Fylkesmannens uttalelse til offentlig ettersyn av forslag til revisjon av kommuneplan for Nittedal

Transkript

1 Nittedal kommune Postboks HAGAN Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: 11/03029 Deres dato: Vår ref.: 2012/ M-NA Saksbehandler: Mads Jørgen Lindahl Ståhle Bakstad (landbruk) Kari Elisabeth Morbech (beredskap) Kristin Fragell Lillevold (helse) Direktetelefon: Dato: Fylkesmannens uttalelse til offentlig ettersyn av forslag til revisjon av kommuneplan for Nittedal Vi viser til brev fra Nittedal kommune av Fylkesmannen fremmer innsigelse til parkeringsbestemmelsene i som vil gjøre det vanskelig å nå det nasjonale målet om at all vekst i persontrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Fylkesmannen bidrar gjerne til å finne et riktig nivå på parkeringsnormene i samråd med kommunen. Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 10. april 2014 ( under plan og bygg, arealforvaltning ) samt i Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av (se Vi har med fokus på prioriterte politikkområder vurdert planforslaget, og har følgende konkrete merknader knyttet til nasjonale og viktige regionale interesser: Utbyggingsmønster, areal og transport, klima og energi Det legges opp til at vekstmålet i Kommuneplanen på gjennomsnittlig 1,7 % pr år videreføres som et langsiktig mål frem til Dette tilsvarer, med 2014 som referanse, om lag nye boliger pr år. Fylkesmannen legger særlig vekt på at fremtidig utvikling skal baseres på prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging, herunder målet om å redusere bilbruken. Hovedgrepet må være å legge til rette for en utvikling av Rotnes som kommunesenter og kollektivknutepunkt (med Rotnes menes også området som inngår i kommunedelplan for Nittedal sentrum). Utviklingen her bør kunne bidra til at sentrumsområdene ved Rv 4 knyttes sammen med jernbaneknutepunktet og eksisterende utbyggingsområder rundt. Vi forventer at området utvikles konsentrert. Nittedal kommune peker på at kommuneplanen legger til grunn at videre boligutbygging i kommunen i hovedsak skal skje i sentrumsområdet og ved Nittedal stasjon. Kommunen ser det også som viktig at kommuneplanen skal bidra til at sentrum blir et knutepunkt, også for søndre og nordre deler av kommunen. Om lag halvparten av Nittedals befolkning bor i søndre del av kommunen og for dem er Rv 4 eneste forbindelse til kommunesenteret. Ut fra dette hensynet mener kommunen at sentrum bør utvikles tydeligere ved

2 Rv 4. Det pekes på at sentrumsutvikling vil bidra til at dyrka jord blir mindre utsatt for utbyggingspress andre steder i kommunen. Nittedal kommune har betydelige reserver av boligareal og det er ikke er behov for å avsette nye boligområder utenfor Rotnes. Kommunen fortjener ros for å ha foretatt en streng prioritering av nye arealforslag og for å signalisere at man i fremtiden vil vektlegge god arealutnytting innenfor dagens byggesone nær kollektivknutepunkt og avsatte næringsarealer. I det regionale plansamarbeidet har Rotnes fått status som prioritert tettsted i det foreløpige planutkast. I planbeskrivelsen og samfunnsdelen prioriteres Rotnes som kollektivknutepunkt og tettsted. Med utgangspunkt i arealtilgang har kommunen satt det langsiktige fordelingsmålet slik: 70 % i Rotnes, 25 % i Hakadal og 5 % sør i kommunen. Som beskrevet i samfunnsdelen lar dette målet seg vanskelig realisere i planperioden For denne planperioden melder kommunen at et mer realistisk anslag er at ca. 55 % av boligbyggingen lokaliseres til Rotnes, 30 % til Hakadal og ca. 15 % til sør i kommunen. Vi har forståelse for at historiske rammer for bygging i kommunen utfordres og ser at dette kommuneplanforslaget har tatt inn over seg at fremtidig utvikling av Nittedal skal baseres på nasjonale og regionale prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging med vekt på en knutepunktsutvikling og konsentrasjon rundt eksisterende kollektive transporttilbud. Planprosesser innen areal- og transportplanlegging er tidkrevende, og det er utfordrende å snu trender. Målet om at 70 % av boligveksten skal skje i som et mål i et langsiktig tidsperspektiv mot 2050 fremstår likevel for Fylkesmannen som for svakt. Fylkesmannen forventer et raskere trendskifte. Ved neste kommuneplanrullering vil kommunen måtte tilpasse seg til en regional plan for areal- og transportplanlegging i Oslo og Akershus. Forslag til regional plan som nå er på høring legger opp til at 80 % av veksten skal komme i Rotnes. Slik vi ser det legger utkastet til arealdel opp til en utvikling som dreies inn mot gjeldende nasjonale føringer for miljøvennlig by- og tettstedsutvikling og samordnet areal- og transportutvikling: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res. av St.meld. nr.21 ( ) Norsk klimapolitikk Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Oppsummert skal kommunen gjennomføre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og på sykkel og gange. Nittedal kommune har en effektiv togforbindelse fra Rotnes til Oslo og et velfungerende bussystem langs riksveien. Det er viktig å tilrettelegge slik at potensialet for kollektivreiser kan utnyttes. I tillegg til god bussmating inn til stasjonene bør områder i gangavstand sikres en høy arealutnytting med gode tettstedkvaliteter. Rotnes har flere sentrale arealer som er godt egnet for transformasjon og fortetting. Kommuneplanen er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Kollektivdekningen med buss står ikke tilstrekkelig sterkt i konkurransen mot bil i deler av kommunen med planlagt boligvekst. Dette gjelder særlig Hakadal. Vi forventer at Nittedal kommune i den videre planleggingen av utbyggingsområdene i Hakadal vurderer grep som kan bidra til at en høy andel av reisene til og fra disse boligområdene kan tas med kollektivtrafikk, gange og sykkel. Avstanden til daglige gjøremål og lokale servicetilbud har betydning for bilbruk kontra sykkel og gange. Reisevaneundersøkelser viser at ca. en tredel av alle bilreiser er under 3 km. Andelen gangturer er ca. 80 % når avstanden er mindre enn 500 meter.

3 Vi anbefaler derfor at kommunen tar boligområdene i Kjul ut av kommuneplanen. Disse ligger utenfor gangavstand for daglige gjøremål og lokale servicetilbud. Skolebarna i området går i dag på Slattum barneskole som ligger ca. 4,6 km unna, avstanden til Rotnes skole er ca. 7,2 km. I vår region er transportsektoren den største kilden til klimagassutslipp og til lokal forurensning. Kommunene skal derfor føre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og på sykkel og gange. Det må tas i bruk restriktive virkemidler for å redusere bilbruken. En restriktiv parkeringspolitikk er et effektivt virkemiddel for å påvirke reisemiddelvalg. I tråd med det nasjonale målet om å begrense biltrafikken i storbyområdene mener Fylkesmannen at en lav parkeringsdekning ved kontorarbeidsplasser og forretninger er av stor betydning. Vi oppfatter ikke Nittedal kommunes parkeringsnormer som tilstrekkelig restriktive og fremmer innsigelse til disse, særlig gjelder dette normene for kontor og arbeidsplassintensiv virksomhet og for detaljhandel. Planen legger opp til en parkeringsnorm på maksimalt 20 p-plasser/1000m² BRA for kontor/andre arbeidsplassintensive virksomheter. Maksimalt 30 p-plasser/1000m² BRA for detaljhandel og maksimalt 20 p-plasser/1000m² BRA for andre formål. Det er svært positivt at man velger å bruke maksimumsnormer, men Fylkesmannen mener kommunen bør legge seg på et maksimum på 10 p-plasser/1000m² BRA for kontor/andre arbeidsplassintensive virksomheter og 17 p-plasser/1000m² BRA for detaljhandel/kjøpesenter. Vi bidrar gjerne til å finne et riktig nivå på parkeringsnormene. Jordvern og kulturlandskap Den beregningen av kommunens arealreserver som er gjennomført i kommuneplanprosessen er svært god, og får en naturlig oppfølging i planforslaget ved at det er forslått minimalt med nye boligområder. Næringsområdene N6, N10 og N8 stadfester eksisterende arealbruk. For N8 sin del innebærer forslaget også en utvidelse av næringsarealet i retning mot tunet på tilgrensende landbrukseiendom. Næringsområdene har hver for seg begrenset omfang, men befinner seg i hvert sitt sammenhengende jordbruksområde av nasjonal eller viktige regional verdi. En eventuell framtidig utvidelse utover det som er foreslått i planen vurderes som konfliktfylt i forhold til jordvern, kulturlandskap og landbruksinteresser. Vi forutsetter at disse næringsområdene avgrenses til eksisterende virksomhet og at området tilbakeføres til LNF dersom virksomheten opphører. Ved eventuelle senere forslag om utvidelser må det vurderes å legge virksomheten til andre avsatte næringsarealer. I følge planbeskrivelsen omfatter N9 en utleiestall. Det foreslås som næringsområde for å stadfeste dagens bruk. Fylkesmannen mener at stallutleie som er i samsvar med landbruksformålet i veilederen Plan- og bygningsloven og Landbruk pluss, bør fortsette å være LNF-formål. Slik virksomhet bør i hovedsak være basert på gårdens ressurser med bruk av eksisterende bygninger og fôr- og beitegrunnlag på gården. Jordlovens 9 og 12 skal fortsatt gjelde. Ved en eventuell regulering av dette området vil vi anbefale en kombinasjon av arealformålene næring og landbruk. Området bør tilbakeføres til LNF-formål dersom virksomheten opphører. Idrettsområdet I2 omfatter et skogområde som ligger mellom byggesonen og marka, og er foreslått som anlegg for ski og skiskyting blant annet med asfaltert løype. I planbeskrivelsen

4 forutsettes det at atkomsten til området blir vurdert gjennom regulering. Vi anbefaler at skogbruksloven fortsatt gjøres gjeldende gjennom kommuneplanbestemmelsene, og at atkomst og øvrig infrastruktur ikke blir anlagt slik at eventuell drift av skog i planområdet og tilgrensende områder blir hindret. Markagrensa, terrengforhold, hensyn til kulturmiljø og større sammenhengende områder med dyrket jord begrenser Nittedal sentrums muligheter til å vokse. I dette perspektivet mener vi at kommunen bør vurdere om det seinere kan bli behov for å ta i bruk dette skogområdet til boligformål, og at det derfor bør forbli LNF-område i denne omgang. Masseforvaltning Fylkesmannen anbefaler Nittedal kommune å utarbeide en strategi for masseforvaltning. Strategien bør sees i sammenheng med den kommende regionale planen for masseforvaltning. Samfunnssikkerhet Kvikkleire Plan- og bygningsloven 4.3. stiller krav til utarbeidelse av ROS-analyse i tilknytning til kommuneplanen. Analysen skal vise det totale risikobildet knyttet til planforslaget. Deler av planområdene ligger på marine avsetninger. Etter det Fylkesmannen kjenner til er imidlertid ikke denne kartleggingen mer detaljert enn at det kan finnes kvikkleire og skredfarlige områder også utenfor de kartlagte områdene. I alle områder med marine avsetninger må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Om det avdekkes kvikkleire i et område, må det gjennomføres en geotekniskutredning av områdestabiliteten, jf. NVEs retningslinjer 7/ Sikkerhet mot kvikkleireskred. Dette gjelder områdene 14a, 14 b, 16, 17, 19, 25 og 31. Vi er positiv til god bruk av bestemmelser mht marine avsetninger, men flere av utredningene burde vært foretatt på kommuneplannivå. jf. kravet i pbl 4.3. Flom Kommunen venter på ferdigstillelse av flomsonekart. I påvente av dette burde det vært tatt inn byggeforbudssone på 50 til 100 meter hver side av Nitelva. Dersom det er ønske om utbygging nærmere vassdraget før flomsonekartet blir tilgjengelig, må flomproblemet utredes. Støy I tettsteder, og ved kollektivknutepunkter, må det stilles krav til høy arealutnyttelse. Konsentrert arealbruk medfører økt aktivitet og dermed også økt støy. Forutsatt at kommunen har angitt grenser for slike områder i arealdelen, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 2 i gul sone. Dersom fortettingsområdene vil få støyforhold som ikke er i samsvar med Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442, må områdene få en tydelig avgrensning som avvikssone. Folkehelse Vår vurdering av kommuneplanens samfunnsdel er at denne er forbilledlig ved at den på en svært god måte forklarer oppbygning og sammenheng i kommuneplanstrukturen, skisserer mål og strategier for viktige samfunnsområder med utgangspunkt i befolkningsutvikling, folkehelseutfordringer og forutsetninger for en fremtidig bærekraftig kommuneøkonomi. Nettopp veksten innen både yngre og eldre del av befolkningen kan synes å utgjøre den største utfordringen for det fremtidige samfunnet i Nittedal kommune. En god dimensjonering av bl.a. boligutbyggingen og utvikling av det kommunale tjenestetilbudet bør derfor stå sentralt. Vi

5 støtter at kommunens totale behov for ulike typer nye boliger utredes nærmere. Ved å tilby yngre eldre muligheten til å flytte til lettstelte seniorleiligheter med nærhet til ulike servicetilbud, vil dette samtidig kunne frigjøre eneboliger til andre deler av befolkningen, og minske behovet for ytterligere bygging av eneboliger. Fylkesmannen støtter en satsning på utbygging av gang- og sykkelveier, spesielt for å stimulere barn og unge til hverdagsaktivitet, samt sikre fremkommelighet til skole/barnehage og offentlig kommunikasjon. Avstanden bør dog ikke være for stor dersom målet om økt hverdagsaktivitet reelt sett skal stimuleres. Vi mener videre at samfunnsdelen viser god retning og skisserer gode grep for å motvirke sosial ulikhet i helse, og for å fange opp risikogrupper i befolkningen. Strategier knyttet til tidlig innsats og helsetjenester til barn og unge står her sentralt. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten utgjør en av flere sektorer. Vannforskriften Det er knyttet store utfordringer til oppfølgingen av vannforskriften. Kommunen har tatt viktige grep for å møte befolkningsveksten gjennom å iverksette arbeidet med overføring av sitt avløpsvann til NRA, noe som vil være et viktig bidrag for å oppfylle vannkvalitetsmål i Nitelva. Klimatilpasning Mer nedbør totalt og mer ekstrem nedbør stiller økte krav til overvannshåndtering. Økt befolkningsvekst med fortetting og dermed hurtigere avrenning over tette flater har stort skadepotensial på infrastruktur og miljø. Kommunen må skjerpe kravene til lokal overvannshåndtering innenfor sitt gjeldende regelverk og i reguleringssaker. Det bør innføres krav om lokal overvannshåndtering i kommuneplanens arealbestemmelser og innføring av flomveger som eget planformål og som hensynssone. Effektivisering av vassdragsvernet i utbyggingsområder og fortettinger med innføring av fordrøyningssoner i plan- og byggesaker bør prioriteres. Med hilsen Are Hedèn fylkesmiljøvernsjef Morten Ingvaldsen landbruksdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Jernbaneverket Pb Hamar Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo