Innspelsskjema planprogram

Transkript

1 Opplysningsvesenets fond Har ingen merknad Forum for natur og friluftsliv Er opptatt av: sikre naturgrunnlaget, friluftslivsinteressene og primærnæringane. Inviterte bredt til medverknad Invitere til medverknadsmøte Staten vegvesen Ok Kystverket I den grad planen for sjøområda legg opp til næringsetableringar som vil påverke trafikken/medføre auka trafikk på det offentlege vegnettet i kommunane, så må dette vere utgreidd i det komande planforslaget. Vi kan ikkje sjå at dette er nemnt som aktuelt tema i planprogrammet og ber difor om at dette vert avklart i planarbeidet vidare. Kystverket er positiv til at kommunane lagar interkommunal arealplan for sjøområda. Kommunane si arealplanlegging skal sikre tilstrekkelig areal til trygg segling og manøvrering for sjøtrafikken, og det må takas omsyn til hovud- og bi-leier i kommunen sitt sjøareal. Det er viktig at nabokommunar har dialog i arealplanlegga. Det bør vere samsvar i arealføremåla inn mot nabokommunen sitt sjøområde. Dette gjeld særlig i fjordar der kommunegrensa går i fjorden, og kor dette har verknad for arealbruken. Til orientering kan ein finne informasjon om til dømes farleier og navigasjonsinstallasjonar på Kystverket si kartteneste Kystinfo.no, og statistikk over skipstrafikken på Kystdatahuset.no. Kommunen kan og importer farleier og navigasjonsinnretningar via Geonorge: Kystverket har ikkje merknader til planprogrammet og imøteser det vidare samarbeidet. Gjer vel å ta kontakt om ein ynskjer statistikk over skipstrafikken eller andre forhold som gjeld sjøverts ferdsel Vert teke til vitande og teke inn i planprogrammet i kap xx Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektoratet sin uttale er i stor grad knytt til vurderingar og omsyn som bør vere med i det vidare planarbeidet. Dei stiller seg positive til planprogrammet slik det ligg føre. Te Sogn og Fjordane fylkeskommune Etterlyser tydelegare planavgrensing mot land, og at planprogrammet er tydelegare på kva type plan dette er i planhierarkiet mellom overordna kommuneplan for areal, kommunedelplan osv. Klima Medverknad born og unge Frå oppstartsvarsel og planprogram er det uklårt om dette er ein revisjon av kommuneplanen sin arealdel med avgrensing til sjøområda, eller om det er ein kommunedelplan for sjøområda. Det må Formulere gyldigheitene av denne arealplanen i høve til andre planar. Ta inn i Inn i rammer for plan Kap 3. Formulere tydelegare planavgrensing

2 kome klårt fram kva plan dette er for å avklare forholdet mellom planane. Elles kan me ikkje sjå at det er markert kvar plangrensa går langs strandsona. Det blir nemnt både at planen er avgrensa til sjøområda og at enkelte reguleringsplanar med tilknyting til sjøområda kan bli aktuelt å inkludere i planen. I tillegg skal planen omfatte hamner. Det er viktig å gjere ei god planavgrensing mot/på land, slik at område som er viktig for sjøområda blir inkludert og vurdert heilskapleg i heile planprosessen. Planavgrensinga er ein del av oppstartsvarselet, og er viktig for å få tilbakemelding på alle område som planen omhandlar. Fylkesmannen i Vestland Vi synest at det i hovudsak er gjort ein god jobb med planprogrammet! Vi tilrår m.a. at metoden for å vurdere dei samla verknadene av arealbruksendringane vert skildra. Kan gjere det så enkelt som å skrive at ein skal vurdere dei samla verknadene etter arealformål for dei ulike utgreiingstema (i KU en) og samla vurdering for kvart utgreiingstema opp mot alle arealbruksendringane. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Dette bør innarbeidast i planprogrammet, og kulepunkta i planprogrammet må justerast i tråd med dei nye nasjonale forventningane! Under kapittel er Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging omtalt. Vi viser her til dei nye nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging , som vart vedtekne Her går det m.a. fram at Regjeringa har bestemt at dei 17 berekraftmåla til FN, som Noreg har slutta seg til, skal vere det politiske hovudsporet for å ta tak i dei største utfordringane i vår tid, også i Noreg. Det er derfor viktig at berekraftmåla blir ein del av grunnlaget for samfunns- og arealplanlegginga. Det kan sjå ut til at det i planprogrammet er vist til dei gamle nasjonale forventningane. Fylkesmannen føreset at kommunen omtalar dei nye forventningane og at det vert presisert at dei 17 berekraftmåla til FN skal leggjast til grunn for planarbeidet. i strandsona, kap 3.1Rådmannen tek fråsegna til Sogn og Fjordane fylkeskommune til vitande og endrar planprogrammet kap 3.1 plantype, 3.2. planavgrensning. Kap xx medverknad, kap xx klima. Saknar elles meir omtale av anadrom villfisk i planomtalen, t.d. under naturmangfald. Eg sender deg dette vi har skrive om anadrom villfisk, som grunnlag for å supplere planprogrammet på dette området. Anadrom villfisk Indre delar av Nordfjorden har status som nasjonal laksefjord, og Eidselva er nasjonalt laksevassdrag. Bakgrunnen for vern av laksevassdrag og laksefjordar i St.prp. nr 32 ( ) er at om lag 45 norske laksebestandar er utrydda, og av dei 401 attverande bestandane er 1/3 truga eller sårbare. Målet med vern er i

3 så måte å bevare og å bygge opp att laksebestandane i Norge. Det skal ikkje gjennomførast nye tiltak som kan vere nemneverdig til skade for laksen. Situasjonen for sjøauren er endå meir kritisk enn for villaksen. Årsaka til at sjøaure oftast er hardare råka enn laks, er at sjøauren lever langs kysten og i fjordane i større delar av året enn laksen, som vandrar ut i havet. Sjøaure vert også påverka gjennom vinteren (Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Bjørnar Skår Registrering av lakselus i Sognefjorden vinter/vår 2014). Akvakulturføremål bør vurderast og avklarast gjennom arealdelen til kommuneplanen, eller eventuelt interkommunale eller regionale planar. Fylkesmannen ser det derfor som positivt at Selje og Eid kommunar går saman om ein interkommunal arealplan for sjøområda i dei to kommunane. Ein ny akvakulturlokalitet påverkar økosystemet i sjøen i store område kring lokaliteten, og konsekvensane for det biologiske mangfaldet i eit større område må derfor vurderast. Dagens situasjon for villfisk i sjø tilseier også at akvakulturnæringa må planleggast ut frå heilskaplege vurderingar av større sjøområde, der den samla belastninga vert synleggjort og vurdert. Som ein viktig, statleg premiss viser vi i denne saka til Lov om lakse- og innlandsfisk 1, der det går fram at naturlege bestandar av laksefisk og deira leveområde skal forvaltast i tråd med naturmangfaldlova, slik at naturen sitt mangfald og produktivitet vert teke vare på. Lova gjeld, for anadrom laksefisk sin del, òg i indre farvatn, jf. 2. Omsynet til fiskeinteressene i denne samanhengen tradisjonelt nærings- og fritidsfiske etter laksefisk- og ivaretaking av laksefiskartane sine økologiske funksjonsområde skal ivaretakast i planar etter plan og bygningslova, jf. 7. Vi viser elles til naturmangfaldlova 1, 5, 13 (Kvalitetsnorm for villaks) og miljørettsprinsippa i 7 og Konsekvensane for desse interessene må gå fram av konsekvensutgreiinga, og vi tilrår å omtale dette i planprogrammet. Dagens kunnskapsgrunnlag om villfisk skal ligge til grunn for planarbeidet, og vi viser til Lakseregisteret ( Det er viktig å skilje mellom fiskehelse for villfisk og fiskehelse for oppdrettsfisk. Per i dag er det ikkje kunnskapsgrunnlag som er tilstrekkeleg til å fastslå risikoen som ligg i mogeleg spreiing av sjukdom mellom oppdretts- og villfisk og kva effektane eventuelt er for sårbare laksefiskbestandar. Det vert likevel stadig etablert ny kunnskap om dette og vi legg til grunn at best oppdaterte kunnskapskjelder vert vurdert og nytta. Vi viser til rapportane frå den årlege overvakinga av lakselus og risikovurderingane som vert gjort i regi av Havforskingsinstituttet og legg til grunn at den statusen som er skildra der vert teken inn i planen.

4 Kva for akvakulturområde som skal vidareførast, utvidast eller takast ut må vurderast og avklarast i samband med kommuneplanarbeidet. Dette er ikkje minst viktig for å kunne vurdere dei samla verknadene av akvakultur for andre interesser. Vi viser til kravet i KU-forskrifta om at revisjon av arealdelen til kommuneplanen skal ha ei vurdering av verknadene av dei samla arealbruksendringane (jf. også nml. 10 om samla belastning). Akvakulturlova med tilhøyrande Forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur set rammer for akvakulturnæringa. Forskrifta har som føremål å legge til rette for auka akvakultur i område der dette er miljømessig berekraftig. Det er altså ein føresetnad at det nemnde lovverket vert følgt dersom det skal opnast for fleire løyve til akvakultur. Det føreslegne planområdet ligg i produksjonsområde 4 frå Nordhordland til Stadt. Dette området ligg no i gul sone. Lakselus og rømming er vurdert som dei to viktigaste, ikkje stabiliserte truslane mot villfisken på nasjonalt nivå. Fylkesmannen føreset vi at kunnskapsgrunnlaget om situasjonen for naturmangfaldet og anadrom villfisk vert lagt til grunn for planarbeidet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Bergen Sjøfartsmuseum I kapittel 4 i planprogrammet Skildring av planområdet i dag og omsyn som skal inn i planen, er anadrom villfisk i liten grad omtalt. Med grunnlag i ovanståande vil vi klart tilrå å supplere kapittel Naturmangfald med omtale av anadrom villfisk (laks og sjøaure). Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal sektormynde innanfor saksområda flaum- og skredfare, ålmenne interesser i vassdrag og grunnvatn, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. NVE gir råd og rettleiing om korleis desse saksområda skal takast omsyn til ved utarbeiding av arealplanar etter plan-og bygningslova (pbl). Ved oppstart av planarbeidet rår vi til å nytte følgjande rettleiarar og verktøy: viser informasjon om flaum-og skredfare, vassdrag og energianlegg. aksområder i arealplanlegging skildrar korleis desse interessene bør takast i vare i planen, slik at ein unngår motsegn Flaum-og skredfare i arealplanar skildrar kva flaum- og skredprosessar som kan medføre fare, og korleis desse farane bør utgreiast og innarbeidast i planen.nve si sjekkliste for reguleringsplan kan være eit nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområde er vurdert. Fleire nyttige rettleiarar og verktøy Vårt ansvarsområde, etter føresegn til Lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminne, gjeld marine kulturminne og omfattar derfor sjø og strandområda, samt vann og vassdrag. Bergens Sjøfartsmuseum er etter føresegna til Kulturminneloven marinarkeologisk uttalemuseum i forbindelse med alle tiltak som råkar sjøbotnen. Museet er vidare rette myndigheit til å krevje undersøkingar ved tiltak, planer og utreiingar som vil kunne råke kulturminne under vann, og skal derfor underrettast ved Vert teke til vitande og teke inn i planprogrammet i kap xx Rådmannens kommentar Vert teke til vitande

5 oppstart av alle regulerings-og byggeplanar, samt andre tiltak som mfattar sjøareal. Vi minner om at undersøkingsplikta i Kulturminnelovens 9 også gjeld for sjøbotnen og i vassdrag. Døme på tiltak i sjø er mudring/graving, utfylling/dumping, legging av vassleidningar, bygging av kaier, brygger, flytebrygger med meir. Særskild for kulturminne i vatn og sjø er kulturminnelovens 14 som inneber at skip-og skipslast eldre enn 100 år er statleg eigedom. Varslinga skal skje gjennom Sogn og Fjordane fylkeskommune, nærings-og kulturavdelinga, eventuelt med kopi av sakene direkte til oss for uttale. Alle saker må leggjast fram for fylkeskommunen, som er mottak for alle plan-og tiltakssaker. Våre vurderingar av kva for planer som krev særskilte undersøkingar vil bl.a. ta utgangspunkt i føreliggjande kunnskap om førekomstar av kulturminne, eventuelt en vurdering av regulerings-/ tiltaksområdets potensial for marine kulturminne. Museet kjenner til nokre registrerte marine kulturminne i Eid og Selje. Døme på desse er vraket av skipet Wartheland (Askeladden ID: ) som ligg i Eid. I Selje er vraket av Nordnorge et av fleire kjente skipsvrak utanfor Stadlandet (Askeladden ID: ). Det er fleire registrerte nyere skipsvrak her som ikkje er automatisk freda. Hartmannsbryggja (Askeladden ID: ) er ein hamnelokalitet kor det har blitt gjort funn av gjenstandsmateriale som er datert til slutten av 1800-talet. Sogn og Fjordane Fiskarlag: Selje Kommune har alltid vært og er fremdeles en fiskerikommune. Det er viktig at politikerne er seg bevisst både den historiske og den næringsmessige betydningen fiskeriene representerer, og ikke gjør fiskerne til den tapende part i konkurranse med andre næringsaktører. Ad Fiskerihavn Innledningsvis vil Fiskarlaget kritisere prosessen rund utbygging av havnen i Seljevågen. I følge Fiskeridirektoratets kartløsning er havne registrert som fiskerihavn. Fiskarlagate finner det kritikkverdig at vi ikke er blitt forelagt planene om utbygging til høring Slik situasjonen er i dag har fiskere i Selje kommune ingen egen og egnet plass til å legge fiskebåter ei heller å oppbevare bruk. Det er og flere eksempler på at fiskerne i kommunen har blitt beordret bort fra andre havner i kommunen. En slik situasjon er uholdbar og ikke akseptabel. Selje kommune har flere yngre fiskere som ønsker å satse på yrket, men slik satsing er betinget av at Selje Kommune har en velegnet fiskerihavn. Fiskerne er de som kjenner behovene best, og som vet hva de trenger for å ligge sikkert med både båt og bruk.

6 Slik fiskerne ser det er Lestovika den plassen i Kommunen som er best egnet til fiskerihavn, særlig med tanke på sikkerhet i forhold til vær og vind. Her vil vi og bemerke at det fra gammelt av var fiskemottak i Lestovika. Fjordmiljø AS Fiskerne i Selje kommune vil presentere to alternative løsninger for fiskerihavn i Selje Kommune: 1. Selje kommune tar opp igjen planarbeidet for havn og fiskerikai i Lestovika. 2. Selje kommune ser på mulighetene for å få kjøpt området på Lestoneset. Fiskere i Selje kommune leier per i dag kaiplass på Lestoneset. Det er og gitt signaler fra grunneierne på at de vil vurder å selge området. Vi ber kommunen undersøke muligheten for kjøp av området på Lestoneset. Det som er viktig å få til er et tilstrekkelig landareal med plass til sjøhus der det kan lagres bruk og hvor det er plass til wc/oppholdsrom. Her må det og være fasiliteter til fremmedbåter. Selve kaien må bestå av en fast kai og en flytekai, med mulighet for utbygging/utvidelse. Til flytekaien må landgangen være stor nok til at det kan kjøres truck på den. Dette blant annet for å kunne håndtere bruk og annet på en forsvarlig måte. Ad Akvakultur Fiskarlag ønsker en god og kunnskapsbasert sameksistens med andre næringer. Samtidig er det en forutsetning at andre næringer og aktiviteter, inkludert ny oppdrettsvirksomhet, ikke må gå på bekostning av hav- og fjordmiljø, ville bestander og/eller driftsgrunnlag og lønnsomhet for fiskerne. Fiskarlaget går imidlertid imot videre utvidelse av oppdrettsaktivitet i Sildagapet. En slik utvidelse vil båndlegge eksisterende fiske- og kasteplasser, samt bidra til økt forurensning i et lukket havområde som vil kunne får konsekvenser for fiskebestandene i Sildagapet. Sjå innspel - flerie gode merknadar til planprogram MOWI: Miljøkonsulenter som f.eks Åkerblå bør inkluderes kompetansemessig. Mowi kan bidra i planprosess som gjelder akvakultur og bidra med naturfaglig informasjon (miljøstatus). Alternativt, så kan Åkerblå, som utfører akkrediterte/sertifiserte miljø-tjenester, bidra (etter avtale). Innspel basert på tidlegare politiske vedtak i Selje, som t.d. Hamreosen. Masseplassering knytt til sjønære industriområder Kople til Kristine sin prosjektplan. Formulere behov for avklaring av masseplassering, vis til Hamreosen-vedtak. Leggast inn i planprogram

7 KU ROS. Samfunnsnytten!