HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGER

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGER Vedlegg til Regionaltransportplan for Finnmark Finnmark fylkeskommune

2 Innhold 1 Målsetninger og strategiske tiltak Bakgrunn Organisering av fylkesvegnettet og sams vegadministrasjon Overføring av fylkesvegadministrasjonen Beskrivelse av vegnettet Økonomisk rammer Drift Vedlikehold Vegdekke Grøfting og drenering Bruer Trafikksikkerhet, tunnel, og diverse Investeringer Mindre investeringer Vegkropp Trafikksikkerhetstiltak Planlegging/grunnerverv Stikkrenner/store kulverter Kollektivinfrastruktur Sentrumstiltak Tunnel Store investeringer Bruprogram Fylkesveg 888 Ifjord Lebesby Fisk til marked Fylkesveg 98 Ifjord Lakselv Fylkesveg 885 Pasvik Skredsikring

3 1 Målsetninger og strategiske tiltak Samfunnsmål Å skape et transportssysmtem for Finnmark som fremmer bolyst, næringsliv, innovasjon og miljø Resultatmål Finnmark skal ha et sikkert, effektivt og forutsigbart transportssystem som dekker befolkningens og næringslivets behov Delmål for fylkesveg Fylkesvegnettet skal gi et helhetlig vegsystem som bidrar til bolyst, vekst og utvikling av næringslivet, samt ivaretar brukerens sikkerhet Strategiske tiltak for måloppnåelse: Ved å bedre trafikksikkerheten for brukeren gjennom planlegging og arbeid på fylkesvegnettet Ved å prioritere helhetlige og strekningsvise utbedringer av viktige næringskorridorer og tilrettelegge for «Kyst til marked»-strategien Ved å vektlegge årsdøgntrafikk (ÅDT) ved prioriteringer av vedlikehold og investeringer Ved å teste for ny byggeteknikker, eller fravike standarder for en kostnadseffektiv gjennomføring av vedlikehold og investeringer på strekninger med stort forfall og lav ÅDT Ved å vurdere bompenger som en finansieringsmulighet på fylkesvegstrekninger med høy ÅDT Ved å iverksette tiltak rettet mot gående og syklende Ved iverksette ITS-tiltak på fylkesvegnettet Ved å prioritere skredsikringstiltak på fylkesvegnettet Ved å øke samarbeidet med nabolandene for erfaringsutveksling med fokus på ITS og trafikksikkerhet 2 Bakgrunn Regional transportplan for Finnmark viser fylkets mål og strategiske tiltak innen samferdsel i perioden Planen gir føringer for fylkeskommunens ansvarsområder innen fylkesveg og kollektivtransport. I tillegg omhandler den statlige prioriteringer innen riksveg, luftfart og maritim utvikling. Regional transportplan danner grunnlaget for samferdselsdelen av fylkeskommunens økonomiplan. Det skal utarbeides årlige handlingsprogram til Regional transportplan. Handlingsprogrammet for fylkesveger omhandler drift, vedlikeholds- og investeringstiltak i perioden

4 2.1 Organisering av fylkesvegnettet og sams vegadministrasjon Sams vegadministrasjon, eller felles vegadministrasjon, er en ordning hvor Statens vegvesen har ansvar for riksveger, samt stiller seg til rådighet og utføre oppgaver på vegne av fylkeskommunen i saker som gjelder fylkesveger. Dette er organisert gjennom en rammeavtale mellom Finnmark fylkeskommune som vegeier og Statens vegvesen som utøvende part. Gjennom ordningen er Statens vegvesen underlagt Vegdirektoratet i spørsmål som omhandler riksveger og fylkeskommunen i saker som omhandler fylkesvegnettet. Fylkeskommunen har ansvaret for budsjett og prioriteringer og Statens vegvesen har ansvaret for å gjennomføre tiltakene på fylkesvegene gjennom ramme- og leveranseavtale mellom partene. Statens vegvesen er fylkeskommunens vegfaglig instans og skal blant annet ivareta oppgaver innen følgende områder: Kartlegge behov, planlegge og fremme forslag på nye tiltak Drifte eksisterende fylkesvegnett og inngå og følge opp kontrakter Kontroll og rapportering av inngåtte kontrakter og prosjekter Alt arbeid Statens vegvesen gjør for fylkeskommunen på drift og vedlikehold går gjennom sams vegadministrasjon. Investeringsprosjekter er ikke en del av sams vegadministrasjon og er regulert gjennom rammeavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Statens vegvesen. Fylkesrådmannen har i oppgave å følge opp politiske vedtak og ivareta rollen som prosjekteier Overføring av fylkesvegadministrasjonen 2020 I forbindelse med behandlingen av regionreformen ba Stortinget regjeringen å sørge for at fylkesvegadministrasjonen ble overført fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå fra 1. januar Finnmark fylkeskommune har gjennom fylkestingsak 28/18 vedtatt ambisjon ved overføringen av fylkesvegadministrasjonen til fylkeskommunen: «Finnmark fylkeskommune mener en overføring av sams også vil bidra til at det regionale folkevalgte nivå får en mer helhetlig rolle som samfunnsutvikler ved å se virkemidler og oppgaver i sammenheng med hverandre. Målet er å kunne ta et mer strategisk og helhetlig ansvar for de enkelte sektorområdene ved at virkemidlene innenfor den enkelte sektor samles hos fylkeskommunen, blant annet på samferdsel» Strategiene i Regional transportplan for Finnmark er lagt til grunn for oppbygging av handlingsprogrammet Grunnlaget for prioriteringene i handlingsprogrammet er Fylkesvegrapporten fra 2018, Brurapporten fra 2017, MOTIV-beregning utført av Statens vegvesen og økonomiplan vedtatt av fylkestinget desember 2018 (FT-sak 66/18). Handlingsprogrammet er delt inn i tre hovedområder: drift, vedlikehold og investeringer Beskrivelse av vegnettet Fylkesvegnettet i Finnmark er på 1492 km. Det består i hovedsak av lavtrafikkerte veger med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på under 500 biler i døgnet. Enkelte fylkesveger i byer og tettsteder har 3

5 imidlertid vesentlig høyere ÅDT, biler, disse vegene utgjør 2,4% av det totale fylkesvegnettet i Finnmark. Det er fem tunneler, 227 bruer/kulverter og 11 fergekaier. Fylkesvegnettet har stor betydning for næringstransporter fra kysten til riksvegene og for bosetting i distriktene. Fylkesvegrapporten 2018 tar for seg hva det vil koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet. For Finnmark viser rapporten at det er registrert et samlet behov på 1,8 milliarder kroner for å fjerne forfallet på fylkesvegnettet. Dette er en økning på 200 millioner kroner siden 2016, og det er en økning i forfallet på ca. 200 millioner kroner i en toårs periode. 3 Økonomisk rammer Fylkestinget vedtok i desember 2018 (FT-sak 66/18) budsjett for 2019 og rammene for perioden for fylkesveger (tall i 1000): Drift Vedlikehold Mindre investeringer Større investeringer Totalt Drift Driftskontraktene Drift fergekaier Elektrokontrakter Strøm på veg Vegmerking Øvrige avtaler 215 Sum drift Drift og vedlikehold av fylkesvegene i Finnmark er ivaretatt i Statens vegvesens driftskontrakter, hvor Statens vegvesen er Finnmark fylkeskommunes byggherrerepresentant. Kontraktene er oppbygd slik at byggherren bestiller en funksjon/tilstand på vegene som skal opprettholdes i kontraktsperioden. Noe av arbeidet er basert på fastpris, og noe er mengderegulert. Kontraktene inneholder både riksog fylkesveger for å oppnå best mulig pris. Kontraktene stiller spesifikke krav til: Vegbane og sideområde Bruer, ferjekaier Tunnel og tunnelutstyr Vegutstyr Sideanlegg Vegetasjonsskjøtsel Renhold av vegområde 4

6 Vinterdrift I tillegg stilles det krav til trafikkberedskap og inspeksjon av vegnettet. Disse kontraktstypene gjøres delvis på mengde og delvis etter fastpris med funksjonskrav. I Finnmark har vi i dag 7 kontraktsområder: Kontrakts navn Kontraktører Inngått Utløper Varangerhalvøya Mesta AS Sør-Varanger Mesta AS Karasjok Mesta AS Nordkyn Mesta AS Porsanger Øst Mesta AS Nordkapp Presis vegdrift AS Hammerfest Presis vegdrift AS I tillegg Alta kontraktsområde Driftskontrakt Hammerfest vil bli forlenget med ettårig opsjon slik at ny utlysing blir i 2019 i stedet for 2018 som opprinnelig planlagt. Kontraktsområde Alta For kontraktsområde Alta er det inngått driftskontrakter med utvidet byggherrestyring. I slike kontrakter er det byggherre som i større grad identifiserer behovet, og deretter bestiller arbeidet. Altakontraktene omfatter kommunene Alta, Kautokeino, Loppa og Hasvik. Kontraktene er delt opp i fem vinterdriftskontraker, en kantklipp- og brøytestikkekontrakt og en driftog vedlikeholdskontrakt. Altakontraktene er alle i tidsrommet Kontraktører på de forskjellige kontraktene: Vinterdrift Alta: NCC Vinterdrift Langfjord: Mesta AS Vinterdrift Maze: Anlegg Nord AS Vinterdrift Kautokeino: Kauto Maskin AS Vinterdrift Loppa-Hasvik: Roy Yngve Thomassen AS Kantklipp-Brøytestikk: Brødrene Thomassen ANS Alta Drift og vedlikehold: Anlegg Nord AS Det er også to driftskontrakter for elektro, en i Øst- og en i Vest-Finnmark. Formålet med disse kontraktene er å ivareta elektroobjektene langs vegnettet. Kontraktører er Varanger Kraft Entreprenør AS i Øst-Finnmark og Petter Gagama elektro AS i Vest-Finnmark. Kontraktsperioden er Vedlikehold Vedlikehold utføres for å holde en viss standard på vegen og for å opprettholde vegkapitalen så langt det lar seg gjøre. Ved ikke å gjennomføre vedlikeholdstiltak til rett tid øker forfallet. Forfall fører videre til akselererende skadeutvikling som igjen fører til høyere vedlikeholdskostnader. Økt forfall gir også problemer med gjennomføring av driftsoppgaver og dermed økte driftskostnader. 5

7 Vedlikeholdsbudsjettet i (tall i tusen): Vedlikehold Vegdekke Grøfting og drenering Bruer TS/Tunnel/Div Sum vedlikehold Det er en reduksjon på 15 millioner kroner i 2019 og nærmere 20 millioner kroner i perioden i forhold til forrige vedtatte handlingsprogram ( ), dette fører til at det totalt siden 2017 er vedlikeholdsmidlene redusert med 40 millioner kroner. 5.1 Vegdekke Vegfundamentet består av vegens bærelag og forsterkningslag, og er i all hovedsak asfaltering. Normal levetid på dekket kan ikke alltid oppnås kun ved reasfaltering. Svakt vegfundament kan gi unormal kort dekkelevetid. Drenering, grøfting og utskifting av selve vegkroppen før asfaltering vil gi dekket lenger levetid. Dekkestrategien legges med bakgrunn i Fylkesvegrapporten Grøfting og drenering Fukt i vegkroppen er et stort problem for levetiden og standardforvitring på vegene i Finnmark. Tiltak mot drenering er derfor viktig for å sikre holdbarheten på vegene. 5.3 Bruer Forfall på bruer vil medføre redusert framkommelighet som følge av redusert bæreevne, dermed dannelsen av «flaskehalser». Vedlikehold av bruer med behov vil forhindre kollaps og dermed øke regulariteten på fylkesvegnettet. Det er et stort behov for vedlikehold av bruer på fylkesvegnettet, og selv om man i handlingsprogramperioden har en stor satsing gjennom bruprogrammet er det et behov for vedlikehold og rehabilitering av bruer som ikke omfattes av bruprogrammet. 5.4 Trafikksikkerhet, tunnel, og diverse Under denne posten ligger vedlikehold av en rekke objekter, hvor de viktigste er: Støttemurer Støyskjermer Stabilitetssikring Skråninger og grøntarealer Rekkverk og gjerder Kantstein Snøskjermer Signalanlegg Belysningsanlegg Vegmerking og optisk ledning Skilting 6

8 Sideanlegg, f.eks. rasteplasser 6 Investeringer Investeringer bidrar til å fornye veginfrastrukturen på vegkropp, burer, kaier og tunneler og ved å oppgradere standarden på vegen. 6.1 Mindre investeringer Mindre investeringsbudsjettet i (tall i tusen): Mindre investeringer Vegkropp Trafikksikkerhetstiltak Planlegging/grunnerverv Stikkrenner/store kulverter Kollektivinfrastruktur Sentrumstiltak Tunnel Sum mindre investeringer Det er i handlingsplanperioden satt av mer midler til mindre investeringer. Disse er Vegkropp VEGKROPPP Vegnr. Kommune Storskog Vintervollen 886 Sør-V Elvenes Jakobsnes 354 Sør-V Børselv Veidnesholmen 183 Porsanger/ Lebesby Langfjordbotn Øksfjord 882 Loppa kai Smørfjord Havøysund 889 Måsøy Vegkropp SUM: Tiltak under denne posten vil brukes til å forsterke vegkroppen ved fresing og ankring av bærelaget. Dette betyr at man freser opp eksisterende asfalt og øvre del av bærelag, blander dette sammen og tilfører nye bærelagsmasser etter behov. Det legges ny asfalt på toppen av det nye bærelaget. I tillegg vil midlene benyttes til å utføre enkelte punktutbedring ved store telehiv og setningsproblemer. 7

9 6.1.2 Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak Rekkverk/sideterreng Rekkverk bru Utskifting/etablering av veglys Fartstavler Fotgjengerfelt/krysningspunkter Fartsdemping Oppstramming av kryss Sikring av skoleveg SUM Planlegging/grunnerverv Denne posten settes av til overordnet planlegging og grunnerverv. Midlene brukes ved behov og mot strekninger som er prioritert i handlingsplanperioden Stikkrenner/store kulverter Det er store etterslep på stikkrenner og store kulverter på fylkesvegnettet. Dette er kritisk framkommeligheten og sikkerheten for brukeren. Det er lagt opp til en stor satsing og lagt av 55 millioner kroner i handlingsprogramperioden Kollektivinfrastruktur Posten vil bli brukt til kollektivinfrastruktur på fylkesvegnettet i Finnmark. Behovet vil bli identifisert gjennom Finnmark fylkeskommunes rolle som kollektivansvarlig Sentrumstiltak Trafikksikkerhetstiltak Berlevåg Kirkenes Honningsvåg Andre sentrumstiltak SUM Tunnel VEGKROPPP Vegnr. Kommune Storfjelltunnelen 883 Alta Øksfjordtunnelen 882 Loppa Fylkesvegtunneler SUM: Det er fem tunneler på fylkesvegene i Finnmark og tunnelen er viktig for lokalsamfunnene da det ikke er mulig å komme til og fra kommunesentrene om tunnelen er strengt. Derfor er det viktig med tiltak for å holde en tilfredsstillende regularitet. 8

10 6.2 Store investeringer Store investeringer Bruprogram Fylkesveg 888 Ifjord Lebesby Fisk til marked Fylkesveg 98 Ifjord-Lakselv Fylkesveg 885 Pasvik Sum store investeringer Det er lagt opp til en stor satsing på fylkesveg i perioden, og lagt av totalt 1,7 milliarder kroner til store investeringer i handlingsprogramperioden. Dette omhandler blant annet en stor satsing på bruprogram og «Fisk til makred»-pakken Bruprogram Bruprogram Vegnr. Kommune Mehmanelv bru 894 Gamvik Riselva bru 156 Nordkapp Leirpollskogen bru, 282 Tana restfinansiering Sandnes, kulvert 885 Sør-V Karpelv bru 886 Sør-V Sandfjordelv II 341 Båtsfjord Garnvik bru 98 Lebesby Krekelv bru 883 Alta Myggbekken 885 Sør-V Møllebekk bru 882 Alta Risfjord vestre bru 890 Berlevåg Risfjord østre bru 890 Berlevåg Holmvasselv bru 98 Lebesby Leirpollen bru 183 Porsanger Husmoseelv bru 885 Sør-V Ellenelv bru 885 Sør-V Gåppaelv bru 28 Alta Elvebukt bru 19 Alta Tangen I og II 30 Alta Forsøl bru Hammerf Rehabilitering SUM Det er et stort behov for rehabilitering og fornying av bruer på fylkesvegnettet, da skader på bæreevne og trafikksikkerhetssituasjonen er kritisk for framkommeligheten og sikkerheten for brukerne av fylkesvegene i Finnmark. Fagetaten har levert en tilstandsrapport for bruer med stor behov for opprustning i 2017 rapporten ligger til grunn for prioriteringer. Det er i handlingsprogramperioden bevilget 70 millioner kroner årlig til Bruprogrammet, som fordeles på 20 konkrete tiltak, samt en årlig post til rehabilitering for å øke levetiden til enkelte bruer. 9

11 6.2.2 Fylkesveg 888 Ifjord Lebesby Vegen er en sentral transportåre for befolkningen på Nordkynhalvøya og er viktig for næringslivet som har aktivitet knyttet til fiskeri og reiseliv. Vegen er spesielt dårlig mellom Ifjord og Bekkarfjord. Vegen bør oppgraderes med hensyn på kurvatur, breddeutvidelse og sideterreng med tanke på åpning for modulvogntog Fisk til marked Målet for «fisk til marked»-pakken er som følger: «Å sikre en robust investeringspakke på fylkesvegnettet, for å styrke samfunnsutviklerrollen i fremtiden ved å: 1. Å utbedre den største fiksetransportkorridoren i fylket, fylkesveg 890/891 Tana bru- Båtsfjord, til å kunne benytte modulvogntog 2. Å fullføre Ifjordprosjektet og øke regulariteten på øst-vest forbindelsen Tana Lakselv/Nordkinn 3. ITS-satsing på fylkesveg for å styrke framkommelighet og trafikksikkerhet gjennom teknologiske løsninger, Strekningene fylkesveg 890/891 og 98 er to av tre prioriterte strekninger i Regional transportplan for Finnmark «Fisk til marked»-pakken inneholder to parallelt gående prosjekter på fylkesveg 890/891 og 98. Det er satt av i overkant 1 milliard kroner i handlingsprogramperioden Fylkesveg 98 Ifjord Lakselv Strekningen er en viktig transportåre blant annet på grunn av at flere smoltanlegg er under utvidelse og det er lakseoppdrett i området. Vegen bør oppgraderes med hensyn på kurvatur, breddeutvidelse og sideterreng med tanke på åpning for modulvogntog. Det er satt av 350 millioner kroner til strekningen i handlingsprogramperioden Fylkesveg 885 Pasvik Strekningen er en av tre prioriterte strekninger i Regional transportplan Det er i perioden utført arbeid for om lag 60 millioner kroner på fylkesveg 885. Arbeidet i 2018 har vært konsentrert om å ta mest mulig av strekninger hvor tyngre tiltak ikke har vært nødvendig mer veg for pengene. Samme type arbeid hvor det blir konsentrert om trafikkfarlige punkter vil fortsette i handlingsprogramperioden. Det er satt av 60 millioner kroner til strekningen i handlingsprogramperioden. 7 Skredsikring Finnmark fylkeskommune tildeles en ramme over Nasjonal transportplan-budsjettet til skreddsikring, disse midlene inngår ikke i det ordinære fylkesvegbudsjettet. Fylkeskommunen prioriterer skredtiltak og har anledning til å foreta omprioriteringer innenfor tildelt ramme. Eventuelle kostnadsoverskridelser dekkes av fylkeskommunen. 10

12 Finnmark er tildelt 386 millioner koner i perioden Hovedutvalget for kultur, folkehelse og samferdsel har vedtatt følgende fordeling av skredsikringsmidlene: (Tall i hele tusen) Pri. Prosjekt Fv. 102 Storbukta Fossbakkelv og fv. 882 Flågan 2 Fv Falkenbergtunnelen 3 Fv. 241 Dyfjordvegen Snøskjermprosjekt Fv Sandfjordklubben, Kvalvika, Kvalvikeidet, Rødberget, Sandfjorden 6 Fv. 888 Hopseidet øst Fv. 889 Eiterfjoprden Fv. 883 Skillefjord Fv. 889 Skipsbukta og Bakfjorddalen 10 Fv Hamnbukt/Stranda, Bukta, Leivika, Sommarnes 11 Fv. 264 Skjånesvegen Fv. 19 Store Lerresfjord SUM: