Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
|
|
- Sofie Charlotte Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
2 Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.
3 Data Lærersvar om lekser i Norge, Sverige (Finland) 4. trinn og 8. trinn Debatt om lekser Tidligere forskning på lekser i skolen Metoder Resultater og drøfting
4 Tidligere forskning har pekt på at synet på lekser ofte er influert av ideologiske standpunkter - - noen argumenterer sterkt imot lekser - andre argumenterer like sterkt for lekser [h]omework is a complicated thing, a battlefield for teachers, students, and parents Trautwein med ref. til Corno (1996) og Cooper (2001) Her kunne man gjerne tilføyd politikere? i alle fall er det situasjonen i Norge
5 Studier har pekt på at betydningen av lekser kan variere avhengig av trinn i skolen. Lekser ser ut til å ha en positiv virkning på prestasjoner, men effekten er større på høyere trinn i skolen. Cooper, Robinson og Patall (2006)
6 Den norske TIMSS Advanced-rapporten for videregående skole i matematikk presenterte resultater fra tonivåanalyser om bruk og oppfølging av lekser for norske elever i matematikk siste året i videregående skole. (Grønmo, Onstad & Pedersen, 2010) På klassenivå viste analysene at hvis elevene brukte mer tid på lekser, presterte klassen bedre i matematikk. På elevnivå viste analysene en liten, men negativ, sammenheng mellom elevenes tidsbruk på lekser og deres faglige prestasjoner.
7 At lekser kan bidra til større forskjeller mellom elevene avhengig av hjemmebakgrunn, har også støtte i forskning. Elever med velutdannete foreldre tjener på at det blir gitt lekser - velutdannete foreldre synes å hjelpe elevene mer med leksene - lekser kan derfor bidra til å forsterke forskjellene mellom elevene. (Rønning, 2011) Satsingen på leksehjelp skulle bidra til å utjevne slike forskjeller, men her har forskning pekt på at det ikke er de elevene som trenger det mest, som bruker denne hjelpen. (Backe-Hansen, Bakken & Huang, 2013)
8 1. Hvor mye lekser gis i matematikk og naturfag? 2. Hvordan følges leksene opp? 3. Har det vært noen endringer fra 2007 til 2011?
9 Lærerne på 8. trinn fikk følgende utsagn de skulle vurdere i tilknytning til egen matematikkundervisning: 1. Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene 2. Lar elevene selv rette leksene 3. Sjekker om leksene er gjort 4. Lar leksearbeidet telle ved karaktersetting 5. Diskuterer leksene i klassen/gruppen Lærerne skulle for hvert utsagn svare langs en Likertskala med de tre alternativene «alltid eller nesten alltid», «noen ganger» og «aldri eller nesten aldri».
10 Lekser i matematikk - resultater
11 Norge 4. trinn Sverige 4. trinn Norge 8. trinn Sverige 8. trinn
12 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette leksene Sjekker om leksene er gjort Lar leksearbeidet telle ved karaktersetting Diskutere leksene i klassen/gruppen Norge 2007 Norge 2011 Sverige 2007 Sverige 2011
13 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette leksene Sjekker om leksene er Lar leksearbeidet telle gjort ved karaktersetting Diskuterer leksene i klassen/gruppen Norge Sverige Finland
14 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Sjekker om leksene er gjort Diskuterer leksene i klassen/gruppen Norge Sverige Finland
15 Det gis mer lekser i Norge enn i Sverige på både 8. og 4. trinn i både 2007 og Oppfølging av lekser har økt noe i Norge fra 2007 til 2011, relativt stabilt i Sverige. MEN Sverige noe høyere enn Norge på flere spørsmål om oppfølging av lekser i både 2007 og Økningen i Norge har ført til mindre forskjeller i oppfølging av lekser mellom Sverige og Norge.
16 I 2011 er det mest slående resultatet den relativt store likheten i svarene fra lærerne i Norge og Sverige på 8. trinn. På 4. trinn kan vi ikke si noe om utviklingen i lærernes oppfølging av lekser, spørsmålet ble ikke stilt i 2007 (bare i 2011). Det er langt mer vanlig at leksene diskuteres i klassen i Finland enn i Norge og Sverige - både på 4. og på 8. trinn.
17 MEN det betyr ikke at det på alle punkter er mindre oppfølging av lekser i Norge og Sverige enn i Finland. Norske og svenske lærere retter elevenes lekser og gir dem tilbakemelding mer enn det lærerne i Finland gjør. Tidligere norske TIMSS-rapporter har pekt på at undervisningen i Norge og Sverige preges av mye vekt på individuelle arbeidsformer (elevene sitter for seg selv og løser oppgaver), mens mange andre land legger mer vekt også på mer kollektive arbeidsformer som diskusjon i klassen. (Grønmo et al., 2004; Grønmo, Onstad & Pedersen, 2010)
18 Lekser i naturfag - resultater
19 Norge 4. trinn Sverige 4. trinn Norge 8. trinn Sverige 8. trinn
20 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette leksene Sjekker om leksene er gjort Lar leksearbeidet telle ved karaktersetting Diskutere lekser i klassen/gruppen Norge 2007 Norge 2011 Sverige 2007 Sverige 2011
21 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette leksene Sjekker om leksene er Lar leksearbeidet telle gjort ved karaktersetting Diskuterer leksene i klassen/gruppen Norge Sverige Finland
22 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Sjekker om leksene er gjort Diskuterer leksene i klassen/gruppen Norge Sverige Finland
23 Det gis mer lekser i naturfag i Norge enn i Sverige på 8. trinn i både 2007 og På 4. trinn gis det lite lekser i naturfag i både Norge og Sverige.
24 Bildet når det gjelder oppfølging er mye likt det vi så i matematikk. Gjennomgående trekk at Finland følger opp leksene på en annen måte enn i Norge og Sverige.
25 En analyse fra Statistisk sentralbyrå basert på data fra TIMSS 2007 konkluderte med at den positive sammenhengen mellom lekser og skoleprestasjoner ikke gjelder alle elever. (Rønning, 2011) For 7 % av elevene med lav sosioøkonomisk bakgrunn tydet resultatene på at de som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. MEN Forskeren tar forbehold om at den negative korrelasjonen ikke nødvendigvis betyr at lekser i seg selv virker negativt. Det pekes på andre mulige årsaker, som dårlig læringsmiljø i hjemmet og lav motivasjon, og konkluderes med at det viktigste er hva slags type lekser elevene får.
26 En grunnskolerektor uttalte nylig at hjemmelekser er gammeldags og noe som snarere hemmer enn fremmer gode resultater. Foreldreutvalget i skolen har uttalt at skolen bor tilby leksehjelp også på ungdomstrinnet, ikke bare i småskolen som i dag. (FUG, 2012)
27 Betydningen av å diskutere leksene i klassen kan også relateres til mer generell læringsteori i matematikk har det blitt pekt på at diskusjon og refleksjon i en gruppe eller klasse har stor betydning for elevenes læringsmuligheter. (Schoenfeld, 1992; Brekke, 1995; Brekke, Grønmo & Rosén, 2000; Vygotskij, 2001; Sfard & Kieran, 2001)
28 Finland ligger långt före både Sverige och Norge när det gäller hur läxor används i skolarbetet, visar en norsk forskningsrapport. I Finland tar lärare med läxan i undervisningen: den diskuteras i klassrummet och eleverna rättar själva. - Det finns många teorier kring varför Finland lyckas bättre, men det vi ser i våra data är framför allt skillnader i uppföljningen av läxorna. I Finland används läxorna aktivt i klassrummet för att öka lärandet, en markant skillnad mot i Sverige och Norge, säger Liv Sissel Grønmo, första amanuens vid Institutt för lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, till SVD.
29 Det som behövs är mer genomgångar på lektionerna, mer katederundervisning, säger utbildningsminister Jan Björklund.
30 Individualisering? Klasserommet? Diskusjoner versus individuelt arbeid?
31
32
Last ned Tegn til bedring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tegn til bedring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Tegn til bedring Last ned ISBN: 9788274773851 Antall sider: 292 Format: PDF Filstørrelse:29.62 Mb TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal undersøkelse
DetaljerTIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,
DetaljerLæringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen
Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerRekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna
Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerTIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, 11.00 13.00: Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre
DetaljerVi kan lykkes i realfag
Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet
DetaljerLæringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn
Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.
DetaljerLast ned Vi kan lykkes i realfag. Last ned. ISBN: Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Vi kan lykkes i realfag Last ned ISBN: 9788215027982 Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: 26.43 Mb Norske elevers kompetanse i naturfag og matematikk er testet og her er rapporten! TIMSS
DetaljerAkademikernes inntektspolitiske konferanse
Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerElevundersøkelse og samtykkeerklæring
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring
DetaljerLast ned Fortsatt en vei å gå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fortsatt en vei å gå Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Fortsatt en vei å gå Last ned ISBN: 9788215023236 Antall sider: 324 Format: PDF Filstørrelse:33.19 Mb PISA 2012 viser tilbakegang i matematikk og realfag, fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerHovedresultater fra TIMSS 2015
Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant
DetaljerHva i all verden har skjedd i realfagene?
Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8
DetaljerLekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom
DetaljerThe College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.
Verse from a Forgotten Source The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. The High School Teacher: What crudity! The boy s a fool! The
DetaljerINNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv
FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerArbeidsplaner. Ole Kristian Bergem
Ole Kristian Bergem Arbeidsplaner I denne artikkelen drøfter jeg noen av de utfordringene man som lærer møter når man bruker arbeidsplaner i matematikkundervisningen i grunnskolen. Argumentasjonen min
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN
Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&
DetaljerHøringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet
Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna
DetaljerSkole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Skole ID: Skolespørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerHva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?
Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerHovedresultater fra TIMSS Advanced 2015
Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge
Detaljer9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer
9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer Liv Sissel Grønmo, Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Torgeir Onstad For første gang viser resultatene fra en internasjonal komparativ studie klare forbedringer
DetaljerLeksebruk i naturfagundervisningen
Leksebruk i naturfagundervisningen Hvordan bruker lærere hjemmelekser i sin undervisning i naturfag, og hvilken betydning har type og mengde hjemmelekser for læring hos norske elever på 8. årstrinn? En
DetaljerTIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
Detaljer8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag
8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Stavanger kommune (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerTorgeir Onstad (red.) OppTUR og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige. a 2 b 2 c 2
Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) OppTUR og nedtur Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige a 2 b 2 c 2 Opptur og nedtur Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige Liv Sissel Grønmo Torgeir
DetaljerReiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet
Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerLæringsutbytte ved bruk av hjemmearbeid i matematikk
Læringsutbytte ved bruk av hjemmearbeid i matematikk Hvilke oppfatninger har lærere og elever når det gjelder læringsutbytte ved bruk av hjemmearbeid i matematikk? Annette Tjelta-Fosse Våren 2013 DET HUMANISTISKE
DetaljerSkole ID: Skolespørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Skole ID: Skolespørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerMål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerLast ned Kvalitet i norsk skole. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kvalitet i norsk skole Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kvalitet i norsk skole Last ned ISBN: 9788215020044 Antall sider: 294 Format: PDF Filstørrelse:27.13 Mb Siden de første PISA-resultatene i 2001 er det gjennomført mange studier av læringsutbytte
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerMotivasjon Mestring - Muligheter
Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000
DetaljerMotivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet
Motivasjon Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) Oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget.. med ny kurs for ungdomstrinnet Kunnskapsdepartementet
DetaljerOm presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse
DetaljerLøft matematikkundervisningen. med Multi 01.05.2010. Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell
Løft matematikkundervisningen med Multi 1. 1.trinnsboka har vært for lite utfordrende for mange elever. Revidert Multi 1 består nå av to grunnbøker Elevene får med dette bedre tid til å utvikle grunnleggende
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerPedagogisk utviklingsplan 2010 2013
Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
Detaljer"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn
"Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,
DetaljerVedtakspunkt: Hva skal overskuddet fra skoletur 2015 gå til?
Referat fra FAU- Møte Engebråten, onsdag 28.10.15, 18:00-20:30 FAU-representanter til stede: Klasse Navn Tilstede 8A1 Are Bjørn Pedersen x 8A2 Håvard Femtehjell x 8B1 Kristina Johansen 8B2 Oddrun Rangsæter
DetaljerForeldreundersøkelsen
Foreldreundersøkelsen Trivsel Barnet mitt trives på skolen,6,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene,8 Rogaland - 9. trinn (Høst 2015) 4,7,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i
DetaljerBacheloroppgave i GLU 11 5-10 G5BAC3900
TIMSS 2011 og svake resultater i algebra på 8. trinn av Arne Hannisdal 612 Veileder: Lars Reinholdtsen, matematikk Bacheloroppgave i GLU 11 5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
DetaljerForeldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 25. september og 3. oktober 2019 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 8. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.
DetaljerLekser. Orientering 5. juni komité for oppvekst og utdanning, Drammen Kommune
Lekser Orientering 5. juni 2018 komité for oppvekst og utdanning, Drammen Kommune Lovmessig grunnlag og lekser Det er ikke noen direkte hjemler for lekser i opplæringsloven, men det er ikke ulovlig å
DetaljerLast ned Elever med akademisk talent i skolen - Ella Cosmovici Idsøe. Last ned
Last ned Elever med akademisk talent i skolen - Ella Cosmovici Idsøe Last ned Forfatter: Ella Cosmovici Idsøe ISBN: 9788202419325 Antall sider: 184 Format: PDF Filstørrelse:28.01 Mb Hvordan vet man om
DetaljerTil behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/3137 Arkiv: A20 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret Forsøk
DetaljerLEKSER OG LÆRING I NATURFAG KAN VI LÆRE NOE FRA FINLAND?
LEKSER OG LÆRING I NATURFAG KAN VI LÆRE NOE FRA FINLAND? En komparativ studie i bruk av lekser basert på data fra TIMSS 2011 Kjersti Ronold Vår 2014 1 Forord Våren 2010 fullførte jeg min allmennlærerutdanning
DetaljerIdentification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008
DetaljerKapittel 1 Mellom forventninger og faktiske prestasjoner. Om utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer i skolen... 21
Innledning... 13 Del 1 Å måle kvalitet Kapittel 1 Mellom forventninger og faktiske prestasjoner. Om utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer i skolen... 21 Rolf V. Olsen og Guri Skedsmo Innledning...
Detaljer4 Undervisning i matematikk
4 Undervisning i matematikk Ole Kristian Bergem og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i matematikk. I dette kapitlet
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerEntreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap
Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap
DetaljerFrøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.
Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
Detaljer7 Undervisning i naturfag
7 Undervisning i naturfag Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i naturfag. I dette
DetaljerSpørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren 2019.
n utvalgte spørsmålsbolker. Spørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren. Trivsel Motivasjon Hjem-skole Barnet mitt trives på skolen Barnet mitt har medelever å være sammen
DetaljerKvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerNorsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet
Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerForeldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt
Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn 15. september 2018 Sigrun Aamodt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Er et nasjonalt senter som er
DetaljerRapport skole: Foss videregående skole
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe G 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 59 22 9 10 64 19 5 12 48 27 16 10 57 24 10
DetaljerRapport skole: Sollerudstranda skole
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe F 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 82 9 3 5 82 9 2 8 76 12 9 3 85 9 2 4 Utsagn 1
DetaljerRapport skole: Majorstuen skole
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe F 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 74 17 5 4 70 19 5 6 60 27 10 3 51 32 12 5 Utsagn
DetaljerRapport skole: Grindbakken skole
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe F 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 70 21 8 2 81 12 6 0 78 13 8 1 70 22 5 3 Utsagn
DetaljerRapport skole: Nordstrand videregående skole
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 54 22 8 16 55 25 10 10 49 27 10 14 49 18 14 18 Utsagn
DetaljerRapport skole: Smestad skole
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 79 14 5 1 75 17 7 1 61 26 10 3 72 19 7 2 Utsagn 1 Spm 12.1
DetaljerRapport skole: Gamlebyen skole
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 69 21 7 2 69 22 7 2 66 23 8 3 65 23 10 2 73 18 7 2 73 19 6 2 68 17 14 1 64 21 12 3 Utsagn 1 Spm
DetaljerRapport skole: Rustad skole
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 69 21 7 2 69 22 7 2 66 23 8 3 65 23 10 2 68 23 7 2 78 18 4 1 79 14 6 1 81 13 4 2 Utsagn 1 Spm 12.1
DetaljerSchool ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:37.20 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:32.40 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
DetaljerØyvind Frantzen, lærer ved Midtun skole. Astrid Seljeflot, spesialist i PP-rådgiving, PPS Sør.
Øyvind Frantzen, lærer ved Midtun skole. Astrid Seljeflot, spesialist i PP-rådgiving, PPS Sør. Målet med satsingen på realfag: Å bedre elevenes kunnskaper og ferdigheter i matematikk. Redusere antallet
Detaljer