Kapittel 1 Mellom forventninger og faktiske prestasjoner. Om utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer i skolen... 21

Transkript

1 Innledning Del 1 Å måle kvalitet Kapittel 1 Mellom forventninger og faktiske prestasjoner. Om utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer i skolen Rolf V. Olsen og Guri Skedsmo Innledning Hva er bakgrunnen for fokuset på kvalitetsindikatorer? Vurderingsverktøy og bruk av kvalitetsindikatorer i norsk sammenheng Fra forventning til indikator Klargjøring av grunnlag, formål og risikofaktorer Prioritering av kvalitetsområder Formulering av tydelige og operasjonaliserbare definisjoner Forskningsbasert utvikling av instrumenter og indikatorer Kommunikasjon og spredning av resultater Kontinuerlig oppfølging og evaluering En avsluttende refleksjon: kompleksitet versus enkelhet Referanser Kapittel 2 Något om utvecklingen av de internationella studierna av kunskaper och färdigheter Jan-Eric Gustafsson Inledning Domäntäckning genom matrissampling Slutsatser om orsaksförhållanden på grundval av de internationella studierna Slutsatser Referenser... 45

2 6 Kapittel 3 Komparative studiar: Har dei verdi? Peder Haug «Rädslans pedagogik» Dei internasjonale komparative undersøkingane Å forklare resultata Resultat frå eit forskingsprosjekt Drøfting Referansar Kapittel 4 Vygotskijs utfordringer til psykometrien Erling Lars Dale Innledning Et kritisk blikk på psykometri Kjennetegn på en test Intelligenstester Fagtester og skillet mellom normbaserte og kriteriebaserte tester PISA et interessant eksempel Vygotskijs utdanningspsykologiske perspektiv Overordnede perspektiver Kunnskapssamfunnet for alle Referanser Kapittel 5 Strategier for læring. Om selvregulering og strategimålinger i PISA Therese Nerheim Hopfenbeck Lese- og læringsstrategier i PISA, et tilbakeblikk Strategimålinger et forskerblikk Fra forskerkritikk til utprøvinger av nye instrumenter Kognitive intervjuer som metode til å forbedre spørreskjema Forstår alle elever spørsmål om bruk av egne strategier godt nok? Utvikling av nye metakognitive strategimål i PISA Hvordan påvirker storskalaundersøkelser utdanningsfeltet? Utfordringen selvregulerte elever i praksis Strategier og selvregulert læring, hvilke spørsmål bør vi stille i framtida? Referanser Kapittel 6 Hva vet vi om elevers testmotivasjon? Erfaringer fra internasjonale og nasjonale undersøkelser i Norge og Sverige Hanna Eklöf, Therese Nerheim Hopfenbeck og Marit Kjærnsli Innledning Kvalitetssystemet i Sverige Kvalitetssystemet i Norge... 86

3 7 Testmotivasjon et validitetsproblem? Studier av testmotivasjon i Sverige og Norge Testmotivasjon i PISA Diskusjon Referanser Kapittel 7 «Viking Rubrics» Vurdering og koding av åpne oppgaver i internasjonale komparative studier Carl Angell og Marit Kjærnsli Innledning Utviklingen av et kodesystem for elevsvar Oppgaver fra TIMSS Oppgaver fra PISA Konklusjon Referanser Kapittel 8 Elevundersøkelsen i Hedmark Hva kan den fortelle oss om den lokale skolekulturen? Lars Monsen Innledning Et teoretisk perspektiv på Elevundersøkelsen Metodisk grunnlag På hvilke områder er det forskjeller mellom skoler i Hedmark? Oppsummering og konklusjoner Referanser Kapittel 9 Skoleprestasjoner og sosial bakgrunn i de internasjonale undersøkelsene Are Turmo Innledning Hva menes med sosial bakgrunn? Hvordan kan man måle SES i de internasjonale studiene? Hva fortalte PISA 2000 om skoleprestasjoner og sosial bakgrunn i Norge? De utfordrende fortolkningene Spørreskjemadata om sosial bakgrunn versus registerdata Avslutning Referanser

4 8 Del 2 Kvalitet i fag Kapittel 10 Nasjonale prøver i lesing utvikling, resultater og bruk Tove Frønes, Astrid Roe og Wenche Vagle Innledning De «nye» nasjonale leseprøvene på ungdomstrinnet Krav til de nasjonale leseprøvene på ungdomstrinnet Reliabilitet og validitet Hvordan ser egentlig en nasjonal leseprøve ut? What s in it for me? Hva forteller NP-resultatene om ungdomsskoleelevenes lesekompetanse? Avslutning Referanser Vedlegg: Prøveenheten «Slaget som forandret verden» fra 2010-prøven Kapittel 11 Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet: en sammenligning av leseferdigheter på engelsk blant avgangselever i den videregående skolen i 2002 og Glenn Ole Hellekjær Innledning Tidligere norske studier Lesing på fremmedspråk Metode Resultater og analyse Leseskårene i 2002 og Større vekt på lesing? Ordhåndteringsstrategier Diskusjon Mulige forklaringer Konklusjon Referanser Vedlegg Kapittel 12 Matematikk i Norge søkelys på aritmetikk og algebra Liv Sissel Grønmo Innledning Kjennetegn for skolematematikk i Norge Norske elevers prestasjoner på ulike emneområder i TIMSS Analyser av enkeltoppgaver Norske lærerstudenters prestasjoner i algebra Oppsummering og konklusjoner Referanser

5 9 Kapittel 13 Kartleggingsprøver på barnetrinnet prøvenes formål og prinsipper for prøveutvikling Inger Throndsen og Bjørnar Alseth Innledning Formål, bruksområde og begrensninger Utvikling av en kartleggingsprøve fra rammeverk til ferdig prøve Analyse av enkeltoppgaver og prøven som helhet Avslutning Referanser Kapittel 14 Fra læreres forestillinger om god matematikkundervisning til praksis i klasserommet Bodil Kleve Innledning Matematikklæreres undervisningspraksis, hva sier forskningen? Metodologiske betraktninger Klasseromsstudien Hvorfor er det viktig å identifisere føringer som påvirker lærernes undervisning? Referanser Kapittel 15 Bruk av tekstoppgaver på matematikktester og -prøver: et kort review Guri A. Nortvedt Innledning Hva er en tekstoppgave? Tekstoppgaver som skolesjanger i internasjonal og norsk kontekst Tidligere forskning på tekstoppgaver Kunnskap om tekstoppgaver fra forskningslitteraturen Noen avsluttende råd Referanser Kapittel 16 Samtaler som læringsverktøy i matematikk: Hva lærer elevene? Ole Kristian Bergem og Kirsti Klette Innledning Teoretiske perspektiver Evnen til å snakke i og om matematikk nødvendige faglige og kommunikative ferdigheter Re-voicing og kvaliteten på oppgavene Analysenes datagrunnlag Undervisningssekvensen

6 10 Å snakke i og om matematikk Oppsummering Referanser Kapittel 17 Lærerengasjement: plikt og kjærlighet i naturfagsundervisningen en videostudie fra klasserommet Marianne Ødegaard Innledning Naturfagsdidaktikk perspektiver Engasjement: både kjærlighet og plikt? En kjærlighetshistorie? Metoder og materiale Resultater Diskusjon Referanser Kapittel 18 Noen verktøy hentet fra smårommene i den naturfagsdidaktiske verktøykassa som kan stimulere elever til å kommunisere naturfag Siv Flæsen Almendingen, Tom Klepaker og Johs. Tveita Innledning Naturfag formidlet gjennom dramaaktiviteter Grubletegninger i naturfag Hånddukker i naturfag Naturfag formidlet gjennom fortellinger Lekser i naturfag på en annen måte Oppsummering: muntlig kommunikasjon i naturfagsundervisningen Referanser Kapittel 19 Fagdidaktisk forskning i naturfag, et tilbakeblikk Svein Sjøberg Faghistorien: et tidsbilde Forskningsprosjekter og hovedoppgaver på 1980-tallet Gjensyn med prosjektet «Fart og kraft» Gjensyn med prosjektet «Jenter og fysikk» Sluttord Referanser

7 11 Kapittel 20 Noen hornsignaler fra skoleveggen Svein Lie En personlig innledning Utdanningseksplosjonen Lærerautoritet og mobbing Læreres faglighet og status Faktakunnskap og ferdigheter Utjevne sosiale forskjeller? Hva er god undervisning? Hva er god skoleforskning? Nasjonale og andre prøver Avsluttende kommentar Forfattere