FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

Transkript

1 Asker kommune Postboks Asker Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 13/ / Erling Gunnufsen Asker kommune - kommuneplan uttalelse til offentlig ettersyn Vi viser til brev fra Asker kommune av , og e-post av som bekrefter utsatt høringsfrist til , kl 12:00. Fylkesmannen ser positivt på planforslagets mål om at utviklingen i kommunen skal baseres på prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging, og målet om å redusere bilbruken. Vi støtter hovedgrepet som legger opp til utvikling av Asker sentrum og fem tettsteder. Vi etterlyser imidlertid et grep som sikrer at potensialet for bymessig transformasjon av nærsentrene med jernbanestasjon blir ivaretatt på lang sikt. Fylkesmannen mener imidlertid at omfanget av nye bilbaserte boligfelt utenfor tettstedsstrukturen vil bidra til å undergrave strategien om konsentrert knutepunktutvikling, og være i vesentlig konflikt med nasjonal politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. Det fremmes innsigelse til boligområdene A9, A11, A12, BL6, HE15, HE16, HO2 og J8, som også kommer i konflikt med viktige naturtyper og/eller jordbruksinteresser. Fylkesmannen ser positivt på at parkeringsnormene er tatt opp til vurdering og integrert i planens retningslinjer. For å nå de nasjonale målene om begrensning i biltrafikken mener vi at normen legger opp til for høy parkeringsdekning. Det fremmes innsigelse til normen for parkering til kontor og til forretning for plasskrevende varer. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga innspill til planoppstart og forslag til planprogram i brev av Vår uttalelse til foreliggende planforslag tar utgangspunkt i de temaene vi kom med innspill til ved oppstart. Vi kommer med uttalelser både til samfunnsdelen og arealdelen samlet under hvert tema. Merknader og innsigelser til arealdelen er oppsummert til slutt. Øvrige overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av ( under areal og bygg ) samt Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av (se Postadresse: Postboks 8111 Dep Oslo Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Internett: Erling Gunnufsen Direkte telefon: E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no Org.nummer: NO

2 Fylkesmannens merknader Langsiktig areal- og transportstrategi Fylkesmannen viser til gjeldende nasjonale føringer for miljøvennlig by- og tettstedsutvikling, og samordnet areal- og transportutvikling. Følgende styringsdokumenter gjelder: Nasjonale forventninger, vedtatt ved kgl.res Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, vedtatt ved kgl.res St.meld. nr.21 ( ) Norsk klimapolitikk Meld.St.26 ( ) Nasjonal transportplan Oppsummert skal kommunen gjennomføre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og på sykkel og gange. Samtidig må det tas i bruk restriktive virkemidler for å redusere bilbruken. Det oppfordres til å utvikle en helhetlig parkeringspolitikk. Det er et nasjonalt mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Fylkesmannen ser positivt på at den nasjonale politikken er fulgt opp i kommuneplanens mål og strategier. Kommuneplanen legger opp til en utbyggingsstrategi med konsentrert utvikling av Asker sentrum og 5 andre tettsteder. Fylkesmannen støtter en slik strategi og mener den vil støtte opp under nasjonale mål på en god måte. I følge Jernbaneverket er jernbanen mellom Asker og Oslo dimensjonert for vekst, og frekvensen på lokalstrekningen vil bli doblet i løpet av planperioden. Fylkesmannen mener at det er en viktig oppgave for kommunen å tilrettelegge for at dette potensialet kan utnyttes. I tillegg til god bussmating inn til stasjonene, bør områdene i gangavstand fra stasjonen sikres en bymessig utvikling på lang sikt. En forsiktig fortetting innenfor rammene av eldre reguleringsplaner kan vanskeliggjøre en slik utvikling. Fylkesmannen mener kommunen må vurdere å stille krav om områdeplaner som sikrer et helhetlig grep og legger til rette for en bymessig transformasjon av nærsentrene med togstasjoner. I følge konsekvensutredningen er framkommeligheten for buss dårlig flere steder i kommunen på grunn av stor trafikkbelastning og manglende kollektivfelt. Dette sett i sammenheng med ledig kapasitet på jernbanen, tilsier at en i denne planperioden bør satse på utvikling og boligbygging i tilknytning til jernbanestasjoner. Det er derfor bra at planen har rekkefølgebestemmelser som sikrer god framkommelighet for buss før det gis tillatelse til større boligfelt. I planforslaget er det lagt inn et stort antall boligfelt løsrevet fra de seks prioriterte sentrene. Konsekvensutredningen viser at ca 90 % av feltene ligger innenfor gangavstand til et kollektivtilbud. Fylkesmannen vil påpeke at for å redusere bilbruken vil det også ha betydning hvor langt det er til daglige gjøremål og lokale servisetilbud. Reisevaneundersøkelser viser at ca. en tredel av bilreisene er under 3 km, og når avstanden er under 500 meter er andelen gangturer ca. 80 %. Selv om hvert felt isolert sett er av liten betydning, innebærer de foreslåtte utbyggingene samlet ca nye boliger. Fylkesmannen mener dette er et omfang som i vesentlig grad vil være i strid med nasjonale mål for en bærekraftig by- og tettstedsutvikling, og vil anmode 2

3 kommunen om å vurdere disse bilbaserte utbyggingsområdene på nytt. I plandokumentene er det redegjort for at selv om det ikke bygges nye boliger i den etablerte småhussonen, vil befolkningen og transporten øke på grunn av pågående generasjonsskifte. I tillegg er det i gjeldende kommuneplan flere områder for ny småhusbebyggelse som ikke er realisert. Ut fra dette mener Fylkesmannen at behovet for et differensiert boligtilbud utenfor de prioriterte tettstedene er dekket i gjeldende kommuneplan. Enkelte av de bilbaserte boligfeltene kommer også i konflikt med viktige naturtyper, kulturlandskap og jordbrukets arealressurser. Etter en samlet vurdering med grunnlag i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging fremmer Fylkesmannen innsigelse til boligområdene A9, A11, A12, BL6, HE15, HE16, HO2 og J8. En restriktiv parkeringspolitikk er et effektivt virkemiddel for å påvirke reisemiddelvalg. I tråd med det nasjonale målet om å begrense biltrafikken i storbyområdene, mener Fylkesmannen at en lav parkeringsdekning ved kontorarbeidsplasser og forretninger for plasskrevende varer utenfor tettstedene er av stor betydning. Vi mener den maksimale parkeringsdekningen må legges på tilsvarende nivå som har vært praksis i departementets innsigelsesavgjørelser og som vi har fulgt opp i planuttaleser de siste par årene. Ut fra dette fremmer Fylkesmannen innsigelse til foreslått parkeringsnorm for kontor og forretning for plasskrevende varer. Akseptable maksimumstall vil være 7-10 plasser/1000 m 2 BRA kontor, og 14 plasser/1000 m 2 BRA forretning. Vi forutsetter at kommuneplanen ikke legger opp til større kontoretableringer utenfor sentrumsområdene. Støy Asker kommune har gjort et godt arbeid med å avgrense sentrumsområder som såkalte avviksområder for støy hvor det tillates å oppføre bygninger med støyfølsomt bruk i rød støysone. Dette gir en forutsigbarhet både for utbygger og beboer. Boligbygging Hovedstadsregionen står foran en kraftig befolkningsvekst og kommunene må ta ansvar for å sikre tilstrekkelig boligbygging. Planleggingen skal prioritere konsentrert boligutbygging sentralt i byer og tettsteder samt i knutepunkter langs hovedårene for kollektivtrafikknettet, jf Fylkesmannens rolle i arbeidet med å sikre en tilstrekkelig boligutbygging, brev fra miljøvernministeren av Befolkningen i Oslo og Akershus forventes å øke med personer frem til Boligutredningen som er gjennomført for Plansamarbeidet viser at boligmarkedet i Akershus bør øke med ca boliger. Videre understrekes det at en god regional fordeling av den framtidige boligbyggingen er svært viktig. Boligsammensettingen i Asker er ikke ideell i dag. Andelen eneboliger er på over 50 % og andelen leiligheter er i underkant av 20 %. I forhold til den boligmiksen som dagens boligmasse utgjør, og for å dekke boligbehovet frem mot 2030, bør Asker bygge leiligheter og ingen eneboliger. Imidlertid legger kommuneplanen opp til en fordeling i perioden på 33 % eneboliger, 8 % småhus og 60 % leiligheter. Fylkesmannen vil påpeke at dette vil vanskeliggjøre en mer ideell boligsammensetning i kommunen. I kommuneplanen er det satt av boligarealer for en årlig boligproduksjon på opp mot 400 boliger. Det legges opp til at det kan bygges til sammen ca boliger fram til 3

4 2026. Fylkesmannen påpeker at Asker kommune bør legge opp til en årlig boligproduksjon på ca. 700 boliger for å ta sin andel av det regionale boligbehovet frem mot Landbruk På grunn av geologiske og lokalklimatiske forhold har Asker kommune svært gode forutsetninger for matproduksjon selv om arealressursene er begrenset og til dels fragmenterte. Den beste måten å sikre grunnlaget for framtidig matproduksjon vil være en konsekvent oppfølging av strategien om konsentrert knutepunktutvikling med hovedvekt på en bymessig utvikling av Asker kommunesenter. Forslagene om omdisponering av dyrka mark til boligformål utenom de prioriterte tettstedene/knutepunktene kan hver for seg betraktes som ubetydelige inngrep, men samlet sett vil de utgjøre en vesentlig reduksjon av verdifull dyrka jord. Fylkesmannen mener at dette ikke er forenlig med nasjonale mål for økt matproduksjon slik de er uttrykt i Meld. St.9 ( ) Landbruks- og matpolitikken, og vil derfor be kommunen om å vurdere disse omdisponeringene på nytt. Fylkesmannen er skeptisk til forslaget om omdisponering av dyrka mark til DIF anlegget på Dikemark. Området består av ca. 17 daa med dyrket mark av god og svært god kvalitet, og er i kommunens landbruksplan beskrevet som «svært verdifullt». Det er ikke redegjort for behovet for et idrettsanlegg her. Alternativer til dyrka mark er ikke vurdert, slik det skal gjøres. Fylkesmannen har tidligere etterlyst en strategi for gartnerieiendommer og utviklingsmuligheter i Asker. Det er positivt at kommunen har fulgt dette opp med et eget bakgrunnsnotat til kommuneplanen. I notatet pekes det på at gartnerinæringen er viktig for Asker. Fylkesmannen mener at videre satsing på gartneri- og hagebruksproduksjon er viktig for fylket og for landet. Det har vært en sterk nedgang i antall gartnerier og produksjon av grøntvarer de siste 10-årene. Gartneri- og veksthusnæringen er en arbeids- og investeringsintensiv næring. Arealene har ofte høy jordkvalitet, gunstig klima og høyt avlingspotensial. Det kan dyrkes vekster som ikke kan dyrkes andre steder. Selv om arealene er små, bør utgangspunktet være å vurdere om de kan være egnet for landbruksproduksjon også i framtida. Dekningsbidraget pr dekar kan være svært høyt, og slike sterke fagmiljø som i gartnerinæringen i Asker er det viktig å ta vare på. Fylkesmannen etterlyser andre forslag enn utbygging selv om grunneier ikke finner gartneridrift lønnsomt i dag. Det bør vurderes hvordan mat- og grøntproduksjon kan opprettholdes for eksempel ved bruk som parsellhager, for skole og barnehage, kortreist mat mm. Vi viser til Asker kommunenes landbruksplan fra Forslag om boliger eller annen utbygging av slike arealer gir derfor ikke svar på hvordan ressursene og næringen kan bevares i et langsiktig perspektiv. De økonomiske vurderingene i notatet omfatter i hovedsak bedriftsøkonomiske betraktninger, og har i liten grad vurdert det fremtidige grunnlaget for økonomi i grøntnæringen. Ut fra dette mener Fylkesmannen at kommuneplanen bør drøfte hva kommunen kan bidra med for å opprettholde slike næringer med tilhørende kunnskaps- og arealressurser. Konkret vil Fylkesmannen fraråde at A11, Åsaker gartneri og A12, Edelvoldveien omdisponeres til utbyggingsformål. Områdene består av dyrka mark av svært god kvalitet. 4

5 Massedeponi Det er positivt at kommunen ønsker å legge inn arealer for massedeponi i kommuneplanen. Imidlertid er begge de foreslåtte områdene, Jerpåsen Søndre og Yggeset Søndre, klassifisert som svært verdifulle arealer i kommunens egen landbruksplan. Yggeset er en del av et større, sammenhengende jordbruksområde, og består av dyrka jord av svært god og god kvalitet. Det er ikke gitt at en tilbakeføring til dyrka mark etter endt deponering vil gi like god jordkvalitet. For å sikre at tilbakeføring til dyrka mark blir gjennomført på en god måte bør arealene avsettes til kombinert formål (LNF og annet byggeformål). Videre bør det innarbeides bestemmelser om at områdene skal tilbakeføres til jordbruksareal med god kvalitet, at tilførte masser ikke skal være forurenset, og skal egne seg til jordbruksformål. Jordlovens 9 og 12 må fortsatt gjelde. Kirkegårder Kirkegårder står for en stor andel av kommuneplanens omdisponering av dyrka mark. Fylkesmannen har forståelse for kommunens behov for å sikre nok gravplasser. I bakgrunnsnotatet om kirkegårder ble utvidelse av Østenstad kirke lagt frem som en mulighet for å unngå omdisponering av dyrka mark. Det ble imidlertid ikke lagt inn i arealplanforslaget fordi det ikke er behov for dette hvis det legges ut ny gravlund på Åstad og Asker kirkegård utvides. Fylkesmannen etterlyser en grundigere vurdering og begrunnelse for å velge bort et alternativ til å omdisponere en nasjonalt viktig ressurs. Dersom det kan dokumenteres at utvidelsesmulighetene ved Østenstad kirke ikke dekker behovet for gravplasser i kommunen, kan Fylkesmannen akseptere omdisponering av dyrka mark. Den foreslåte utvidelsen av Asker kirkegård går inn i Semsvann landskapsvernområde. I henhold til vernebestemmelsene, som er fastsatt ved kgl.res., er det ikke tillatt med denne typen inngrep i verneområdet. Den forslåtte utvidelsen må behandles som en grensejustering, og det er Miljødirektoratet som er vedtaksmyndighet. Inntil en søknad om grensejustering er behandlet av direktoratet mener Fylkesmannen at endringen i kommuneplanen må tas ut. Samfunnssikkerhet Fylkesmannen er positiv til at det er tatt inn krav til sikkerhetstiltak mht flom, erosjon og stormflo i 14 i bestemmelsene. Temakart som er utarbeidet i forbindelse med kommuneplanen på tema flom, erosjon og stormflo kan med fordel legges inn i den overordnete ROS- analysen. Det følger ingen utfylt sjekkliste med utredningen. Fylkesmannen forutsetter at det er foretatt en tilstrekkelig vurdering ved valg av analysetema innen samfunnssikkerhet. Vannmiljø Vannforskriften (forskrift om rammer for vannforvaltningen) trådte i kraft og gjennomfører EUs vanndirektiv. Miljømålene i vannforskriften skal legges til grunn for kommunens planer. Miljømålene skal oppfylles innen 2021, og det stor risiko for at vassdragene i Asker ikke oppnår god økologisk tilstand innen fristen. Vi viser til Fylkesmannens kontroll/revisjon av kommunens avløpssystemer høsten Ut fra dette savner Fylkesmannen en nærmere redegjørelse for hvordan kommuneplanen følger opp vannforskriften. Det må følges opp med konkrete strategier slik at vannkvaliteten i vassdragene kan rettes opp i tråd med overordnede miljømål. 5

6 Strandsonen/småbåthavner Det er bra at kommunen har foretatt en samlet drøfting av utfordringer knyttet til småbåthavner og private brygger. Fylkesmannen støtter anbefalingen om at utvidelse av havna i Slependrenna tas ut av planen. Videre ser vi positivt på forslaget til nye planbestemmelser for private enkeltbrygger. Disse endringene er et viktig bidrag i oppfølgingen av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (kgl.res. av ). Fylkesmannen har ingen innvendinger til forslaget om utvidelse av småbåthavna ved Bjerkåsholmen, hvor detaljert utforming blir avklart i pågående områderegulering for VEAS. Vi forutsetter at utvidelsen av anlegget ved Holmen er i tråd med den nylig vedtatte kommunedelplanen for området. I henhold til statlige planretningslinjer for strandsonen skal eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, revideres eller oppheves. Det er bra at kommunen har foretatt en gjennomgang av eldre reguleringsplaner i strandsonen i forbindelse med kommuneplanprosessen. Gjennomgangen fokuserer på de ubebygde eiendommene som er avsatt til byggeformål i gjeldende reguleringsplaner. Etter Fylkesmannens vurdering er dette en for snever tilnærming. Både fortetting, standardheving og terrenginngrep på allerede bebygde eiendommer kan også være en trussel mot de nasjonale hensynene knyttet til naturmangfold, friluftsliv og landskap i strandsonen. Vi mener derfor at det er nødvendig med en vurdering av behovet for omgjøring av eldre planer som mangler bestemmelser som sikrer de nasjonale verdiene i den inngrepsfrie delen på allerede bebygde eiendommer. Naturmangfold Etter fylkesmannens vurdering er utvalgte naturtyper i henhold til bestemmelsene i naturmangfoldloven godt ivaretatt med avsatte hensynssoner i kommuneplanforslaget. Når det gjelder prioriterte arter aksepterer Fylkesmannen at kjente lokaliteter ikke er avmerket som hensynssoner. Vi vil imidlertid påpeke at det ikke er tillatt med inngrep eller tiltak som kan medføre skade på prioriterte arter uten at Fylkesmannen har gitt dispensasjon fra bestemmelsene i naturmangfoldloven. I den sammenheng er det positivt at planforslaget har en rekkefølgebestemmelse om at det i byggeområder skal gjennomføres naturregistreringer før det tillates terrenginngrep eller fjerning av vegetasjon (jf. bestemmelse 3.1 d). Flere av de foreslåtte bilbaserte boligfeltene kommer i berøring av viktige naturtyper, samtidig som utbyggingen ikke er i samsvar med retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen mener at dette samlet sett fører til en vesentlig konflikt med vesentlige regionale hensyn som gir grunnlag for innsigelse, se konklusjonen under overskriften Langsiktig areal- og transportstrategi foran. Deler av boligområdet B08 berører lokaliteten BN Rik edelløvskog med hul eik som utvalgt naturtype, og området grenser til lokalitet BN Kalk- Lindeskog, jf Naturbase. Innpassing av ny bebyggelse i dette område er krevende og risikoen for konflikt med utvalgte naturtyper er stor. Fylkesmannen mener derfor at området bør tas ut av arealdelen og videreføres som LNF- område eller avsettes som grønnstruktur. Spredning av svartelista fremmede arter er en stor trussel mot naturmangfoldet. Dette er et spesielt stort problem for sårbare plantesamfunn i de kalkrike områdene. Fylkesmannen mener derfor at det bør innarbeides planbestemmelser for å hindre spredning og sikre bekjempelse av svartelista fremmede arter. 6

7 Marka Kommunen har foretatt en gjennomgang av de reguleringsplaner som ligger innenfor Marka. Fylkesmannen er enig i kommunens vurderinger av at reguleringsplanen for Poverud- Ulven golfbane tas ut da planen ikke er i tråd med markalovens formål. Reguleringsplanen for Vardåsen beholdes da planen er i tråd med markalovens formål som er friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Vi mener imidlertid at kommunen må foreta en gjennomgang av planen for å vurdere om reguleringsplanens areal tilsvarer framtidig behov, og om omfanget eventuelt kan begrenses. Folkehelse Fylkesmannen vil fremheve at Asker kommune i kommuneplanen for har en god gjennomgang av de nye kravene i folkehelseloven og hva dette indikerer for kommunal planlegging. Asker kommune skårer også høyt på de fleste folkehelseindikatorer, og har derfor et godt utgangspunkt for å konsentrere innsatsen om grupper i befolkningen som er i en risikosone, grunnet blant annet inntektsulikhet. Fylkesmannen savner likevel at folkehelseperspektivet i større grad integreres i beskrivelse av alle sektorområdene i kommuneplanen. Fylkesmannen gir sin støtte til at kommunen planlegger en sosial boligbygging og at de på dette stadiet utarbeider en egen folkehelseplan for å videreutvikle oversiktarbeidet som grunnlag for tverrsektorielle folkehelsetiltak. Utover en grundig og god redegjørelse for boligutbygging og boligsosiale tiltak, savnes en beskrivelse av behovet for utvikling av offentlige tjenester, bl.a. tatt i betraktning en betydelig økning i andelen eldre i planperioden. Det anbefales at kommunens sentrale tjenesteområder innen helse og omsorg blir dimensjonert i samsvar med befolkningsutviklingen og i lys av nye nasjonale føringer, jf samhandlingsreformen og nye helselover. I dette arbeidet er forbygging understreket som en viktig strategi. Helseavdelingen vil tilrå at alle tjenesteområder blir konkretisert i kommuneplanen, også samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, og at dette får en tematisk god forankring i samfunnsdelens mål og visjoner for utviklingen av helse- og omsorgstjenestetilbudet. Konklusjon merknader og innsigelser Miljøvernavdelingen Innsigelser: Boligområdene A9, A11, A12, BL6, HE15, HE16, HO2 og J8 må tas ut av planen. Parkeringsnormen for kontor og forretning for plasskrevende varer må gjøres strengere. Akseptable maksimumstall vil være: o 7-10 plasser/1000 m 2 BRA kontor o 14 plasser/1000 m 2 BRA forretning Merknader: I nærsentra med togstasjon bør det innføres krav om helhetlige områdeplaner, for å sikre at potensialet for bymessig transformasjon utnyttes på lang sikt. For at kommunen skal ta sin andel av forventet boligbehov regionalt, bør årlig boligproduksjon økes til ca 700 boliger. Utvidelsen av Asker kirkegård i Semsvann landskapsvernområde kan ikke vedtas som en endring av kommuneplanen, men må behandles av Miljødirektoratet som en søknad om grensejustering. 7

8 Miljømålene i vannforskriften skal oppfylles innen 2012 og må innarbeides i kommuneplanen. Gjennomgangen av eldre utbyggingsplaner i strandsonen bør også omfatte en vurdering av behovet for omgjøring av planer som mangler bestemmelser som sikrer nasjonale verdier i den inngrepsfrie delen av allerede bebygde eiendommer. Boligområde BO8 kan komme i konflikt med utvalgte naturtyper og bør tas ut. Muligheten for å begrense omfanget av utvidelsesarealene i reguleringsplanen for Vardåsen alpinanlegg i Marka må vurderes nærmere. Landbruksavdelingen Merknader: Alternativer til ny gravlund på Åstad gård og utvidelse av gravlund ved Asker kirke bør utredes grundigere. Det bør utredes alternativer til utbygging av gartnerieiendommer som ikke er i drift. Fraråder at A11 Åsaker garteri og A12 Edelvoldveien omdisponeres til utbyggingsformål. Arealbehov og alternativ lokalisering for DIF idrettsanlegget på Dikemark bør vurderes grundigere. Områdene for massedeponi må få bestemmelser som sikrer tilbakeføring til jordbruksareal. Med hilsen Anne-Marie Vikla fylkesmiljøvernsjef Morten Ingvaldsen landbruksdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Statens vegvesen, Region øst Postboks Lillehammer Jernbaneverket Pb Hamar 8