Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid"

Transkript

1 Rapport Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid Oppdrag for Senter for seniorpolitikk Februar 2013 NyAnalyse as f a k t a + k u n n s k a p = v e r d i e r

2 Bakgrunn Senter for Seniorpolitikk har bedt NyAnalyse om å beregne samfunnsøkonomiske gevinster ved forlengelse av yrkesaktivitet for senioransatte i Norge. Det er spesielt knyttet til delmål 3 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA), som lyder slik: " Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år)." Hovedformålet med rapporten er å få beregnet den samfunnsmessige gevinsten dersom dette målet innfris i løpet av Nedenfor er utdrag fra IA-avtalen som varer til utgangen av Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Høsten 2003 ble avtalen evaluert, og i desember samme år signerte partene en erklæring om videreføring ut avtaleperioden. Avtalen ble evaluert på nytt høsten 2005, og den ble det inngått en ny intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv med varighet til februar 2010 ble partene enige om en ny IA-avtale, som varer fram til 31. desember Intensjonsavtalenes mål har i hovedsak vært de samme, med ett hovedmål og tre delmål. For den nye IA-avtalen er det overordnete målet: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. De tre delmålene er: Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). I denne rapporten ser vi først på de viktigste utviklingstrekk for sysselsatte seniorer, som yrkesaktivitet og pensjon. Deretter anslår vi en mulig samfunnsøkonomisk gevinst ved å stå lenger i arbeid, og ser spesielt på en økning på 6 måneder fra 2009 til Til slutt beskriver vi kort enkelte viktige endringer i pensjonsreformen og AFP-ordningen. Nyttige tabeller og fakta er lagt i vedlegg bakerst. i

3 Fakta og viktigste funn Fakta I følge NAV er det alderspensjonister ved utgangen av 3.kvartal Rundt nye pensjonister i alderen år tok ut fleksibel pensjon fra 1.januar 2011 til 3.kvartal En stor andel kombinerer jobb og pensjon, særlig gjelder det menn i privat sektor. Senioransatte i norsk arbeidsliv er en viktig ressurs og trenden er heldigvis at yrkesaktiviteten øker for de over 50 år. Fra 2009 til 2011 økte forventet antall år i arbeid med 0,1 år fra 10,9 til 11,0 år for en gjennomsnittelig norsk 50-åring, i følge NAV. Viktigste funn En forlengelse av (forventet) yrkesaktivitet med ett år for en 50-åring gir en betydelig høyere verdiskaping og noe reduksjon i skattefinansiert pensjon. I vår beregning er det anslått til rundt mrd kroner årlig hvis endringen er varig. Dersom man lykkes med å oppnå delmål 3 i IA-avtalen, tilsvarende 6 måneder lenger forventet yrkesaktivitet etter fylte 50 år fra 2009 til 2013, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten utgjøre mellom 14 og 15 milliarder kroner, gitt våre forutsetninger. Det er langt flere som kombinerer arbeid og pensjon etter introduksjon av ny, fleksibel pensjonsordning uten avkorting for ansatte i privat og offentlig sektor. De eldste i arbeidsstyrken eller seniorene utgjør en svært viktig ressurs i samfunnet. For å sikre at flest mulig kombinerer arbeid med ny, fleksibel pensjonsalder bør både bedrifter og offentlige legge til rette for å stå lenge i arbeid. Våre funn tilsier at det er store positive virkninger på verdiskaping og offentlige finanser hvis langt flere seniorer står lenger i arbeid. De geografiske forskjellene i forventet yrkesaktivitet er nokså store, og kan utredes nærmere i en senere studie (jf. vedlegg). Det er mulig å tenke seg andre mer indirekte, helserelaterte gevinster ved å stå lenger i arbeid, men det er utenfor oppgaven i denne rapporten. ii

4 1 Utviklingen i yrkesaktivitet og pensjonsalder I 2012 er det omtrent personer i aldersgruppen 50 til 62 år i Norge. Dette er den delen av arbeidsstokken som straks trer inn i førtidspensjonens mulighetsområde. Det svinger noe fra årskull til årskull, men gjennomsnittet er på i hvert årskull. Det er hovedmålgruppen som myndighetene ønsker å få til å jobbe lenger gjennom blant annet pensjonsreformen. Antall personer år, i Norge, år 51 år 52 år 53 år 54 år 55 år 56 år 57 år 58 år 59 år 60 år 61 år 62 år 1.1 Høyere sysselsetting blant seniorene Figurene under viser antall sysselsatte i andel av befolkningen år i to ulike aldersgrupper. For gruppen under normal pensjonsalder har sysselsettingen økt fra under 64 prosent av totalbefolkningen i 2005 til i overkant av 66 prosent i Gruppen over pensjonsalder (67-74 år) økte sin sysselsetting fra rundt 15 prosent i 2005 til over 20 prosent i Både konjunktursituasjonen, fokus på seniorpolitikk og fjerning av avkorting for åringer som jobber videre er medvirkende årsaker år år Kilde: SSB, satt sammen av NyAnalyse 1

5 1.2 Endring i sysselsatte seniorer, etter finanskrisen ( ) Figur 1.1 Endring i sysselsatte for ulike aldersgrupper gjennom finanskrisen K4 2012K Seniormenn, år Seniorkvinner, år Kilde: SSB (AKU) Figuren over viser at: Senioransatte i den store sammenhengen har klart seg godt gjennom Finanskrisen. Sysselsettingen for aldersgruppen år har økt med personer, fra til , fra 3.kvartal 2008 til samme kvartal Økningen i aldersgruppens sysselsetting er ca 7 prosent i perioden. Økningen er størst (relativt) i gruppen over 65 år, og det følger også av store etterkrigskull (fødsler) som er synlig i norsk arbeidsliv. Yngre ansatte har lavere yrkesdeltagelse, jf vedlegg bak. NAV skriver følgende i Arbeid og velferd Nr 2, 2012: "Medan yrkesaktiviteten totalt sett har gått noko ned, er dette ikkje tilfelle for eldre arbeidstakarar. Yrkesaktiviteten etter 50 år er no på det høgaste nivået nokon gong for dei åra vi har data for (frå 2001)" 2

6 1.3 Forventet yrkesaktivitet øker for 50-åringer NAV opererer med to ulike mål på bærekraften i pensjonssystemet. Det første er forventet yrkesaktivitet, som forteller oss hvor mange år med yrkesaktivitet vi kan forvente at en person har igjen. Figur 1 viser utviklingen i forventet yrkesaktivitet for befolkningen over 15 år. Vi ser en økning i forventet yrkesaktivitet fra 2001 til 2011 som utgjør 1,8 årsverk for kvinner og 0,6 årsverk for menn. Yrkesaktiviteten har imidlertid de seneste årene gått ned totalt sett i befolkningen, fra toppåret i Denne nedgangen skyldes sannsynligvis finanskrisen og nedgangskonjunkturen som fulgte. Krisen slo særlig ut for de yngste i arbeidsstokken, som er mest sårbare for konjunktursvingninger. Av figur 2 ser vi at dette imidlertid ikke er tilfelle for de eldste arbeidstakerne, og yrkesaktiviteten blant de som er over 50 år, er på sitt høyeste nivå siden Det er så langt tilbake datamaterialet går. Utviklingen i perioden er enten jevn eller stigende, og i 2011 kan en 50-årig arbeidstaker forvente å være ennå 11 år i jobb. 1.4 Forventet pensjonsalder Forventet pensjonsalder anslår når en person på en gitt alder kan forventes å pensjonere seg. Det har skjedd en positiv utvikling for gjennomsnittlig pensjoneringsalder fra 2001 til I 2007 hadde 50-åringer en forventet pensjoneringsalder på drøyt 64 år, opp fra omtrent 63,5 år i

7 En svært positiv konjunkturoppgang fra 2005 til 2008 har bidratt til denne positive utviklingen, men det er også slik at finanskrisen har påvirket perioden i etterkant. Derfor ser bildet nokså negativt ut for de siste årene, og pensjoneringsalder for en 50-åring har gått betydelig ned på relativt kort tid. Omstilling og nedbemanning i kjølvannet av finanskrisen, særlig innen eksportindustri og deler av bygg- og anleggssektoren kan forklare deler av dette. I tillegg ble en rekke ordninger lagt om i dette tidsrommet. Uførepensjon ble ikke lenger tidsbegrenset, slik den hadde vært siden Denne endringen økte antall langvarige uføre fordi mange gikk fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon. I 2011 la man om AFP-ordningen og innførte fleksibel alderspensjon. Dette gjorde at flere valgte å ta ut tidlig pensjon enn tidligere. NAV anslår at alderspensjon og AFP stod for 1,1 år av reduksjonen i pensjonsalder fra 2010 til Samfunnsøkonomiske gevinster ved økt yrkesaktivitet Det er flere gode grunner til at vi som samfunn ønsker at flere skal jobbe lenger. Den kommende eldrebølgen med store pensjonskull de neste årene som følge av "babyboomen" etter annen verdenskrig, medfører at tallet på yrkesaktive per pensjonist endrer seg. Vi får etter hvert flere eldre som trenger omsorg og pensjonsutbetalingene øker. Det bidrar til press på statens utgifter (særlig Folketrygden) og de kommunale budsjetter. I tillegg er det for de aller fleste for tidlig å gå ut av arbeidslivet tidlig i 60-årene. Hovedtrenden er at vi lever lenger og er friskere enn før. Det tunge omsorgsbehovet kommer i siste delen av livet og aldersgruppene over 80 år. En betydelig fordel ved at en arbeidstaker står lenger i jobb er at bidraget til produksjonen (eller verdiskapingen) i samfunnet vokser, og samtidig reduseres/utsettes pensjonsutgiftene til det offentlige. Den personlige gleden ved å jobbe eller ha mye fritid er forskjellig fra person til person, og vil ikke bli forsøkt anslått her. Det er også slik at god tilgang på arbeidskraft i næringslivet og offentlig sektor gjør det mulig å skape verdier og levere tjenester. Sammen med arbeidsinnvandring og lavere sykefravær kan god seniorpolitikk øke produksjonskapasiteten og holde igjen noe av lønnsinflasjonen. BOKS - Utdrag fra SSB-rapport Utforming av ny alderspensjon i folketrygden (22/2011) "Etter nedjusteringen av effekten på utsatt pensjonering for sysselsatte i offentlig sektor, er den direkte effekten av pensjonsreformen på arbeidsstyrken i 2050 nå anslått til om lag personer. Vel kommer som følge av økt yrkesdeltaking for de yngre, mens de resterende følger av utsatt pensjonering. Betydningen av utsatt pensjonering tiltar etter hvert som levealderen øker. Den samlede økningen i 2050 utgjør 5,5 prosent sammenlignet med det gamle systemet mot anslått til 6,5 prosent i Fredriksen, Stensnes og Stølen (2007). Inkludert en anslått økning i arbeidstiden for de yrkesaktive med 1,25 prosent, blir den samlede effekten på timeverkene nå 6,8 prosent. I tillegg til dette vil det som nærmere diskutert i Fredriksen med flere (2005) komme likevektseffekter som følge av redusert behov for skatteøkning." 4

8 2.1 De viktigste elementer i en samfunnsøkonomisk beregning For å beregne mulige gevinster for samfunnet av at flere står lenger i arbeid må vi starte med å finne antallet pensjonister og ansatte i aldersgruppen år. Ifølge NAV var det ca alderspensjonister i Norge per 3.kvartal I tillegg var det rundt uføretrygdede (per september 2012). I følge Nasjonalregnskapet (SSB) var det sysselsatte i 3.kvartal Av disse var rundt mennesker i alderen år (AKU, 4.kv 2012). Det tilsvarer 29,5 prosent av samlet sysselsetting. Det er denne gruppen totalt sett som incentiver og holdninger skal påvirke til å stå lenger i arbeidslivet. Figur 2.1 Sysselsatte seniormenn- og kvinner i 2008 og 2012 Sysselsatte (1 000 personer) 2008K4 Seniormenn, år Seniorkvinner, år Alle seniorer Kilde: SSB (AKU) 2012K4 Et viktig mål på tapt verdiskaping ved tidligpensjon (AFP mv.) og uføretrygd er bidraget fra de ansattes arbeidsinnsats. Dermed er det viktig å finne tall for årslønn for seniorer i arbeidslivet. I følge SSB var årslønn for ansatte i aldersgruppen over 50 år i intervallet til kroner. Kombinasjonen av lavere stillingsbrøk og evt. pensjon i tillegg (ny ordning fra 1.januar 2011) påvirker årslønn for den eldste gruppen over 60 år. Dermed ligger årslønn i snitt noe lavere for disse arbeidstakerne. Virkningen ligger bla. i at flere går ned i stilling pga alder, ønske om mer fritid, eller feks. går ut av en topplederstilling. NyAnalyse har oppjustert årslønn med 4 prosent fra lønnsoppgjøret i 2012, og finner at siste anslag på årslønn for seniorer over 50 år er mellom og kroner. Figur 2.2 Månedslønn og årslønn for ansatte i aldersgruppene over 50 år Alder Månedslønn Årslønn Månedslønn Årslønn Månedslønn Årslønn år år år eller eldre Kilde: 2008 og 2011 SSB, NyAnalyse har beregnet lønn 2012 ved å legge på generell lønnsvekst på 4 prosent fra Vi har valgt å benytte laveste årslønn for gruppen over 60 år i beregningen som mål på økt verdiskaping ved forlenget yrkesaktivitet. Det har vi gjort for ikke å overdrive effektene. 5

9 2.2 Beregning av gevinst ved 1 år lenger yrkesaktivitet Basert på nøkkeltall i forrige avsnitt for sysselsatte, årslønn og tall på årsverk fra Nasjonalregnskapet (SSB), har vi satt opp følgende anslag på gevinst ved økt verdiskaping: ØKONOMISK BEREGNING AV Å STÅ ETT ÅR LENGER I JOBB, 50-åring 2012 Sysselsatte, Norge, 3.kv 2012, Nasjonalregnskap, i Årsverk, Norge, 3.kv 2012, Nasjonalregnskap, i Årsverk, per sysselsatt 0,88 Sysselsatte, år Korrigert for mer deltid, årsverk 0,8 Antall årsverk, beregnet Beregnet årslønn, personer over 60 år Forventet yrkesaktivitet etter 50 år, antall år 11 Vekst i yrkesaktivitet ved å jobbe 1 år lenger 1 Prosentvis vekst 1 år delt på 11 år forventet i dag 9,1% Beregnet: Økt antall årsverk ( x 9,1%) Verdiskaping = årslønn x ekstra årsverk i jobb Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt verdiskaping, årlig ca 28,4 mrd kroner Kilder: SSB, NAV rapport 2/2012, Econ Poyry (2009). Kommentar til tabellen: Hvis man lykkes med å forlenge yrkesaktiviteten for alle ansatte over 50 år med i gjennomsnitt ett årsverk, vil samfunnet tilføres ca ekstra årsverk. Det tilsvarer drøyt 9 prosent økning. Vi forutsetter at disse årsverkene ikke "tar" andres jobber, som kan ha betydning på lang sikt. Basert på lønnsanslaget i forrige avsnitt på kroner i årslønn, betyr det ca 28,4 mrd kroner i økt årlig verdiskaping målt på denne måten. 6

10 2.3 Lavere pensjonsutgifter, men usikre virkninger I tillegg kan det komme en virkning fra lavere offentlige utgifter til pensjon (gjennom Folketrygden), som finansieres løpende over de årlige statsbudsjettene. En stor utfordring er at det nye pensjonssystemet med full fleksibilitet for åringer, uten avkorting i pensjon, har virket i kun kort tid per i dag. Nedenfor ser man hvordan nye (flexi-pensjonister) har kommet inn i talloversikten til NAV. Tabell: Antall alderspensjonister Kjønn og alder I alt år 1) år år år år år Kilde: NAV Under forutsetning av at faktisk pensjonsalder utsettes med tilsvarende 1/3 av forlenget gjennomsnittlig yrkesaktivitet (oftere kombinert med arbeid), kan det være snakk om en innsparing for pensjonsopplegget. Det er en usikker og mindre viktig økonomisk variabel enn verdiskapingsvirkningen. Det er vanlig, gjennom Finansdepartementets retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser, å beregne et samfunnsøkonomisk tap på 20 prosent i gjennomsnitt, for skattefinansierte offentlige utgifter. Gjennomsnittlig årlig pensjon for alderspensjonister var i følge NAV på kroner i

11 En illustrasjon på mulige virkninger på "effektivitetstap" ved skatt er: Hvis personer (følger fra årsverk over) utsetter pensjonsalderen i ett år, gir dette - med snittpensjon årlig i ,3 mrd kroner i lavere pensjonsutgifter det aktuelle året. En mulig reduksjon i tap ved skattefinansiering kunne tilsi 2,9 mrd kroner i økt samfunnsgevinst. Uten å gå nærmere inn på hele pensjonssystemet i denne omgang, vil vi forutsette at 1/3 av denne virkningen kan være aktuell for totalbildet. Dermed følger en usikker ekstra økonomisk gevinst på nær 1 mrd kroner. At flere tar ut pensjon tidligere kan gjøre at Folketrygden må utbetale mer pensjoner en del tidligere enn før, som trekker den andre retningen. Siden samlet pensjon skal bli tilnærmet den samme ved utbetaling over forventet levetid, kan denne innsparingen trolig ses bort fra i det store bildet. 2.4 Samlede samfunnsmessige gevinster - oppsummert: Økt verdiskaping fra flere årsverk (varig) ett år lenger i jobb = mrd kroner + en mulig usikker effekt fra lavere skattefinansiert pensjonsforpliktelse = 0-1 mrd kroner = Total effekt fra ett år lenger yrkesaktivitet anslås til mrd kroner Hvis man lykkes med delmål 3 i IA-avtalen i løpet av 2013: Virkningen for samfunnet ved at forventet yrkesaktivitet for 50-åringer øker med 6 måneder kan, med våre forutsetninger, anslås til mrd kroner i gevinst. Det er altså store positive samfunnsøkonomiske effekter fra en vellykket seniorpolitikk, kombinert med gode incentiver i pensjonsreformen. 8

12 3 Ulike faktorer som påvirker pensjonstidspunktet Hva påvirker beslutningen om arbeid eller pensjon? Totalt har pensjonsalderen falt siden den ble senket fra 70 år til 67 år i Økningen i uføreutbetalinger og innføringen av avtalefestet pensjon er to av de viktigste grunnene. Men det finnes flere årsaker. Miljøfaktorer Av alle faktorer arbeidstakeren ikke selv kan påvirke, er det helse som har mest betydning for valg av pensjonstidspunkt. Dersom personen har mer enn 20 prosent sykefravær de seneste fem år, øker sannsynligheten for tidlig pensjon betraktelig, ifølge en NAV-rapport fra De to andre viktigste faktorene er tidspunktet for ektefelles beslutning om pensjon og mulighetene bedriften gir til avtalefestet pensjon. Går ektefellen av med pensjon, synker sannsynligheten for å fortsette i jobb med 10 prosentpoeng. Særlig blir ektefelles valg viktig idet personen passerer pensjonsalder. Det vil si at et tiltak som er ment å ha effekt på én ektefelles arbeidsinnsats, også vil kunne påvirke den andre. Det innebærer at effekten av slike tiltak forsterkes. Andre faktorer som kjønn, om man er innvandrer eller ikke, bosted og familiesituasjon hadde i 2010 praktisk talt ingenting å si derimot. I starten av 2000-tallet var kvinner mer tilbøyelige til å jobbe lenger enn menn, men dette har de seneste fem årene jevnet seg ut. Sannsynligvis er høyere utdanningsnivå blant kvinner og lenger opptjeningstid noen viktige årsaker til dette. Økonomiske faktorer påvirker Stadig flere tar høyere utdanning. Dette gjør også at klarer å stå lenger i jobb enn tidligere. Når arbeidsmarkedet vris fra tungt, manuelt arbeid til servicearbeid og analysejobber, blir det også enklere for arbeidstakerne å jobbe lenger. Kvinner er på utdanningstoppen, og de jobber mer. Dette øker også arbeidsinnsatsen blant seniorene. I 1972 jobbet 44 prosent av kvinnene i alderen 15 til 74. I 2011 var 67 prosent i samme aldersgruppe sysselsatt. Også økonomiske AFP Avtalefestet pensjon (AFP) ble innført på 1980-tallet. Målet var at slitne arbeidstakere skulle ha mulighet til å ta ut pensjon tidligere enn vanlig pensjonsalder. I privat sektor kan AFP kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. I offentlig sektor reduseres AFP-pensjonen dersom personen har arbeidsinntekt ved siden av. Mens alle offentlige virksomheter gir mulighet for AFP, tilbyr kun omkring halvparten av private virksomheter ordningen til sine ansatte. Antallet som tar ut AFP i privat sektor har nær doblet seg på ti år, fra i 2001 til i AFP kan tas ut fra fylte 62 år eller senere. Jo lenger du venter, jo høyere blir den årlige utbetalingen. Førtidspensjonen må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. Derfor kreves det en viss minsteopptjening av pensjon i folketrygden for å benytte seg av ordningen. De som ikke oppfyller dette kravet, kan heller ikke ta ut AFP før de fyller 67 år. Den nye AFPsatsen blir levealderjustert. 9

13 konjunkturer påvirker avgjørelsen om å bli i arbeidslivet. I nedgangskonjunkturer blir det spesielt vanskeligere både for ferske arbeidstakere og seniorer å finne eller beholde jobben. Mulighet for AFP-ordning, øker også sannsynligheten for at arbeidstakere velger å gå ut av arbeidslivet. Kompensasjonsordningen øker tidligpensjoneringen blant arbeidstakere i alderen 62 til 66 år. 3.1 Kort om Pensjonsreformen Den nye pensjonsreformen har så vidt begynt å sette spor. Ifølge NAVs rapport økte reformen sannsynligheten for å stå ett år til i arbeid mellom 3 og 5 prosent for 62- og 67-åringene. Denne reformen hadde nettopp som mål å heve pensjonsalderen i befolkningen. Pensjonsreformen har tillatt at mer enn seks av ti alderspensjonister under 67 år kombinerte arbeid og pensjon i Etter den nye ordningen ble innført, avkortes ikke lenger alderspensjonen mot arbeidsinntekt. Dette gir en ytterligere motivasjon til å jobbe, noe som særlig har medvirket til økt sysselsetting i gruppen år. En av årsakene til reformen er presset på forsørgerbyrden fra den store gruppen av etterkrigsbarn som nærmer seg pensjonsalder. Dette presset kan endre holdningene til både arbeidsgivere og arbeidstakeres verdsetting av seniorenes arbeidsinnsats. Pensjonsreformen Denne omfattende reformen tråde i kraft fra 1.januar Målet var å øke sysselsettingen blant seniorer. De viktigste virkemidlene er: - Høyere alderspensjon dersom man velger å jobbe lenger. Dette skal gjøre det mer attraktivt å fortsette i jobb utover vanlig pensjonsalder - Pensjonen kan etter fylte 62 år kombineres med arbeidsinntekt. Tidligere gjaldt dette kun for de over 67 år (og for noen år siden 70 år). - Nye skatteregler gjør det mer gunstig å kombinere arbeid og pensjon. Maksimal marginalskatt er nå 35 prosent. - Ordningen er levealderjustert slik at fremtidige generasjoner må stå lenger i arbeid dersom levealderen i befolkningen øker. 10

14 VEDLEGG - TABELLER OG FIGURER Figur 3.1 Månedslønn og årslønn for ansatte i aldersgruppene over 50 år Alder Månedslønn Årslønn Månedslønn Årslønn Månedslønn Årslønn år år år eller eldre Kilde: SSB, NyAnalyse har beregnet lønn 2012 ved å legge på generell lønnsvekst på 4 prosent fra Figur 3.2 Sysselsatte personer Sysselsatte, 1000 personer 2008K3 2009K3 2010K3 2011K3 2012K3 Endring i år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner

15 55-59 år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner Sum aldersgruppen år Kilde: SSB Figur 3.3 Endring i sysselsatte for ulike aldersgrupper gjennom finanskrisen (3.kv kv 2012) Sysselsettingsendring fra 3kv 2008 til 3kv 2012 i 1000 personer år år år år år år år år år år år Figuren over viser tydelig at: Senioransatte i den store sammenhengen har klart seg godt gjennom Finanskrisen. Sysselsettingen for aldersgruppen år har økt med ca personer fra 3.kvartal 2008 til samme kvartal De yngste under 20 år og aldersgruppen år har størst nedgang i sysselsettingen, hvor både konjunkturer og utdanning spiller inn. En årsak til nedgang for åringer kan være svakere utvikling i byggebransjen hvor mange fra Øst-Europa i denne aldersgruppen. 12

16 Forventet yrkesaktivitet varierer mellom fylkene Det er store fylkesvise skiller i gjennomsnittligyrkesaktivitet, som figuren under viser. Akershus har den høyeste forventede yrkesaktiviteten etter fylte 50 år i ,1 år er forventningen i østlandsfylket. Deretter følger alle fire vestlandsfylkene: Sogn og Fjordane, Hordaland, Møre og Romsdal og Rogaland. Finnmark har kortest forventet yrkesaktivitet med 9,8 år for 50-åringer i Ulikhetene kan forklares blant annet av ulik næringsstruktur og nivået på andre sosiale ytelser. Mens Finnmark ligger høyt på listen både over sykefravær og uføre, er Akershus fylket med høyest andel utdannelse i befolkningen og lavt sykefravær. Figur 3.4 Store regionale forskjeller i yrkesaktivitet for senioransatte 13

17 Tabell: Arbeidsstyrken , etter alder Årsgjennomsnitt Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal 1. Kvartal 2. Kvartal Personer I alt 71,9 71,4 71,7 71,8 71,3 71,4 72,1 71, ,3 40,4 40,8 41,9 40,4 40,9 44,5 42,8 19 år 20-72,8 71,9 72,3 74,1 70,9 70,4 73,3 74,4 24 år 25-83,6 83,8 83,2 83, ,7 84,2 83,1 29 år 30-89,3 88, ,7 88,7 88,6 88,4 87,8 39 år 40-87, , ,8 86,7 87,5 87,3 54 år 55-64,8 64,7 64, ,2 65,6 65,6 65,5 66 år 67-11,9 12, ,5 12,2 12,5 12,6 11,3 74 år Menn I alt 75,0 74,1 74,2 74,5 74,3 74, , ,4 37,9 37,8 40,5 38,4 38,5 42,3 39,8 19 år 20-75,3 73,6 74,5 74,9 72,8 73,3 76,4 74,3 24 år 25-86,2 86,7 86,1 86,1 87,1 86,4 86,6 86,5 29 år 30-92,7 91,8 92,2 91,8 92,3 92,1 91,5 90,8 39 år 40-89,8 89,2 89,6 89,3 89,2 89,3 89, år 55-69,0 68,8 68,1 69, ,4 70,3 70,1 66 år 67-15,7 15, ,4 15,2 15, ,7 74 år Kvinner I alt 68,7 68,7 69,1 68,9 68,3 68,3 69,1 68,7 3. Kvartal år år år år år år år 44,3 43, ,6 42,6 43,4 46, ,2 70, ,3 68,9 67,3 69,9 74,5 80,9 80,8 80,2 80,9 80, ,8 79,6 85,8 85,4 85,7 85,4 84,9 84,9 85,1 84,6 84,5 84,7 85,1 84,5 84,3 83,9 85,2 84,5 60,4 60,5 61,3 60,5 60,5 60,7 60,9 61 8,7 9,5 10,3 9,8 9,3 9,5 9,4 8,2 Kilde: SSB (AKU) 14

18 Alderspensjonister. Kjønn og alder. 30. september Antall Kjønn og alder I alt år 1) år år år år år Menn år 1) år år år år

19 Kjønn og alder år Kvinner år 1) år år år år år ) Fom 2011 er det mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Lenke til tallene her ** 16

20 Alderspensjonister. Kjønn og alder. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 30. september Beløp i kroner Kjønn og alder Menn + kvinner år år år år år år Menn år år år år år

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet:

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet: Innhold INNHOLD 1 VELFERDSSTATENS BÆREKRAFT 2 2 ANTALL 62-67-ÅRINGER (YNGRE ELDRE) I BEFOLKNINGEN 3 2.1 ARBEIDSDELTAKELSE I ULIKE ALDERSGRUPPER 6 2.2 UTDANNINGSNIVÅ HOS ULIKE ALDERSGRUPPER 8 2.3 ARBEIDSDELTAKELSE

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken 1 Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske analyser 4. desember 2014 og mer detaljert

Detaljer

Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen

Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen Av: Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien Sammendrag Fleksibel pensjoneringsalder ble innført fra januar 2011. Frem til september 2011 var det drøye 30

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

AFP og tidligpensjonering

AFP og tidligpensjonering AFP og tidligpensjonering Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum St. melding nr. 46 (2012-2013): «Flere i arbeid», s. 18-30. Boksene 2.1, 2.2 og 2.3 ikke pensum Blekesaune, M., og

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013.

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uførepensjon per 31. mars Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.. // NOTAT Per 31. mars var det registrert 309 000 uførepensjonister.

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet // Utviklingen på arbeidsmarkedet Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet AV: PER ØDEGÅRD SAMMENDRAG 1. januar 2008 ble det innført en ordning som fjerner avkorting

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Halvannet år i arbeid for hvert år som pensjonist

Halvannet år i arbeid for hvert år som pensjonist Halvannet år i arbeid for hvert år som pensjonist Av: Ole Christian Lien Sammendrag I denne artikkelen presenteres en ny indikator for å måle lengden på yrkeskarrierer og lengden på den tiden folk i gjennomsnitt

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Pensjonsforum 28. februar 2014 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Seniorer i arbeidslivet

Seniorer i arbeidslivet Seniorer i arbeidslivet Hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb? Pensjonsforum 7. desember 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Seniorenes tilknytning til arbeidslivet

Detaljer

VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 50 ÅR

VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 50 ÅR VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 5 ÅR Av Espen Steinung Dahl Sammendrag Det er et mål å øke sysselsettingen blant seniorer. Vi har identifisert personer som var i arbeid ved 5 års alder og fulgt dem

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Pensjonsreformen to år etter

Pensjonsreformen to år etter Pensjonsreformen to år etter Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 14.5.2013 Innhold 1. Innledning... 2 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 3. Sammendrag... 4 4. Uttak av pensjon

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter

Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter Økonomiske analyser 5/2004 Befolkningsutvikling, arbeid og pensjonsutgifter Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

FORVENTA PENSJONERINGSALDER OG YRKESAKTIVITET

FORVENTA PENSJONERINGSALDER OG YRKESAKTIVITET FORVENTA PENSJONERINGSALDER OG YRKESAKTIVITET Av: Oddbjørn Haga Samandrag Stadig fleire kombinerer arbeid og pensjon, og det er ikkje lenger fullt samsvar mellom når folk tek ut pensjon og når dei sluttar

Detaljer

Seniorpolitikk i Rana kommune pr. 2012

Seniorpolitikk i Rana kommune pr. 2012 for kommunestyret 10.12.2012 Seniorpolitikk i Rana kommune pr. 2012 Sammendrag Kommunestyret vedtok Seniorpolitikk retningslinjer for Rana kommune for perioden 01.01.2011 31.12.2012 i møte 13.12.2010.

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

Pensjonsreformen hva har skjedd?

Pensjonsreformen hva har skjedd? Pensjonsreformen hva har skjedd? Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 10.06.2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 3. Sammendrag... 4 4. Uttak av

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

// Arbeid og velferd // 1 // 2013 Pensjonsreformen flere eldre i arbeid. Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien. Sammendrag

// Arbeid og velferd // 1 // 2013 Pensjonsreformen flere eldre i arbeid. Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien. Sammendrag Pensjonsreformen flere eldre i arbeid Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien Sammendrag Fleksibel uttaksalder for alderspensjon ble innført i 2011. Så langt har nesten 45 prosent av de som har hatt

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer Magne Bråthen Effekten av overgangsordningen på sysselsettingen blant 67 - åringene Frem til 2008 ble alderspensjonen for 67-69

Detaljer

Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018

Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018 Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018 Bydel Grorud 2015 Innledning I de siste 20-30 år har det vært en sterk nedgang i 60- åringers yrkesfrekvens, både i Oslo kommune og på landsbasis.

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

AFP og tidlig pensjonering

AFP og tidlig pensjonering AFP og tidlig pensjonering Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum St melding nr 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering: kap. 2 (s. 25-37) + figurene 9.1, 9.2, 9.4-9.6 (finnes

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen

Effekter av pensjonsreformen Effekter av pensjonsreformen Møte i Pensjonsforum 15. juni 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Hva vet vi hittil om effekten av pensjonsreformen: Hvor

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i staten 2011 til 2013

Inkluderende arbeidsliv i staten 2011 til 2013 Inkluderende arbeidsliv i staten 2011 til 2013 Nav Arbeidslivssenter Hordaland Nav Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Tirsdag 1. februar 2011 NAV Arbeidslivssenter Hordaland Ressurs- og kompetansesenter

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Denne forelesningen Fredriksen & Stølen: Pensjonsreformen: stort omfang av tidlig uttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt. Bongaarts,

Detaljer

AFP og tidlig pensjonering

AFP og tidlig pensjonering AFP og tidlig pensjonering Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum St melding nr 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering: kap. 2 (s. 25-37) + figurene 9.1, 9.2, 9.4-9.6 (finnes

Detaljer

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Pensum St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, Kapittel 1-2 (s. 7-34) H. Brunborg,

Detaljer

AFP og tidligpensjonering

AFP og tidligpensjonering AFP og tidligpensjonering Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Pensum St melding nr 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering: kap. 2 (s. 25-37) + figurene 9.1, 9.2, 9.4-9.6 (finnes

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Pensjonsreformen økte utgifter til alderspensjon motvirkes av sterkere vekst i arbeidsstyrken

Pensjonsreformen økte utgifter til alderspensjon motvirkes av sterkere vekst i arbeidsstyrken Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/211 Pensjonsreformen økte utgifter til alderspensjon motvirkes av sterkere vekst i arbeidsstyrken Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen De siste års konkretisering

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 12.5.215 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 2 ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING OG ARBEID I 214 5 3 MOTTAKERE AV PENSJON

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer