STØLEKI LEN - KON SEKVENSUTREDNI N G TEM ARAPPORT VAN N MI LJ Ø

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Stølekilen D ato: Skrevet av: Nina Syversen Kvalitetskontroll: Heidi Johansen STØLEKI LEN - KON SEKVENSUTREDNI N G TEM ARAPPORT VAN N MI LJ Ø INNHOLD Innledning Tiltaket Nasjonale, regionale og lokale mål for vannmiljø... 2 Metode alternativet Kriterier for verdi Kr iterier for omfang Kriterier for konsekvens Beskrivelse av plan - og influensområdet Verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Anleggsperioden Avbøtende tiltak Kilder IN N LEDNIN G DA 1.1 Tiltaket Det skal gjennomføres detaljregulering for nye og eksisterende hytter og boliger, samt etablering av offentlig friområde, kyststi og småbåthavn i området rundt Stølekilen. Det er i dag 1 helårsbolig og 7 fritidshytter i området i tillegg til enkelte, eld re båtbuer, brygger og båtplasser. Planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. Ihht. planprogrammet skal det utredes forurensning til sjø og bekk og hovedproblemstilling skal være økt antall båtplasser. Som del av slik vurdering skal det redegjøres f or den totale påvirkning av sjø - og strandsone og mulighet for forurensing. Det skal også gjøres en vurdering av konsekvenser av tiltaket for Ruhavenbekken. Miljøtiltak må prioriteres ved etablering av småbåthavnen, og det må legges bestemmelser i planen s om sikrer dette.

2 Side 2 av 12 Denne temarapporten omhandler derfor konsekvenser for vannmiljø, og vil i hovedsak fokusere på utvikling av strandsonen med småbåthavn. Strandsonen foreslås regulert til en kombinasjon av private anlegg inklusiv båtplasser, brygger og sjøboder som i dag, og offentlig grønnstruktur (kyststi). Det renner to mindre bekker ut i Stølekilen i nordøstre del ved Ruhaven (Ruhavenbekken) og i sørvestre del som har sitt utspring fra Støle (ikke navngitt). Se for øvrig figur over området under. Figur 1. Oversikt over Stølekilen med bekker som renner ut i kilen. 1.2 Nasjonale, regionale og lokale mål for vannmiljø EU vedtok i 2000 et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Direktivet er en del av EØS-avtalen, og blir i Norge implementert gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) av med ikrafttredelse fra (Miljøverndepartementet, 2006). Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene og disse skal oppfylle kravene til god økologisk status. Det skal tas hensyn til egnethet for ulike brukerinteresser i nedbørfeltet.

3 Side 3 av 12 Planområdet ligger i Grimstad kommune og er en del av «Nidelvas vannområde» (lan ddelen) og kystområdet som heter «Grimstad - ytre». Vannregion er Agder og vannregionmyndighet er Vest - Agder fylkeskommune. Det er laget en regional vannforvaltningsplan for vannregionen for perioden , som ble godkjent av Klima - og M iljødepartemente t En av hovedutfordringene i vannforvaltningsplanen er eutrofiering av kysten, men kunnskapsgrunnlaget for vannforekomster i kystvann er mangelfullt. Det er en målsetting at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk tilstand innen M ETODE Konsekvensvurderingen gjennomføres etter metode i Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser fra Vegdirektoratet alternativet I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av ikke å realisere planen. Referansealternativet defineres derfor som områdets alternative arealbruk, tilsvarende dagens situasjon, se for øvrig beskrivelse av plan - og influ ensområdet ; kap Kriterier for verdi Kriteriene for vurdering av verdi for vannmiljø er gjengitt i Tabell 1 (ett er hb V712 ). Verdivurderingen for vannmiljø baserer seg på klassifisering av vannforekomster i henhold til Veileder 02:2013. Informasjon om miljøt ilstand er hentet fra Vann - nett ( ). Tabell 1. Kriterier for verdisetting av vannmiljø etter Statens vegvesens håndbok V712. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Vannmiljø/ miljøtilstand Vannforekomster i tilstandsklasser svært dårlig eller dårlig. Sterkt modifiserte forekomster. Vannforekomster i tilstandsklasser moderat eller god/lite påvirket av inngrep. Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god. Verdien bli r fastsatt etter en glidende skala fra liten til stor verdi. 2.3 Kriterier for omfang Omfangsvurderingen gir uttrykk som hvor stor negativ eller positiv påvirkning tiltaket har for området. Omfanget vurderes i forhold til referansealternativet, for de samme miljøene som er

4 Side 4 av 12 verdivurdert. Vurderingen bygger på kunnskap om verdiene i området, kunnskap om tiltakets fysiske utforming og kunnskap om hvordan tiltaket påvirker verdiene i området. Omfanget skal alltid begrunnes. Omfanget angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Omfangsvurderingen for vannmiljø baserer seg på en skjønnsmessig vurdering av hvor stor forringelse tiltaket medfører, hvordan det påvirker muligheten til å opprettholde/nå god miljøtilstand og hvordan dette påvirker grunnlaget for liv i vannforekomsten. 2.4 Kriterier for konsekvens Med konsekvens menes de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansealternativet. Konsekvensen framkommer ved å sammenstille verdi og omfang etter konsekvensvifta, Figur 2. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Figur 2. Verdi og omfang sammenstilles for å finne konsekvens (V712).

5 Side 5 av 12 BESKRIVELSE AV PLAN - OG INFLUENSOM RÅDET Området består i hovedsak av fjellgrunn. Det er sparsomt med løsmasser i området. Unntaket er nordøstre grense av planområdet, hvor Ruhavenbekken renner, langs Støleveien samt området hvor bekken med opprinnelse ved Støle renner. Her er det marine strandavsetninger, markert med mørk blå farge i figuren under. Begge bekker renner ut i Stølekilen. Ruhavenbekken er innenfor planområdet, mens bekken ved Støle e r utenfor planområde t. Figur 3. Løsmassekart over planområdet med inntegnet omtrentlig planavgrensning (svart strek). Rosa farge er bart fjell mens blå farge er marine strandavsetninger ( ) Ruhavenbekken h ar et begrenset nedslagsfelt, men fører i perioder en del sedimenter som renner ut i Stølekilen. Nedre del av bekken går gjennom et jordbruksområde. Se for øvrig Figur 4 som viser et tydelig delta av sedimenter utenfor utløpet fra Ruhavenbekken. Under befaring gjennomført den ble det observert større våtmarksvegetasjon ved utløpet av bekken i Stølekilen. Indre deler av Stølekilen er som vi ser av figuren stedvis svært grunn, og det er liten vannutskifting fra de dypere områdene inn i dette området som ligger godt

6 Side 6 av 12 skjermet bak utstikkeren til båtplass øst på bildet. Det er også en odde rett øst for planområ det som skjermer indre del av Stølekilen mot vindpåvirkning. Området med eksisterende brygge og båtplasser ligger i et område med større vanndyp og er noe mer vindutsatt for sø rlig vind. Kilen er relativt godt skjermet av landområdet rundt Lefsa (rett syd over) og Saltøya (øst for Stølekilen). Det var under befaring tydelig lukt av kloakk i Ruhavenbekken. Årsaken kan være overløp fra pumpestasjon som ligger nordøst i planområdet eller lekkasjer fra hytter/fritidsboliger i området. Hytter/fritidsboliger med innlagt vann skal være koplet til kommunalt nett og pumpestasjon. Influensområdet vil være Stølekilen ut til Saltøya/Lefsa. Figur 4. Norge i bilder Stølekilen og utløpet av Ruhavenbekken. VERDIVURDERING Ruhavenbekken er ikk e klassifisert ihht Vannforskriften, men selv e Stølekilen som er en del av kystområdet «Grimstad - ytre» er klassifisert til å ha God økologisk tilstand med høy grad av pålitelighet (dvs relativt sikker klassifisering av tilstand). Kjemisk tilstand er ikke d efinert. Vanntypen er videre i Vann - nett ( - nett.no ) beskrevet med lav strømhastighet og moderat oppholdstid for bunnvann og liten tidevannsforskjell. Stølekilen tilhører indre del av dette området, noe som vi l forsterke forholdet med lav strømningshastighet og sannsynligvis liten utskifting av bunnvann. Området er omtalt som bølgeeksponert. Ruhavenbekken er oppgitt til å være en bekk med potensiell mulighet for oppgang av sjøørret. Det er i dag en kulvert som hindrer oppgang i bekken.

7 Side 7 av 12 Figur 5. Stølekilen tilhører kystområdet Grimstad-ytre og har god økologisk tilstand grønn farge ( Videre er området definert med «god» marin bløtbunnsfauna (flere indekser). Nedre voksegrense for makroalger klassifiseres som svært god ( Planområdet grenser til en større ålegraslokalitet med ID BN Saltøya i Naturbase ( Verdien av lokaliteten er vurdert som viktig og er ca 35 dekar stor og har tette ålegressenger med kraftige planter. Lokaliteten er undersøkt i Ålegras er en karplante som danner «grønne enger» på sand- og mudderbunner i sjøen; vanligvis på grunne områder med dyp 2-5m. Ålegras har tilsvarende høy primærproduksjon som en åker på land. Det er en viktig naturtype da den har et høyt antall individ av smådyr og er et viktig oppvekst- og beiteområde for fisk og krepsdyr (krabber og reker). I tillegg vil ålegraslokaliteter ta opp næring og binde bunnsedimenter slik at erosjon på bunnen reduseres. Lokaliteten ligger såpass tett på planområdet at denne vil inkluderes i verdivurderingen for vannmiljø.

8 Side 8 av 12 Figur 6. Det er registrert en større ålegraslokalitet i Stølekilen (merket med grønn farge) ( Vannlokaliteten får da følgende verdivurdering: Tabell 2. Verdivurdering av vannlokaliteten. Vannmiljø/miljøtilstand Begrunnelse Verdi Ruhavenbekken og Stølekilen (planområdet og umiddelbart utenfor) God økologisk tilstand i Stølekilen. Ikke oppgitt tilstand i Ruhavenbekken. Vurderer tilstand i Ruhavenbekken som moderat på befaringstidspunkt. Deler av Stølekilen svært grunn med dårlig vannutskifting. Dette betyr at området er mer sårbart for forurensning. Grenser til en større ålegraslokalitet som isolert sett får middels verdi. Ruhavenbekken er en potensiell sjøørretbekk hvis vandringshinder fjernes. Tydelig kloakklukt i bekken. Stølekilen (influensområdet) God økologisk tilstand. Større dyp og bedre vannutskifting. Ålegraslokalitet i deler av influensområdet.

9 Side 9 av 12 OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING Det er foreslått etablering av bryggeanlegg på to steder innenfor planområdet; søndre brygge med plass til 20 plasser og nordre brygge med plass til 20 småbåter, totalt 40 plasser. 12 av 40 båtplasser er omplasserte eksisterende båtplasser og anlegget omfatter totalt 28 nye båtplasser. Det skal ikke være opplag av båter innenfor planområdet og det skal ikke mudres i området. Se for øvrig Figur 7 for forslag til utforming av brygge for småbåter. Figur 7. Utsnitt av foreslåtte detaljregulering i Stølekilen med to bryggeanlegg for småbåter ( 20 plasser på søndre brygge og 20 plasser på nordre brygge). Det er i hovedsak følgende forurensningsmessige problemområder ift etablering av småbåthavner:

10 Side 10 av 12 Utslipp av miljøskadelige stoffer fra båter som bunnstoff og impregneringsmidler fra båter og bryggeanlegg hovedsakelig tungmetaller, PCB og PAH. Tidligere var det også tinnorganiske stoffer. Dette er nå forbudt. Drivstoffsøl fra båtmotorer og utslipp av eksos og forbrenningsprodukter fra båtmotorer Økt turbulens og oppvirvling av bunnsediment som kan skade bunnvegetasjon og skaper økt turbiditet og dårlig lysforhold i vannet (redusert fotosyntese). Sistnevnte kan eks påvirke en ålegraslokalitet. I tillegg vil strømningsforhold på stedet, og dermed spredningsforhold av forurensende stoffer ha betydning. Vannforekomsten som Stølekilen er en del av, er i Vann-Nett beskrevet med lav strømhastighet og moderat oppholdstid for bunnvann og liten tidevannsforskjell. Stølekilen tilhører indre del av dette området, og det er derfor lavere strømningshastighet og mindre utskifting av bunnvann innenfor planområdet. Det er stedvis svært grunt innenfor planområdet. Ruhavenbekken har lite nedslagsfelt og liten vannføring. Det er usikkert om bekken har helårsvannføring og det er av denne grunn ikke mulig å beregne lavvannsføring i bekken med lavvannskartet til NVE ( Tilførselen til indre del av Stølekilen er derfor svært begrenset. I tillegg er Ruhavenbekken kloakkpåvirket (tydelig kloakklukt ved befaring ). Undersøkelser fra småbåthavner i Oslofjorden har vist at disse har redusert diversitet av smådyr og endret samfunnsstruktur av smådyr i ålegraslokaliteter nær småbåthavner (CIENS-rapport 2, 2011). I tillegg er det påvist betydelig forurensning av bunnsedimenter under småbåthavner. Det er hovedsakelig oljekomponenter og miljøgifter som tjærestoffer (PAH), metaller og tinnorganiske forbindelse fra bunnstoff fra båter som er funnet i høye konsentrasjoner. Tinnorganiske forbindelser er ikke lenger tillatt i bunnstoff til båter. Tabell 3. Omfangsvurdering av tiltak. Tiltak Mulig negativ påvirkning Omfang Stølekilen innenfor planområdet: Etablering av to brygger med totalt 40 småbåtplasser (28 nye plasser. 12 plasser er omplasserte eksisterende plasser) Ruhavenbekken (nedre del) Utslipp av miljøskadelige stoffer fra båter som bunnstoff og impregneringsmidler fra båter og bryggeanlegg hovedsakelig tungmetaller, PCB og PAH. Drivstoffsøl og olje fra båtmotorer. Dette kan føre til forurensning av bunnsedimenter under båthavna. Det må forventes en akkumulering av forurensende stoffer i bunnsediment over tid. Det er svært liten vannutskifting og grunt vann i planområdet. Økt turbulens og oppvirvling av bunnsediment pga økt båttrafikk som kan skade bunnvegetasjon og gi økt turbiditet og dårlig lysforhold i vannet. Nordre brygge vil pga lokalisering gi dårligere vannutskifting i bukt nord for havn. Dette sammen med kloakkpåvirkning fra Ruhavenbekken og søl av drivstoff og olje fra småbåttrafikken gjør at vannkvaliteten forventes å påvirkes negativt av etablering av småbåthavna. Kantsonen til Ruhavenbekken foreslås bevart til friluftsformål. Det er ikke planer om inngrep i kantsonen. Det planlegges en mindre kjøreveg/gangveg som vil drenere til Ruhavenbekken. Det anslås at trafikk på denne vil bli så liten at avrenning herfra ikke vil påvirke vannkvaliteten i Ruhavenbekken negativt. Lite- Middels negativt omfang (--) Intet (0)

11 Side 11 av 12 Stølekilen innenfor planområdet: Middels - stor verdi og lite - middels negativt omfang gir liten - middels negativ konsekvens ( - / -- ). Ruhavenbekken: Middels - stor verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens ( 0 ). Tiltaket skal vurderes etter Vannforskriftens paragraf 12 da det er fare for forringelse av vannkvaliteten. Paragraf 12 omhandler ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst og at dette kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes: Nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller Ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse av miljøtilstanden i en vannfor e kom s t fra svært god tilstand eller god tilstand. Ingen av disse vilkårene er oppfylt i denne saken. Det bør derfor gjennomføres avbøtende tiltak som bidrar til redusert påvirkning på vannmiljø. ANLEGGSPERIODEN Det forutsettes at etablering av bryggeanlegg ikke fraktes ned til sjøen med større anleggsmaskiner, men at dette kan fraktes inn fra sjøsiden. Hvis brygger skal fraktes ned med anleggsmaskiner må det ryddes en del vegetasjon, noe som vil ødelegge området regulert til friluftsformål (merk et grønt på Figur 7 ). I tillegg må det f orventes avrenning av partikler, organisk materiale og næringsstoffer til fjorden og Ruhavenbekken ved avskoging og kjøre/pakkeskader av jorda ved bruk av større anleggsmaskiner. Avrenningen vil skje ved nedbørsepisoder når vegetasjonen er fjernet og jorda ligger åpen. Det forutsettes at drivstoff - fylling av anleggsmaskiner ikke skjer ned mot sjøen. AVBØTENDE TIL TAK Det foreslås følgende avbøtende tiltak: R edusere planområdet slik at den ikke påvirker ålegraslokaliteten det vil si at innkjøring til småbåthavna ikke bør gå over lokaliteten. Kommentar: Planområdet er justert slik at ålegras lokaliteten ikke blir d irekte berørt av forankringen til flytebryggene. Et a lternativ med færre antall båtplasser gir mindre negativ konsekvens for vannmiljø. Kommentar: Antall båtplasser er redusert ift tidligere planforslag. Konsekvensgrad er nedjustert ift til dette. KILDER CIENS - rapport 2, Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige småbåthavner (E. Rinde med flere) nett.no

12 Side 12 av 12