Innhold. Forord Introduksjon av tema... 19

Transkript

1 7 Innhold Forord Introduksjon av tema Utviklingstrekk i ugyldighetslæren Formål Fra NL til diskusjonen om en felles europeisk kontraktsrett Innledende merknader Tiden før de nordiske avtalelovene Vedtakelsen av de nordiske avtalelovene Kort om prislovgivningen Den avtalerettslige doktrinen i tiden etter avtalelovenes vedtakelse Vedtakelsen av avtl Internasjonalisering Innledende merknader Eksisterende europeisk harmonisering i form av EU-direktiver på visse områder Internasjonalisering og europeisering særlig om anasjonale reguleringer Rettslige konsekvenser av at avtalefriheten virker under endrede faktiske forhold Innledende merknader om avtalefrihet og privatautonomi Begrensninger i avtalefriheten knyttet til manglende forhandlingslikevekt Hensynet til ekvivalens eller avtalebalanse Lojalitetskrav Den dynamiske avtaleretten Regulatorisk lovgivning begrunnet i allmenne samfunnsinteresser Kommersialisering... 55

2 8 Innhold 3 Enkelte avgrensninger og terminologiske presiseringer Formuerettslige disposisjoner som reguleres av norsk rett Avtalerettslig ugyldighetslære ugyldighetsgrunner og ugyldighetsvirkninger Disposisjoner Ekskurs 1: Terminologien dispositivt utsagn Ekskurs 2: Terminologien ugyldige avtaler Formuerettens område Formueretten og dens avgrensning mot øvrige privatrettslige disposisjoner Avgrensning mot offentligrettslige disposisjoner Avgrensning mot disposisjoner på prosessrettens område Partsforhold Materiell og metodisk tilnærming Et abstrakt ugyldighetsbegrep som utgangspunkt for analysen Skisse av et rettshistorisk og rettsteoretisk bakgrunnsbilde Et sideblikk til diskusjonen om en alminnelig obligasjonsrett Erkjennelsesinteresse, rettskildemateriale og metode Perspektivene som metodisk valg? Avhandlingens grunnstruktur og enkelte merknader om metode innenfor det enkelte perspektiv Det alminnelige ugyldighetsbegrepet Partsperspektivet Statusperspektivet Samfunnsperspektivet Om bruk av utenlandsk og internasjonalt rettskildemateriale Ugyldighetsbegrepet Introduksjon av det alminnelige ugyldighetsbegrepet Ugyldighet og uvirksomhet Ugyldighetslærens ytre grense: Utsagn som i det ytre framstår som rettslig forpliktende Det logiske utgangspunkt for ugyldighetsbegrepets grense nedad det må eksistere en rettshandel/viljeserklæring Kort om begrepene rettshandel og viljeserklæring Utsagn som i det ytre framstår som rettslig forpliktende Utsagn som i det ytre framstår som rettslig forpliktende er ikke nødvendigvis en rettshandel eller en viljeserklæring Rettshandel og rettshandelsrekvisitt (disposisjonsrekvisitt).. 85

3 Innhold Mulig betydning av manglende viljeserklæring Innledende merknader Viljesdogmemodellen Avtalelovens modifiserte viljesdogmemodell Tillitsmodellen Uaktsomhetsmodellen Avveiningsmodellen Rettshandelsevne særskilt om det endrede syn på alvorlig sinnslidelse som ugyldighetsgrunn Viljeserklæring: Handlingsvilje, rettshandelvilje og rettsfølgevilje Handlingsvilje Rettshandelvilje og rettsfølgevilje Mangler ved avgivelsen Falsk og forfalskning Manglende disposisjonsrekvisitt oppsummering Oversikt over systematiske inndelinger av ulike typer ugyldighet Innledende merknader om systematikk Kort om avtalelovens regulering Den tysk-romanistiske sondringen mellom nullitet og anfektelighet Absolutt og relativ ugyldighet i doktrinen etter Stang Sterk og svak ugyldighet Vurdering Partsperspektiv En klassisk, viljesorientert ugyldighetsmodell Innledende merknader Ugyldighetsgrunnen knytter seg typisk til disposisjonen som sådan Ugyldighetsgrunnen har karakter av viljesmangel Vurderingen av om det foreligger en ugyldighetsgrunn knytter seg til tilblivelsestidspunktet Det stilles i alminnelighet krav til årsakssammenheng mellom viljesmangel og disposisjon Betydningen av en ugyldighetsgrunn avveies mot medkontrahentens tillit til utsagnet Ugyldighet er normalt ensbetydende med total ugyldighet Innledende merknader

4 10 Innhold Ordlyden tar utgangspunkt i total ugyldighet utgangspunktet modifiseres i lovforarbeidene Spørsmålet om delvis ugyldighet ved delelige ytelser Spørsmålet om delvis ugyldighet hvor ugyldighetsgrunnen utelukkende har påvirket disposisjonsvilkårene Presisering av problemstilling Oppfatninger i doktrinen Rettspraksis Et utblikk til den tyske retten Minstevilkår og skranker for rettsanvenders adgang til å fastsette delvis ugyldighet I hvilken utstrekning har løftegiver ensidig adgang til å kreve delvis ugyldighet? I hvilken utstrekning kan løftemottaker gjøre gjeldende delvis ugyldighet som innsigelse mot krav om total ugyldighet Total ugyldighet kan som hovedregel gi grunnlag for restitusjon Forutsetningslære og villfarelseslære i lys av den klassiske ugyldighetsmodellen Innledende merknader særlig om den norske forutsetningslæren Introduksjon av den nordiske forutsetningslæren Enkelte presiseringer og utgangspunkter Forutsetningslæren fra Windscheid til Ussing Nærmere om uriktige forutsetninger villfarelse Framkalt villfarelse Gjensidig uriktige forutsetninger Oppsummering Etterfølgende bristende forutsetninger Innledende merknader Bristende forutsetninger og avtl Oppsummering Avtl. 36 i lys av den klassiske ugyldighetsmodellen Foreløpig plassering i forhold til en klassisk ugyldighetsmodell Analysens formål: Et systematisk og et materielt bidrag, og en rettspolitisk ekskurs Enkelte merknader om avtl. 36 og forutberegnelighet Presentasjon av en grunnleggende struktur ved spørsmål om anvendelse av avtl

5 innhold Oversikt over grunnstruktur Primært kvalifiserende omstendighet Idealmodell Terskelmomenter Bortfallsgrunner Rettsvirkninger Nærmere om bestemmelsens bakgrunn og formål Etterfølgende utvikling som primært kvalifiserende årsak Tilblivelsesmangler som primært kvalifiserende årsak Innledende merknader Avtl. 36 i konkurrens med de klassiske ugyldighetsreglene Konsekvenser av at avtl. 36 anvendes i konkurrenstilfeller rettsvirkninger Problemstillinger Rettsanvenders frihet ved fastsettelse av rettsvirkning etter avtl Vilkårene etter de klassiske ugyldighetsreglene er ikke oppfylt Forskyvningen i retning av et materielt perspektiv Avgjørelsen i Rt Avgjørelsen i Rt Oppsummering Videreutvikling av det materielle perspektivet Innledende merknader Avtalebalansen Innledende merknader Kort om manglende avtalebalanse som skyldes kontraktsrettslige mangler Øvrige ugyldighetsbestemmelser som omfatter manglende avtalebalanse Nærmere om terskelmomenter Oppsummering Kort om rettsvirkning Særskilt om konvensjonalbøter Avtaleforpliktelsens art som grunnlag for rimelighetsprøving Avtaleforpliktelsens konkrete virkning som grunnlag for rimelighetsprøving Avtalevilkårs innhold eller virkning som primært kvalifiserende omstendighet

6 12 Innhold Innledende distinksjoner: Avtalevilkåret som sådan, typisk og atypisk virkning Avtalevilkåret som sådan ulike nivåer for prøvingen Avtalevilkår som abstrakt regulering av framtidige, eventuelt utelukkende potensielle forpliktelser eller rettigheter Sondringen mellom individuelt og ikke individuelt forhandlede vilkår Avtalevilkårets innhold eller typiske virkning Avtalevilkårets konkrete, atypiske virkning Sammenfatning og noen rettspolitiske betraktninger Har bestemmelsen i avtl. 36 oppnådd tilstrekkelig rasjonalisering? Identifisering av grunnleggende verdier Generelle merknader til det rettspolitiske spørsmålet om differensiering av bestemmelsens ulike funksjoner Bør det trekkes et mer prinsipielt skille mellom disposisjonen som sådan og supplerende avtalevilkår? Bør man tydeliggjøre de ulike funksjoner i forlengelsen av en klassisk ugyldighetsmodell? Bør det trekkes et mer prinsipielt skille mellom opprinnelige og etterfølgende omstendigheter? Bør det trekkes et mer prinsipielt skille mellom individuelt og ikke individuelt forhandlede vilkår? Er det ønskelig med en mer kasuistisk regulering av urimelige avtalevilkår? Videreutvikling gjennom særskilt lovgivning Oppsummerende betraktninger om ugyldighetsbegrepet i partsperspektivet Innledende merknader Oversikt over differensiering av ugyldighetsgrunner og ugyldighetsvirkninger Foreløpige avgrensninger Betydningen av et alminnelig ugyldighetsbegrep i ulike kontekster Mulige innfallsvinkler til nyansering av ugyldighetsbegrepet Sondringen mellom ugyldighet og lemping Problemstilling Nærmere om forståelsen av lemping

7 innhold Synspunkter om hvordan lempingsbegrepet bør forholde seg til ugyldighetsbegrepet Oppsummering Ugyldighetsrelaterte problemstillinger Håndhevelse Innledende merknader Utgangspunkt: Løftegiver har rådighet over ugyldighetsspørsmålet Nærmere om legislative hensyn Kort om forholdet mellom godkjennelse og reklamasjon Reklamasjon og passivitetsvirkninger Reklamasjon som rettslig disposisjon Generelt om rettsgrunnlaget Nærmere om sondringen mellom reklamasjonsplikt og passivitetsvirkninger Avgrensning mot andre bortfallsgrunner Spørsmålet om reklamasjonsplikt og passivitetsvirkninger utover de lovregulerte tilfellene Avsluttende vurdering Nærmere om reklamasjon og passivitetsvirkninger ved manglende disposisjonsrekvisitt Nærmere om reklamasjon og passivitetsvirkninger ved anvendelse av avtl Godkjennelse av ugyldig disposisjon Forhåndsgodkjennelse og etterfølgende godkjennelse ugyldighetsreglenes preseptoriske karakter Nærmere om godkjennelse og godkjennelsesdisposisjon Begrensninger i adgangen til ensidig godkjennelse utgangspunkter Nærmere om innholdet i vgml Kort om asl Kan det oppstilles et alminnelig prinsipp, og eventuelt med hvilken rekkevidde? En alminnelig løsning for så vidt gjelder kompetansemanglene? Alvorlig sinnslidelse Begrensninger i godkjennelsesadgangen etter de alminnelige ugyldighetsbestemmelsene i avtl ? Falsk og forfalskning Manglende avgivelse

8 14 Innhold Godkjennelsesadgangen etter avtl Enkelte merknader om tredjemenns adgang til å gjøre gjeldende ugyldighet Problemstillingene Løftegivers rettsetterfølgere Arvinger Konkursbo Utleggstaker Omsetningserververe Kan andre tredjemenn ha en selvstendig adgang til å håndheve ugyldighet? Ugyldighetsspørsmålet har prejudisiell betydning for tredjemann som ikke er løftegivers rettsetterfølger Ugyldighet og mislighold Hovedproblemstilling Oversikt over ulike konkurrenstilfeller Presentasjon av typetilfellene Ulikt rettsfaktum Fullt ut sammenfallende rettsfaktum Delvis sammenfallende rettsfaktum Formulering av problemstillingene for den videre analysen Ugyldighetsgrunnene som minstevern Rettslig betydning av hvilket rettsgrunnlag som gjøres gjeldende Presentasjon av typetilfellene Rettsvirkninger Tilleggsbetingelser Reklamasjonsplikt Bortfall av hevingskrav ved overtakelse Særskilte saksbehandlingsregler Hvorvidt det foreligger ugyldighet eller mislighold har betydning for inntreden av en bestemt rettsvirkning etter annet regelsett Særskilt om opplysningssvikt Presentasjon av rettsgrunnlagene I hvilken utstrekning har regelsettene felles saklig og personelt virkeområde? Kjernen i det felles virkeområdet: Naturaldebitors opplysninger om kontraktsytelsen

9 innhold 15 Opplysninger om manglende evne til å oppfylle egen forpliktelse Naturalkreditors opplysningsplikt om naturaldebitors ytelse Naturalkreditors opplysninger om egne planer og fortjenestemuligheter Opplysningsplikt knyttet til naturalkreditors oppfyllelsesevne Naturaldebitors opplysningsplikt knyttet til verdien av ytelsen Opplysningsplikt om hva som er selve kontraktsforpliktelsen Nærmere om det materielle forholdet mellom regelsettene innenfor det saklige og personelle felles virkeområdet Oversikt over problemstillingene Bruk av avtl. 33 eller 36 i tilfeller hvor vilkårene etter de kontraktsrettslige regler ikke er oppfylt Vil ethvert brudd på den kontraktsrettslige opplysningsplikten medføre at vilkårene for ugyldighet etter avtl. 33 er oppfylt? Særskilt om tilfeller hvor opplysningssvikt er ledd i en sammensatt vurdering Uriktige opplysninger Særskilt om gjensidig uriktige forutsetninger Statusperspektivet Innledende merknader Forholdet til partsperspektivet Forholdet til samfunnsperspektivet Beskyttelse av status vs. beskyttelse av allmenne samfunnsinteresser og tredjemannsinteresser Avtalefrihet og handlefrihet Kort om forholdet mellom statusreguleringer og vilje Om forholdsmessighet og mulige rettsmisbruksbegrensninger Innledende merknader om rettsgrunnlaget Konkret forhandlingslikevekt er uten betydning Betydningen av partenes subjektive forhold Synspunktet «tilfeldig fordel»

10 16 Innhold Beskyttelsesbehovet bortfalt på grunn av oppfyllelse eller etterlevelse Nærmere om preseptoriske innholdskrav Lovgivningen stiller minstekrav til avtalebalansen Lovgivningen stiller minstekrav til øvrige avtalevilkår Preseptorisk innholdsstrid framgår av tilbud som aksepteres foreligger bindende avtale? Rettsvirkninger av innholdsstrid Godkjennelse Særskilt om betydningen av oppfyllelse eller etterlevelse Særskilt om betydningen av tidsforløpet Formkrav Ulike typer formkrav Gjelder det særskilte krav til hjemmel for at mangler ved form skal lede til ugyldighet? Nærmere om håndhevelse av ugyldighet begrunnet i manglende oppfyllelse av formkrav Hvem kan gjøre gjeldende ugyldighet? Godkjennelse Betydningen av oppfyllelse Samfunnsperspektivet Innledende bemerkninger Forholdet til parts- og statusperspektiv Ærbarhetsstandarden Forholdet mellom NL og avtl Grunnleggende legislative betraktninger og utgangspunkter med hensyn til rettsvirkninger Terminologien reprobasjon Generelt om fastleggelsen av innholdet i ærbarhetsstandarden Disposisjoner som innebærer kommersialisering av personlig frihet og legemlig integritet Generelt om grenser for kommersialisering Blodgivereksemplet Aborteksemplet Avtaler om vederlag for utføring av lovpålagt plikt Avtaler som strider mot den alminnelige seksualmoral Avtaler som går ut på formålsløs eller samfunnsskadelig ødeleggelse

11 innhold Avtalevilkår om kvalitative eller kvantitative bindinger av den personlige frihet, på områder hvor rettslig binding i prinsippet kan skje Avtaler knyttet til fordeling av rettigheter og plikter i avtaleforholdet Disposisjoner i strid med lov Oversikt over hvilke typetilfeller som behandles Om rettskildesituasjonen Kategorien lov- og ærbarhetsstrid Retningslinjer særskilt om hensynet til effektiv håndhevelse av forbudet Særskilt om ugyldighet som sanksjon Grunnleggende trekk ved ugyldighet ved lovstrid Rettspraksis og doktrine Oversikt over mulige ugyldighetsvirkninger Innledende merknader Naturaloppfyllelse og erstatning for oppfyllelsesinteresse. 466 Vederlagskravet Restitusjon Særskilt om avtaler som innbefatter svart betaling Åpningstidseksemplet Særskilt om forbud knyttet til utøvelse av virksomhet Særskilt om sideavtaler Innledende merknader Betydningen av partenes subjektive forhold Aksessoriske avtaler (oppfyllelsessurrogat) Øvrige avtaler som er et bidrag til å sikre oppfyllelsen Avtaler som er egnet til å omgå forbudet som ligger til grunn for det reproberte avtaleforholdet Avtaler som på annen måte er nødvendig eller et bidrag til oppfyllelse av ærbarhetsstridig hovedforpliktelse Sideavtaler som bidrar til å sikre utbyttet av en lov- eller ærbarhetsstridig avtale Om strl.ikrl. 12 og forholdet til NL Strl. ikrl. 12 i et spenningsfelt mellom samfunns- og statusperspektiv Nærmere om bestemmelsens enkelte deler Oppsummering Hel eller delvis ugyldighet Problemstillingene

12 18 Innhold Enkelte retningslinjer for vurderingen Kort om konkurrensspørsmål Avvisning av eget tiltak? Domstolens håndhevelse ex officio Kilder Litteratur Rettspraksis Lovforarbeider Forkortelser Stikkord