Bærekraftrapporten 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftrapporten 2012"

Transkript

1 Høydepunkter 2012 Relansering av actio Q Lansering av CPK Q Verdens første gassdrevne lasteskip Bulktransport av fôr Eksklusivitet på MSC-sertifisert krillmel Medlemskap i RSPO og GreenPalm LTI = 0 på Karmøy Nye og mer energivennlige lokaler i Trondheim Installert ny teknologi tilrettelagt for flere videomøter Print på 2 sider innført som standard Bærekraftrapporten 2012 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr

2 MER MAT FRA HAVET 4-9 Bærekraftig vekst i havbruk 5 Norsk havbruk en foregangsmodell? 7 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr 8 Innen 2050 er vi 9 milliarder mennesker på jorda - maten kan vi dyrke i havet BÆREKRAFTPROGRAMMET BioSustain 10 Fundamentet for bærekraftig utvikling 12 Øko-effektivitet 14 Vi eier ikke luftens renhet eller glitteret i vannet 15 Sosialt ansvar 16 Våre utfordringer 17 Den store utfordringen I løpet av noen tiår trenger verdens befolkning dobbelt så mye mat og dobbelt så mye vann som i dag. I 2050 vil vi ha passert 9 milliarder. FN beregner at vi står foran store endringer om vi skal unngå en prekær mangel på mat og rent vann. Vi trenger dobbelt så mye mat AMBISJONER OG FREMDRIFT Hovedmål Status DELMÅL Helse og velferd 22 Ernæring og mattrygghet 23 Klimagasser 24 Vann 25 Avfall 26 Bærekraftige råvarer 27 Bedre levekår 28 Ansatte 29 bærekraftsertifisering Verifisering av BioSustain 30 Bedre bærekraft bør deles 31 Foto: Shutterstock Foto: FHL / Geir Mogen

3 Bærekraftig vekst i havbruk MER MAT FRA HAVET Det kan synes som om framtida gir et valg mellom å spise seg mett eller puste ren luft og drikke rent vann, men det trenger ikke bli slik. Produksjonen av dobbelt så mye mat som i dag må skje på en måte som kan gjentas om igjen og om igjen uten å undergrave egen bærekraft. Ettersom mye av den økte matproduksjonen må hentes fra havet, må havbruksnæringen tåle å bli både seks og syv ganger større. Uten å miste bærekraft. Norges største, fornybare eksportnæring Tilgangen på villfanget fisk og skalldyr er begrenset. En mangedobling i produksjonen av sjømat må komme fra havbruk. Det krever få ressurser sammenliknet med annen matproduksjon, og det er etablert prinsipper og rammer for bærekraftig drift. Norge er verdens største produsent av laks og har ambisjoner om å bli verdens ledende havbruksnasjon. I dag er havbruk vår definitivt største, fornybare eksportnæring. Hver eneste dag konsumeres over 32 millioner måltider norsk sjømat og eksportinntektene fra oppdrettsfisk alene er på 31 milliarder kroner. Vi har teknologi og struktur til å vokse med bærekraft om alle aktører legger like stor vekt på helse, miljø og samfunnsansvar. Standarden er satt - for bærekraftig vekst Gjennom flere år har BioMar utviklet en systematikk og metodiske verktøy for å sikre bærekraftig produksjon. BioMar er i dag den eneste bedriften innen havbruk som er sertifisert som bærekraftig av Det Norske Veritas etter bærekraftstandarden DNV ProSustain. Godkjenning etter denne nye standarden stiller en rekke krav til miljøvennlige og bærekraftige tiltak gjennom hele verdikjeden, fra innkjøp av råstoff og utvikling av fôr, fram til foredling og transport. Sertifiseringen gir oss ekstra forpliktelser og ansvar for å dele vår kunnskap og gjøre metodikken tilgjengelig for kunder, samarbeidspartnere og flest mulig av næringens aktører. Jan Sverre Røsstad Vice President North Sea Foto: Steinar Johansen. Anlegg: Midt-Norsk Havbruk AS Ekspertgruppen The Millennium Project, som er initiert av FN og flere internasjonale organisasjoner, har pekt på 15 globale utfordringer for de nærmeste tiårene. De viktigste berører også sentrale deler av vår næring: Bærekraftig utvikling og klimautfordringer, rent vann, befolkningsutvikling og ressursfordeling. Mat for framtida I dag er menneskets viktigste proteinkilder animalske proteiner (40%), hovedsakelig fra husdyr, og vegetabilske proteiner (55%) fra grønnsaker og korn. Under 5% av proteinene er marine, fra sjømat. Flere ekspertgrupper tror vi må snu kostholdet helt om innen år Sammenliknet med kjøttproduksjon, krever grønnsaker bare 10% av vannmengden for å gi samme næringsmengde. Produksjon av fisk krever svært lite ferskvann. Ikke nok vann til både folk og fe Det er mye vann, men lite drikkevann på jorda. Over 70% av jordas overflate dekkes av vann, men bare under 3% av vannet kan drikkes. I dag mangler nær 40% av befolkningen i utviklingsland - over 1 milliard mennesker - tilgang på rent vann. Dagens jordbruk og husdyrhold forbruker rundt 70% av verdens ferskvann. Når vi blir 9 milliarder mennesker på jorda, kan det bli umulig å dele like mye av vannet med husdyr. Alle mennesker har rett til nok og trygg mat og til rent vann. FAO-konvensjonen 1966, 11. Anbefalt kosthold i 2050 For å ha nok drikkevann, må vi sannsynligvis bytte om på kjøttforbruket til å spise 40% kjøtt fra fisk og 5% kjøtt fra dyr. Ettersom det er begrenset plass og små muligheter for å utvide jordbruket og begrenset hvor mye som kan fiskes uten å forstyrre den økologiske balansen, må vi hente mye mer mat fra havbruket. Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Brundtland-rapporten, 1987 Foto: Shutterstock 4 5

4 Norsk havbruk - en foregangsmodell? MER MAT FRA HAVET I en situasjon hvor verden trenger mat og få kan levere, får havbruket et ekstra ansvar. Fiskeoppdrett forbruker lite ferskvann og opptar et beskjedent areal. Ressursene i havet er lite utnyttet. Vi henter under 5% av maten fra det som utgjør over 70% av klodens overflate. Kartleggingen av havrommet og mulighetene det kan gi som fremtidig spiskammer, er bare så vidt begynt. Norsk havbruk kan vokse med lavt klimaavtrykk og god lønnsomhet. Forutsetningen for en bærekraftig vekst er til stede. Norsk oppdrettslaks eller ørret kan ikke løse noen global ernæringskrise. Fattige mennesker i den tredje verden er i overskuelig framtid tvunget til å finne andre ernæringskilder. Norsk havbruksnæringen kan likevel gi viktige bidrag til den totale, globale matproduksjonen. Både ved å dekke en stigende etterspørsel fra en voksende middelklasse og ved å utvikle produksjonsmetoder og teknologier som kan adopteres av andre former for matproduksjon. Foto: Norges Sjømatråd / Per Eide studio Stor produksjon på lite areal All matproduksjon legger beslag på arealer og forbruker ressurser. Bærekraftig matproduksjon handler om å kunne produsere sunn og næringsriktig mat uten å belaste miljøet eller ved unødig bruk av ressurser. Havbruk legger beslag på lite naturressurser. Norge har vært et foregangsland innen havbruk og det første landet hvor oppdrettsnæringen produserer mer kjøtt enn landbruket, nær tre ganger så mye (kilde: SSB). Produksjonen legger beslag på et svært lite areal. De ca 1000 oppdrettsanleggene som ligger langs norskekysten dekker til sammen en havoverflate på 200 km 2, omtrent like stort som isbreen Folgefonna i Hardanger. Sammenliknet med annen kraftfôrbasert kjøttproduksjon, gir lakseoppdrett en svært effektiv utnyttelse av energi og protein i fôret. Det meste omdannes til rent kjøtt. I et globalt perspektiv er det totale forbruket av fôr til oppdrett av laks marginalt i forhold til annen kjøttproduksjon. Ved en knapphet på råvarer til fôr, vil det gi størst effekt å bruke fôret til laks. 13 kg svinefilet 20 kg kyllingfilet 65 kg laksefilet Med 100 kilo fôr er det i dag mulig å produsere Kilde NOFIMA Antall liter ferskvann som kreves for å produsere ulike næringsmidler 1 kg svinefilet 1 kg kyllingfilet 1 kg laksefilet Unesco-IHE/virtual water / waterfootprint.org/forskning.no 6 7

5 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr MER MAT FRA HAVET Oppdrett starter med fôret. Fiskefôr utgjør omtrent halvparten av innsatsfaktorene for å oppdrette en laks, og er derfor helt avgjørende for å sikre bærekraft gjennom hele prosessen fra råvarer til slakteferdig fisk. Dagens fiskefôr er mange ulike og kompliserte resepter som er utviklet for å ivareta forskjellige oppgaver og utfordringer i fiskens stadier. Styrking av immunforsvar, restitusjon, helsebringende, appetittog vekstfremmende effekter er noen av de ulike egenskapene. Gjennom flere år har BioMar utviklet en systematikk og metodiske verktøy for å sikre bærekraftig produksjon. BioSustain er utviklet i samarbeid med BASF, verdens ledende kjemikaliekonsern, som også er en pioner innen bærekraftig utvikling og produksjon. BioSustain ble pilot for Det Norske Veritas i utviklingen av en norm for å vurdere bærekraft innen oppdrettsnæringen. BioMar er sertifisert som bærekraftig etter den nye standarden DNV ProSustain. Godkjenningen stiller en rekke krav til miljøvennlige og bærekraftige tiltak gjennom hele verdikjeden, fra bruk av råstoff og utvikling av fôr til oppdrett, foredling og transport. Vår forpliktelse Gjennom vår metodikk, BioSustain, vil vi hjelpe andre til økt bærekraft og minimert bærekraftrisiko ved å ta i bruk sertifiserte metoder for å analysere, måle og forbedre bærekraft i hele verdikjeden. Bærekraft - uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner For å sikre bærekraft, må både miljømessige, sosiale og økonomiske kriterier oppfylles. Når vi høster av naturen, må det gjøres slik at den kan fornye seg selv og legge grunnlaget for fortsatt høsting. Alle virksomheter må drive innenfor rammer som er sosialt akseptable og rettferdige for å få tilslutning, og uten økonomisk lønnsomhet kan ingen drive en virksomhet over tid. Agenda 21 - prinsippene for bærekraft På FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro 1992 ble Agenda 21 vedtatt, en handlingsplan for det 21. århundret. Der fikk den industrialiserte delen av verden et særskilt ansvar for et mer bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. Fortsatt er det slik at den velstående del av verden utgjør en fjerdedel av befolkningen, men bruker tre fjerdedeler av jordas ressurser. Agenda 21 - teknikker for å dekke menneskelige behov uten å forringe ressursgrunnlaget Varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser Sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur Langsiktige miljøhensyn må gå foran kortsiktige økonomiske hensyn Samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling Demokratisk deltakelse i beslutningsprosesser Bevaring av biologisk mangfold Rettferdighet mellom generasjoner og globalt perspektiv Forpliktelse til bruk av beste praksis Utholdelig Miljømessig Sosialt Bærekraftig Levedyktig Rettferdig Økonomisk Bærekraft forener det som er økonomisk, miljømessig og sosialt rettferdig, levedyktig og utholdelig. Bare da kan en virksomhet pågå over tid uten å undergrave seg selv. 8 9

6 BÆREKRAFTPROGRAMMET BioSustain BioMars produkter og virksomhet har historisk fokusert på tre sentrale områder for vår forretningsdrift - helse, miljø og økonomi. I dag arbeider vi med å gjøre bærekraften enda mer robust og optimal innenfor disse tre områdene gjennom vårt konsept og program for bærekraft, BioSustain. Vår policy på bærekraft innbefatter å kontinuerlig forbedre bærekraft i vår virksomhet gjennom: Avansert teknologi Ledende kunnskap Utfordrende forbedringsmål Sertifiserte styringssystemer Gjennom BioSustain tilbyr vi alle kunder forbedret bærekraft og minimert bærekraftrisiko ved implementering av sertifiserte metoder for å analysere, måle og forbedre bærekraft i BioMars virksomhet og produkter. Ved hjelp av samme metodikk kan BioSustain også brukes til forbedret bærekraft i resten av verdikjeden. Vi ønsker å være en aktiv kundepartner i bærekraftoptimalisering for strategisk posisjonering - i fiskeoppdrett, i fiskeforedling og transport til markedet. Grunnleggende Aktuelt Optimert Foto: Steinar Johansen. Anlegg: Midt-Norsk Havbruk AS

7 BÆREKRAFTPROGRAMMET Fundamentet for bærekraftig utvikling Som en betydelig leverandør til havbruksnæringen tok vi mål av oss til å utvikle et verktøy for å evaluere relativ bærekraft av råvarer og prosesser i produksjonen av fôr. Verktøyet, som er basert på BASF-metodikk, er videreutviklet til å måle og evaluere bærekraft gjennom hele verdikjeden. BioSustain er oppbygd over fire nivåer med gradvis økende tilnærming til bærekraft: Lover og regler, Grunnleggende, Aktuelt og Optimert. 1. Lover og regler Alle våre aktiviteter bygger på regionale, nasjonale og internasjonale bestemmelser, lover og reguleringer. Vi arbeider for å sikre høye standarder for samfunnsansvar. En viktig del av vår rolle som et multinasjonalt selskap som handler råvarer på det globale markedet, er å sikre at våre leverandører oppfyller de kravene som er skissert i våre retningslinjer. 2. Grunnleggende For å sikre at våre retningslinjer og intensjoner etterleves, planlegges og kan kontrolleres, har vi implementert flere standarder og sertifiserte styringssystemer med forbedringsprogrammer. Disse er blant annet ISO 9001, og 22000, og fokuserer henholdsvis på kvalitetsstyring, miljøstyring og matvaresikkerhet. 3. Aktuelt Da det stort sett er råvarer vi driver med, følger vi nøye med forhold og tema knyttet til bruk og innkjøp av råvarer. Forhold som kan få konsekvenser for vår virksomhet krever godt overblikk og rask responstid. Kunnskap om, og deltagelse i, flere sertifiseringsordninger og kontrollorganer hjelper oss med å overvåke og kvalitetssikre leverandører og råvarer. BioMar Sourcing Review Group (SRG) vurderer relevans og betydning av ulike standarder og analyserer vurderer og godkjenner råvarer for BioMar Group. 4. Optimert BioSustain har verktøy og metoder for måling av bærekraft i hele verdikjeden, og mulighet til forbedring av bærekraft ved optimalisering av fôr, oppdrett, prosessering og transport til markedet. Metodikken kalles økoeffektivitet og sammenligner livssyklusen av prosesser fra vugge til grav, og vil for BioMar omfatte miljømessige og økonomiske betydninger av råmaterialer og produksjon. Miljøbelastningene i analysen er kategorisert i ressursforbruk, energiforbruk, arealforbruk, utslipp og potensiell toksisitet og risiko. Kombinasjonen av alle disse dataene angir den totale miljøbelastningen av et produkt. Modellen for øko-effektivitet vises på neste side. Optimert Aktuelt Grunnleggende 12 Foto: Steinar Johansen. Anlegg: Midt-Norsk Havbruk As 13

8 BÆREKRAFTPROGRAMMET Øko-effektivitet En anerkjent metode for å kunne optimere produkters bærekraft. Metoden fanger opp alle sider ved fremstilling og bruk av et produkt, deriblant miljøbelastninger. Livssyklusdata er de samlede data fra alle råvarer og innsatsfaktorer Karbonavtrykk følger som en del av livsyklusanalysen Totalkostnad er livsykluskostnad for produkt eller prosess, den totale kostnaden gjennom hele produktets/prosjektets levetid Vi eier ikke luftens renhet eller glitteret i vannet Karbonavtrykk Livssyklusanalyse Livssyklusdata Øko-effektivitet Totalkostnad Kan man kjøpe eller selge himmelen over oss eller varmen fra jorden? Tanken er fremmed for oss. Vi eier ikke luftens renhet eller glitteret i vannet, hvordan kan man da kjøpe det av oss? Vi bestemmer bare i vår tid. Jorden er ikke vår, vi låner den av våre barn. Hele jorden er hellig for mitt folk. Hver eneste skinnende barnål, hver sandstrand, hvert slør av dis i de mørke skoger, hver eneste lysning og alle de summende insektene er hellige i mitt folks tradisjoner og bevissthet. Sevjen som strømmer i trærne er den røde manns erindringer. Vi er en del av jorden, og den er en del av oss. Utdrag fra indianerhøvding Seattles tale i 1854 som svar på tilbudet fra President Pierce om å kjøpe landet til nordvestkyst-indianerne. Talen er senere kjent som verdens vakreste tale, men både opprinnelsen og sannhetsgehalten i innholdet er omdiskutert. (les mer på html) Livssyklusanalyse viser hvor stor den totale miljøpåvirkningen er under hele livssyklusen Øko-effektivitet er balansen mellom økonomi og økologi. Måler bærekraft som produktivitet i forhold til ressursbruk, energi, utslipp og andre miljøbelastninger Standarder, livssyklus og øko-effektivitet Øko-effektivitet: Metodikken for analyse av øko-effektivitet er basert på DIN EN ISO og for økologiske evalueringer. Metoden er sertifisert i Tyskland av TÜV Berlin (Association for Technical Inspection) og siden 2009 også i USA av NSF International (National Sanitation Foundation). Life Cycle Assessment: Prosedyrene for Life Cycle Assessment (LCA) er en del av ISO miljøforvaltningsstandarder (ISO 14040:2006 og 14044:2006). Utover standardkategoriene i LCA (forbruk av energi og materialer, luft og vann, utslipp og avfall), er også potensiell toksisitet, risikopotensial og bruk av areal knyttet til livsløpet for produktet innlemmet i BASF-metoden. BioMars verktøy og økoeffektivitetstilnærming for fiskefôr er tredjepartsvalidert og godkjent av ETH Zürich høst Foto: Shutterstock

9 BÆREKRAFTPROGRAMMET Sosialt ansvar BioMar Code of Conduct - våre etiske retningslinjer BioMar ønsker å sikre høye standarder for vårt samfunnsansvar. En del av vår rolle som et multinasjonalt selskap som handler råvarer på det globale markedet, er å sikre at våre leverandører i tillegg til oss selv oppfyller de kravene som er beskrevet i BioMar Code of Conduct. Unnlatelse av å oppfylle de standarder og bestemmelser som er fastsatt i vår Code of Conduct, kan føre til leverandør-diskvalifikasjon. Fundamentalt i å vedta retningslinjene er forståelsen for at en bedrift må arbeide i full overensstemmelse med lover, regler og forskrifter i land der selskapet opererer, inkludert arbeids- og miljøspørsmål. Våre utfordringer Helse og kvalitet Våre produkter er avgjørende for fiskens helse, kvalitet og næringsinnhold. Riktig bruk av våre produkter kan forebygge sykdom og redusere dødelighet. Økt konsum av fisk vil i neste omgang være et viktig bidrag til bedre folkehelse i den vestlige verden. I 2012 bidro vi til nær 1,4 milliarder helsefremmende måltider. Miljø Vi ønsker at vår virksomhet skal bidra til økt bærekraft ved å minimere våre egne utslipp samtidig som produksjonen økes. Vi vil også arbeide for økt bruk av funksjonelt fôr, som våre SMARTfeeds. Det gir økt fôropptak og reduserte utslipp fra oppdrettsanleggene. Samfunn Gjennom bevisste innkjøp vil vi bedre levekår i utviklingsland og styrke norske lokalsamfunn. Økonomi vil alltid være en forutsetning for å kunne ta samfunnsansvar og drive utviklingsarbeid. Foto: Lars Thomas Poppe 16 17

10 AMBISJONER OG FREMDRIFT Hovedmål Helse og kvalitet Miljø Samfunn Vi ønsker i 2017 å bidra til mer enn 2 milliarder sunne måltider* per år Vi ønsker å minimere vårt miljøavtrykk og redusere utslipp av klimagasser per kilo fôr ** Vi vil bidra til bedre levekår gjennom utvikling av vår virksomhet Helse og velferd Ernæring og mattrygghet Klimagasser Vann Avfall Bærekraftige råvarer Bedre levekår SMARTfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi ønsker at SMARTfeed skal være et foretrukket produktkonsept Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i alle våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25 % (gram/ tonn-km) innen 2017 Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10% innen 2017 Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 BioMar skal anvende bærekraftige råvarer Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk * Basert på 200 gram filét ** Alle målinger med utgangspunkt i 2010 Ansatte Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser 18 19

11 AMBISJONER OG FREMDRIFT Status 2012 Helse og kvalitet Miljø Samfunn Vi bidro til nær 1,4 milliarder helsefremmende måltider i 2012 Vårt totale miljøavtrykk er relativt uendret fra 2010 Vi er involvert i prosjekter med formål om bedre levekår Helse og velferd Ernæring og mattrygghet Klimagasser Vann Avfall Bærekraftige råvarer Bedre levekår SMARTfeed salg 2012 ligger på10% l SMARTfeed l intro l primo FCR ved bruk av våre produkter er redusert med 5 % l FOU l Bærekraftoptimert l Veiledet bruk 4 Risikovurdering 4 Sporbarhet Vårt karbonavtrykk er redusert med 12,5% Redusere klimagasser: l Fabrikker l Fornybar energi 8 Ny kapasitet l Uttransport Vårt vannavtrykk er redusert med 8,7% l Redusere prosessvann Vi har redusert bruk av produktemballasje med 19% l Redusere emballasje l Redusere avfall 4 Resirkulere emballasje Vi kan vise til kontinuerlig økende grad av sertifiserte innkjøp l Fiskemel l Fiskeolje 4 Krill 4 Soyamel 4 Palmeolje l Biråstoff Vi deltar i utviklingssprosjekter gjennom medlemskap i ulike fora l Egen-initiert l Deltaker 4 Ferdigstilt i hht plan l I følge plan l Avvikende i hht plan 8 Ingen forbedring Alle målinger med utgangspunkt i 2010 Ansatte l Forbedre ansattes helse og ernæring l Redusere ansattes reiseaktivitet l Redusere energiforbruk i våre lokaler l Resirkulering og gjenbruk l Redusere papirforbruk l LTI=

12 AMBISJONER OG FREMDRIFT 1 2 Helse og velferd SMARTfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi ønsker at SMARTfeed skal være et foretrukket produktkonsept Fôr kan styrkes med spesifikke tilleggsfunksjoner av avgjørende betydning for fiskens helse, vekst og slaktekvalitet. BioMar var tidlig ute med funksjonelle og «smarte fôr». I dag er disse kategorisert som SMARTfeed i vårt sortiment. Primært er disse produktene konstruert for bedre fiskehelse og fiskevelferd. BioMar tilbyr smart, helserelatert fôr, basert på naturlige ingredienser. SMARTfeed er laget for maksimal ytelse i produksjonsforløpet, med spesiell fokus på økt naturlig motstandskraft mot de viktigste produksjonslidelsene i oppdrett. Ernæring og mattrygghet Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR Fôrvalg og fôringsregime har størst betydning for fôrfaktoren (FCR). Valg og tildeling av fôr i henhold til fiskens ytelsespotensial gjennom året og i henhold til geografi er aktive grep som bør gjøres for å øke fiskens ytelse. Fôrfaktor er av avgjørende betydning for fôrkostnaden (FCR x fôrpris) ved oppdrett av fisk. FCR er en indikator på fôrutnyttelse, og vil i så måte også ha sterk innvirkning på utslipp fra oppdrett av fisk. Høyere fôrkvalitet gir bedre fôreffektivitet. Høy næringsverdi og balansert sammensetning er de viktigste faktorene i fiskeernæring. Dette er et dynamisk utviklingsarbeid hvor ny kunnskap og nye fôrråvarer er kontinuerlig input. Trygt og sikkert fôr som kan dokumenteres tilbake til næringsstoffers opphavssted er et grunnleggende element i vårt kvalitetssystem. Hovedmål SMARTfeed skal være et foretrukket konsept blant våre kunder Hovedmål Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR Fokus 2012 Salg av intro og primo for størst forebyggende effekt med hensyn til fiskens helse, velferd og overlevelse Fokus 2012 Bruk av våre produkter i henhold til veiledning Framdrift 10 % av vår portefølje møtte kriteriene i 2012 Framdrift FCR med bruk av våre produkter er forbedret siden 2010 Nøkkelord SMARTfeed, intro, primo Nøkkelord Fôrfaktor (FCR), Fôrkostnad, Bærekraftoptimert, Mattrygghet, Sporbarhet Status Ferdigstilt i hht plan l 2 i følge plan l 1 Avvikende i hht plan 8 0 Ingen forbedring Status Ferdigstilt i hht plan l 2 i følge plan l 1 Avvikende i hht plan 8 0 Ingen forbedring Ambisjon Delmål Status 2012 Høydepunkter 2012 Ambisjon Delmål Status 2012 Høydepunkter 2012 SMARTfeed 1.1 SMARTfeed skal være et foretrukket konsept blant våre kunder 1.2 Innen 2017 skal intro være foretrukket transferfôr 1.3 Innen 2017 skal primo være et foretrukket SMARTfeed l SMARTfeed utgjør 10 % av porteføljen l intro benyttes av 20 % av våre kunder l 31 % andel primo SMARTfeed Relansering av forbedret actio Q for raskere restitusjon av fisk Produktoptimalisering Bærekraftoptimering Produktveiledning 2.1Gjennom fokusert FoUarbeid vil vi bidra til økt fôreffektivitet og en FCR på 1,1 innen 2017 hos våre kunder 2.2 Innen 2017 skal 10 % av våre produkter være bærekraftoptimerte 2.3 Innen 2017 bør alle våre produkter benyttes i henhold til anbefaling l Vi styrket FoU-avdelingen med 5 nyansettelser l Bærekraftoptimerte produkter utgjør 0 % av porteføljen l Veiledet bruk av våre produkter ligger på 73 % Vi lanserte CPK Q for raskere vekst og bedret fiskehelse Mattrygghet 2.4 Alle våre produkter skal være risikovurdert og innenfor offentlig regelverk 4 Alle produkter er risikovurdert og oppfyller dagens regelverk 2.5 Alle våre produkter skal kunne spores tilbake til råvarers opprinnelsessted 4 Alle produkter og råvarer kan spores iht. offentlig regelverk og GlobalGAP 22 23

13 AMBISJONER OG FREMDRIFT Klimagasser Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25 % (gram/ tonn-km) innen 2017 Gjennomsnittstemperaturen i jordas atmosfære og i havene, viser den globale oppvarmingen. Elleve av de siste tolv årene er blant de varmeste siden I de siste 50 årene har oppvarmingen gått dobbelt så raskt som i de foregående 50. Den gjennomsnittlige globale temperaturen økte med 0,74 C i løpet av 1900-tallet. Det virker i seg selv ikke som så mye, men effekten er stor på både land- og havområder. Karbonavtrykk representerer den direkte miljøeffekten av våre handlinger i form av karbondioksidutslipp. Vi har alle et moralsk og sosialt ansvar for å redusere våre egne utslipp av karbon. Reduksjon av karbonutslipp er et av de viktigste grepene for å bremse global oppvarming og klimaendringer. 3 4 (http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/the-science/at-a-glance) Vann Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10% innen 2017 Globalt er drikkevann en meget knapp og livsviktig ressurs. Selv om dette ikke er noe problem i Norge, så påvirker vi bruken av denne knappe ressursen ved at vi handler råvarer som representerer et stort vannforbruk i produsentlandene. Ofte er disse landene i områder som har en kritisk mangel på vann. De fleste råvarer vi benytter handles i henhold til internasjonale retningslinjer og sertifiseringsordninger hvor ansvarlig bruk av vann har høy prioritet. BioMar ønsker ikke å sløse med vann. Klimaendringene vil sannsynligvis føre til stigende havoverflate og mer nedbør, slik at klodens vannressurser øker. Men økningen i nedbør har kommet der den gjør minst nytte, mest nedbør i de nordligste delene av Amerika, Europa og Asia i de siste tiårene. De allerede tørre områdene rundt Saharaørkenen (Sahel-området), Middelhavet, Sør-Afrika og deler av Sør-Asia har opplevd økt tørke siden 1970-tallet. (http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/the-science/at-a-glance) Hovedmål Vårt relative avtrykk Fokus 2012 Redusere klimagasser fra produksjon med 20% per kg fôr og fra transport med 25 % (gram/tonn-km) Råvarer 80 % + Produksjon 5 % + Transport 15 % Å redusere klimagasser i produksjon og transport av fôr Hovedmål Vårt relative avtrykk Fokus 2012 Vi ønsker å redusere bruk av ferskvann knyttet til vår produksjon med 10 % innen 2017 Råvarer 95 % + Produksjon 5 % Å redusere bruk av prosessvann i egen produksjon for å unngå unødig sløsing av en globalt knapp ressurs Framdrift Vårt karbonavtrykk er redusert med 12,5 % Framdrift Vårt forbruk av ferskvann til prosessering er redusert med 8,7 % Nøkkelord CO 2 fra energi, Fornybar energi, Ny kapasitet, Transport Nøkkelord Prosessvann, Ferskvann, Drikkekvalitet Status Ferdigstilt i hht plan l 2 i følge plan l 1 Avvikende i hht plan 8 1 Ingen forbedring Status Ferdigstilt i hht plan l 1 i følge plan l 0 Avvikende i hht plan 8 0 Ingen forbedring Ambisjon Delmål Status 2012 Høydepunkter 2012 Ambisjon Delmål Status 2012 Høydepunkter 2012 Redusere utslipp av klimagasser fra produksjon 3.1 Innen 2017 skal utslipp fra våre fabrikker reduseres med 20 % fra 2010 baseline 3.2 Vi vil doble vår bruk av fornybar energi til 50 % av vårt totale energibehov innen All ny kapasitet skal sikte mot 15% lavere miljøbelastning enn 2010 l 12,5 % ned l 40 % mer fornybar energi 8 Samme belastning på nyinstallasjoner Redusere ferskvannsforbruk 4.1 Innen 2017 skal forbruk av ferskvann av drikkekvalitet reduseres med 10 % fra 2010 baseline l 8,7 % reduksjon av ferskvann i prosess Redusere utslipp av klimagasser fra uttransport 3.4 Vi ønsker å redusere utslipp fra transport av fôr med 25 % (gram/tonn-km) innen 2017 l Vi hadde en økning av utslipp fra 2010 Vi satte i drift verdens første gassdrevne fôrfrakteskip med 90 % reduksjon av NOx-utslipp og 25 % reduksjon av CO2 Vannavtrykk som mål på bærekraft Vann er en fornybar ressurs. Klimaendringer, befolkningsøkning og et akselererende forbruk av ferskvann, gjør at naturen ikke rekker å fornye like raskt som vannet forbrukes. Mangel på rent drikkevann rammer i dag nær en milliard, driver mennesker på flukt og gir tapte avlinger. Dobbelt så mye vann i 2050 I en verden som mangler vann, er vannavtrykk et mål på bærekraft, på evnen til å begrense bruken av knappe ressurser. I dag forbrukes ca 7000 kubikk kilometer vann i året. I 2050 er det ventet at forbruket vil stige til nær det dobbelte, rundt kubikk kilometer for å holde tritt med befolkningsveksten. I dag går nær 3/4 av alt vann fra elver, innsjøer og grunnvann med til å produsere mat

14 AMBISJONER OG FREMDRIFT De totale avfallsmengdene i Norge har økt med nesten 40 prosent siden 1995, og genererte i alt 9,9 millioner tonn i Samtidig med økningen i avfallsmengder stiger også andelen avfall som blir gjenvunnet. I 2011 ble 46 prosent av ordinært avfall materialgjenvunnet, mens 34 prosent ble energigjenvunnet. Dette gir en total gjenvinningsprosent på 87 prosent. (SSB) Selv om avfallsmengdene øker, vokser BNP enda mer. Det betyr at det skapes mer verdier per tonn avfall som oppstår nå enn det gjorde i Dette er i tråd med målet i stortingsmelding nummer 26, som sier at avfallsveksten skal være mindre enn den økonomiske veksten. Avfall 5 6 Bærekraftige råvarer Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 Industrien er fortsatt den største kilden til avfall med 2,7 millioner tonn avfall i 2011, fulgt av husholdningene og bygge- og anleggsnæringen BioMar skal anvende bærekraftige råvarer BioMar skal anvende bærekraftige råvarer som kan spores tilbake til opprinnelsessted. BioMar gjør løpende vurderinger av hvilke innkjøpskriter som er nødvendige for å sikre og dokumentere ansvarsfulle innkjøp av råvarer som det er knyttet spesielle bærekraftspørsmål til. Spesifikke krav er satt til innkjøp av marine råvarer, soya og palmeprodukter. BioMar skal ha en oversikt over hvor stor andel av våre leveranser av marine råvarer som har opprinnelse fra fangst i overensstemmelse med FAO Code of Conduct for Responsible Fisheries, for eksempel IFFO RS, MSC eller tilsvarende. BioMar handler kun sertifisert soya og palmeprodukter, og vi ønsker også i størst mulig grad å benytte biråstoff i vår fôrproduksjon. Hovedmål Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 Fokus 2012 Å redusere bruk av produktemballasje Framdrift Vi har redusert bruk av produktemballasje med 19 % siden 2010 Nøkkelord Redusere, Gjenbruke, Resirkulere Status Ferdigstilt i hht plan l 2 i følge plan l 0 Avvikende i hht plan 8 0 Ingen forbedring Hovedmål Fokus 2012 Framdrift Nøkkelord Status 2012 BioMar skal anvende bærekraftige råvarer Sertifiserte innkjøp av marine råvarer, soya og palme Vi kan vise til kontinuerlig økende grad av sertifiserte innkjøp Fiskemel, Fiskeolje, Krill, Soyamel, Palmeolje, Biråvarer 4 3 Ferdigstilt i hht plan l 3 i følge plan l 0 Avvikende i hht plan 8 0 Ingen forbedring Ambisjon Delmål Status 2012 Høydepunkter 2012 Ambisjon Delmål Status 2012 Høydepunkter 2012 Redusere avfall Resirkulere avfall 5.1 Innen 2017 skal vi redusere bruken av produktemballasje fra 2 til 0,6 bigbags per tonn 5.2 Vi skal redusere avfallsmengde til 2010-nivå eller lavere 5.3 All produktemballasje skal resirkuleres l 19 % lavere enn i 2010 l 15 % reduksjon av fast avfall % resirkulering av produktemballasje Vi innførte bulktransport av fôr med påfølgende reduksjon i emballasjebruk Marine råvarer Vegetabilske råvarer Biråvarer 6.1 Innen 2017 skal alt fiskemel komme fra sertifiserte kilder 6.2 Innen 2017 skal all fiskeolje komme fra sertifiserte kilder 6.3 Innen 2017 skal alt krillmel komme fra sertifiserte kilder 6.4 Innen 2017 skal all soyamel komme fra sertifiserte kilder 6.5 Innen skal alle eventuelle palmeprodukter komme 5000fra sertifiserte kilder 1000 Tonn Innen 2017 ønsker vi at min. 50 % av fôrråvarene skal komme fra biråstoff l 89 % sertifisert innkjøp av fiskemel l 81 % sertifisert innkjøp av fiskeolje 4100 % sertifisert innkjøp av krill 4100 % sertifiserte innkjøp av soya 4100 % sertifiserte innkjøp av palme l 42 % av fôret bestod i 2012 av råvarer klassifisert som biråvarer mot 31 % i 2011 Eksklusivitet på MSCsertifisert krillmel fra Aker BioMarine Avfall fordelt på kilde Husholdninger Annen næring Avfallshåndtering Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri Bergverk og utvinning Jord-, skogbruk og fiske Medlemskap i RSPO og GreenPalm og 100 % kjøp av sertifiserte palmeprodukter KILDE: Statistisk sentralbyrå (SBB) Lisens: NLOD 1000 Tonn Avfall fordelt på kilde Husholdninger Annen næring Avfallshåndtering Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri Bergverk og utvinning 1 % 17 % 7 % 5 % 1 % 4 % 4 % Råvarer av biprodukter 42 % 5 % 4 % 10 % 5 % 3 % 12 % Vårt forbruk av råvarer Fiskemel Krillmel Hvetestivelse Bønneprotein Fiskeolje fra avskjær Hveteprotein Soyaprotein Annet Fiskeolje Rapsolje Ertestivelse Fiskemel fra avskjær Solsikkeprotein Maisprotein Erteprotein Jord-, skogbruk og fiske 20 % 2 % KILDE: Statistisk sentralbyrå (SBB) Lisens: NLOD 26 27

15 AMBISJONER OG FREMDRIFT Innen 2017 vil vi bedre levekår for mange gjennom vekst av vår virksomhet. Gjennom aktiv deltakelse i utviklingsprosjekter ønsker vi i størst mulig grad å bidra til bedre muligheter for utdanning, arbeid og sosiale rettigheter for lokalbefolkningen i de områder hvor vi opererer. Arbeidet for å stanse avskoging er viktig for BioMar. Ikke bare for å unngå dramatiske klimaendringer, men også for å stanse tapet av biologisk mangfold på jorda. BioMar vil bidra til å bevare artsmangfoldet og løse klimakrisen - lokalt, regionalt og globalt. I det internasjonale rammeverket for reduksjon av utslipp, er ambisjonen at konkrete prosjekter også sikrer støtte til lokalog urbefolkninger som ofte lider sosialt og økonomisk som følge av utbytting av naturen. 7 8 Ansatte Bedre levekår Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte medarbeider og avgjørende for at BioMar skal nå sine mål. BioMar skal arbeide for at våre medarbeidere ikke skal ha arbeidsrelaterte skader og sykdommer, og legge til rette for at den enkelte skal bidra til å ta ansvar for sin egen helse. BioMar skal ha et arbeidsmiljø som fremmer trivsel og helse og bidrar til å begrense de ansattes sykefravær. Helse og arbeidsmiljø skal planlegges og prioriteres på lik linje med øvrige hovedmål, og ivaretas gjennom risikovurderinger, kontinuerlig fokus og forebyggende arbeid. BioMar som arbeidsgiver og de ansatte kan trekke større veksler på bedriftshelsetjenestens HMSkompetanse. Trivsel skal fremmes gjennom ulike velferdstiltak og en økt bevissthet på utvikling av en BioMarkultur. Helse og arbeidsmiljø er et ledelsesansvar som utøves i linjen og støttes gjennom Arbeidsmiljøutvalg, verneombud og det etablerte tillitsmannsapparat. Hovedmål Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser Hovedmål Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk Fokus 2012 BioMar skal bidra til å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon for alle ansatte, og som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, jfr. første del av Arbeidsmiljølovens formålsparagraf Fokus 2012 Å initiere skoleprosjekt i utviklingsland Framdrift Vi kan vise til et sunt arbeidsmiljø med friske ansatte og ingen større yrkesskader Framdrift Vi deltar i utviklingssprosjekter gjennom medlemskap i ulike fora Nøkkelord Helse, Miljø, Sikkerhet Nøkkelord Utviklingsarbeid, Skoleprosjekt, Bedre levekår Status Ferdigstilt i hht plan l 1 i følge plan l 5 Avvikende i hht plan 8 0 Ingen forbedring Status Ferdigstilt i hht plan l 1 i følge plan l 1 Avvikende i hht plan 8 0 Ingen forbedring Ambisjon Delmål Status 2012 Høydepunkter 2012 Ambisjon Delmål Status 2012 Høydepunkter 2012 Helse 8.1 Bidra til å forbedre ansattes helse, blant annet tilby riktig mat i våre kantiner l God helse og trivsel blant ansatte i BioMar Norge (ref. bedriftshelsetjenesten) Stor aktivitet i BIL, spesielt på Karmøy og Myre 7.2 Være indirekte deltaker i minst tre utviklingsprosjekter Utviklingsarbeid 7.1 Initiere minst to utviklingsprosjekter innen 2017 l Vi har ikke initiert egne utviklingsprosjekter l Vi deltar i samarbeidsprosjekter gjennom RTRS og RSPO Miljø 8.2 Redusere ansattes reiseaktivitet gjennom å ta i bruk ny «møteteknologi» 8.3 Redusere energiforbruket i våre fabrikker og øvrige lokaler 8.4 Økt resirkulering og gjenbruk l Ansatte i BioMar reiste ifølge statistikk fra SAS mer enn i 2011 l Vi har ikke startet energimålinger på kontornivå l Vi har ikke innført resirkuleringspolicy Nye lokaler og teknologi (TRD) legger til rette for flere video-møter Nye og mer energi-effektive kontorlokaler i Trondheim Print på 2 sider innført som standard 8.5 Redusere papirforbruket l Vi har ikke redusert papirforbruket vesentlig Sikkerhet 8.6 LTI (Lost Time Injury*) = 0 * Arbeidsrelaterte skader som fører til fravær l LTI = 2,7 pr desember 2012 BioMar Karmøy LTI = 0 siste 12 mnd. Aktiv utviklingshjelp Bærekraft handler også om utjevning, og FNs programmer legger like stor vekt på den sosiale bærekraften som på økonomisk og økologisk bærekraft. Som global innkjøper av store mengder råvarer, har vi også et globalt ansvar. Vi kan utøve FNs prinsippene i praksis. Bevisste innkjøp bidrar til å utjevne forskjeller og forebygge konflikter. Vi kan styre våre innkjøp slik at de bidrar til at underutviklede områder får et bærekraftig livsgrunnlag. Samlet sykefravær BioMar Norge BioMar Norge med en «nærværsprosent» på 96,4 i Referansetall er hentet fra Norsk Industri og Statistisk Sentralbyrå. BioMar Norge hadde et samlet sykefravær (egen- og legemeldt) i 2012 på 3,6 %. Dette er en nedgang på 0,45 % sammenlignet med sykefraværet i 2011 og gjør BioMar til et «elitedivisjonslag» når det gjelder bedrifter med lavt sykefravær i Norge BioMar Norge Norsk Industri Privat Sektor Statlig forv. Fylkeskommunal forv. Kommunal forv

16 bærekraft sertifisering Verifisering av BioSustain og vår bærekrafttilnærming ProSustain Alle produsenter har et ansvar for å forstå og kontrollere produktenes miljømessige, sosiale og økonomiske påvirkning. ProSustain fremmer ansvarlige og kostnadseffektive tiltak for å innarbeide bærekraft i hele verdikjeden. ProSustain-standarden er basert på en robust, men praktisk, tilnærming for å måle og forbedre et produkts bærekraft. Standarden er i tråd med internasjonale prinsipper knyttet til miljømessige, sosiale og økonomiske standarder for produkter, sporbarhet og bærekraft. ProSustain gjør det mulig å måle, forbedre og dokumentere bærekraft. ProSustain er en standard fra DNV (Det Norske Veritas). Den er utviklet i samarbeid med ledende industriorganisasjoner for å få en troverdig, objektiv og transparent tilnærming til å vurdere og kommunisere bærekraft. Bedre bærekraft bør deles Gjennom vårt forbedringsprogram for økt bærekraft tilbyr vi også alle kunder og samarbeidspartnere en verifisert metodikk for å analysere, måle og forbedre bærekraft gjennom hele verdikjeden. BioMar ønsker å være enaktiv kundepartner i bærekraftoptimalisering for strategisk posisjonering - i fiskeoppdrett, i fiskeforedling og transport til markedet. Kilde: BioMar var den første bedriften i verden som ble sertifisert bærekraftig av DNV etter den nye standarden ProSustain. Vi er foreløpig også den eneste innen havbruksnæringen. BioMar har vært DNVs pilotprosjekt for næringen og har tilført Det Norske Veritas spesifikk bransjeinput gjennom vårt eget program BioSustain, som er BioMars konsept for økt bærekraft i akvakultur. BioSustain har vi utviklet gjennom en årrekke i tett samarbeid med BASF. Foto: Norges Sjømatråd / Johan Wildhagen

17 BIOMAR NORGE 2012 Virksomhet Fôr til atlantisk laks og regnbueørret Volum tonn 3,0 mrd NOK Omsetning Eier Schouw & Co (Danmark) 182 Ansatte Administrasjon Myre Operativt kontor Trondheim (Innkjøp, FoU, Salg og Marketing) Fabrikker Myre og Karmøy Myre, Rørvik, Frøya, Lokalkontor Molde, Florø, Bergen og Karmøy Feeding the World through Aqua Science BioMar AS Trondheim - Tlf

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014. Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014. Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr Innhold Status 2014 Verden konsumerer mer fisk VERDENS FISKERIER OG AKVAKULTUR Aldri har det vært fanget, dyrket og konsumert så

Detaljer

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014. Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014. Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr Innhold Status 2014 Verden konsumerer mer fisk VERDENS FISKERIER OG AKVAKULTUR Aldri har det vært fanget, dyrket og konsumert så

Detaljer

Bærekraft en forutsetning for vekst

Bærekraft en forutsetning for vekst Bærekraft en forutsetning for vekst Vidar Gundersen BioMar AS Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven, 2. - 3. mars 2009 Forbrukeren - Eurobarometeret, 29.07.2009 Fire av fem europeere sier

Detaljer

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr NYHETER focus viral / primo Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr SMARTfeed: For spesielt tøffe faser av produksjonssyklus SMARTfeed - functional fishfeed. BioMar var tidlig ute med smart fôr,

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr GLOBALT SAMARBEID FOR ØKT BÆREKRAFT Sustainability, Transparency, Cooperation SITUASJONSRAPPORT 2014 Vi er over syv milliarder mennesker

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ Best ytelse pr. fôrkrone Med TOTAL Performance tar BioMar et skritt mot et nytt nivå! Forbedring av slaktekvalitet, også gjennom fôrvalg Ytterligere kostnadseffektivisering

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr BIO SUSTAIN FORSKNING FOR ØKT BÆREKRAFT BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr Foto: Husmo Vi må bruke ressursene våre fornuftig Hva er bærekraft Bærekraft er et begrep som brukes

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

BEST ECONOMIC PERFORMANCE BEST ECONOMIC PERFORMANCE Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer INNHOLD Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer for laveste fôrkostnad, ved laveste kostnad pr. kg produsert laks erstatter

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012 EWOS IN VIETNAM Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012 Vietnam etablering i noen stikkord Etablering er strategisk viktig og har mange muligheter for Cermaq - og for Vietnam Vi var forberedt

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell Ansvarlighet i hele produktets livssyklus Ditt valg gjør en forskjell Vi utvikler produktene slik at forbruket reduseres. Bruk mindre, spar mer Du kan fokusere på forretningsdriften og være trygg på at

Detaljer

NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST

NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST BioMar v e k s t f ô r P r o d u k t k ata l o g 2 0 1 4 NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST B e s t E c o n o m i c Pe r fo r m a n c e NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST Produktlinjer for Kostnadseffektiv tilvekstøkning

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Øko-effektive verdikjeder

Øko-effektive verdikjeder 1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

PROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN

PROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN BIOMAR RETENTION TECHNOLOGY BRT PROSESSKUNNSKAPEN I PRODUKSJONEN bestemmer fôrets ytelsespotensiale Hva er BioMar Retention Technologi? Fiskefôr er en konsentrert pakke av næringsstoffer og energi designet

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

CO 2. grønne tanker lokal grønt ansvar svane

CO 2. grønne tanker lokal grønt ansvar svane rent gjenvinne grønn energi grønn miljø kildesortere CO 2 grønne tanker lokal grønt ansvar svane Det handler om bevisste handlinger og ansvar... Vi ønsker alle å puste i ren luft, bevare naturen og at

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2009 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser,

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, Miljøvennlig produksjon, Miljøanalyse, Miljøstyring Livsløpsanalyse Høgskolen i Oslo Økologi er læren om samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer