Kultur er som lufta. integrering av kultur ved Kirkens Bymisjons eldreinstitusjoner

Transkript

1 Innlegg til regjeringens omsorgsmelding Mestring, muligheter og mening Kultur er som lufta integrering av kultur ved Kirkens Bymisjons eldreinstitusjoner v/gudmund Fosse, rådgiver i Kirkens Bymisjon, Avdeling aldring og kultur I dag bestemte jeg meg for å benytte klassisk musikk. Jeg spurte, og fikk til svar at det var helt greit å ta frem både Beethoven, Chopin og Grieg, noe jeg også gjorde. Sonate, nokturner og lyriske stykker. Det var slett ikke alt som gikk i dur denne musikken kan jo virke både melankolsk og introvert, men har likevel kvaliteter som går bak det selvmedlidende som sentimental musikk ofte er. Stemningen som bredte seg var en ren nytelse å observere. Jeg ble varm stolt og glad. En av beboerne er vanskelig å nå. Jeg har ikke klart det på tre år. Han har ikke språk, og tar du hånden hans tviholder han på den til du er nødt til å rive deg løs. I dag var han rolig. Han skalv ikke og han gav meg noe som for meg var et smil. Etter at jeg hadde sluttet å spille tok han forsiktig hånden min og førte den til hjertet sitt. Han lot den ligge litt før han forsiktig slapp den. Jeg følte en stor takk til Ludvig, Frederic, Edvard og meg selv. Jeg hadde fått oppleve musikkens mirakel. Kirkens Bymisjon takker departementet og KS for invitasjonen til å si noe om våre erfaringer med kulturarbeid i forbindelse med Omsorgsmeldingen. Vi ser virkelig frem til å fordype oss i innholdet i meldingen. Kirkens Bymisjon driver i dag blant annet 6 sykehjem, 3 eldresentra og en Pårørendeskole i Oslo Hvorfor satser vi på kultur? Historien jeg leste innledningsvis er fortalt av en av våre kulturarbeidere. Den taler sitt eget språk om hvilket potensial som ligger i bruk av musikk i eldreomsorgen, og hvorfor Kirkens Bymisjon satser så sterkt på nettopp dette. Kirkens Bymisjon mener at kultur og kulturopplevelser tilhører menneskelivet fra vugge til grav. Vi er kulturmennesker. Kultur er som lufta har Ole Henrik Magga sagt. Du merker den ikke når du har den, men du merker det for alvor når du holder på å miste den.

2 Rytme og harmoni er det som trenger dypest inn i vår sjel og griper den sterkest (Protagoras) Musikken er en av Guds skjønneste og herligste gaver. (Martin Luther) Hvor solens stråler ikke når hen, dit når tonene (Søren Kierkegaard) Uten musikk ville livet være en feiltagelse (Friedrich Nietzsche) Musikken setter i gang en viberasjon, som uten tvil resulterer i en fysisk reaksjon i oss (Georg Gerswin) Dette sier noen av historiens største filosofer og kulturpersoner. De observerte selvfølgelig det vi hver dag ser i vårt arbeid med kultur og mennesker, at ingenting har en slik evne til å nå inn til det innerste indre i oss til følelsene, sinnet, tankene også når vi mennesker er i en fase av lukkethet p.g.a. sorg, depresjon, tap, sykdom eller alderdom.. Dette er situasjonen for majoriteten av beboerne på sykehjem. I denne fasen av livet begrenses menneskenes tilgjengelighet til kultur og kulturopplevelser og Kirkens Bymisjon ser det følgelig som en livsviktig oppgave å gjøre dette tilgjengelig på våre eldretiltak. Det er derfor bekymringsfullt at flere undersøkelser av tilfredshet hos eldre på institusjoner her i Oslo har vist at de spurte er minst fornøyd med manglende muligheter for kulturelle og sosiale aktiviteter. Dessverre er det slik at gamle mennesker opplever at med økende alder kommer ikke bare visdom, men også fall i verdi. Mange eldre har en opplevelse av å bare eksistere. Dette er et tankekors som utfordrer alle oss som er opptatt av kvalitet i eldreomsorgen. Noen skeptikere hevder at dette er feil fokus på et sykehjem hvor beboerne ofte er svært syke. Gjennomsnittbeboeren har mellom 5-7 medisinske diagnoser, ca 75% har en demenssykdom og snitt liggetid er under 2 år før man dør. Dette krever høy tverrfaglig kompetanse og Kirkens Bymisjon prioriterer for eksempel fast ansettelse av lege, utdannet pleie- og omsorgspersonell, fysioterapeut og prest. Men dette utelukker ikke å også kunne ha fokus på sykehjemsbeboerens friske sider gjennom et aktivt kulturarbeid. Vi tror tvert imot at dette styrker den enkeltes livskvalitet, samt muligheter til mestre og leve med sine plager. Noen spør; Hva så med dem som ikke føler seg sterke nok til å oppsøke felles kulturarrangementer? De som har vanskelig for å komme opp av senga og ut av rommet. De som på grunn av sin demenssykdom ikke husker hva de gjorde tidligere på dagen og blir urolige i uoversiktlige situasjoner, hvor mange mennesker er tilstede.

3 Vi har gjennom det 3-årige prosjektet Leve ikke bare overleve vist hvordan man kan møte nettopp disse beboerne med kulturtiltak inn på avdelingen eller rommet, for å bidra til at livet fylles med mening, aktivitet og gode opplevelser. Dette har vi dokumentert i boken Impulser håndbok i kulturarbeid på eldreinstitusjoner som inneholder mange ideer til aktiviteter innenfor områder som litteratur, sang og musikk, dans, spill og lek, velvære, erindring, vennskap, tradisjoner og frivillig engasjement. Når det gjelder omsorg ved livets slutt har Anders Rogg, tidligere kulturleder ved et av våre sykehjem, laget CD-en Lyden av lys, hvor musikken er komponert spesielt til bruk og hjelp for mennesker i livets siste fase, men som også har vist god effekt i forhold til blant annet urolige brukere med psykiske problemer, samt barn og unge og utviklingshemmede. Hva mener vi med kultur? Når vi skriver og prater om kultur i bymisjonen, benytter vi et utvidet kulturbegrep og forstår kultur som holdninger, verdier og måter å leve sammen på. Vi har også oversatt kultur med det litt gammelmodige ordet dannelse. Man finner de som mener at kultur er kun profesjonell musikk, dans, teater, film, litteratur og billedkunst. Kultur er også dette, men kulturen er ikke forbeholdt profesjonelle kunstnere. Kultur er som lufta alle må ha den for å kunne leve, være i sosiale sammenhenger, ha fantasi, vise skaperglede og ha rom for refleksjon og stimulans til intellekt og følelsesliv. Med kulturarbeid forstår vi derfor alle tiltak som fremmer gode relasjoner mellom mennesker. Kulturarbeid på våre eldreinstitusjoner handler altså om mer enn underholdning, sangkor og dansekvelder i kafeen eller dagligstua, sånn en gang i blant. Hvordan skal vi jobbe? Kirkens Bymisjon mener svaret er enkelt: Vi må starte med å arbeide med kultur på samme måte og med samme selvfølgelighet som vi i dag arbeider med å forebygge liggesår, tilpasse tekniske hjelpemidler og regulere blodsukker. Skal man lykkes med dette arbeidet må det prioriteres og satsingen må være systematisk, målrettet og faglig forankret. I Metodebok for systematisk bruk av sang og musikk for ansatte i eldreomsorgen, som for øvrig er nevnt i omsorgsmeldingen sier forfatter og spesialist i allmennmedisin Audun Myskja bl.a. følgende: Musikkterapeutiske sesjoner bør foregå minst to ganger i uken for å gi optimale effekt. Derfor tilstreber vi at våre ulike kulturtiltak har en fast rytme og systematikk, for å sikre best mulig helsemessig gevinst for den enkelte.

4 Vi mener at medarbeiderne trenger bevissthet og eierskap i forhold til kulturens muligheter til å virke lindrende og helsefremmende. Kunnskapsformidling om dette er derfor essensielt. Med denne erkjennelsen har bymisjonen etablert en egen Kulturarbeiderskole for de ansatte. Skolen består av 4 heldagssamlinger, er tverrfaglig og rommer alle stillingskategorier fra legen til pleieassistenten. I undervisningsopplegget er lek og aktiv deltagelse sentrale elementer. Ved å leke blir man naturlig utfordret til å ta i bruk et større reportoir, finne nye innfallsvinkler og metoder å spille på når medarbeideren skal løse sine omsorgsoppgaver i møte med brukere og beboere. Et annet sentralt tema er musikk. Aktuelle innfallsvinkler her er musikkens mulighet som terapi og lindring i livets siste fase, og sang og musikk som stimulans til deltakelse, fellesskap og utfoldelse. Målet med skolen er å stimulere medarbeiderne til å se den enkelte bruker som hele mennesker og bidra til at ansatte får selvtillit og lyst til å bruke flere sider av seg selv i jobben. Slik skal Kulturarbeiderskolen inspirere til et helhetlig møte mellom den ansatte og brukeren. Nødvendige prioriteringer I en tid med knappe budsjetter finner mange institusjonssjefer det vanskelig å skulle bruke en av stillingene ved sykehjemmet til å ansette en kulturarbeider. Hvorfor er dette så vanskelig? Vi tror det skyldes to ting: For det første tror de ikke at kultur er så viktig som de sier i festtalene. De tror det er viktig, men ikke absolutt nødvendig. For det andre tror mange at kultur er gratis. De vet at arbeid med å gi omsorg og bistand koster mange penger, men arbeid med kultur tror de er gratis Kultur er ikke gratis! Skal man ha ambisjoner om å gjøre dette seriøst og grundig må nødvendige prioriteringer foretas med de budsjettmessige konsekvenser dette har. Vi i Kirkens Bymisjon har tatt konsekvensen av dette og øremerket midler til kulturarbeidere og frivilligkoordinatorer på alle våre eldretiltak. Nødvendig å dokumentere erfaringer Som jeg tidligere har vært inne på legger Kirkens Bymisjon vekt på å dokumentere våre erfaringer i bruk av kultur ved våre sykehjem og eldresentra. Generelt er dette et område som er lite dokumentert, og vi ønsker derfor å dele av våre erfaringer og inspirere andre til innsats. Dere vil finne mye av dette materialet på standen vi har her i dag.

5 Til slutt Satsing på kultur og aktiviteter må aldri bli kamuflasje og lede oppmerksomheten bort fra sentrale utfordringer i eldreomsorgen som behovet for: Tilstrekkelig med hender til å løse oppgavene Tilstrekkelig medisinsk og tverrfaglig kompetanse Tilstrekkelig antall plasser og verdige fysiske rammer Trygghet hos brukeren for at hjelpen er på plass når behovet for hjelp melder seg Jeg vil derfor presisere at vi i Kirkens Bymisjon ikke ser på kultur som et trylleformular som kan gjøre folk friske uten videre. Kultur er en av flere innfallsvinkler i det trivsels- og helsefremmende arbeidet som drives på eldreinstitusjoner. Kirkens Bymisjons satsing på kultur i eldreomsorgen er ment som et nødvendig supplement til den tradisjonelle medisinen og omsorgen. Det skjer mange positive ting på dette feltet. Det avgjørende nå er at kulturarbeid får den helsepolitiske prioritet og status det fortjener. Det er derfor med tilfredshet vi ser at kulturperspektivet er viet plass i omsorgsmeldingen! Kirkens Bymisjon ønsker dette velkommen og ønsker å være en aktiv og konstruktiv bidragsyter i arbeidet med å utvikle, legitimere og dokumentere de ikke- medikamentelle tilnærmingsmåtene i eldreomsorgen. Et godt kulturarbeid på eldreinstitusjoner skjer gjennom, nødvendige prioriteringer, målrettet arbeid, læring og utveksling av erfaringer. Og husk: kulturarbeid har ingen uønskede bivirkninger! Takk for oppmerksomheten!