BÆREKRAFTRAPPORTEN Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr

Transkript

1 BÆREKRAFTRAPPORTEN 2016 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr

2 Innhold Akvakultur er bra for deg og for planeten 2 Akvakultur er bra for deg og for planeten 3 Nye løsninger vil forme fremtiden 4 Verdens akvakultur må fortsette å vokse 6 7 Fiskehelse og samfunn Bærekraftige råvarer 8 Globale standarder i havbruksnæringen Globale ASC-sertifiseringer BioSustain Slik sikrer vi bærekraft i BioMar Hovedmål Høydepunkter 2016 BioMar Norge 2016 BEHOV BEHOVET FOR ANIMALSK PROTEIN VIL NESTEN FORDOBLES INNEN 2050 KONSUM I dag er omtrent halvparten av all fisken vi spiser produsert gjennom fiskeoppdrett 50% KINA 50% Kineserne drev med oppdrett av Karpe for 3000 år siden KONSUM OG ERNÆRING Fisk er full av viktige næringsstoffer som protein og vitamin D, og er verdens beste kilde til omega-3 som er viktig både for kroppen og hjernen vår. AKVAKULTURENS OPPRINNELSE MIDDELHAVET De gamle romerne dyrket østers AKVAKULTUR Fisk er det mest ressurseffektive animalske proteinet som finnes. MAT 1.2 KILO 2.3 KILO 6 KILO 13 KILO INDONESIA BREDDE OG UTVIKLING RENT VANN 3 LITER LITER LITER LITER I Indonesia drev de med fiske oppdrett av flere arter for 750 år siden Per mars 2017 har FAO registrert totalt 201 land med oppdrettsproduksjon og offentlig tilgjengelige data. FAOs oppdaterte datasett loggfører nå 591 akvatiske arter oppdrettet i ferskvann, brakkvann eller sjø. Nye løsninger vil forme fremtiden Havbrukets betydning i den globale matforsyningen fortsetter å øke. Samtidig setter vi som forbrukere stadig tydeligere krav til sluttproduktene fra akvakultur. Flere velger å kjøpe fisk i henhold til hvor og hvordan den ble oppdrettet. Resultatet er økt krav til ansvarlig praksis i havbruksnæringen. Dette gir muligheter for aktivt å rette seg mot segmentet av forbrukere som har bærekraft som en av sine innkjøpskriterier. Fôret står for omtrent 80 % av klimaavtrykket i produksjonen av laks og over 80 % av dette igjen kommer med råvarene vi kjøper inn. Det er derfor svært viktig å vite hva vi kjøper og hvor vi kjøper fra. For å bli enda bedre på dette implementerer vi i disse dager et nytt verktøy for å styre bærekraftige løsninger. Verktøyene BioMar benytter illustreres og beskrives nærmere utover i denne rapporten. Foruten bærekraftige råvarer er både lokalsamfunn og storsamfunn viktige for BioMar. Vi fikk derfor DNV GL til å utføre en vesentlighetsvurdering av BioMar-gruppen og våre interessenter. Den respektive aktualiteten av ulike bærekraftstema ble kartlagt slik at sammenfallende elementer av høy viktighet kommer i fokus. Vesentlighetsmatrisen og konklusjonene av analysen presenteres i BioMar Group Sustainability Report Selv om BioMar allerede leverer på flere av FNs bærekraftsmål, mener vi at det særlig er fem bærekraftsmål hvor vi virkelig kan utgjøre en forskjell. Disse fem er «Mål 2 Ingen sult», «Mål 9 Industri, innovasjon og infrastruktur», «Mål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon», «Mål 14 Liv under vann» og «Mål 15 Liv på land». Flere av disse målene kan virke innlysende, men jeg ønsker å trekke frem Mål nr. 9 og spesielt nøkkelordet innovasjon. For å kunne levere La oss fornye akvakulturen og forme fremtiden! over tid må det nyskaping til. Innovasjon er helt vesentlig for BioMar, og vi investerer betydelig i forskning og utvikling og så vel i produkter som i prosesser og verktøy. BioMar s bærekraftsprogram, BioSustain, feirer 10 år i Det har vært 10 år med læring og utvikling, samt realisering av ny viten. En kontinuerlig prosess. Dette har blant annet resultert i både nye råvarer og nye produkter. Implementering av nye løsninger er sjelden kostnadseffektive i begynnelsen, men kan fremstå uvurderlig over tid. Vi håper derfor alle er sitt ansvar bevisst i å bære disse investeringene slik at næringen fortsatt kan utvikle seg i en bærekraftig retning. Jan Sverre Røsstad Vice President Salmon Division 2 3

3 Verdens akvakultur må fortsette å vokse Fiskehelse og bærekraft Verdens befolkning har økt raskt i løpet av de siste to hundre år, fra én til mer enn syv milliarder. FN forventer oss å være mer enn ni milliarder i Da trenger vi å doble mengden av mat og vann. Dagens matproduksjon kan ikke møte denne etterspørselen på en bærekraftig måte. Landbasert kjøttproduksjon har vesentlig høyere klimagassutslipp enn oppdrettet sjømat og krever betydelig mer ferskvann og dyrkbart landareal. To ressurser i manko. FAOs globale statistikk for akvakulturproduksjon har i mars 2017 registrert totalt 201 nåværende land og territorier med statistiske data på akvakultur. Det nye datasettet inneholder nå poster på 591 akvatiske arter og artsgrupper oppdrettet i ferskvann, innlands saltvann, kystbrakkvann og havvann. Den nylig utgitte FAO-akvakulturstatistikken har registrert en ny all-time høy akvakulturproduksjon i verden på 106 millioner tonn (levende vekt) i 2015, med en samlet estimert første salgsverdi på 163 milliarder dollar. Denne totale produksjonen omfattet oppdrettsdyr, akvatiske planter og ikke-matvarer (perler og skjell). I 2015 økte verdens matfiskoppdrett med 4 %, den laveste årlige veksten i de siste tiårene. Amerika og Oseania opplevde en negativ vekst i Sammensetningen av oppdrettsarter varierer sterkt over hele verden. Fiskeoppdrett er den viktigste typen akvakultur i volum på alle kontinenter. I 2015 utgjorde fiskeoppdrett 72,3 % av den totale oppdrettsproduksjonen av akvatiske dyr og bidro i gjennomsnitt til 10,42 kg matfisk pr. verdensborger. En økning på 0,28 kg fra 10,14 kg i Akvakultur har gitt stadig økende bidrag til verdens fiskeforsyning. 15 år inn i det nye årtusenet har bidraget fra verdensproduksjonen av akvatiske dyr (villfanget og oppdrettet kombinert) økt fra 25,7 % i 2000 til 45,3 % i Bærekraft handler ikke bare om klima og utslipp av CO 2. Fiskens helse og velferd har en direkte effekt på alle tre bærekraftspilarer. En generasjon med sunn og frisk fisk har en lav økonomisk fôrfaktor og effektiv ressursutnyttelse. Dette er sunn verdiskapning i henhold til storsamfunnets forventninger med «Fra fjord til fat». Skal man mette 2 milliarder flere munner innen 2050 må vi endre måten vi produserer mat på. Det ligger et stort potensial i havet, og en økt produksjon av fisk vil være et av bidragene. De siste årene har denne veksten latt vente på seg, og årsaken til dette er utfordringer rundt fiskehelse og fiskevelferd. HELSEUTFORDRINGER OG SMARTFEED For alle oppdrettere og for Norge som oppdrettsnasjon er fokus på fiskehelse og fiskevelferd viktig for en bærekraftig produksjon, for et godt omdømme og for norsk laks som en internasjonal merkevare. Gjennom identifisering av nøkkelutfordringer og målrettet forskning har BioMar utviklet en rekke fôrkonsepter som retter seg spesifikt mot utfordringene. Slik kan BioMar bidra med verktøy og smarte, funksjonelle produkter som oppdretter kan bruke til å optimalisere sin produksjon, og legge grunnlaget for en bærekraftig vekst. BioMar har organisert sin fiskehelsestrategi rundt de største utfordringene næringen står overfor. Spesifikke utfordringer som lakselus, melaninflekker og triploid helse har alle dedikerte resepter med dokumenterte og effektive funksjonelle ingredienser. Andre fôrkonsepter i porteføljen vår baserer seg på generell styrking av fisken. Fiskens ytre barriere er frontlinjen i den kampen mot patogener og parasitter. Styrking av fiskens ytre barriere ved å stimulere til økt slimlag gjør fisken mer robust mot sykdom og lus. Tarmhelse, immunforsvar og betennelse er også tre områder som påvirker fiskens robusthet og generell evne til å forebygge sykdom FERSKVANNSFISK 42,4 44,1 4 % DIADROME ARTER 4,9 5,0 2 % - Laksefisk 3,4 3,4 - Atlantisk laks 2,3 2,4 4 % MARINE ARTER 2,4 2,9 20 % KREPSDYR 7,0 7,4 6 % BLØTDYR 16,1 16,4 2 % ANDRE ARTER 0,9 0,9 - TOTAL AKVATISK MAT 73,8 76,6 4 % AKVATISKE PLANTER 27,4 29,4 7 % IKKE-MATPRODUKTER 0,05 0,04-20 % TOTAL AKVAKULTURPRODUKSJON 101,1 106,0 5 % HJERTE- OG SIRKU- LASJONSHELSE OVERGANG TIL SJØ MØRKE FLEKKER TRIPLOID LAKS Hjerte- og sirkulasjonslidelser er en av de største utfordringene innenfor fiskehelse i dag. I tillegg til en utstrakt forekomst av virussykdommer som rammer hjertemuskulatur ser man forekomst av misdannede og små hjerter, samt hjertesvikt uten åpenbar årsak. Økt håndtering som følge av lakselusbekjempelse øker belastningen på sirkulasjonssystemet. BioMar har utviklet spesialfôret Qardio som har et høyt innhold av krill og et balansert n-6/n-3-forhold som reduserer betennelsestilstander, styrker hjertemuskulaturen og gir en generelt mer motstandsdyktig og robust fisk. Overgangen fra settefiskanlegg til sjø representerer en drastisk forandring i fiskens liv. Fisken må bygge om hele sin fysiologi for å tilpasse seg livet i saltvann og det er vist at immunforsvaret kraftig reduseres i denne perioden. Intro-konseptet er laget for maksimal ytelse i settefiskanlegget og i overgangsfasen, og bidrar til at fisken er bedre rustet til møtet med sjøvann. Det styrker fiskens ytre og indre barrierer, immunforsvar, effekt av vaksiner og styrker tarmhelse. Tarmen er et sentralt organ for fiskens ernærings-, helse- og sykdomsforsvar, spesielt ved introduksjon til sjøvannsfase. God slaktekvalitet er en forutsetning for å få maksimalt utbytte av produksjonen. Mørke flekker i fileten er et stort og voksende kvalitetsproblem og ca. 20% av norsk oppdrettslaks har slike kvalitetsforringende forandringer i fileten. Dette er beregnet å koste oppdrettsnæringen over 1 milliard kr i året. Gjennom tilpasset ernæring har BioMar vist en 35% redusert forekomst av mørke flekker i fileten med Quick M. En slik reduksjon vil ha en enorm økonomisk og omdømmemessig betydning for næringen. En av de store miljømessige utfordringene relatert til rømming av laks fra oppdrettsanlegg er frykten for en genetisk påvirkning av villaks. Gjennom trykksetting av rogn på et spesielt tidspunkt i modningen kan man skape en steril triploid laks. Triploid laks har vist egenskaper for rask vekst, men også spesielle utfordringer som et økt behov for enkelte næringsstoffer. Tri-X er et fôr som er særlig tilpasset triploidenes behov, og bidrar til å redusere observerte produksjonslidelser som deformiteter og katarakt. Verdens akvakulturproduksjon i 2015 i millioner tonn (FAO, 2017). Utvalgte fiskehelseutfordringer som påvirker bærekraften i næringa. 4 5

4 Fiskehelse og samfunn Bærekraftige råvarer GUARMEL Fiskehelseutfordringer koster. Det er stor variasjon fra lokalitet til lokalitet, men Norge har i snitt ligget på rundt 20 % produksjonssvinn per generasjon i sjøfasen i mange år. Tap på grunn av sykdom og håndtering er de største driverne til svinnet. Svinn representerer et økonomisk tap, ressurstap og er generelt belastende for både oppdrettere og samfunn. Brorparten av miljøavtrykket i produktene våre importeres med råvarene vi kjøper inn. Det betyr at den største miljøbelastningen knyttet til næringen ikke skjer ved fabrikkene i Norge, men i opprinnelseslandene til enhver råvare. For å ta høyde for dette har BioMar en omfattende verdikjede-tilnærming til bærekraft hvor blant annet bærekraftig innkjøp er et nøkkeltiltak. En helhetlig satsning for å redusere tap i fiskeoppdrett vil gi en stor gevinst for samfunnet. Oppdrettsnæringen er en viktig bidragsyter i den norske økonomien med tanke på arbeidsplasser og verdiskapning. En 50 % reduksjon i svinn kan bety 3,7 milliarder kroner i økt verdi- 20% SVINN CO 2 EKV TONN skaping, tilsvarende nesten 2700 årsverk. Det kan også gi en årlig klimautslippsbesparelse på tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende nesten personbiler. Vi må heller ikke glemme at norsk laks er en ypperlig kilde til EPA + DHA og at flere og flere mennesker får dekket sitt PERSONBILER VERDISKAPING (MNOK) behov for omega-3 via norsk laks. En halvering av svinnet vil føre til at laksen dekker det årlige behovet for EPA + DHA til ytterligere 24 millioner mennesker. SAMLET ÅRSVERK EPA + DHA PERS. EKV/ÅR 44 MILLIONER Guar (Cyamopsis tetragonoloba) er en flerårigplante i bønnefamilien som kan vokse i flere jordtyper og i relativt varme og tørre klima. Guarmel er et biprodukt fra guarkjernemel-produksjonen. 95 % av den globale produksjonen skjer i et område i nordvest India og i grensetraktene med Pakistan, og er preget av monsun- og tørkesykluser. Guarplanten er en av få planter tilpasset dette klimaet og behøver ikke kunstig vanning. Dermed har guar et meget lavt vannavtrykk. Guar er en nitrogenfikserende plante og dyrkes uten bruk av kunstgjødsel. Dette minsker presset på en annen viktig komponent i kunstgjødsel, nemlig fosfor. Fosfor er et essensielt og uerstattelig mineral og reservene på jorden har nådd et kritisk nivå. De aller fleste alternativer til guar krever kunstgjødsel og konkurrerer dermed om knappe fosforressurser. Guar er en meget motstandsdyktig plante med naturlige forsvarsmekanismer mot skadedyr. Det brukes ikke sprøytemidler eller andre kjemikalier i verken dyrking eller foredlingen av guar. Hele verdikjeden fra bønne til mel er GMO-fri og fri for kjemikalier. 15% SVINN 10% SVINN TONN TONN MILLIONER 24 MILLIONER PAKISTAN INDIA Guar er fri for GMO og sprøytemidler, og dyrkes uten vanning og kunstgjødsel 2,5% SVINN TONN MILLIONER STATUS Samfunnsgevinster og besparelser ved å redusere svinn i laks- og ørretproduksjonen*. POTENSIELL GEVINST *BioMar er oppmerksom på at tallene utelukker bidraget fra ensilasjeindustrien som sørger for at oppdrett i Norge har en nærmest 100% restråstoffutnyttelse. Det hadde vært mer korrekt å inkludere dette bidraget i regnskapet, men datagrunnlaget var ikke tilstrekkelig. Bidraget er derfor satt til null. 95% av guaren kommer fra India og Pakistan Guar er foredlet til mel ved mekanisk prosessering uten bruk av kjemikalier 6 7

5 Globale standarder i havbruksnæringen Globale ASC-sertifiseringer Miljøsertifiseringsordninger er programmer utviklet for å dokumentere og sertifisere blant annet bærekraften av produkter eller industrielle prosesser. For verdikjeder innen sjømat finnes det en rekke miljøsertifiseringer og tilsvarende ordninger som hjelper kjøpere å ta ansvarlige beslutninger på B2B- og B2C-nivå. BioMar er en global kjøper av råvarer som påvirker den generelle bærekraften av oppdrettsfisk. BioMar tilbyr produkter som inneholder en høy andel sertifiserte ingredienser og vi oppfordrer til et større fokus på sertifiseringsarbeid i hele verdikjeden. LAKS SERTIFISERT ANLEGG PANGASIUS SERTIFISERT ANLEGG SKJELL SERTIFISERT ANLEGG ØRRET SERTIFISERT ANLEGG TILAPIA SERTIFISERT ANLEGG REKER SERTIFISERT ANLEGG Tabellen viser de mest relevante standarder som berører industrien, og sammenligner ulike sertifiseringskriterier over et utvalg av hovedforpliktelser. ASC er forkortelsen for Aquaculture Stewardship Council, en non-profit organisasjon som har utviklet et sertifiseringsprogram for ansvarlig havbruk. ASC ble gunnlagt i 2009 av WWF (World Wide Fund for Nature) og IDH (Dutch Sustainable Trade Initiative) for å administrere globale standarder for ansvarlig havbruk. Standardene er utviklet av Aquaculture Dialogues og koordineres av WWF. VERDIKJEDE INNKJØP PRODUKSJON FORBRUKERNIVÅ Sertifiseringsprogram IFFO RS PROTERRA RTRS RSPO GLOBAL G.A.P BAP SEAFOOD WATCH MSC ASC FOS BLØTDYR PANGASIUS LAKS REKER TILAPIA ØRRET Sertifiseringsenhet* FM&FO V V V A A F&A F A F&A Geografisk sterkest GLOBAL GLOBAL GLOBAL GLOBAL GLOBAL NA, SA & ASIA NA GLOBAL GLOBAL GLOBAL Fisk Inn:Fisk Ut (FIFO) Karbonavtrykk Sosiale påvirkninger Sporbarhet VIA MSC VIA MSC Avskoging Ikke-GMO ** Økosystem/Habitatintegritet Arbeidsmiljø og sikkerhet God industripraksis Australia: 1 Vietnam: 36 Australia: 9 Belize: 7 Belize: 1 Australia: 1 New Zealand: 1 Canada: 5 Ecuador: 13 Brasil: 2 Chile: 3 Sør-Afrika: 2 Chile: 47 Frannkrike: 1 Kina: 5 Danmark: 21 Kina: 1 Danmark: 1 Honduras: 6 Colombia: 4 Frankrike: 1 Chile: 7 Færøyene: 4 India: 13 Costa Rica: 1 Tyskland: 1 Frankrike: 1 Irland: 4 Indonesia: 2 Ecuador: 1 Hellas: 1 Japan: 1 Norge: 100 Madagaskar: 1 Honduras: 2 Island: 1 Peru: 2 Polen: 1 Nicaragua: 1 Indonesia: 5 Italia: 9 UK: 3 USA: 5 Skottland: 2 Thailand: 1 Vietnam: 32 Malaysia: 1 Mexico: 2 Taiwan: 6 Vietnam: 1 Spania: 2 Tyrkia: * F = Fiskeri; A = Akvakultur; V = Vegetabilier ** Fisk må være ikke-gmo. Fôr kan inneholde GMO-materiale, men fôr og fisk må merkes hvis mer enn 0,9 % av resepten 389 sertifiserte anlegg per 30. juni 2017 Foto: Arctic Cleanerfish 8 9

6 BIO SUSTAIN FORSKNING FOR ØKT BÆREKRAFT COC WHY POLICIES POSITION STATEMENTS BioSustain HISTORIEN BioMar har alltid vært et ansvarlig selskap og vårt engasjement for miljø går tilbake til selskapets opprinnelse, lenge før vi konseptualiserte vårt bærekraftprogram BioSustain. Illustrasjonen nedenfor viser utviklingen av BioSustain fra lanseringen i 2007 fram til i dag og hvordan råvarefordelingen i våre produkter har utviklet seg i takt. Øko-effektivitetsanalyser ECO-EFFICIENCY MANAGER Øko-effektivitetsanalyser er en anerkjent metode for å kunne optimere produkters bærekraft. Metoden fanger opp alle sider ved fremstilling og bruk av et produkt, deriblant miljøbelastninger. Livssyklusdata er de samlede data fra alle råvarer og innsatsfaktorer. Karbonavtrykk følger som en del av livsyklusanalysen. Totalkostnad er livsykluskostnad for produkt eller prosess, den totale kostnaden gjennom hele produktets/prosjektets levetid. BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr BioSustain Karbonavtrykk Livssyklusanalyse Livssyklusdata Økologisk akvakultur Totalkostnad ORGANISK PROFIL FØRSTE GENERASJON KONTINUERLIG INNOVASJON BIOSUSTAIN TM GJENNOM BIOSUSTAIN TM Øko-effektivitet ANDRE GENERASJON BIOSUSTAIN TM Livssyklusanalyse viser hvor stor den totale miljøpåvirkningen er under hele livssyklusen. Øko-effektivitet er balansen mellom økonomi og økologi. Måler bærekraft som produktivitet i forhold til ressursbruk, energi, utslipp og andre miljøbelastninger. Kakediagrammene viser den gjennomsnittlige fôrresepten og skiftet fra et høyt innhold av marine råvarer (blå) til en smartere, mer ansvarlig og optimalisert bruk av ressurser. Grønn-nyanser henviser til vegetabilske råvarer og oransje til nye og alternative ingredienser. STANDARDER, LIVSSYKLUS OG ØKO-EFFEKTIVITET ØKO-EFFEKTIVITET: Metodikken for analyse av øko-effektivitet er basert på DIN EN ISO og for økologiske evalueringer. Metoden er sertifisert i Tyskland av TÜV Berlin (Association for Technical Inspection) og siden 2009 også i USA av NSF International (National Sanitation Foundation). LIFE CYCLE ASSESSMENT: Prosedyrene for Life Cycle Assessment (LCA) er en del av ISO miljøforvaltningsstandarder (ISO 14040:2006 og 14044:2006). Utover standardkategoriene i LCA (forbruk av energi og materialer, luft og vann, utslipp og avfall), er også potensiell toksisitet, risikopotensial og bruk av areal knyttet til livsløpet for produktet innlemmet i BASF-metoden. BioMars verktøy og økoeffektivitetstilnærming for fiskefôr er tredjepartsvalidert og godkjent av ETH Zürich høst

7 Styring mot bærekraftige løsninger SUSTAINABLE SOLUTION STEERING BioSustain.world BÆREKRAFTPORTAL Det nyeste verktøyet i verktøykassen vår heter Sustainable Steering Solution (forkort. triple S). Dette verktøyet er rettet oppstrøms i verdikjeden og komplimenterer Eco-Efficiency Manageren som med sin livssyklustilnærming dekker hele verdikjeden. Triple S består av flere lag med kvalitative og kvantitative bærekraftskriterier som til sammen sørger for at enhver råvare i verdikjeden går gjennom en omfattende og standardisert bærekraftsanalyse rettet mot fem geografiske «applikasjonsområder». Råvarene kategoriseres til slutt som bærekraftsdrivere (accelerator), som generelt ytende (performers), som SJEKK FOR GRUNNLEGGENDE BÆREKRAFTSKRAV overgangsråvarer (transitioners) eller som råvarer med bærekraftsutfordringer (challenged) i de ulike applikasjonsområdene. Med triple S har BioMar et nytt banebrytende verktøy som vil hjelpe oss med ressursforvaltning og risikostyring, bærekraftsstyring samt rapportering og kommunikasjon med våre interessenter. For best å kunne kommunisere med våre interessenter på har vi opprettet en global bærekraftportal hvor vi presenterer vårt bærekraftskonsept og -praksis på en systematisk måte. Portalen forteller om våre nyeste innsikter samt globale og lokale bedrifter. Vi etterstreber også åpenhet i det vi tar for oss. Portalen er innlemmet i vår nye og oppdaterte nettløsning og er ment å formidle både generell og spesifikk informasjon relatert til vår bærekraftforpliktelse. BioMars kjernepolitikker, hovedutfordringer, interessentengasjement og mål er blant de temaene som presenteres via portalen. Råvarebestemmelser og fôrrelaterte verktøy og konsepter beskrives også, samt flere eksempler på "walking the talk" når det gjelder forretningssaker og tiltak. BioSustain kan summeres opp og illustreres som nedenfor. Pyramiden viser oppbygningen av konseptet som naturligvis funderes på lover og reguleringer. Neste nivå viser til grunnleggende etikk, styringssystemer og markedsstandarder. Nest øverst finner vi vår bærekraftskomite med forankring til den globale toppledelsen. Aller øverst illustreres våre verktøy som blant annet lar oss optimere mer bærekraftige produkter. Disse verktøyene og metodene utheves som satellitter rundt pyramiden, øko-effektivitetsanalyseverktøy og styringsmetodikk for bærekraftige løsninger. Andre essensielle elementer i vårt konsept er våre bedriftspolitikker samt kommunikasjonsplattformer. FULLSTENDIG OPPFYLT AVVIK IDENTIFISERT WHY BÆREKRAFTIG VERDIBIDRAG SJEKK FOR FORBEDRINGSSTATUS COC POLICIES POSITION STATEMENTS BETYDELIG BIDRAG MØTER MARKEDSSTANDARD FORBEDRING AKTIVT ADRESSERT SIGNIFIKANTE TILTAK FOR FORBEDRING KREVES DRIVENDE (ACCELERATOR) GENERELT YTENDE (PERFORMER) I OVERGANG (TRANSITIONER) UTFORDRET (CHALLENGED) Betydelig bærekraftsbidrag i verdikjeden Møter grunnleggende standarder i markedet Spesifikt bærekraftsproblem som aktivt er adressert Signifikant bærekraftsbekymring identifisert og tiltaksplan under utvikling 12 13

8 FOKUSOMRÅDER I BIOMARS BÆREKRAFTPROGRAM Slik sikrer vi bærekraft i BioMar HELSE OG KVALITET Våre produkter er avgjørende for fiskens helse, kvalitet og nærings innhold. Riktig bruk av våre produkter kan forebygge sykdom og redusere dødelighet. Helse og velferd Ernæring og mattrygghet Fiskefôr er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling av næringa, og da spesielt i selve tilvirkningen av fôret, fra råvarer til levering kunde. Mye av suksessen i vårt bærekraftprogram ligger i hvordan BioMar håndterer og løser de bærekraftutfordringer det er i å hente råvarer rundt om i verden, videreforedle råstoffet samt komponere og levere høykvalitetsprodukter og -service til våre kunder. Det er mange funksjoner og prosesser som i samspill til slutt ender opp som høyverdig fiskefôr ispedd bevisste samfunns- og miljøengasjementer. MILJØ SAMFUNN Vi ønsker at vår virksomhet skal bidra til økt bære kraft ved å redusere våre egne utslipp samtidig som produksjonen økes. Gjennom bevisste innkjøp vil vi bedre levekår i utviklings land og styrke norske lokalsamfunn. Klimagasser Vann Avfall Bærekraftige råvarer Bedre levekår Ansatte HQ Innkjøp & kontroll Logistikk Økonomi & IT Kvalitet HR FOU HELSE OG VELFERD ERNÆRING OG MAT- TRYGGHET KLIMAGASSER VANN AVFALL BÆREKRAFTIGE RÅVARER BEDRE LEVEKÅR ANSATTE 14 15

9 Hovedmål STATUS 2016 HELSE OG KVALITET MILJØ SAMFUNN Vi ønsker i 2017 å bidra til mer enn 2 milliarder sunne måltider* per år Vi bidro til 1,8 milliarder sunne måltider Vi ønsker å minimere vårt miljøavtrykk og redusere utslipp av klimagasser per kilo fôr Vårt totale miljøavtrykk er lavere enn baseline 2010, og er ytterligere redusert fra 2015-nivå Vi vil bidra til bedre levekår gjennom utvikling av vår virksomhet Vi er involvert i flere humanitære prosjekter Helse og velferd Ernæring og mattrygghet Klimagasser Vann Avfall Bærekraftige råvarer Bedre levekår smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produktkonsept smartfeed intro primo Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i alle våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR FoU Bærekraftoptimert Veiledet bruk Risikovurdering Sporbarhet Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20 % per kg fôr innen 2017 og i transport med 25 % (gram/tonn-km) innen 2017 Fabrikker Fornybar energi Ny kapasitet Uttransport Forbruk el. kraft Støy og lukt Lukt ekvivalent Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10 % innen 2017 Redusere prosessvann Fettinnhold avløpsvann Biologisk oksygenforbruk Suspendert stoff Ph-verdi utslippsvann Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 Redusere emballasje Redusere avfall Resirkulere emballasje BioMar skal anvende bærekraftige råvarer Fiskemel Fiskeolje Krill Soyamel Palmeolje Biråstoff Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk Egen-initiert Deltaker ANSATTE FORKLARING Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser God helse og ernæring Redusere ansattes reiseaktivitet Redusere energiforbruk i våre lokaler Resirkulering og gjenbruk Redusere papirforbruk LTI Oppnådd iht. plan I følge plan Avvikende iht. plan Ingen forbedring * Basert på 200 gram filét Alle målinger med utgangspunkt i

10 1. Helse og velferd 2. Ernæring og mattrygghet smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produktkonsept. Fôr kan styrkes med spesifikke tilleggsfunksjoner av avgjørende betydning for fiskens helse, vekst og slaktekvalitet. BioMar var tidlig ute med funksjonelle og «smarte fôr». I dag er disse kategorisert som smartfeed i vårt sortiment. Primært er disse produktene konstruert for bedre fiskehelse og fiskevelferd. BioMar tilbyr smart, helserelatert fôr, basert på naturlige ingredienser. smartfeed er laget for maksimal ytelse i produksjonsforløpet, med spesiell fokus på økt naturlig motstandskraft mot de viktigste produksjonslidelsene i oppdrett. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR. Fôrvalg og fôringsregime har størst betydning for fôrfaktoren (FCR). Valg og tildeling av fôr i henhold til fiskens ytelsespotensial gjennom året og i henhold til geografi er aktive grep som bør gjøres for å øke fiskens ytelse. Fôrfaktor er av avgjørende betydning for fôr kostnaden (FCR x fôrpris) ved oppdrett av fisk. FCR er en indikator på fôrutnyttelse, og vil i så måte også ha sterk innvirkning på utslipp fra oppdrett av fisk. Høyere fôrkvalitet gir bedre fôreffektivitet. Høy næringsverdi og balansert sammensetning er de viktigste faktorene i fiskeernæring. Dette er et dynamisk utviklingsarbeid hvor ny kunnskap og nye fôrråvarer er kontinuerlig input. Trygt og sikkert fôr som kan dokumenteres tilbake til næringsstoffers opphavssted er et grunnleggende element i vårt kvalitetssystem. AMBISJON DELMÅL STATUS 2016 HØYDEPUNKTER 2016 AMBISJON DELMÅL STATUS 2016 HØYDEPUNKTER 2016 SMARTfeed Forklaring 1.1 smartfeed skal være et foretrukket konsept blant våre kunder 1.2 Innen 2017 skal intro være et foretrukket transfer fôr 1.3 Innen 2017 skal intro/ primo være foretrukne smartfeed smartfeed utgjør 21 % av porteføljen. Opp elleve prosent poeng fra 2013 intro står for 97 % av alt transferfôr 76 % av alt smartfeed-salg er intro/primo Oppnådd iht. plan (2) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) PRODUKT OPTIMALISERING BÆREKRAFTOPTIMERING PRODUKTVEILEDNING 2.1 Gjennom fokusert FoU-arbeid vil vi bidra til økt fôreffektivitet og en FCR bedre enn 1.1 innen 2017 hos våre kunder 2.2 Innen 2017 skal 10 % av våre produkter være bærekraftoptimerte 2.3 Innen 2017 bør alt produktsalg være i henhold til anbefaling. Vi har lansert nye funksjonelle produkter som gir en mer bærekraftig produksjon av laks Bærekraftoptimerte produkter utgjør 7,5 % av porteføljen Veiledet bruk 1) av våre produkter ligger på 87 %. Dette er en økning på 23 prosentpoeng fra Vi lanserte Symbio Lumpfish Grower MATTRYGGHET 2.4 Alle våre produkter skal være risiko vurdert og i henhold til offentlig regelverk Alle produkter er risikovurdert og oppfyller dagens regelverk 2.5 Alle våre råvarer skal kunne spores tilbake til opprinnelsesland Alle produkter og råvarer kan spores iht offentlig regelverk og Global G.A.P 1) Andel anbefalte produkt og råvarevalg av total Forklaring Oppnådd iht. plan (2) I følge plan (3) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) 18 19

11 3. Klimagasser 4. Vann Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20 % per kg fôr innen 2017 og i transport med 25 % (gram/ tonn-km) innen 2017 Gjennomsnittstemperaturen i jordas atmo sfære og i havene, viser den globale opp varmingen. Elleve av de siste tolv årene er blant de varmeste siden I de siste 50 årene har oppvarmingen gått dobbelt så raskt som i de foregående 50. Den gjennomsnittlige globale temperaturen økte med 0,74 C i løpet av 1900-tallet. Det virker i seg selv ikke som så mye, men effekten er stor på både land- og havområder. Karbonavtrykk representerer den direkte miljøeffekten av våre handlinger i form av karbondioksidutslipp. Vi har alle et moralsk og sosialt ansvar for å redusere våre egne utslipp av karbon. Reduksjon av karbonutslipp er et av de viktigste grepene for å bremse global oppvarming og klimaendringer. Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10 % innen 2017 Globalt er drikkevann en meget knapp og livsviktig ressurs. Selv om dette ikke er noe problem i Norge, så påvirker vi bruken av denne knappe ressursen ved at vi handler råvarer som representerer et stort vannforbruk i produsentlandene. Ofte er disse landene i områder som har en kritisk mangel på vann. De fleste råvarer vi benytter handles i henhold til internasjonale retningslinjer og sertifiseringsordninger hvor ansvarlig bruk av vann har høy prioritet. BioMar ønsker ikke å sløse med vann. Klimaendringene vil sannsynligvis føre til stigende havoverflate og mer nedbør, slik at klodens vannressurser øker. Men økningen i nedbør har kommet der den gjør minst nytte, mest nedbør i de nordligste delene av Amerika, Europa og Asia i de siste tiårene. De allerede tørre områdene rundt Saharaørkenen (Sahel-området), Middelhavet, Sør-Afrika og deler av Sør-Asia har opplevd økt tørke siden 1970-tallet. ( ( AMBISJON DELMÅL STATUS 2016 HØYDEPUNKTER 2016 AMBISJON DELMÅL STATUS 2016 HØYDEPUNKTER 2016 REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA PRODUKSJON 3.1 Innen 2017 skal utslipp fra våre fabrikker reduseres med 20 % fra 2010 baseline 20,0 % ned i forhold til 2010 og ned 0,6 % fra måltall i 2015 Høyere produksjonsvolum relativt til Antall produserte varianter har også økt i forhold til Disse to endringene balanser hverandre ut. REDUSERE FERSKVANNS- FORBRUK 4.1 Innen 2017 skal forbruk av ferskvann av drikkekvalitet reduseres med 10 % fra 2010 baseline 18,6 % reduksjon av ferskvannforbruk i prosess i forhold til i I 2016 hadde vi en reduksjon på 4 % i forhold til Reduksjon i 2016 relativt til 2015 skyldes i hovedsak at en høyre fraksjon av årlig produksjonsvolum ble produsert på Myre som har en høyere effektivitet av vannforbruket ift. Karmøy. 3.2 Vi vil doble vår bruk av fornybar energi til 50 % av vårt totale energibehov innen 2017 Fraksjon fornybar energi i 2016 er 42%. Dette er likt med fraksjonen i REDUSERE UTSLIPP TIL VANN 4.2 Fettinnhold i avløpsvann skal årlig være lavere enn 100 mg/l ved fabrikkene 4.3 Biologisk oksygenforbruk 1) skal årlig være lavere enn 1000 mg/l ved Karmøyfabrikk 4.4 Suspendert stoff 2) (SS) skal årlig være mindre enn 500 mg/l ved Karmøyfabrikk 4.5 ph-verdi på utslippsvann skal årlig ligge mellom 6 og 10 ved Karmøyfabrikk Vi ligger godt innenfor måltall og har ingen registrerte overstigelser i Vi opererer godt innenfor konsesjonskravene REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA UTTRANSPORT 3.3 All ny kapasitet skal sikte mot 15 % lavere miljøbelastning enn i Vi ønsker å redusere utslipp fra transport av fôr med 25 % (gram/tonn-km) innen 2017 Samme belastning på nyinstallasjoner. Ingen betydelige ny-installasjoner i Vi har hatt en nedgang på 13 % fra I forhold til 2015 har vi hatt en økning på 18,6 %. Den negative endringen fra 2015 skyldes i hovedsak økt antall tonn-km hvor denne økningen er dekket inn med bruk av dieseldrift. Vi ligger godt innenfor måltall og har ingen registrerte overstigelser i Vi ligger godt innenfor måltall og har ingen registrerte overstigelser i Vi ligger godt innenfor måltall og har ingen registrerte overstigelser i REDUSERE ENERGIFOR- BRUK, STØY, STØV OG LUKT 1) Odour units (OU) 3.5 Forbruket av el.kraft og gass skal i 2015 være mindre enn 230 og 185 kwh/tonn produsert vare ved fabrikker på henholdsvis Karmøy og Myre 3.6 Vi skal årlig etterstrebe null klager vedrørende støy, støv eller lukt fra nærmiljøet 3.7 Lukt skal ikke overstige 1 luktekvivalent/m 3 ved Karmøy fabrikk 1) Mål ble oppnådd på Myre mens Karmøy ikke klarte denne måloppnåelsen (+19 %). Det er registrert 3 klager på støy nattestid fra vårt anlegg på Myre, samt 4 klager på støv ved lossing. Verifisert ved ekstern måling. 1) Biologisk oksygenforbruk 2) SS = Uoppløst materiale i vann Forklaring Oppnådd iht. plan (5) I følge plan (0) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) Forklaring (klimagasser t.v.) Oppnådd iht. plan (2) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (3) Ingen forbedring (1) 20 21

12 5. Avfall 6. Bærekraftige råvarer Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 De totale avfallsmengdene i Norge har økt med nesten 40 prosent siden 1995, og genererte i alt 9,9 millioner tonn i Samtidig med økningen i avfallsmengder stiger også andelen avfall som blir gjenvunnet. I 2011 ble 46 prosent av ordinært avfall materialgjenvunnet, mens 34 prosent ble energigjenvunnet. Dette gir en total gjenvinningsprosent på 87 prosent. (SSB) Selv om avfallsmengdene øker, vokser BNP enda mer. Det betyr at det skapes mer verdier per tonn avfall som oppstår nå enn det gjorde i Dette er i tråd med målet i stortingsmelding nummer 26, som sier at avfalls veksten skal være mindre enn den økonomiske veksten. Industrien er fortsatt den største kilden til avfall med 2,7 millioner tonn avfall i 2011, fulgt av husholdningene og bygge- og anleggsnæringen. BioMar skal anvende bærekraftige råvarer BioMar skal anvende bærekraftige råvarer som kan spores tilbake til opprinnelsessted. BioMar gjør løpende vurderinger av hvilke innkjøps kriterier som er nødvendige for å sikre og dokumentere ansvarsfulle innkjøp av råvarer som det er knyttet spesielle bærekraftspørsmål til. Spesifikke krav er satt til innkjøp av marine råvarer, soya og palmeprodukter. BioMar skal ha en oversikt over hvor stor andel av våre leveranser av marine råvarer som har opprinnelse fra fangst i overensstemmelse med FAO Code of Conduct for Responsible Fisheries, for eksempel IFFO RS, MSC eller tilsvarende. BioMar handler kun sertifisert soya og palme produkter, og vi ønsker også i størst mulig grad å benytte biråstoff i vår fôrproduksjon. AMBISJON DELMÅL STATUS 2016 HØYDEPUNKTER 2016 AMBISJON DELMÅL STATUS 2016 HØYDEPUNKTER 2016 EDUSERE AVFALL 5.1 Innen 2017 skal vi redusere bruken av produktemballasje fra 2 til 0,6 bigbags per tonn 5.2 Vi skal redusere avfallsmengde til 2010-nivå eller lavere Vi benyttet 1,22 bigbags/ tonn, dvs. 39 % lavere forbruk enn i 2010 men 2 % høyere enn i Vi ligger nå 9 % over 2010-nivå. Vi har dog oppnådd en reduksjon på hele 62 % fra 2015 nivå! Dette er en markant forbedring i forhold til Vi fortsetter å holde sterkt fokus på dette. MARINE RÅVARER 6.1 Innen 2017 skal alt fiskemel komme fra sertifiserte kilder 6.2 Innen 2017 skal all fiskeolje komme fra sertifiserte kilder 6.3 Innen 2017 skal alt krillmel komme fra sertifiserte kilder 92 % sertifisert 1) fiskemel innkjøpt. Opp 11 pst. poeng fra % sertifisert 1) fiskeolje innkjøpt. Opp 5 pst. poeng fra % sertifisert 2) krill innkjøpt Vi har høyest andel sertifisert fiskemel av alle i bransjen. Vi har høyest andel sertifisert fiskeolje av alle i bransjen. Vi er den eneste i bransjen med sertifisert krillmel. RESIRKULERE AVFALL Forklaring 5.3 All produktemballasje skal resirkuleres 100 % resirkulering av produktemballasje VEGETABILSKE RÅVARER 6.4 Innen 2017 skal all soyamel komme fra sertifiserte kilder 100 % sertifisert 3) soya innkjøpt Oppnådd iht. plan (1) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (1) 6.5 Innen 2017 skal alle eventuelle palme produkter komme fra sertifiserte kilder 100 % sertifisert 4) palme innkjøpt BIRÅVARER 6.6 Innen 2017 ønsker vi at min. 50 % av fôrråvarene skal komme fra biråstoff 42,2 % av fôret besto i 2016 av råvarer klassifisert som biråvarer. Opp 4 pst. poeng fra ) IFFO RS 2) MSC 3) ProTerra 4) RSPO Mass Balance Forklaring Oppnådd iht. plan (3) I følge plan (3) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) 22 23

13 RÅVAREFORDELING 7. Bedre levekår 19% 3% 8% 3% 8% 9% 9% Råvarer av biprodukter 42% 1% 3% 15% 2% 5% 4% 3% 10% FISKEMEL FISKEOLJE KRILL HVETESTIVELSE ERTESTIVELSE RAPSOLJE ANNET FISKEMEL AVSKJÆR FISKEOLJE AVSKJÆR SOYAPROTEIN SOLSIKKEPROTEIN HVETEPROTEIN MAISPROTEIN ERTEPROTEIN GUARPROTEIN Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk Innen 2017 vil vi bedre levekår for mange gjennom vekst av vår virksomhet. Gjennom aktiv deltakelse i utviklingsprosjekter ønsker vi i størst mulig grad å bidra til bedre muligheter for utdanning, arbeid og sosiale rettigheter for lokalbefolkningen i de områder hvor vi opererer. Arbeidet for å stanse avskoging er viktig for BioMar. Ikke bare for å unngå dramatiske klimaendringer, men også for å stanse tapet av biologisk mangfold på jorda. BioMar vil bidra til å bevare artsmangfoldet og løse klimakrisen - lokalt, regionalt og globalt. I det internasjonale rammeverket for reduksjon av utslipp, er ambisjonen at konkrete prosjekter også sikrer støtte til lokal- og urbefolkninger som ofte lider sosialt og økonomisk som følge av utbytting av naturen. FISK INN: FISK UT AMBISJON DELMÅL STATUS 2016 HØYDEPUNKTER 2016 Fisk inn : fisk ut ratioen (e. fork. FIFO) viser den totale mengden av villfanget fisk som brukes per mengde oppdrettsfisk som produseres. Beregningen gjøres i henhold til ASC-laksestandarden og angis som forage fish dependency ratio (FFDR) for både fiskemel og -olje. ( UTVIKLINGSARBEID 7.1 Initiere minst to utviklingsprosjekter innen 2017 Vi har ikke initiert egne utviklingsprosjekter Samordnes med BioMar Group FISH INN: FISH UT 2016 FFDRm (fiskemel) FFDRo (fiskeolje) FIFO 0,51 1,19 1,19 FORKLARING 7.2 Være indirekte deltaker i minst tre utviklingsprosjekter Vi deltar i utviklingsprosjekter gjennom RTRS 1), RSPO 2) og Wildlife Works 3) Vi støtter Wildlife Works sitt REDD+ prosjekt i Mai Ndombe, Kongo 1) Round Table on Responsible Soy 2) Roundtable on Sustainable Palm Oil 3) Oppnådd iht. plan (1) I følge plan (0) Avvikende iht. plan (1) Ingen forbedring (0) KARBONAVTRYKK 1,6 1,4 1,2 KG CO 2 - EKV./KG FÔR 1,0 0,8 0,6 0,4 RÅVARETRANSPORT OG FÔRPRODUKSJON MIKROINGREDIENSER PLANTEOLJER PLANTETØRRSTOFF MARINE OLJER MARINT TØRRSTOFF 0,2 0,0 24 BÆREKRAFTRAPPORTEN 2015 // BIOMAR NORGE 25

14 8. Ansatte Høydepunkter 2016 Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser. AMBISJON Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte medarbeider og avgjørende for at BioMar skal nå sine mål. BioMar skal arbeide for at våre medarbeidere ikke skal ha arbeidsrelaterte skader og sykdommer, og legge til rette for at den enkelte skal bidra til å ta ansvar for sin egen helse. BioMar skal ha et arbeidsmiljø som fremmer trivsel og helse og som bidrar til å begrense de ansattes sykefravær. Helse og arbeidsmiljø skal planlegges og prioriteres på lik linje med øvrige hovedmål, og ivaretas DELMÅL STATUS 2016 gjennom risikovurderinger, kontinuerlig fokus og forebyggende arbeid. BioMar som arbeidsgiver og de ansatte kan trekke større veksler på bedrifthelsetjenestens HMS-kompetanse. Trivsel skal fremmes gjennom ulike velferdstiltak og en økt bevissthet på utvikling av en BioMarkultur. Helse og arbeidsmiljø er et lederansvar som utøves i linjen og støttes gjennom Arbeidsmiljøutvalg, verne ombud og det etablerte tillitsmannsapparat. HØYDEPUNKTER 2016 ERNÆRING OG MATTRYGGHET Vi lanserte Symbio Lumpfish Grower AVFALL Markant forbedring fra 2015 VANN Vi har oppnådd vårt mål om reduksjon av ferskvannsforbruk ANSATTE BioMar avsetter alt karbonutslipp fra ansattereiser gjennom REDD+ KLIMAGASSER Vi overgår målsetningen om klimagass reduksjon i fôrproduksjonen BEDRE LEVEKÅR Vi støtter Wildlife Works sitt REDD+ prosjekt i Mai Ndombe, Kongo BÆREKRAFTIGE RÅVARER Vi har høyest andel sertifisert råvarebruk i bransjen HELSE 8.1 Bidra til å forbedre ansattes helse, blant annet tilby «riktig» mat i våre kantiner Generelt god helse og trivsel i BioMar 1) MILJØ 8.2 Redusere ansattes reiseaktivitet 2) Antall kjørte kilometer i 2016 økte med 5 % fra Elbil stod for 3 % av totalsum. Antall fly-km økte med 23 % fra Totalt CO2-utslipp økte med 6 % BioMar avsetter alt karbonutslipp fra ansattereiser gjennom REDD+ 6) BioMar Norge Redusere energiforbruk i kontorer og øvrige lokaler 3) 8.4 Økt resirkulering og gjenbruk Nye og energibesparende løsninger innført på kontorlokaler. Målinger foreligger ikke p.t. BioMar har klare krav til avfallshåndtering og vi ønsker at mest mulig avfall skal gjenvinnes 8.5 Redusere papirforbruk 4) Papirforbruket er gått ned etter innføring av "sikker print" SIKKERHET 8.6 LTI (Lost Time Injury 5) ) LTI = 11,1. 1) Personalundersøkelsen ) Berg-Hansen miljørapport ) Gjelder Trondheimskontoret da kontorer ved fabrikker rapporteres felles. Lokalkontorer er ikke med 4) Tall fra hovedprinter ved hhv. Karmøy, Trondheim og Myre 5) Arbeidsrelaterte skader som fører til fravær per 1 mill. arbeidstimer 6) Forklaring VIRKSOMHET Fôr til atlantisk laks og regnbueørret EIER Schouw & Co (Danmark) OMSETNING 4,6 mrd NOK ADMINISTRASJON Myre ADMINISTRASJON Myre (Økonomi, IT, Logistikk, Kvalitet, HR) OPERATIVT KONTOR Trondheim (Innkjøp, FoU, Salg/Marketing) FABRIKKER Myre og Karmøy LOKALKONTOR Tromsø, Myre, Rørvik, Trondheim, Frøya, Molde, Måløy, Bergen, Omastrand og Karmøy ÅR Oppnådd iht. plan (0) I følge plan (4) Avvikende iht. plan (1) Ingen forbedring (1) NÆRVÆRSPROSENTER I BIOMAR NORGE I FORHOLD TIL NORSK INDUSTRI BIOMAR NORSK INDUSTRI ANSATTE 205 VOLUM tonn ,3 % 95,2 % + 0,1 % ,2 % 95,8 % - 0,6 % ,6 % 95,7 % + 1,9 % 26 27

15 LET'S INNOVATE AQUACULTURE BIOMAR AS TRONDHEIM - TLF