Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 1. etasje, møterom Svea Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Arild Olsen lokalstyreleder 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 52/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 53/18 Ny miljøstasjon i Longyearbyen - beslutningspunkt 1 for forprosjekt PS 54/18 Finansforvaltningsrapport per 2. tertial 2018 PS 55/18 Tertialrapport per 2. tertial 2018 PS 56/18 Fritak fra politiske verv - Ingrid Vinje PS 57/18 Longyearbyen havn - investering moduler Bykaia Orienteringssaker: - Informasjon om Svalbardbudsjettet - Skredsikringsarbeidet i Lia og Sukkertoppen Drøftingssak: - Kostnader vedlikeholdsplan Energiverket 2

3 PS 52/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2018/ Kjersti Olsen Ingerø Ny miljøstasjon i Longyearbyen - beslutningspunkt for forprosjekt Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 46/ Administrasjonsutvalget 53/ Behandling i Teknisk utvalg Vedtak i Teknisk utvalg Administrasjonssjefens anbefaling: Administrasjonsutvalget tar prosjektet med inn i den helhetlige prioriteringen i budsjettprosessen høsten Administrasjonen arbeider videre med forprosjekt, leieavtale på ny tomt og utlysning av anbud. Gjenbrukstilbudet i Longyearbyen opprettholdes ved at det etableres et lager for større møbler/ gjenstander i den nye miljøstasjonen, og administrasjonen leter etter ny lokasjon for smågjenstander i nærheten av sentrum. Saksopplysninger: Konseptbeskrivelse for ny miljøstasjon er ferdig utarbeidet. Beslutning for å utarbeide konseptbeskrivelse i henhold til ny prosjektflyt ble vedtatt i teknisk utvalg PS 39/2018 (28.august 2018). Det skal nå besluttes om konseptet representerer en ønsket/nødvendig investering som bør detaljeres videre i en forprosjektfase. 4

5 2018/710-4 Side 2 av 3 Å gå igjennom konseptfasen på nytt gjennom konseptbeskrivelse har vist seg verdifull for å sikre at grunnlaget som nå gjøres er riktig i forhold til de forutsetninger som er for renovasjonstjenesten i Longyearbyen. I konseptfasen er det vurdert fire ulike konsepter: nullalternativet, null-pluss-alternativet, ORV-tomten og Hotellneset. I sentrumsplan (vedtatt februar 2017) er ikke Bruktikken inkludert som et element på torget. Det antas derfor at det er ønskelig å frigjøre dette arealet på sikt. Administrasjonen har innarbeidet lagerbehov for gjenbruk av større bruksgjenstander i den nye miljøstasjonen. Longyearbyen har et godt gjenbruksmarked, og om tjenesten Bruktikken skal opprettholdes er det viktig med føringer for nyetablering/tilrettelegging for dette. Et tilbud i nær tilknytning til boligområdene i Longyearbyen gir god tilrettelegging for gjenbruk, spesielt for små gjenstander. Kostnadene som ligger inne i konseptbeskrivelsen har stor usikkerhet. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 7. Som grunnlag for valg av anbefalt konsept legges til grunn: Oppfyllelse av krav o Nullalternativet svarer ikke ut en rekke av kravene som er definert for å oppfylle målene o Null-pluss-alternativet har noe bedre kravoppfyllelse sammenlignet med nullalternativet o Kvalitativ vurdering av oppfyllelse av krav tilsier at ORV og Hotellneset er konseptuelt svært like, og det er vanskelig å skille. o ORV-tomten er ras- og skredutsatt. o Det kan forventes større utfordringer knyttet til støvproblematikk på Hotellneset o Det kan forventes at ORV-tomten vil ha større utfordringer knyttet til snømengder og oppsamling enn Hotellneset Kostnad o Nullalternativet har den laveste kostnaden, da det er alternativet med færrest tiltak. o Kostnaden er ikke estimert for null-pluss-alternativet, men den ligger nødvendigvis høyere enn for nullalternativet. 5

6 2018/710-4 Side 3 av 3 o o Resultatmål o Det antas at ORV og Hotellneset ligger svært nær hverandre kostnadsmessig, men at Hotellneset iht. forprosjekt av 2016 kan koste ca 11,3 MNOK mer grunnet lenger avstand til infrastruktur. ORV-tomten må sikres for ras, som medfører tilleggskostnader. Kvalitet er definert som det høyest prioriterte resultatmålet, da behovet for forbedring er prekært og tid og kost potensielt må nedprioriteres for å sikre at prosjektet blir realisert. Politiske føringer o Politisk vedtak om plassering og utforming av nytt avfallsanlegg, sak 17/ o Etablering på Hotellneset vil kunne bidra til etablering og næringsutvikling på Hotellneset og er en politisk beslutning. Vurdering: Konseptbeskrivelsen er utfyllende for administrative krav og behov, og går nå videre til beslutningspunkt 1 for videre arbeid med forprosjekt og gjennomføring. I dette beslutningspunktet kan politiske innspill for videre føringer for forprosjektfasen inkluderes. Det kan være ønsker og behov som vanskelig kan gjennomføres, dette vil i tilfelle bli avklart i forprosjektfasen. På bakgrunn av arbeid gjennomført i konseptstudiet anbefales det at Hotellneset velges som konsept for etablering av ny miljøstasjon. Utforming av anlegget spesifiseres i forprosjektfasen i henhold til krav og behov gitt i konseptbeskrivelsen. Vedlegg: 1 Konseptbeskrivelse ny miljøstasjon Longyearbyen Andre vedlegg (ikke vedlagt): 6

7 Ny miljøstasjon i Longyearbyen Konseptbeskrivelse Saksnr.:2018/710 18/710 Dokumentnr.: 3 I 7

8 Denne fylles ut ved behandling Prosjektnummer: Saksnummer: 6042 Behandlet dato: Behandlet av (prosjekteier): Utarbeidet av: 9/10-18 Kjersti Olsen Ingerø, til politisk Holte Consulting AS behandling i TU/ AU (9/10-18) Beslutning: Avventer behandling i TU/AU 9/10-18 <Godkjent som del av prosjektets styringsdokumentasjon / øvrige vurderinger som må gjøres?> Signatur (prosjekteier): Endringslogg Versjonsnummer Dato Endret av Beskrivelse Godkjent av 0.1 2/10-18 JPB (Holte) Ferdig dokument KJHOL (LL) i 8

9 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...ii 1 Oppsummering Bakgrunn Om dette dokumentet Bakgrunn for prosjektet Rammebetingelser og strategisk forankring Prosjektets hensikt Nåværende situasjon Ønsket fremtidig situasjon Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Brukergrupper og interessenter Behovsvurdering Effektmål for prosjektet Prioritering av resultatmål Krav til løsning Skal-krav Bør-krav: Krav i form av lover og forskrifter Krav som ikke er inkludert Konseptvalgets vurderinger Mulighetsrom Alternative konsepter Felles for alle konseptene Nullalternativet Null-pluss-alternativet ORV-tomten Hotellneset-tomten Vurdering av konsepter mot skal-krav Vurdering av konsepter mot bør-krav Anbefalt konsept Prosjektets forventede gevinster Prosjektets forventede kostnad Grunnkalkyle Forventet kostnad og anbefalt kostnadsramme Viktigste usikkerheter Nytte/kost-vurderinger...35 ii 9

10 8.1 Prosjektets samlede lønnsomhet Finansiering Videre organisering...37 Vedlegg A: Beregningsforutsetninger...38 Vedlegg B: Avfallsstatistikk og vekst...40 Vedlegg C: Beregning av mengde- og arealbehov...42 iii 10

11 1 Oppsummering Driften av Longyearbyen miljøstasjon er i en uholdbar situasjon. Dagens miljøstasjon på Sjøkanten rett utenfor Longyearbyen sentrum er ikke tilpasset dagens eller fremtidens behov knyttet til avfallshåndtering. Det er for lite plass til effektiv drift og mellomlagring, samt at dagens prosess er for lite fleksibel. I dag er det ofte behov for overtidsarbeid for å ta unna avfallsmengder som ikke kan lagres, som også gjør det utfordrende å tilby god kundeservice. Miljøstasjonen er ikke lagt til rette for gjenbruk og mange mener anlegget skjemmer byen med et uryddig uttrykk. Dagens anlegg opptar også en attraktiv og sikker tomt ved sjøkanten. Det er definert syv effektmål for prosjektet. Disse er: A Underliggende behov Kapasitet og håndtering Effektmål 1. Miljøstasjonen skal håndtere avfall i Longyearbyen tilsvarende en gjennomsnittsmengde de siste ti år på en måte som er effektiv og hensiktsmessig. 2. Forsøpling eller forurensning fra miljøstasjonen skal ikke forekomme, i henhold til Svalbardmiljøloven. B Arbeidsforhold 3. Miljøstasjonen skal skape større forutsigbarhet i arbeidstid og bedre arbeidsforhold for de ansatte. C Avfallspyramiden 4. Miljøstasjonen skal legge til rette for gjenbruk. D Byens uttrykk 5. Miljøstasjonen skal fremstå som sikker, moderne, profesjonell og ryddig. E Kundeservice 6. Miljøstasjonen skal tilby god kundeservice, veiledning og oppfølging. F Frigi sikre tomter 7. Det skal frigis flere av byens sentrale og sikre tomter til bygninger Alternativene som er definert for vurdering mot realisering av målene er: Nullalternativet Null-pluss-alternativet ORV-tomten Hotellnestetomten Som grunnlag for valg av anbefalt konsept legges til grunn: Oppfyllelse av krav o Nullalternativet svarer ikke ut en rekke av kravene som er definert for å oppfylle målene. o Null-pluss-alternativet har noe bedre kravoppfyllelse sammenlignet med nullalternativet. o Kvalitativ vurdering av oppfyllelse av krav tilsier at ORV og Hotellneset er konseptuelt svært like, og det er vanskelig å skille. o ORV-tomten er ras- og skredutsatt. o Det kan forventes større utfordringer knyttet til støvproblematikk på Hotellneset. o Det kan forventes at ORV-tomten vil ha større utfordringer knyttet til snømengder og oppsamling enn Hotellneset. Kostnad 1 11

12 o Nullalternativet har den laveste kostnaden, da det er alternativet med færrest tiltak. o Kostnaden er ikke estimert for null-pluss-alternativet, men den ligger nødvendigvis høyere enn for nullalternativet. o Det antas at ORV og Hotellneset ligger svært nær hverandre kostnadsmessig, men at Hotellneset iht. forprosjekt av 2016 kan koste ca. 11,3 MNOK mer grunnet lenger avstand til infrastruktur. o ORV-tomten må sikres for ras, som medfører tilleggskostnader. Resultatmål o Kvalitet er definert som det høyest prioriterte resultatmålet, da behovet for forbedring er prekært og tid og kost potensielt må nedprioriteres for å sikre at prosjektet blir realisert. Politiske føringer o Politisk vedtak om plassering og utforming av nytt avfallsanlegg, sak 17/ o Etablering på Hotellneset vil kunne bidra til etablering og næringsutvikling på Hotellneset og er en politisk beslutning. På denne bakgrunn anbefales det at Hotellneset velges som konsept for etablering av ny miljøstasjon. Tabellen under gir grunnkalkylen, den forventede kostnaden og anbefalt kostnadsramme. Kostnadselement Grunnkalkyle Forventet tillegg Forventet kostnad Usikkerhetsavsetning Anbefalt kostnadsramme Kostnad i millioner 2018-kroner 107,7 mill. 9,8 mill. 117,5 mill. 23,3 mill. 140,8 mill. De viktigste usikkerhetene knyttet til prosjektkostnaden er markedsusikkerhet, prosjektering og detaljering, prosjektledelse og gjennomføring og rammebetingelser og eierstyring. Basert på videreutvikling, prosjektering, tydelige rammebetingelser, avgrensninger og brukerinvolvering vil usikkerheten kunne forventes å bli redusert. Prosjektet er planlagt gjennomført under prosjekteierstyring. Ved godkjent BP1 er det planlagt at fasen for forprosjekt kan starte umiddelbart. 2 12

13 2 Bakgrunn 2.1 Om dette dokumentet Dette dokumentet er en konseptbeskrivelse for ny miljøstasjon i Longyearbyen. Konseptbeskrivelsen er et resultat av arbeid nedlagt i fasen for Konsept i prosjektmodellen, som vist i Figur 1. Figur 1: Faser og beslutningsporter i prosjektmodellen Hensikten med dokumentet er å skape en omforent forståelse av prosjektets berettigelse og forventning til prosjektets betydning. I dette dokumentet etableres prosjektutløsende behov, mål, krav, gevinster og risiko for å komme frem til det anbefalte alternativet som løser behovet best. Dette dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i Mandat for konseptbeskrivelse, godkjent i Teknisk utvalg 28. august Leder av utredningsarbeidet: Kjersti Olsen Ingerø. Ansvarlig linjeleder: Morten Dyrstad. 2.2 Bakgrunn for prosjektet Dagens miljøstasjon i Longyearbyen ble etablert i 1991 da alt avfall ble kjørt på deponi. I 1995/96 ble det bygget på en kaldthall som la mer til rette for sortering og nedskipning til fastlandet. I dag kvernes det meste av avfallet og pakkes i baller som skipes til fastlandet i containere. De varierende mengdene av de ulike fraksjonene og intervallene på skipningene gjør at det er behov for mellomlagring av avfall, enten i mottaket, som bulk eller i form av pakkede baller, i eller utenfor containere. Plasseringen av dagens miljøstasjon i Longyearbyen er gitt i Figur

14 Figur 2: Dagens miljøstasjon i Longyearbyen Mye av avfallshåndteringen og lagringen gjøres ute, noe som forårsaker flygeavfall på avveie. Hyppige opprydningsaksjoner fungerer kun som midlertidige, avbøtende tiltak. Det er også mangel på lagerplass, noe som gjør at det forekommer ulovlig lagring av ulike type fraksjoner. Den begrensede lagringsplassen gjør at det oftere enn ønskelig er behov for å prioritere kverning av avfall ved bruk av utstrakt overtid, også uønsket overtidsbruk. Den begrensede plassen gir også liten mulighet for sortering, og gjør driften av anlegget lite effektiv. Figur 3: Flygeavfall utenfor Longyearbyen miljøstasjon september 2018 Dagens avfallsmengde og miljømål tilsier at dagens bygning og bebygd område er for lite. Befolkningsutvikling og økning i turisme vil føre til økte mengder avfall, som et avfallshåndteringsanlegg må kunne håndtere. Høyere ambisjoner innen miljø og store 4 14

15 tekniske utfordringer ved dagens bygg tilsier at det er behov for tiltak knyttet til avfallshåndteringen. Åpningstidene og sorteringsmulighetene ved kundemottaket er begrensede. Det er ønskelig å legge til rette for et mer kundevennlig anlegg. Tomten anlegget ligger på er attraktiv og er i arealplan beskrevet som et transformasjonsområde. Tabell 1 beskriver de viktigste hendelsene knyttet til miljøstasjon siden Tabell 1: De viktigste hendelsene knyttet til miljøstasjon siden 2010 Tid Hendelse august Støvproblematikk på agenda Arbeid med løsning på støv- og plassproblematikk på dagens tomt presentert i avfallsplan desember Avfallsplan godkjent i Lokalstyret Antatt nytt avfallsanlegg på plass i Ny avtale inngått Utredning avfallsforbrenning konklusjon ikke mulig høst Økonomiplan drift utredning avfallsanlegget november Vurdere lokalforbrenning, og da i sambruk med nytt avgassrenseanlegg på Energiverket strategikonferanse Alternativer lagt frem: 1) Utvidelse av dagens anlegg 2) Plassering ved dagens energiverk, ORV-tomten eller Hotellneset 2014 september Ny avfallshåndtering i Longyearbyen konklusjon flytting og nybygging februar Innovativ offentlig anskaffelse (IOA) finne riktig løsning på avfallshåndteringen gitt flytting og nytt anlegg strategikonferanse Relokalisering uten forbrenning basert på konklusjonen i IOA. Plassering på ORV eller Hotellneset høst Avtale om prosjektering signert høst Møter med SNSK vurdere om det er mulig å bygge kullhall og avfallsanlegg samtidig februar Norconsult leverer forprosjekt for ny miljøstasjon, vurderer ORV-tomta og Hotellneset og anbefaler ORV-tomta februar Teknisk utvalg vedtar å se nærmere på Hotellneset som lokalisering en gang til, med ønske om at LL skulle etablere Hotellneset med ny aktivitet og legge til rette for ny næring januar Avfallsplan vedtatt april Ny evaluering av mulig avfallsforbrenningsanlegg. Ikke besluttet å gå videre. 5 15

16 2017 Bevilget midler til ny miljøstasjon, som så ble stanset i påvente av ny delplan Ny prosjektmodell implementert august Prosjektet ny miljøstasjon etableres og konseptbeskrivelse utarbeides etter ny prosjektmodell Planlagt forprosjekt for ny miljøstasjon. Det er vedtatt en avfallsplan for Longyearbyen som inneholder målsettinger knyttet til avfallshåndteringen. Det er behov for et større anlegg for å kunne oppnå målene, dermed innfri lagringskrav, definert gjenvinning- og sorteringsnivå, samt å legge til rette for et sikrere og mer kundevennlig mottak. Longyearbyen lokalstyre (LL) har et lovkrav på å håndtere husholdningsavfall i Longyearbyen. For å håndtere kun husholdningsavfallet kan dagens anlegg være stort nok. 80% av alt avfall som går igjennom systemet er knyttet til næringsavfall. LL ønsker å ta imot næringsavfall, da det ikke er noen andre aktører som tilbyr denne tjenesten i Longyearbyen. I henhold til vedtak i arbeidsutvalget (AU) november 2017 og LL februar 2018 skal miljøstasjonen ta imot næringsavfall. Å tilby mottak av avfall støtter næringslivet og sikrer at avfallet blir håndtert på en riktig måte. I Lokalstyret ble det vedtatt 5. februar 2018: 1. Longyearbyen lokalstyre skal kunne håndtere alt avfall i Longyearbyen planområde, herunder også fremtidig næring og avfall fra strandrydding. 2. Longyearbyen lokalstyre skal være pliktig til å håndtere forbruksavfall til prinsippet om selvkost. 3. Longyearbyen lokalstyre skal ha ansvaret for å tømme oljeutskillerne i byen til prinsippet om selvkost. Punkt 1 tas videre av administrasjonen i videre arbeid med utvikling av renovasjonstjenesten. Punkt 2 og 3 tas med i regelverksarbeidet utført av Miljødirektoratet som innspill fra lokalstyret. 2.3 Rammebetingelser og strategisk forankring I dette kapitlet gjengis de viktigste rammebetingelsene og den strategiske forankringen for prosjektet. For ytterligere informasjon henvises det til Avfallsplanen eller til hvert enkelt dokument. Lov- og regelverk på fastlandet o EU-forordninger og direktiver som er implementert gjennom EØS-avtalen gjelder ikke på Svalbard. o EU-kommisjonens handlingsplan for sirkulær økonomi av omhandler blant annet avfallsbehandling og definerer mål for materialgjenvinning og begrensning av deponering. Det skal utvikles krav knyttet til om et produkt kan repareres, dets holdbarhet og gjenvinnbarhet. o o o Forurensningsloven, som regulerer kommunenes plikter og øvrige forhold som gjelder avfallshåndtering. Indirekte føringer gitt av for eksempel helseloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven og lov om offentlige anskaffelser. Avfallsforskriften. 6 16

17 Lov og regelverk på Svalbard o Svalbardtraktaten av o Svalbardloven av o Svalbardmiljøloven av o Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard (forurensningsforskriften) av 2002, med endring i o Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyr og byggavfall i Longyearbyen planområde (avfallsforskriften) av o Stortingsmelding nr 32 (Svalbardmeldingen) Meld. St. 32 ( ). Nasjonal avfallsstrategi o «Fra avfall til ressurs, T-1531, 2013». o Strategien etablerer mål og virkemidler i avfallspolitikken og omhandler avfallspolitikk i et fremtidsperspektiv, forebygging av avfall og prioriterte områder innen avfallshåndtering. o Strategien legger avfallshierarkiet til grunn for norsk avfallspolitikk: Figur 4: Avfallshierarkiet iht. Nasjonal avfallsstrategi 2013 Avfallshierarkiet, også kjent som avfallspyramiden, gir en prioritert rekkefølge for avfallshåndtering, som vist i Figur 4. Forebygging er høyeste prioritet, deretter tilrettelegging for ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og minst prioritet skal tillegges sluttbehandling ved brenning uten energiutnyttelse eller deponering. Følgende sentrale dokumenter og vedtak ligger til grunn for denne rapporten: Overordnede føringer Vedtak 4/18 (Lokalstyret ): Lokalstyrets føringer i forbindelse med nytt regelverk rundt avfallshåndtering i Longyearbyen. Vedtak PS 10/17: Avfallsplan for Longyearbyen Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyr og byggavfall i Longyearbyen planområde (avfallsforskriften) av Driftstillatelse fra Sysselmannen på Svalbard. Svalbardmeldingen, Meld. St. 32 ( ). 7 17

18 Driftstillatelse for Trust Arcticugol, Barentsburg om å levere farlig avfall til godkjent mottak i Longyearbyen. Prosjektspesifikke grunnlagsdokumenter Mandat for konseptfasen Miljøstasjon, vedtatt i TU Forprosjekt Nytt avfallsanlegg ved Hotellneset Politisk vedtak om plassering og utforming av nytt avfallsanlegg, sak 17/

19 3 Prosjektets hensikt 3.1 Nåværende situasjon Avfall generert i Longyearbyen håndteres i dag av Longyearbyen lokalstyre. Avfallet blir primært foredlet på tre måter: i avløp, deponert eller skipet til land for videre behandling ved material- eller energigjenvinning. I dag blir papp og metallemballasje materialgjenvunnet. Matavfall kvernes i matavfallskverner som er installert i kjøkkenbenk hos alle husstander og i restauranter/storkjøkken, som går i avløp og urenset ut i fjorden. En plukkanalyse som er gjennomført viser at ca. 50% av matavfallet går i matavfallskvernene; resten tas imot som en del av restavfallet. Det kan komme et fremtidig pålegg om filtrering og mulig rensing av avløpet ut i fjorden. Det er forventet at pålegg om siling av avløpet vil komme innen 5 år. Annet avfall fra husholdninger samles i felles containerstasjoner lokalisert sentrale steder i Longyearbyen. Disse containerstasjonene består av én container med separate innkast for sortert avfall (papp, papir, metallbokser og glass) og én container for restavfall. Bedrifter tilbys egne containere og tømmefrekvens eller kan levere avfallet selv på miljøstasjonen. Farlig avfall og større enheter leveres direkte til miljøstasjonen. Glass og inert avfall (slagg, aske og betong) går på lokalt deponi. Emballasjeglass kan i fremtiden komme til å bli transportert ned til fastlandet fremfor å bli deponert, pga. utfordringer med å få en ren fraksjon, som fører til forsøpling fra deponiet. Avføring fra hunder, hundekadavre og hyttetoalettavfall går også på lokalt deponi. Figur 5 illustrerer dagens avfallshåndtering i Longyearbyen. Figur 5: Verdikjeden i dagens avfallshåndtering i Longyearbyen 9 19

20 Dagens miljøstasjon ligger sentralt ved Longyearbyen sentrum, ved sjøskrenten/sjøområdet. Tomten for anlegget er ca m2, men dagens anlegg utnytter kun ca m2 av disse. Figur 6 viser en illustrasjon av dette, hvor dagens miljøstasjon kun benytter en del av tomten. Figur 6: Illustrasjon av dagens tomt og eksisterende bruk Anlegget består av én hall for mottak og noe mellomlagring og én hall for kverning og ballepressing av avfall, totalt ca m2. Lagring/sortering skjer på ca. 330 m2. Det er en personalbrakke på ca. 50 m2 og en nyere hall på 45 m2. Tre stk. 20 fots containere står i dag ute, men burde stå inne. Ytterligere 150 m2 utendørsareal opptas av avfallsmengder som mellomlagres. Dette burde stå inne. Totalt er det estimert at i forhold til dagens bygningsmasse så er det i dag et behov for ytterligere m2. I tillegg vil en økning i avfallsmengder, behov for bedring i arbeidsforhold og større fokus på gjenbruk gi et behov for større bygningsmasse. Et grovt estimat indikerer et behov på minimum m2 til lagringsareal i 2018, hvor det er inkludert dagens mellomlager av bulkmetall på 4200 m2 på Hotellneset, men dette må detaljeres ut i et eventuelt forprosjekt. Eksisterende behandlingsanlegg består av kvern, metallutskiller, ballepresse- og pakkeanlegg. Kverna har stor nok kapasitet, men er gammel. Pakkeanlegget presser sammen avfall i baller før de pakkes inn i plast. Restavfallet, inklusivt trevirke og plast, gjennomgår hele denne prosessen før utskipning til fastlandet. Aluminium, papp og papir kvernes ikke, men kun presses og bindes før utskipning. Plast og mye av papiret går ikke til materialgjenvinning. Det er ikke plass innendørs til lagring av papir i dag, og dette går derfor til forbrenning. Med en bedre teknisk løsning for ballepressing, emballering og lagring kan disse fraksjonene i betydelig grad gå til materialgjenvinning. Det er heller ingen plass for å ta til side brukbare gjenstander for gjenbruk. Longyearbyen lokalstyre har en avtale med Reno-Vest Bedrift AS når det gjelder innsamling, drift av miljøstasjonen og hele prosessen nedstrøms (inklusiv utskipning og behandling på fastlandet). Denne avtalen hadde varighet til høsten 2016, med mulighet for forlengelse inntil to år. Avtalen er etter vedtak i Lokalstyret forlenget utover opsjon til Dagens anlegg omfatter fire årsverk i driften i tillegg til en sommervikar

21 Det ble kjøpt inn ny ballepresse og emballeringsmaskin i Avfallet blir transportert på bånd fra kvernen, forbi metallutskiller og til ballepressen, som deretter går videre til emballeringsmaskinen. Erfaring fra miljøstasjonen er at ved lagring over lengre tid vil emballeringen miste sin holdbarhet og ballene mister fasongen. Konsekvensen av dette er at de er vanskelig å få stablet inn i container, og avfall kan falle ut av emballasjen og spres i anlegget og som flygeavfall. Det er derfor ønskelig at ballene blir lagret direkte i containere etter emballeringen, men med dagens avfallsmengder blir det også mye lagring utendørs. Dette er dårlige lagringsforhold som gir flygeavfall og et uryddig inntrykk. Dagens bygning har store tekniske utfordringer og har behov for større kostbare oppgraderinger dersom dagens bruk skal videreføres. Visit Svalbard har i sine kundeundersøkelser registrert misnøye blant turister knyttet til forsøpling på offentlige steder i Longyearbyen. På grunn av Svalbards avstand fra fastlandet er transport av større møblement dyrt og tidkrevende. Samfunnet har høy vilje for gjenbruk, og mye blir solgt mellom privatpersoner via Facebook. Det er likevel en god mulighet for å øke mengden som går til gjenbruk, da etterspørsel og tilbud varierer mye mellom de ulike sesongene. F.eks. er det et overskudd av møbler og utstyr tidlig på sommeren, da erfaringsmessig mange flytter ned. På høsten kommer det nyinnflyttede og det blir stor etterspørsel etter møbler og utstyr igjen. Dagens gjenbruksbutikk Bruktikken er 15 m2 stor og kapasiteten er sprengt. Tilbudet er svært populært blant byens befolkning. Bruktikken er planlagt fjernet i løpet av 2020, i forbindelse med prosjektet «Gågata 2020». Næring skiller seg fra privatpersoner ved at større gjenstander ofte ikke blir solgt videre, blant annet på grunn av tidspress og en kost/nyttevurdering. Dette blir da levert på miljøstasjonen som avfall. Dagens miljøstasjon har i dag hverken lagring- eller arbeidskapasitet til å drive gjenbruk. Gjenstandene blir behandlet som avfall. Mengden avfall som blir levert varierer mellom årstidene. På sommeren er det høysesong med mye skipsavfall og strandsøppel. Strandsøppel inneholder generelt mye garn, tauverk og odde konstruksjoner som ikke passer inn i miljøstasjonens avfallssystem. Det er behov for større bygningsmasse og arealer for mellomlagring av avfallsmengder og ferdige pakkede fraksjoner for å kunne ta unna mengdene i høysesonger. Mange fastboende og personer som oppholder seg på Svalbard midlertidig etterlater seg utrangerte kjøretøy når de forlater Svalbard, både biler og snøscootere. Miljøstasjonen bruker en god del ressurser (i samarbeid med grunnforvalter Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS) på å drive «detektivarbeid» med å finne ut hvilke kjøretøy som er i bruk og spore opp eierne. Miljøstasjonen har lite lagringsplass for kjøretøy, og har derfor ikke mulighet til å lagre kjøretøy for en lengere periode på området. Kjøretøy som mistenktes at er forlatt må derfor bli stående til eier er funnet. Dette ser stygt ut, tar opp parkeringsplasser og kan forsøple (løse deler og utstyr etc.). I tillegg krever det mye administrasjon å kjøre rundt og følge opp scooterne. Det hadde vært mindre ressurskrevende å mellomlagre kjøretøyene på anlegget til eier var funnet. 3.2 Ønsket fremtidig situasjon Målene for avfallshåndtering i Longyearbyen i avfallsplanen lyder: Avfall i Longyearbyen skal håndteres på en slik måte at Longyearbyen fremstår som en verdig innfallsport til en av verdens best forvaltede villmarker. Avfallshåndteringen i Longyearbyen skal ressurs- og miljømessig være minst like god som på fastlandet

22 Følgende føringer legges til grunn i avfallsplanen : «Føre-var»-prinsippet skal legges til grunn for all avfallshåndtering Miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Fastlandets lov- og regelverk skal følges inntil vi er sikre på at evt. Avvik er miljømessig eller samfunnsøkonomisk bedre. Prosjektet skal gi Longyearbyen en framtidsrettet og god miljøstasjon som Longyearbyens innbyggere kan være stolte av. Prosjektet skal legge til rette for en god og fleksibel avfallshåndtering og gi et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Prosjektet skal gjøre avfallshåndteringen i Longyearbyen robust mot fremtidige økninger og endringer i avfallsmengdene. Håndteringen av avfall skal gjøres i tråd med avfallspyramiden. Prosjektet skal være med på å løfte byens uttrykk. 3.3 Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Dersom prosjektet ikke gjennomføres vil dagens anlegg på eksisterende tomt (BA6) videreføres. Det vil på sikt kreve nye investeringer, men de første årene kan man legge til grunn opprettholdelse av dagens drift- og vedlikeholdskostnader. Dette innebærer at prosessen for avfallshåndtering vil være uforandret, både med tanke på sortering, lagring, behandling og skipning. Ettersom dagens deponi har nådd sin kapasitet og vil avsluttes innen 2020, forutsettes det at et nytt deponi opprettes, som vil ta unna samme fraksjoner som tidligere. Dagens miljøstasjon bryter med planbeskrivelsen for arealplan , som fastslår at området Sjøskrenten (felt BA6) transformeres og endres til en kombinasjon av boliger og allmennyttig virksomhet. Videre sier planbeskrivelsen at miljøstasjonen skal flyttes til Hotellneset når delplan D37 for Hotellneset er ferdig. Anlegget vil kun benytte seg av dagens areal, med den plassbegrensningen dette innebærer. Mye av lagringen vil skje utendørs, noe som forårsaker mye flygeavfall som strider med Svalbardmiljøloven 71. Ved håndtering av store avfallsmengder benyttes mellomlager på Hotellneset for tunge gjenstander som ikke tas av vinden (mellomlager for bulkmetall). Dagens håndtering av farlig avfall er ikke i henhold til Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard 12. Videreføring av dagens anlegg uten videre investeringskostnader for sikre riktig håndtering av farlig avfall vil være i strid med forskriften. Hovedsakelig er bruddene på lagring relatert til farlig avfall, som skal lagres innendørs eller i lukkede containere. Vedlikeholdsbehovet ved dagens bygningsmasse er ikke dokumenter, men det er behov for å gjøre større investeringer for å bevare byggets verdi. Det er behov for en tilstandsvurdering av dagens bygningsmasse i nær fremtid for å kartlegge mulige vedlikeholdsbehov og tiltak. Vernerunde på miljøstasjonen viser at det er for liten plass, noe som medfører økt risiko i forbindelse med håndtering av farlig avfall, publikum sammen med maskiner i mottaksområdet og det fysiske arbeidsmiljøet med mye overtid. Ny ballepresse og emballeringsmaskin som ble kjøpt i 2017 har gjort anleggsprosessen tregere enn tidligere. Ettersom det er nødvendig med overvåkning av prosessen må det alltid være bemannet når anlegget er i gang. Samtidig førte ny ballepresse og emballeringsmaskin til frigjørelse av areal, som sikret videre drift. For at videre drift av miljøstasjonen skal være i 12 22

23 henhold til tidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven krever det nyansettelser og potensielt en skiftordning for å senke overtid og håndtere dagens og fremtidig vekst i avfallsmengder. 3.4 Brukergrupper og interessenter Tabell 2 viser viktigste brukergrupper, interessenter og deres behov. Behovene er kvalitativt vurdert og brukes for forståelsen av hver gruppes interesse i prosjektet. Behovene er kvantitativt vurdert i behovskategorier i kapittel 3.5. Tabell 2: Brukergrupper og behov Bruker/interessent Begrunnelse Næringslivet Privatkunder Longyearbyen havn Andre bosettinger utenfor planområdet: Svea, Barentsburg, Ny- Ålesund Politikere lokalt Politikere nasjonalt Næringslivet er miljøstasjonens største kunder. Håndtering av avfall fra privatkunder er en lovpålagt oppgave. Longyearbyen har mottaksplikt for avfall fra skip. Oppfølging av vedtatt avfallsplan og mål. Svalbardpolitikk og nasjonale mål Behov Bygge- og anleggsavfall Avfall fra båttrafikk / cruisenæring Hotell- og restaurantavfall Infrastrukturavfall (skole, barnehage, sykehus mm) Avfall fra andre bosetninger utenfor planområdet (krav i Barentsburg sin driftstillatelse) Tilgjengelighet Tilrettelegging Gode og forutsigbare kostnader Tilgjengelig containere Lengre åpningstider God tømmekalender Forutsigbar levering Forutsigbare gebyrer Sorteringsmuligheter Mulighet for gjenbruk av brukbare gjenstander Levering av avfall i havna Kunne levere farlig avfall Kunne levere hotellavfall Forutsigbare kostnader Et fremtidsrettet og hensiktsmessig anlegg som møter forventningene til kunder og ansatte og fremmer den viktige miljøpolitikken for Svalbard God avfallshåndtering som dekker behovene til næringslivet, privatkunder og som bidrar til å holde byen ryddig. Godt omdømme for LL Endre tyngdepunkt oppover i avfallspyramiden: 13 23

24 Ansatte ved miljøstasjonen Leverandører Sysselmannen Miljødirektoratet Brannvesen Arbeidstilsynet Avinor Store Norske Spitsbergenske Kullkompani Flere avvik på vernerunder Brudd på tillatelse til drift Leverandører til Longyearbyen Lokalstyre Øverste myndighet på Svalbard og forvalter blant annet Svalbardmiljøloven. Statlig forvaltningsorgan for reduksjon av klimautslipp, forvaltning av norsk natur og hindre forurensning. Overordnet Sysselmannen. Beskytter liv, eiendom og miljø mot brann, andre ulykker og akutt utslipp Gjennomfører tilsyn for å etterse et seriøst, trygt og inkluderende arbeidsliv. Forvalter Svalbard lufthavn Longyearbyen. Driver gruvedrift, forretningsutvikling, eiendomsutvikling og innehar grunneieransvaret i Longyearbyen. o Øke andelen gjenbruk, som vil redusere mengden avfall o Øke sorteringsmuligheter og materialgjenvinning o Sende avfall til fastlandet for material- og energigjenvinning o Tilrettelegge for avfallsforbrenning på et senere tidspunkt Omdømme Etterleve svalbardpolitikk (fokus på miljø) Godt arbeidsmiljø Arbeide iht. lovverk God ventilasjon Begrenset støv Fasiliteter som kontorplasser, spiserom og garderobeløsninger Lover og regler blir fulgt Lover og regler blir fulgt Risikoen for brann og ulykker reduseres så mye som mulig Beredskap tilstede på miljøstasjonen som kan begrense konsekvensene av brann og ulykker Lover og regler blir fulgt Miljøstasjonen påvirker ikke Avinor sin drift eller sikkerhet negativt. Høyde på bygg og installasjoner. Lys etc. Miljøstasjonen skal ikke virke skjemmende for området på Hotellneset 14 24

25 3.5 Behovsvurdering Prosjektets behov er knyttet til utfordringer ved dagens miljøstasjon, både i forbindelse med mengde avfall, tilgjengelighet, lov og regelbrudd og lite gjenbruk, samt behov for fremtidig miljøstasjon. Behovene er delt inn i syv kategorier: A. Kapasitet og håndtering B. Arbeidsforhold C. Avfallspyramiden D. Byens uttrykk E. Kundeservice F. Frigi sikre tomter til bebyggelse Tabell 3 viser de konkrete behovene knyttet til hver behovskategori. Tabell 3: Behov som grunnlag for prosjektet ID A Behov Kapasitet og håndtering 1 Det er behov for å håndtere en fremtidig vekstøkning av avfall i Longyearbyen basert på de 10 siste årene. 2 Det er behov for å håndtere en økning i cruisenæringen på 10% per år. 3 Forurensningen fra Miljøstasjonen skal minimeres. 4 Miljøstasjonen skal håndtere og motvirke alt flygeavfall. 5 Miljøstasjonen skal ha en dimensjonerende lagringskapasitet opptil 8 mnd. for alle fraksjoner før nedskipning til fastlandet. 6 Miljøstasjonen har et nåværende arealbehov på bygningsmasse på ca m2. 7 Miljøstasjonen har et nåværende lagringsarealbehov på ca m2, (inkl m2 for lagring av bulkmetall) som er gitt av forutsetninger, antagelser og beregninger i vedlegg A-C 8 Miljøstasjonen har et fremtidig lagringsarealbehov på ca m2 for år 2030, (inkl m2 for lagring av bulkmetall) som er gitt av forutsetninger, antagelser og beregninger i vedlegg A-C. 9 Miljøstasjonen skal håndtere farlig avfall i henhold til Svalbardmiljøloven. 10 Miljøstasjonen skal håndtere alt strandsøppel som blir levert med en forventet økning på 10% pr. år. 11 Miljøstasjonen skal ta imot og ha lagringsplass til alle utrangerte kjøretøy. 12 Det skal legges til rette for fremtidig etablering av forbrenningsanlegg. 13 Det er behov for en forbrenningsovn av hundekadavre for å redusere mengde til deponi. B Arbeidsforhold 14 Miljøstasjonen skal muliggjøre en drift i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser og legge til rette for en god arbeidsplass som motvirker stor turnover. Arbeidstidene for miljøstasjonens ansatte skal være i henhold til arbeidsmiljøloven. 15 Det er behov for fasiliteter som kontor, kjøkken, lunsjrom, toaletter og garderober (for hvert kjønn). 16 Miljøstasjonen skal ikke produsere støy og støv som skaper helseproblemer for de ansatte. C Avfallspyramiden 17 Det er et arealbehov estimert til ca. 70 m2 for lagring og fremstilling av møbler og gjenstander til gjenbruk. 18 Miljøstasjonen skal redusere mengden utskipning av brukbare møbler og utstyr fra Longyearbyen. D Byens uttrykk 19 Miljøstasjonen skal ressurs- og miljømessig være likt som «best practice» på fastlandet. 20 Miljøstasjonen skal gi et ryddig uttrykk. E Kundeservice 21 Det er behov for utvidete åpningstider for kunder på miljøstasjonen

26 ID Behov 22 Det skal være en sikker levering av avfall på miljøstasjonen. 23 Det skal være mulig å sortere avfall i flere fraksjoner enn i dag. 24 Miljøstasjonen skal ha en intuitiv og effektiv logistikk. 25 God skilting og veiledning skal sikre at det er lett å sortere riktig for kundene. F Frigi sikre tomter til bebyggelse 26 Longyearbyen Lokalstyre har behov for å frigjøre flere av byens sentrale og sikre tomter til bebyggelse, i henhold til arealplanen. Det er gjort en rekke beregninger for å estimere hva de fremtidige behovene kan bli. Beregningene er gjort i et Excel-ark som kan gjennomgås og revideres ved behov eller dersom ny informasjon foreligger. I vedlegg A, B og C til dette dokumentet er noen av beregningene gitt. 3.6 Effektmål for prosjektet Tabell 4 beskriver effektmålene for prosjektet med underliggende behov. Tabell 4: Effektmål for prosjektet A Underliggende behov Kapasitet og håndtering Effektmål 1. Miljøstasjonen skal håndtere avfall i Longyearbyen tilsvarende en gjennomsnittsmengde de siste ti år på en måte som er effektiv og hensiktsmessig. 2. Forsøpling eller forurensning fra miljøstasjonen skal ikke forekomme, i henhold til Svalbardmiljøloven. B Arbeidsforhold 3. Miljøstasjonen skal skape større forutsigbarhet i arbeidstid og bedre arbeidsforhold for de ansatte. C Avfallspyramiden 4. Miljøstasjonen skal legge til rette for gjenbruk. D Byens uttrykk 5. Miljøstasjonen skal fremstå som sikker, moderne, profesjonell og ryddig. E Kundeservice 6. Miljøstasjonen skal tilby god kundeservice, veiledning og oppfølging. F Frigi sikre tomter 7. Det skal frigis flere av byens sentrale og sikre tomter til bygninger 3.7 Prioritering av resultatmål Resultatmål er prosjektspesifikke mål som definerer konkret hvilke rammer prosjektet skal realiseres innenfor, ofte knyttet til tid, kost, prosjektomfang og kvalitet. En prioritering av resultatmålene definerer hva som er viktigst å oppnå, og hva som eventuelt skal prioriteres ned hvis det blir nødvendig. Prioritering av resultatmålene: 1. Kvalitet 2. Kostnad 3. Tid 16 26

27 4 Krav til løsning Dette kapitlet omhandler krav til løsningen. Kravene er delt inn i skal-krav og bør-krav. 4.1 Skal-krav Skal-kravene til løsningen er gitt i Tabell 5, med underliggende behov og de tilknyttede effektmålene. Skal-kravene underbygger effektmålene. Ved oppfyllelse av alle skal-kravene skal dermed også effektmålene oppfylles. Kravene som er kvantifisert er basert på dagens behov, antagelser, forutsetninger og prognoser for fremtidige avfallsmengder- og typer. Prognosene er trukket frem til Areal- og funksjonsbehov er i stor grad påvirket av driftsmodell (som bruk av skift eller overtid), tilgjengelig utstyr (som fleksibel prosess eller metallpresse), lagringsmetode (som bulk, baller, container med eller uten stabling) og frekvens for skipning. Arealbehovet vil utvikle seg gradvis over tid, så driftsmodell, utstyr, lagringsmetode og frekvens for skipning kan tilpasses det tilgjengelige arealet. Beregningsgrunnlag finnes i et regneark og resultatene er gjengitt i vedlegg A, B og C. Tabell 5: Skal-krav til løsningen, men underliggende behov og effektmål Underliggende behov Effektmål Krav id A. Kapasitet og håndtering 1. Miljøstasjonen skal håndtere avfall i Longyearbyen tilsvarende en gjennomsnittsmengde siste ti år på en måte som er effektiv og hensiktsmessig. Spesifikasjon av krav 1.1 Miljøstasjonen skal ha en bygningsmasse på minimum 2000 m2 1.2 Miljøstasjonen skal ha kapasitet for nåværende lagringsarealbehov på ca m2 (som er inkl m2 for lagring av bulkmetall) som er gitt av forutsetninger, antagelser og beregninger i vedlegg A-C. 1.3 Miljøstasjonen skal ha kapasitet for et fremtidig (2030) lagringsarealbehov på ca m2 (som er inkl m2 for lagring av bulkmetall) som er gitt av forutsetninger, antagelser og beregninger i vedlegg A-C. 1.4 Det skal være mulig for publikum å sortere direkte i containere for 8-11 fraksjoner: 1. Gips 2. Betong/inert 3. Glass 4. Restavfall 5. Ubehandlet trevirke 6. Behandlet trevirke 17 27

28 2. Forsøpling eller forurensning fra miljøstasjonen skal ikke 7. Plast 8. Klær 9. Papp/papir/kartong 10. Møbler til avfall 11. Impregnert trevirke 1.5 Det skal være mulig for publikum å sortere direkte EE-avfall og farlig avfall 1.6 EE-avfall og farlig avfall skal kunne håndteres på en effektiv og forsvarlig måte 1.7 Det skal være en høydeforskjell mellom publikumsområde og driftsområde på 2-2,5 m. for å legge til rette for avlessing i containere fra et høyere område og driftsoperatørenes interne håndtering av fraksjoner i et lavere område 1.8 Det skal være mulighet for å tippe lastebil og operere krokløft, kran på lastebil og gravemaskin inne i publikumsområdet, som krever høyde på porter og konstruksjoner 1.9 Kvern, transportbånd og metallseparator for håndtering av fraksjoner 1.10 Fleksibilitet i prosessen for å kunne mellomlagre eller ta ut fraksjon etter kvern/metallseparator før presse 1.11 Fleksibilitet i prosessen for å kunne pakke fraksjoner uten å gå gjennom kvern og metallseparator 1.12 Fleksibilitet i prosessen for å kunne mate presse og pakkemaskin med en batch avfall som kan gå uten kontinuerlig tilsyn 1.13 Sorteringsaktivitet og ballepresse beliggende i oppvarmet bygg med en takhøyde som tillater operasjon av maskiner og kjøretøy i prosessen Det skal være plass til lagring av bulkmetall (kaldt). Behovet er avhengig av om en mulig metallpresse kjøpes inn Det skal være plass til å lagre vinduer innendørs eller i lukket container 1.16 Det skal være plass til å lagre utrangerte kjøretøy 1.17 Det skal være tilrettelagt med vaskehall for kjøretøy/utstyr og verksted 1.18 Det skal være en personaldel med garderober (dame/herre) hvorav én har plass til minst 6 personer, minst tre kontorplasser og spiserom 1.19 Det skal være avsatt tilstrekkelig trafikkareal til, fra og rundt anlegget 2.1 All håndtering der det er risiko for forsøpling og forurensning skal kunne gjøres innendørs eller skjermet 18 28

29 forekomme, i henhold til Svalbardmiljøloven. B. Arbeidsforhold 3. Miljøstasjonen skal skape større forutsigbarhet i arbeidstid og bedre arbeidsforhold for de ansatte. 2.2 All lagring der det er risiko for forsøpling og forurensning skal kunne gjøres innendørs eller skjermet 2.3 Det skal være fast dekke for hele miljøstasjonen med geometri for oppsamlingssystem 2.4 Det skal være et system dimensjonert for håndtering av vann og brannvann (oppsamlingsbasseng, dirigere strømmer for håndtering av forurensning) 2.5 Unngå støvproblematikk i og fra miljøstasjonen 3.1 Anleggets utforming skal ikke kreve at det er behov for bruk av overtid som overstiger arbeidsmiljølovens bestemmelser 3.2 Sikkerheten til ansatte skal ivaretas C. Avfallspyramiden. 4. Miljøstasjonen skal legge til rette for gjenbruk D. Byens uttrykk 5. Miljøstasjonen skal fremstå som sikker, moderne, profesjonell og ryddig. E. Kundeservice 6. Miljøstasjonen skal tilby god kundeservice, veiledning og oppfølging 3.3 Man skal unngå støvproblematikk fra omgivelsene 4.1 Det skal være mulig med mottak av produkter som ikke defineres som avfall, men som kan gjenbrukes 4.2 Det skal være lagerplass for produkter for gjenbruk 4.3 Det skal være et tilrettelagt område for produkter for gjenbruk som publikum kan ta med seg 5.1 Miljøstasjonen skal ha et fremtonende arkitektonisk uttrykk 5.2 Lagring av bulkavfall skal kunne skjermes for innsyn 5.3 Miljøstasjonen skal ligge på en tomt som ikke er utsatt som ras- eller skredfare 5.4 Miljøstasjonen skal ligge på en tomt som ikke kommer i konflikt med flyplass eller havn 5.5 Miljøstasjonen skal hensynta alle planbestemmelser for den gjeldende tomten 6.1 Miljøstasjonen skal ha åpningstider som oppfattes som kundevennlige 6.2 Miljøstasjonen skal ha en tilgjengelig beliggenhet 6.3 Miljøstasjonen skal være utformet slik at publikum kan sortere alle fraksjoner selv 6.4 Avfallshåndteringen skal gi god informasjon om levering, mottak, henting og sortering 19 29

30 F. Frigi sikre tomter 7. Det skal frigis flere av byens sentrale og sikre tomter til bygninger 6.5 Miljøstasjonen skal utformes på en måte som knytter publikum og ansatte sammen på en hensiktsmessig måte. 6.6 Miljøstasjonens utforming skal underbygge riktig betaling for avhending av alle fraksjoner 6.7 Sikkerheten til publikum skal ivaretas 7.1 Prosjektet skal bidra til frigivelse av sentrale og sikre tomter til bygninger 20 30

31 4.2 Bør-krav: Bør-kravene omfatter krav som ikke direkte underbygger effektmålene, men det er identifisert behov for i behovsvurderingen. B. 1 Miljøstasjonen bør inkludere et fleksibelt areal for mulig utbygging av forbrenningsanlegg B. 2 Det bør settes av plass til og kunne installeres forbrenningsovn for hundekadavre på miljøstasjonen for å kunne avslutte kadaverdeponi B. 3 Miljøstasjonen bør være utformet slik at vindforhold og værsituasjon ivaretas. B. 4 Det bør være en vekt også ved utkjøring fra anlegget, i tillegg til innkjøring. B. 5 Det bør være vekt på bil og hjullaster. B. 6 Det bør legges til rette for at publikum ikke behøver å rygge inn eller ut av miljøstasjonen i forbindelse med lossing, men kan kjøre gjennom. B. 7 Det skal være plass til lagring av opp til åtte måneders avfallsproduksjon B. 8 Det bør legges til rette areal for en eventuell metallpresse. 4.3 Krav i form av lover og forskrifter Svalbard er underlagt Svalbardloven. EØS-avtalen og EU-forordninger og direktiver er ikke førende. Følgende lover og forskrifter gir premisser for avfallshåndteringen i Longyearbyen: Forurensningsloven, som regulerer kommunenes plikter og øvrige forhold som gjelder avfallshåndtering. Indirekte føringer gitt av for eksempel helseloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven og lov om offentlige anskaffelser. Avfallsforskriften Svalbardtraktaten Svalbardloven Svalbardmiljøloven av 2002 Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard (forurensningsforskriften) av 2002, med endring i 2014 Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyr og byggavfall i Longyearbyen planområde (avfallsforskriften) av Krav som ikke er inkludert Krav som ikke er tatt med i konseptbeskrivelsen: Effekter og konsekvenser av storulykker og naturkatastrofer. Ekstraordinære avfallsmengder i forbindelse med rivning av hus. Det forutsettes at det ved ekstraordinære avfallsmengder blir nødvendig med midlertidig mellomlagring av bulkavfall eller enkeltfraksjoner. Det kan også bli nødvendig med ekstraordinære tiltak knyttet til skipning til fastlandet. Frekvens på skipning er tatt inn indirekte ved at avfall skal kunne lagres i opptil åtte måneder. Frekvens på skipning er i seg selv ikke definert som et krav. Endring i driftsmodell, antall ansatte, bruk av skift

32 5 Konseptvalgets vurderinger 5.1 Mulighetsrom I Tabell 6 omtales mulighetsrommet: mulige tiltak som kan bidra til å løse prosjektets behov. I drøftingen vurderes det i hvilken grad det mulige tiltaket kan bidra til å løse behovet, og hvorvidt det skal inkluderes i alternativene i denne konseptbeskrivelsen. Tabell 6: Mulige tiltak for oppfyllelse av prosjektbehov Mulig tiltak Drøfting Vurderes i alternativene Begrensning av innføring av produkter: typer og/eller mengder til Svalbard. Man kan tenke seg at det kan innføres restriksjoner på hva som kan innføres til Svalbard, enten som begrensning i type produkt eller mengder av produkter. Nei Vi vurderer det som ikke realistisk at et slikt lovverk vil innføres på en slik måte at det kan påvirke avfallstyper eller -mengder. Tiltaket tas ikke med i vurderingen av Begrensning av avfallsmengde og/eller - fraksjoner Endring i renovasjonsgebyr og fakturasatser Plassering av miljøstasjon: tomtevalg alternativer. Man kan tenke seg at det kan innføres restriksjoner på hva som kan leveres inn og en øvre grense for mengder. Vi vurderer det som ikke realistisk at et slikt lovverk vil kunne innføres For oppfyllelse av Svalbardforskriften vurderer vi det som mest hensiktsmessig at det ikke legges begrensninger på avfallsmengde eller - type. Tiltaket tas ikke med i vurderingen av alternativer. En endring i renovasjonsgebyr kan i stor grad påvirke type fraksjoner og mengder avfall som tas imot ved miljøstasjonen. En høyere gebyr/fakturasats antas å få den effekt at næringsdrivende finner egne måter å transportere og avhende eget avfall. Høyere gebyr/fakturasats kan tenkes å føre til større grad av hensetting og etablering av ulovlige deponier. En lavere gebyr/fakturasats kan føre til større inntak av avfall. Beregning av avfallsgebyr er hjemlet i Avfallsforskriften, og kan ikke benyttes som et tiltak for å regulere mengder. Vi legger til grunn at en endring i gebyr/fakturasats ikke er en del av vurderingen av alternativer i denne konseptbeskrivelsen. Renovasjonsgebyr og fakturasats er imidlertid et kraftig verktøy som kan påvirke avfallsmengder- og strømmer i Longyearbyen. Miljøstasjonen er i dag plassert langs strandkanten i Longyearbyen. Nullalternativet vil være å beholde dagens tomt for å videreføre driften. Nei Nei Ja 22 32

33 Arealbruk, utforming og utnyttelse av tomt Teknisk løsning i prosessen Null-pluss-alternativet vil være å beholde dagens tomt med enkelte investeringer for å forbedre driften. ORV-tomten vurderes. Hotellneset-tomten vurderes. Andre tomtevalg vurderes ikke. Arealbruk, utforming og utnyttelse har tomt har stor påvirkning på hvordan miljøstasjonen vil fungere. I denne rapporten vurderer vi arealbehovet knyttet til en forventet gjennomsnittsmengde avfall. Det tas ikke stilling til hvordan en miljøstasjon kan utformes. Utforming og utnyttelse av tomt detaljeres ut i forprosjektet. Dagens miljøstasjon har en fullt operativ prosess, med kvern, metallutskiller, samlebånd og ballepresse. Endring av teknisk løsning vil kunne påvirke prosessen i stor grad i form av kapasitet, fleksibilitet og tilrettelegging for de ansatte. Nei, behandles i forprosjekt. Ja, på overordnet nivå 5.2 Alternative konsepter Et konsept er en kombinasjon av tiltak som helt eller delvis svarer ut de behov, mål og krav som er omtalt i dette dokumentet. Figur 7 viser en oversikt over de vurderte konseptene. Alternative konsepter Nullalternativet ORV-tomten Null-plussalternativet Hotellnesettomten Figur 7: Oversikt over vurderte konsepter for ny miljøstasjon Nullalternativet er en videreføring av dagens løsning med minimale investeringer Null-pluss-alternativet er en videreføring på dagens tomt, med nødvendige investeringer for å svare ut behovet. ORV-tomten innebærer en omlokalisering til ORV-tomten (det gamle oppredningsverket), basert på alternativet beskrevet i forprosjektrapporten fra Norconsult i 2016, men tilpasset for å svare ut behovene beskrevet i denne rapporten, Hotellnesten innebærer en omlokalisering til tomten på Hotellnesten. Alternativet er basert på alternativet beskrevet i forprosjektrapporten fra Norconsult i 2016, men tilpasset for å svare ut behovene beskrevet i denne rapporten

34 5.3 Felles for alle konseptene Konseptene har enkelt fellestrekk som legges til grunn. Det er antatt at flere av elementene i dagens anlegg kan beholdes eller flyttes og benyttes videre. Det er imidlertid avhengig av hvordan de kan innpasses med andre, nye løsninger. Følgende legges til grunn: Utstyr som benyttes videre Kvernen i dagens anlegg benyttes videre o Kvernen i dagens anlegg er ikke utslitt og har hatt overhaling. o Kvernen har en svært liten årlig belastning i tonn/år. o Produsenten av kvernen har en norsk representant i OP teknikk, som benyttes som vedlikeholdsleverandør. Magnetseparator benyttes videre Transportbånd benyttes videre Vektutstyr og kortleser benyttes videre. I nytt anlegg må det støpes inn en ny grube for vekten. Utmatingsbånd for pressede baller benyttes videre. Fatpresse og oljemottak med avsughetter benyttes videre, hvis behov. Mobilt utstyr som hjullaster, gravemaskin med gripeklo og truck benyttes videre. Utstyr som ikke benyttes videre Personaldelen med spiserom, garderober og lager. Det var i forprosjektet av 2016 antatt at deler VVS- og elektroinstallasjonen kunne flyttes over og brukes på nytt. Det antas å ikke være hensiktsmessig på grunn av en derav nødvendig lang potensiell produksjonsstopp. Aktuelt nytt utstyr Det følgende er aktuelt nytt utstyr som kan være med på å effektivisere og forenkle prosessen i miljøstasjon. Kostnader til dette er ikke inkludert i denne rapporten. Nytt utstyr for pressing og emballering Nye transportbånd Automatisk innmating til presse Metallpresse for pressing av metall som ikke er emballasje Mottaksapparat for skutebunnsvann (sludge) Forbrenningsovn for kadaver Forbrenningsovn for energigjenvinning Ved mulig introduksjon av nytt utstyr, så må arealbehovet avklares i forprosjektet. 5.4 Nullalternativet Nullalternativet viderefører dagens anlegg på eksisterende tomt (BA6). Det vil ikke inneholde nye investeringer, men videreføre dagens drift- og vedlikeholdskostnader. Dette innebærer at prosessen for avfallshåndtering vil være uforandret, både med tanke på sortering, lagring, behandling og skipning. Ettersom dagens deponi har nådd sin kapasitet og vil avsluttes innen 2020, forutsettes det at et nytt deponi opprettes, som vil ta unna samme fraksjoner som tidligere. Nullalternativet bryter med planbeskrivelsen for arealplan , som fastslår at området Sjøskrenten (felt BA6) transformeres og endres til en kombinasjon av boliger og allmennyttig virksomhet. Videre sier planbeskrivelsen at miljøstasjonen skal flyttes til Hotellneset når delplan D37 for Hotellneset er ferdig. Det forutsettes derfor for nullalternativet 24 34

35 at arealplan for felt BA6 endres, og at feltet BA6 fortsatt blir benyttet til avfallsanlegg/miljøstasjon. Nullalternativet vil videre ikke kreve en ny delplan, da anlegget kun vil benytte seg av dagens areal. Større utnyttelse av tomtens areal og ny delplan for dette er etablert som alternativ null pluss. Ved håndtering av store avfallsmengder må dagens mellomlager på Hotellneset benyttes for tunge gjenstander som ikke kan tas av vinden. Dagens håndtering av farlig avfall er ikke i henhold til Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard 12. Videreføring av dagens anlegg uten videre investeringskostnader for å sikre riktig håndtering av farlig avfall vil dermed være i strid med forskriften. Det forutsettes at det gjøres en tilstandsvurdering av dagens bygningsmasse i nær fremtid for å kartlegge vedlikeholdsbehov og mulige tiltak. For å være et reelt alternativ, så inkluderer nullalternativet en rehabilitering av dagens bygningsmasse. Vernerunde på miljøstasjonen viser at det er for liten plass, noe som medfører økt risiko i forbindelse med håndtering av farlig avfall, publikum i mottaksområdet og det fysiske arbeidsmiljøet med mye overtid. Innkjøp av ny ballepresse og emballeringsmaskin har gjort prosessen tregere enn tidligere. Ettersom det er nødvendig med overvåkning av prosessen må anlegget alltid være bemannet når prosessen er i gang. Alternativet vil derfor kreve utvidelse av bemanningen og potensielt en skiftordning for å ta unna avfallsmengdene, ettersom dagens løsning strider med arbeidsmiljøloven. Figur 8 viser miljøstasjonen med tilhørende utendørs lagringsplass, som det fremsto i Figur 8: Avfallsanlegg i Longyearbyen som det fremsto i

36 5.5 Null-pluss-alternativet Null-pluss-alternativet defineres som nullalternativet, pluss enkelte tiltak og investeringer: Omdisponering av deler av tomten som i dag ikke benyttes til miljøstasjon, med ny delplan for tomten. Etablering av kaldthall som en forlengelse av østenden (halve langsiden) av dagens bygg for å få mer håndtering og lagring av fraksjoner innendørs. Noe ombygging av prosessen for å sikre fleksibilitet knyttet til o Mellomlagring eller uttak av fraksjonen etter kvern/metallseparator før presse o Pakking av fraksjoner uten å måtte gå gjennom kvern og metallseparator o Mulighet for å kunne mate presse og pakkemaskin med en batch avfall som kan gå uten kontinuerlig tilsyn 5.6 ORV-tomten Alternativet for ORV-tomten videreføres som det var definert i forprosjektet av Tomten som omfattes av delplan S18 Forurenset grunn som følge av behandling og håndtering av kull Peling i permafrosten sannsynlig fundamentering Etablering av nybygg i henhold til arealkravene Layout, tekniske løsninger og arkitektur utredes ikke i denne rapporten. Den anbefalte layout B3-6 fra forprosjektrapporten legges til grunn for kostnadsestimatet. 5.7 Hotellneset-tomten Alternativet for Hotellneset-tomten videreføres som det var definert i forprosjektet av 2016, med enkelte endringer. Tomten som omfattes av delplan D23 Forurenset grunn som følge av behandling og håndtering av kull Peling i permafrosten sannsynlig fundamentering Etablering av nybygg i henhold til arealkravene Layout, tekniske løsninger og arkitektur utredes ikke i denne rapporten. Den anbefalte layout B3-6 fra forprosjektrapporten legges til grunn for kostnadsestimatet. 5.8 Vurdering av konsepter mot skal-krav Tabell 7 viser en vurdering av alle konseptene mot alle skal-kravene. Det er satt en farge grønn, oransje eller rød etter en kvalitativ vurdering knyttet til i hvilken grad konseptet forventes å innfri kravet. Grønn tilsvarer kravoppfyllelse. Rød tilsvarer ikke kravoppfyllelse. Oransje indikerer at konseptet kan komme til å oppfylle kravet dersom det legges til rette for det i det videre arbeidet

37 Tabell 7: Vurdering av konsepter mot skal-krav Skal-krav Null Null+ ORV Hotellneset 1.1 Miljøstasjonen skal ha en bygningsmasse på minimum 2000 m2 1.2 Miljøstasjonen skal ha kapasitet for nåværende lagringsareal på ca m2 (som er inkl m2 for lagring av bulkmetall) som er gitt av forutsetninger, antagelser og beregninger i vedlegg A-C. 1.3 Miljøstasjonen skal ha kapasitet for et fremtidig (2030) lagringsareal på ca m2 (som er inkl m2 for lagring av bulkmetall) som er gitt av forutsetninger, antagelser og beregninger i vedlegg A-C. 1.4 Det skal være mulig for publikum å sortere direkte i containere for 8-11 fraksjoner: 1. Gips 2. Betong/inert 3. Glass 4. Restavfall 5. Ubehandlet trevirke 6. Behandlet trevirke 7. Plast 8. Klær 9. Papp/papir/kartong 10. Møbler til avfall 11. Impregnert trevirke 1.5 Det skal være mulig for publikum å sortere direkte EE-avfall og farlig avfall 1.6 EE-avfall og farlig avfall skal kunne håndteres på en effektiv og forsvarlig måte 1.7 Det skal være en høydeforskjell mellom publikumsområde og driftsområde på 2-2,5 m. for å legge til rette for avlessing i containere fra et høyere område og driftsoperatørenes interne håndtering av fraksjoner i et lavere område 1.8 Det skal være mulighet for å tippe lastebil og operere krokløft, kran på lastebil og gravemaskin inne i publikumsområdet, som krever høyde på porter og konstruksjoner 1.9 Kvern, transportbånd og metallseparator for håndtering av fraksjoner 1.10 Fleksibilitet i prosessen for å kunne mellomlagre eller ta ut fraksjon etter kvern/metallseparator før presse 1.11 Fleksibilitet i prosessen for å kunne pakke fraksjoner uten å gå gjennom kvern og metallseparator 1.12 Fleksibilitet i prosessen for å kunne mate presse og pakkemaskin med en batch avfall som kan gå uten kontinuerlig tilsyn 1.13 Sorteringsaktivitet og ballepresse beliggende i oppvarmet bygg med en takhøyde som tillater operasjon av maskiner og kjøretøy i prosessen

38 1.14 Det skal være plass til lagring av bulkmetall (kaldt). Behovet er avhengig av om en mulig metallpresse kjøpes inn Det skal være plass til å lagre vinduer innendørs eller i lukket container 1.16 Det skal være plass til å lagre utrangerte kjøretøy 1.17 Det skal være tilrettelagt med vaskehall for kjøretøy/utstyr og verksted 1.18 Det skal være en personaldel med garderober (dame/herre) hvorav én har plass til minst 6 personer, minst tre kontorplasser og spiserom 1.19 Det skal være avsatt tilstrekkelig trafikkareal til, fra og rundt anlegget 2.1 All håndtering der det er risiko for forsøpling og forurensning skal kunne gjøres innendørs eller skjermet 2.2 All lagring der det er risiko for forsøpling og forurensning skal kunne gjøres innendørs eller skjermet 2.3 Det skal være fast dekke for hele miljøstasjonen med geometri for oppsamlingssystem 2.4 Det skal være et system dimensjonert for håndtering av vann og brannvann (oppsamlingsbasseng, dirigere strømmer for håndtering av forurensning) 2.5 Unngå støvproblematikk i og fra miljøstasjonen 3.1 Anleggets utforming skal ikke kreve at det er behov for bruk av overtid som overstiger arbeidsmiljølovens bestemmelser 3.2 Sikkerheten til ansatte skal ivaretas 3.3 Man skal unngå støvproblematikk fra omgivelsene 4.1 Det skal være mulig med mottak av produkter som ikke defineres som avfall, men som kan gjenbrukes 4.2 Det skal være lagerplass for produkter for gjenbruk 4.3 Det skal være et tilrettelagt område for produkter for gjenbruk som publikum kan ta med seg 5.1 Miljøstasjonen skal ha et fremtonende arkitektonisk uttrykk 5.2 Lagring av bulkavfall skal kunne skjermes for innsyn 5.3 Miljøstasjonen skal ligge på en tomt som ikke er utsatt som ras- eller skredfare 5.4 Miljøstasjonen skal ligge på en tomt som ikke kommer i konflikt med flyplass eller havn 5.5 Miljøstasjonen skal hensynta alle planbestemmelser for den gjeldende tomten 6.1 Miljøstasjonen skal ha åpningstider som oppfattes som kundevennlige 6.2 Miljøstasjonen skal ha en tilgjengelig beliggenhet 6.3 Miljøstasjonen skal være utformet slik at publikum kan sortere alle fraksjoner selv 28 38

39 6.4 Avfallshåndteringen skal gi god informasjon om levering, mottak, henting og sortering 6.5 Miljøstasjonen skal utformes på en måte som knytter publikum og ansatte sammen på en hensiktsmessig måte. 6.6 Miljøstasjonens utforming skal underbygge riktig betaling for avhending av alle fraksjoner 6.7 Sikkerheten til publikum skal ivaretas 7.1 Prosjektet skal bidra til frigivelse av sentrale og sikre tomter til bygninger 5.9 Vurdering av konsepter mot bør-krav Tabell 8 viser en vurdering av alle konseptene mot alle bør-kravene etter samme kvalitative vurdering som for skal-kravene. Tabell 8: Vurdering av konsepter mot bør-krav Bør-krav Null Null+ ORV Hotellneset B.1 Miljøstasjonen bør inkludere et fleksibelt areal for mulig utbygging av forbrenningsanlegg B.2 Det bør settes av plass til og kunne installeres forbrenningsovn for hundekadavre på miljøstasjonen for å kunne avslutte kadaverdeponi B.3 Miljøstasjonen bør være utformet slik at vindforhold og værsituasjon ivaretas. B.4 Det bør være en vekt også ved utkjøring fra anlegget, i tillegg til innkjøring. B.5 Det bør være vekt på bil og hjullaster. B.6 Det bør legges til rette for at publikum ikke behøver å rygge inn eller ut av miljøstasjonen i forbindelse med lossing, men kan kjøre gjennom. B.7 Det skal være plass til lagring av opp til åtte måneders avfallsproduksjon B8 Det bør legges til rette areal for en eventuell metallpresse Anbefalt konsept Som grunnlag for valg av anbefalt konsept legges til grunn: Oppfyllelse av krav o Nullalternativet svarer ikke ut en rekke av kravene som er definert for å oppfylle målene o Null-pluss-alternativet har noe bedre kravoppfyllelse sammenlignet med nullalternativet o Kvalitativ vurdering av oppfyllelse av krav tilsier at ORV og Hotellneset er konseptuelt svært like, og det er vanskelig å skille. o ORV-tomten er ras- og skredutsatt. o Det kan forventes større utfordringer knyttet til støvproblematikk på Hotellneset 29 39

40 o Det kan forventes at ORV-tomten vil ha større utfordringer knyttet til snømengder og oppsamling enn Hotellneset Kostnad o Nullalternativet har den laveste kostnaden, da det er alternativet med færrest tiltak. o Kostnaden er ikke estimert for null-pluss-alternativet, men den ligger nødvendigvis høyere enn for nullalternativet. o Det antas at ORV og Hotellneset ligger svært nær hverandre kostnadsmessig, men at Hotellneset iht. forprosjekt av 2016 kan koste ca 11,3 MNOK mer grunnet lenger avstand til infrastruktur. o ORV-tomten må sikres for ras, som medfører tilleggskostnader. Resultatmål o Kvalitet er definert som det høyest prioriterte resultatmålet, da behovet for forbedring er prekært og tid og kost potensielt må nedprioriteres for å sikre at prosjektet blir realisert. Politiske føringer o Politisk vedtak om plassering og utforming av nytt avfallsanlegg, sak 17/ o Etablering på Hotellneset vil kunne bidra til etablering og næringsutvikling på Hotellneset og er en politisk beslutning. På denne bakgrunn anbefales det at Hotellneset velges som konsept for etablering av ny miljøstasjon

41 6 Prosjektets forventede gevinster Tabell 9 viser en oversikt over forventede gevinster fra prosjektet, hvem gevinstene er for, hvordan de forventes å fremkomme og forutsetninger for at gevinstene skal kunne realiseres. Tabell 9: Oversikt over gevinster og hvordan disse fremkommer Gevinster Tilstrekkelig kapasitet for håndtering av dagens og fremtidige avfallsmengder Gode arbeidsforhold for alle ansatte Miljømessige gevinster ved at avfallshåndtering skjer i større grad i henhold til avfallspyramiden Forbedring av byens uttrykk God og hensiktsmessig kundeservice Frigitt tomt i sjøkanten til bebyggelse. Frigi tomt på Hotellneset som i dag benyttes til mellomlagring av metall. For hvem, og hvordan fremkommer gevinsten? Longyearbyen Lokalstyre. Gevinsten fremkommer ved at det ikke lenger blir behov for lagring av avfall utenfor miljøstasjonen, større forutsigbarhet i arbeidstid, større forutsigbarhet i lagring av avfall, fleksibilitet i prosessen og færre skipninger. De ansatte på miljøstasjonen. Forutsigbarhet i arbeidstid og at sikkerheten er ivaretatt. Befolkningen. Større grad av gjenbruk fremfor kast av brukbare produkter. Mindre behov for innførsel av produkter. Mindre avfall. Større grad av materialgjenvinning fremfor energigjenvinning. Mindre bruk av deponi. Befolkningen og gjester. Byen gjøres mer estetisk ved bruk av arkitektur. Positiv omtale. Kunder og befolkning. Kundene bruker miljøstasjonen hensiktsmessig og forstår og klarer å sortere egne fraksjoner. Kunder får nødvendig hjelp av ansatte ved behov. Kundene og befolkningen oppfatter at miljøstasjonen har god kundeservice. Godt omdømme. Longyearbyen lokalstyre, SNSK, næring, befolkning. Verdien av tomten til eksisterende anlegg frigis, 22,3 mill. (2018-kroner) Miljøstasjonen flytter fra sjøkanten. Forutsetninger for at gevinsten skal kunne realiseres Bygningsmasse og tomt blir stor nok til å ivareta fremtidige avfallsmengder. Avfallsmengdene ikke øker mye mer enn forutsatt og varierer ikke mye mer gjennom sesongene enn forutsatt. Driftsmodellen ivaretar gode arbeidsforhold. Areal settes av til gjenbruk. Befolkningen gjøres kjent med tilbudet og tar det i bruk. Nybygget får en arkitektonisk utforming som forbedrer byens uttrykk. Miljøstasjonen utformes på en hensiktsmessig og intuitiv måte. Ansatte og kunder får en kontaktflate som gjør servicearbeidet lettere, også mens andre arbeidsoppgaver pågår. Miljøstasjonen flytter fra sjøkanten. Hotellneset-tomten rommer også nødvendig areal for lagring av metall

42 7 Prosjektets forventede kostnad 7.1 Grunnkalkyle Som grunnlag for beregning av prosjektets forventede kostnad er beregningene fra forprosjektet av 2016 lagt til grunn, med følgende nøkkeltall. Fra dette må det trekkes mulige inntekter ved avhending av tomt og anlegg. Forprosjektet la til grunn 21 mill. i Dette tilsvarer 22,3 mill kroner. Grunnkalkylen er gitt i Tabell 10. Tabell 10: Grunnkalkyle for prosjektet Kostnadselement Forprosjekt 2016 Endret til Kr/m2 Kostnad i forprosjekt Kostnad her Isolert bygg 866 m m ,9 mill. 23,0 mill. Uisolert delbygg 524 m m ,8 mill. 18,7 mill. Uisolert senterområde 1591 m m ,2 mill 9,0 mill. Personalbygg 160 m ,6 mill. 5,8 mill. Besøksdel 191 m ,9 mill. 6,9 mill. Komplett asfaltdekke 2500 m ,5 mill. 2,5 mill. Bygg for eiendom 267 m2 0 m2 7,3 mill. - Øvrige kostnader som ikke er endret fra forprosjektet 14,7 mill 14,7 mill. Netto sum 2016-kroner 72,9 mill 80,6 mill. Planlegging og prosjektering Administrasjon,usikkerhet, diverse 10% 14% 7,3 mill. 11,3 mill. 8% 5%, tatt ut usikkerhet 5,8 mill. 4,0 mill. Rigg og drift 7% 7% 5,1 mill 5,6 mill. Grunnkalkyle kroner Grunnkalkyle kroner (3% årlig prisvekst fra 2016) 91,1 mill. 101,5 mill. 96,6 mill. 107,7 mill. Dette inkluderer ikke kostnader knyttet til: Innsamling Innsamlingsutstyr Transport Avsetning videre i systemet nedstrøms Dette inkluderer heller ikke gevinsten i mulige inntekter ved avhending av tomt og anlegg

43 7.2 Forventet kostnad og anbefalt kostnadsramme Det er gjennomført en overordnet usikkerhetsvurdering av prosjektets forventede kostnader. Det er tatt utgangspunkt i grunnkalkylen og gjort en vurdering av de antatt viktigste usikkerhetene. Figur 9: Sannsynlighetskurve for prosjektkostnaden for ny miljøstasjon på Hotellneset Tabell 11 viser en sammenstilling av grunnkalkyle, forventet kostnad og anbefalt kostnadsramme. Tallene viser at det er stor usikkerhet knyttet til prosjektkostnaden. I forprosjektet blir det nødvendig å revidere grunnkalkylen. Tabell 11: Grunnkalkyle, forventet kostnad og anbefalt kostnadsramme Kostnadselement Grunnkalkyle Forventet tillegg Forventet kostnad Usikkerhetsavsetning Anbefalt kostnadsramme Kostnad i millioner 2018-kroner 107,7 mill. 9,8 mill. 117,5 mill. 23,3 mill. 140,8 mill

44 7.3 Viktigste usikkerheter Figur 10 viser de viktigste usikkerhetene for prosjektkostnaden, basert på de overordnede vurderingene som er gjort i denne rapporten. Tornadodiagrammet viser at det er markedsusikkerhet, prosjektering og detaljering, prosjektledelse og gjennomføring og rammebetingelser og eierstyring som er de viktigste usikkerhetene. Basert på videreutvikling, prosjektering, tydelige rammebetingelser, avgrensninger og brukerinvolvering vil usikkerheten kunne forventes å bli redusert. Figur 10: Tornadodiagram som viser de viktigste usikkerhetene for prosjektkostnaden 34 44

45 8 Nytte/kost-vurderinger 8.1 Prosjektets samlede lønnsomhet Tabell 12 viser prosjektet samlede nytte/kost. Tabell 12: Prosjektets samlede nytte/kost Prosjektets samlede nytte/kost i et 10 års perspektiv Mest sannsynlige verdier Mest optimistiske verdier Mest pessimistiske verdier Usikkerhetsjusterte verdier Prosjektkostnader (P) 117,5 mill. 107,7 mill. 140,8 mill. 117,5 mill Drift- og vedlikeholdskostnader (D) Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert - Bruttogevinster (B) 22,3 mill. 23,9 mill. 0 kroner 22,3 mill. Nettogevinster (B-P-D) - 95,2 mill. - 83,9 mill ,8 mill. - 95,2 mill. Prosjektkostnader er regnet basert på grunnkalkylen fra forprosjektet fra 2016, prisstigning og usikkerhetsvurderinger som er gjort i forbindelse med denne rapporten. Drifts- og vedlikeholdskostnader er beregnet i forprosjektet fra 2016, men disse er ikke inkludert her, da det er stor usikkerhet hva som skal regnes inn og på hvilken måte. Det forventes imidlertid at utgifter knyttet til drift og vedlikehold vil gå noe ned sammenlignet med dagens situasjon, hovedsakelig grunnet større forutsigbar knyttet til arbeidstid og mindre bruk av overtid. Bruttogevinst er mulige inntekter ved avhending av dagens tomt og anlegg, som det ble gjort i forprosjektet i Det er vanskelig å anslå et nivå for gevinsten. Tomten er på ca m2, og det må legges inn en såkalt "yield" som meglere benytter for en leaset tomt. Denne er vurdert til å være et sted mellom 1000 og 3000 kr/m2, kanskje nærmere det laveste tallet. Det er foreløpig lagt inn en verdi på ca kr/m2, som gir ca. 22,5 mill. kr som mulig salgsverdi. Hvis en vil rive bygget og tilrettelegge tomten, må det trekkes fra ca. 1 1,5 mill. kr for dette, slik at netto verdi kan ligge rundt 21 mill kroner; 22,3 mill kroner. Tabell 13 viser prosjektets forventede kvalitative gevinster. Tabell 13: Prosjektet forventede kvalitative gevinster Kvalitative gevinster Tilstrekkelig kapasitet for håndtering av dagens og fremtidige avfallsmengder Gode arbeidsforhold for alle ansatte Miljømessige gevinster ved at avfallshåndtering skjer i større grad i henhold til avfallspyramiden Forbedring av byens uttrykk God og hensiktsmessig kundeservice Frigitt tomt i sjøkanten til bebyggelse som kan benyttes til andre formål enn miljøstasjon 35 45

46 9 Finansiering Investeringskostnaden for prosjektet vil deles inn etter fasene i prosjektmodellen: Konseptfasen er gjennomført og det søkes godkjenning av BP1 Forprosjektfasen er anslått til kr 3 mill. basert på forprosjektkostnaden til nytt havnebygg. Forprosjektet legges til grunn for beslutning i BP2 Gjennomføringsfasen omfatter investeringsprosjektet i størrelsesorden kr mill. Det kan legges til grunn at det vil komme fradrag fra investeringskostnaden i form av inntekt knyttet til avhending av dagens anlegg og tomt. Finansieringsplan utredes nærmere i forprosjektet. Prosjektet forventes finansiert av renovasjonstjenesten i sin helhet

47 10 Videre organisering Figur 11 viser hvordan den videre organiseringen er planlagt for prosjektet. Prosjektet er planlagt gjennomført under prosjekteierstyring. Morten Dyrstad vil være oppdragseier og strategisk eier av prosjektet. Jan Myhre vil være prosjekteier. Marit Devik vil være PMO, Project Management Office. Prosjektleder er ikke utpekt. Teknisk enhet ved Kjersti Olsen Ingerø og Karine Margrethe Hauan vil fungere som behovsenhet og prosjektgruppe. Prosjektet er videre tenkt inndelt i delprosjekter: o Delprosjekt 1: Avhende gammelt bygg med tilhørende anlegg o Delprosjekt 2: Få på plass nytt anlegg o Delprosjekt 3: Forme og tilpasse tjenesten til nytt anlegg Figur 11: Videre organisering av prosjektet 37 47

48 Vedlegg A: Beregningsforutsetninger Forutsetninger for beregning av vekst frem mot 2030: Det antas en dimensjonering av anlegget frem til Det benyttes avfallsstatistikk oversendt fra Longyearbyen Lokalstyre Antatt en befolkningsvekst som tar utgangspunkt i de ti siste årene utenom den eksepsjonelle veksten i år For antatt mengde avfall fra cruisenæringen brukes avfallsstatistikk over husholdningsavfall per person for Longyearbyen. Antall passasjerer på cruise/dagsturbåter er hentet fra: Antar at en cruisepassasjer er på cruise i 2 uker og produserer kun husholdningsavfall. Det er medberegnet at oversjøiske cruisebåter, turistbåter (ekspedisjonscruise) og dagsturbåter leverer avfall til havnen/miljøstasjonen For avfallsmengde per person er det beregnet et gjennomsnitt av årene , på 196 kg husholdningsavfall per år, som antas å være stabilt. For en cruisepassasjer vil dette da være 8 kg på 2 uker. For prosentvis økning per fraksjon per år fra 2007 til 2017 har mengden blitt vurdert og ekstreme verdier blitt ekskludert fra den totale vekstfaktoren. Dette er for å danne et så realistisk bilde som mulig av det dimensjonerende arealbehovet. Dette gjelder fraksjonene: metallemballasje (2016), deponirest (2017), papir (2017). Fra avfallsstatistikken er det relativ stabil vekst for fraksjonen treverk, med unntak av år 2010 med betydelig lite avfall. Basert de mengden i årene mellom 2007 og 2017 bortsett fra 2010 legges det til grunn en vekstfaktor på 1,0 per år frem til Dette gjelder også fraksjonen E-avfall som har to betydelige topper og resterende jevn avfallsmengde. For fraksjonene snøscootere, biler, vinduer og strandsøppel eksisterer det tidligere avfallsstatistikk. For snøscootere, biler og vinduer legges til grunn en vekstfaktor på 1,0 per år frem til For strandsøppel legges til grunn en økning på 10% per år. Økningen i antall passasjerer i cruisebåtnæringen gir en prosentvis vekst på 10% per år, og benyttes som vekstfaktor for nødvendig arealbehov for avfall fra cruisenæringen. På grunn av manglende informasjon om nødvendig fremtidig lagringskapasitet legges det til grunn at mellomlageret for bulkmetall (4200 m2) på Hotellneset videreføres per år. I realiteten vil dette trolig synke noe, og ved innkjøp av metallpresse kan man anta at lagerbehovet for bulkemetall reduseres betydelig. Det legges til grunn et tillegg på 50% av nødvendig lagringsareal for nødvendig bruksareal, for håndtering av avfall, transport og logistikk i anlegget. Dette vises i Tabell 18 i vedlegg C. Forutsetninger for mengde- og arealberegning for et gjennomsnittlig år: Antar at følgende fraksjoner går gjennom pressen: Brennbart restavfall, papir, papp, metallemballasje, avfall fra cruisenæringen. Det er lagt til grunn 21 pressede baller per container etter informasjon fra dagens miljøstasjon. Det antas en generell vekt på 520 kg/ball

49 Dimensjonerende størrelse på container: Standard 20 ft container m2/m3: Lengde: Bredde: Høyde: Utvendige mål: 6,06 2,44 2,59 Innvendige mål: 5,9 2,35 2,39 Fotavtrykk (m2) 14,8 Volum utvendig 38,3 Volum innvendig 33,1 Volum og vektinformasjon for glass, metall, gips/betong og treverk er hentet fra: Antar en gjennomsnittlig tetthet (av betong m/armering, betong u/armering og gips hentet fra Norsk Gjenvinning) for den samlede fraksjonen gips/betong. Antar en tetthet for fraksjonen EE-avfall basert på en standard mikrobølgeovn med en størrelse på 0,05 m3 (H: 30 cm, B: 50 cm, D:40 cm. 10 kg) Antar at en stor andel av farlig avfall er flytende, og forutsetter en tetthet på 1000 kg/m3 Deponirest har tilsvarende volum og vektinformasjon som matavfall hentet fra Norsk Gjenvinning. Dagens lagringsplass på 4200 m2 for bulkmetall på Hotellneset legges til grunn for videre arealbehov for fraksjonen metall. For fraksjonen EE-avfall antas det at kun 30% av containeren blir full pga. ulike fasonger. For farlig avfall antas det at kun 50% av containeren blir full pga. ulike fasonger. Dimensjonerende areal for lagring av en scooter er L: 3m B:1,5m H.1,3m. Scootere kan ikke lagres i høyden på grunn av mulig drivstoff i tanken. Dimensjonerende areal for personbiler: Vinduer blir lagret på euro-paller med dimensjon L:1,20m B:0,60m Antar at vinduene blir lagret på høykant med et fotavtrykk på 10 cm X 240 cm. Det er da plass til 12 vinduer per pall (1,20/0,10). Dimensjonerende areal for vinduer er hentet fra: Det antas en mengde strandsøppel på 3 containere per år basert på befaring på dagens miljøstasjon. For dimensjonering av arealbehov legges det opp til en lagring på miljøstasjonen i 8 mnd. på bakken for alle fraksjoner, både til skipning og til deponi

50 Vedlegg B: Avfallsstatistikk og vekst Tabell 14 Antatt vekst i cruisenæringen med tilhørende vekst i avfall, basert på at hver person produserer 8 kg husholdningsavfall på 2 uker. Vekst i cruisenæringen Antall passasjerer Oversjøiske cruisebåter Prosentvis vekst 1,1 1,1 1,0 0,9 1,7 1,0 0,9 1,0 1,1 1,1 Turistbåter (ekspedisjonscruise) Prosentvis vekst 2,6 1,0 0,9 1,1 1,2 0,9 0,8 1,9 1,0 1,1 Dagsturbåter Prosentvis vekst 1,1 1,1 0,9 1,0 0,9 1,4 1,1 1,1 1,5 1,3 Avfall fra cruisenæringen [kg]

51 Tabell 15 Avfallsstatistikk med årlig prosentvis økning og anvendt gjennomsnittsberegning Fraksjon Gjennomsnitt Papir ,81 Prosentvis økning 0,9 1,5 0,7 1,7 0,8 0,8 0,4 0,7 1,2 0,0 0,95 Papp ,15 Prosentvis økning 1,2 0,7 0,9 1,0 0,9 1,0 1,2 1,0 1,0 1,1 1,003 Glass ,34 Prosentvis økning 1,1 1,1 1,0 1,0 1,0 1,3 0,7 1,1 1,6 1,0 1,09 Metallemballasje ,17 Prosentvis økning 0,8 2,8 1,0 1,6 0,6 0,9 1,0 1,4 3,7 1,3 1,27 Gips/betong ,81 Prosentvis økning 0,4 2,4 0,4 1,1 1,1 0,5 1,4 1,0 0,8 2,3 1,14 Treverk ,85 Prosentvis økning 0,9 0,8 0,2 5,9 0,7 1,4 0,9 0,9 1,0 0,7 1,00 EE-avfall ,90 Prosentvis økning 2,9 0,4 0,7 1,5 1,1 0,8 0,5 3,2 1,5 0,3 1,00 Farlig avfall ,85 Prosentvis økning 1,9 0,7 0,9 0,8 1,6 0,6 1,1 1,2 1,0 0,9 1,06 Deponirest ,77 Prosentvis økning 1,5 1,9 0,6 0,8 0,3 0,6 2,2 0,6 0,8 6,0 1,04 Brennbart restavfall ,56 Prosentvis økning 0,9 1,4 0,9 0,6 1,0 1,1 1,0 0,8 1,7 1,4 1,

52 Vedlegg C: Beregning av mengde- og arealbehov Tabell 16 Beregning av nødvendig areal for lagring i 8 mnd. per fraksjon, basert på avfallsstatistikk med en gjennomsnittlig mengde for et år Gjennomsnittsmeng Mengde per mnd Mengde per mnd Mengde per ball [kg] Antall baller per Baller per container Antall containere Antall containere på Nødvendig areal på Nødvendig areal på bakken ved stabling Fraksjon de for et år [tonn] [tonn] [kg] * mnd [stk] [stk] per mnd [stk] 8 mnd bakken [m2] av 2 i høyden [m2] Brennbart restavfall 996,56 83, , Papir 54,81 4, , Papp 75,15 6, , Metallemballasje 24,17 2, , Avfall fra cruisenæringen 363,34 30, , Volum og vektinformajon [kg/m3] ** Volum avfall per mnd [m3] Nødvendig areal på bakken ved stabling av 2 i høyden [m2] Gjennomsnittsmeng Mengde per mnd Mengde per mnd Volum per container Antall containere Antall containere på Nødvedig areal på Fraksjon de for et år [tonn] [tonn] [kg] [m3]*** per mnd [stk] 8 mnd [stk] bakken [m2] Glass 91,34 7, , Gips/betong 123,81 10, , Treverk 345,85 28, , EE-avfall 52,90 4, , Farlig avfall 59,85 4, , Deponirest 56,77 4, , Tabell 17 Beregning av nødvendig areal for lagring i 8 mnd. per fraksjon, basert på antatte mengder Nødvendig areal på bakken for 8 mnd [m2] Nødvendig areal på bakken ved stabling av 2 i høyden [m2] Fraksjon Antatt mengde per år Enhet Antall per mnd [stk] Areal [m2] Nødvendig antall paller på 8 mnd Scootervrak 50 [stk] 4 4,5 NA 150,0 75 Bilvrak 10 [stk] 0,83 8,6 NA 57,6 28,8 Vinduer 20 [stk] 1,67 0,2 2,0 3,2 N/A Strandsøppel 3 [containere] 44,4 22,

53 Tabell 18: Nødvendig lagringsareal på bakke over 8 mnd. for år , basert på vekstøkning fra og beregninger i tabell 14 og 15. Nødvendig areal på 8 mnd lagring basert på mengde- og arealberegning [m2] Vekstøkning per år fra Fraksjon Brennbart restavfall 1, Papir 0, Papp 1, Metallemballasje 1, Avfall fra cruisenæringen 1, Glass 1, Gips/betong 1, Treverk 1, EE-avfall 1, Farlig avfall 1, Deponirest 1, Scootervrak 1, Bilvrak 1, Vinduer 1, Strandsøppel 1,10 44, Nødvendig lagringsareal Tillegg for nødvendig bruksareal Nødvendig areal for bulkmetall Totalt lagringsareal Nødvendig lagringsareal: Dette er summen av nødvendig lagringsareal for alle fraksjoner angitt per år.. Tillegg for nødvendig bruksareal: Dette er 50% av nødvendig lagringsareal for håndtering av avfall, transport og logistikk i anlegget. Nødvendig areal for bulkmetall: På grunn av manglende informasjon om nødvendig fremtidig lagringskapasitet legges det til grunn at mellomlageret for bulkmetall på 4200 m2 på Hotellneset videreføres hvert år. I realiteten vil dette trolig synke noe, og ved innkjøp av metallpresse kan man anta at lagerbehovet for bulkemetall reduseres betydelig, men dette tas ikke hensyn til i beregningene. Totalt lagringsareal: Dette er summen av nødvendig lagringsareal, tillegg for nødvendig bruksareal og nødvendig areal for bulkmetall

54 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2018/ Kristian Angen Finansforvaltningsrapport per 2. tertial 2018 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 54/ Lokalstyret Administrasjonssjefens anbefaling: Finansforvaltningsrapport pr tas til orientering. Saksopplysninger: Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre ble revidert og vedtatt av lokalstyret den Finansreglementet bygger på Forskrift om kommuners finansforvaltning. Reglementet sier bl.a. at administrasjonssjefen i forbindelse med tertialrapportering, samt ved årets utgang, skal legge fram en rapport for lokalstyret som viser status for lokalstyrets finansforvaltning. Finansforvaltningsrapporten viser at Longyearbyen lokalstyre følger vedtatte reglement. Vurdering: Vedlegg: Finansforvaltningsrapport pr Andre vedlegg (ikke vedlagt): 54

55 Finansforvaltningsrapport 31. August

56 Innledning I henhold til finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre (LL) skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapport for lokalstyret som viser status for finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål Samlet innskudd i hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge) og plasseringsbanker: Kommentarer: Finansreglementet tillater at inntil 300 mill. kr er plassert hos hovedbankforbindelsen, Sparebanken Nord-Norge (SNN). Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 40 mill. kr. Per har Longyearbyen Lokalstyre totalt 235,7 mill. i innskudd. På samme tid i 2017 hadde vi 145,9 mill. i innskudd. Det vil si at innskuddet er 89,8 mill. høyere enn på samme tid i fjor. Det skyldes i hovedsak: Mottatt forsikringsoppgjør i 2018 fra Gjensidige 22 mill. Det har vært 38 mill. mindre i investeringsaktivitet per 2.tertial i 2018 enn det var på samme tid i o Prosjekt infrastruktur Gruvedalen er på totalt 26 mill. kr. Statsbygg faktureres oss etter avtale. Per 2.tertial har vi ikke mottatt noen fakturaer. o Prosjekt kjøp tjenesteboliger er på totalt 55 mill. kr. Det er foreslått budsjettkorrigert, da det er vedtatt at det skal leies boliger istedenfor å kjøpe. Det er ikke ført noen kostnader på dette prosjektet. Mottatt statstilskudd til infrastruktur Gruvedalen 20 mill. 56

57 Plassering av likviditet Likviditeten er plassert iht. finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om.. Genelt for alle innskudd: Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding NEI*** JA JA JA Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er 300 mill kr Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Tidsbinding på innskudd er 12 måneder Lengste tidsbinding på innskudd Største innskudd med tidsbinding JA JA JA JA 32 dager 32 dager 32 dager 32 dager 21,1 mill 21,4 mill 21,4 mill 21,4 mill Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er 40 mill kr. JA JA JA JA Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Ja JA JA JA Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor **: 0,8 0,83 1,14 1,04 Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet 0,93-1,64 0,96-1,69 1,26-1,36 1,18-1,28 *Opplysningen er hentet fra «Bankrapporten 2017» utarbeidet av Sparebank 1 Markets **Opplysningen er hentet hos Oslo Børs, ***Det er overført midler fra Stadsbygd sparebank til driftskontoen i SNN, slik at vi kommer under 25% marginen. 57

58 Låneporteføljen Låneporteføljen er i henhold finansreglementet. Det er ingen refinansierte/sammenslåtte lån i perioden og det er ingen endring i risikoeksponeringen å melde. Gjenværende rentebinding er 2,69 år. 28,1 % av total lånegjeld har fast rente, 71,9 % har flytende rente. Dette er innenfor finansreglementet. Total lånegjeld er kr. 227,2 mill. For ytterligere detaljer, se vedlegg 1. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Lån pr fordelt på formål (beløp i mill. kr) Ubrukte lånemidler; 4,3 Skolebygg; 2,6 Lagerbygg; 3,3 Næringsbygget; 10,4 Brann; 0,9 Svalbardhallen; 2,2 Tjenesteboliger; 16,8 Fundamenter Adm.bil; bolig; 0,21,3 Kullungen; IKT-skole; 1,4 0,2 Veier og nærmiljø; 14,0 Bør være selvfinansierende; 169,3 Kulturhus; 10,3 Vann; 17,3 Everket: renseanlegg; 8,6 Everket: tilst.analyse; 27,3 Ledlys; 0,3 Fjernvarme; 42,0 Avløp; 1,4 Havn;31,6 Energiverket; 11,5 Renovasjon; 19,0 Figuren viser; 169,3 mill. kroner er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende. Det er følgende; Vann 17,3 mill. kr. LED-lys 0,3 mill. kr. Fjernvarme 42 mill. kr. Avløp 1,4 mill. kr. Havn 31,6 mill. kr. Energiverket 11,5 mill.kr. Renovasjon 19 mill.kr. Lån til kulturhuset 10,3 mill. kr. betjenes av korkpenger og finansieres slik sett ikke av LLs generelle økonomi. Nytt av i år er at også Energiverket (renseanlegg) 8,6 mill.kr. og Energiverket tilstandsanalyse 27,3 mill.kr. skal være selvfinansierende, og finansieres via strøm-gebyret. Lån som betjenes av LLs økonomi er følgende; Skolebygg 2,6 mill. kr. Lagerbygg 3,3 mill. kr. Fundamenter bolig 1,3 mill. kr. Veier og nærmiljø 14 mill. kr. Brann 0,9 mill. kr. Kjøp av boliger 16,8 mill. kr. Næringsbygget 10,4 mill. kr. Svalbardhallen 2,2 mill. kr. Kullungen 1,4 mill. kr IKT-skole 0,2 mill. kr. Adm.bil 0,2 mill. kr. Det er altså 25,5 % (57,8 mill. kr.) av totalt lånebeløp som belastes «kommunekassen». Ubrukte lånemidler på 4,3 mill. kr er oppstått fordi prosjekter ikke har hatt den planlagte framdrift i Disse er planlagt brukt i

59 Forestående finansieringsbehov 2018 Vedtatte låneopptak for 2018, til sammen kr Det er vedtatt budsjettkorrigering for inneværende år til midlertidig barnehage på kr finansiert med lån. Vi foreslår at finansieres med forsikringsoppgjør og resterende finansieres med lån. Budsjett blir korrigert i 3.tertial, og er derfor ikke med i oversikten nedenfor. Det er overført ubrukte lånemidler pr til 2018, til sammen kr Kr finansierer prosjekter som er videreført fra Rest på Kr finansierer andre prosjekt i Vi har mottatt forsikringsoppgjør for boliger på kr Midlene brukes til å finansiere investeringsprosjekter. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap pr Anbefalt Revidert budsjettkorrigeringer budsjett tertial 2018 Kommentar 6005 HP Avfall - Restavfallscontainere Kjøp av containere går over i drift Reduseres med MNOK 1, og rest på 6020 Avgassrensing KliF MNK 0,250 finansieres med fond Rehabilitering avfallsanlegg Tiltak iht. trafikksikkerhetsplan Finansieres med forsikringsoppgjør boliger 6035 Kjøp tjenesteboliger Vedtatt å leie istedenfor å kjøpe 6038 Nytt trykkholdersystem for FH1 og FH Overføres til HP avfall - Deponi Adventdalen Ny reserveveksler % av kostnaden kommer i Parkeringsplass/oppstillingsplass flytekai Flytekai ny utvidet løsning Tenderkai Vil ikke bli gjennomført SD-anlegg fjernvarme Utvikling infrastruktur nytt boligområde (Gruvedalen) Oppfølging planverk vei Finansieres med forsikringsoppgjør boliger 6098 Riving boliger Overføres til HP Vann - Overløp Isdammen (videreføring av 6091) Ringledning Elvesletta Nord og Sør Overføres til Oppgradering kulvert mot Lompensenteret Økt flytekai kapasitet Merforbruk 6109 Kjøp av maskiner avfallsanlegg Finansieres med ubrukte lånemidler TA Energiverk - Varsle og slukkeanlegg for hele bygget Finansieres med fond 6220 EX-oppgradering Siktehus og Fyllkasse Overføres til Oppgradering dørlåsesystem Nytt trykkholdesystem FH Låneopptak Anbefalt låneopptak pr

60 Utvikling i Norges bank sin styringsrente Norges Bank hadde rentemøte Selv om finansforvaltningsrapportens rapporteringstidspunkt er velger administrasjonssjefen å legge informasjon fra rentemøte til grunn for teksten nedenfor. Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd (opp til en viss kvote) i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. På rentemøte satte Norges bank styringsrenten ned til 0,50 %, siden da har de valgt å holde renten på dette nivået. I rentemøte ble styringsrenten satt opp fra 0,50 % til 0,75 % og signalet er at styringsrenten mest sannsynlig blir satt videre opp i første kvartal Utsiktene og risikobildet tilsier samlet sett en gradvis renteoppgang i årene fremover (kilde: Pressemelding fra Norges Bank ). Mer informasjon finnes i Pengepolitisk rapport 3/18 (september): 60

61 Administrasjonssjefens vurderinger av konsekvenser av forventet utvikling i markedet frem til neste rapporteringstidspunkt: Ut fra teksten ovenfor antar administrasjonssjefen at styringsrenten gradvis øker i årene fremover. Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet: Pr har Longyearbyen lokalstyre 227,2 mill. kr. i lån (herav 63,8 mill. kr. med fastrente og 163,4 mill. kr. med flytende rente) og 235,7 mill. kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten (for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en renteendring samlet sett ikke vil påvirke Longyearbyen lokalstyre i vesentlig grad. Valutausikkerhet: Finansreglementet åpner for kjøp av utenlandsk valuta. Det betyr at når LL gjør avtaler der det skal betales i utenlandsk valuta, kan administrasjonssjefen kjøpe valuta til avtalt pris. En fjerner da risikoen for svingninger (både opp og ned) i valutakursen fra inngått kjøpsavtale til betalingstidspunkt. Det skjer stadig noe i markedene som gjør at kursene endrer seg og det er ikke mulig å si noe om det er lønnsomt å kjøpe valuta eller ikke, men en reduserer usikkerheten rundt kjøpsavtalens totalpris. Avtale mellom LL og hovedbankforbindelsen SNN om valutakjøp er etablert og valutakjøp kan gjennomføres når det skulle bli aktuelt. Så langt har det ikke vært aktuelt med valutakjøp. 61

62 OVERSIKT OVER LÅN Lån nr Långiver Lånetype/rente Avdragstid (år) Nedbetalt Rente-sats Mill NOK Lånets andel År igjen Rente-sats Mill NOK Lånets andel År igjen Rente-sats Mill NOK Lånets andel År igjen Rente-sats Mill NOK Lånets andel 902 Kommunalbanken Serielån flytende 11, ,52 % 2,3 1,2 % 1,52 % 2,3 1,0 % 1,59 % 1,9 0,8 % 1,70 % 1,4 0,6 % 904 Kommunalbanken Serielån flytende ,53 % 2,3 1,2 % 1,53 % 2,3 1,0 % 1,58 % 2,1 0,9 % 1,70 % 1,9 0,8 % 905 Kommunalbanken Serielån flytende ,68 % 16,3 8,8 % 1,68 % 16,3 6,8 % 1,69 % 14,5 6,1 % 1,70 % 12,7 5,6 % 907 KLP Kommunekreditt Serielån flytende ,75 % 6,3 3,4 % 1,75 % 5,7 2,4 % 1,75 % 5,7 2,4 % 1,75 % 5,0 2,2 % 908 KLP Kommunekreditt Serielån flytende ,62 % 6,3 3,4 % 1,62 % 6,0 2,5 % 1,91 % 5,4 2,3 % 1,91 % 5,1 2,2 % 909 KLP Kommunekreditt Serielån flytende ,00 % 11,8 6,4 % 2,00 % 11,1 4,6 % 2,00 % 11,1 4,7 % 2,00 % 10,3 4,5 % 911 KLP Kommunekreditt Serielån flytende ,00 % 3,9 2,1 % 2,00 % 3,8 1,6 % 2,00 % 3,8 1,6 % 2,00 % 3,8 1,7 % 914 KLP Kommunekreditt Serielån flytende ,00 % 1,9 1,0 % 2,00 % 1,9 0,8 % 2,00 % 1,9 0,8 % 2,00 % 1,8 0,8 % 915 Kommunalbanken Serielån flytende ,54 % 1,3 0,7 % 0,33 1,54 % 1,3 0,5 % 0,00 1,58 % 1,3 0,6 % 1,70 % 1,2 0,5 % 916 Kommunalbanken Serielån flytende ,43 % 20,3 11,0 % 1,43 % 19,8 8,2 % 1,48 % 19,8 8,4 % 1,60 % 19,3 8,5 % 917 Kommunalbanken Serielån flytende ,53 % 0,2 0,1 % 1,53 % 0,2 0,1 % 1,58 % 0,2 0,1 % 1,70 % 0,2 0,1 % 918 Kommunalbanken Serielån flytende ,43 % 0,3 0,2 % 1,43 % 0,3 0,1 % 1,48 % 0,3 0,1 % 1,60 % 0,3 0,1 % 919 Kommunalbanken Serielån flytende ,53 % 29,5 16,0 % 1,53 % 28,6 11,9 % 1,58 % 28,6 12,1 % 1,70 % 27,8 12,2 % 922 Kommunalbanken Serielån flytende ,53 % 18,5 10,0 % 1,53 % 18,5 7,7 % 1,59 % 18,1 7,7 % 1,70 % 17,8 7,8 % 923 Kommunalbanken Serielån flytende ,43 % 12,6 6,8 % 1,43 % 12,6 5,2 % 1,49 % 12,4 5,2 % 1,60 % 12,3 5,4 % 924 KLP Kommunekreditt Serielån flytende ,50 % 36,8 15,3 % 1,50 % 36,8 15,6 % 1,50 % 35,9 15,8 % 927 Kommunalbanken Serielån flytende ,40 % 6,8 2,8 % 1,48 % 6,8 2,9 % 1,60 % 6,6 2,9 % Sum 133,8 72,6 % 174,3 72,3 % 170,7 72,3 % 163,4 71,9 % 903 Kommunalbanken Serielån fastrente ,01 % 4,9 2,7 % 1,17 4,01 % 4,8 2,0 % 0,83 4,01 % 4,7 2,0 % 0,50 4,01 % 4,7 2,1 % 0, KLP Kommunekreditt Serielån fastrente ,90 % 4,2 2,3 % 2,33 1,90 % 3,7 1,5 % 2,00 1,90 % 3,7 1,6 % 1,66 1,90 % 3,3 1,5 % 1, KLP Kommunekreditt Serielån fastrente ,05 % 11,6 6,3 % 7,17 4,05 % 10,7 4,4 % 6,83 4,05 % 9,9 4,2 % 6,50 4,05 % 9,9 4,4 % 6, KLP Kommunekreditt Serielån fastrente ,70 % 5,1 2,8 % 2,33 1,70 % 5,0 2,1 % 2,00 1,70 % 5,0 2,1 % 1,66 1,70 % 4,8 2,1 % 1, KLP Kommunekreditt Serielån fastrente ,70 % 4,8 2,6 % 2,33 1,70 % 4,7 2,0 % 2,00 1,70 % 4,7 2,0 % 1,66 1,70 % 4,5 2,0 % 1, Kommunalbanken Serielån fastrente ,55 % 8,3 4,5 % 1,33 1,55 % 8,2 3,4 % 1,00 1,55 % 8,2 3,5 % 0,66 1,55 % 8,1 3,6 % 0, Kommunalbanken Serielån fastrente ,89 % 11,6 6,3 % 2,33 1,89 % 11,6 4,8 % 2,00 1,89 % 11,3 4,8 % 1,66 1,89 % 11,0 4,8 % 1, KLP Kommunekreditt Serielån fastrente ,93 % 18,0 7,5 % 4,00 1,93 % 18,0 7,6 % 3,66 1,93 % 17,5 7,7 % 4,33 Sum 50,5 27,4 % 3,17 66,7 27,7 % 3,11 65,5 27,7 % 2,73 63,8 28,1 % 2,69 Finansiell leasing 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 Sum langsiktig gjeld 184,3 100 % 0,87 241,0 100 % 0,86 236,2 100 % 0,76 227,2 100 % 0,76 År igjen Største enkeltlån i mill. kr. (max 50% av samlet lån) 29,50 16,0 % 36,80 15,3 % 36,80 15,6 % 35,90 15,8 % Antall lån Bekreftelse på at 50 % av lån med fast rente har fornyelse /forfall i løpet av neste 12 md JA JA JA JA Bekreftelse på at den totale låneporteføljens vektede renteløpetid er 3 år 0,87 Ja 0,86 Ja 0,76 Ja 0,76 Ja Bekreftelse på at lån med fastrente har en gj.snittlig gjenværende rentebinding på 1-6 år JA, 3,09 år JA, 3,11 år JA, 2,73 år JA, 2,42 år Dagens flytende lånerente 1,43%/2,00% 1,43%/2,00% 1,48%/2,00% 1,5%/2,00% Anslått fastrente, ved binding på hhv 2, 5, 7 og 10 år 1,60 % /1,98 % /2,23 % /2,52 % 1,65 % /2,10 % /2,32 % /2,51 % 1,95 % /2,40 % /2,59 % /2,77 % 1,96 % /2,33 % /2,48 % /2,65 % 62

63 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2018/ Kristian Angen Tertialrapport per 2. tertial 2018 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 55/ Lokalstyret Administrasjonssjefens anbefaling: Rapport om måloppnåelse i hht handlingsprogrammet, nøkkeltall vedr personalforvaltning, informasjon om kvalitetsstyring og beredskap og rapportene om driftsregnskapet, driftsprosjekter og investeringsprosjekter pr tas til orientering. Budsjettkorrigeringer vedtas som foreslått i tertialrapporten. Saksopplysninger: Vedlagte tertialrapport inneholder: Nøkkeltall vedr personalforvaltningen Kvalitetsstyring og beredskap Rapport om måloppnåelse pr i hht handlingsprogrammet Økonomisk rapport pr for driftsregnskapet, de største driftsprosjektene samt investeringsprosjekter Forslag til budsjettendringer I lokalsamfunnsplan , vedtatt av lokalstyret , er 8 satsingsområder med tilhørende delmål for planperioden beskrevet. I «Handlingsprogram og økonomiplan , Budsjett 2018» vedtatt av lokalstyret er det vedtatt tiltak for som skal gjennomføres for å nå de enkelte delmålene. I vedlagte tertialrapport rapporteres status på tiltakene. Nøkkeltall vedr personalforvaltningen gir informasjon om årsverk, sykefraværsprosent og turnover. Avsnittet om kvalitetsstyring og beredskap gir informasjon om status for disse områdene. I hht Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 skal administrasjonssjefen gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i økonomien sett i forhold til årsbudsjettet. Rapporteringen skal skje med jevne mellomrom og minimum to ganger i året. Lokalstyret får rapporter utarbeidet med utgangspunkt i regnskapstall pr og Det rapporteres på handlingsprogrammet 4 ganger pr. år: pr , 30.4., og Rapportering 28/2 og 30/10 gjøres som orienteringer til administrasjonsutvalget. Rapporteringen pr og fremmes til politisk behandling i samme møte som tertialrapportene behandles. Tall pr danner grunnlaget for årsregnskapet. Også her kommenteres forholdet mellom regnskap og budsjett. Årets driftsbudsjett vedtas av lokalstyret på enhetsnivå og som nettobevilgninger. Nettobevilgninger (også omtalt som netto budsjettramme) er budsjetterte kostnader minus budsjetterte inntekter. Bevilgningene til drift er nettobevilgninger som administrasjonssjefen har fullmakt til å disponere, jfr lokalstyrets budsjettvedtak I hht det administrative delegasjonsreglementet har 63

64 2018/525-3 Side 2 av 2 enhetslederne det økonomiske ansvaret innen egen enhet. Enhetsledernes anvendelse av vedtatt budsjett skal være i samsvar med Longyearbyen lokalstyres mål, vedtak og intensjoner. Tiltak som binder opp senere års budsjetter faller utenfor fullmakten. Økonomisk innebærer dette bl.a. at enhetslederne kan disponere evt merinntekter eller midler som følge av lavere kostnader enn budsjettert. Samtidig betyr det at enhetslederne må bestrebe seg på å holde netto budsjettramme om det skulle oppstå uforutsette økninger i kostnadene eller svikt i inntektene i løpet av året. For investeringsprosjekter kan enhetslederne disponere vedtatt investeringsbudsjett innenfor brutto budsjettramme (som tilsvarer prosjektets forventede kostnad i år) for det enkelte investeringsprosjekt. Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 og 11 omtaler budsjettendringer: Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik (gjelder både mer- og mindreforbruk) mellom regnskap og budsjett, skal det foreslå nødvendige tiltak for å lukke avviket. Dette kan være justering av økonomiske rammer (budsjettendringer) eller justering av mengden eller innholdet i tjenesten / prosjektet. Budsjettendringer vedtas på samme nivå som budsjettet er vedtatt. Det betyr at for driftsbudsjettet gjøres korrigeringene i fht enhetens netto budsjettramme. For investeringsprosjekter gjøres korrigeringene i fht det enkelte prosjekt sin brutto budsjettramme Dokumentet «Handlingsprogram og økonomiplan , Budsjett 2018» gir informasjon om årets drifts- og investeringsbudsjett. Det dokumentet, sammen med budsjettkorrigeringssaker som er fremmet for lokalstyret tidligere i år, danner grunnlaget for økonomisk rapport pr Vurdering: Vedlegg: Rapport pr. 2. tertial

65 Tertialrapport: Måloppnåelse, personalforvaltning og økonomi 31. august