Forprosjekt Hb 146 Turproduksjonstall for persontransport. SINTEF Teknologi og samfunn. Solveig Meland. STF50 A05203 Åpen RAPPORT

Transkript

1 STF50 A05203 Åpen RAPPORT Forprosjekt Hb 146 Turproduksjonstall for transport Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2005

2

3

4 ii

5

6 iv

7 v SAMMENDRAG Bakgrunn og motivasjon Årlig legges det ned store beløp i datainnsamling og registreringer knyttet til ulike typer utredninger og analyser over hele landet. For å utnytte de investeringene og den store mengden med erfaringstall som ligger i dette materialet, er det nå satt i gang kartlegging, innhenting og systematisering av dette datamaterialet. Gjennom alle de nye trafikkberegningene som gjennomføres, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, blir datagrunnlaget for erfaringstall stadig mer omfattende og bedre. Dette gjør at datagrunnlaget etter hvert kan benyttes til å trekke ut bedre gjennomsnittsverdier, redusere usikkerhetene og sist, men ikke minst, trekke ut geografiske variasjoner. Aktiviteter i forprosjektet Forprosjektet har bestått av følgende hovedaktiviteter: Litteraturstudium Innhenting av eksisterende erfaringstall og vurdering av alternative kilder Vurdering av struktur, presentasjon og vedlikehold for turproduksjonstallene Utarbeidelse av plan for videre arbeid Litteraturstudien utgjør hovedfundamentet i dette forprosjektet. Formålet med litteraturstudien har vært å framskaffe oversikt og kunnskap om bruk av turproduksjonstall og metodikk knyttet til kartlegging og innsamling av turproduksjonstall. Innhenting av erfaringstall har primært dreid seg om å samle inn lokale turproduksjonstall som er samlet inn i forbindelse med ulike utredninger i Norge. Basert på erfaringene fra litteraturstudien og arbeidet med innhenting av turproduksjonstall, er det utarbeidet en anbefaling mht. hvordan turproduksjonstallene bør organiseres og presenteres, vedlikeholdes og oppdateres. Basert på arbeidet i de foregående delene av prosjektet, er det utarbeidet et opplegg for det videre arbeidet med å framskaffe turproduksjonstall for reiser. Litteraturstudien Litteraturstudien har hatt som fokus å kartlegge følgende forhold: Turproduksjonstall i trafikkberegninger Usikkerhet, vurdering av variasjonsområde i forhold til beslutninger som skal tas Krav til nøyaktighet i forhold til hvor i planprosessen tallene brukes Inndeling av turproduksjonstall Metoder for etablering av turproduksjonstall Presentasjon av turproduksjonstall Frekvens for oppdatering av turproduksjonstall Hovedfunn, kilder: Trip Generation (ITE, 2003) er en svært omfattende publikasjon som er blitt jevnlig revidert og justert. Den utgaven vi har sett på, er den syvende i rekken. Denne publikasjonen kan langt på vei anses som mal for hvordan den ideelle turproduksjonsboka skal være, selv om den ut fra norske forhold og behov har to svakheter: Den gir kun turproduksjonstall for kjøretøybevegelser ikke for bevegelser. Videre opererer den med en detaljeringsgrad når det gjelder inndeling i ulike arealbrukstyper, som er helt urealistisk for norske forhold.

8 vi Trip Generation Handbook (ITE, 2004) vil trolig være en nyttig kilde til metodikk både for datainnsamling, estimering av turproduksjonstall og beregning av turproduksjon for ulike arealbrukskategorier. Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre (PROSAM, 2003) og Turproduksjonstall for dagligvarebutikker (PROSAM, 2005), gir eksempler på opplegg for datainnsamling i felten, inkludert gjennomføring av tellinger. Hovedfunn, datagrunnlag for transportmodeller: Det ser ut til at reisevaneundersøkelser basert på husholdninger er forholdsvis utbredt. Registreringer av aktiviteter vil i noen grad gå fram av oppgitt reisehensikt, men det går fram fra artiklene at det i enkelte undersøkelser er registrert aktiviteter i større omfang. Når det etterlyses utvikling av modellene for å ta med koordinering mellom husholdningsmedlemmer, prinsipper for aktivitetsdeltakelse og tidsdimensjon, fører det til at transportmodellene står overfor en større endring. Da er det også grunn til å stille spørsmål ved hovedprinsippene for modelleringen. Man kan se for seg endringer av modellene i så stor grad at man kan kalle det for et paradigmeskifte. Flere av artiklene er svært teoretisk og søkende mot funksjonelle modelloppsett. Det virker som om det er litt tilfeldig hva som er blitt benyttet av datagrunnlag, derfor er det heller ikke fokusert på hvilke krav det stilles til datagrunnlaget. Hovedfunn, datagrunnlag for godstransport: Antall kilder til erfaringsdata for turproduksjon knyttet til gods- og næringstransporter er få og til dels ganske gamle. Innhenting av erfaringstall Kartlegging av hvilke relevante utredninger som finnes, har skjedd på ulike vis: Noe ble kartlagt i forbindelse med søk etter litteratur til litteraturstudien, og noe er frambrakt ved direkte henvendelser til ulike deler av fagmiljøet. I den forbindelse ble en forespørsel sendt ut fra oppdragsgiver til relevante miljø innenfor og utenfor vegetaten. Antall svar på forespørselen var ganske begrenset. Systematisering og vurdering av ytterligere behov: De innsamlede erfaringstallene er forsøkt systematisert og vurdert ut fra egnethet til videre bruk i arbeidet med turproduksjonstall. Videre er det gjort vurderinger av hvilke behov som finnes for ytterligere erfaringstall. Hovedfunn, kilder: De klart beste kildene til empiri, er de undersøkelsene som er gjennomført i regi av PROSAM; Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøresentre (PROSAM, 2003), og Turproduksjonstall for dagligvarebutikker (PROSAM, 2005). Fra Plan- og bygningsetatens turproduksjonsundersøkelse (Sturød, 2002) vil det kunne være grunnlag for å benytte videre datamaterialet fra de bedriftene der det ble gjennomført maskinelle tellinger. Det danske Vejdirektoratet har etablert en database med erfaringstall for turproduksjon. Ved videre arbeid med turproduksjonstall vil denne databasen være interessant med hensyn til faktiske turproduksjonstall, men også med tanke på struktur, organisering og presentasjon av tallene, brukergrensesnitt og oppdateringsrutiner.

9 vii Problemstillinger det bør arbeides videre med: Hva som evt. vil være en passende inndeling i by-/tettstedsstørrelse etter norske forhold, må vurderes nærmere. Alternative kilder til turproduksjonsstall Med begrepet alternative kilder menes her f.eks. reisevaneundersøkelser (RVUer), Folke- og boligtellinger (FoB) og GAB-registeret. Disse kildene er blitt gjennomgått og vurdert ut fra om de alene eller i kombinasjoner kan gi grunnlag for beregning av nye turproduksjonstall. Der dette er tilfelle, er det utarbeidet en beskrivelse av hvordan disse beregningene kan gjennomføres. Hovedfunn: Forsøk med kobling av adresseregistrene i Det sentrale folkeregister (DSF) og GAB konkluderer med at koblingsresultatene blir stadig bedre over tid, og at for landet sett under ett er koblingsresultatet stort sett tilfredsstillende, men at det er en rekke kommuner som ikke har godt nok samsvar. Problemet er adresser fra DSF som ikke finnes igjen i adresseregisteret i GAB. Dette problemet vil en også ha ved kobling av stedfestede reisevanedata mot adresseregisteret i GAB. Data fra RVUene, GAB og FoB kan kombineres på ulike måter, avhengig av hva som skal være observasjonsenhet: tur familie/husholdning/bolig arbeidsplass/skole/næringsvirksomhet grunnkrets Informasjon om reiseaktivitet hentes fra RVUen. Dette vil typisk være reisemåte, reiseformål og tid på dagen for enkeltturer, og om er observasjonsenhet: også antall turer per dag, og turenes fordeling på reisemåte, reiseformål og tid på dagen. Informasjon om vedkommende som utfører turer hentes også fra RVUen. Dette kan typisk være alder, kjønn, hovedbeskjeftigelse, inntektsnivå, førerkortinnehav og tilgang til bil. Fra GAB-registeret kan det være relevant å hente inn informasjon om Areal, Bruk av grunn og Bygningstype for hhv. start- og endepunkt for den aktuelle turen, og for adressene som er oppgitt for ens bolig og eventuelle arbeids- eller skolested. Fra FoB kan det være relevant å hente inn informasjon om antall biler og førerkort i en husstand, familie-/husholdningsstørrelse og -sammensetning, og om boareal (m 2 ) i boligen og evt. tilgang til egen parkeringsplass. Organisering, presentasjon og vedlikehold av turproduksjonstall Det er viktig at turproduksjonstallene blir så tilgjengelige og relevante som mulig. Basert på erfaringene fra litteraturstudien og arbeidet med innhenting av turproduksjonstall, er det utarbeidet en anbefaling mht. hvordan turproduksjonstallene bør organiseres og presenteres. Det er viktig at datagrunnlaget oppdateres fortløpende slik at kvaliteten på trafikkberegninger som baseres på disse turproduksjonstallene blir så gode som mulig. Vedlikehold og oppdatering av datamaterialet er drøftet, med vurderinger av hva som vil kunne være en passende og realistisk oppdateringsfrekvens.

10 viii Anbefalinger og forhold som bør vurderes nærmere: Vi vil anbefale at inndelingen i hovedkategorier som benyttes i Trip Generation (ITE, 2003), benyttes som utgangspunkt for en tilsvarende inndeling av også norske turproduksjonstall. Vi vil anbefale at turproduksjonstallene presenteres i form av nedlastbare dokumenter fra internett. I denne forbindelse bør det imidlertid vurderes hvilke problemer en evt. nedlastbar publisering vil kunne skape mht. versjons-identifisering. I det videre arbeidet med turproduksjonstall bør det vurderes nærmere om ikke bare lavt antall undersøkelser, men også verdien på R 2 bør inngå i avgjørelsen om når det skal gis advarsel i forbindelse med bruk av erfaringstall. I Trip Generation presenteres det separate gjennomsnittstall og plott for hver enkelt arealbrukskategori, uavhengig variabel og observasjonsperiode. Dette gir i mange tilfeller få observasjoner per kombinasjon, og ved gjennomgang av publikasjonen har vi savnet presentasjon av tilsvarende resultater for hovedkategoriene av arealbruk. For å få tilgang til den typen datamateriale som er aktuelt for beregning av turproduksjonstall, og å sikre at datainnsamlingen og registreringene forøvrig utføres på en ensartet måte som gjøre tallene sammenlignbare på tvers av undersøkelsene, bør vegetaten forsøke å etablere et samarbeid med dem som samler inn dataene ute i felten. Et første utkast til et mulig rapporteringsskjema for nye turproduksjonsdata er vist i Vedlegg D. Innholdet i dette skjemaet er basert på rapporteringsopplegget som benyttes ved innsamling av nye data til Trip Generation. Skjemaet er forsøkt modifisert til norske forhold, med følgende tilføyelser i forhold til den amerikanske versjonen: registrering av buss og gods/næringstransporter som egne kategorier registrering av turer, fordelt på reisemåte beskrivelse av type område beskrivelse av omsetning og antall transaksjoner/kjøp I tillegg bør oversikten over såkalte Mobility Management -tiltak, vurderes nærmere Innrapportering av nye data bør skje ved hjelp av digital rapportering, enten på elektronisk skjema som sendes inn til administrator, eller på et eget nettsted. Det bør vurderes å utarbeide en beskrivelse av hvordan turproduksjonstall beregnes, for publisering sammen med materiell for innsamling av de nødvendige grunnlagsdataene. Når det gjelder hvordan turproduksjonstall som hentes ut fra en evt. ny fellebase skal brukes, bør det også utarbeides en bruksanvisning. Det vil trolig være langt lettere å etablere nye rutiner for drift og vedlikehold av turproduksjonstallene i NVDB-systemet, enn det vil være å skulle etablere et nytt driftsapparat bare for dette ene formålet. Vi vil derfor anbefale vegetaten å se på hvilke muligheter som ligger i de driftsorganisasjonene for datasystemer som allerede er operative internt i vegetaten. Det kan være grunn til å se nærmere på om det ville være hensiktsmessig å endre inndelingen i arbeidsplass-kategorier basert på NACE-koder i modellene, slik at klassifiseringen gir mer homogene kategorier hva angår trafikkskapende egenskaper, og slik at evt. erfaringstall av den typen som benyttes i enkle trafikkberegninger, også kan nyttiggjøres.

11 ix Det vil trolig være hensiktsmessig å foreta en gjennomgang av dokumentasjonen av modeller som er i bruk og/eller reisevaneundersøkelser for å få en samlet oversikt over kategorier og nivå på beregnede turproduksjonstall. En slik gjennomgang og oversikt bør presenteres i et eget dokument som kan gjøres tilgjengelig for aktuelle brukere ved nedlasting fra internett. Plan for videre arbeid I den avsluttende delen av forprosjektet presenteres et opplegg for det videre arbeidet med å framskaffe turproduksjonstall for reiser. Dette omfatter bl.a.: oversikt over turproduksjonstall som kan framskaffe fra eksisterende data hvilke typer turproduksjonstall som fortsatt mangler og bør framskaffes hvilke undersøkelser som bør gjennomføres for å komplettere turproduksjonstallene en detaljert plan for hvordan disse undersøkelsene bør gjennomføres vurdering av muligheter for utvikling av støtteverktøy for beregning av turproduksjonstall Anbefalinger: Flere av kildene til erfaringstall for turproduksjon har en svakhet ved at det ikke er gjort tellinger av faktisk trafikknivå i tilknytning til virksomheten. Det må vurderes om dette er så problematisk at de ikke bør benyttes videre. Felles for de tilgjengelige kildene er at det bør legges ned et arbeid i å sikre at det benyttes enhetlige definisjoner av de uavhengige variablene som f.eks. gulvareal, ansatte og årsverk. Videre bør det sikres at det benyttes en enhetlig beregningsgang og metode ved beregning av nøkkeltallene for turproduksjonen knyttet til de virksomhetene som inngår i kilden. Dette arbeidet gjøres trolig mest effektivt av dem som har stått for databearbeiding og dokumentasjonen. Vi anbefaler derfor at disse blir bedt om å skaffe til veie nødvendig tilleggsinformasjon og å gjøre beregninger av turproduksjonstall i henhold til beregningsmetoden en velger å anbefale. I praksis er antall eksisterende kilder til erfaringstall så få, at det bør samles inn turproduksjonstall innenfor alle arealbrukskategoriene. Det aller meste av det eksisterende datagrunnlaget stammer fra hovedstadsområdet, og det bør tilstrebes å få en viss geografisk spredning i lokalisering av evt. datainnsamling som skjer i vegetatens regi. Det bør gjennomføres undersøkelser knyttet til flere ulike arealbrukskategorier, og ikke bare for å få et bredere datatilfang, men også for å få testet ut undersøkelsesopplegg, beregningsmetode og innrapportering av turproduksjonstall. Ønsket om kartlegging av reisemiddelfordeling er en utfordring, og det er særlig det å skille mellom gående og kollektivtrafikanter som kan være en ressurskrevende. Vegetaten bør gjøre seg opp en mening om hvor påkrevd det vil være å skille mellom disse to trafikantgruppene, og hvilke krav en evt. skal stille til registreringsopplegg og kvalitet på disse dataene.

12 x

13 xi SUMMARY Background and motivation Large sums are being invested in data collection for transport analyses every year. To further utilize these investments and the data, a survey and collection of this material has been initialized by the Norwegian Public Roads Administration (NPRA), Directorate of Public Roads. This report describes the activities in and results from a project focussing on trip generation data. This is a pre-study in the process of revising the Handbook on Transport analyses, publisher by the NPRA. The project comprises four main activities: a literature study collection of existing trip generation data and assessment of alternative data sources appraisal of appropriate structure, presentation and maintenance for trip generation data preparation of a plan for further work The literature study has constituted the largest part of the project. The purpose of the study has been to obtain an overview and knowledge about trip generation data and methodology related to surveys and gathering of this data material. The collection of existing trip generation data has primarily focussed on data material from local surveys in Norway. Recommendations on suitable alternatives for organising and presenting, maintenance and revision of the data are given, based on the experience from the literature study and the collection of existing trip generation data. Finally, the plan for further work is based on the experience from the previous parts of the project. Literature study The literature study focussed on the following topics related to trip generation data: methodology for use in transport analyses uncertainty, assessment of acceptable range of variation related to decision-making required accuracy related to steps in the planning process classification, unit of observation methods for establishing trip generation data and data bank presentation frequency for updating Collection of existing trip generation data The survey of existing data material was conducted partly via the literature study, and partly by enquiries to relevant companies and individuals within the field of transport planning in Norway. Alternative data sources In this context, the term alternative sources covers travel diary surveys, population and dwelling censuses and public registers on properties and buildings. The data sources have been assessed by their ability alone or combined - to provide basis for calculation of trip production rates. Structure, presentation and maintenance of trip generation data

14 xii Recommendations concerning the organising and presentation of trip generation data include trip purposes and land use categories, as well as possible routines for revision and updating of trip generation rates. Some of the topics covered, are: main categories of land use issues of warnings related to data based on few observations and/or low values of R 2 documentation for downloading from dedicated web page issues concerning versionidentification possible collaborators in gathering/reporting of trip generation data from future surveys draft of form for reporting new trip generation data digital reporting of new trip generation data, by digital form or by dedicated web page need for description of how to calculate new trip generation data, to ensure uniform methodology need for description of how to use trip generation data in transport analyses routines and organisation for running and maintenance of trip generation data base Plan for further work The plan for future work regarding provision of trip generation data, includes: overview for trip generation data which can be extracted from existing data sources what types of trip generation data which are still missing, and should be provided what surveys and studies should be conducted to complete the trip generation data a detailed plan for how these studies and surveys should be carried out an assessment of the possibilities for development of an easy to use trip production calculator

15 xiii INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... III SAMMENDRAG...V SUMMARY... XI INNHOLDSFORTEGNELSE... XIII FIGURLISTE... XIV TABELLISTE... XIV 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN LITTERATURSTUDIEN INNLEDNING OG HOVEDFUNN PLAN FOR OG GJENNOMFØRING AV LITTERATURSTUDIEN TURPRODUKSJONSTALL FOR PERSONTRANSPORT TURPRODUKSJONSTALL FOR GODS- OG NÆRINGSTRANSPORT EKSISTERENDE ERFARINGSTALL FOR TURPRODUKSJON INNLEDNING OG HOVEDFUNN VURDERING AV TILGJENGELIGE KILDER ARBEIDSPLASSER OG NÆRINGSVIRKSOMHET BOLIGER ANDRE OBSERVASJONSENHETER UTENLANDSKE KILDER BEHOV FOR YTTERLIGERE ERFARINGSTALL ALTERNATIVE KILDER TIL TURPRODUKSJONSTALL INNLEDNING OG HOVEDFUNN NORSKE REISEVANEUNDERSØKELSER REISEVANEUNDERSØKELSER FRA ANDRE SKANDINAVISKE LAND GAB-REGISTER OG NORGES EIENDOMMER FOLKE- OG BOLIGTELLING GIS BEREGNING AV TURPRODUKSJONSTALL FRA ALTERNATIVE KILDER KOMBINASJON AV ULIKE TYPER DATA OG FORKLARINGSVARIABLE ORGANISERING, PRESENTASJON OG VEDLIKEHOLD AV TURPRODUKSJONSTALL INNLEDNING OG ANBEFALINGER TURPRODUKSJONSTALL FOR ENKLE TRAFIKKBEREGNINGER STØRRE TRANSPORTMODELLER PLAN FOR VIDERE ARBEID INNLEDNING OG ANBEFALINGER TURPRODUKSJONSTALL FOR ENKLE TRAFIKKBEREGNINGER TURPRODUKSJONSTALL FOR STØRRE TRANSPORTMODELLER PLAN FOR GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSENE STØTTEVERKTØY FOR BEREGNING AV TURPRODUKSJON ANBEFALINGER OG FORHOLD SOM BØR VURDERES NÆRMERE SENTRAL LITTERATUR OG KILDER ANBEFALINGER PROBLEMSTILLINGER DET BØR ARBEIDES VIDERE MED...74 REFERANSER OG LITTERATUR...75 VEDLEGG...83

16 xiv Figurliste FIGUR 1: ANTALL KOMMUNER MED MER ENN 2,5 % AV BEFOLKNINGEN UPLASSERT PÅ GRUNNKRETS, ÅRENE , KOBLING AV ADRESSEREGISTRE I DSF OG GAB (FIGUR 3 I HARTVEDT OG FRISVOLL, 2003)...40 FIGUR 2: DATAKILDER I FOB2001 (FIGUR 2 I UTNE, 2004)...41 FIGUR 3: REGISTERSYSTEMET FØR OG ETTER FOB2001 (FIGUR 1 I UTNE, 2004)...41 FIGUR 4: FIGUR 5: FORKLARING TIL PRESENTASJON AV TURPRODUKSJONSTALL I TRIP GENERATION (FIGURE V-I I ITE, 2003)...54 PRESENTASJON AV TURPRODUKSJONSTALL MED ÉN OBSERVASJON I TRIP GENERATION (LAND USE 222 I ITE, 2003)...55 Tabelliste TABELL 1: TABELL 2: TABELL 3: TABELL 4: TABELL 5: TABELL 6: TABELL 7: TABELL 8: OVERSIKT OVER DATABASER OG NETTSTEDER SOM INNGIKK I LITTERATURSØKET...5 OVERSIKT OVER DOKUMENTENE KNYTTET TIL PERSONTRANSPORT; TYPE PUBLIKASJON, MÅLGRUPPE, HOVEDTEMA...6 EKSEMPLER PÅ TYPE FORKLARINGSVARIABLE SOM BENYTTES FOR TURPRODUKSJON KNYTTET TIL ULIKE AREALBRUKSKATEGORIER I TRIP GENERATION...16 OVERSIKT OVER DOKUMENTENE/PROSJEKTENE KNYTTET TIL GODS- OG NÆRINGTRANSPORT; TYPE PUBLIKASJON, MÅLGRUPPE, HOVEDTEMA...18 KILDER TIL TURPRODUKSJONSTALL...25 ANTATT LITE RESSURSKREVENDE KILDER TIL TURPRODUKSJONSTALL FOR ARBEIDSPLASSER OG NÆRINGSVIRKSOMHET...26 ANTATT MER RESSURSKREVENDE KILDER TIL TURPRODUKSJONSTALL FOR ARBEIDSPLASSER OG NÆRINGSVIRKSOMHET...27 KILDER SOM IKKE BIDRAR MED NYE ERFARINGSTALL FOR TURPRODUKSJON FOR ARBEIDSPLASSER OG NÆRINGSVIRKSOMHET...28 TABELL 9: BESKRIVELSE AV DATABASE MED TURPRODUKSJONSTALL VED DET DANSKE VEJDIREKTORATET (PROSAM, 2003)...29 TABELL 10: BESKRIVELSE AV EGENSKAPER VED VIRKSOMHETENE OG OMGIVELSENE I DATABASE MED TURPRODUKSJONSTALL VED DET DANSKE VEJDIREKTORATET (PROSAM, 2003)...30 TABELL 11: DATAGRUNNLAG FOR HOVEDKATEGORIER TURGENERERINGSTALL...30 TABELL 12: BY- OG TETTSTEDSSTØRRELSE I NORSKE KOMMUNER PER (KILDE: SSB)...31 TABELL 13: DE 25 STØRSTE BYER OG TETTSTEDER I NORGE PER (KILDE: SSB)...32 TABELL 14: DATAKILDER FOR ULIKE GEOGRAFISKE NIVÅ...33 TABELL 15: NORSKE REISEVANEUNDERSØKELSER...36 TABELL 16: TURFREKVENSER I NOEN NORSKE REISEVANEUNDERSØKELSER...37 TABELL 17: REISEVANEUNDERSØKELSER FRA ANDRE NORDISKE LAND...38 TABELL 18: EKSEMPLER PÅ OPPLYSNINGER OM EIENDOMMER, BYGG OG ADRESSER I NORGES EIENDOMMER(CD FRA 1999)...39 TABELL 19: STEDFESTING I ALTERNATIVE DATAKILDER...46 TABELL 20: INNDELING I NÆRINGSKATEGORIER I TASS TABELL 21: UNDERSØKELSESTYPER FOR HOVEDKATEGORIER AV AREALBRUK...65

17 1 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Statens vegvesen Vegdirektoratet startet høsten 2005 opp forprosjektet Turproduksjonstall for transport i tilknytning til en revisjon av Håndbok 146. Bakgrunn og motivasjon: Årlig legges det ned store beløp i datainnsamling og registreringer knyttet til ulike typer utredninger og analyser over hele landet. For å utnytte de investeringene og den store mengden med erfaringstall som ligger i dette materialet, er det nå satt i gang kartlegging, innhenting og systematisering av dette datamaterialet. Gjennom alle de nye trafikkberegningene som gjennomføres, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, blir datagrunnlaget for erfaringstall stadig mer omfattende og bedre. Dette gjør at datagrunnlaget etter hvert kan benyttes til å trekke ut bedre gjennomsnittsverdier, redusere usikkerhetene og sist, men ikke minst, trekke ut geografiske variasjoner. Aktiviteter i forprosjektet: Forprosjektet har bestått av følgende hovedaktiviteter: Litteraturstudium Innhenting av eksisterende erfaringstall og vurdering av alternative kilder Vurdering av struktur, presentasjon og vedlikehold for turproduksjonstallene Utarbeidelse av plan for videre arbeid Litteraturstudien: Litteraturstudien utgjør hovedfundamentet i dette forprosjektet. Formålet med litteraturstudien har vært å framskaffe oversikt og kunnskap om bruk av turproduksjonstall og metodikk knyttet til kartlegging og innsamling av turproduksjonstall. Selv om prosjektet hovedsakelig fokuserer på turproduksjonstall for reiser, har litteraturstudien også omfattet turproduksjonstall for nærings- og godstransporter. Litteraturstudien er basert på nasjonale og internasjonale kilder tilknyttet turproduksjon for - og nærings-/godstransport, og omfatter alle vanlige turformål og arealbruk som genererer eller attraherer reiseaktivitet, så som boliger, ulike typer servicetilbud og arbeidsplasser. Litteraturstudien er presentert i kapittel 2, med egne delkapitler der funnene er presentert; transporter i kapittel 2.3, og gods- og næringstransport i kapittel 2.4. Det ble utarbeidet skjema til bruk i litteraturstudien, og de ferdig utfylte skjemaene er vist i Vedlegg B. Innhenting av eksisterende erfaringstall: Innhenting av erfaringstall har primært dreid seg om å samle inn lokale turproduksjonstall som er samlet inn i forbindelse med ulike utredninger i Norge. Arbeidet i denne delen av forprosjektet har omfattet kartlegging av kilder og innsamling av erfaringstall gjennom litteratursøk og direkte henvendelser til ulike deler av fagmiljøet. Det innsamlede materialet er forsøkt systematisert og vurdert mht. egnethet for videre bruk. Videre er alternative kilder som f.eks. reisevaneundersøkelser, Folke- og boligtellinger og GAB-registeret gjennomgått og vurdert ut fra om de alene eller i kombinasjoner kan gi grunnlag for beregning av nye turproduksjonstall.

18 2 Arbeidet med eksisterende erfaringstall er presentert i kapittel 3, og de alternative kildene i kapittel 4. Vedlegg C inneholder detaljert informasjon om kildene til eksisterende erfaringstall. Organisering, presentasjon og vedlikehold av turproduksjonstall: Basert på erfaringene fra litteraturstudien og arbeidet med innhenting av turproduksjonstall, er det utarbeidet en anbefaling mht. hvordan turproduksjonstallene bør organiseres og presenteres. Videre drøftes vedlikehold og oppdatering av datamaterialet, og mulige rutiner for innlemming av nye turproduksjonstall skisseres. Arbeidet knyttet til disse aktivitetene er dokumentert i kapittel 5, mens utkast til rapporteringsskjema for nye turproduksjonstall er vist i Vedlegg D Plan for videre arbeid: Basert på arbeidet i de foregående delene av prosjektet, er det utarbeidet et opplegg for det videre arbeidet med å framskaffe turproduksjonstall for reiser. Planen omfatter bl.a. oversikt over turproduksjonstall som kan framskaffe fra eksisterende data, hvilke typer turproduksjonstall som fortsatt mangler og bør framskaffes, og hvilke undersøkelser som bør gjennomføres for å komplettere turproduksjonstallene der det er mangler. Videre inneholder planen forslag til mulige undersøkelsesopplegg for framtidig datainnsamling, og en skisse til utvikling av et støtteverktøy for beregning av turproduksjonstall. Planen for videre arbeid er presentert i kapittel 6. Peker: For å rette leserens oppmerksomhet mot hovedfunn, anbefalinger og problemstillinger som bør vurderes nærmere, er det lagt inn pekere i margen.

19 3 2 LITTERATURSTUDIEN 2.1 Innledning og hovedfunn Selv om forprosjektet hovedsakelig fokuserer på turproduksjonstall for reiser, omfatter litteraturstudien også turproduksjonstall for nærings- og godstransporter. Litteraturstudien er basert på nasjonale og internasjonale kilder tilknyttet turproduksjon for - og nærings- /godstransport, og omfatter alle vanlige turformål og arealbruk som genererer eller attraherer reiseaktivitet, så som boliger, ulike typer servicetilbud og arbeidsplasser. Litteraturstudien har hatt som fokus å kartlegge følgende forhold, her gjengitt med kort oppsummering av funnene: Turproduksjonstall i trafikkberegninger Bruk av turproduksjonstall i trafikkberegninger er nevnt i et fåtall kilder. Trip Generation (ITE, 2003) gir eksempler på tre ulike metoder for enkle beregninger knyttet til arealbruk, mens PROSAM (2003) gir beregningseksempler knyttet til kontorer og kjøpesentre. Usikkerhet, vurdering av variasjonsområde i forhold beslutninger som skal tas Trip Generation (ITE, 2003) er den eneste kilden som har viet variasjon i turgenereringstallene noen oppmerksomhet av betydning. PROSAM (2003) retter seg inn mot tidlig stadium i planprosessen, med beregning av gjennomsnittstall for turproduksjon, uten nærmere vurdering av usikkerheten i disse. I PROSAM (2005) er det imidlertid gjort vurderinger av hvordan ulike faktorer kan bidra til å forklare variasjoner i turproduksjon mellom ulike butikker. Krav til nøyaktighet i forhold til hvor i planprosessen tallene brukes Dette er ikke analysert nærmere i noen av kildene, men nevnt i PROSAM (2003). Inndeling av turproduksjonstall Observasjonsenheter som er nevnt inkluderer, husstander, turkjeder og kjøretøy, og turene kategoriseres bl.a. mht. reisemåte, reiseformål/arealbrukstype, fordeling i tid og rom, type veg som benyttes, og ulike demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn ved dem som utfører reisene. Metoder for etablering av turproduksjonstall For metode- og systematiseringstemaene ser det ut til at stoff fra USA er mest gjennomarbeidet og systematisk, og vi anbefaler derfor å ta utgangspunkt i dette (Primært ITE, 2003) i det videre arbeidet. ITE går ikke nærmere inn på hvordan trafikktallene skal registreres, men PROSAM-rapportene gir eksemplet på hvordan slike feltregistreringer kan foregå. Presentasjon av turproduksjonstall Det vi har funnet av presentasjon av turproduksjonstall, har vært i rapporter eller andre typer publikasjoner. Vi har ikke funnet noen kilder der presentasjon av turproduksjonstallene er spesielt rettet mot bruk av internett som formidlingsmedium. Frekvens for oppdatering av turproduksjonstall Ingen av kildene gjør noen vurdering av hva som bør være oppdateringsfrekvens for turproduksjonstallene og datagrunnlaget de baseres på.

20 4 Hovedfunn, kilder: Trip Generation (ITE, 2003) kan langt på vei anses som mal for hvordan den ideelle turproduksjonsboka skal være. Ut fra norske forhold og behov har den imidlertid to svakheter: Den gir kun turproduksjonstall for kjøretøyturer ikke for turer. Videre opererer den med en detaljeringsgrad når det gjelder inndeling i ulike arealbrukstyper, som er helt urealistisk for norske forhold. De 150 ulike arealbrukstypene er imidlertid samlet i 10 hovedgrupper, noe som kanskje kan være mer realistisk for norske forhold. Trip Generation gir flere eksempler til etterfølgelse, både når det gjelder datainnsamlingsmetode, strukturering og presentasjon av turproduksjonstallene, samt brukerstøtte som omfatter klargjøring og definering av begreper og inndelingskriterier for entydige og sammenlignbare tall, angivelse av variasjonsområde og begrensninger i bruk av dataene, vurdering av dataenes stabilitet over tid, samt forklaringer til dataplott og statistikk. Dette verket gir også et rikholdig utvalg av eksempler på hvilke enheter turproduksjonen kan relateres til. Dette er svært variert, og tilpasset hver enkelt type arealbruk. Trip Generation Handbook (ITE, 2004) vil trolig være en nyttig kilde til metodikk både for datainnsamling, estimering av turproduksjonstall og beregning av turproduksjon for ulike arealbrukskategorier. Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre (PROSAM, 2003) og Turproduksjonstall for dagligvarebutikker (PROSAM, 2005), gir eksemplet på opplegg for datainnsamling i felten, inkludert gjennomføring av tellinger. Hovedfunn, datagrunnlag for transportmodeller: Det ser ut til at reisevaneundersøkelser basert på husholdninger er forholdsvis utbredt. Registreringer av aktiviteter vil i noen grad gå fram av oppgitt reisehensikt, men det går fram fra artiklene at det i enkelte undersøkelser er registrert aktiviteter i større omfang. Når det etterlyses utvikling av modellene for å ta med koordinering mellom husholdningsmedlemmer, prinsipper for aktivitetsdeltakelse og tidsdimensjon, fører det til at transportmodellene står overfor en større endring. Da er det også grunn til å stille spørsmål ved hovedprinsippene for modelleringen. Man kan se for seg endringer av modellene i så stor grad at man kan kalle det for et paradigmeskifte. Flere av artiklene er svært teoretisk og søkende mot funksjonelle modelloppsett. Det virker som om det er litt tilfeldig hva som er blitt benyttet av datagrunnlag, derfor er det heller ikke fokusert på hvilke krav det stilles til datagrunnlaget. Hovedfunn, datagrunnlag for godstransport: Antall kilder til erfaringsdata for turproduksjon knyttet til gods- og næringstransporter er få og til dels ganske gamle. 2.2 Plan for og gjennomføring av litteraturstudien I henhold til prosjektplanene, ble det innledningsvis laget en plan for litteraturstudien før selve gjennomføringen. Planen ga oversikt over litteratur som skulle inngå, og en detaljert disposisjon for gjennomføring og presentasjon av litteraturstudien (Meland, 2005a).

21 5 I forbindelse med utarbeidelse av litteraturoversikten i planen for litteraturstudien, ble det gjennomført et avgrenset litteratursøk på internett. Denne listen er siden blitt supplert med relevant litteratur fra referanselistene i de dokumentene som har inngått i studien, samt litteratur vi hadde tilgang til fra før, eller er blitt henvist til fra kontakter i etater, forskningsorganisasjoner og konsulentfirma. Det internettbaserte litteratursøket omfatter en rekke databaser og nettsteder knyttet til relevante fagmiljø (Tabell 1). Tabell 1: Oversikt over databaser og nettsteder som inngikk i litteratursøket Database / nettsted Compendex (Elsevier Engineering information) Elsevier, Science Direct Federal Highway Administration, inkl. Travel Model Improvement Program (TMIP) Trafikdage i Aalborg TransGuide Transport Research Board Institute of Transportation Engineers nettadresse Et større antall baser og nettsteder var tenkt benyttet, men på grunn av svært høyt antall treff på relevant litteratur, og tildels begrensede muligheter til å raffinere litteratursøkene, måtte flere søkebaser utgå Avgrensning av søk For litteratur om metode er søket i utgangspunktet kun gjort i tittel, sammendrag og søkeord knyttet til dokumentene, ikke i fulltekstversjonen. Dette gjøres for å unngå å få treff på dokumenter der det metodiske ikke er en vesentlig del av tematikken. For empiri er søket gjennomført i fulltekstversjonen av dokumentene, hvis denne har vært tilgjengelig. For transporter er det imidlertid gjort en geografisk avgrensning av litteraturen, for å kunne fokusere på turproduksjonstall fra områder med forhold som er mest mulig sammenlignbare med de norske. Litteratur fra områder utenfor Norden er derfor i utgangspunktet utelatt når det gjelder empiri knyttet til turproduksjonstall. For godstransporter er det antatt at tilfanget av empiri trolig vil være mer beskjedent, og evt. geografiske avgrensninger er derfor ikke gjort på samme måte som for transporter. I utgangspunktet er det fokusert på empiri fra 1990 og påfølgende år, dvs. inntil 15 år gamle tall. Full oversikt over treff i litteratursøket er gitt i vedlegg hos Meland, Tørset og Nicolaisen (2005) Gjennomgang av litteraturen I gjennomgangen av litteraturen så vi i hovedsak etter en rekke forhåndsdefinerte hoved- og deltema, for å kunne avgjøre om og i tilfelle hva dokumentet kunne bidra med i litteraturstudien. Listen over tema ble utvidet under veis i studien, når det dukket opp relevant litteratur som presenterte tema eller angrepsmåter vi ikke hadde tenkt på på forhånd.

22 6 For å effektivisere litteraturgjennomgangen er det benyttet et skjema som ble fylt ut for hvert dokument. Ikke alle treff fra litteratursøket har blitt gjennomgått slik. Svært mange treff i søkene gjorde det nødvendig å ytterligere begrense litteraturen som skulle gjennomgås. Dette er stort sett gjort ved raske gjennomganger av sammendrag/abstracts, for å sile ute det som sannsynligvis ikke vil gi noe til prosjektet. Skjemaet som er benyttet er gjengitt i Vedlegg B, som viser de ferdig utfylte skjemaene for litteraturen som er gjennomgått innenfor - og godstransport. Noe litteratur som opplagt ville være svært relevant, som f.eks. Trip Generation Handbook (ITE, 2004), ble ikke med i litteraturstudien pga. for lang bestillingstid. De to påfølgende kapitlene presenterer funn fra litteraturstudien, hhv. for transporter og gods-/næringstransporter. 2.3 Turproduksjonstall for transport Om dokumentene i studien I alt er 42 ulike publikasjoner knyttet til turproduksjonstall for transport gjennomgått og registrert i skjema (Vedlegg B). Oversikt over hvilke referanser som inngår i denne delen av litteraturstudien er vist i Vedlegg A. Dokumentene spenner fra omfattende veiledere, som trebindsverket Trip Generation (ITE, 2003), til artikler og konferansebidrag. I antall utgjør denne siste kategorien ca. tre firedeler av dokumentene som er gjennomgått. Som det går fram av oversikten i Tabell 2, er det en overvekt av teoretiske tilnærminger til temaet, og i mindre grad empiri og fokus på anvendelse av turproduksjonsdata. For å bøte på dette, ble det under veis i litteraturstudien bestemt å prioritere mulige nordiske kilder til empiri. Dette er bl.a. årsak til den store andelen artikler og konferansebidrag, bl.a. fra den årlige konferansen Trafikdage ved Universitetet i Aalborg. Tabell 2: Oversikt over dokumentene knyttet til transport; Type publikasjon, målgruppe, hovedtema Type publikasjon * veileder 3 forskningsrapport 6 konsulentrapport 3 litteraturstudie 1 konferansebidrag/artikler 30 Målgruppe / mulige brukere av dokumentet * Typer transporter * Temaområder * planleggere 18 konsulenter 12 modellutviklere gods/næring 5 empiri 15 metodikk 24 anvendelse 7 modellering 30 * Hvert dokument/prosjekt kan dekke flere kategorier under hver overskrift. Selv om disse dokumentene primært omhandler turproduksjon for transporter, gir også noen av dem relevant stoff knyttet til gods- og næringstransporter Trip Generation En av kildene - Trip Generation (ITE, 2003) - er allerede nevnt, men fortjener litt ekstra omtale. Dette er en svært omfattende publikasjon som er blitt jevnlig revidert og justert. Den utgaven vi har sett på, er den syvende i rekken. Denne publikasjonen, som utgis av Institute of

23 7 Transportation Engineers 1, kan langt på vei anses som mal for hvordan den ideelle turproduksjonsboka skal være. Ut fra norske forhold og behov har den imidlertid to svakheter: Den gir kun turproduksjonstall for kjøretøybevegelser ikke for bevegelser. Videre opererer den med en detaljeringsgrad når det gjelder inndeling i ulike arealbrukstyper, som er helt urealistisk for norske forhold. De 150 ulike arealbrukstypene er imidlertid samlet i 10 hovedgrupper (se kapittel ), noe som kanskje kan være mer realistisk for norske forhold. Det er imidlertid verd å merke seg at antallet ulike arealbrukskategorier ikke er statisk, men utvides etter som datatilgangen tillater det. Bare fra den sjette til den syvende utgaven av verket, er det føyd til 16 nye arealbrukskategorier. Hvor mange de i sin tid startet med, vites ikke, men antallet har trolig vært langt mer beskjedent enn dagens 150. Trip Generation gir flere eksempler til etterfølgelse, både når det gjelder datainnsamlingsmetode, strukturering og presentasjon av turproduksjonstallene, samt brukerstøtte som omfatter klargjøring og definering av begreper og inndelingskriterier for entydige og sammenlignbare tall, angivelse av variasjonsområde og begrensninger i bruk av dataene, vurdering av dataenes stabilitet over tid, samt forklaringer til dataplott og statistikk. Dette verket gir også et rikholdig utvalg av eksempler på hvilke enheter turproduksjonen kan relateres til. Dette er svært variert, og tilpasset hver enkelt type arealbruk Reisevaneundersøkelser Det finnes en hel rekke med rapporter som dokumenterer data fra nasjonale og regionale reisevaneundersøkelser som er gjennomført i Norge, og nasjonale undersøkelser fra Sverige og Danmark. Disse er ikke tatt med i dokumentasjonen her, men inngår i kildetilfanget i den delen av forprosjektet som dreier seg om innhenting av erfaringstall (hhv. kapittel 4.2 og 4.3) Europeiske transportmodeller De flernasjonale transportmodellene som er utviklet gjennom ulike EU-prosjekter er heller ikke tatt med i litteraturstudien. Disse opererer med soneinndelinger som stort sett er svært grove (NUTS2 og lignende), og med tilhørende turgenereringsfaktorer som skiller seg fra det som vanligvis benyttes i modeller for mindre områder og med finere soneinndeling Bruksområde for turproduksjonstallene Ett av formålene med litteraturstudien har vært å kartlegge erfaringer knyttet til bruk av turproduksjonstall som del av trafikkberegninger, både knyttet til arealbruk og transportmodeller Nøkkeltall ved trafikkberegninger knyttet til arealutvikling Det meste av empiri knyttet til turproduksjon i de dokumentene som har inngått i litteraturstudien, kan benyttes som nøkkeltall ved trafikkberegninger knyttet til arealutvikling, forutsatt at en har tilgang på nødvendige grunnlagsdata for det området som skal utvikles. Hvordan dette kan gjøres, vies imidlertid ikke mye oppmerksomhet, med ett unntak: I bind 1 i Trip Generation er et eget kapittel (kpt.6 i ITE, 2003) viet innføring i tre ulike metoder for å estimere turproduksjon knyttet til foreslåtte utbyggingsprosjekter, og gir også videre henvisning til kapittel 3 i Trip Generation Handbook (ITE, 2004). Denne publikasjonen fikk vi så 1 The Institute of Transportation Engineers (ITE) er en internasjonal organisasjon med individuelle medlemsskap. Medlemmene er ingeniører, planleggere og andre som arbeider innenfor transport-feltet. Organisasjonen ble grunnlagt i 1930, og har nå (i 2005) mer enn medlemmer i 90 land. Mer informasjon om organisasjonen:

24 8 sent tilgang til i dette forprosjektet, at det ikke har vært mulig å gå nærmere inn på innholdet i denne håndboka her. For videre arbeid med turproduksjonstall vil den trolig være en nyttig kilde til metodikk både for datainnsamling, estimering av turproduksjonstall og beregning av turproduksjon for ulike arealbrukskategorier. De tre metodene som omtales i Trip Generation, er som følger: Grafisk plott: Anslå framtidig turproduksjon ut fra plott med erfaringstall for sammenhengen mellom totalt antall turer og en gitt uavhengig variabel. Forutsetter tilstrekkelig antall observasjoner i det aktuelle verdiområdet for den uavhengige variabelen. Farer for feiltolkninger påpekes. Vektet gjennomsnittlig turfrekvens: Den mest tradisjonelle metoden for å anslå framtidig turproduksjon. Baseres på bruk av gjennomsnittlig turfrekvens for hver verdi av den uavhengige variabelen. Det anbefales å bruke standardavviket for gjennomsnittsverdien som mål for hvor gode/presise dataene er, og det kommenteres hvilke antakelser denne metoden baserer seg på (lineær sammenheng gjennom origo). Regresjonsligning: Direkte prognose for antall turer, basert på den uavhengige variabelen for utbyggingsprosjektet. Det kommenteres hva som skiller denne metoden fra den foregående, og hvordan tilpasningskoeffisienten, R 2, skal tolkes. I tillegg til beskrivelsen av disse tre metodene, kommenteres problemer knyttet til utvalgsstørrelse og følgende usikkerhet i datamaterialet. Det påpekes også betydningen av valg av riktig dag og tidsperiode beregningene bør gjøres for. Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre (PROSAM, 2003) gir eksempler på hvordan de turproduksjonstallene som er presentert der, kan benyttes inn i beregning av samlet turproduksjon knyttet til nye virksomheter. I Forslag til veileder for analyse av trafikale konsekvenser i forbindelse med planer for arealutvikling (Meland, 2004a), formidles erfaringer med hvordan turproduksjonstall benyttes i praksis i transportanalyser for arealutviklingsprosjekter i Norge, og det gis anbefalinger mht. hvordan de bør anvendes Inngangsdata for ulike typer modeller Det er valgt ut artikler og konferansebidrag om turproduksjon eller alternativt de tidligste fasene i beregningen av transportetterspørsel. Artiklene tar gjerne utgangspunkt i problemstillinger det kan være aktuelt å analysere med transportmodeller og disse er igjen utgangspunkt for å introdusere nye modelltyper eller videre utvikling av eksisterende modeller. Artiklene behandler utvikling innen følgende tema, noen av dem er delvis overlappende: Husholdning som beslutningsenhet og koordinasjon mellom husholdningsmedlemmer Prinsipper for turkjeding, og samkjøring inklusive behandling av rundturer Aktiviteter som utgangspunkt for reiseetterspørsel, og hvordan dette kan tas inn i transportmodellene Tidsdimensjon, både varighet på reisene (og aktivitetene) og fordelingen over døgnet Flere typer variable

25 9 Samhandling i husholdning: Gliebe og Koppelman (2002) beskriver en modell for å gjengi samhandlingen mellom de voksne i en husholdning, og har forutsatt at aktiviteter kan foregå med samme hensikt, på samme sted eller til samme tid. En litt annen modelltype som produserer samlet valg av aktivitetsmønster for husholdningsmedlemmer er beskrevet av Bradley og Vovsha (2005). Om en modell skal bruke husholdning som utgangspunkt for transportetterspørselen og ta hensyn til hvordan medlemmene av en husholdning vil påvirke valgene til hverandre, er det nødvendig at også reisevaneundersøkelsene registrerer hele husholdningens reisevaner. Turkjeding: Golob (2000) har laget en kombinert modell for aktivitetsdeltakelse for husholdningsmedlemmer og hvordan de løser sitt transportbehov, blant annet gjennom turkjeding som en endogen variabel. Aktivitetsbasert transportmodell: Bowman og Ben-Akiva (2000) har definert en transportmodell som fanger opp flere av de egenskapene man ville forvente av en aktivitetsbasert transportmodell. Tidsdimensjon: Baht og Steed (2002) har laget en modelltype som skal gi avgangstider for innkjøpsturer. Den foreslåtte modellen forutsetter kontinuerlig tidsdimensjon og valg ut fra spillteori. I artikkelen er det påpekt at innkjøpsturer har økt viktighet fordi de er i økende omfang i rushtidene, og de er lettere å påvirke med trafikkstyringsredskaper. Andersen og Malave (2003) har utviklet en modell som gir turproduksjonen fordelt over døgnet, det vil si i enten 15-minutters eller fem-minutters perioder. Bakgrunnen for å lage en modell for dynamisk trafikketterspørsel er at det er økende interesse for å analysere dynamisk nettfordeling. Det vil si at analyser av trafikkavvikling og trafikkstyring er mer aktuelt. Goulias (1999) introduserte bruk av Markov latent class model for å modellere endringer i aktivitetsmønster, noe som kan gi endringer i reisemønsteret også når reisene blir foretatt. Levinson og Wu (2005) har undersøkt flere amerikanske datasett og konkluderer med at de gjennomsnittlige totale reisetidene holder seg forholdsvis stabilt over tid. De har forsøkt å bruke dette i modellsammenheng ved å definere et tidsbudsjett, men de vil ikke anbefale en slik løsning. Flere typer variable: Cervero og Kockelman (1997) viser hvordan tre variable knyttet til arealbruk påvirker turfrekvens og reisemiddelvalg. De tre variablene er tetthet, forskjellighet og utforming (Density, Difference, Design). Mens tetthet er anerkjent som et virkemiddel for å påvirke transportetterspørselen er de to andre D-ene ignorert. Planleggerne utformer nye byområder med å blande arealbruk, og de legger til rette for gående og syklende i større grad enn før. Det er gjennomført en faktoranalyse for å se på hvordan D-ene påvirker bilbruk. Giaimo (2002) har utviklet en modell for fordeling av eksternturer som har en turende i studieområdet. Han har inkludert en ekstra variabel sammen med generalisert kostnad. Variablene beskriver hvor mye man må endre turretning for å komme seg til en aktuell sone. Dette har gitt en bedre modell for eksterntrafikken der den ble prøvd ut ved at det ble en mindre andel av turer til sentrumsområder. Hvilke typer variabler som bør være med i en transportmodell, og hvilke som ikke har noen forklaringskraft er undersøkt ved hjelp av et Bayesian belief nettverk (Torres og Huber, 2003). Dette kan være en metode for å identifisere hvilke variabler som påvirker transportetterspørselen og som derfor bør inkluderes i modellsammenheng. Generelt om innholdet i artiklene: Det ser ut til at reisevaneundersøkelser basert på husholdninger er forholdsvis utbredt. Registreringer av aktiviteter vil i noen grad gå fram av oppgitt reisehensikt, men det går fram fra artiklene at det i enkelte undersøkelser er registrert aktiviteter i større omfang.

26 10 Når det etterlyses utvikling av modellene for å ta med koordinering mellom husholdningsmedlemmer, prinsipper for aktivitetsdeltakelse og tidsdimensjon, fører det til at transportmodellene står overfor en større endring. Da er det også grunn til å stille spørsmål ved hovedprinsippene for modelleringen. Man kan se for seg endringer av modellene i så stor grad at man kan kalle det for et paradigmeskifte. Flere av modellene er etablert uten skråblikk til hva som finnes fra før. Flere av artiklene er svært teoretisk og søkende mot funksjonelle modelloppsett. Det virker som om det er litt tilfeldig hva som er blitt benyttet av datagrunnlag, derfor er det heller ikke fokusert på hvilke krav det stilles til datagrunnlaget. Neurale nettverk er et tema som har gått igjen som beregningsprinsipp for turproduksjon. Av kapasitetshensyn har vi ikke prioritert å forfølge denne typen modeller nærmere i denne litteraturstudien Observasjonsenheter og kategorier Observasjonsenhet Den vanligste observasjonsenheten for turproduksjonstall for transport er - ikke overraskende - Person. Dette gjelder i særlig grad de nordiske kildene. Dette er typisk data fra individbaserte reisevaneundersøkelser. Reisevaneundersøkelser er en viktig del av det empiriske datagrunnlaget også i USA, men der er disse undersøkelsene i stor grad husstandsbaserte, noe som gir mulighet til også å benytte husstand som observasjonsenhet, i tillegg til den/de en(e) husstanden består av. Dette gir i sin tur mulighet til å utvikle mer komplekse husstands- og/eller aktivitetsbaserte modeller, der samspillet mellom husstandsmedlemmer, og husstanden samlede aktivitets- og transportbehov kan tas inn på en måte som de individbaserte modellen ikke gir mulighet for. Turkjeder er omtalt i flere kilder (bl.a. Nielsen, 2002; Brems, 1999; Jovicic, 2002; Jovicic, 2001), men det er hovedsakelig med en teoretisk, metodisk og modellproblematisk vinkling. Bare en av kildene (PROSAM, 2005) gir eksempler på empiri knyttet til turkjeder. Vi vet imidlertid at bl.a. den nasjonale og de lokale reisevaneundersøkelsene i Norge gir mulighet til å beregne noen typer turkjede-baserte turproduksjonstall (kapittel 4.2). Litteraturen gir også eksempler på bruk av kjøretøy som observasjonsenhet (Christensen, 2003; ITE, 2003). Sammen med data for antall er i bilene, gir disse dataene også mulighet til å beregne omfang av reiser med private kjøretøy Reisemåte Den største kilden til amerikanske turproduksjonstall (ITE, 2003) begrenser seg til kun å omfatte motoriserte turer. Det samles imidlertid også inn opplysninger om belegg i bilene, slik at omfang av privatmotoriserte reiser kan beregnes. Flere av de amerikanske kildene inkluderer imidlertid ikke-motoriserte reiser: Guidebook on Methods to Estimate Non-Motorized Travel: Supporting Documentation (FHWA, 1999) presenterer og vurderer ulike metoder for å beregne omfang av gang- og sykkelturer. Simulating Household Travel Survey data in Metropolitan Areas (FHWA, 2003), omhandler forsøk med å benytte reisevanedata til å simulere turproduksjon og turkarakteristika, inkludert