Nasjonal Referansegruppe og Direktoratsgruppa for implementeringen av Vanndirektivet

Transkript

1 Referat Møte om: Nasjonal Referansegruppe og Direktoratsgruppa for implementeringen av Vanndirektivet Til stede: Knut A. Hjelt (FHL), Toril Hofshagen (Norsk vann), Torill Vikesland (Norges Bondelag), Cecilie Aurbakken (Norges Bondelag), Geir Taugbøl (EBL), Per Anker-Nilsen (NHO), Tine Larsen (LVK), Johan Kollerud (SLF), Anja Skiple Ibrekk (NVE), Larus Kristjansson (Fiskeridirektoratet), Geir Solberg (Kystverket), Ingvild Marthinsen (SFT), Einar Dahl (HI), Øyvind Walsø (DN), Anders Iversen (DN), Ola Skauge (DN), Jo Halleraker (DN),Line Fjellvær (DN) Referent: Line Fjellvær Møtested: SFTs kontorer, Oslo Dato: 2.desember 2008 Side 1 av: 8 Kopi til: Miljøverndepartementet Møte mellom Nasjonal Referansegruppe og Direktoratsgruppa for Vanndirektivet og Vannforskriften. 1. Velkommen, og godkjenning av dagsorden. Dagsorden ble godkjent uten merknader. 2. Godkjenning av referat fra møte 09. september 2008 i Ålesund. Referatet ble godkjent uten merknader. 3. Status i arbeidet nasjonalt. (Presentasjon v/dn - Anders Iversen). 1. Kort om forvaltningsreformen: Flytting av VRM (plan/prosess-ledelse) fra FM til FK fra Året 2009 skal uansett gjennomføres med dagens organisering. Fylkeskommunen blir formell planmyndighet for forvaltningsplanene (i tråd med PBLs vanlige prosedyre for fylkesdelplaner), skal lede vannregionutvalget, samordne aktørene, og passe på tidsfrister og kvalitet. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil fremdeles være den sentrale premissleverandør ift det miljøfaglige, overvåking, klassifisering, miljømål, miljøtiltak, og vil nå kunne rendyrke rollen som miljømyndighet. Det gjenstår vedtak av reformen i Stortinget, samt en del viktige avklaringer før plan for overføring av planmyndigheten kan utarbeides: 1. Statens styringsmuligheter ift at det er staten som er ansvarlig overfor ESA. 2. Antall vannregioner. 3. Dobbeltrollen fylkeskommunen får som eier av vannkraftanlegg og myndighet for et miljødirektiv. Detaljer ift FMs og FKs roller, særlig mht samordning av regional stat St. prop. 75 (innlemmelse av Vanndirektivet i EØS) er til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité, som har signalisert at innstillingen vil foreligge 29. januar Deretter skal den oversendes utenrikskomitéen. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonferanse: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no

2 2. Budsjett 2009: Alle involverte sektormyndigheter bidro med anslag til St.prop. 75 innenfor sine ansvarsområder. Totalt ble det anslått en opptrapping fram til 2014 basert på følgende merbehov pr. år: o Overvåking millioner (forsterket vannmiljø overvåking) o o Forvaltning millioner (medvirkning og samordning, kapasitet og kompetanse) FoU millioner kunnskapsbasert forvaltning klassifisering, kostnadseffektivitet. Miljøforbedrende tiltak, Vann-Nett) I 2009-budsjettet har MD fulgt opp dette ved å doblet innsatsen fra 16 til 32 millioner innenfor miljøforvaltningens ansvarsområder. Man har ennå ikke fått oversikt over satsingen på de andre involverte departementenes områder. På spørsmål fra EBL om status for det videre arbeidet med disse sakene, informerte DN om at Ot. prop. 10 om forvaltningsreformen er ferdig fra regjeringen, men det er ikke kjent når den skal behandles videre. 3. Status i arbeidet etter 07 08: I løpet av 2007 og 2008 har man fått til mye: Vannregionutvalg, referansegrupper og vannområdeutvalg opprettet. Vannområder til første fase valgt ut og fullkarakterisert. Planprogram utarbeidet og hørt. Forslag til overvåkingsprogram utarbeidet. Vesentlige spørsmål utarbeidet og sendt på høring. Arbeidet med tiltaksanalyser i hvert vannområde avsluttes nå. Forvaltningsplan med tiltaksprogram settes sammen nå. Arbeidet med høringsforslag på forvaltningsplan med tiltaksprogram pågår nå: Tiltaksanalysene lokalt fungerer som en forslagsliste til VRU. På grunnlag av tiltaksanalysene fra hvert vannområde skal det utarbeides et regionalt tiltaksprogram, som VRU stiller seg bak. o Tiltaksprogrammene gir for første gang en samlet oversikt over pågående og planlagte vannmiljøtiltak i hver region. o Det er viktig at alle pågående tiltak beskrives og vises fram. Sammenstillingen gir nye muligheter for å se ulike sektorers tiltak i sammenheng, og slik oversikt kan utløse nytt samarbeid/nye tiltak. o Nye miljøforbedrende og forebyggende tiltak som fremkommer på bakgrunn av ny kunnskap eller risikovurderingen (karakteriseringen) skal også med. o Der en ikke har nok kunnskap om årsak til vannmiljøproblemer, kan tiltaket i første periode være videre kunnskapsinnhenting (overvåking, problemkartlegging). o Det er viktig at alle sektorers relevante tiltak (tidligere og nye) skal med. Dette endrer ikke o på ansvar og myndighet for å utføre tiltakene. For miljøutfordringer der tiltakene ikke er teknisk, økonomisk eller administrativt gjennomførbare nå, må det defineres unntak i form av tidsutsettelse. Forvaltningsplanen skal inneholde en oppsummering av tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet blir et vedlegg til forvaltningsplanen ved høringen. Dokumentene høres 6 mnd, før de bearbeides og oversendes FK 1. sept. Etter godkjenning i FK oversendes dokumentene til MD for sentral godkjenning 1. november. Foreløpige utfordringer og lærdommer om prosessen: Det har vært krevende for alle parter i VRU (regionale sektormyndigheter, kommuner, fylkeskommuner) å forstå nye roller og finne sin plass i en ny arena. Tiltaksanalysene lokalt er gjennomført med ulik grad av deltakelse fra kommuner og andre interessenter. Det ser ut til å fungere best der kommunene i Vannområdeutvalget har tatt et lederansvar, og der man har hatt tilsatt prosjektleder som har trukket andre interessenter godt med.

3 Det har vært ulik sammensetning og organisering av VRU. Det ser ut til at kombinasjonen stort VRU med sjeldne møter har gitt dårligst involvering for alle parter, mens bruk av arbeidsutvalg med hyppige møter har gitt bedre involvering. Tidlig enighet i VRU om hvem som skal levere hva er avgjørende for kvaliteten av forvaltningsplan og tiltaksprogrammer. Direktoratsgruppen med underliggende arbeidsgrupper og SFT/DN som sekretariat har i levert følgende produkter for å sikre gjennomføringen i Norge: Beslutningsstøtte: Vannportalen, Vann-Nett, norsk klassifiseringssystem. Første generasjons veiledere: Karakterisering, Forvaltningsplanlegging, Tiltak, Overvåking, Klassifisering, SMVF (under arbeid). Fagsamlinger og arbeidsmøter: Vann-Nett og Tiltak, Nordisk workshop (NMR støttet), Klassifisering, Tiltaksprogrammer og forvaltningsplaner, Sterkt modifiserte vannforekomster Momenter som framkom i møtet: Lokale tiltaksanalyser regionale tiltaksprogrammer oppsummering i forvaltningsplan. Beslutningsnivåer, vedtak og status: Viktig å være klar over at tiltaksanalysene som er gjennomført lokalt er en forslagsliste til de regionale tiltaksprogrammene, og ikke vedtas eller har noen formell status. Det er VRM i samarbeid med VRU som beslutter hva som skal med i forslag til tiltaksprogram som skal oversendes til FK. Forvaltningsplanenes oppsummering av tiltaksprogrammet må ha et detaljeringsnivå som passer til sentral politisk godkjenning. Forvaltningsplanene vedtas av fylkestinget som en fylkesedelplan og godkjennes deretter sentralt (MD). Sentral godkjenning er viktig, både fordi Norge som nasjon er forpliktet gjennom EØS, og fordi det gir mulighet til sentral kvalitetssikring og nivellering av det regionene kommer med. Både forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal lastes opp i REPORTNET, og dermed rapporteres til ESA. Annet bakgrunnsmateriale (herunder tiltaksanalysene) skal være offentlig tilgjengelig. Om planene og klimaendringer: På spørsmål om hvordan arbeidet kan tilpasses klimaendringene, forklarte DN at trendovervåkingen (del av den nye basisovervåkingen) nettopp til hensikt å ta inn over seg endringene i naturtilstanden bl.a. som følge av klimaendring. Slik tar en høyde for effekten av klimaendring både når man vurderer miljøtilstand i vannforekomstene og når man utarbeider forslag til tiltak. Klimaspørsmålet skal omtales i forvaltningsplanen, og revisjonssyklusen på 6 år gjør det mulig å stadig justere planene i tråd med klimaendringene som kommer. Om prosessen og arbeidet med tiltak: Bondelaget signaliserte at landbruket skal være en del avløsningen ikke bare en del av problemet. Vi har mye god vannkvalitet sammenliknet med resten av Europa, og Bondelaget anser at gjennomføringen i Norge derfor ikke trenger å bli like omfattende eller krevende. Bøndene og deres organisasjoner trenger å bli involvert i prosessen, og etterlyser større grad av konsekvensutredning av tiltakene. Hva vil de ulike tiltakene medføre av energi forbruk og kjemikalieforbruk? Skal den enkelte produsent bære kostnadene? Har observert stor ulikhet i grad av politisk involvering i kommunene. DN kommenterte at det vil være utfordrende å oppfylle kravene i direktivet. I de første periodene vil forvaltningsplanene også synliggjøre hvor vi mangler nasjonale verktøy og virkemidler som skal gjøre det mulig å oppfylle målene, noe som vil gi nasjonale myndigheter en utfordring. Norsk Vann kommenterte at de ser store metodiske utfordringer i arbeidet. Det er viktig at det legges inn nok innsats, og at man lærer så mye som mulig til neste fase og til revisjon av veiledningsmaterialet. Blant annet gjenstår mye ift å få fram kost-nytte vurderinger som balanserte på tvers av sektorene.

4 LVK bemerket at kommunal involvering er bra for forankringen, og at kommunene er berettigede til å mene noe om saker som har store konsekvenser lokalt (erosjon, fiske etc.). I forhold til revisjonsprosessene på vannkraftkonsesjoner som nå kommer mener LVK at myndighetene må kreve økt minstevannsføring. Effektkjøring er også et problem i eldre konsesjoner uten miljøkrav. I et nasjonalt perspektiv er det også viktig å ivareta vassdragsnaturen vår uten at det står i motsetning til klimaarbeidet. FHL kommenterte at første planfase har vært preget av korte tidsfrister, og det har gått ut over medvirkningsprosessene. Myndighetene må legge vekt på å trekke med brukerne i arbeidet. DN bemerket at høringen våren 2009 blir som en stor workshop, spredt på regioner og vannområder. Alle typer bidrag, og alternative forslag er velkommen. Kritikk er viktig, men den må være konstruktiv slik at den bidrar til løsninger, forbedring av planene og gir læring for fremtiden. Om å få overblikk på tvers av regionene: EBL bemerket viktigheten av å nivellere arbeidet på tvers av regioner og kommuner, både i forhold til det de leverer og ift rolleforståelse. Det er vanskelig for bransjeorganisasjonene å følge med når ulikhetene er så store. Vi må huske på at lokale tiltaksanalyser ikke kan ta inn over seg de nasjonale problemstillinger, som for eksempel klimaendringer. I forhold til revisjon av vannkraftkonsesjoner, skal kost-nytte analysen gjøres i revisjonsprosessen. Norsk Vann uttrykte at det på nasjonalt nivå vil være interessant å få en sammenstilling for hva planene vil bety for den enkelte sektor. Norsk Vann henstilte til Direktoratsgruppen å bidra til å skaffe slik oversikt. DN kommenterte at Direktoratsgruppen skal diskutere sin rolle knyttet til høring og medvirkning i påfølgende møte samme dag, herunder hvordan man skal legge opp til sektorvis sammenstilling. Avsluttende kommentarer: NVE bemerket at dette hadde vært en interessant diskusjon. Direktoratsgruppen har fått noen klare råd fra Referansegruppen, bl.a. om at beslutningsprosessene kan klargjøres enda tydeligere, og kommuniseres bedre ut. At alle interessenter kan få innflytelse gjennom beslutningsprosessen er også viktig. NVE ser på vanndirektivet og revisjonen av konsesjoner som parallelle prosesser, og det blir også et eget kapittel om dette i revisjonsveilederen som kommer. DN minnet om at første planfase har vært et er en læringsfase for hele Europa. Det har vært svært krevende å utarbeide og ta i bruk veiledningsmaterialet uten å ha erfaringer å bygge på. Derfor er det bra at vi valgte kun 30 vannområder for denne læringsfasen. Vi må ta dette med oss til erfaringskonferanser i 2009, som bl.a. skal legge grunnlag for bedre veiledningsmateriale og mer enhetlig gjennomføring i neste fase. I neste planperiode har vi bedre tid på oss, og kan også trekke på erfaringene fra denne læringsfasen.

5 4. Overvåking. Presentasjon ved Jo H. Halleraker på vegne av DN/SFT. Direktivets krav innebærer betydelige økonomiske konsekvenser. Samlet styrking av vannovervåking må trappes opp til totalt mill utover dagens årlige ressursbruk. Igangsatt supplerende overvåkning i Prinsipper for fordeling av midler fra DN/SFT basert på søknad fra regionene, inkludert potensiale for samfinansiering. Man har prioritert tiltaksrettet problemkartlegging med ukjent påvirker. Budsjettet har vært på 2,9 millioner fra MD/DN, og 1,7 millioner på forurensings relatert overvåking fra SFT. Flere regioner har fått inn betydelig tilleggsfinansiering og utført mye. MD har her strukket seg langt i medfinansiering av kartlegging av belastninger som andre sektorer står bak. Overvåkningsplaner for Vekke opp Overvåkingsgruppa Ferdigstille overvåkingsveilederen. Planlegge konkret overvåkning for Avklare stasjonsnett basisovervåkning ferskvann. MD økning i 2009 på 10 mill til vannovervåkning. Av de 10 millionene går anslagsvis 5 millioner til oppstart av ny basisovervåking, inkludert arbeid med å fastsette referansetilstand. Videreføre og utvide tiltaksovervåkning (problemkartelgging). Momenter som framkom i møtet: Det er først når tiltaksprogrammene sendes på høring, vi vil kunne få det første overblikket og estimeringen ift hvor mye av tiltakskostnader som vil falle på den enkelte sektor og tiltakshaver. Eksisterende regelverk og virkemidler skal brukes for å plassere ansvar. Tiltaksovervåkingen skal følge tiltakene for å se om de fungerer, og kostnaden med slik tiltaksovervåking må sees som en del av kostnadene med tiltaket. Det vil likevel være rasjonelt å samordne tiltaksovervåkingen med stasjonsnettet for annen overvåking der det er mulig. Miljømålene er i stor grad naturvitenskapelig basert, og følger av gapet mellom ønsket god tilstand (kun akseptable avvik fra naturtilstanden) og dagens reelle tilstand. Realpolitikken kommer inn i bruken av unntaksbestemmelsene ift tidsutsettelse for å nå miljømålene, eller ved at det settes mindre strenge miljømål. Overvåkingsplanene for nasjonal basisovervåking vil bli utarbeidet av overvåkingsgruppen, og forelagt Direktoratsgruppen. Regionale planer problemkartlegging og tiltaksovervåking skal utarbeides av VRM i samarbeid med VRU, og kvalitetssikres av overvåkingsgruppen. Fra datterdirektivet om prioriterte stoffer kommer det nå EQS-verdier (miljø kvalitets standarder) for vann, sediment og biota. Norge kan velge å stille strengere krav og komme med andre stoffer enn det EU foreslår i sin minimumsliste, men i så fall må vi ha en høring på dette.

6 5. Framdriftsplan for 2009, og skisse for Presentasjon v/dn Anders Iversen. Framdriftsplan for 2009: 1. og 2. kvartal VRM i samarbeid med VRU sender forvaltningsplan med tiltaksprogram på høring ved årsskiftet. I flere av regionene er det avtalt at FK gir foreløpig uttalelse innen 1. april, denne ettersendes til alle høringsparter. VRM fortsetter å forbedre forvaltningsplanen ift kvaliteten i beslutningsgrunnlaget. 3. kvartal 2009: VRM i samarbeid med VRU oppsummerer høringen, og justerer forvatningsplanen. VRM oversender planen til de aktuelle FK for godkjennelse. Frist fra VRM til FK 1. september. 4. kvartal 2009: FK oversender planen med kommentarer til MD for sentral godkjenning. Frist fra FK til MD 1. november. VRM oppsummerer ved behov kommentarene fra alle FK. Andre planleggingsfase (hele landet): : Fullkarakterisering, klassifisering, overvåking (problemkartlegging) 2012: Planprogram må være klart til høring ved utgangen av året. 2013: Vesentlige spørsmål må være klart til høring ved utgangen av året. 2014: Tiltaksanalyse. Forvaltningsplan med tiltaksprogram klar til høring ved utgang av året. 2015: Høring, samt regional og sentral godkjenning. 6. Den felles europeiske gjennomføringsstrategien for vanndirektivet. Det var ikke tid til å ta dette tema på dette møtet. Tema flyttes til neste møte.

7 7. Unntaksbestemmelsene. Presentasjon v/dn Anders Iversen. Generelle presiseringer om unntak: Vanndirektivet er et miljødirektiv, og unntak fra miljømålenes skal ikke være regelen men brukes kun unntaksvis. Unntak gjøres på vannforekomst nivå, og aldri på vannområdenivå. Sterkt modifiserte vannforekoster er ikke unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede miljømål. Ingen unntak er varige/permanente. Alle skal revideres hvert 6. år. Ambisjonsnivået for gjennomføring av tiltak og oppnåelse av miljømål skal være høyt, med tydelig og påviselig innsats og resultater i form av tilstandsforbedring i første planperiode. Gjennomføringen skal være sammenliknbar landene imellom. Det er viktig med åpenhet, deltakelse, informasjon, høring. Begrunnelser for unntak med tilhørende bakgrunnsdokumenter skal være offentlige. Der hvor unntak brukes, skal alle miljøtiltak som er teknisk/økonomisk gjennomførbare likevel gjennomføres. Unntaksmuligheten skal brukes på en slik måte at de sikrer vannmiljøet minst like god beskyttelse som det har etter dagens regelverk. Ingen forringelse tillates, og alle miljøtiltak som er teknisk/økonomisk gjennomførbare skal gjennomføres. Nye inngrep som kan medføre forringelse skal vurderes i henhold til art Unntak må begrunnes og forklares i forvaltningsplanen. Inkludert en vurdering av konsekvenser/ulemper av utsatt miljøforbedring eller å ikke gjøre noe. Begrunnelser for unntak med tilhørende bakgrunnsdokumenter skal være offentlige. De ulike unntaksmulighetene i direktivet. 1. Utsatte frister (art. 4.4). Fristene for å tilfredsstille miljømålene kan forlenges med sikte på gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke skjer forringelse. Dette kan begrunnes i: o Tekniske begrensninger (ingen løsning finnes, prosessen krever tid, årsakene er ukjente). o Uforholdsmessige kostnader. o Naturgitte forhold. Utsettelse høyst 2 x 6 = 12 år (dvs for de 30 vannområdene i først planperiode, og for resten av landet). 2. Mindre strenge miljømål (art. 4.5). Det kan settes mindre strenge miljømål for vannforekomster som er så sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, eller har slike naturforhold at oppnåelse av miljømålene er umulig eller uforholdsmessig kostbart. Vilkår som må oppfylles: o Miljø- og samfunnsnytten av påvirkningen ikke kan oppnås på andre miljømessig gunstigere måter. o Best mulig miljøtilstand skal oppnås. o Ingen ytterligere forringelse tillates. 3. Midlertidige endringer (art 4.6). Bestemmelsen tar høyde for uforutsett flom og tørke og liknende. 4. Nye endringer/inngrep (art. 4.7). Manglende oppnåelse av god miljøtilstand, eller en reduksjon i miljøtilstand, som skyldes nye hydromorfologiske endringer, eller en nedgang fra høy til god tilstand pga. ny bærekraftig menneskelig virksomhet, kan

8 gjennomføres dersom: o alle praktiske tiltak for å minske skadevirkningene treffes o årsakene har altoverveiende samfunnsnytte (helse og bærekraftig utvikling). o det finnes ikke noe miljømessig vesentlig bedre alternativ for å oppnå den samme samfunnsnytten. Bruk av art. 4.7 avhenger ikke av størrelsen på et nytt inngrep, men av en vurdering av om vannmiljøtilstand vil bli påvirket i en slik grad at klassegrenser krysses. Også prosjekter som ikke er så store at de utløser KU eller Samla plan må vurderes på denne måten. Bruken av unntak vil trolig være ulik landene imellom i første planperiode. Det er åpent for noe nasjonalt handlingsrom. Lenke til det nye samledokumentet (consolidated common guideline) gjøres tilgjengelig for referansegruppa. 8. Oppsummering og avslutning. Møtedatoer for 2009 vil bli distribuert så snart Departementsgruppen har fastsatt disse.