fagområde og innhold Nevrologi: Refleksundersøkelse/ anfallsanamnese Tittel - beskrivende for oppgavens fagområde og innhold Nevrologi: Refleksundersøkelse/ anfallsanamnese Forfatter Eylert Nevromedisin og Nevrologisk eylert.brodtkorb@ntnu.no Brodtkorb bevegelseskunnskap

Detaljer

OSKE oppgave Hematologi 2: Anamnese Benmargssvikt

OSKE oppgave Hematologi 2: Anamnese Benmargssvikt OSKE oppgave Hematologi 2: Anamnese Benmargssvikt Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henrik Hjorth- Hansen Eksaminatorer IKM Hematologi henrik.hjorthhansen@ntnu.no 72825176 Navn

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk. Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun

Detaljer

Urologi IID, sykehistorie akutt urinretensjon

Urologi IID, sykehistorie akutt urinretensjon Urologi IID, sykehistorie akutt urinretensjon Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Arum/Bertilsson/Blindheim IKM Urologi Carljorgen.arum@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet.

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet. Hypnoseteknikk #4 Eye lock, progressiv avslapning og fordypning. Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet. Ps. Uthevet skrift

Detaljer

Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)

Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng) Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Eksamen. 24. november AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 24. november AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 24. november 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga 4 timer.

Detaljer

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998)

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Navn Kjønn Fødselsdato Dato Tester ID-nummer : : Mann / Kvinne : : : : Ord-skåre (W) Råskåre Alders/utd. Predikert* Residual** T-skårer*** Farge-skåre (C) Farge-Ord

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Undervisningsveileder. OSKE-oppgaver

Undervisningsveileder. OSKE-oppgaver Undervisningsveileder OSKE-oppgaver Versjon 1.1-2016 Fremsidebilde: Geir Morgen / NTNU Velkommen som eksaminator Medisinstudiet ved NTNU gjennomgår i disse dager en revisjon med mål om å modernisere og

Detaljer

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Grunnkurs HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Teoripresentasjon Erik Bronnes Akuttmedisinsk fagavdeling Tidligere utdanningsstruktur v/ BHLR DHLR AHLR grunnkurs grunnkurs grunnkurs instruktørkurs

Detaljer

Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp.

Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt Tema: kroppen Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. TA FØRST POST TEST beskriv Etter Post-test: følg ordene på bildet,

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSOPE Emnenavn: Operasjonssykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato:

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSOPE Emnenavn: Operasjonssykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Eksamensinformasjon Emnekode: HSOPE10214 Emnenavn: Operasjonssykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Astrid

Detaljer

Basal hjerte-lungeredning HLR (IAB)

Basal hjerte-lungeredning HLR (IAB) Basal hjerte-lungeredning HLR (IAB) Forfatter Trond Nordseth ISB Anestesi John-Petter ISB Anestesi Liberg Eksaminatorer Standardiserte pasienter Ingen Læringsmål Undervisning i akuttmedisin høsten 2018

Detaljer

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Eksamen. 29. mai AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 29. mai AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29. mai 2017 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

Kapittel 4. Kroppen min

Kapittel 4. Kroppen min Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Pediatri IID, nyfødt med respirasjonsbesvær og ikterus

Pediatri IID, nyfødt med respirasjonsbesvær og ikterus IID, nyfødt med respirasjonsbesvær og ikterus Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Håkon Bergseng Ragnhild Støen Håvard Hatle Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Eksamen. 23. mai AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 23. mai AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23. mai 2017 AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon

Detaljer

EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO)

EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO) Viktig sikkerhetsinformasjon, din veiledning for EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO) Eylea CRVO pasient veiledning v. 6.0 2017/08, sist

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 1. juni 2018 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Dette hefte bør du. som turleder ha med deg. på alle turer som arrangeres av. Haugesund Turistforening. skal arbeide for et enkelt,

Dette hefte bør du. som turleder ha med deg. på alle turer som arrangeres av. Haugesund Turistforening. skal arbeide for et enkelt, Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt, trygt og miljøvennlig friluftsliv med vekt

Detaljer