Budsjett 2010 Økonomiplan

Transkript

1 Budsjett 2010 Økonomiplan Vedtatt i Andebu Kommunestyret 8/ sak 64/09

2 2 Innholdsfortegnelse Kap. Side 1 Innledning 3 2 Oppsummering hovedtrekkene i budsjett 2010 økonomiplan Inkl. vedtak Kst sak 64/ Lovgrunnlag 13 4 Budsjettets inntektsside 14 5 Budsjettets utgiftsside 19 6 Rammer drift Rammer investeringer Folkevalgte, stab og felles 25 9 Skoler Kultur Barnehager Behandling, rehabilitering og omsorg(bro) Familie og sosial NAV Teknisk Kirke 84 Vedlegg Side 1 Budsjettskjema 1A- Driftsbudsjett 87 2 Budsjettskjema 1B- Driftsbudsjett 88 3 Budsjettskjema - Hovedoversikt driftsbudsjett 89 4 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjett 91 5 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett detaljert 92 6 Driftstiltak økonomiplan Nye satser gebyrer

3 3 1. Innledning Profil Omsorgssektoren prioriteres Investeringer og drift tilpasses stramme økonomiske rammer Rådmannens oppsummering God økonomisk kontroll Omfattende investerings- og driftstiltak er innarbeidet i hele økonomiplanen for å møte utfordringene innen omsorgssektoren Tilfredsstillende netto driftsresultat i 2010, svakere utover i økonomiplanperioden Verdien av Kraftfondet opprettholdes Lånegjelda øker Store driftsmessige utfordringer i hele økonomiplanperioden, merutgifter til uforutsette utgifter må påregnes Økonomiplanen forutsetter at det gjennomføres innsparingstiltak i hele økonomiplanperioden Avsetningene til uforutsette utgifter vil neppe være tilstrekkelige til å dekke behov som vil oppstå Store nødvendige investeringsprosjekter er ikke innarbeidet i økonomiplanen med unntak av ny barnehage i Kodal Prosjekt Andebu 2010 har vært nødvendig. Innsparingstiltak innenfor alle tjenesteområder får negative konsekvenser for brukerne Kommunens relativt høye sykefravær er en stor utfordring Omfang og kvalitet på kommunens tjenester opprettholdes på et akseptabelt nivå Nøkkeltall (alle tall i 1000 kr) Nøkkeltall Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto driftresultat (%) 0,3 4,0 % 3,4 % 1,5 % 1,3 % Kraftfond Lånegjeld pr Lånegjeld pr. innb. (kr) Andebu, 15. desember 2009 Ole Sverre Lund Rådmann

4 4 2. Oppsummering hovedtrekkene i budsjett 2010 økonomiplan Inkl. vedtak Kst sak 64/ Vedtak i kommunestyresak 64/09: Rådmannens forslag til budsjett økonomiplan Kommunestyret Møtebehandling: Kommunestyret viderefører følgende verbalforslag fra Formannskapets behandling: Eldrerådet er bekymret over hvordan endringer i trygghetsalarmen mottas av brukerne, og anbefaler at administrasjonen sørger for god informasjon om ordningen. På et generelt grunnlag er også eldrerådet bekymret for at tilskudd til lag og foreninger reduseres. Enstemmig. DRIFTSBUDSJETTET 2010 Andebu SV v/repr. Eva Ulland viderefører følgende forslag som tillegg til rådmannens innstilling: Det innføres eiendomsskatt i Andebu kommune fra 2010 Utgifter i fm. innføring (år 2010) dekkes inn ved lån fra kraftfondet Forslaget falt med 3 stemmer (SP 1, SV) mot 22 stemmer RAMMEOMRÅDE FOLKEVALGTE, STABEN OG FELLESKOSTNADER Innarbeidelse av lønnskostnader til en nåværende 50 % stilling i staben. Finansiering: tas fra budsjettpost Uforutsatte utgifter med kr ,- i 2010 og kr ,- i Enstemmig vedtatt. Andebu Venstre v/gunnar Gallis opprettholdt forslaget om videreføring av Andebu stikka. Finansiering kr ,- tas fra budsjettpost Uforutsette utgifter. Forslaget vedtatt med 15 stemmer (AP5, V3,FRP 4,SP 3) mot 10 stemmer RAMMEOMRÅDE OPPVEKST OG KULTUR: Skoler: Følgende forslag ble videreført: Opprettholdelse av tilbudet Hvite busser i Finansiering kr ,- Dekning hentes på budsjettpost Uforutsette utgifter (s 94) Forslaget ble vedtatt med 22 stemmer (AP, FRP4,SP, KRF,H V) mot 3 stemmer (FRP 1 SV 2).

5 5 Kultur: Andebu Høyre v/repr. Hans Skjelbred fremmet følgende forslag: Tilskudd til lag og foreninger kuttes ikke. Dette finansieres med at post utforutsette utgifter reduseres med kr ,- Andebu Senterparti v/repr. Bjarne Sommerstad opprettholdt følgende fellesforslag fra formannskapet: Tilskudd til ungdomsklubben i Andebu reduseres med kr ,-. Posten tilskudd til lag og foreninger økes tilsvarende. Andebu SV v/repr. Eva Ulland fremmet følgende tilleggsforslag til forslaget fremmet i formannskapet: Forslag om reduksjon av kr til ungdomsklubben. Gjenstående kr ,- benyttes til å drifte klubben i et halvt år parallelt som det jobbes med å finne alternative driftsformer. Votering: Forslaget fra Høyre om å opprettholde støtte til lag og foreninger med ,- ble først stemt over uten finansiering. Forslaget ble vedtatt med 21 stemmer mot 4 stemmer (krf) Høyres forslag vedr. finansierng ble satt opp mot flertallsinnstillingen fra formannskapet. Høyres forslag ble vedtatt med 14 stemmer mot 11 stemmer. Samlet vedtak ble da: Tilskudd til lag og foreninger kuttes ikke. Dette finansieres med at post utforutsette utgifter reduseres med kr ,- SV trakk deretter tilleggsforslaget. INVESTERINGSBUDSJETT OMRÅDE TEKNISK Følgende forslag ble opprettholdt VA-anlegg Kronestien forskyves til Inndekning: Tiltaket finansieres i sin helhet med låneopptak. Enstemmig vedtatt. Følgende forslag ble opprettholdt: Det bevilges kr ,- til utarbeidelse av kostnadsoverslag av sykkelstien Heimdal-Moa både i forhold til regulert trase og også tidligere forslag med bruk av gamlebrekka. Vi ønsker også alternative overslag basert på full sykkelsti-standard og også en enklere variant med bruk av for eksempel fortausløsninger der det vil være økonomisk mer riktig. Inndekning: Finansiering: kr ,- tas fra tomtefondet. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

6 6 Følgende tilleggsforslag fra Kristelig Folkeparti v/repr. Erna Aas ble fremmet til nytt pkt. 2 vedr. utarbeidelse av sykkelstien Heimdal Moa Når kostnadsutredning foreligger, tas utbyggingen av gang- og sykkelsti Heimdal Moa opp til en ny politisk behandling. Forslaget enstemmig vedtatt. Andebu Arbeiderparti v/johnny Lian opprettholdt følgende forslag: Gang- og sykkelstien i Høyjord opprettholdes i tråd med økonomiplan Det legges inn 7 mill i Finansiering: Refusjon 7 mill. fra staten ref. forskuttering gang- og sykkelvei i Kodal. Forslaget ble vedtatt med 15 stemmer (FRP4, AP5, V3,SP3,) mot 10 stemmer. Andebu Arbeiderparti v/johnny Lian opprettholdt følgende forslag: Det settes av kr ,- til ENØK tiltak i Finansiering: kr tas fra tomtefondet. Forslaget ble enstemmig vedtatt, Følgende forslag ble videreført: For å fullføre reguleringsplan for Rismyr /Huken settes det av kr ,-. Finansiering kr ,- tas fra tomtefondet. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Bygging av ny barnehage i Kodal - KST 063/09 Vedtak: 1. Kodal barnehage utbygges og driftes videre i kommunal regi. 2. Det bygges ny 5 avdelings barnehage med byggestart i 2010 innenfor en kostnadsramme på 27,3 mill kroner ekskl. tomtekostnad., 3. Barnehagen finansieres slik: Låneopptak inntil 21,9 mill kroner momskompensasjon 5,4 mill Investeringskostnadene og finanskostnadene innarbeides i budsjett 2010 og økonomiplan Effekt av de ulike tiltakene for renter, avdrag, merverdigavgift og merverdigavgiftskompensasjon innarbeides i rammene ved at avsatt til uforutsett (reserverte bevilgninger) 2010 reduseres. Fra og med 2011 skal endringene øke nødvendig innsparingsprogram Votering: Rådmannens forslag til budsjett 2010 og økonomiplan med de endringsforslag som fikk flertall under kommunestyrets behandling ble enstemmig vedtatt.

7 7 Konsekvenser endringer drift og investering etter voteringen over: SAMLET BEHANDLING ALLE ENDRINGSFORSLAG DRIFTSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Driftsbudsjett Virksomhet Totalt Område Folkevalgte, stab og fellestjenester: Rammeendring Andebustikka Område skoler: Hvite busser Område kultur: Tilskudd lag og foreninger Område skatt, ramme og finans: Renter og avdrag- endring: Ny barnehage i Kodal Kronestien Delsum netto endring Område skatt, ramme og finans: Renter og avdrag- endring: Kronestien Område reserverte bevilgninger: Uforutsette utgifter Momskompensasjon Økt innsparingsprogram Netto driftsresultat(endring) Overføring til investeringsregnskapet Netto endring

8 8 SAMLET BEHANDLING ALLE ENDRINGSFORSLAG INVESTERINGSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Investeringbudsjett Tiltak Totalt Utredning G/S vei Heimdal G/S vei Heimdal Reguleringsplan Rismyr/Huken Enøk (klimaplan) Ny barnehage i Kodal* Kronestien Sum endring og nye tiltak Endring i bruk av tomtefond ( ) Overføring fra driftsregnskapet(mva.komp) Bruk av lån ( ) Tilskudd fra staten (jf refusjon/ tilbakebetaling g/s vei Kodal) Sum endring finansiering Netto endring *eksklusiv tomtekostnader 2,1 mill jfr KST19/09 og FSK 21/09 KST-064/09 Vedtak: 1 Rådmannens forslag til budsjett 2010 og økonomiplan for Andebu kommune med de endringsforslag som fikk flertall under kommunestyrets behandling vedtas. Budsjettet vedtas på nettoramme pr. virksomhet budsjettskjema 1B jfr 1A. 2 Investeringsbudsjettet vedtas som fremlagt i budsjettskjema 2A og 2B. 3 Lånerammen for 2010 settes til kr ,- inkl. Startlån. Låneopptak til nye investeringstiltak som danner grunnlag for rente og avdragskompensasjon fra staten skal følge den rente og avdrag-/avskrivningshorisont som ligger til grunn for statens kompensasjonsberegning. Lånet tas opp når likviditeten tilsier det uavhengig av år. 4 Nye langsiktige økonomiske mål vedtas jfr kap Forslag til nye pris og gebyrreguleringer omtalt i budsjettdokumentet vedtas jfr -Staben kap 8.9 -Skoler kap 9.9 -Kultur kap Barnehager kap Behandling, rehabilitering og omsorg (BRO) kap Teknisk kap Forslag til nye pris og gebyrreguleringer omtalt i vedlegg nr. 7 i budsjettdokumentet vedtas. Det er behov for en nærmere utredning vedrørende gebyrgrunnlag og inndekking innenfor virksomhet Teknisk. Gebyrene for denne virksomheten vil derfor være foreløpige. Det fremmes egen sak som skal danne grunnlag for endelig fastsetting av satsene i 2010.

9 9 2.2 Hovedtrekkene i driftsbudsjettet Rådmannen legger frem et budsjett i 2010 i balanse. Budsjett 2010 og økonomiplan er utarbeidet på bakgrunn av de føringer som har fremkommet under arbeidet i prosjekt Andebu 2010 og forslag til statsbudsjett Budsjettet legger opp til et netto driftsresultat i 2010 på 11,2 mill kr eller nær 4 %. På grunn av at en stor andel av investeringene blir finansiert med momskompensasjon er 8,1 mill kr av 11,2 mill kr, midler som foreslås overført direkte til investeringsregnskapet. 3,1 mill kr foreslås avsatt til disposisjonsfond. Korrigert for momskompensasjon utgjør netto driftsresultat 3,1 mill kr eller om lag 1,1 % i forhold til driftsinntekter. Kommunen skal styre sin virksomhet etter fastsatte økonomiske målsetninger, disse endres fra Det blir en ytterligere konkretisering av målene. Kommunen vil ikke klare å oppnå alle sine hovedmål i budsjett 2010, ei heller i økonomiplanperioden. Dagens kommunebudsjetter er stramme og Andebu er intet unntak. Tilpasninger til et tilfredsstillende tjenestenivå basert på statens økonomiske forutsetninger tar tid. Selv om Andebu kommune i 2010 kan budsjettere med et godt netto driftsresultat må det gjøres tilpasninger i årene fremover. Frem mot 2013 er det forutsatt at kommunen må redusere driften med 6 mill kr. Vi vet imidlertid at kommunen også vil få store utfordringer i årene som kommer når det gjelder investeringer, spesielt innenfor skoler og barnehager. Investeringer som må finansieres over driftsbudsjettet eller eksempelvis ved salg av eiendom. I vedtatt budsjett for 2010 legges det inn flere nye tiltak, men også reduksjoner. I tilegg til å kompensere for å lønnsoppgjør og prisstigninger er dette noen av justeringene som er vedtatt i forhold til dagens ordinære driftsnivå: Det legges til rette for 12 nye institusjonsplasser for demente (inkl. dagsenter) hvorav de 6 første plassene skal stå ferdig sommeren Det etableres 8 nye omsorgsboliger i tilknyting til sykehjemmet som skal stå ferdig sommeren Det etableres 8 nye omsorgsboliger for funksjonshemmede, hvorav de første 4 boligene skal stå ferdig sommeren Gratis fredagslunsj Andebu u-skole utgår 1 ny uketime 1-7 klasse høst 2010 og 8 timers gratis leksehjelp 1-4 trinn fra høst 2010 er innarbeidet Økte gebyrsatser på kommunale tjenester Timetallet ved skolene reduseres Sommerstengt barnehage Flere barn inn i barnehagene/redusert voksentetthet. Matombringing fra sykehjemmet omstruktureres Vedlikehold kommunale bygninger reduseres Det avsettes midler til uforutsette utgifter

10 Hovedtrekkene i investeringsbudsjettet Andebu kommune skal de fire neste årene investere for om lag 101,5 mill kr. I 2010 legges det opp til et investeringsbudsjett på 46,6 mill kr. De største enkeltinvesteringene er nye lokaler ved Andebu skole, ny kommunal barnehage i Kodal og etablering av nye boliger i henhold til omsorgsplanen. Andebu kommune har store investeringsbehov i årene fremover. I 2010 og i årene fremover må kommunen analysere og vurdere behov for bla. Utbedring tak Vesteråt barnehage Felles barnehage Andebu sentrum Nye ventilasjonsanlegg i skolene Rehabilitering/bygging ny svømmehall/kroppsøvingsfløy/aula ved Andebu ungdomsskole Nye lokaler Kodal skole Nye lokaler Kulturskolen Ombygging av Andebu sentrum 14(det gamle Famiiesenteret) Enøk investeringer Disse investeringene vil samlet være i størrelsesorden mill kr. Dersom vi antar at 80 % av investeringene må lånefinansieres pådrar kommunen seg årlige finanskostnader på om lag 5-6 mill kr. Dette er finanskostnader som må håndteres innenfor det ordinære driftsbudsjettet. Generell informasjon: I de aller fleste tabeller i budsjettdokumentet er revidert budsjett 2009 oppført som sammenligningsgrunnlag mot andre år. Dette er gjeldene budsjett høsten 2009 som er basert på vedtatte budsjettrammer i KST 57/ Tertialrapport nr Gjennomført prosess - Prosjekt Andebu 2010 Kommunestyret vedtok ved behandlingen av budsjett 2009 at det skulle opprettes et prosjekt definert som et økonomi-, tjeneste- og kvalitetsstyringsprosjekt. Arbeidet skulle resultere i et beslutningsgrunnlag på konkrete konsekvensutredede tiltak som resulterer i at kommunens økonomi forbedres ved at årlige netto driftsutgifter varig reduseres med minimum 20 mill kr. Dette arbeidet har vært førende for rådmannens utarbeidelse av budsjett 2010 og økonomiplan Nærmere detaljer rundt prosjektet fremkommer i delutredninger og hovedrapport som legges frem for kommunestyret i møte den 8 desember Dette arbeidet og økonomiplansamlinger har vært sentrale i budsjettprosessen.

11 Langsiktige økonomiske mål Kommunen har frem til og med budsjett 2009 vedtatt og styrt sin virksomhet etter 7 langsiktige økonomiske forutsetninger. Disse økonomiske målene har blitt vurdert i prosjekt Andebu Prosjektgruppen har konkludert med at man ønsker en endring i de gjeldende økonomiske målsetningene. Endringen dreier seg i første rekke om en ytterligere konkretisering. Enkelte målsetninger går ut men dekkes likevel under andre målsetninger. Rådmannen foreslår at disse 7 økonomiske målsettingene bortfaller fra 2010: Andebu kommunes 7 økonomiske målsettinger: 1 Veksten i kommunes brutto driftsinntekter skal være høyere enn veksten i kommunens brutto driftsutgifter 2 Kommunens brutto driftsresultat skal være positivt og tilstrekkelig til å dekke renteutgifter og avdrag på lån 3 Kommunens netto driftsresultat skal minimum utgjøre 3 % av sum driftsinntekter 4 Kommunens investeringer skal i gjennomsnitt i økonomplanperioden finansieres med minimum 30 % egenkapital 5 Kommunen skal i gjennomsnitt i økonomiplanperioden ikke oppta mer i nye lån enn det som tilsvarer avdragene på gamle lån 6 Avkastningen fra "Kraftfondet" skal ikke benyttes til drift, men som egenkapital til investeringer og/eller som avsetning til driftsfond 7 Kommunens arbeidskapital skal være tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og kortsiktig gjeld Fra 2010 er det vedtatt at Andebu kommune skal styre sin virksomhet etter 3 hovedmål. Hovedmålene skal kunne måles. Dette er i tråd med rådmannens innstilling. Hovedmål 1: Kommunens netto driftsresultat det enkelte år skal minimum utgjøre 3 % av sum driftsinntekter. Ønskelige, men ikke tilstrekkelige og nødvendige delmål for å oppnå dette: Oppfylt 4 % Oppfylt 3,4 % Ikke oppfylt 1,5 % Ikke oppfylt 1,3 % Brutto driftsresultat, ekskl. avskrivninger, skal være positivt og nominelt øke fra år til år. Oppfylt Oppfylt Oppfylt Oppfylt Investeringene skal i gjennomsnitt i den Ikke enkelt planperiode finansieres med maks. oppfylt Oppfylt Oppfylt Oppfylt 70 % lånemidler 77 % 59 % 53 % 26 % Årlige netto finansutgifter skal ikke overskride 4,5 % av sum driftsinntekter. Ikke oppfylt 7,6 % Ikke oppfylt 8,2 % Ikke oppfylt 8,1 % Ikke oppfylt 8,0 % Hovedmål Beholdningen av disposisjonsfond skal minimum Ikke oppfylt Oppfylt Oppfylt Oppfylt utgjøre 5 % av sum driftsinntekter. 4,7 % 5,9 % 7 % 8 %

12 12 Hovedmål Realavkastningen på Kraftfondet skal generelt anvendes ved å avsette 1/3 til generelt disposisjonsfond og bruke 2/3 som egenkapital til investeringer. I en periode skal realavkastningen uansett sørge for at det bygges opp igjen bufferfond finansforvaltning slik at dette blir på Delvis minimum 6 mill kr. ved utgangen av Avkastning tilsvarende prisstigningen avsettes til disposisjonsfondet som er ment å opprettholde realverdien av Kraftfondet. Kommentarer til målene: Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Oppfylt 100 % Oppfylt 100 % Oppfylt 100 % Endringene av målene må sees i sammenheng med arbeidet og konklusjoner i prosjekt Andebu oppfylt Delvis oppfylt 98 % I forslag til budsjett og økonomiplan for er det budsjettert med et positivt netto driftsresultat. Størrelsen på netto driftsresultatet varierer, noe som i hovedsak skyldes størrelsen på overføringene fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. I 2010 ligger det an til at kommunen vil ha et netto driftsresultat på 11,2 mill kr eller 4 %. Hovedmål 1 er dermed oppfylt i Antatt beholdning disposisjonsfond ved utgangen av 2009 er 13,4 mill kr. Hvert år i planperioden vil disposisjonsfondet øke i hovedsak som følge av inflasjonsjustering av Kraftfondet. Rådmannen antar at Hovedmål 2 vil være oppfylt i Rådmannen har i økonomiplanperioden ikke funnet rom for at realavkastningen på Kraftfondet skal avsettes til disposisjonsfond eller benyttes til investeringer. Imidlertid vil rådmannen likevel i 2010 vurdere uttak av avkastningen og ulike plasseringsalternativer. Det er imidlertid avsatt midler til disposisjonsfond slik at kommunen i årene fremover kan opprettholde realverdien av Kraftfondet. Deler av hovedmål 3 er dermed oppnådd.

13 13 3. Lovgrunnlag Kommuneloven regulerer budsjett og formkravene ovenfor kommunene. Området er regulert i De mest sentrale punktene er: Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Kommunestyrets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer.

14 14 4. Budsjettets inntektsside 4.1 Kommunesektorens inntekter i 2010 Regjeringen legger følgende forutsetninger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett: Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på om lag 8 mrd.kr, tilsvarende 2,6 pst. Av veksten i samlede inntekter er 4,2 mrd kr frie inntekter. I følge regjeringen legger budsjettopplegget til rette for at kommunene kan forbedre den økonomiske balansen og fortsette utbyggingen av de kommunale tjenestene blant annet innen barnehage, barnevern, skole og pleie og omsorg. Veksten i de frie inntektene i 2010 gir bla rom for flere nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten og styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. I tilegg til veksten i de frie inntektene på 4,2 mrd kr. kommer følgende tiltak finansiert gjennom økt rammetilskudd: Regjeringen foreslår en økning av undervisningstallet med en uketime 1-7 trinn og åtte timer gratis leksehjelp i SFO på 1.-4 trinn. På barnetrinnet i grunnskolen er det fra skoleåret innført to timer fysisk aktivitet. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved helårseffekt. I 2009 ble det frigjort 430 mill kr. til å finansiere tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1.-4 trinn fra høsten I budsjettet for 2010 gis kommunene dekning tilsvarende helårseffekt. Økningen i rammetilskuddene til forsterket opplæring, økt timetall, fysisk aktivitet og økt lærlingtilskudd er knyttet til en pålagt utvidelse av kommunesektorens oppgaver. Disse midlene er derfor ikke tatt med ved beregning av vekst i kommunesektorens frie inntekter. Budsjettforslaget for 2010 innebærer en reell vekst også i øremerkede tilskudd (2,8 mrd kr). Hoveddelen av veksten skyldes økt tilskudd til barnehager og økt tilskudd til ressurskrevende tjenester. I 2009 ble det etablert en ny rentekompensasjonsordning for skole-og svømmeanlegg med en tidsperiode på åtte år. Investeringsrammen for 2010 er satt til 2 mrd. kr. I 2008 ble det etablert et investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at det blir gitt tilsagn om ytterligere 2500 nye enheter i Deflatoren dvs. lønn- og prisveksten for 2010 er anslått til 3,1 %. Deflatoren 2010 er sammensatt av en antatt årslønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på vare- og tjenestekjøp anslått til 2,4 %.

15 Frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant 70 % av kommunesektorens samlede inntekter. Disse inntektene kan kommunen disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Skatt og rammetilskudd (Tall i hele tusen) Budsjett 2009 Budsjett 2010 Øk.plan 2011 Øk.plan 2012 Øk.plan 2013 Rammetilskudd Skatteinntekter Sum frie inntekter Herav inntektsutjevning Herav skjønnstilskudd Kommunens frie inntekter ligger an til å øke med 10,2 mill kr. i forhold til opprinnelig budsjett Forventet økning i forhold til Revidert nasjonalbudsjett(rnb) er beregnet til om lag 8,2 mill kr, noe som utgjør en vekst på 4,6 % for Andebu. Gjennomsnittelig vekst for Vestfold er på 4,8 %, mens den gjennomsnittelige veksten for landet er 4,7 %. Prognosen baserer seg på regjeringens forslag til statsbudsjett. Folketall pr benyttes ved beregning av inntektsutjevningen, dette folketallet er ikke kjent. Effekten av folketallet vil først bli kjent vinteren Inntil videre er folketall benyttet i prognosen for inntektsutjevningen og for rammetilskuddet. Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig (via fylkesmann) en del av rammetilskuddet til kommuner etter skjønn. I behandlingen av statsbudsjettet for 2009 ble skjønnsrammen utvidet med 100 mill kr. for inntektssvake kommuner i Sør Norge. Midlene er videreført i Andebu kommune vil motta 1,92 mill kr i skjønnstilskudd i 2009, det forutsettes at beløpet øker til 2,1 mill kr i 2010 og gjennom hele økonomiplanperioden. Det foreslås fra regjeringen at den kommunale skatteøre holdes uendret fra 2009 til 2010 (12,8 %). Selv om det ikke foretas en endring i skatteøre anslås det likevel en relativ god vekst i skatteinntektene på landsbasis (5,9 %). I prognosen ovenfor anslås det at Andebu kommune vil ha en vekst i skatteinntektene med 4,4 mill kr.(4,5 %) fra opprinnelig budsjett Forventet økning i forhold til Revidert nasjonalbudsjett (RNB) er dog beregnet til 5,9 %. Det samlede budsjettanslaget for rammetilskuddet har sammenheng med anslaget for skatteinntekter. Skatteinntektene ligger godt under landsgjennomsnittet og Andebu har blant de laveste skatteinntektene pr. innbygger i Vestfold. Andebu kompenseres derfor i stor grad for dette via inntektsutjevningen i rammetilskuddet.

16 Kompensasjonstilskudd Andebu kommune mottar i dag kompensasjonstilskudd i forbindelse med tidligere utbygging av omsorgsboliger, sykehjem og skoler. Tilskuddet er i hovedsak kompensasjon for betaling av renter ved låneopptak. Kompensasjonsbeløpene er basert på prognoser fra Husbanken. I statsbudsjettet for 2009 ble det foreslått å etablere en ny rentekompensasjonsordning for skole-og svømmeanlegg med en tidsperiode på 8 år. Andebu kommunes andel av denne investeringsrammen var på 14,1 mill kr. Det er sendt søknader i 2009 for 4 mill kr, slik at det gjenstår om lag 10 mill kr. I statsbudsjettet for 2010 foreslås ordningen videreført og nye 2 mrd kr. foreslås bevilget, hvorav om lag 1,5 mill kr til Andebu. I budsjett 2010 foreslår rådmannen at utbygging på Andebu skole - SFO skal igangsettes forutsatt at det søkes rentekompensasjon. Rentekompensasjon for planlagte investeringer er innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Kompensasjonen er beregnet på grunnlag av et serielån i Husbanken med 20 års løpetid inkl. 5 års avdragsfri periode og med en forventet effektiv rente i perioden på 4 %. Tilsvarende rentekompensasjon er iverksatt også for kirker. Etter ordningen kompenserer staten for renteutgiftene ved investeringer til istandsetting av kirker, inventar og utsmykking innenfor en bestemt investeringsramme. Investeringsrammen er en samlet kvote for hele landet. Den enkelte kommune har ikke en andel av kvoten, men må søke fortløpende. I rådmannens budsjett og økonomiplan ligger det inne i 2010 midler til Utvendig maling Kodal kirke, Reparasjon av tårn/tak Kodal kirke og Varmeovner Høyjord stavkirke. Kompensasjonsordningen i fordeler seg på følgende måte: (Tall i hele tusen) Tiltak Budsjett 2009 Budsjett 2010 Øk.plan 2011 Øk.plan 2012 Øk.plan 2013 Investeringskomp. GR Investeringskomp. skolebygg 02/ Rentekomp. skolebygg Rentekomp. kirker Kompensasjonstilsk. Omsorgstj SUM Momskompensasjonsordningen Momskompensasjon for investeringer påvirkes til en hver tid av kommunens investeringsnivå. Fra 2010 blir det en endring i lovverket på hvordan kommunene kan disponere momskompensasjonen. Endringen innebærer et krav om at momskompensasjon fra investeringer i sin helhet skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Det er fastsatt overgangsordning for perioden fram til Fra og med 2010 skal minimum 20 % av kompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. I %, 2012

17 17 60%, % og i 2014 skal momskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Momskompensasjon investeringer for Andebu kommune i perioden : (Tall i hele tusen) Budsjett 2009 Budsjett 2010 Øk.plan 2011 Øk.plan 2012 Øk.plan 2013 Momskomp.investeringer Andel overføres invest.regn % 97 % 90 % 87 % Andel krav til overføring invest.regn % 40 % 60 % 80 % Momskompensasjon investeringer er i kommunestyrets vedtatte budsjett for 2010 basert på en investeringsramme på 46,6 mill kr. I prosjekt Andebu 2010 har det vært fokus på kommunens egne utgift/inntektsnivå i virksomhetene. Momskompensasjonen har derfor vært holdt utenfor i presentasjoner av rammeutviklingen og salderingsbehov. 4.5 Kommunens ordinære inntekter Kommunens ordinære driftsinntekter(brukerbetaling, salgs- og leieinntekter og overføring med krav til motytelser) eksklusive renter utgjør rundt 27 % av totale inntekter. Kommunens handlefrihet avhenger i stor grad av hvordan inntektspotensiale utnyttes. Det er forutsatt opprettholdelse av realverdien innenfor de ulike inntektsgruppene dvs. tilsvarende deflatoren innen de områdene vi selv kan styre prisfastsettelsen. I forslag til statsbudsjett er pris og lønnsveksten satt til 3,1 %. Der det er mulig er det lagt inn økninger i egenandeler tilsvarende pris og lønnsvekst. I prosjekt Andebu 2010 er det foreslått inntektsøkninger utover pris og lønnsvekst for tjenesteområdet SFO, gebyrbehandlingen i virksomhet Teknisk og egenandeler i virksomhet Behandling, rehabilitering og omsorg (BRO). Prisjusteringene fremkommer under den enkelte virksomhet og som vedlegg i dette budsjettdokumentet. Prisjusteringene er vedtatt sammen med selve budsjettvedtaket. 4.6 Finansinntekter (Tall i hele tusen) Finansinntekter Budsjett 2009 Budsjett 2010 Øk.plan 2011 Øk.plan 2012 Øk.plan 2013 Avkastning Kraftfond Renteinntekter bank Renteinntekter Startlån Sum finansinntekter De samlede finansinntektene i budsjett 2010 er beregnet til om lag 6,3 mill kr. Det er avkastning fra kommunens langsiktige forvaltede midler(kraftfondet) som i hovedsak utgjør

18 18 finansinntektene. Renteinntekter bank og renteinntekter fra Startlån vet vi varierer i takt med rentenivået i markedet. De siste årene har renteinntekter fra bankinnskudd oversteget kommunens budsjetterte inntekter på området. I 2010 vil i tilegg uttak av avkastning på langsiktige plasserte midler medføre økte renteinntekter. 0,7 mill kr. forutsettes som renteinntekter fra bank i 2010 og videre i økonomiplanperioden. (Tall i hele tusen) Kraftfond Budsjett 2009 Budsjett 2010 Øk.plan 2011 Øk.plan 2012 Øk.plan 2013 Grunnkapital Forventet avkastning 4,5 % Inflasjonsjustering 2,4 % Kraftfondets grunnkapital er pr på 122,9 mill kr. Dette er den kapitalen som kommunen til enhver tid kan forvalte som langsiktig egenkapital. De siste årene har det ikke vært rom for å inflasjonsjustere grunnkapitalen dette gjøres i Det overføres kr. 2,95 mill kr. til et eget disposisjonsfond. Midlene overføres grunnkapitalen året etter at de er opptjent. Inflasjonsjustering av Kraftfondet er helt i tråd med nye økonomiske målsetninger. Markedsverdien av den langsiktige forvaltede egenkapitalen(kraftfondet) er ved utgangen av august i år er på 129,7 mill kr. Det er nå nødvendig å foreta uttak fra porteføljen(opptjent avkastning). Verdistigning utover grunnkapitalen foreslås tatt ut i første halvår av Dette er likvide midler som iflg finansforskriften skal være tilgjengelig på kort sikt. Rådmannen vil i 2010 foreta salg av fondsandeler. Det er lagt inn en forventet avkastning i budsjett 2010 og hele økonomiplanperioden på 4,5 % av grunnkapitalen. Avkastningskravet baserer seg på resultater fra risikoanalyse foretatt på kommunens portefølje i 2009 (ref. tertialrapport nr. 1-09). For å opprettholde den strategi som er forutsatt ved forvaltning av langsiktig kapital er det svært viktig at kommunen har et bufferfond som kan håndtere evt svingninger i avkastningen. I budsjett 2010 og i økonomiplanperioden er det ikke avsatt midler til oppbygging av bufferfondet(jfr hovedmål 3). Et bufferfond til finans bør være i størrelsesorden 6-7 mill kr. Bufferfond finans ble tømt ved regnskapsavslutningen for I opprinnelig vedtatt budsjett for 2009 og ved behandling av tertialrapport nr er det imidlertid vedtatt overføringer til bufferfond finans/disposisjonsfond dersom regnskapsresultatet i 2009 er positivt.

19 19 5. Budsjettets utgiftsside Generelt I budsjettet for 2010 og økonomiplan er følgende utgiftsrelaterte forutsetninger lagt til grunn: Prisstigning på kjøp av varer og tjenester 2,40 % Lønnsvekst ,50 % Deflator 3,10 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % Pensjonsinnskudd Andebu kommunale Pensjonskasse(AKP) red 1 % 10,20 % Pensjonsinnskudd Statens Pensjonskasse(SPK) økt 1,21% 12,41 % Pensjonsinnskudd Kommunal Landspensjonskasse(KLP) red 6,36% 16,09 % Pensjonsinnskudd Andebu kommunale Pensjonskasse, folkevalgte(akp) økt 3 % 24,00 % 5.1 Lønnsoppgjør Helårseffekt av lønnsoppgjør 2009 er lagt inn i virksomhetenes rammer. Når det gjelder lønnsoppgjøret for 2010 er det svært vanskelig å forutsi hva lønnsveksten i Andebu vil bli. Forventet lønnoppgjør 2010 er lagt inn med en lønnsvekst på 3,5 % i Andebu, hvilket er basert på prognoser lagt frem i statsbudsjettet for Lønnsoverhenget for stillinger i kommunesektoren som følger Hovedtariffavtalen kap.4 i KS-området er anslått av KS til 1,25 %. Det anslås basert på prognoser fra Statsbudsjettet at årslønnsveksten i 2010 blir 2,25 % i Andebu kommune eller 2,6 mill kr. Beløpet er lagt inn under reserverte bevilgninger. 5.2 Pensjonskostnader Prognose 2010 Prognose 2009 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap 2006 Regnskap 2005 Regnskap 2004 Reguleringspremie Premieavvik året før Premieavvik årets Avvik-Kostnad pr. år %- vis endring -589,6-42,6-119,5 117,7 47,5-14,7 52,2 Det er for 2010 og fremover knyttet stor usikkerhet til kommunens pensjonskostnader. En lav rente og stram økonomistyring tilsier på landsbasis en lønnsvekst på 3,5 % iflg. Statistisk sentralbyrå(ssb). Norges bank annonserte nylig i forbindelse med økt styringsrente en forventning om lønnsvekst på 4,25 % neste år. Våre 3 aktuarer har lagt inn en lønnsvekst på 3,35 % etter de økonomiske forutsetningene som Kommunal -og regionaldep.(krd) har fastsett for pensjonsberegningene tidligere i høst. I tilegg vil folketrygdens fastsetting av grunnbeløp ha innvirkning på pensjonsberegningene. Pensjonskostnadene behandles individuelt det enkelte år basert på prognoser fra aktuar. (1 års amortisering). Usikkerhet for

20 og fremover skyldes også de store variasjoner det har vært i tidligere års pensjonskostnader. Tabellen ovenfor viser avvik i pensjonskostnader/pensjonsinnbetalinger for perioden 2004 til 2008 samt prognose for 2009 og Det vi med sikkerhet kan si er at avviket mellom kommunens innbetalinger og de faktiske pensjonskostnadene vil variere. For å ta bort den risiko det er ved at avviket i pensjonskostnadene skal påvirke kommunens tjenesteproduksjon hver enkelt år, ble det i budsjettvedtaket for 2009 opprettet et pensjonsfond. I budsjett 2009 ble det vedtatt at det legges til grunn pensjonskostnader på 7 mill kr hvert år i økonomiplanperioden. Når første planperiode er ferdig i 2012 tas fondet opp til vurdering. Evt ubrukte midler kan eksempelvis benyttes til finansiering av nye investeringer. 5.3 Finansutgifter (Tall i hele tusen) Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Øk.plan 2011 Øk.plan 2012 Øk.plan 2013 Lånegjeld pr Lånegjeld pr. innbygger (i kr) Renter Avdrag Sum finansutgifter HIT De samlede finansutgiftene i 2010 beløper seg til 21,3 mill kr. Andebu kommunes finansutgifter består i hovedsak av renter og avdrag på kommunens låneportefølje. Det er tatt utgangspunkt i gjeldende låneforpliktelser med tillegg for nye låneopptak ihht investeringsbudsjett. Lånebehovet for 2010 er kr ,- hvorav 1 mill kr. er til opptak av Startlån. I slutten av oktober 2009 ble styringsrenten fra Norges Bank satt opp til 1,5 %. Økningen kom etter en lang periode i 2009 med historisk lav styringsrente. Situasjonen er nå at rentemarkedet er på vei oppover igjen. Norges Bank ser for seg flere renteøkninger neste år og anslår at renten ligger omlag 1 % høyere i 4 kvartal neste år enn i dag. Pr. i dag ligger den gjennomsnittlige effektive renten i Andebu for alle kommunens lån på 3,3 %, hvorav ca 40 % er fastrentelån med en gjennomsnittlig rente på 4,6 %. Rådmannen har lagt til grunn en gjennomsnittelig flytende rente på 4 % for nye og eksisterende lån i budsjett 2010 og i økonomiplanperioden. Som følge av et stort investeringsbehov i årene fremover vil kommunens lånegjeld øke. Rådmannen antar en økning i lånegjelden pr. innbygger fra 2008 til 2011 på om lag kr ,-. Det forutsettes i budsjett 2010 at låneopptak foretas i siste halvdel av Dette grepet gir en reduksjon på nær 1 mill kr. i forhold til en helårseffekt.

21 Uforutsette utgifter Det er i budsjett 2010 og i økonomiplan tatt høyde for at kommunen kan påføres uforutsette utgifter i størrelsesorden 1,5 mill kr uten at dette skal medføre at det må igangsettes tiltak i virksomhetene. Ved å ha en reserve på hhv 1,5 mill kr i 2010 står kommunen bedre rustet til å møte nye økonomiske utfordringer. Tallet fremkommer som et resultat av prosjekt Andebu 2010 og etter kommunestyrets behandling. Erfaringer de siste år jfr 2009 viser at behovet er i størrelsesorden 2-4 mill kr. 5.5 Sykefravær Målsetning er at sykefraværet skal reduseres i økonomiplanperioden. I prosjekt Andebu 2010 har det vært en egen arbeidsgruppe som har arbeidet med sykefravær som fokusområdet. Andebu kommune har 1 halvår i år hatt et sykefravær på 8,8 %. Tiltak for å redusere sykefraværet bør vurderes i eget handlingsprogram i Det er imidlertid allerede fra 2010 innarbeidet en økonomisk effekt av redusert sykefravær på 0,4 mill kr. Fra 2011 er det lagt inn en helårseffekt på 1 mill kr. Dette er i tråd med konklusjonen fra prosjektgruppen Andebu Statistikk sykefravær Andebu kommune og gjennomsnitt 4 kvartal for hele landet.: Sykefravær i % 10,00 % 9,00 % 8,00 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % halvår kv Landet 2008

22 22 6. Rammer drift ( I hele tusen) Rammer økonomiplan Inkludert systemendringer og "statsbudsjettforslag" R.økplan R.økplan R.økplan R.økplan Folkevalgte, stab og felleskostnader Endringer Ny ramme Skoler Endringer Ny ramme Kultur Endringer Ny ramme Barnehager Endringer Ny ramme Behandling, rehabilitering og omsorg Endringer Ny ramme Familie og sosial Endringer Ny ramme NAV Endringer Ny ramme Teknisk Endringer Ny ramme Kirkelig fellesråd Endringer Ny ramme Reserverte bevilgninger Endringer Ny ramme Innsparingsprogram - ikke fordelt Netto fordelt i hht 1B Rammetilskudd Øremerkede statstilskudd Investeringskomp GR Investeringskomp skolebygg 02/ Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon kirker Kompensasjonstilsk. Omsorgstjenester Sum øremerkede tilskudd Skatt Sum frie inntekter Sum frie inntekter inkl. ørem. Statstilsk og eiendomsskatt Brutto driftsresultat Finanskostnader/-inntekter Renteutgifter inkl. Startlån Renteinntekter bank Mottatte renter Startlån Forvaltningsinntekter Kraftfondet 4,5% Avdrag Sum netto finans Netto driftsresultat * Avsetning til disposisjonsfond Overføring til investeringsregnskapet Ikke disponert/negativt driftsresultat * Netto driftsresultat er inkl. momskompensasjon fra investeringer på 8 mill kr.

23 23 7. Rammer investering (I hele tusen) Budsjett 2010 og økonomiplan Planlagt Planlagt Prosjektets Investeringsprosjekt igangsatt avsluttet kostnad år år Folkevalgte,stab og felleskostnader Egenkapitaltilskudd KLP Skoler Utskifting av pulter m/elevstoler Nye lokaler Andebu skole Barnehager KST: Ny barnehage i Kodal Behandling, rehabilitering og omsorg (BRO) Erstatte utstyr/inventar sykehjemmet Etablere 12 nye institusjonsplasser demente + dagsenter Etablere bemannet omsorgsbolig for voksne Samlokalisere bolig funksjonshemmede nye boliger samlokalisert(def ny gruppe) nye boliger samlokalisert Ny leverandør mottak for trygghetsalarmer Teknisk Biler og maskiner Afaltering nyanlegg Veilys Trafikksikkerhetstiltak Sikring kommunale bygg Nytt kartverk KST: Utredning G/s vei Heimdal KST: Reguleringsplan Rismyr/Huken KST: Enøk (klimaplan) KST: G/S vei Heimdal Selvfinansierende investeringer: Andebu vannverk Radonrensing KST: VA anlegg Kronestien Kirkens fellesråd Utvendig maling Kodal kirke Reparasjon av tårn/tak Kodal kirke Varmeovner Høyjord stavkirke Annet Opptak av Startlån Ekstraordinære avdrag lån KST 85/ Avdrag Startlån (renter i drift) Sum endring og nye tiltak Finansiering Låneopptak Refusjon Bruk av tomtefond 600 Etableringstilskudd Husbanken Overføring fra driftsbudsjettet Overføring fra driftsbudsjettet mva. komp til finansiering konkrete investeringsprosjekter Overføirng fr driftsbudsjettet annen mva.komp Mottatte avdrag Startlån (renter i drift) Salg av fast eiendom -> kommunale festetomter, pensjonistboliger Finansiering i planperioden Under-/overfinansiering

24 24 Vedtatt investeringsbudsjettet for 2010 er på kr ,-. Av dette er 43,7 mill kr. investering i anleggsmidler mens resterende er utlån, avdrag på Startlån og ekstraordinært avdrag på lån. I 2010 forslås opptak av 1 mill kr i Startlån. Startlån er et gunstig lån som forvaltes av Husbanken og videreformidles av kommunene til vanskeligstilte på boligmarkedet det vil si folk som ikke får topp- eller fullfinansiering i privatbankene. I kommunens vedtatte budsjett for 2010 ligger det inne en forventet overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet på 8,1 mill kr. Av disse kommer 8 mill kr fra momskompensasjon på investeringsprosjekter som igangsettes i Årets låneopptak er beregnet til kr ,-. Lånet tas opp i siste halvdel av I den grad kommunen har likviditet til å bære investeringskostnaden kan investeringsprosjektene igangsettes tidligere, men i hovedsak må investeringsprosjektets oppstart vente til etter 1 juli Når om lag 20 % av finansieringen til investeringsprosjektene skjer via momskompensasjon som vil bli refundert en god stund etter at investeringskostnadene har påløpt, kan kommunens likviditet bli noe svekket i en periode. I utgangspunktet kan kommunens låneramme være høyere en periode for å håndtere likviditeten. Rådmannen mener at pr. i dag har kommunen god nok likviditet og at låneopptak utover dagens låneramme ikke skal være nødvendig.

25 25 8. Folkevalgte, stab og felles Staben er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Rammeområdet omfatter økonomiavdelingen og organisasjonsavdelingen, rådmannens strategiske ledergruppe, politiske styringsorganer og fellestjenester. 8.1 Ansvarsområde Kommuneplanlegging og årsrapportering Økonomiplanlegging og styring Lønn, regnskap, innfordring, pensjonskasse, skatt og overformynderi Personal- og arbeidsgiverpolitikk Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Fellestjenesten med ekspedisjon/sentralbord/informasjon og arkivtjeneste/politisk sekretariat Kvalitet og tjenesteutvikling Beredskap Næringsutvikling 8.2 Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Oppnå tilstrekkelig god balanse mellom ambisjoner, oppgaver og ressurser Etablere administrative rutiner og informasjons- og kommunikasjonsløsninger som bidrar til økt effektivitet, høyere kvalitet og bedre service både eksternt og internt Etablere samarbeidsløsninger med nabokommunene som medfører lavere kostnader for kommunen eller bedre kvalitet på tjenestene uten å øke kostnadene Konvertere beredskapsplan til digital plattform Implementere og utvikle felles rutiner og økonomiplattform Andebu/Lardal 8.3 Mål for området/virksomheten (kommuneplan for ) Det skal være bra å jobbe i Andebu kommune Andebu skal bestå som egen kommune Det skal være sunt, trygt og trivelig og bo i Andebu Kommunens profil, identitet og styringsevne skal styrkes Andebu skal arbeide aktivt med samfunnssikkerhet og beredskap Det skal legges til rette for utvikling og etablering av nye næringsvirksomheter

26 Statens forventningsbrev for 2010 Styringssignal 1. Sikre forsvarlig saksbehandling ved at alle saksbehandlere og ledere har tilstrekkelig kunnskap i forvaltningslov og offentlighetslov og at kommunen har gode rutiner for saksbehandling og arkivering 2. Kommunene oppfordres til å sørge for at firmaene som kommunen benytter har arbeids- og lønnsvilkår i samsvar med norske regler og at dette tas opp i kontraktsfasen. Byggherreforskriften krever samordning av HMS-arbeidet (AML 15). 3. Fra kommer krav om bedriftshelsetjeneste til 8 nye bransjer, derav helse- og sosialsektoren, undervisningssektoren, gjenvinning og kraft- og vannforsyning. Ny obligatorisk godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester skal fra samme tidspunkt sørge for at bedriftshelsetjenestene har den kvaliteten og kompetansen som er nødvendig for å bidra til godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og til å forebygge utstøting i virksomhetene. Kommunen (og BHT) forventes nå å forberede seg på disse nye kravene. 4. Det forventes at kommunene innen 1. halvår 2010 har gjennomført/revidert overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som omfatter helheten av kommunens virksomhets- og ansvarsområder. Videre skal kommunen ha tilstrekkelig nødstrømsaggregater for å sikre egen nødvendig strømforsyning 5. I forhold til kirken ha etablert rutiner,systemer og driftsrammer som sikrer overholdelse av kirkeloven ( 15) og gravferdsloven 3 og 4) Kommentarer Andebu gjennomfører saksbehandleropplæring årlig Forholdet innarbeides i kommunens innkjøpsreglement og skal være et kontrollpunkt der kommunen opptrer som byggherre. Se arbeidstilsynets internettsider: Ny forskrift fra Kommunen vil fortsette ordningen med kjøp av bedriftshelsetjenester. Kriseplan rullert i Det er gjennomført ROSanalyser i alle kommuner i et eget prosjekt på fylkesplan. Herredshuset mangler nødstrømsaggregat Ordfører og rådmann avholder faste møte med Kirkeligfellesråd. Økonomiplan og budsjett fra kirken fremmes til rådmann. Daglig leder trekkes med i planprosessene vedr. budsjett og området kirke

27 27 Styringssignal 6. Kunnskap om mobbing og konflikthåndtering 7. Fremme ytringsfrihet og krav til systematisk bruk av avviksmeldinger 8. Alle kommuner bør etablere klimaog energiplaner Kommentarer fremkommer som eget kapittel i budsjettdokumentet. Gjennomfører årlige arbeidsmiljøkartlegginger, HMSrunder og medarbeiderundersøkelser Rutiner for varsling etablert i Nytt arbeidsreglement vedtatt i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene er under utarbeidelse. 8.5 Andre vedtatte planer for området/virksomhetene Navn på plandokument Planperiode 1. IKT plan Rulleres årlig. Ny plan vedtas i des Lønnspolitiske retningslinjer Vedtatt Livsfaseorientert personalpolitikk Løpende. Tiltakene er evaluert og endringer vedtatt i Kriseplan for Andebu Løpende, sist rullert i Kommuneplan Rullering av planen er startet som et forprosjekt 8.6 Mål og tiltak for økonomiplanperioden Overordnet målsetting: Ha helhetlige styringssystemer og rutiner som sikrer planlegging, gjennomføring og oppfølging i forhold til vedtatte målsettinger vedrørende: A) Økonomistyring B) Kvalitetssikring av tjenester C) Personal- utvikling og administrasjon D) Helse, miljø og sikkerhet E) Arealdisponering F) Beredskap Mål 2010 Tiltak 2010 Kostnad 1 A. Kommunen skal innen Ajourhold av økonomireglement ha tatt i bruk oppgraderte systemer som sikrer bedre Drift ensartet lønn, økonomi og faktureringssystem for Andebu og Lardal. Jfr. budsjett utnyttelse av økonomiske Opplæring styringsverktøy Utarbeide nytt /ajourholde finansreglementet 1 B. Kommunen skal etablere et helhetlig Gjenoppta og gjennomføre arbeidet med Kvalitets Styrings Systemet (KSS)