STØYUTREDNING KRAGERØ HAVNEFRONT B13

Transkript

1 Kragerø Utvikling AS STØYUTREDNING KRAGERØ HAVNEFRONT B13 Vurdering av støy fra vei og ferje Dato: Versjon: 01

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Asplan Viak Tittel på rapport: Støyutredning Oppdragsnavn: Kragerø havnefront støyberegninger Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Nina Lu Oppdragsleder: Marius Berg Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag Innendørs lydnivå fra utendørs støykilder gitt i NS 8175:2012 må overholdes for kontorer og møterom, der lydklasse C er minstekrav. Fasadetiltak må påregnes. Detaljert kartlegging av støy fra ferjeaktiviteter basert på målinger anbefales utført for å kunne dimensjonere fasadetiltak Første utgave NL MB VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS 1 / 12

3 Forord Asplan Viak AS har på oppdrag av Kragerø Utvikling AS utført simuleringer av støy fra vei og ferje på Kragerø havnefront. Nina Lu har utført beregninger og vurderinger i denne rapporten. Sandvika, Nina Lu Støyutreder Marius Berg Kvalitetssikrer 2 / 12

4 Innhold 1. INNLEDNING REGELVERK T-1442/ NS 8175: Kragerø kommunes støybestemmelser FORUTSETNINGER OG METODE Generelt Veitrafikk Ferje RESULTATER Kontorbygget Støybelastning på eksisterende bebyggelse KONKLUSJON KILDER / 12

5 1. INNLEDNING Det planlegges et nytt kontorbygg på Kragerø havnefront. Asplan Viak har utført overordnede simuleringer av støy fra vei og ferje og deres støybelastning på ny og eksisterende bebyggelse i området. Støy er beregnet i henhold til grenseverdier i T-1442/2016. Perspektiv fra nordvest er vist på Figur 1-1. Vedlegg A viser en ordliste med vanlige støyfaglige begreper og parametere. Figur 1-1 Perspektiv fra nordvest. Det skal etableres et nytt kontorbygg øst for Kragerøveien, sørvest for Kragerø ferjekai. Kilde: A-lab, Perspektiv fra nordvest natt.jpg (Mottatt: ) 4 / 12

6 2. REGELVERK 2.1. T-1442/2016 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016. T-1442 omhandler kun grenseverdier for støyfølsom bebyggelse, det vil si boliger, skoler, barnehager, sykehus og pleie- og sykehjem. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. T-1442 angir to støysoner: Rød sone angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom støytiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Soneinndelingene er vist i Tabell 2-1. I hvit sone vil det ikke være behov for å ta hensyn til støy i byggesaker da det som regel tilfredsstiller lydkrav i teknisk forskrift uten spesielle tiltak. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder for støyfølsom bebyggelse der det er mer enn 10 støyende hendelser per natt. Tabell 2-1 Kriterier for soneinndeling for støy fra vei og ferje. Støykilde Sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden (kl ) hvit sone < L DEN 55 db < L 5AF 70 db Vei gul sone > L DEN 55 db > L 5AF 70 db rød sone > L DEN 65 db > L 5AF 85 db Havner og terminaler Uten impulslyd hvit sone gul sone rød sone < L DEN 55 db > L DEN 55 db > L DEN 65 db < L NIGHT 45 db < L AFMAX 60 db > L NIGHT 45 db > L AFMAX 60 db > L NIGHT 55 db > L AFMAX 80 db 2.2. NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven TEK17 og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for kontorer er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor. Det er ikke krav til utendørs støynivå for kontorbygg. Tabell 2-2 Utdrag av NS Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type støyfølsom bebyggelse Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Kontorer I kontor og møterom L p,a,t 35 db 5 / 12

7 2.3. Kragerø kommunes støybestemmelser Utdrag fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel for tidsperioden , sist endret : Nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk skal etableres slik at de ikke utsettes for støy utover anbefalte grenseverdier jfr. Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T Disse retningslinjene kommer også til anvendelse ved etablering av ny støyende virksomhet eller utvidelse/oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringene er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningslov. 6 / 12

8 3. FORUTSETNINGER OG METODE 3.1. Generelt Støy er beregnet etter Nordisk beregningsmetode ved hjelp av programmet Cadna A Beregningene tar utgangspunkt i 3D-digitalkart over området. Tabell 3-1 viser en oversikt over beregningsforutsetningene. I denne rapporten er det beregnet L DAY støysoner og høyeste L DAY fasadenivåer for tilpasse støybelastningen i byggets brukstid i perioden kl Fasadenivåer gir en større nøyaktighet enn støysonene. Tabell 3-1 Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 Beregningsparameter Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter L DAY 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger, støyskjermer, tett rekkverk 0,21 Stigningsgrad på veier Ja 3.2. Veitrafikk Underlagsdata for veitrafikk er basert på vurderinger utført av Asplan Viak. ÅDT benyttet i støyberegningene er som vist i Tabell 3-2. Tabell 3-2 Underlagsdata for veitrafikk. TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Støykilde Fremtidig situasjon 2039 ÅDT TA Sone Gruppe Kragerøveien, nordover mot tunnel Rundkjøringer Kragerøveien, forbi planområdet Fermannsbakken Torvgata Ytre Strandvei, sørover over broa Kirkegata Gamle Kragerøvei Ferje Tilgjengelig erfaringsdata begrenser seg til bilferje av tilsvarende størrelse som MF Kragerø. Merk det kan være variasjoner mellom ferjer basert på konstruksjon, selv om størrelse og motorkraft er tilsvarende. Støynivået ved kai er også avhengig av ferjebevegelser ved kai, bruk av thrustere osv. Det er lagt til grunn en driftstid ved og nær kai basert på tidligere prosjekter. Ankomst kai, av/påstigning av biler/passasjerer og avgang kai er satt til totalt 10 minutter per tur. 7 / 12

9 Dagtid (mellom kl ): 11 avganger/ankomster MF Kragerø 15 avganger/ankomster BF Jesper 9 avganger/ankomster Perlen Det er lagt til grunn det samme kildestøynivået og tidsbruk ved kai for alle de tre ferjene. Plasseringen er basert på fremtidig situasjon i trafikknotatet. Det antas derfor at benyttet kildestøy i støymodellen er noe konservativt for de 2 minste ferjene basert på de oppgitte størrelsene og motorkreftene i trafikknotatet. Dette er en overordnet vurdering med hensyn til støy fra ferjetrafikken. For å få støy fra ferjetrafikken beregnet mer detaljert må det i tilfelle utføres støymålinger og befaring på stedet. Lydmålinger vil i tilfelle bli aktuelt før det settes lydkrav til fasadeelementer før igangsettelse. 8 / 12

10 4. RESULTATER Det er beregnet støysonekart for fremtidig situasjon etter utbygging med beregningshøyde 4 meter over terreng, som er påkrevet i retningslinje T Vedlegg Støykilde Parameter Høyde År Situasjon B vei + ferje L DAY 4 m 2039 Fremtidig situasjon etter utbygging 4.1. Kontorbygget Stille utendørs oppholdsareal og stille side er ikke relevant for det planlagte kontorbygget. Det stilles kun krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder for definerte rom, se NS 8175:2012 for detaljer. Slik forholdene foreligger for en fremtidig situasjon uten skjermingstiltak vil de fleste fasadene ligge i gul støysone fra vei- og ferjetrafikk. Høyeste beregnede fasadenivå er vist på Figur 4-1 og Figur 4-3. Kontorer og små møterom er spesielt utsatt fordi de har relativt høyt fasade- og vindusareal i forhold til romvolum. Innendørs lydnivå må beregnes for kontorer og møterom mot støyutsatt fasade slik at det settes riktige lydisolasjonskrav på yttervegger, vinduer m.m. Figur 4-1 Fra nordvest. Høyeste beregnede støynivå på fasade fra vei- og ferjetrafikk. Figuren viser fasader der støynivå overstiger nedre grenseverdi for gul støysone L DAY 55 db. 9 / 12

11 Figur 4-2 Fra øst der ferjetrafikk er dominerende. Høyeste beregnede støynivå på fasade fra vei- og ferjetrafikk. Figuren viser fasader der støynivå overstiger nedre grenseverdi for gul støysone L DAY 55 db. Figur 4-3 Fra sørvest. Høyeste beregnede støynivå på fasade fra vei- og ferjetrafikk. Figuren viser fasader der støynivå overstiger nedre grenseverdi for gul støysone L DAY 55 db Støybelastning på eksisterende bebyggelse En sammenlikning av dagens situasjon før og etter utbygging viser at økt trafikk som følge av planen ikke vil gi nevneverdig utslag i støynivå for eksisterende boliger i området. Beregninger viser også at refleksjoner fra det nye kontorbygget kun vil utgjøre ca. 1 db økning i støynivå ved hos mest utsatte nabo. 10 / 12

12 5. KONKLUSJON Overordnede beregninger av støy fra veitrafikk og ferjeaktiviteter viser at de fleste fasader til de planlagte kontorbyggene vil være støyutsatte. Høyeste beregnede fasadenivå uavhengig av etasje er vist på støysonekart. Det er ikke krav til utendørs støynivå for kontorbygg. Innendørs lydnivå fra utendørs støykilder gitt i NS 8175:2012 må overholdes for kontorer og møterom, der lydklasse C er minstekrav. Fasadetiltak må påregnes. Utbyggingen vil ikke utløse tiltaksvurdering på eksisterende boliger i nærheten som følge av økt støy på eksisterende veier. Refleksjoner fra planlagte kontorbygg utgjør ca. 1 db høyere støynivå hos mest utsatte nabo. Detaljert kartlegging av støy fra ferjeaktiviteter basert på målinger anbefales utført for å kunne dimensjonere fasadetiltak. Beregninger av innenivå og lydkrav til fasadelementene forutsettes utført før igangsetting og ved lydteknisk prosjektering av kontorbygget, når mer detaljerte sumstøyberegninger og planløsninger foreligger. 11 / 12

13 KILDER Klima- og miljødepartementet, T-1442/2016 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» Miljødirektoratet, M-128/2014 «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442/2016 Norsk Standard, NS 8175:2012, Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper 12 / 12