Arb.pakke 2 Utslipp fra transport og andre ikke-kvotepliktige kilder. Tanu Priya Uteng, TØI Inger Beate Hovi, TØI Nils Fearnley, TØI Harald Aas, TØI

Transkript

1 Arb.pakke 2 Utslipp fra transport og andre ikke-kvotepliktige kilder Tanu Priya Uteng, TØI Inger Beate Hovi, TØI Nils Fearnley, TØI Harald Aas, TØI

2 EU climate & energy framework At least 40% cuts in greenhouse gas emissions (from 1990 levels) At least 27% share for renewable energy At least 27% improvement in energy efficiency To achieve the at least 40% target: EU emissions trading system (ETS) sectors would have to cut emissions by 43% (compared to 2005) to this end, the ETS is to be reformed and strengthened non-ets sectors would need to cut emissions by 30% (compared to 2005) this needs to be translated into individual binding targets for Member States. Norge er i Kommisjonens forslag omtalt med et foreløpig mål om å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med 40 prosent fra 2005 til 2030 Side 2

3 Nasjonal Transport Plan Utslipp av CO2 mill tonn ikke-kvotepliktig transport 50% elbiler i nybilsalget 2030, flere hybridbiler, effektivisering i fossildriften og biodrivstoff innblanding som i % Veitrafikk Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. Kilde: Lindberg 2018 Side 3

4 Avoid Shift Improve DISRUPTIVT SCENARIO 100% av nybilsalg av personbiler og letter varebiler er nullutslipps kjøretøy i 2025, Kjørelengden til konvensjonelle biler halveres i 2025, 50% av nybilsalg av tunge varebiler er nullutslipps kjøretøy i 2025 og 100% i 2030 og utslippsfaktoren for tunge kjøretøy reduseres med 25% i 2025 og 50% i 2030 Kilde: Lindberg 2018 Side 4

5 NTP vs. Disruptivt scenarier 18 Utslipp av CO2 mill tonn ikke-kvotepliktig transport NTP -40%fra 2005 NTP NTP+ Disruptivt Kilde: Lindberg 2018 Veitrafikk Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. Side 5

6 Flere scenarier Fra SHIFT- Flagship prosjekt av Nordic Energy Research (NER) Side 6

7 Arbeidspakke 2. Underprosjekter og ansvarlig organisasjoner WP2: Utslipp fra transport og andre ikke-kvotepliktige kildertøi A1 Akseptnivå og fordeling A2 Virkemidler og effekter B1 Biodrivstoff C1 Virkemidler og effekter D1 Dekarbonisering av shipping F1 Kobling av transportmodeller F2 Transport data og statistikk F3 Tiltak.no TØI TØI SSB og NIBIO TØI CICERO TØI SSB TØI REISEADFERD DRIVSTOFF GODSTRANSPORT METODER FORMIDLING Side 7

8 Arbeidspakke 2. Underprosjekter PERSONTRANSPORT - Virkemiddelbruk og holdninger fordelt på sosioøkonomi og geografi (GIS) (kostnader, politikk og infrastruktur for overgang til lavutslippsløsninger) GODSTRANSPORT (vei, bane, sjø) - Teknologiutvikling og konkurranseevne (kostnader, politikk og infrastruktur for overgang til lavutslippsløsninger) INNOVASJON - Casestudier - der innovasjon foregår - Betingelser for godt samspill mellom forskning, næringsliv, finans, lokal og sentral administrasjon DATA OG MODELLER - Lenke modeller for virkemidler, adferdsresponser og utslipp - Nye data, samt lenker og tilgang til eksisterende informasjon (MDIR, tiltak.no) Side 8

9 Arbeidspakke 2. METODER OG TILNÆRMINGER Tverrfaglighet Metoder: Kvantifisering og kvalitative vurderinger Statistiske metoder, numeriske modeller Surveys, fokusgrupper, casestudier (prosesser, politiske og juridiske dokumenter, ekspertintervjuer) Litteratur-reviews, metastudier Side 9

10 Arbeidspakke 2. HOVEDMÅL i : 1. Kartlegge bruker- og partnerbehov 2. Kunnskapsoppsummering: - Seminarer og prosjektmøter med brukere - Trekke inn resultater fra andre forskningsprosjekter, seminarer og debattarrangementer - Forsker / bruker workshops - Best Practices: person- og godstransport Side 10

11 PERSONTRANSPORT / REISEADFERD

12 Klimaeffekt av transport Antall reiser/tonn Distanse Transport middel Transportmiddelets CO 2 -intensitet per tonn-/passasjer-km EU white paper: Curbing mobility is not an option Arealbruk, prising Pisk (prising), gulrot (tilrettelegging) Reguleringer, teknologi, (klimadifferensierte) avgifter, Transportmiddelets energikilde Side

13 Barrierer og implementering Pisk effektivt og upopulært Gulrot ineffektivt og populært (og beslutningstakere tror de virker) Champions / early adopters (jfr. elbil, mikromobilitet) Muligheter strategier Virkemiddelpakker Adressere barrierer bekymringer sterke interessenter Erfaring påvirker holdninger (jfr. Stockholm CC, røykeloven) Mulighetsvinduer (politisk dagsorden, teknologi, mv) Side

14 Smakebit fra nylig gjennomført NFRprosjekt CLIMAMOB Case studie Oslo, Stavanger og Utrecht Side 14

15 Hovedfunn CLIMAMOB Potensielle rolle av vane og tilpasning. Holdninger og vaner er viktige for hvordan folk reagerer på endringer i værforhold, når andre faktorer som alder, kjønn, utdanning, bosted er kontrollert for. Klima, arealbruk og kulturell kontekst. Miljømessige holdninger og (daglige) reisevaner er assosiert med vær-toleranse. Side 15

16 Scenario utvikling Tilgjenglighetsanalyse og kommuneplan i Trondheim CLIMAMOB Side 16

17 CLIMAMOB Planleggeres syn på klimaendrings tiltak (mitigation) og tilpasning (adaptation) Etablerte fagfelt som fysisk planlegging og transport ses på separat fra klimaendring, både statlig og lokalt. Vil planlagte endringer i statlige direktiver endre dette? Kan reguleringer og sterkere direktiver føre til et mer holistisk syn på tiltak og tilpasning? Spørreundersøkelser indikerer at planlegging for tilpasning og tiltak følger nasjonale regler og forventninger. Side 17

18 GODSTRANSPORT

19 Integrere modeller for transportmiddelvalg med modell for kjøretøybestand til analyser av virkemiddelpakker Regionale modeller for transportmiddelvalg (RTM) Modell for kjøretøybestand (BIG) Side

20 Tiltak for mer miljøvennlig godstransport Reduksjon i transportbehov Effektivisering av transporten, økte kjøretøydimensjoner Overføring av gods fra veg til sjø og bane Drivstoff med lavere karboninnhold (biodiesel, biogass, bioetanol, LNG) Alternative fremdriftsteknologier Elektrisk Hydrogen IKKE EN VEI TIL UTSLIPPSMÅLET LITEN EFFEKT PÅ UTSLIPPET KAN HA STOR EFFEKT PÅ UTSLIPPET Side 20

21 Nye elektriske person- og varebiler i andel av nybilsalget 50% Andel av nybilsalget 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 17,1 % Personbil 15,7 % Varebil 20,8 % 31,2 % 43,6 % 10% 5% 0% 5,8 % 4,3 % 2,0 % 1,8 % 2,2 % (mars) Kilde: Opplysningsrådet for vegtrafikken, 2019 Side 21

22 Hvorfor er godsbiler langt etter personbiler i innfasingen Teknologisk modenhet Virkemidler Fritak for: Engangsavgift Merverdiavgift Bompenger/ferge Parkeringsavgift på offentlige p-plasser Tilgang til kollektivfelt (noen steder) Miljødirektoratet og Enova 40 (50) % støtte til merkostnader for investering i nullutslippsløsninger Økt vrakpant for varebiler Side 22

23 Teknologiavhengige kostnadskomponenter Direkte kostnadskomponenter Tidsavhengige kostnader Investeringskostnader (Tilskudd til investeringen) (Avskrivningsperiode) Distanseavhengige kostnader Energikostnader Energieffektivitet Bompenger/ferge Vedlikeholdskostnader Lavere for elmotor? Usikkerhet om batteriets levetid Indirekte kostnadskomponenter Årlig kjørelengde/brukstid Totalvekt Nyttelast Passasjerkapasitet Rekkevidde Tilgjengelighet til fylle-/ladeinfrastruktur Lade-/fylletid Påvirker behovet for antall kjøretøy Driftsstabilitet Behov for beredskapskapasitet Side 23

24 Arbeidsoppgaver godstransport Kartlegging av aktuelle virkemidler og best practice Videreutvikle modulen for tunge kjøretøy med kostnadsmodellene i BIG slik at denne blir egnet til å fremskrive kjøretøyparken avhengig av Framdriftsteknologi (biodrivstoff, batterielektrisk, hydorgenelektrisk) Kostnadsreduksjoner relatert til teknologiutvikling (rekkevidde, energitetthet, mm) Virkemiddel(pakker) Synergier med Side 24

25 Tiltakskatalog for transport og miljø et nettsted som oppsummerer forskningsbasert kunnskap

26 120 ulike tiltak er beskrevet 20 ulike fagmiljøer har bidratt TØI har redaktøransvaret Statens vegvesen oppdragsgiver 40 personer i forvaltning og forskning har sikret kvaliteten Bidragsytere i ulike faser: Samferdselsdept, Transnova/Enova, MD, flere FoU-program Side 26

27 Takk for oppmerksomheten! Side 27