Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

2 Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.

3 Data Lærersvar om lekser i Norge, Sverige (Finland) 4. trinn og 8. trinn Debatt om lekser Tidligere forskning på lekser i skolen Metoder Resultater og drøfting

4 Tidligere forskning har pekt på at synet på lekser ofte er influert av ideologiske standpunkter - - noen argumenterer sterkt imot lekser - andre argumenterer like sterkt for lekser [h]omework is a complicated thing, a battlefield for teachers, students, and parents Trautwein med ref. til Corno (1996) og Cooper (2001) Her kunne man gjerne tilføyd politikere? i alle fall er det situasjonen i Norge

5 Studier har pekt på at betydningen av lekser kan variere avhengig av trinn i skolen. Lekser ser ut til å ha en positiv virkning på prestasjoner, men effekten er større på høyere trinn i skolen. Cooper, Robinson og Patall (2006)

6 Den norske TIMSS Advanced-rapporten for videregående skole i matematikk presenterte resultater fra tonivåanalyser om bruk og oppfølging av lekser for norske elever i matematikk siste året i videregående skole. (Grønmo, Onstad & Pedersen, 2010) På klassenivå viste analysene at hvis elevene brukte mer tid på lekser, presterte klassen bedre i matematikk. På elevnivå viste analysene en liten, men negativ, sammenheng mellom elevenes tidsbruk på lekser og deres faglige prestasjoner.

7 At lekser kan bidra til større forskjeller mellom elevene avhengig av hjemmebakgrunn, har også støtte i forskning. Elever med velutdannete foreldre tjener på at det blir gitt lekser - velutdannete foreldre synes å hjelpe elevene mer med leksene - lekser kan derfor bidra til å forsterke forskjellene mellom elevene. (Rønning, 2011) Satsingen på leksehjelp skulle bidra til å utjevne slike forskjeller, men her har forskning pekt på at det ikke er de elevene som trenger det mest, som bruker denne hjelpen. (Backe-Hansen, Bakken & Huang, 2013)

8 1. Hvor mye lekser gis i matematikk og naturfag? 2. Hvordan følges leksene opp? 3. Har det vært noen endringer fra 2007 til 2011?

9 Lærerne på 8. trinn fikk følgende utsagn de skulle vurdere i tilknytning til egen matematikkundervisning: 1. Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene 2. Lar elevene selv rette leksene 3. Sjekker om leksene er gjort 4. Lar leksearbeidet telle ved karaktersetting 5. Diskuterer leksene i klassen/gruppen Lærerne skulle for hvert utsagn svare langs en Likertskala med de tre alternativene «alltid eller nesten alltid», «noen ganger» og «aldri eller nesten aldri».

10 Lekser i matematikk - resultater

11 Norge 4. trinn Sverige 4. trinn Norge 8. trinn Sverige 8. trinn

12 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette leksene Sjekker om leksene er gjort Lar leksearbeidet telle ved karaktersetting Diskutere leksene i klassen/gruppen Norge 2007 Norge 2011 Sverige 2007 Sverige 2011

13 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette leksene Sjekker om leksene er Lar leksearbeidet telle gjort ved karaktersetting Diskuterer leksene i klassen/gruppen Norge Sverige Finland

14 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Sjekker om leksene er gjort Diskuterer leksene i klassen/gruppen Norge Sverige Finland

15 Det gis mer lekser i Norge enn i Sverige på både 8. og 4. trinn i både 2007 og Oppfølging av lekser har økt noe i Norge fra 2007 til 2011, relativt stabilt i Sverige. MEN Sverige noe høyere enn Norge på flere spørsmål om oppfølging av lekser i både 2007 og Økningen i Norge har ført til mindre forskjeller i oppfølging av lekser mellom Sverige og Norge.

16 I 2011 er det mest slående resultatet den relativt store likheten i svarene fra lærerne i Norge og Sverige på 8. trinn. På 4. trinn kan vi ikke si noe om utviklingen i lærernes oppfølging av lekser, spørsmålet ble ikke stilt i 2007 (bare i 2011). Det er langt mer vanlig at leksene diskuteres i klassen i Finland enn i Norge og Sverige - både på 4. og på 8. trinn.

17 MEN det betyr ikke at det på alle punkter er mindre oppfølging av lekser i Norge og Sverige enn i Finland. Norske og svenske lærere retter elevenes lekser og gir dem tilbakemelding mer enn det lærerne i Finland gjør. Tidligere norske TIMSS-rapporter har pekt på at undervisningen i Norge og Sverige preges av mye vekt på individuelle arbeidsformer (elevene sitter for seg selv og løser oppgaver), mens mange andre land legger mer vekt også på mer kollektive arbeidsformer som diskusjon i klassen. (Grønmo et al., 2004; Grønmo, Onstad & Pedersen, 2010)

18 Lekser i naturfag - resultater

19 Norge 4. trinn Sverige 4. trinn Norge 8. trinn Sverige 8. trinn

20 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette leksene Sjekker om leksene er gjort Lar leksearbeidet telle ved karaktersetting Diskutere lekser i klassen/gruppen Norge 2007 Norge 2011 Sverige 2007 Sverige 2011

21 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette leksene Sjekker om leksene er Lar leksearbeidet telle gjort ved karaktersetting Diskuterer leksene i klassen/gruppen Norge Sverige Finland

22 Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Sjekker om leksene er gjort Diskuterer leksene i klassen/gruppen Norge Sverige Finland

23 Det gis mer lekser i naturfag i Norge enn i Sverige på 8. trinn i både 2007 og På 4. trinn gis det lite lekser i naturfag i både Norge og Sverige.

24 Bildet når det gjelder oppfølging er mye likt det vi så i matematikk. Gjennomgående trekk at Finland følger opp leksene på en annen måte enn i Norge og Sverige.

25 En analyse fra Statistisk sentralbyrå basert på data fra TIMSS 2007 konkluderte med at den positive sammenhengen mellom lekser og skoleprestasjoner ikke gjelder alle elever. (Rønning, 2011) For 7 % av elevene med lav sosioøkonomisk bakgrunn tydet resultatene på at de som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. MEN Forskeren tar forbehold om at den negative korrelasjonen ikke nødvendigvis betyr at lekser i seg selv virker negativt. Det pekes på andre mulige årsaker, som dårlig læringsmiljø i hjemmet og lav motivasjon, og konkluderes med at det viktigste er hva slags type lekser elevene får.

26 En grunnskolerektor uttalte nylig at hjemmelekser er gammeldags og noe som snarere hemmer enn fremmer gode resultater. Foreldreutvalget i skolen har uttalt at skolen bor tilby leksehjelp også på ungdomstrinnet, ikke bare i småskolen som i dag. (FUG, 2012)

27 Betydningen av å diskutere leksene i klassen kan også relateres til mer generell læringsteori i matematikk har det blitt pekt på at diskusjon og refleksjon i en gruppe eller klasse har stor betydning for elevenes læringsmuligheter. (Schoenfeld, 1992; Brekke, 1995; Brekke, Grønmo & Rosén, 2000; Vygotskij, 2001; Sfard & Kieran, 2001)

28 Finland ligger långt före både Sverige och Norge när det gäller hur läxor används i skolarbetet, visar en norsk forskningsrapport. I Finland tar lärare med läxan i undervisningen: den diskuteras i klassrummet och eleverna rättar själva. - Det finns många teorier kring varför Finland lyckas bättre, men det vi ser i våra data är framför allt skillnader i uppföljningen av läxorna. I Finland används läxorna aktivt i klassrummet för att öka lärandet, en markant skillnad mot i Sverige och Norge, säger Liv Sissel Grønmo, första amanuens vid Institutt för lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, till SVD.

29 Det som behövs är mer genomgångar på lektionerna, mer katederundervisning, säger utbildningsminister Jan Björklund.

30 Individualisering? Klasserommet? Diskusjoner versus individuelt arbeid?

31

32

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Akademikernes inntektspolitiske konferanse Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid

Detaljer

The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.

The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. Verse from a Forgotten Source The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. The High School Teacher: What crudity! The boy s a fool! The

Detaljer

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

Hva i all verden har skjedd i realfagene? Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8

Detaljer

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Skole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Skole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Skole ID: Skolespørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Arbeidsplaner. Ole Kristian Bergem

Arbeidsplaner. Ole Kristian Bergem Ole Kristian Bergem Arbeidsplaner I denne artikkelen drøfter jeg noen av de utfordringene man som lærer møter når man bruker arbeidsplaner i matematikkundervisningen i grunnskolen. Argumentasjonen min

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge

Detaljer

LEKSER OG LÆRING I NATURFAG KAN VI LÆRE NOE FRA FINLAND?

LEKSER OG LÆRING I NATURFAG KAN VI LÆRE NOE FRA FINLAND? LEKSER OG LÆRING I NATURFAG KAN VI LÆRE NOE FRA FINLAND? En komparativ studie i bruk av lekser basert på data fra TIMSS 2011 Kjersti Ronold Vår 2014 1 Forord Våren 2010 fullførte jeg min allmennlærerutdanning

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Bacheloroppgave i GLU 11 5-10 G5BAC3900

Bacheloroppgave i GLU 11 5-10 G5BAC3900 TIMSS 2011 og svake resultater i algebra på 8. trinn av Arne Hannisdal 612 Veileder: Lars Reinholdtsen, matematikk Bacheloroppgave i GLU 11 5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Detaljer

Skole ID: Skolespørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Skole ID: Skolespørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Skole ID: Skolespørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Leksebruk i naturfagundervisningen

Leksebruk i naturfagundervisningen Leksebruk i naturfagundervisningen Hvordan bruker lærere hjemmelekser i sin undervisning i naturfag, og hvilken betydning har type og mengde hjemmelekser for læring hos norske elever på 8. årstrinn? En

Detaljer

Torgeir Onstad (red.) OppTUR og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige. a 2 b 2 c 2

Torgeir Onstad (red.) OppTUR og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige. a 2 b 2 c 2 Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) OppTUR og nedtur Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige a 2 b 2 c 2 Opptur og nedtur Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige Liv Sissel Grønmo Torgeir

Detaljer

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring? Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Motivasjon Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) Oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget.. med ny kurs for ungdomstrinnet Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Trivsel Barnet mitt trives på skolen,6,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene,8 Rogaland - 9. trinn (Høst 2015) 4,7,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 8. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Vedtakspunkt: Hva skal overskuddet fra skoletur 2015 gå til?

Vedtakspunkt: Hva skal overskuddet fra skoletur 2015 gå til? Referat fra FAU- Møte Engebråten, onsdag 28.10.15, 18:00-20:30 FAU-representanter til stede: Klasse Navn Tilstede 8A1 Are Bjørn Pedersen x 8A2 Håvard Femtehjell x 8B1 Kristina Johansen 8B2 Oddrun Rangsæter

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Rapport skole: Foss videregående skole

Rapport skole: Foss videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe G 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 59 22 9 10 64 19 5 12 48 27 16 10 57 24 10

Detaljer

Rapport skole: Sollerudstranda skole

Rapport skole: Sollerudstranda skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe F 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 82 9 3 5 82 9 2 8 76 12 9 3 85 9 2 4 Utsagn 1

Detaljer

Rapport skole: Majorstuen skole

Rapport skole: Majorstuen skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe F 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 74 17 5 4 70 19 5 6 60 27 10 3 51 32 12 5 Utsagn

Detaljer

Rapport skole: Grindbakken skole

Rapport skole: Grindbakken skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe F 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 70 21 8 2 81 12 6 0 78 13 8 1 70 22 5 3 Utsagn

Detaljer

Rapport skole: Nordstrand videregående skole

Rapport skole: Nordstrand videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 54 22 8 16 55 25 10 10 49 27 10 14 49 18 14 18 Utsagn

Detaljer

Rapport skole: Smestad skole

Rapport skole: Smestad skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 79 14 5 1 75 17 7 1 61 26 10 3 72 19 7 2 Utsagn 1 Spm 12.1

Detaljer

Rapport skole: Gamlebyen skole

Rapport skole: Gamlebyen skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 69 21 7 2 69 22 7 2 66 23 8 3 65 23 10 2 73 18 7 2 73 19 6 2 68 17 14 1 64 21 12 3 Utsagn 1 Spm

Detaljer

Rapport skole: Rustad skole

Rapport skole: Rustad skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 69 21 7 2 69 22 7 2 66 23 8 3 65 23 10 2 68 23 7 2 78 18 4 1 79 14 6 1 81 13 4 2 Utsagn 1 Spm 12.1

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

4 Undervisning i matematikk

4 Undervisning i matematikk 4 Undervisning i matematikk Ole Kristian Bergem og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i matematikk. I dette kapitlet

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.

Detaljer

Rapport skole: Abildsø skole

Rapport skole: Abildsø skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe B 69 21 7 2 69 22 7 2 66 23 8 3 65 23 10 2 69 21 5 4 73 19 6 2 63 25 9 4 74 19 5 3 Utsagn

Detaljer

Rapport skole: Grünerløkka skole

Rapport skole: Grünerløkka skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe D 67 22 7 3 69 22 6 2 66 22 10 2 63 23 11 3 68 23 8 1 69 25 6 0 67 21 11 1 58 24 17 1 Utsagn

Detaljer

Rapport skole: Voksen skole

Rapport skole: Voksen skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe F 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 76 19 5 1 78 16 5 2 80 14 5 1 70 21 8 1 Utsagn

Detaljer

Rapport skole: Elvebakken videregående skole

Rapport skole: Elvebakken videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe G 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 68 15 9 9 64 20 7 8 67 14 7 13 62 19 9 10

Detaljer

Rapport skole: Persbråten videregående skole

Rapport skole: Persbråten videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe G 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 51 26 14 10 44 32 17 6 48 26 21 5 43 32 16

Detaljer

Rapport skole: Ullern videregående skole

Rapport skole: Ullern videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe G 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 67 11 5 17 73 16 1 10 61 20 5 14 51 27 11

Detaljer

Rapport skole: Bjerke videregående skole

Rapport skole: Bjerke videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 gruppe G 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 54 24 9 13 63 21 5 12 57 21 11 11 48 30 9

Detaljer

Rapport skole: Fagerborg videregående skole

Rapport skole: Fagerborg videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 52 24 12 11 50 26 12 12 52 26 15 7 47 18 15 19 Utsagn

Detaljer

Rapport skole: Sogn videregående skole

Rapport skole: Sogn videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 56 23 9 11 60 21 8 11 51 24 13 13 45 29 13 14 Utsagn

Detaljer

Rapport skole: Bjørnholt videregående skole

Rapport skole: Bjørnholt videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 60 21 9 11 58 23 13 6 64 22 8 6 46 33 15 7 Utsagn

Detaljer

Rapport skole: Nydalen videregående skole

Rapport skole: Nydalen videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 59 20 9 12 Utsagn 1 Spm 12.1 I hvilken grad får ditt

Detaljer

Rapport skole: Nordseter skole

Rapport skole: Nordseter skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 71 22 5 2 68 23 7 2 66 23 9 3 64 23 9 3 74 17 4 5 65 28 6 2 61 22 13 4 56 26 12 7 Utsagn 1 Spm

Detaljer

Rapport skole: Lambertseter videregående skole

Rapport skole: Lambertseter videregående skole Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 59 21 9 10 61 22 9 9 57 22 11 10 51 25 13 11 72 18 2 8 71 17 4 8 57 19 8 16 57 28 7 9 Utsagn 1

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

"Hva er god matematikkundervisning?

Hva er god matematikkundervisning? "Hva er god matematikkundervisning? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI Innhold Hvordan skal vi få elevene våre til å bli varm i hodet i matematikken?

Detaljer

7 Undervisning i naturfag

7 Undervisning i naturfag 7 Undervisning i naturfag Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i naturfag. I dette

Detaljer

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Representantforslag 129 S ( )

Representantforslag 129 S ( ) Representantforslag 129 S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Geir Sigbjørn Toskedal og Anders Tyvand Dokument 8:129 S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Læringsutbytte ved bruk av hjemmearbeid i matematikk

Læringsutbytte ved bruk av hjemmearbeid i matematikk Læringsutbytte ved bruk av hjemmearbeid i matematikk Hvilke oppfatninger har lærere og elever når det gjelder læringsutbytte ved bruk av hjemmearbeid i matematikk? Annette Tjelta-Fosse Våren 2013 DET HUMANISTISKE

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo

Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo Kvantitativ vs. kvalitativ forskning TIMSS komparativ skoleforskning basert på kvantitativ metode PISA+ - klasseromsstudie fortrinnsvis basert på kvalitative forskningsmetoder

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

GLD360 1 Pedagogikk og elevkunnskap 4, bacheloroppgave. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status

GLD360 1 Pedagogikk og elevkunnskap 4, bacheloroppgave. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status GLD360 1 Pedagogikk og elevkunnskap 4, bacheloroppgave Kandidat 27 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Opplasting av bacheloroppgave Filopplasting Manuell

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP i Rissa-skolen Vedtatt av HOK 19.11.2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Innledning... 3 2 Lekser og leksehjelp... 3 3 Retningslinjer for lekser...

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 m h Identifikasjonsboks TIMSS 2011 Lærerspørreskjema Matematikk 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 n i Innledning Din skole har sagt seg villig til å delta i

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2016 21.02.2017 Auglend skole (Vår 2017) Vår 2017 09.03.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Kontaktmøte FM Telemark 20. nov Erik Bolstad Pettersen

Kontaktmøte FM Telemark 20. nov Erik Bolstad Pettersen Kontaktmøte FM Telemark 20. nov 2014. Erik Bolstad Pettersen Sektormål for grunnopplæring Elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse. Elever skal ha et godt og inkluderende

Detaljer

Matematikk og arbeidsplanmetodikk Analyser fra det videobaserte klasseromsprosjektet PISA+ Loen

Matematikk og arbeidsplanmetodikk Analyser fra det videobaserte klasseromsprosjektet PISA+ Loen Matematikk og arbeidsplanmetodikk Analyser fra det videobaserte klasseromsprosjektet PISA+ Loen 21.09.09 Ole Kristian Bergem ILS, UIO Email: o.k.bergem@ils.uio.no Forelesningens struktur 1. Gi en kort

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer