Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Transkript

1 Saksnummer 11/959 Detaljregulering for HEMMINGSJORDLIA BOLIGFELT Planbeskrivelse med konsekvensutredning Planforslag til offentlig ettersyn av Andre gangs behandling

2 Forord Planbeskrivelse av Hemmingsjordlia boligfelt var laget som hovedoppgave for byggingeniør studenter fra Høgskolen i Narvik i Oppdragsgiver var Sørreisa kommune, teknisk etat. Hovedoppgaven tok for seg reguleringsplan og anbudsbeskrivelse for opparbeiding av veg, vann og avløp. Ny plan og bygningslov trådte i kraft fra 2010, samt var det gjort noen forandringer i dette prosjektet underveis. For å kunne gjøre planarbeid korrekt var det bestemt av Sørreisa kommune å utarbeide ny planbeskrivelse med tilhørende konsekvensutredning ihht den nye PBL på bakgrunn av avsluttende hovedoppgave med korreksjoner. Opprinnelig var planbeskrivelse med tilhørende konsekvensutredning laget av: Leon Hanssen Geir Østrem Kjetil Nilsen Gunstein Hansen Teknisk etat i Sørreisa kommune takker dem for et flott utgjort arbeid! 2

3 Innhold Forord... 2 Innledning... 5 Bakgrunn... 5 Formålet med planen... 5 Beskrivelse av planområde... 6 Avgrensninger og beliggenhet... 6 Topografi og naturgrunnlag... 6 Vindforhold og støy... 9 Miljøforhold... 9 Teknisk infrastruktur... 9 Trafikkforhold og adkomst... 9 Mulige problemområder Planbeskrivelse Utforming av felt Bygningsmasser Tomter Vann og avløp (spillvann) Håndtering av overvann Universell utforming Kulturvern VEG Arealbruk Arealbruk Tekniske installasjoner Trafokiosk Snølagring Fyllmasser Tekniske beskrivelse Arealdisponering Veg VA Konsekvensutredning Terrenginngrep Befolkningsøkning Trafikkforhold Service Friluftsliv Naturvern Forurensning Barn og unges forhold VA Framdrift Samlet konsekvens Risiko- og sårbarhetsanalyse Generelle reguleringsbestemmelser Reguleringsplan etter PBL Reguleringsbestemmelser Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene

4 Reguleringsbestemmelser for Hemmingsjordlia boligfelt Formål Fellesbestemmelser Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur og Friområde Vedlegg

5 Innledning Bakgrunn Området Hemmingsjord ligger 10 km fra Sørreisa sentrum og 8 km fra Finnsnes. Størrelse på området til Hemmingsjordlia boligfelt på 80 dekar med 45 tomter som skal benyttes til eneboliger. Dette gir store tomter for å sikre rom og trivsel i feltet. Formålet med planen Planen skal legge til rette muligheten for utvikling av et attraktivt boligområde med et godt bomiljø for beboerne i feltet. Den flotte utsikten og de gode lysforholdene er ivaretatt ved planlegging av feltet. Planområdet er godt tatt vare på når det gjelder bebyggelsens, plassering, vegløsning, fellesareal og avfallshåndtering. 5

6 Beskrivelse av planområde Avgrensninger og beliggenhet Planområdet ligger på Hemmingsjord i Sørreisa kommune, 10 km fra Sørreisa sentrum og 8 km fra Finnsnes. Planområdet har fått navnet Hemmingsjordlia boligfelt. Sørreisa kommune har en størrelse på 360 km², og er en middels stor kommune i Troms Fylke med ca innbyggere. Sørreisa er kommunesentret og ligger idyllisk til ved Reisafjorden. Finnsnes er nærmeste by som ligger kun 8 km fra Hemmingsjord. Der er det daglig avgang med hurtigbåt både til Harstad og Tromsø. Nærhet til både Sørreisa og Finnsnes gir meget godt kjøpe- og service tilbud. I den motsatte siden går veien til Bardufoss flyplass med en avstand fra Sørreisa på 3,5 mil, og der er det 2-3 avganger til Oslo daglig (ca 1t 50min). Fylkesveg 203 går ved siden av feltet på søndre side, mot Reinelv og videre mot Målselv kommune. Barnehage og skole ligger i nærheten, og området har kollektivkorrespondanse med Finnsnes og Sørreisa. Topografi og naturgrunnlag Området som er ønsket regulert til boligformål, ligger fra høyde 36 til 85 meter i en sørvest skråning med en fantastisk utsikt over Finnfjorden og Senja. Bredden på feltet er på ca 250 m. I nordøst grenser området mot utmark, der muligheten er stor for fine turer i skogen ved å følge de turstiene som er i området. Nedre del av feltet har åpne, lett skrånede sletter som er tilvokst med lauvskog. Øvre delen av feltet er mer kupert med lauvskog og en del barskog. Det er små bekker inni i feltet, mens det ligger en større bekk i tomtegrensen mot sørvest, og en bekk ved planens begrensning mot vest. Grunnen i området består hovedsakelig av forvitringsmateriale over kalkspatmarmor, sandstein og leirskifer (se bilde 1 og 2) 6

7 Bilde 1 7

8 Bilde 2 8

9 Vindforhold og støy Kystområdet i Troms har ofte snørike vintre, og nordavinden kan blåse friskt i landsdelen. Hele feltet ligger lunt til og blir derfor ikke rammet av de store snømengdene om vinteren. Den største delen av planområdet ligger et stykke unna trafikkert veg, og da vil trafikkstøy i lite grad være et problem. Miljøforhold Det er ikke kjent at området har tidligere blitt benyttet til noe form for virksomhet som kan ha forurenset grunnen. Teknisk infrastruktur Vannforsyninga skal hentes fra kommunen sitt eksisterende vannanlegg som ligger på østsiden av feltet, like ved siden av fylkesveg 203. Spillvannet skal føres til renseanlegg nede ved sjøen og derifra ut i resipient. I boligfeltet skal det bli lagt fibernett i følge planen. Trafikkforhold og adkomst Feltets adkomstveg munner ut i Fylkesvei 203 som er en forholdsvis lite trafikkbelastet veg. Det er søkt om tillatelse for avkjørsel til feltet. I samråd med Statens vegvesen er kryssutforming utarbeidet og ny bussholdeplass er innregulert. Vegkrysset må utformes etter Statens Vegvesens normal for veg og gateutforming normal 017. Fylkesveg 203 som går ned mot Riksvei 86, har ÅDT < 500. Fylkesveien har ikke sykkel og gangsti og er derfor litt dårlig sikret for myke trafikanter. Av den grunn er det viktig med en busslomme på den siden av vegen som er mot planfeltet. 9

10 Mulige problemområder 1. Økt trafikk 2. Søppel 1. Utbygging av feltet vil gi økt trafikk i området, det vil også komme et kryss i tilknyttet til fylkesvegen. Den økte trafikkbelastning som feltet bringer med seg vil ikke ha stor betydning for beboerne i nærheten av fylkesvegen. Trafikkstøy fra feltet med unntak av de nærmest liggende boligene vil i liten grad berøre den eksisterende bebyggelse. 2. Senja Avfall har ansvar for søppelsamling i området. Området skal skjermes på en best mulig måte, med levegger og beplanting. 10

11 Planbeskrivelse Utforming av felt Bygningsmassen skal legges i terrenget på en måte som sikrer mest mulig utsikt og rom samt bidra til å skape et helhetlig område. Dermed vil ikke feltet sett fra fylkesveg og riksveg virke som det er kasta oppover i terrenget. Prosjekt/bebyggelsesplan er utarbeidet av prosjektet. Planen bør utarbeides med føringer på: Byggehøyde. Utforming av bygningsmasse. Byggematerialer Beplantning Bevaring Fargevalg på byggingsmasse etc. Nevnte føringer og forslag vil være med på å ivareta områdets karakter. Bygningsmasser Det ønskes et miljøbasert og inkluderende felt. Byggingsmassens utforming inkludert garasjer og plassering av disse, vil i stor grad være med på å skape de ønskede kvaliteter. Jfr. reguleringsbestemmelser. I et felt som dette vil det bli utbygd både store og små boliger, med og uten sokkel. Boligene bør plasseres best mulig tilpasset terrenget, og trekkes mot nordøst for å kunne ivareta kvaliteten på private rom utendørs, med hensyn til sol, utsikt og skjerming mot vind. Bygningsmassen i feltet skal i størst mulig grad plasseres til minst mulig sjenanse for omgivelsene. Ved plassering av ny bygg i terrenget må det tas hensyn til kulturlandskapet. 11

12 Tomter Tomtenes utforming er tilpasset terrenget, noe som gir dybde og plass i lengdeaksen av feltet. Det er ønske om store tomter, noe som er tatt hensyn til da tomtene er fra 1000m² til nesten 2000m² der det er bratt terreng. Feltet skal utformes slik at det blir god plass, og på den måten blir godt å bo i, og at det blir et felt som blir lett å få solgt.(attraktivt for kjøpere) Gjesteparkering skal foregå på egen tomt. Vann og avløp (spillvann) Kommunalt vannverk ble utbygd i 2001, med inntak i Litjevannet. Vannet er renset i sandfilter og UV-anlegg. Hovedledningen for vann og avløp skal ligge etter vegtraséen, med stikkledninger inn på tomtene. Vannledningen skal kobles på kommunens eksisterende vannanlegg som ligger på østsiden av Fv 203. Dagens anlegg antas å ha tilstrekkelig kapasitet for ny bebyggelse. Nedstigningskummer av betong skal benyttes. Disse skal plasseres ca på hver 60 meter. Kostnadene med legging av VA- ledning er kalkulert forholdsvis høyt, da det er mye sprenging av grøfter. Spillvann fra feltets bebyggelse ivaretas av et separatsystem der transporten foregår ved hjelp av selvfall. Systemet består av stikkledning fra hver tomt, forbundet med en samleledning. Kapasiteten for spillvannledningen antas å være tilstrekkelig. Nedenfor Fv 86 blir det plassert et renseanlegg mellom samleledningen og utslippsledningen (eget prosjekt). 12

13 Håndtering av overvann Overvann, herunder drensvann, skal håndteres lokalt i feltet og deretter føres via grøfter på oversiden av veger til elven vest fra regulert området. Ved anlegg av grøfter skal det tas hensyn til erosjon og kapasitet, for å sikre et vedlikeholdsvennlig og effektivt overvanns-system. Bilde 3 Infiltrasjon for området. Bildet viser (rosa fargen) at bakken har lite egnet infiltasjonsevne. Overvann fra bekker I hele feltet er det, etter befaring, registrert en del små bekker/bekkesik. På våren ellers da det blir relativt mye nedbør registreres det flere overvanns «stier» - naturlig skapt avrennings kanaler. Planleggingen går på at vannet skal ledes derfor i grøftene langs vegen og ut i eksisterende bekk/elv vest i feltet. Enkelte steder kan det være hensiktsmessig å anlegge stikkrenner slik at overvannet fra bekken fortsetter sin naturlig løp og ikke overbelaster grøfter. 13

14 Terrengforholdene legger til rette for to overvannutløp fra feltet (bildet). Ved en slik løsning ivaretas det kravene til Vannressursloven 11 og tas hensyn til kantsonen langs Hestedalselva. Bilde 4 Overvann skal samles ved to utløp fra det regulerte boligfeltet Prosjektet har vurdert økende avrenning som minimal, og har ut i fra dette ikke gjort beregninger på bekkens kapasitet. Allikevel velges det å regne på feltes avrenning (det vi får ved utløpet) ved hjalp av den rasjonelle formelen. Q = C x i x A x K f der: Q avrenningen (liter/sekund) C avrenningsfaktor (ubenevnt) i dimensjonerende nedbørintensitet (l/(s x ha)) A feltareal (ha) K f - klimafaktor (ubenevnt) Avrenningsfaktoren (C) 1 regnes som 0,6 (boligfelt ligger i skogsområdet, men terrenget er bratt og det er relativt tynt jordsmonnslag til fjellet) 1 Avrenningsfaktoren er forholdet mellom avrenningen fra et område og nedbøren over samme område. Avrenningsfaktoren er avhengig av overflatens permeabilitet, beskaffenhet og fallforhold i terrenget. 14

15 Tabell 1 Avrenningsfaktor C for ufrosset overflate, returperiode 10 år. K f - klimafaktor velges for 1,4 Feltareal (A) er på ca 8,5 ha = m 2 i dimensjonerende nedbørintensitet (l/(s x ha)) finnes ut fra IVF kurver/tabeller fra Meteorologisk institutt. Per i dag finnes det ikke en nedbørsmålestasjon i Sørreisa kommune, derfor velges det å estimere tilgengelig data fra Bodø, Narvik og Bardufoss. Nedbørintensitets tabeller viser 61,4/53,1/103,4 l/(s x ha) Returperiode skal velges både for 100 år og 200 år. (tabell) Tabell 2 Returperiode (gjentaksintervall) Konsentrasjonstiden t c for skogsområder finnes etter formelen: t c = 0,6 x L x H -0, x A se der: t c - konsentrasjonstiden, minutter 15

16 L lengde av feltet, m H høydeforskjellen i feltet, m A se andel innsjø i feltet, forholdstall L skal vi velge 350m (det regnes med 2 utløp) H er på 49m Innsjøer er det ikke på feltet t c = 0,6 x 350 x 49-0,5 = 30 min er en fornuftig verdi for konsentrasjonstiden Nedbørintensitets tabeller for fra Bodø, Narvik og Bardufoss viser 61,4/53,1/103,4 l/(s x ha) for 100 års periode med 30 min konsentrasjonstid. Estimat: (61,4+53,1+103,4)/3 = ca 72,6 l/(s x ha) 100 års returperioden: Q = 0,6 x 72,6 l/(s x ha) x 8,5 ha x 1,4 = 518,4 liter/sekund 200 års returperioden: Q = 0,6 x 77,8 l/(s x ha) x 8,5 x 1,4 = 555,7 liter/sekund Overvann fra tak, gårdsplass, etc. Til tross for at infiltrasjonen i grunnen i det regulerte boligfeltet ikke er veldig god, er det registrert at jordsmonnet klarer å infiltrere overvannet relativt fint. Ettersom området etter bebyggelse får en del tette flater skal overvann fra taknedløp og andre flater med ikke-permeabelt dekke håndteres med overflateinfiltrasjon eller fordrøyning på hver enkel tomt og videre til grøfter langs vegen eller bekker som ble beholdt. Hvis den naturlig bekkeløp ligger upassende i forhold til tomteplasserting skal bekken anlegges/føres til tomtegrenser. Avrenning av smeltevann, eller avrenning i forbindelse med store regnskyll har ikke vært registrert fra området, men siden vi står overfor klimaforandringene skal det forventes økende nedbør og derfor skal det legges til rette/anbefales å anlegge regnbed (mini våte basseng) på de tomtene det kan være aktuelt (spesielt der naturlige forhold tilsier). LOD-løsninger. Kommunen har positive holdninger til ulike LOD-løsninger i det regulerte boligfeltet uansett at det ikke foreligger spesielle (synlig) behov for det i dag. (LOD lokal overvanns disponering. Grønne tak, grønne vegger, regnbed, flomdempende bassenger, vadi, permeable flater etc.). 16

17 Rensning fra overvann Rensing av overvann skal skje med hjelp av den naturlige infiltrasjon da det ikke kjent noe slags miljøforurensende aktiviteter rundt i området. vadi Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 Infiltrasjon - permeable belegninger Illustrasjoner: Backhaus og Jensen

18 Universell utforming Universell utforming av utearealer dreier seg i plansammenheng om at utearealene har stigningsforhold som er til minst mulig hindrer for forflytningshemmede (1/20). Siden området er ganske bratt vil det ikke være mulig i full grad å ivareta kravet til universell utforming og dermed må det tas spesielt hensyn til dette i anleggsprosessen. All ny bebyggelse skal tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming i henhold til gjeldende teknisk forskrift (TEK). Adkomst og utearealer skal utformes slik at de kan brukes av alle brukergrupper uten behov til spesielle tilpasning. Kulturvern Det var tatt hensyn til de kjente kulturminnene i det regulerte boligfeltet (se TAU-sak 7/15). Dersom det under anleggsarbeid eller annen opparbeidelse av planområdet fremkommer noe tegn på andre kulturminner, skal arbeid straks stanses og utviklingsavdeling i fylkeskommunen varsles umiddelbart jf. Kulturminneloven 8.2. VEG Støybeskyttelsestiltak mot fylkesveg Etter forundersøkelser er det konkludert at støy ikke vil være noe problem, da det forholdsvis er liten trafikk på fylkesvei 203 som ligger øst for feltet og forutsatt at området skal skjermes på en best mulig måte, med levegger og beplanting. I tillegg ligger feltet et godt stykke unna fylkesvegen. Vegsystem Utforming av vegsystem omfatter: Busstopp Vegkryss Snuplasser Oversikt i svinger/kryss Gangsti 18

19 I forbindelse av etablering av kryss inn til feltet, må det opprettes en busslomme på østsiden av feltet. Dette for å ivareta trafikksikkerheten (se plankart). Gjeldende krav om sikt er ivaretatt i forhold til fylkesvegen. Inni selve feltet har prosjektet etablert to kryss, der oversikt er ivaretatt ved at byggegrensene er trukket tilbake på tomtene. På alle vegers endepunkt er det prosjektert inn hammersnuplass. Vegsystemet i et lite boligfelt er veldig viktig. Det er viktig at vegen legges slik i terrenget at det tas hensyn til det visuelle og brukermessige aspekter. For å komme seg ut i marka som omkranser feltet, kan turveger/gangstier og grøntområder som er regulert inn i feltet benyttes. 19

20 Følgende momenter er vurdert med tanke på vegplasseringen: God fremkommelighet. Mest mulig skånsom inngrep i terrenget. Trafikksikkerhet. Vegen vil ikke være for gjennomgangstrafikk. Vegbelysning Gatelys skal utbygges langs adkomstveier i feltet. 20

21 Arealbruk Arealbruk Hemmindsjordlia boligfelt er i hovedsak avsatt for boligtomter, lekeplasser, friarealer og vegformål, men det er også avsatt areal til spesialområder som trafostasjon, teknisk trase og restavfallsplass. Feltet består av samlevei og atkomstveg som er utformet med hensyn til å minimalisere terrenginngrep og lette adkomsten til boligene. Sørreisa kommune ønsker en viss størrelse på tomtene, for å gjøre dem mere attraktive. Tomtestørrelsene i feltet ligger på fra1000 m² og opp til 2000 m² for de tomtene med brattest terreng. Utnyttelsesgraden ved Hemmindsjordlia boligfelt er satt til 25 %, dette vil gi store utearealer på tomtene. Det er satt av et område til lekeplass/fellesareal i planen, den er lagt midt i feltet og på et relativt flatt område for å være mest mulig tilgjengelig før alle beboerne. Det er også tenkt en fotballløkke på lekeplass/fellesareal for større unger. 21

22 Tekniske installasjoner Trafokiosk Det går en høyspentledning på høyden bak feltet, men berører ikke feltet. Trafokiosken skal plasseres midt i feltet i nærheten av lekeplassen. Kabling i feltet, strøm, fiber, gatebelysning osv, skal ligge i bakken (langs VA-linjen). Snølagring Det skal ikke tas hensyn til noe ekstra snødepot i tilknytning til feltet, men skulle behovet være til stede kan snøen dumpes ved enden av hver snuplass. Fyllmasser Det er beregnet at overskuddsmasser benyttes som fyllmasser i nærliggende områder. Utbygger skaffer tilgjengelig fyllplass i nærliggende område. 22

23 Tekniske beskrivelse Arealdisponering Lekeplass og fellesareal i reguleringsområdet er innenfor gjeldende krav når det gjelder størrelse, utforming og kvalitet. Veg Kriteriene for dimensjonering av vegen er hentet fra Statens vegvesens, Håndbok N100. Vegene er dimensjonert som adkomstveger. Kravene for spredt bebyggelse, med ÅDT<500, gir vegene klassifisering S1 og A1 ( se fig. 1.). Vegene er dimensjonert for typekjøretøy klasse L(Lastebil). Videre er vegen utformet for bil, fotgjengere og syklister på samme areal. Dette kan gjøres da det er satt av parkering på hver eiendom. Standardklasser UBEBYGD EL. SPREDT BEBYGGELSE MIDDELS TETT BEBYGGELSE TETT BEBYGGELSE HOVEDVEG H1 H2 H3 SAMLEVEG S1 S2 S3 ADKOMSTVEG A1 A2 A2 GS-VEG G1 G2 G3 Figur 1. 23

24 Tverrprofil Veien inni boligfeltet blir kvalifisert som adkomstvei A1. Det forutsettes sambruk av veien (blanding av biler, syklister og fotgjengere) med premissen at de myke trafikanter blir prioriter. Atkomstveiene har en bredde på 4 m pluss skulder på 2x0,5m, som gir totalt 5 m vegbredde. I tillegg kommer det 2,5 meter grøft på hver side av veiene. Figur 2. Tverrprofil A1, 5m vegbredde (mål i m) Linjeføring Fremkommeligheten for dimensjonerende kjøretøy gir kravene til horisontalgeometrien på vår veg. I dette tilfelle ble kravet at kjøretøygruppe P (Personbil) og L (Lastebil) skal kunne passere hverandre. Det stilles ingen krav til overhøyde i kurver eller takfall. Videre settes minimumsradius for kurver: R=12m (Radius måles for ytre forhjul). Sikt bør ikke være mindre enn stoppsikt, som her er 30 m. Snuplassene ved vegende er utformet som en hammer. (se fig 3.) 24

25 Avkjørsler Avkjørselen til fylkesveg er utformet som kryss. Det er valgt et T-kryss dimensjonert etter kjøretøygruppe L. Figur 3. Sikt i kryss og avkjørsel. For kryss er L1 lik stoppsikt (Ls) x 1,2. L2 er 10 m, evt. 4 m der det er trangt. For avkjørsler er L1 lik stoppsikt og L2 lik 4 m. Figur 4. Større kjøretøy skal kunne kjøre gjennom krysset med kjøremåte B. Vegoppbygging Vegoppbygging er utført etter Statens vegvesens Håndbok N200. Vegen er dimensjonert for aksellast 10 tonn. 25

26 VA Vannforsyning Hovedvannledningen i feltet vil bestå av Ø 110mm PE-100 PN 10 trykkledning som kobles på eksisterende kommunal vannverk. Den nåværende vannledningen ligger på andre siden av fylkesvei 203 på ca kote 50. Øverste pkt. på feltets hovedledning på ca. kote 80. Stikkledningene inn til hver tomt vil bestå av ledningstype PE80 32mm. Ledningene anbores til feltets hovedledning. Plassering overlates til entreprenør å avgjøre. Stikkledningene fra hovedledningen legges til tomtegrense til hver tomt. Disse blindes, merkes og koordinatfestes med stav fra ledningens ende og opp over mark. Bruker impregnert trevirke 2 x 4 til dette. Trykket inn til hvert hus skal ikke være høyrere enn 8 bar = 8 kg/cm 2. Brannvann Det skal plasseres 3 brannkummer i det regulerte boligfeltet. Spillvann Hovedledningen i feltet skal være Ø 160mm PVC, SN 8, og stikkledningene inn til hver tomt skal være Ø 110mm PVC, SN 8. Nedstigningskummer av betong skal benyttes. Disse skal plasseres ca på hver 60 meter. 26

27 Konsekvensutredning I henhold til PBL 4-2 og Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter PBl: For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Terrenginngrep Det ønskes å bevare mest mulig av naturen i område. Utbygging i feltet må derfor gjøres så skånsomt som mulig for å få minst mulig inngrep i naturen. Befolkningsøkning I nærliggende området bor det ca 250 personer. Hvis man anslår 3 personer pr. bolig og med en utvidelse av 50 boenheter vil det i fremtiden bli en økning på 150 personer. Det vil bli en ganske stor befolkningsøkning på Hemmingsjord. Trafikkforhold Det vil føre til en trafikkøkning på fylkesveg 203, men prosjektet anser dette som ubetydelig i forhold til eksisterende trafikkmengde. Service Det økte tilflyttinga vil ikke tilsi et økt behov for servicefunksjoner på Hemmingsjord. Beboerne vil få dekket sine servicebehov i Sørreisa og på Finnsnes. 27

28 Friluftsliv Område grenser til store friområder, så for friluftsfolk er det god mulighet for både å være på havet og fjellet. Om vinteren er det tilgang til skiløyper, både nordover og sørover fra det regulerte feltet. Naturvern Naturen er tatt hensyn til, når vegen i størst mulig grad følger terrenget, og vegetasjonen er ønsket tatt vare på. Det vil bli økt belastning på naturstier i område. Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8-12, og vi kan, ut fra en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir også ivaretatt. Forurensning Under anleggsperioden vil det være fare for forurensning i form av støy, støv og oljeutslipp. Videre er erosjon og belastning fra anleggstrafikken viktige momenter i anleggsperioden. Miljøproblem i forbindelse med spillvannsutslipp blir ubetydelig, når spillvannet går innom en rensestasjon før det slippes ut i Finnfjorden. Finnfjorden er i tillegg en veldig god resipient. 28

29 Barn og unges forhold Område skal være godt tilrettelagt for unge og barn, med lekeplass plassert midt i feltet. Dette skal gi gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Det kan også anlegges en balløkke i forbindelsen med lekeplassen. For å ivareta de unges sikkerhet, er det opprettet en busslomme i forbindelse med feltet, slik at ungene skal komme seg trygt til og fra skolen. Det er regulert gangstier som går inn til lekeplassen fra forskjellige deler av feltet. Snarveg ned til FV 86 Det er inngått avtale med grunneierne om å kunne bruke den gamle veg som forbindelse fra Hemmingsjordlia boligfelt til fylkesveg, uten at dette er en del av selve planen. VA Det legges ut vann og avløpsledninger 6 m inn i hver tomt, slik at det skal bli enkelt å kople seg til VA- nette for hver enkel husstand. Framdrift Det er ikke satt noen dato for byggestart, utbyggingstakt eller innflytting på område. Det regnes med at utbygging vil skje over tid, byggestart og innflytting blir dermed på flere tidspunkt. 29

30 Samlet konsekvens Nedenstående tabell viser en oversikt med vurdering av konsekvensen for hvert tema. Temaene er dels vurdert etter tradisjonell KU-metode (jfr. Håndbok 140) og dels en fri tekstlig vurdering. Temaene som er vurdert etter håndbok 140 har fått karakteren vist på figur (-, +, 0). Andre tema har fått tekstlig gradering (meget positivt, positivt, noe positivt, ingen, noe negativt, meget negativt) eller vurdering (ivaretatt, ikke ivaretatt). Tema Planforslaget Byggeskikk og estetikk Ivaretatt Landskapsbilde ++ Nærmiljø og friluftsliv + Naturmiljø 0/ - Kulturmiljø +/0 Naturressurser + Utbyggingsmønster, næringsliv og sysselsetting + Trafikale forhold Ivaretatt Støy og forurensing Ivaretatt Teknisk infrastruktur Ivaretatt Håndtering av overvann Ivaretatt 30

31 Figur 5. Konsekvensvifte hvor en finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang. 31

32 Risiko- og sårbarhetsanalyse I følge PBL 4-3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Det er gjennomført en enkelt risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Tabell nedenfor gjør rede for vurdering av de aktuelle hendelser i området. Nm Hendelse Ja Nei 1 Jordskred leirskred løsmasseskred snøskredutsatt område * 2 Steinskred steinsprang 3 Kvikkleire 4 Flomfare ved snøsmelting eller ekstremnedbør 5 Springflo økt havnivå 6 Radon 7 Brann/eksplosjon i nærliggende anlegg 8 Forurensning/kjemikalieutslipp 9 Høyspentledning 10 Strålingsfare fra installasjoner 11 Gamle fyllplasser 12 Forurenset grunn 13 Militær/sivil skytefelt 14 Vei med stor transport av farlig gods 15 Støysoner 16 Undervannsledning/kabel 17 Demning 18 Bru 19 Kulturminner ivaretatt 20 Sårbar natur 21 Vannverk/kraftverk 22 Vindutsatte område Figur 6. 32

33 Bilde 5. &mapserviceid=54&layername=skredtype *- Det må tas forbehold for den relarivt stor høydeforsjellen i den regulerte boligfeltet (fra 36 m til 85 m) og til terrengutførming i tettliggende områder. Terrenget stiger betydelig (ca 25%) nordøst inn i landet, men sørost og nordvest er det langt slankere (ca 14%). Imidlertid er det ikke registrert noen skredshendelser i området, hverken fra kommunen sin side eller NVE (bilde 3.). Ut fra både NVE sine registreringer og lokale observasjoner vurderes det at sannsynligheten for skred er minimal. 33

34 Generelle reguleringsbestemmelser Reguleringsplan etter PBL Utgangspunktet er PBL 12, første ledd hvor det står om plikt til å utarbeide reguleringsplaner: Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Reguleringsplaner har til hensikt å samordne arealbruk og utforme omgivelsene på en funksjonell, økonomisk og estetisk god måte. På bakgrunn av dette kan man fastslå at det er viktig med gode uttredelser både med tanke på utforming og utnyttelse av et boligområde. Det juridiske dokument for en vedtatt reguleringsplan består av en kartdel, og en oversikt over de reguleringsbestemmelser som gjelder. I tillegg kan det være beskrivelser, illustrasjoner og modeller slik at planen blir mest mulig entydig 34

35 Reguleringsbestemmelser Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene - Å sikre et bomiljø som på best mulig måte ivaretar interesser for alle brukergrupper - Å legge til rette for en bebyggelse som tar hensyn til eksisterende omgivelser som terreng, vegetasjon (naturforhold) og kulturlandskap - Å sikre en utbygging av område som er kontrollert og helhetlig - Å legge trafikkforholdene til rette for et trygt og sikkert nærmiljø for beboerne i området. - Å legge til rette for bærekraftige og miljøfremmende byggeløsninger. Reguleringsbestemmelser for Hemmingsjordlia boligfelt Reguleringsbestemmelse gjelder for det området som er innenfor den viste Reguleringsgrensen på planet. Område er regulert etter følgende reguleringsbestemmelser: 1. Formål 2. Fellesbestemmelser 3. Bebyggelse og anlegg 4. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 5. Grønnstruktur og Friområde 6. Overvannshåndtering 1. Formål Området reguleres til: Bebyggelse og anlegg (Pbl -5 nr.1) Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse, BF Vannforsyningsanlegg, VFA Avløpsanlegg, AA Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg/trafo, T Lekeplass, LEK 35

36 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl -5 nr.2) Kjøreveg, KV Fortau, SF Gang-/sykkelveg, SGS Annen veggrunn teknisk anlegg Annen veggrunn grøntareal Kollektivholdeplass, SKH Grønnstruktur (Pbl -5 nr.3) Grønnstruktur Turveg, TV Friområde, FO Hensynssoner (Pbl -5 nr.6) Sikringssoner, Frisikt Faresoner, Høyspenningsanlegg (inkl høyspenningskabler) Områder hvor formålskoden starter fra «o_» - er regulert til offentlig formål. Områder hvor formålskoden starter fra «f_» - er regulert til felles formål. 2. Fellesbestemmelser Elforsyning Alle kabler skal føres frem som jordkabler, under bakken og langs VA linjeføringen. Plassering av kabler/ledninger Vann- og avløpsledninger skal plasseres på den ene siden av kjørebanen og kabler på den andre siden. Vann- og avløpsledninger skal plasseres langs veggrøfter og ikke under kjørebanen. I en situasjon da det ikke lar seg å gjøre skal framføringen av kabler og ledninger skje på en hensiktsmessig måte ut fra stedlige forhold. 36

37 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeid eller annen opparbeidelse av planområdet fremkommer automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles middelbart, jf. kulturminneloven 8, 2 ledd. Anleggsperioden Det skal i anleggsperioden iverksettes tiltak for å redusere støy og vibrasjoner, unngå ulykker og forurensning. Universell utforming All ny bebyggelse skal tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming i henhold til gjeldende teknisk forskrift (TEK 10) og standart NS (2009). Uteområder, adkomst, gang- og sykkelveier bør utformes slik at de kan brukes av alle, uten behov for spesiell tilpasning. Brannvann Det skal etableres tilfredsstillende tilkoblingsmuligheter for brannvann og tilrettelegges for redningsog slukkemannskap iht. Teknisk forskrift. Det skal anlegges mins 3 brannkummer på det regulerte området. Terrengbehandling Ved byggemelding skal det gjøres rede for terrengbehandling, evt. Stedlig overskuddsmasse og bruk av de ubebygde delene av tomten. Privat uteareal skal holdes ryddig, i og etter byggefasen. Så snart som praktisk mulig skal utearealene opparbeides eller ivaretas til beste for feltets helhet. Jordsmonnsforflytting For å bevare den dyrkbare jordmassen i planområdet bestemmes det å forflytte jordsmonnet der det blir hensiktsmessig og samle for videre formålsbruk. Krav til ferdigstilling Felles oppholdsareal, kjøreveger, va-anlegg skal ferdigstilles samtidig med at boligene er innflytnings klare, også ved etappevis utbygging. Før det kan ikke boligene tas i bruk. Inngjerding Høyden på inngjerding skal ikke overstige 0,90 meter. 37

38 Gjerdene må ikke plasseres nærmere vegskulder enn 2.5 meter. Materialvalg og fargevalg må ikke virke skremmende på omkringliggende bebyggelse og terreng. Dette skal godkjennes av Teknisk- og arealutvalget. Frisikt Innenfor frisiktsonene skal det ikke være sikthinder høyere enn 0,5 meter over tilstøtende veiers plan. 3. Bebyggelse og anlegg 3.1 Boliger Alle tomtene som er brattere enn 1:5 skal ha underetasje og skal orienteres til syd-/vestvendte hellinger. Alle husene i det regulerte området skal ha maksimalt 2 etasjer og dette skal bestemmes i hvert enkelt tilfelle Område skal bebygges med frittliggende småhus og eneboliger. Boligene skal plasseres innenfor de viste byggegrenser og i en avstand på minimum 15 meter fra kommunal vei (midtlinja) ihht Vegloven 29, kap V Bygningens takvinkel fastsettes av Teknisk- og arealutvalget ved behandling av byggemeldinger. Det begrunnes ved at det er blitt moderne med flatt tak igjen Ved søknad om byggetillatelse skal det foreligge en detaljert situasjonsplan Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overskride 25 % av tomtens areal Lekeplassen er plassert midt i feltet, som vist på planen, der det kan settes opp lekestativer/sandkasser. Det forutsettes at det kan anlegges en balløkke ved lekeplassen Garasjen Garasjen kan tillates oppført inntil nabogrense Jfr 29-4 PBL Garasje skal være inntegnet på situasjonskartet ved byggemelding av bolig. Dette skal gjøres selv om den ikke ferdigstilles samtidig med bolig. 38

39 3.2.3 Garasjen skal oppføres i 1 etg. Grunnflaten skal ikke overstige 70 kvm Avstanden fra senter veg til garasje skal ikke komme utafor byggegrense når garasjen plasseres 90 grader i forhold til vegens retning, eller når garasjen plasseres parallelt med vegen. 4. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Trafikkområder skal opparbeides med den inndelingen av vegareal som vist på planet. 4.2 Vegskulder skal være på 0,5 m på vær side av vegen, og vegbredde på kjørebanen skal være 4 meter, mens den totale bredden med grøfter og skråninger blir 10 m. 4.3 Vegskjæringer og fyllinger skal beplantes eller behandles på en tiltalende måte. 4.4 Unødvendige terrenginngrep skal unngås i forbindelse med etablering av veg. 4.5 Plassering av transformatorkiosker, kummer, gatebelysning, og lignende skal godkjennes av planutvalget. 4.6 Trafokiosk settes på friområde midt i feltet. 4.7 Ifølge regelverk av kommunal overtakelse av private veier, skal veiene være asfalterte, dvs atkomstveiene ved klassifisering A1 har en asfaltertbredde på 4 m og grusskuldrer på 0.5 m hver. 4.8 Alle atkomstveier i feltet skal utformes slik at vertikal kurvaturen faller jevnt ned hele veien. For øvrig gjelder det Utformingskrav fra Håndbok N Fartsgrensen settes i henhold til Håndbok N100 for A1-veg, 30 km/t Det skal settes autovern der det blir hensiktsmessig. 5. Grønnstruktur og Friområde 5.1 Hemmingsjordlia boligfelt skal være er sammenhengende naturområde. Vegetasjonsbildet skal bestå mest mulig av naturlig vegetasjon og suppleres hvis dette ansens for å opprettholde områdets skjermende effekt. Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som etter planutvalgets skjønn kan virke sjenerende på den offentlige ferdsel eller nabolaget. 39

40 5.2 Friområder er det på nordøst siden av feltet, med stor muligheter for turer både sommer og vinter. For at beboerne skal komme seg ut i turtereng skal det etableres gangstier ut i fra boligfeltet, se plankart. 5.3 Ved utbygging som grenser til fellesområder skal eksisterende terreng utenfor tomtegrensen ikke berøres. 6. Overvannshåndtering 6.1 Avrenningsvann og vannet fra bekk skal ledes bort til elven med hjelp av veggrøfter og stikkerenner/kulverter. Veggrøftene skal ha funksjon for flomveier. 6.2 Grøftene skal utformes slik at det blir nok kapasitet til å føre bort overvannet samtidig som det skal ivaretas sikkerheten for de gående og syklende i mest mulig grad. 6.3 Marin grense. En del av det regulerte boligfeltet er innenfor marin grense. Etter grunnforholdsvurderinger etter flere befaringer konkluderes at det er forsvarlig å føre på området bebyggelse mønsteret som er foreslått i reguleringsplanen. Bilde 6. Marin grense, markert med blå stiplete linje. 40

41 Vedlegg Plankart Risikodiagram 41

42 Risikodiagram Sikkerhetsrisiko: Hemmingsjordlia boligfelt Konsekvenser Sannsynlighet Minimale Små Middels store Store Kritiske Svært sannsynlig 4 Sannsynlig 22 Lite sannsynlig 9 1 Svært lite sannsynlig Figur 7. I diagrammet angir radene sannsynligheten for at noe kommer til å skje, mens kolonnene viser hvor alvorlige konsekvensene kan bli. Rutene i diagrammet har en fargekode som viser om graden av risiko er akseptabel, og hvilket nivå av sikkerhet som kreves. GRØNN = Akseptabel risiko. Krever ikke spesielle sikkerhetstiltak. GUL = Mulig risiko. Spesielle sikkerhetstiltak bør vurderes. RØD = Uakseptabel risiko. Krever spesielle sikkerhetstiltak. Med «spesielle sikkerhetstiltak» menes tiltak som gjøres spesielt for å forhindre eller begrense skaden av den bestemte risikoen. Nummer i rutene viser hvilken hendelse fra Figur 6. på side 32 gis analyse. 42