Vanndirektivet og Vannforskriften. Møte med nasjonal referansegruppe.

Transkript

1 Referat Møte om: Vanndirektivet og vannforskriften Til stede: Geir Taugbøl (EBL), Knut A. Hjelt (NHL), Tine Larsen (LVK), Finn Ødegård (Bondelaget), Jan Henrik Sandberg (Norges Fiskerlag), Ingvild Marthinsen (SFT), Jørn Ingar Arntsen (Vegvesenet), Synnøve Lunde (Kystverket), Einar Dahl (HI), Morten Nicholls (Mattilsynet), Brynjulf Melhuus (Mattilsynet), Larus Kristjansson (Fiskeridirektoratet), Anja Skiple Ibrekk (NVE), Jo Halleraker (DN), Anders Iversen (DN), Ola Skauge (DN), Jenny Hanssen (DN). Referent: Line Fjellvær (DN) Møtested: Trondheim, DN Dato: 3.februar 2009 Vanndirektivet og Vannforskriften. Møte med nasjonal referansegruppe. 1. Velkommen, og godkjenning av dagsorden. Dagsorden godkjent uten kommentarer 2. Godkjenning av referat fra møte 02. desember 2008 i Oslo. Referatet godkjent uten kommentarer 3. Status i arbeidet nasjonalt. a) Arbeidet i vannregion Finnmark. Presentasjon ved Vannregionmyndigheten i Finnmark. Vannregionen er størst i Norge i areal, større en hele Danmark og grenser mot VRM Troms, Finland, Russland og Barentshavet. Tre vannområder i første planfase: Tana, Neiden og Pasvik. Forskjellige utfordringer. VRM Finnmark har fokusert på fem vesentlige spørsmål: 1. Begrense belastninger på vassdragene fra bebyggelse og infrastruktur 2. Begrense belastninger på vassdragene fra industri og næringsvirksomhet 3. Redusere belastninger i det marine miljø 4. Redusere skader forårsaket av vegbygging, vassdragsforbygging og regulering 5. Forhindre spredning av fremmede arter og sykdommer Presentasjonen i sin helhet er vedlagt. Link til den relevante forvaltningsplanen i Finland vil etter hvert bli gjort tilgjengelig på vannportalen. NHL og NVE spurte om hvordan prosessen med Finland går. Hvordan skal man harmonisere når det er to forskjellige klassifiseringssystem. Bondelaget spurte tilsvarende om forholdet til Sverige og interkalibreringen. DN forklarte at Finland jobber også fremdeles med sitt klassifiseringssystem. Tror også at det er et skala spørsmål når vi sammenligner Norge og Finland. Vannregionmyndigheten i Glomma har ikke opplevd vesentlig sprik med svenskene. Klassifiseringssystemene har kommet sent og mye er basert på den siste karakteriseringen og harmoniseringsarbeidet har derfor kommet kort. Fiskarlaget har merket seg nyheten om interkalibreringen i EU som ble lagt ut på vannportalen og ønsker at det legges ut et sammendrag på norsk om dette og interkalibreringen generelt. DN vil sørge for at det Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonferanse: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no

2 kommer mer informasjon om internkalibreringen på vannportalen innen neste møte. DN forklarte at det er viktig å huske at bare en tredjedel av kvalitetselementene er interkalibrert. Noen vanntyper som bare fins i et eller et par land. Noen deler av klassifiseringssytemet vil alltid være nasjonale. Viktig å huske at Norge heller ikke har begynt å ta i bruk klassifisering og interkalibrering fordi klassifiseringssystemet ikke er godkjent/ferdig. EBL ønsket en presisering av høringsfristen. Forvaltningsplanene skal være på høring i 6 måneder uansett når de kommer. EBL tok videre opp spørsmålet om arbeidsfordelingen mellom VOU og VRU i forhold til utviklingen av tiltaksprogrammet og mente at det lokale nivået skal kun gi innspill. Det ble kommentert at VOU og VRU ofte er de samme aktørene. EBL kommenterte også at tiltak uten tilgjengelige virkemidler ikke skal tas med, for eksempel revisjoner av vassdragskonsesjoner. Derimot skal man vurdere tiltak som man kan gjennomføre gitt konsesjonsvilkårene. VRM Finnmark svarte at de har brukt unntak (tidsutsettelse) ift revisjonssaken. NVE syntes at VRM Finnmark hadde en fin presentasjon - riktig tenkt. Når man setter miljømålene må disse inkludere det man kan gjøre noe med Vær gjerne mer proaktiv. Fiskeridirektoratet tok opp sammenhengen mellom belastning og tiltak. Vanndirektivet regulerer ikke utslipp til luft som så havner i innsjø. Kan vanndirektivet få noe å si for utslipp til luft? DN kommenterte at det finnes overvåkning i forhold til OSPAR konvensjonen som overvåker kystvann med hensyn til miljøgifter og at dette så blir koordinert dette med vanndirektivet. SFT påpekte at det er etablert kontakt med Russland men det er ikke under vanndirektivparaplyen. SFT må løfte dette når det nå kommer i planen. Utslipp til luft fra andre land må tas gjennom de konvensjonene som finnes, men utslipp fra nasjonal industri kan vi gjøre noe med. NHL kommenterte at man må bruke dokumentasjonen fra dette arbeidet i internasjonale samtaler med russland. Dokumentasjon av harde fakta er veldig viktig. DN påpekte at vi må minne oss på at vi har hatt kort tid på denne prosessen. Synes Finnmark har hatt riktig fremgangsmåte og at Finnmark har gjort en formidabel jobb det siste året. Bondelaget lurte på hvor langt man kan gå i forhold til andre forskrifter og sammenhengen mellom vedtak gjort av kongen i statsråd og forskriften. DN påpekte at myndighetsfordelingen er uberørt av direktivet. Men hvis man i vannregionen ser at det er nødvendig med tiltak som man i dag ikke har virkemidler for, så er det en del av forvaltningsplanen planen å synliggjøre at virkemidler mangler. b) Om status i høringen av forvaltningsplanene DN v/anders Iversen oppsummerte status for høringen av de første forvaltningsplanene. Presentasjonen er vedlagt. Det er bare forvaltningsplanen for VRM Møre og Romsdal som er vesentlig utsatt. De legger ut sin forvaltningsplan i midten av februar. Det er 1.september som er deadline for oversending til fylkeskommunene uavhengig av når høringsfristen går ut. VRM i samarbeid med VRU kan supplere med nye data og annen kvalitetsforbedring i løpet av høringsperioden. Man kan også jobbe med videre avklaring hvis ikke konsensus ble oppnådd. Konsensus kan synliggjøres i utkastet men vi håper at man i endelig versjon er enig. VRM skal i samarbeid med VRU legge til rette for informasjon og medvirkning knyttet til høringen,

3 gjennom bruk av regionale høringskonferanser, media, internett etc. Forvaltningsplanene er regionale planer, og det er derfor viktig at regionale myndigheter (herunder direktoratenes regionale ledd) er høringsparter. Alle de sentrale direktoratene vil bidra til kvalitetssikring og harmonisering av forvaltningsplanene gjennom sine regionale ledd. Direktoratsgruppa må bidra til at planene blir så gode som mulig og spesielt sjekke at alle relevante tiltak (miljøforebyggende og miljøforbedrende) ift de respektives sektoransvar er tilstrekkelig omtalt i planene eller tiltaksprogrammene. Arbeidsgruppene skal se på dokumentene med tanke på hvor veiledning bør styrkes til neste planleggingsfase, og samtidig vil dette bidra til direktoratenes samlede oversikt på tvers av planene. 4. Informasjon og medvirkning. a) Planlegging av Nasjonal høringskonferanse 4-5 mai på Sundvollen. Line Fjellvær presenterte opplegget for den nasjonale høringskonferansen. Konferansen skal gi en oversikt over hva forvaltningsplanene inneholder og gi deltakerne best mulig grunnlag for å komme med konstruktive forslag til endringer og forbedringer til planene. Det forventes at både referansegruppa og direktoratsgruppa bidrar på konferansen, blant annet i de sektorvise parallellsessjonene på dag 2. Det vil også bli et mingleområde (stand/posters) der aktørene oppfordres til å delta: o Hver vannregion har en kort presentasjon av sin forvaltningsplan. o Nasjonal referansegruppe inviteres til å ha stand om sine policyer ift vannpåvirkning og vannmiljø. o Direktoratene i direktoratsgruppe inviteres til å presentere sine relevante myndighetsområder og virkemidler. Egen e-post blir sendt ut til begge grupper med informasjon om konferansen og forventninger. b) Kommunikasjonsplanen 2009 Line Fjellvær gikk kort gjennom Kommunikasjonsplanen 2009 som var vedlagt sakspapirene. Dette er utkast til arbeidsplan for Kommunikasjonsgruppa. DN har i tillegg et eget kommunikasjonsopplegg. 5. Den felles europeiske gjennomføringsstrategien for vanndirektivet. Denne saken ble utsatt fra forrige møte. Anders Iversen presenterte den felles europeiske gjennomføringsstrategien. Direktoratsgruppen deltar på vegne av Norge for å sikre at felles europeiske retningslinjer tar høyde for særnorske forhold og spesielle norske behov og sikre at vi vet hva som skjer, henger med på utviklingen og lærer av andre land. (Norsk deltakelse i ~30 møter i 2008). Presentasjonen er vedlagt. Oversikt over gruppene (rådgivende grupper i kursiv): Økologisk status (interkalibrering, klassegrenser); Grunnvann (grunnvannsdirektivet, terskelverdier); Rapportering (krav og formater, WISE); Prioriterte stoffer (datterdirektivet, krav til analysemetoider); Flom (flomdirektivet, veiledning); Klimaendring (sammenheng vann-klima, veiledning i håndtering av klimaendringer i FP); Miljømål og unntak (samfunnsøkonomi, veiledning); Landbruk (sammenheng vanndirektiv landbrukspolitikk); Hydromorfologi; Vannmangel og tørke; Ny aktivitet om kunnskapsbehov i 2009 Relaterte direktiver og bestemmelser:

4 Grunnvannsdirektivet vedtatt i Flomdirektivet vedtatt 26. november Resultatet av interkalibreringen så langt - vedtatt av kommisjonen den 30. oktober 2008, som (teknisk vedlegg til vedlegg V i vanndirektivet). Direktivet om miljøkrav for 33 prioriterte stoffer (miljøgifter) godkjent av Rådet og Parlamentet 17. november Direktivet om minimumskrav til analysemetoder og kvalitet for kjemisk overvåking. Det marine strategi direktivet Målet med interkalibreringen er å sammenligne miljøvurderinger på tvers av landegrensene. Det er forståelse på at hele Europa ikke er lik. Interkalibreringsresultatene ble presentert det henvises til presentasjonen. De første vedtakene kom i EUs official journal som teknisk vedlegg til vanndirektivet. Det blir nå videreføring av interkalibreringsarbeidet ut 2011 og neste tekniske vedlegg vil komme i I mellomtiden forholder man seg til nasjonale grenser på det som ikke er interkalibrert enda. Havforskningsinstituttet spurte om det formelle rundt det tekniske vedlegget til vedlegg V. Er det nå bindende for de klassegrenser som vi bruker i Norge, for eksempel i klassifiseringsveiledere? DN bekreftet at de klassegrenser som er interkalibrert har vi tatt inn i klassifiseringssystemet. Den europeisk vannkonferansen i april 2009 har fokus på fokus på høring, medvirkning og informasjon spesielt i forbindelse med planprogrammene og dokumentet vesentlige spørsmål. Denne konferansen kan man også delta på via internett. Erfaringsutveksling i workshops i 2009: SMVF: mars Høring, medvirkning og informasjon: april 2009 Økonomisk analyse: 1. halvår Samordning av forsknings- og kunnskapsbehov: 2. halvår INBO internasjonalt vannregion nettverk. Ønskelig at norske deltakere deltar i år. Etterlevelse at direktivet: Kommisjonen vil gå igjennom arbeidet landene har gjort for å sjekke om landene etterlever direktivet. Eksempler på dommer mot land som ikke oppfyller miljødirektiver ble presentert. Det er åpnet saksmapper i forbindelse med vanndirektivet men dette løser seg vanligvis bilateralt. Bondelaget ville vite hvordan det går med de østeuropeiske landene. Iversen forklarte at de også er med. Island har visstnok hatt ambisjon om å henge seg på norsk timeplan

5 6. Satus for Vann-nett og planer for videre utvikling samt finansierings- og samordningsbehov. Line Fjellvær presenterte Vann-nett og ulike funksjoner som finnes samt skisserte videre utvikling i Presentasjonen er vedlagt. Anja Skiple Ibrekk presenterte behovet for finanisering og samordning av Vann-Nett. Dette er egentlig en appell til direktoratsgruppa. Vi ønsker at dette skal være et felles vannforvaltningsverktøy og vil gjerne at alle sektormyndigheter kan bidra med en liten sum i dette prosjektet for tilpassning av oppgavene. Det er ikke snakk om store summer. Vegvesenet har for eksempel lagt i rundt ,- i Alle sektormyndighetene har et eget miljøansvar. Vi må kvalitetssikre dataene som ligger der. Dette er et verktøy som raskt kan hente inn data fra de andre sektorene sin database. Kan synliggjøre hvilke avbøtende tiltak som blir gjort det er mye som blir gjort i dag. Med Vann-Nett kan vi se belastningene i sammenheng og få et riktig bilde av miljøvirkeligheten. Direktoratene kan ved hjelp av Vann-Nett utvikle potensialet i egne data og kan bruke verktøyet til å forbedre seg selv. Man kan komme mer forberedt på for eksempel VRU møter når en ser på hva som finnes av informasjon gjør jobben for de som leder dette arbeidet mye lettere. I prinsippet er Vann-Nett et grunnlagskart som henter inn data fra andre sektorer. Viktig at sektorene bidrar til at de blir tilgjengeliggjort i Vann-Nett. DN uttrykte at NVE fortjener ros for hvor godt dette har blitt teknisk nå, og ber om at rosen tas med tilbake til Lars Stalsberg. 7. Eventuelt a) FoU-konferansen Jo Halleraker presenterte konferansen Kunnskap i fremtidens vannforvaltning april. Det er ønskelig å få involvert og engasjert referansegruppen i paneldebatten der vi ser for oss følgende deltakere: Paneldebatt med deltakelse fra miljø- og energikomiteen, en forskningsdirektør, ulike sektorer og en fra referansegruppa. Anne Enger er moderator og leder debatten. Ingen i referansegruppa meldte seg umiddelbart. Mer informasjon om dette kommer på e-post fra Jo Halleraker b) Møte form, dagsorden og fremtidige punkter/møter DN bad om tilbakemeldinger fra referansegruppa om møteformen som gruppa nå har fungerer og om tema til fremtidige møter. EBL uttrykte at generelt har møtene forbedret seg veldig og at det er bra at referansegruppa får følge løpet sammen med direktoratsgruppa. Bondelaget er veldig fornøyd med å bli informert og oppdatert her. Ønsker å få en sammenligning av planene som ligger på høring, temavise probelmstillinger, ambisjonsnivå og nivellering. Sammenligne oss med Sverige og Finland NHL synes det er flott å delta på møtene og får en del informasjon. Veldig nytting for å dytte dette videre inn i organisasjonen. DN la til at referansegruppa i tillegg til disse møtene og deltakelse på de nasjonale konferansene, gjerne deltar på de internasjonale konferansene for eksempel INBO sine konferanser. Der kan man knytte kontaker og se på løsningsmodeller i andre land. Kanskje ha vi noe å lære fra andre land. For eksempel Bondelaget har midler til å kunne delta. Foreløpige møtedatoer for resten av året: 14.4 Oslo - NVE 16.6 Trondheim - DN 8.9 Bergen Fdir Oslo - SLF

6