SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/1211 Klassering: A20/&13 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen VURDERING AV SKOLESTRUKTUR I STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg: Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune høringsbrev av Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune grunnlagsnotat av mars 2012 Rundskriv Udir behandling av saker om skolenedleggelse og kretsgrenser 57 høringsuttalelser Rådmannens forslag til innstilling: 1a. Moen skole legges ned fra b. Elevene bosatt i Moen krets overføres til Egge krets fra c. Kommunen gir årlig driftstilskudd til Lagatun AL på kr i fire år, fra og med d. Kommunen vil støtte lokalsamfunnet i å legge en framtidsrettet strategi for utvikling av Sør-Beitstad. 2a. Vålen skole legges ned fra b. Elevene bosatt i Vålen krets overføres til Røysing krets fra c. Det iverksettes en prosess for vurdering av kretsgrenser mellom Byafossen skole og Røysing skole, med eventuell virkning fra d. Vedtak om årlig kommunalt driftstilskudd til Vålen samfunnshus AL på kr (eks. mva.) til og med 2018, opprettholdes. 2e. Kommunen vil støtte lokalsamfunnet i å legge en fremtidsrettet strategi for Øvre Ogndal med hensyn til nærings- og stedsutvikling.

2 3a. Opprustningsplan for skolebygg revideres og innarbeides i budsjett for 2013 og økonomiplan for b. Driftsmessige konsekvenser av strukturendringene innarbeides i budsjett for 2013 og økonomiplan for c. Inndekning av innsparingskrav knyttet til skolestruktur i budsjett for 2012 på 1,25 mill. kroner, fremmes i egen sak til kommunestyret i september Torunn Austheim Rådmann

3 Saksopplysninger: I behandling av saken om årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for vedtok kommunestyret at det skulle igangsettes en prosess for å vurdere endringer av skolestruktur. Prosessen ble avgrenset til skolene Moen, Røysing og Vålen. Vedtaket påpekte at det skulle kjøres en god og involverende prosess fram til mai 2012, og med eventuelle endringer fra høsten 2012, alternativt Prosessen er ledet av et utvalg bestående av ordfører, varaordfører og leder i hovedutvalg for oppvekst og kultur. Det er utarbeidet et notat med grunnlagsdata og generell informasjon knyttet til skolerelaterte forhold og skolens betydning for lokalsamfunnet. Det ble gjennomført møter i løpet av mars og april i de tre skolekretsene med ulike grupperinger, samt åpne møter i hver krets. I tillegg ble det åpnet for innlevering av skriftlige høringsuttalelser. I tråd med høringsbrevet som er utsendt sammen med grunnlagsnotatet er det spesielt bedt om innspill til følgende drøftingsspørsmål i grunnlagsnotatet: 1. Hvilke skolerelaterte forhold taler for å opprettholde skolen? 2. Hvilke skolerelaterte forhold taler for at elevene bør samles ved større enheter? 3. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for å opprettholde skolen? 4. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for at elevene bør samles ved større enheter? 5. Hvilke forhold er det som spesielt taler for å opprettholde den ene skolen i forhold til den andre (gjelder Røysing skole Vålen skole)? 6. Hvilke muligheter for etterbruk bør vurderes for skolebygget ved en eventuell nedleggelse? 7. Bør det ved eventuelle strukturendringer vurderes endring av kretsgrenser utover det som er skissert som aktuelle hovedendringer? 8. Når bør eventuelle strukturendringer innføres dersom det skulle bli aktuelt? Det har kommet inn 57 høringsuttalelser fra ulike grupperinger. Flesteparten kommer fra ulike rådsorgan ved de aktuelle skolene, samt lag og foreninger i de ulike bygdene. Det er også flere uttalelser fra enkeltpersoner, samt fra arbeidstakerorganisasjoner. Alle uttalelsene er vedlagt saken, og de er kategorisert kretsvis. Saksvurderinger: Rundskriv Udir omhandler behandling av saker om skolenedleggelse og kretsgrenser. Rundskrivet viser blant annet til Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1, som betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere barnets beste. Det er videre viktig å avklare om eventuell nedleggelse og forskriftsendring av kretsgrenser skal behandles som to separate saker eller som én og samme sak. Med bakgrunn i at evt. endringer i kretsgrensen også er omtalt i grunnlagsnotatet, vil det være grunnlag for, og mest naturlig, å behandle dette som én sak. Dette forutsetter at det ikke medfører større eller andre endringer enn det som er skissert som aktuelt i høringsnotatet. Innledningsvis gjøres oppmerksom på enkelte feil eller mangelfulle opplysninger i grunnlagsnotatet. Dette har blant annet kommet fram etter innspill fra de som har benyttet grunnlagsnotatet som grunnlag for å gi uttalelse. I forhold til grunnlagsnotatet er det på tre områder nye eller supplerende opplysninger: 1) Bruttoareal Moen skole (side 11 i grunnlagsnotatet) Det er beregnet nytt bruttoareal for Moen skole til ca. 830 m2 inkl. kjeller (540 m2 uten kjeller). Dette gir 21,8 m2 pr. elev inkludert kjeller og 14,2 m2 pr. elev uten kjeller. 2) Befolkningsendring fra 2007 til 2011 (side 27 i grunnlagsnotatet) Det riktige tallene skal her være: Øvre Ogndal -4,1 % (i grunnlagsnotatet står det 25,2 %) Nedre Ogndal -4,1 % (i grunnlagsnotatet står det 9,7 %)

4 3) Boligtomter og boligreserve (side 26 i grunnlagsnotatet) Spesifisering og tilleggsopplysninger: - På Vålen pågår reguleringsprosess for 5-10 boligtomter og det er tilrettelagt for en del spredt bebyggelse i såkalte LNF-B-områder på i alt 20 boliger i deler av Øvre Ogndal - Totalt tomtereserve i Røysing er boliger. I tillegg er det tilrettelagt for spredt bebyggelse i såkalte LNF-B-områder på i alt 24 boliger (hvorav en boligklynge langs vegen opp mot Kjøråsen, med inntil 3 boliger i første omgang og med mulighet for å regulere ytterligere arealutvidelse ved behov) - I Sør-Beitstad er det kun én ledig tomt i eksisterende boligfelt. På Hervik er det avsatt 3 nye områder for framtidig boligbebyggelse (anslagsvis 35 tomter). Henvendelse fra grunneiere i området om ytterligere utvidelse av området på Hervik er til utredning. I tillegg er det tilrettelagt for spredt bebyggelse i såkalte LNF-B-områder på i alt 17 boliger De nye opplysningene er tatt med i vurderingene, men ingen av disse forholdene medfører vesentlig konsekvenser knyttet til vurderinger eller tilrådning. Saksvurderingene videre er bygd opp i samsvar med sentrale problemstillinger i grunnlagsnotatet. For hver skole er det tatt med sentrale hovedpunkt fra grunnlagsnotatet, og foretatt en oppsummering av høringsuttalelser på følgende områder: A. Prosessen B. Skolerelaterte forhold C. Forhold knyttet til lokalsamfunnet D. Økonomi E. Evt. etterbruk F. Evt. andre endringer av kretsgrenser G. Iverksettelse av evt. strukturendringer Det er deretter foretatt en vurdering knyttet til hver skole, før det avslutningsvis gis en sammenfattet vurdering og tilrådning. MOEN SKOLE A. Prosessen Det er ingen uttalelser knyttet til dette punktet. B. Skolerelaterte forhold FAU Det er et veldig godt engasjement i foreldrerådet ved Moen. Størrelsen på skolen gjør at det er større oversikt over hva som foregår blant barna. Det er kultur for at de store barna tar seg av de minste. Elevene ved Moen gjør det like bra som de andre elvene ved ungdomsskolen, både faglig og sosialt. Kan være en større mulighet for å lykkes med faktorer som løfter elevene på en skole med større pedagogtetthet og en solid forankring i nærmiljøet, enn på en større skole. Gode relasjoner er en av de viktigste forutsetninger for læring. Foreldrene kjenner hverandre godt, og alle lærerne kjenner alle elevene ved skolen. Det er trygt for 1.klassingen og deres foreldre å begynne på skolen, der de fleste kommer fra barnehagen som ligger i samme område. Det er muligheter for praktisk læring i naturen med gangavstand til fjell og sjø. FAU stiller spørsmål om elevtallsprognosene kan stemme, og finner det meget usannsynlig at det blir en nedgang på 19 % fra FAU Tallfester ikke en nedre grense for hvor mange elever det bør være på skolen, men ønsker ikke å beholde skolen for enhver pris dersom elevtallet blir betraktelig redusert. Ser gjerne at det blir flere elever ved skolen, men ser samtidig at den

5 høye pedagogtettheten er en fordel for læringsmiljøet. Kritisk til at elevene skal presses inn i allerede overfylte klasserom på Egge barneskole. De vanskelige trafikkforholdene rundt Egge barneskole blir forverret med flere elever. Dette må veie tungt. Over 80 % av elevene får daglig fysisk aktivitet gjennom at de går til og fra skolen. Stor utfordring å sende de minste barna ned til veien for å ta buss. Det må tilrettelegges med trafikksikre busstopp og gangvei fram til disse. Kan være en utfordring ved små skoler at enkelte elever ikke finner seg til rette. På større skoler kan det være større sjanse for å finne elever med like interesser. Når det samles flere med atferdsvansker i små grupper forsterkes den sosiale aksepten for at det er grei oppførsel. På en større skole kan det være lettere å dele opp de med atferdsvansker. På større enheter vil det være større fagmiljø og bredere kompetanse blant pedagogene. Ønsker en utredning om oppvekstsenter før en eventuell nedleggelse av skolen. Elevrådet Trives veldig bra sammen med alle elevene på tvers av alder. Lærer mye, og har flinke lærere som gir oppmerksomhet og hjelp. Mye plass til å leke og fine uteområder. Foreldrene liker skolen. De minste elevene synes det er skummelt å ta bussen hele den lange veien til Egge. Det blir nye bussruter og bussen blir overfylt. Klassene blir splittet. Ansatte Skolerelaterte forhold som taler for å opprettholde skolen; Utemiljøet, med bl.a. Hoøya natur- og kulturskole. Et godt og trygt læringsmiljø, hvor elevene vet målene for undervisningen, blir sett og får hjelp ved behov. Trygt med oppstart i 1. klasse pga. nærhet til barnehagen. Tid og mulighet i en fådelt skole som man ikke opplever i større skoler. God sosial læring og svært god trivsel med ingen mobbing og klespress. Kartlegginger og nasjonale prøver på gjennomsnitt med kommunen for øvrig. Større pedagogtetthet pr elev og større areal pr elev. Viktig at det blir vurdert oppvekstsenter før en avgjørelse om nedlegging blir tatt. Gangavstand til skolen for de fleste elevene. Trygt å ha en skole i nærmiljøet, skaper samhold. Foreldre knytter god kontakt i mindre miljø. Skolerelaterte forhold som taler for at elevene bør samles ved større enheter er større sosialt miljø og større fagmiljø for ansatte. Rene klasser en fordel med tanke på faglig tilrettelegging. Delte meninger om overgang til ungdomsskole. Noen mener det blir en mer naturlig overgang, mens andre mener overgangen nå er uproblematisk. SU ved Moen skole Støtter uttalelsene fra Foreldre, elever og ansatte. SU Egge barneskole En eventuell tilførsel av elever fra Moen vil framtvinge en fortgang i å finne løsninger på allerede eksisterende trangboddhet i hovedbygget. Spørsmålet om det faktisk er plass til flere elever på trinn må utredes/avklares nærmere. Behov for styrking av den sosialpedagogiske oppfølgingen med assistent- og miljøterapeutressurser. Trafikkforholdene ved skolen er kritiske pga. av mangelfullt parkeringsareal og henstillingsplass for biler ved henting/bringing av elever; disse forholdene må løses/oppgraderes. 19-kløveren 4H Pr i dag benyttes lokaler på Moen og Lagatun. Ingen sikkerhet for at lokalene kan benyttes dersom skolen ikke opprettholdes. Bygdalaget Bekymret for fremtiden til Hoøya Natur- og kulturskole dersom skolen legges ned. Uten lokal innsats vil natur- og kulturskolen kreve langt større ressurser fra kommunens side. Elnan velforening Skolerelaterte forhold som taler for å opprettholde skolen er at elvene blir sett, det er oversiktlig for voksne og elever. Overgangen barnehage-skole er tettere og tryggere. Alle elevene kjenner hverandre, blir vant til å leke sammen på tvers av alder og utvikler ansvar for hverandre. Skolerelaterte forhold som taler for å samle elever ved større enheter er større mulighet for å finne venner, og elevene lærer seg å fungere i og bli del av et større samfunn. Høyere kompetanse hos lærerne, og mindre sårbarhet dersom

6 eleven ikke kommer overens med læreren. Mindre sårbarhet ved sykemeldinger/fravær i staben i forhold til oppfølging av elevene. Større mulighet til å drive atferdskorrigering. Overgangen til ungdomsskolen blir lettere. Hervikmarka velforening Elevene blir sett, det er oversiktlig for voksne og elever og større voksentetthet. Overgangen barnehageskole er tettere og tryggere. Alle elevene kjenner hverandre, blir vant til å leke sammen store og små ta ansvar for hverandre. Elevene får daglig trim til og fra skolen. Trafikksikkerheten til og fra Hervika-Moen skole er bra i forhold til om de må ta buss til Egge barneskole. Pr. i dag er det ingen busslomme ved Hervikmarka. C. Forhold knyttet til lokalsamfunnet FAU Moen skole Skolen er en viktig sosial arena for lokale aktiviteter og for inkludering av tilflyttere i lokalmiljøet. Lagatun er avhengig av kr i årlige leieinntekter fra kommunen. Idrettslaget, 4H og teaterlaget har tilknytning til Lagatun. Samholdet i bygda er avhengig av at skolen består. Ingen forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for at elevene bør samles ved en større enhet. Det vil være økonomisk gevinst for Steinkjer kommune å bevare Moen skole ved å satse på vekst og boligbygging i Sør-Beitstad. Elevrådet ved Moen skole Mange flytter fra Sør-Beitstad hvis skolen blir nedlagt. Hovedårsaken til at folk flytter til bygda er at den har en liten skole. Ansatte ved Moen skole Skolen er en kulturbærer og knutepunkt for Sør-Beitstad. Skolen mister sitt samlingspunkt og planlagt gangvei Elnan-Moen skrinlegges ved evt. nedleggelse. SU ved Moen skole Støtter uttalelsene fra FAU, elevrådet og ansatte. Sør-Beitstad barnehage A/L Frykter at faste arrangement i bygda, som 17. mai-fest, juletrefest, forestillinger og ulike sosiale arrangement, kan forsvinne. Det kan bli vanskeligere å få unge familier til å etablere seg i bygda, og det blir manglende trafikksikkerheten ved økt transport med bil og buss. Sør-Beitstad Teaterlag Skolenedleggelse vil ha negative konsekvenser for bygda, gjøre det vanskelig å rekruttere til teaterlaget og å gjennomføre teateroppsetninger i samarbeid med skolen. Nedleggelse truer driften av Lagatun, som er teaterlagets scene, øvingslokale og lager for kostymer, rekvisitter og kulisser. Lagatun AL Lagatun mister 60 % av leieinntektene ved eventuell skolenedleggelse og besitter ikke alternative midler til drift og vedlikehold av bygget. Nedleggelse av Lagatun vil true driften av barnehagen, foreningslivet og Café Lagatun, samt de faste arrangementene i bygda (17.mai, juletrefest, tredjedagsfest). Engasjement og ressurser i foreldregruppa og lag og foreninger vil bli overført fra lokalmiljøet til Egge barneskole. Skolenedleggelse er sin å velte første brikken i et dominospill av kulturtiltak, fellesskap og samhold i Sør-Beitstad. Sør-Beitstad Idrettslag Ved skolenedleggelse vil Idrettslagets barne-retta aktiviteter forsvinne og rokke ved lagets eksistensberettigelse. Skolen er sentral i samspillet (skole, barnehage, forsamlingshus, foreningsliv), som gjør bygda til et levende og attraktivt bosted med høy livskvalitet for innbyggerne. Dersom Steinkjer kommunes analyse utvides til å omfatte samspillseffektene og samfunnsregnskapet, kan

7 opprettholdelse av skolen vise seg å være samfunnsøkonomisk og kommunaløkonomisk lønnsomt. Inntektseffekten av skatteinntekter, statlige overføringer og økonomiske ringvirkninger kan anslås til kr pr "gjennomsnittlig" innflytterfamilie. Sør-Beitstads potensiale som aktivum for Steinkjer kommune er ikke utnyttet. 19-Kløveren 4H Klubben har hatt stabil drift i 60 år, med stor oppslutning blant elevene. Medlemmene oppnår gode resultater og fullfører klubben, dvs. deltar helt til fylte 18 år. Dersom skolen blir nedlagt, blir det utfordrende å rekruttere nye medlemmer og klubben står i fare for å miste lokalene de bruker ved Moen Skole og Lagatun. Bygdalaget Paraplyorganisasjon for alle lag- og foreninger i Sør-Beitstad. Mener det er grunnlag for å opprettholde Moen skole gjennom tilflytting basert på boligbygging og økt aktivitet i området. Sør-Beitstad har hatt positiv tilvekst av unge familier de siste årene. Hver familie som flytter til kommunen gir kr i årlige inntekter til kommunen. Målet i bygda er å ha en skole med elever i løpet av en 10- årsperiode. Trygge oppvekstvilkår med nærhet til naturen, barnehage og en ikke altfor stor skole er attraktivt for tilflyttere. Laget er bekymret for utviklingen ved Hoøya natur- og kulturskole, som er etablert av lokale krefter i samarbeid med Steinkjer kommune, Egge Museum og HINT. Tilbudet er basert på betydelig dugnadsinnsats fra lokalmiljøet, og benyttes flittig av både grunnskoler, videregående skoler, barnehager og organisasjoner. Utstyret eies av Sør-Beitstad bygdalag og administreres av Moen skole. Fremtidig drift uten dugnadsinnsats fra foreldre og andre innbyggere lokalt vil kreve økte kommunale ressurser. Det samme gjelder friluftsområdene på Hoøya og Kalvøya, Hammeren naturreservat og vedlikehold av trimposter, stier og løyper i området, som er viktig for fysisk aktivitet og folkehelse. Skolen er fundamentet for den organiserte aktiviteten i Sør-Beitstad og nedleggelse vil medføre frafall fra organisasjonene og redusert dugnadsinnsats. Idrettslaget er særlig sårbart, samtidig som det står for mye dugnadsinnsats som er ressursbesparende for Steinkjer kommune. Café Lagatun som startet som et tilbud til eldre i bygda for 23 år siden er utviklet til å bli et møtested for alle. Det blir vanskelig å opprettholde tilbudet dersom Lagatun må ta mer i lokalleie. Kommunens økonomiske beregninger av strukturendring bør omfatte andre samfunnsøkonomiske konsekvenser enn ren skoledrift. Elnan velforening De retter kritikk mot kommunens grunnlagsnotat for å sette skole og lokalsamfunn opp mot hverandre på en uheldig måte. Velforeningen er bekymret for aktivitetstilbudet på grunn av sentralisering av idrettslag og andre foreninger ved eventuell skolenedleggelse. Uten skolen som samlingspunkt er det vanskelig å opprettholde nåværende engasjement for et levende lokalsamfunn og inkludering av tilflyttere i Sør-Beitstad. Medlemmene er delt i synet på hvor viktig skolen er for lokalsamfunnet. Det må finnes et samlingspunkt for folk i bygda. Enkelte peker på skolen, mens andre mener at Lagatun er en like sentral arena. Hervikmarka velforening Velforeningen er bekymret for nedleggelse og sentralisering av idrettslag og andre foreninger og at det vil gå ut over tilrettelegging for friluftsliv. De peker på skolen som positiv arena for å inkludere nye innbyggere. Folk i bygda er engasjert i aktiviteter rundt skolen, som et naturlig sentrum i et levende lokalsamfunn. Det er totalpakken av tilbud og aktiviteter som gjør bygda til et attraktivt bosted med høy livskvalitet og skolenedleggelse vil gi ugunstige ringvirkninger. Steinkjer vil være samfunnsøkonomisk og kommunaløkonomisk tjent med å satse offensivt på å utvikle Sør-Beitstad som bosted på grunn av stedets unike beliggenhet, kvaliteter og tilbud (skole inkl.). Kommunen vil kunne trekke til seg nye innbyggere som ellers ville bosatt seg i nabokommuner. D. Økonomi FAU og SU ved Moen skole

8 Det må tilrettelegges for trafikksikre busstopper og gangveg fram til disse. Et kostandsoversalg på busslommer med busskur viser at det vil koste ca pr. busslomme. Dette er en kostnad som må tas med i regnestykket. Om det er økonomien som er den viktigste faktoren, må det tenkes langsiktig økonomi. Ved å satse på boligbygging og vekst i Sør-Beitstad kan kommunen raskt spare inn de ekstra driftsutgiftene med å beholde Moen skole, og på sikt øke inntektene betraktelig. SU ved Egge barneskole En eventuell tilførsel av elever fra Moen vil framtvinge en fortgang i å finne løsninger på Egge barneskoles allerede eksisterende «trangboddhet». Trafikkforholdene ved skolen er fra før av kritiske pga. mangelfullt parkeringsareal og henstillingsplass for biler ved bringing/henting av elever; disse forholdene må løses/oppgraderes. Sør-Beitstad idrettslag Steinkjer vil være samfunnsøkonomisk og kommunaløkonomisk tjent med å satse offensivt på å bidra til å utvikle Sør-Beitstad som et bosettingssted. Bygdalaget Steinkjer kommune har alt å vinne på å tilrettelegge for boligbygging i Sør-Beitstad. Vekst her gir også vekst i kommuneøkonomien. Innsparing ved nedleggelse av skole kan med noen grep snus til økte inntekter til kommunen og økt elevtall ved Moen skole. Dugnadsinnsatsen knyttet til Natur- og kulturskolen, samt friluftsområdene Hoøya og Kalvøya, er ikke tatt med i det økonomiske regnestykket. Hervikmarka velforening Steinkjer vil være samfunnsøkonomisk og kommunaløkonomisk tjent med å satse offensivt på å bidra til å utvikle Sør-Beitstad som bosettingsalternativ, både for de som allerede bor i kommunen og de som vurderer å flytte til Steinkjer. Ved å videreutvikle Sør-Beitstad vil Steinkjer kommune greie å tiltrekke seg nye innbyggere som ellers kan velge å bosette seg i, og skatte til nabokommuner. Dette forutsetter at Moen skole opprettholdes og videreutvikles. E. Evt. etterbruk FAU og SU Moen skole Eventuelt næringsvirksomhet. Elnan velforening Avhengig av å bevare Lagatun som samlingspunkt for bygda. F. Evt. andre endringer av kretsgrenser FAU og SU Moen skole Uaktuelt å vurdere nye kretsgrenser som fører til at Moen krets blir delt. En utvidelse av Moen krets mot Bartnes kan være et godt alternativ. G. Iverksettelse av evt. strukturendringer Utdanningsforbundet Ved eventuelt vedtak om sammenslåing/nedleggelse vurderes det som for travelt å gjennomføre dette allerede høsten Sen avgjørelse gjør at det blir lite tid til forberedelse til overføring av elever og ansatte før skolestart Det vil sannsynligvis bli en bedre skolestart og et bedre skoleår for alle parter om en bruker tid på prosessen også etter at vedtak er fattet. FAU og SU Moen skole

9 Det bør settes av tilstrekkelig tid til at barna kan tilvenne seg og forberede seg på å skifte skole. Usikker på hvor lang tid som er nødvendig. Det må settes av tilstrekkelig med ressurser til at de praktiske forhold er i orden før eventuell flytting. Redd for at skolen skal miste nødvendig kompetanse om elevene skal gå 1 år på skolen etter at den er besluttet nedlagt. Ansatte ved Moen skole Det er delte meninger blant de ansatte, men enighet om at det ikke er et alternativ med nedleggelse allerede fra høsten Overgang fra vil gi en myk overgang for elevene, og noen lærere kan følge elevene over til Egge i en halvårsperiode. For noen elever kan det være ugunstig å komme inn i allerede etablerte grupper midt i skoleåret. Ved overgang fra høsten 2013 vil alle elevene møtes på «likefot» fra begynnelsen av nytt skoleår. Alle ansatte vet da hvor de skal, og det er trygghet rundt dette. SU ved Egge barneskole Det vil ikke være mulig å få til en forsvarlig prosess for overføring fra høsten Dette kan tidligst skje ved skolestart høsten 2013, eller evt. fra VURDERING MOEN SKOLE Ingen av uttalelsene sier noe om prosessen, og dette kan tolkes som om at prosessen er gjennomført i tråd med de forutsetninger som ble lagt i forkant. Alle som har uttalt seg på møter og gjennom høringssvar peker på at Moen skole har et svært godt læringsmiljø med høy pedagogtetthet. Elevene trives og samhandler godt på tvers av alder, og de greier seg godt både faglig og sosialt. Enkelte uttalelser ser noen fordeler med flere elever på skolen i forhold til større sosialt miljø for elevene og større fagmiljø for ansatte. Elevene ved skolen har god plass. Det er behov for å erstatte gammelbygget med mer tidsriktig areal. Uteområdet oppleves som unikt med tilgang til og læringsmuligheter i forhold til fjord og fjell. Hoøya natur- og kulturskole som unikt tilbud både for Moen og øvrige skoler løftes fram i høringsprosessen. Foreldrene kjenner hverandre og er svært engasjert i skolen. Samarbeidet med skolen fungerer godt. I prosessen har det kommet fram at foreldrene er godt fornøyd med SFO-ordningen ved skolen. Skolen samarbeider med barnehagen om SFO-tilbud om morgenen. Det gjensidige samarbeidet med barnehagen fungerer godt, og elever og foreldre føler det er en trygg overgang til skolen. Det er ingen enkeltfaktorer innenfor skolerelatert forhold som bør være avgjørende for at Moen skole bør legges ned. Det vil det være mulig å få til et godt skoletilbud både faglig og sosialt for elevene fra Moen dersom de skulle bli overført til Egge barneskole. Det vil bety en stor overgang å komme fra en skole med vel 30 elever til den største grunnskolen i kommunen, både for elever og foresatte, og dette må det tas høyde for i planleggingen rundt en eventuell overføring. Elevene og deres foresatte vil bl.a. få tilhørighet til en klasse/gruppe med kontaktlærer som ansvarlig for bl.a. samarbeid omkring elevene. Foreldrene ved Moen skole er bekymret for at det er trangt på Egge barneskole. Skolen har behov for klasserom og spesialrom, og dette må løses enten gjennom utbygging eller utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. En eventuell overføring av elevene ved Moen vil inntil det er funnet løsning på rombehovet ved skolen, bety at det blir trangt, men neppe kritisk i forhold til gjennomføring av forsvarlig undervisning. Egge barneskole har et stort uteområde, bl.a. ballbinge, tilgang på kunstgressbane, og nærhet til bl.a. Økoparken og områdene på og rundt skistadion. Det blir ikke det samme som elevene er vant til på Moen, men vil likevel gi muligheter for variert lek og aktivitet for elevene. Flere uttalelser uttrykker bekymring i forhold til at alle elever må kjøre buss til Egge barneskole. Det ene er at alle elevene må ha skyss, og det andre at de er redd for trafikksikkerheten for de yngste elevene.

10 Fylkeskommunen har ansvar for skyss og skyssplanlegging i samråd med kommunen. Det må forutsettes at det i dette ligger å finne løsninger som ivaretar sikkerheten for elevene. Det er reelt at elevene ved en nedlegging av skolen mister muligheten til å gå eller sykle til skolen, men reisetida er relativt kort til Egge barneskole. Trafikkforholdene ved Egge barneskole har vært i søkelyset i lang tid, og det er sett på ulike mulige løsninger. Så langt er det konkludert med at det bør lages en forbikjøringsrampe på hovedveien, slik at deler av bussholdeplassen kan brukes til å bringe/hente skoleelevene. Med hensyn til konsekvenser for lokalsamfunnet er det flere gode argumenter for å opprettholde driften av skolen. Sør-Beitstad er et svært attraktivt område for både fast bosetting og fritidsbosetting med tilhørende aktiviteter. Nærhet til fjorden og utmarksområdene, vakkert kulturlandskap og rike kulturminneverdier representerer unike ressurser med tanke på å gi høy livskvalitet for både fastboende og andre som besøker området gjennom ferie- og fritidsopphold. De planer som allerede foreligger med tanke på boligutvikling åpner for befolkningsøkning, og kanskje kan lokalsamfunnet og kommunen i fellesskap utvikle en enda mer offensiv strategi for utvikling av Sør-Beitstad. Kort avstand til tjenestetilbud og arbeidsmarked i Steinkjer sentrum må også anses som positivt for Sør-Beitstad som lokalsamfunn, selv om det også gjør det utfordrende å opprettholde tjenestetilbud og aktiviteter i bygda. Pr. i dag utgjør skolen med idrettsplass og uteområder og Lagatun med tilhørende leietakere og aktiviteter lokalsamfunnets naturlige samlingspunkt. Høringsuttalelsene indikerer at innbyggerne i Sør-Beitstad kjenner verdien av å forvalte de menneskelige ressursene i lokalsamfunnet på en bærekraftig måte, gjennom: - målrettet aktivitet for å inkludere tilflyttere - dugnadsånd - aktivt foreningsliv - utvikling av aktiviteter i tilknytning til skole- og idrettsområdet og Lagatun Til sammen skaper dette fellesskapsfølelse og robuste nettverk, som gir Sør-Beitstad en egen identitet og gjør stedet til noe mer enn et bosted. Det er nettopp slike lokalsamfunn Steinkjer kommune trenger. Et varmt samfunn hvor man bryr seg om, inkluderer og respekterer hverandre, er aktive og har engasjement og pågangsmot. Alt tatt i betraktning, er det grunn til å hevde at Sør-Beitstad fremstår som et robust og bærekraftig lokalsamfunn. Området har potensiale for befolkningsøkning gjennom økt satsing på boligutvikling og lokalt fellesskap og identitet. Ved fortsatt drift av Moen skole, vil skolen være en sentral struktur i samfunnsutviklingen i Sør-Beitstad, slik den har vært fram til i dag. Innspillene og høringsuttalelsene understreker at skolenedleggelse kan være utløsende faktor for en total oppløsning av de lokale samfunnsstrukturene, både fysisk (samfunnshus, barnehagelokaler, cafélokaler, Hoøya natur- og kulturskole, forringelse av friluftsområder og turstier) og menneskelig (lag og foreninger, dugnadsånd, lokalt samhold og identitet). Enkelte høringsuttalelser peker imidlertid også på at det kan være mulig å opprettholde både Lagatun som fysisk samlingspunkt i bygda og den lokale tilhørigheten og fellesfølelsen blant innbyggerne også etter en skolenedleggelse. Kommunens håndtering av sin posisjon som samarbeidspartner og leietaker hos Lagatun vil få stor innvirkning på den framtidige utviklingen i Sør-Beitstad ved en eventuell skolenedleggelse. Kommunen må også påregne svekkelse av vekstpotensialet i området og behov for mer offentlige ressurser til å opprettholde nåværende standard på de opparbeidede friluftsområdene i Sør-Beitstad ved en eventuell skolenedleggelse. Ved en eventuell nedleggelse av skolen bør kommunen bidra til videre drift av Lagatun samfunnshus og støtte lokalsamfunnet i å legge en fremtidsrettet strategi for utvikling av Sør- Beitstad. I grunnlagsnotatet er det foretatt økonomiske beregninger knyttet til ulike forhold ved en eventuell nedleggelse av skolen. De økonomiske beregningene er gjort med tanke på økonomiske konsekvenser for kommunen. De økonomiske beregningene viser en årlig innsparing på kr ved nedleggelse av Moen skole. Som en motpost til årlige innsparinger første året, må det påregnes flyttekostnader i

11 størrelsesorden kr pr skole. De økonomiske beregningene viser en besparelse knyttet til investeringsbehov på 2,1 mill. kroner ved nedleggelse av Moen skole. Det er ingen uttalelser som gir direkte innsigelser til disse beregningene, men FAU og SU ved Moen skole påpeker at det ved en nedleggelse må tilrettelegges for trafikksikre busstopper og gangveg fram til disse. De mener at en kostnad på busslommer med busskur vil koste ca pr. busslomme, og at dette må tas med i regnestykket. Når det gjelder skoleskyss er det fylkeskommunens ansvar å vurdere eventuelt farlig skolevei for elevene. I dag benyttes blant annet holdeplasser og busslommer for elevene som skal til Egge ungdomsskole. Fylkeskommunen må ut fra en individuell vurdering ut fra gjeldende retningslinjer, vurdere om disse holdeplassene også kan benyttes for elevene ved Egge barneskole. Eventuelle økonomiske tiltak knyttet til dette vil i utgangspunktet være fylkeskommunens ansvar. Flere påpeker ellers at det må tenkes langsiktig økonomi, og at det for Steinkjer vil være samfunnsøkonomisk og kommunaløkonomisk å satse på boligbygging og vekst i Sør-Beitstad, og at dette fortsetter opprettholdelse av Moen skole. Det er ingen tvil om at Sør-Beitstad er et attraktivt boområde, og et område i kommunen som har potensiale for utbygging og utvikling. Det er vanskelig å vurdere samfunns- og kommunaløkonomisk utvikling for et så lite geografisk område som en enkelt skolekrets, langt mindre å anslå skolens innvirkning på den samfunnsøkonomiske utviklingen. Rådmannen kan ikke se at det er konkrete forhold som klart indikerer samfunns- eller kommunaløkonomiske effekter ved en eventuell skolenedleggelse. SU ved Egge barneskole påpeker at en eventuell tilførsel av elever fra Moen vil framtvinge en fortgang i å finne løsninger på Egge barneskoles allerede eksisterende behov for økt areal og utbedring av trafikkforholdene ved skolen. Ved en eventuell nedleggelse av skoler vil det være nødvendig med en revidering av opprustningsplanen for skolebygg, hvor blant annet nye forhold og nye forutsetninger for Egge barneskole innarbeides. I beregningene er det som nevnt kun tatt hensyn til økonomiske konsekvenser for kommunen. Det er knyttet noe usikkerhet til enkelte forhold, men rådmannen mener at beregningene gir en realistisk oversikt over de økonomiske konsekvenser for kommunedriften som følge av eventuelle strukturendringer. Eventuelle innsparinger må sies å være vesentlige, og kommunens økonomiske situasjon tilsier at det er nødvendig med en effektiv organisering og struktur av alle kommunale tjenester for å kunne opprettholde og utvikle et samlet godt tjenestetilbud for kommunens innbyggere. Det er vanskelig å finne andre organisatoriske tiltak innenfor skolesektoren eller på andre områder som kan bidra til tilsvarende økonomiske effektivitetskrav som kommunen står overfor. En eventuell nedleggelse av de minste skolene vil dessuten gi større likeverdighet når det gjelder lærertetthet og ressursbruk for alle elevene i kommunen. På spørsmål om eventuell etterbruk ved en nedleggelse av Moen skole blir eventuelt næringsvirksomhet nevnt. Det påpekes videre at det er viktig å bevare og utvikle Lagatun som samlingspunkt for bygda. Gjenbruk av lokalene ved en nedlagt skole bør ideelt sett bidra til utvikling av et livskraftig lokalsamfunn. De ledige lokalene bør utnyttes på best mulig måte for å stimulere til en eller flere sentrale elementer i lokalsamfunnet. Ved en eventuell nedleggelse er det viktig at kommunen i sammen med eierinteresser og brukere tar ansvar for å få til velfungerende etterbruk. Kommunen bør gi Lagatun økonomiske rammevilkår for å kunne videreføre og utvikle driften av lokalet som et grunnlag for utvikling av lokalsamfunnet. FAU og SU Moen skole mener det uaktuelt å vurdere nye kretsgrenser som fører til at Moen krets blir delt. En utvidelse av Moen krets mot Bartnes kan være et godt alternativ. Ut fra dette vil det ved en nedleggelse av Moen skole være den beste løsningen at alle elevene fra Moen krets overføres til Egge krets. Kommunestyret forutsatte i sitt vedtak at prosessen skulle kjøres fram til mai 2012, med eventuelle endringer fra høsten 2012, alternativt De fleste uttalelsene mener at eventuelle endringer ikke kan skje allerede fra høsten 2012, og de fleste mener at det kan skje tidligst fra høsten Økonomiske forhold taler for en endring allerede fra høsten 2012, eventuelt fra Det er

12 likevel viktig med nødvendig tid til personalplanlegging, planlegging av undervisning og skoleskyss, flytting og tilrettelegging av fysiske forhold. Det er også viktig å kunne gjennomføre gode prosesser som trygger og styrker læringsmiljøet for elevene og arbeidsmiljøet for de ansatte. De fleste praktiske, organisatoriske og faglige forhold taler således for at en endring bør skje først fra høsten RØYSING SKOLE A. Prosessen Det er ingen uttalelser knyttet til dette punktet. B. Skolerelaterte forhold Samarbeidsutvalget (SU) Det må nå bli en permanent skoleløsning for Ogndal da det krever langsiktig planlegging å drive en skole. Skolemiljøet oppleves som oversiktlig og trygt og med god kompetanse blant personalet. Det gir faglige utfordringer at 3 klassetrinn må være en klasse. Elevene er dyktige til å ta vare på hverandre og leke uavhengig av alder. Ved å slå sammen Vålen og Røysing vil en fortsatt ha en liten skole i Ogndal, men elevene vil ha mulighet til å få flere venner, samt at det vil gi bredere kompetanse i personalet, dvs. gi mulighet til enda bedre undervisning. Det er gjort mye med bygningsmassen ved Røysing skole de siste 5 årene, og med små endringer vil være plass til over 80 elever. Skolen får så lave timeressurser at skolen ikke kan gi elevene det optimale tilbudet som de har behov for og krav på. Å være en større skole, med flere undervisningsgrupper, ville være det beste for elevene totalt sett, både sosialt og faglig. Flertallet i SU (4 av 6) mener at Ogndal bør ha en skole og at den bør lokaliseres på Røysing. Mindretallet mener at begge skolene bør opprettholdes. Det er forbigående at skolene er for små og at det beste for barna er å ha en skole i nærmiljøet. Mindretallet ønsker heller å utvikle et godt samarbeid mellom skolene. Foreldregruppa ved Røysing Er bekymret for at dagens lave elevtall ikke sikrer hver enkelt elev et godt nok psykososialt miljø. Sammenslåing av Vålen og Røysing vil gi et større sosialt miljø og bedre læringsmiljø for alle elevene i Ogndal. Elevene har det bra på Røysing. Elevrådet ved skolen er velfungerende. Elevene trives, er trygge, har venner på tvers av alder og har et oversiktlig og spennende læringsmiljø. Skolen har engasjerte lærere med god fagkompetanse. De ser den enkelte elev og stiller krav til elvene. Skolen bruker lokalsamfunnet aktivt og skolen satser på kommunens felles satsingsområder. Skolen har skolelunch en dag pr måned, organisert av elevene. Standarden på skolens uteareal er svært god og tilrettelagt for ulike aktiviteter. Skolen har et eget område som er spesielt tilrettelagt som en utelæringsarena. Skolebygningene er godt vedlikeholdt, og elevene har god tilgang på læringsmateriell. Foreldregruppa ved skolen har tett kontakt med hverandre og de har kommet i gang med "foreldrenettverk". Samarbeidet mellom heim og skole fungerer bra. Det er lav terskel for kontakt begge veier. Skolen har et aktivt FAU og SU. Kontakten mellom barnehagen og skolen er god og overgangen barnehage skole er trygg. Foreldrene er svært godt fornøyd med skolens SFO-tilbud. En rekke forhold taler for å samle elevene i større enheter; En ville ha unngått organiseringen med 2 eller tre trinn på samme klassetrinn, som er utfordrende for lærerne og elever, både faglig og sosialt. En skole som på sikt kan bli 6-delt er mye mer gunstig for læringsmiljø, klassestabilitet og at læreren kan følge sitt trinn lenger enn i dag. De psykososiale relasjonene ikke blir godt nok ivaretatt nå klassene er så små, og elevene får ikke stabile klassemiljø med dagens organisering. Noen foreldre er bekymret for elevenes sosiale kompetanse, og foreldrene ønsker at elevene skal få flere medelever og større miljø. Det vil være større sjanse til å få ressurs til miljøterapeut på en større skole. Er bekymret for at SFO-tilbudet skal svekkes dersom elevene flyttes til Vålen. Ser ikke for seg at foreldrene skal hente elevene på Vålen skole. Det er ikke er plass til SFO-tilbud ved Røysing barnehage. Det ville vært grunnlag for utvidet SFO-tilbud ved Røysing dersom Vålen-elevene overføres til Røysing. Er urolige for at barnehagen vil svekkes dersom skolen legges ned.

13 Et større miljø for ansatte vil være positivt. Skolen tildeles så knappe ressurser at det vil være svært krevende for skolen å gi elevene et forsvarlig og godt nok tilbud. Ansatte/Klubben ved Røysing skole Er delt i synet på skolestrukturen; noen ansatt mener sammenslåing til en større enhet vil være best, men de øvrige mener at skolene bør beholdes som i dag. Foreldrene til skolestarterne Det hadde vært en fordel med en skole med flere elever. Det er utfordrende å undervise flere trinn samtidig. Rene klasser vil gi bedre læringsutbytte og føre til bedre fagmiljø for ansatte. En felles skole er det mest riktige og den bør ligge i Røysing. Skolen er grundig opprustet, har plass til alle elevene og har et veldig bra uteområde. Det er lite praktisk å kjøre oppover for å gå på skole og nedover på jobb. De som bor i Røysing må kjøre 8 km fra Steinkjer og heim og ytterligere 12 km for å hente barn i SFO på Vålen skole. De vil vurdere andre løsninger enn å ha barna på skole i Vålen. En annen positiv faktor er barnehagen, som bruker uteområde og gymsal på skolen, og samarbeider godt med skolen. Foreldrene til framtidige skolestartere Ønsker sammenslåing for at det skal bli større elevtall, og flere klasser. Derved kan det bli mulighet for SFO-tilbud morgener og onsdager. SFO kan brukes av alle, uansett hvor man bor i Ogndal. Det blir upraktisk å hente barn på SFO på Vålen skole. Dagene blir lange for elvene og det blir lite tid til lekser og fritidstilbud på ettermiddagen. Når det gjelder læringsmiljøet er det flere forhold som er bra mht. Røysing skole; god bygningsmasse med god plass til elevene, gode uteområder, praktisk beliggenhet. Et større miljø gir mulighet til å utvikle seg sosialt og få flere venner. Det kan bli flere lærere i større stillinger som er spesialiserte på fag. Flere må skysses oppover til Vålen enn nedover til Røysing. Den nye gang- og sykkelveien gir flere elever mulighet til å gå eller sykle til skolen. Det er godt samarbeid mellom barnehage og skole. Røysing barnehage Bruker skolens uteområde og rom på skolen. Mister denne muligheten når skolen legges ned? Er redd for at flere tar barna ned mot byen dersom skolen legges ned. Samarbeidet mellom barnehagen og skolen stadig er under utvikling. Barna blir kjent med skolen fra de starter i barnehagen, og de har et godt opplegg for skolestarterne som gjør overgangen smidig for de fleste. Er det barn med særlige behov startes det et samarbeid et par år før barnet skal begynne på skolen. Barnehagen har ikke plass til å ta i mot barn i SFO-tilbud. Eierstyret i Røysing barnehage Følgende forhold taler for å opprettholde skolen; nærhet barnehage-skole, skolen er påkostet mye de siste årene, fint uteområde, praktisk mht. henting og bringing i SFO. Det som taler for at elevene skal samles på større enheter er at barna får en sosial arena der de får flere å velge blant, det blir flere klasser og færre trinn i samme klasse og større faglig miljø for lærerne. Overgang til ungdomsskolen blir lettere når det har vært flere i klassen på barneskolen. Det blir kanskje blir lettere å ha et SFO-tilbud når elevgrunnlaget blir større. Røysing 4H Følgende forhold taler for å opprettholde skolen; skolen er nyoppusset, har eget småskolebygg og et bra uteområde. Skolen ligger nærmere sentrum og har plass til alle elevene umiddelbart. Det som taler for å samle elevene ved større enheter er at det blir bedre læringsmiljø. Elevene får flere venner og mer sosial trening, og med flere klasser slipper elevene å ha samme lærer i mange år. "Gammelgrenda Røysing" Skolen har et variert, rikt, spennende og oversiktlig læringsmiljø og lærere som er personlig engasjert i elevene. Spesielt på småtrinnet kan det i små kull være få å spille på for elevene, men dette forandrer seg når de blir større. Lars Tønne

14 En skole kan bli for liten både for elever og lærere, og det er trolig høvelig med en skole i bygda. Skolen er flink til å inkludere også de gamle i skolens aktiviteter, og skolen har et utmerket samarbeid med lagene i bygda. Anne Monica Helge Overrein og Andreas Overrein Det unge og engasjerte foreldremiljøet rundt barnehage og skole appellerer til dem. Det vil være positivt for elever faglig og sosialt, og også en styrke for fagmiljøet for lærerne om Vålen og Røysing slås sammen til en enhet. Skolen framstår som lys og trivelig, det er et flott uteområde rundt skolen. Mange elever har gang- og sykkelavstand til skolen. Skolen har godt samarbeid med foreldregruppa og med barnehagen. Skolen har et velfungerende SFO-tilbud. Det vil bli en stor ekstrabelastning for elever og foreldre om elevene må hentes på SFO ved Vålen skole. Anonym Røysing skole er en god skole hvor elevene blir ivaretatt, og samarbeidet med heimene fungerer svært godt. Skolen er nettopp renovert og har plass til å øke elevtallet uten vesentlige investerings-kostnader. Skolen har nærhet til lokalsamfunnet og enda flere elever får sikker skolevei når gang- og sykkelveien blir forlenget. For få elever i enkelte klasser og det å undervise flere trinn i en klasse ofte kan gå på bekostning av det faglige for elevene. Overgangen til ungdomsskolen kan ofte være vanskelig når en kommer fra en liten skole, og et større fagmiljø for lærerne er positivt. C. Forhold knyttet til lokalsamfunnet Ogndal Historielag Argumenterer for å opprettholde begge skolene i Ogndal. Ogndal har to grendesentra med hver sin skole som naturlig midtpunkt fir utvikling av attraktive bygdesamfunn. Begge skolene representerer gode oppvekst- og lærings- og psykososiale miljø. Det skapes identitetsfølelse og sosiale bånd og gjennom positivt samarbeid mellom skolene og lag- og foreningslivet, får elevene oppleve engasjement og innlevelse i sitt eget nærmiljø. Nedleggelse av en skole gir fare for splittelse og manglende engasjement i bygda. SU ved Røysing skole 6 av 8 medlemmer deltok i saken. 4 av 6 mener en felles skole i Ogndal vil styrke Ogndal som lokalsamfunn. 2 av 6 mener begge skoler bør opprettholdes for å styrke bosetting, gi barna et skoletilbud i sitt nærmiljø og hindre vond og vanskelig splittelse i bygda. Foreldregruppa ved Røysing skole Skolen er viktig for Røysings attraktivitet som bosted for barnefamilier og for opprettholdelse av lag og foreninger, særlig barneidretten og den lokale Ungdomsklubben. Skolen er knutepunktet som holder bygda sammen og med unntak av 4H, har alle lokale lag og foreninger medlemmer fra hele Ogndal. Ved skolenedleggelse i Røysing vil foreldrene søke overgang til andre skoler og familier i området vil trekke mot byen både ift. skole og fritidstilbud, og lokalsamfunnet splittes. Skolenedleggelse truer og så videre drift av Røysing barnehage. Ved skolesammenslåing får skolekretsen de samme grensene som flere lag i bygda, eks Ogndal IL. Sammenslåing vil samle hele bygda og øke forståelsen av Ogndal som ei samlet og attraktiv bygd. Lokalisering av en skole i Ogndal til Røysing vil på lang sikt gi det mest attraktive bygdesamfunnet. Endring av kretsgrenser ved at innbyggerne i sørbygda flyttes fra Byafossen til Røysing krets vil kunne styrke lokalsamfunnet ytterligere. Kommunens grunnlagsnotat kritiseres for ikke å ha behandlet befolkningsutvikling, -sammensetning, -prognoser og flyttemønster på en forsvarlig måte. Grunnlagsnotatet bygger på beregninger fra Nyere befolkningsstatistikk fra SSB viser imidlertid vesentlig større økning i folketall, som vil gi klar vekstmulighet for barneskolene på bygda i Steinkjer. Mange, faglig begrunnede, argumenter viser at fortsatt skoletilbud i Røysing vil være avgjørende for at Ogndal skal kunne hente ut positive effekter av den generelle befolkningsveksten i Steinkjer. Foreldre til skolestarterne i Røysing skole

15 Det er helt riktig å slå sammen skolene i Ogndal for å samle bygda. Det er både praktisk og økonomisk gunstig at denne skolen legges til Røysing. Røysing har allerede et sentrum med boligfelt i nærheten inkl. ledige tomter. Røysing er lokalisert såpass nært sentrum at det fremstår som attraktivt for potensielle innflyttere. Foreldregruppen ved Røysing barnehage Tror Røysing som bygd kan bli splittet ved skolenedleggelse, fordi foreldre vil velge andre offentlige skoler, evt. Montessoriskolen. Frykter at barnehagen mister barnehageunger og driftsgrunnlag. Er bekymret for rekruttering til Ogndal IL og andre foreninger og de mange aktivitetene basert på skolens lokaler og uteområder. Personalgruppa ved Røysing barnehage Bygda blir mer attraktiv med å ha både skole og barnehage sentralt plassert i Røysing. Eierstyret i Røysing barnehage Bygdeutvikling, eksisterende bosetting, nybygging, tilflytting med økonomiske ringvirkninger taler for å opprettholde Røysing skole. Skolen er samlingspunkt i bygda, som er et fint område med nærhet til sentrum. En felles skole samler bygda Ogndal uten splittelse i øvre og nedre, slik det er i mange tilfelle pr i dag. Felles skole bør ligge i Røysing. Flyttes skolen oppover vil foreldre ta barna mot sentrum (Byafossen, Montessori ) Røysing 4H Fortsatt skoledrift i Røysing er viktig for å opprettholde lokale lag, inkl. 4H. Skolen gjør det enklere å opprettholde lokal bosetting og tilhørighet. En skole vil samle Ogndal til en hel bygd og det blir lettere å skaffe seg venner på egen alder. Lokalisering av en felles skole til Røysing vil hindre at folk trekker inn til sentrum og gjøre det mer attraktivt å bosette seg i Ogndal. Det er naturlig at Sørbygda, Årholt og evt. Vibe bør tilhøre Røysing skolekrets. Vestermarka velforening Steinkjer trenger mangfoldig botilbud for å fremstå som attraktiv for tilflyttere. Mange ønsker å bo landlig og det er etterspørsel etter boliger i Røysing. Røysing skole er helt avgjørende for fremtidig utvikling ikke bare i Røysing, men for hele bygda. Ved evt. nedleggelse fryktes en rasering av Ogndal som bygd. Om skolen består kan Ogndal utvikles som attraktiv bygd og Røysing som grendesenter. "Gammelgrenda Røysing" Skolen er møtepunkt for bygda både i skoletida og fritida. Området brukes til både foreningsvirksomhet og arrangement. Røysing krets har få krysningspunkter mellom grendene og kort vei til aktiviteter i sentrum. Røysing trenger derfor skolen som samlingspunkt mer enn Vålen, som har et tettere engasjement og miljø. En nedleggelse av Vålen skole fjerner ett av de mange knutepunktene i Øver- Ogndalen. En nedleggelse av Røysingskolen ødelegger HELE Ogndalen. Sosialt møtepunkt/ kafekiosk lokalisert ved Røysing skole/barnehage er under utredning. Foreslår å flytte elever i Sørbygda fra Byafossen til Røysing skole. Folket i Sørbygda hører sosialt hjemme i Ogndal. Men det er uaktuelt å skysse elever fra Sørbygda til Vålen. Lars Tønne Trist å se at lokalsamfunnet bygges ned over tid. Det som er igjen av det gamle bygdesamfunnet er skolen. Tror det kan være høvelig med en skole i bygda med elever på sikt. Skolen i Røysing har et utmerket samarbeid med både enkeltpersoner og lag og foreninger. Anne Monica Helge Overrein og Andreas Overrein Røysing er et attraktivt bygdesentrum med kun 10 minutters kjøring til sentrum og vil være et attraktivt bosted i fremtiden for de som jobber i sentrum. Ekstrabelastning for foreldre og barn med henting i SFO på Vålen vil medføre at foreldre vil se etter andre skolealternativer, med det resultat at det på sikt ikke er noen skole i Ogndal i fremtiden. Det er derfor viktig at en fremtidig skole i Ogndal blir lagt i Røysing.

16 Øystein Tønne Grunnlaget for bosetting i Vålen er først og fremst landbruksbasert. Samfunnet har et rikt bygdeliv og enestående patriotisme. Dette vil ikke endre seg med skolenedleggelse. Flytting av Røysingelever til Vålen er flytting feil vei. Bare en håndfull elever fra Røysing vil trekke til Vålen. Ved nedleggelse av Røysing skole til fordel for Vålen blir kommunens uttalelse om skoler i distriktene ikke troverdig. Anonym Om Røysing skole blir nedlagt, er det sannsynlig at mange velger å ta sine barn til sentrumsnære skoler og barna vil ha sine fritidsaktiviteter der på bekostning av idrettslag og foreninger i Ogndal. Bygda vil smuldre opp og barna får ikke identitet og relasjoner til sin hjemplass. Om man samler bygda til en skole, vil man styrke lag og foreninger i Ogndal og bygda vil på sikt opptre mer i en gruppe. Hele Ogndal vil stå sterkere, være samlet og robust. Ved strukturendring bør kretsgrensene vurderes, da en vesentlig del av Ogndal i dag sokner til Byafossen (Aarholt, Bruem, Strugstadgrendene, Vibe). D. Økonomi Foreldregruppa ved Røysing skole Økonomibeskrivelsen i grunnlagsnotatet tilsier god gevinst ved flytting til Røysing, tapsprosjekt å flytte til Vålen. Byggekostnadene øker år for år og det kan synes som det er satt av et lite beløp til nybygg/investeringer ved Vålen skole ved alternativet at Røysing skole flyttes dit. Den faktiske kostnaden med å etablere skoleskyss fra Røysing til Vålen vil koste kr ekstra pr. år. Nord- Trøndelag fylkeskommune vil her få en ekstra regning på pr. år om elever fra Røysing skole skal kjøres til Vålen. Den totale samfunnskostnaden blir betydelig redusert med å kunne benytte eksisterende skoleskyss. Foreldre til skolestarterne ved Røysing skole Det er både praktisk og økonomisk gunstig at skolen blir liggende i Røysing. "Gammelgrenda Røysing" Overføring av elevene fra Vålen til Røysing gir en besparelse på 4,4 mill. kroner, mens en nedleggelse på av Røysing gir en merutgift på 2 mill. kroner. Skoleskysskostnaden for samfunnet ved transport blir enorm (ca kr) selv om regningen til kommunen øker bare litt. Store uoversiktlige investeringer må til uansett ved framtidig drift på Vålen. Det er anslått investeringer på 5 mill. kroner. Anslaget som er gjort på Vålen holder ikke mål i det hele tatt. Mer sannsynlig byggekostnad er kanskje 10 mill. kroner. Anne Monica Helge Overrein og Andreas Overrein Det vil det være økonomisk besparende for kommunen både på kort og lang sikt å samle elevene i Ogndal ved Røysing skole. Dette gir mindre behov for investeringer enn å bygge ut/bygge nytt ved Vålen skole, samt at de framtidige driftskostnadene blir mindre. De samlede transportkostnadene vil gå betydelig opp dersom elevene sendes fra Røysing skolekrets til Vålen skole. Dette vil ikke påvirke de kommunale kostnadene i så stor grad, men vil være en betydelig ulempe for fylkeskommunen. Anonym En stor fordel å få utnytte eksisterende busskyss. Det vil være samfunnsøkonomisk dyrt å flytte elevene fra Røysing til Vålen, minimum kr pr. år i skyssutgifter. Øystein Tønne Kommunen trenger sårt innsparing på drift og kapitalbinding. Oppgradering og nybygg på Vålen vil være en feilinvestering. Størrelsen på de beregna investeringskostnadene for Vålen skole som brukes i grunnlagsnotatet hører hjemme på 1990-tallet. E. Evt. etterbruk

17 Foreldregruppa ved Røysing skole Ingen formening om at bygget kan brukes til noe fornuftig for bygda annet enn skole. Foreldregruppa til framtidige skolestartere ved Røysing barnehage Har ingen formening om hva skolen kan brukes til i etterkant. Eierstyret i Røysing barnehage Ser ikke gjenbruksmuligheter. En skole som er kostet på en del penger de siste årene for å fungere optimalt som skole, vil være dyr å bygge om til noe annet. "Gammelgrenda Røysing" Stor, god bygningsmasse uten alternativ verdi. Anonym Dersom Røysing skole legges ned er det vanskelig å se for seg hva skolen kan brukes til. Tror ikke det vil være aktuelt som grendehus, da grenda har to svært gode og funksjonelle grendehus fra før. Om det ikke skal drives som skole i fremtiden må det til vesentlig ombygging og påkost på bygningen. Bygningene ved Vålen skole bør rives, evt. selges (liten salgsverdi). Øvre Ogndal har fått et flott samfunnshus med en moderne innendørs skytebane. Kommunen bør fortsatt være med å støtte samfunnshuset ved Vålen for å sikre drift fremover. F. Evt. andre endringer av kretsgrenser Foreldregruppa ved Røysing skole Satsing på Røysingskolen åpner for å trekke elever fra Sørbygda oppover for å avlaste skolene rundt sentrum, og for at skolekretsgrensene skal matche de sosiale grensene som til dels er i dag. Folk i Sørbygda føler seg uvelkommen på Byafossen skole og vil gjerne trekke til Røysing. Uaktuelt for disse (avstandsmessig) å trekke til Vålen. Eierstyret i Røysing barnehage Kretsgrensene i Årholtan kan vurderes, slik at Røysing skole kan avlaste Byafossen skole som begynner å nå maksimal kapasitet. Røysing 4H Det er fornuftig at Sørbygda, Årholt og evt. Vibe blir med i Røysing skolekrets fordi det er en stor sannsynlighet for at den nye Byafossen skole er for liten, og for at Røysing skole skal bli større og Byafossen skole ikke blir overfylt. «Gammelgrenda Røysing» Kan flytte elever fra Sørbygda til Røysingskolen både for å avlaste Byafossen og for å «samle Ogndal». Folket i Sørbygda hører sosialt hjemme i Ogndal og flere har uttrykt interesse for å sende elevene fra Sørbygda til Røysinga i stedet for til Byafossen. Anonym En vesentlig del av Ogndal sokner i dag til Byafossen skolekrets (Aarholt, Bruem, Strukstadgrendene). Røysing skolekrets burde også gå ned til Vibe. Dette ville avlastet sentrumsskolene og styrket grendeskolene. Det er i så fall viktig å involvere beboerne i disse områdene for å få deres synspunkter. G. Iverksettelse av evt. strukturendringer Utdanningsforbundet Ved eventuelt vedtak om sammenslåing/nedleggelse vurderes det som for travelt å gjennomføre dette allerede høsten Sen avgjørelse gjør at det blir lite tid til forberedelse til overføring av elever og

18 ansatte før skolestart Det vil sannsynligvis bli en bedre skolestart og et bedre skoleår for alle parter om en bruker tid på prosessen også etter at vedtak er fattet. SU ved Røysing skole Sammenslåingen bør gjøres tidsmessig på en forsvarlig måte. Foreldregruppa ved Røysing skole Eventuelle endringer bør knyttes til oppstarten av et nytt skoleår. Det vil gi mest mulig forutsigbarhet og ro for elevene. En endring bør skje så fort som mulig med tanke på at en slik omstillingsprosess ikke bør pågå for lenge. En endring bør skje fra høsten Dette kan imidlertid gi en utfordring i forhold til planlegging av skoleåret, sammensetning av elevgrupper og overføring av lærerstillinger. En mellomløsning kan være å overflytte alle lærerstillingene til samme skole, slik at man i en periode går dobbelt. Klubben ved Røysing skole Dersom utfallet av denne saken medfører sammenslåing av skolene, må tilsetting av én felles rektor for skolene på plass fra høsten Denne personen får da muligheter til å drive viktige prosesser fram til skolestart høsten Endelige strukturendringer kan derfor ikke innføres før høsten Foreldregruppa til framtidige skolestartere ved Røysing barnehage Det viktigste er at overgangen blir bra, at ungene vet i god tid hva som skal skje. En god og gjennomtenkt plan bør foreligge. Samtidig er ungene tilpasningsdyktige. Eierstyret i Røysing barnehage Endringer bør skje fra under forutsetning av at elevene fra Vålen får med seg lærerne over til Røysing skole, som en overgangsordning. Et «venteår» gagner verken elever, lærere eller bygdene. Det bør settes av tid til sammensveising og det sosiale miljøet i starten av skoleåret. Røysing 4H En eventuell endring bør skje så fort det er mulig å få til, men det bør skje i forbindelse med skolestart (høsten eller etter jul). «Gammelgrenda Røysing» Ved flytting av Vålen-elevene til Røysingskolen bør endringene skje fra høsten Kapasiteten er til stede. Lærerne kan flytte med elevene, da følger tryggheten med på lasset. Anonym En gjennomføring bør skje så raskt som praktisk mulig. Øystein Tønne Ved flytting av Vålens elever til Røysing kan iverksettelse skje allerede til høsten i år. Ansatte ved Vålen skole kan bli med på flyttelasset i starten slik at elevene får økt trygghetsfølelse i overgangen. Det er kalkulert med innsparing på skolesektoren i kommunen allerede i år, og da er det bare å kjøre hardt. VURDERING RØYSING SKOLE Ingen av uttalelsene sier noe om prosessen, og dette kan tolkes som om at prosessen er gjennomført i tråd med de forutsetninger som ble lagt i forkant. Alle de som har uttalt seg om skolerelaterte forhold i møter og gjennom høringsuttalelsene seg framholder at skolen har et godt læringsmiljø, hvor elevene trives og lærer godt. Læringsmiljøet ved skolen framholdes som oversiktlig og trygt, med god tilgang på læremidler, gode og nyoppussede lokaler og godt utemiljø.

19 Gjennom tilbakemeldinger i møter og i flertallet av uttalelser framgår det at det burde vært flere elever ved skolen, både av hensyn til faglig og sosial utvikling for elevene. Samarbeidsutvalget og foreldregruppa uttrykker at skolen tildeles så knappe ressurser at det vil være svært krevende for skolen å gi elevene et forsvarlig tilbud. Forholdet mellom heim og skole beskrives som godt. Rådsorganene ved skolen fungerer godt og det er god kommunikasjon mellom skole og heim. Uttalelsene beskriver SFO som velfungerende. De som uttaler seg tror at det med flere elever vil vært mulig å få til utvidet SFOordning ved skolen. Det gjensidige samarbeidet med barnehagen fungerer godt, og elever og foreldre føler det er en trygg overgang til skolen. Av høringsuttalelsene kommer det fram at barnehagen ikke har plass til en SFO-ordning. De to barnehagene og de to skolene i Ogndalen er i ferd med å videreutvikle samarbeidet dem i mellom. Flere av høringsinstansene framholder at en eventuell nedlegging av skolen betyr at alle elevene ved skolen må ha skoleskyss. Det uttrykkes bekymring for at det blir upraktisk for foreldrene og lange dager for elevene dersom elevene skal hentes på SFO ved Vålen skole. Det er ingen enkeltfaktorer innenfor skolerelatert forhold som bør være avgjørende for at Røysing skolen bør legges ned. Det vil det være mulig å få til en god skole for elevene på Røysing i en felles skole i Ogndalen, også om den legges til Vålen. Flere elever og større fagmiljø for ansatte er et tydelig ønske fra Røysing, men det ligger samtidig som en forutsetning at de ser for seg en større skole i Røysing, ikke i Vålen. En må forutsette at det kan legges til rette for å videreføre og videreutvikle et godt læringsmiljø i en felles skole, uansett hvor skolen ligger. Skolelokalene ved Røysing oppleves som skole oppleves som gode, men lokalene ved Vålen skole vil med nødvendig utbygging og tilpasninger også oppfylle kravet til tjenlige skolelokaler for elevene fra Røysing skole. Utemiljøet og nærmiljøet gir svært gode aktivitetsmuligheter for elevene på Røysing. Disse mulighetene faller bort på dagtid dersom elevene skal gå på skole i Vålen. Elevene vil få et annet, men likevel et svært godt utemiljø og nærmiljø på Vålen skole. Ved nedlegging av Røysing skole vil alle elevene måtte ta buss til skolen. Fylkeskommunen vil i samråd med kommunen få ansvar for å legge opp skysstilbud i tråd med gjeldende retningslinjer. Med hensyn til konsekvenser for lokalsamfunnet er det flere gode argumenter for å opprettholde driften av skolen. Nedre Ogndal fremstår som et område med mange flotte bostedskvaliteter. Det drives aktivt jord- og skogbruk i hele området og kulturlandskapet er åpent og frodig og rikt på kulturminner og attraktive muligheter for å drive aktivt friluftsliv. Området har et potensiale for befolkningsøkning og det pågår en prosess med å tilrettelegge for boligbygging i Røysing. Kanskje kan lokalsamfunnet og kommunen i fellesskap utvikle en enda mer offensiv utviklingsstrategi. Kort avstand til tjenestetilbud og arbeidsmarked i Steinkjer sentrum må også anses som positivt for nedre Ogndal som lokalsamfunn, selv om det også har medført at Røysing har opplevd en sterk sentralisering av flere viktige samfunnsfunksjoner og har beholdt få tjenestetilbud lokalt. Pr. i dag utgjør Røysing med boligfelt, skole med uteområde, barnehage og Gildevangen ungdomshus lokalsamfunnets naturlige samlingspunkt. Høringsuttalelsene indikerer at innbyggerne i nedre Ogndal opplever hele Ogndal som sitt lokalmiljø, trolig fordi sentrale frivillige organisasjoner omfatter hele dalføret. Innbyggerne frykter at sentraliseringspresset vil medføre en fragmentering av lokalsamfunnet og det lokale organisasjonslivet, og at dette vil svekke lokal fellesfølelse og identitet. Innbyggerne legger for dagen et sterkt engasjement for å styrke utviklingspotensialet i hele Ogndal og peker på etablering av en felles skolekrets for heile Ogndal, med skole i Røysing, som et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Høringsuttalelsene tegner bildet av et lokalsamfunn med gode nettverk og sterk følelse av fellesskap og varm omsorg for sin lokale identitet, som er knyttet til hele Ogndal og ikke avgrenset til Røysing skolekrets. Engasjementet for fellesskapet og det aktive organisasjonslivet er lokalsamfunnets styrke. Det viktigste eksemplet er den imponerende innsatsen som innbyggerne i nedre Ogndal legger ned i å opprettholde driften av Gildevangen ungdomshus, som utelukkende baserer seg på frivillig innsats og inntekter fra utleie og arrangement i regi av huseier UL Ogna. Huset rommer en rekke aktiviteter og er for tiden under restaurering, et stort løft for lokalsamfunnet både økonomisk og i form av dugnadsinnsats. Nedre Ogndal fremstår på den ene siden som et svært sårbart lokalsamfunn på grunn av sentraliseringspress, men området har også potensiale for befolkningsøkning som kan realiseres

20 gjennom bevisst satsing på boligutvikling og lokalt fellesskap og identitet. Ved fortsatt drift av Røysing skole vil det være en sentral struktur i samfunnsutviklingen i nedre Ogndal, slik den har vært fram til i dag. En eventuell skolenedleggelse i Røysing vil gi negative konsekvenser for Ogndal i form av en fragmentering av lokalsamfunnet og svekket utviklingsmulighet. Det vil eliminere muligheten for å etablere et felles skolemiljø for hele Ogndal og svekke lokale aktiviteter, organisasjonsliv og fellesskapsfølelse. Ved en eventuell skolenedleggelse er det også lite realistisk å kunne realisere potensialet for boligutvikling og befolkningsøkning i denne delen av kommunen, noe som vil være et tap for både Ogndal og Steinkjersamfunnet. Ved en eventuell nedleggelse av skolen bør kommunen støtte lokalsamfunnet i å legge en fremtidsrettet strategi for å stimulere til positiv utvikling i hele Ogndal med hensyn til nærings-, bolig- og stedsutvikling. I grunnlagsnotatet er det foretatt økonomiske beregninger knyttet til ulike forhold ved en eventuell nedleggelse av skolen. De økonomiske beregningene er gjort med tanke på økonomiske konsekvenser for kommunen. Overføring av elevene fra Røysing til Vålen gir en årlig innsparing på , mens en nedleggelse av Vålen skole gir en innsparing tilsvarende kr Som en motpost til årlige innsparinger første året, må det påregnes flyttekostnader i størrelsesorden kr pr skole. Når det gjelder investeringer viser beregningene at en overføring av elevene fra Vålen til Røysing gir en besparelse på 4,4 mill. kroner, mens en nedleggelse av Røysing skole gir en merutgift på 2 mill. kroner. Det er ingen uttalelser som gir direkte innsigelser til disse beregningene, men flere uttalelser påpeker at det er en større økonomisk effekt å flytte elevene fra Vålen til Røysing enn omvendt. De driftsmessige konsekvensene ved å flytte elevene fra Røysing til Vålen er noe mindre enn omvendt, mens det investeringsmessig vil kreve mere med en utbygging og utbedring av Vålen skole. Dersom en regner med driftsutgifter, samt årlige avdrags- og renteutgifter knyttet til investeringene, vil en nedleggelse av Vålen skole gi en større årlig besparelse på ca. kr , i forhold til en nedleggelse av Røysing skole. Dette kan være et argument for å bevare Røysing skole, men samtidig er differansen ikke spesielt stor og det må tas forbehold om at de økonomiske beregningene er stipuleringer. Det er således ikke økonomiske forhold alene som bør tale for å opprettholde Røysing skole. Det er også flere som uttaler at fylkeskommunens skyssutgifter vil øke betydelig ved en nedleggelse av Røysing skole. Skyssplaner og skyssopplegg utarbeides for hvert skoleår, og vil påvirkes av elevmasse og bosetting for de elevene som til enhver tid har skyssrett. Samordning mellom skoler er også viktig. I utgangspunktet kan det synes som at en flytting av elevene fra Røysing til Vålen kan gi noe økte skyssutgifter til fylkeskommunen. Ut fra dagens forhold stadfester fylkeskommunen at en overføring av alle elever fra Røysing til Vålen kan gi en merutgift for dem på inntil kr , men påpeker at de økonomiske konsekvensene er vanskelig å beregne nøyaktig. For å unngå en tilsvarende merutgift for flytting av elevene fra Vålen til Røysing, er det avgjørende at start- og sluttider ved Røysing skole fortsatt tilpasses i forhold til ungdomskolen og videregående skole, slik at samkjøring mellom skolene fortsatt blir optimal. Det vil uansett i utgangspunktet være fylkeskommunen som må bære dette økonomiske ansvaret. Enkelte mener at det er behov for store og uoversiktlige investeringer ved framtidig drift på Vålen, og at anslått investeringsbehov på 5 mill. kroner er altfor lavt. I opprustningsplanen for skolebygg er det anslått et investeringsbehov på 4,3 mill. kroner ved Vålen skole ut fra dagens elevtall. Ved eventuell overføring av elevene fra Røysing til Vålen er det i grunnlagsnotatet anslått et økt investeringsbehov knyttet til elevtallsøkning og økt arealbehov på 3 mill. kroner. Dette er anslag som ikke er prosjektert på detaljnivå, noe som gjør at det er noe usikkerhet knyttet til beregningene. Det må foretas en mer eksakt vurdering av investeringsbehovet ved Vålen skole dersom dette skulle bli aktuelt. I beregningene er det som nevnt kun tatt hensyn til økonomiske konsekvenser for kommunen. Det er knyttet noe usikkerhet til enkelte forhold, men rådmannen mener at beregningene gir en realistisk oversikt over de økonomiske konsekvenser for kommunedriften som følge av eventuelle