Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: N00 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frans Eriksen. Høringsuttalelse - Regional transportplan

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: N00 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 114/ Høringsuttalelse - Regional transportplan Vedlegg 1 Høringsbrev - Regional transportplan Rådmannens forslag til vedtak Innledning Tana bru et geografisk knutepunkt i Øst-Finnmark. Alle sentrale landbaserte ferdselsårer går via Tana bru fra Båtsfjord, Berlevåg til Karasjok og Utsjok i nord-syd retning og i øst-vest retning mellom Varanger og Kirkenes og til vestfylket. Transportbransjen har vært i vekst som følge av økt globalisering og nedbygging av grenser. I tillegg er det registrert økt mobilitet i befolkningen i form at økt pendling til og fra kommunen, samt økt fritids/handelsreiser i området. Transportbransjen og transportmuligheter er svært viktig for kommunen. Det forventes at veksten i transportsektoren vil fortsette i årene som kommer. Økt trafikkmengde medfører utfordringer for alle veifarende. Dagens infrastruktur er ikke tilpasset dagens eller fremtidig transportmengde og behov. Oppfølging av Nasjonal transportplan Regional transportplan fremstår som Nasjonal transportplan tilpasset Finnmark fylke. Det er positivt at fylkeskommunen følger opp Nasjonal transportplan med en egen regionaltransportplan. I regional transportplan fremgår det at fylkeskommunen skal følge opp tiltakene i Nasjonal transportplan. I Nasjonal transportplan har Tana kommune følgende prioriteringer: - Ny Tana bru (inne i NTP ) - Utbedring av farleden inn til Leirpollen (inne i NTP ) Det er forutsatt at disse tiltakene blir gjennomført som forutsatt i NTP perioden. Følgende tiltak har Tana kommune prioritert til NTP : 1. Gang- og sykkelvei fra Tana bru og til Skiippagurra (Statlig ansvar) 2. Fiskerihavn i Torhop (Kystverket/Statlig ansvar)

2 3. Transport korridor Inari Utsjok Tana bru (Statlig/mellomstatlig ansvar) 4. Mobildekning (Staten bør pålegge at operatørene har dekning på stamveiene, fylkesveiene og langs sjøsiden). 5. Utrede ny bru i Nedre-Tana (Statlig ansvar) Tana kommune forventer at fylkeskommunen bidrar med sitt til at disse tiltakene blir prioritert i Nasjonal transportplan. Prioriteringer til Regional transportplan I tillegg til prioriteringene til NTP ønsker kommunen følgende prioriteringer i Regional transportplan: a. Opprusting av FV98 fra Tana bru til Ifjordfjellet, særlig på strekningen Smalfjord- Šuoššjohka (Sjursjok). b. Opprusting av FV890. Særlig langs strekningen Luftjok - Harrelv. c. Ny Leirpollskogen bru (FV890) d. Ny bru over Basávžejohka i Austertana (FV890) e. Folkehelse/trafikksikkerhet: Gang-/sykkelvei fra Tana bru og til Østre-Seida. FV98 og FV890 er svært viktige næringsveier i Øst-Finnmark, hvor sjømatnæringene transporterer høykvalitets produkter som representerer store nasjonale verdier til markedene i hele verden. Opplysninger kommunen har fått fra sjømatprodusenter er at kvaliteten på produktene blir forringet på få kilometerne med fylkesvei som nevnt her. Spesielt strekningene i rundt Harrelv Luftjok (FV890) og Šuoššjohka Smalfjord (FV98) i Tana kommune er i svært dårlig forfatning. Det er sentralt at disse flaskehalsene blir redusert og eliminert for eksport av mat fra sjømatnæringene i Gamvik, Lebesby, Tana, Berlevåg og Båtsfjord. Hvis oppgradering av disse veiene ikke blir finansiert så bør det vurderes å få de omklassifisert slik at de får en høyere prioritet på vedlikeholdsbusjettene. Strekningene fra Tana bru til Skiippagurra og Østre-Seida er blant de mest trafikkerte i kommunen. Langs veien ferdes myke trafikanter. Ny Tana bru medfører endret plassering og bedre tilrettelegging for myke trafikanter over brua. Det gjør at behovet for gang- og sykkelvei til både Østre-Seida og Skiippagurra øker. Når det gjelder kollektivtransporten er disse blitt endret flere ganger de senere årene med relativt store konsekvenser for reisende. Kommunen har to ganger uttalt seg til endringer i bussrutetilbudet i Øst-Finnmark (Sak 119/14 og 108/15). I denne høringsuttalelsen til Regional transportplan er det lagt til grunn at nye bussruter og vesentlige endringer i bussrutetilbudet som berører innbyggerne i Øst-Finnmark blir sendt til høring til kommunen som en særskilt sak. Saksopplysninger Finnmark fylkeskommunen har startet med rullering av Regional transportplan for perioden (RTP). Kommunen har fått frist til 1. januar 2017 med å gi innspill til nye RTP. Det skal også bli arrangert innspillmøter våren I august 2017 skal det foreligge et høringsutkast. Ny RTP skal etter planen legges fram for vedtak i Fylkestinget desember 2017.

3 Regional transportplan for Finnmark er en overordnet plan som binder sammen ansvarsområdene innen samferdsel. Den viser helheten i transportutviklingen i Finnmark i perioden Planen gir føringer for fylkeskommunens ansvarsområder innen fylkesveg og kollektivtransport. I tillegg omhandler den statlige prioriteringer innen riksveg, luftfart og maritim utvikling. Finnmark fylkeskommune har ansvar for fylkesvegnettet og kollektivtilbudet til sjøs og land, samt trafikksikkerhet. Regional transportplan konkretiseres gjennom årlige handlingsprogram for fylkesveger, kollektivtransport og trafikksikkerhetet. Handlingsprogrammene danner grunnlaget for samferdselsdelen av fylkeskommunens økonomiplan. Regional transportplan for Finnmark er en plan som viser fylkets ambisjoner og ønsket utvikling med fylkeskommunens ambisjoner innen transport og infrastruktur for perioden Regional transportplan har to hovedmål: Samfunnsmål: Å skape et transportsystem som fremmer helse, miljø og verdiskapning og bidrar til en bærekraftig regional utvikling med attraktive byer og bygder i Finnmark. Resultatmål: Å skape et effektivt, trafikksikkert, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem som møter befolkingens og næringslivets behov for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale transporter. Regional utviklingsprogram beskriver fire fremtidsbilder som gir følgende ambisjoner for transportinfrastruktur i perioden: Enkel og sømløs reise gjennom hele fylket uavhengig av start og stoppested med universelt utformet reisekjede og dimensjonert rutetilbud med oppgraderte ferge og ekspressbåtkaier Regularitet som sikrer person og næringstransportene gode vilkår med resten av landet og utlandet på hele vegnettet, stamnetthavner og farleder Gjennomføre prosjektene i Nasjonal transportplan (NTP) og Avinors sektorplan og innarbeiding av planlagte prosjekter i perioden Videreføre dagens lufthavnstruktur og sikre et fremtidsrettet rutetilbud som dekker alle lokale og regionale lufthavner i fylket Opprettholde dagens seilingsmønster og sikre og god regularitet på kystruten og økt maritim logistikktransport Iverksette planlagte bytiltak i de største vekstområdene Utbedre utenlandskorridorene i forhold til regelverk, standard og kollektivtransport Fylkeskommunen ansvar er fylkesveiene og kollektivtransporten i fylket. RTP viser både internasjonale, nasjonale, regionale og lokale strategier av betydning for Finnmark. Nasjonal Transportplan (NTP) legger føringer for statens prioriteringer og tiltak i perioden NTP legger til grunn fire satsingsområder for samferdselspolitikken i Norge: Framkommelighet: redusere avstandskostnader og bedre reisetiden Trafikksikkerhet: halvere antall drepte og skadde Miljø: redusere utslipp og innfase miljøvennlig materiell Universell utforming: kollektivtransporten skal bidra til at reisekjeden blir universelt utformet NTP følges opp gjennom fagetatenes handlingsprogram (Statens veivesen, Kystverket, Avinor og Samferdselsdepartementet).

4 Utdrag fra forslag til Regional transportplan (RTP) : 3.2 Næringsutvikling Viktige tiltak vil være standarden på vegtransport, sjøtransport og flytransport. Næringslivet i Finnmark er avhengig av god vegstandard, vinterregularitet og døgnåpne grensestasjoner Fiskerinæringen: Transporter for landing av fisk er størst fra mottak i Båtsfjord, Hasvik, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest og Sør-Varanger. Viktige havnetiltak for fiskerinæringen er: Utbedring av havnene i Berlevåg, Båtsfjord, Mehamn og Breivikbotn. Mineralnæringen: Transporter knyttet til de største produsentene i Kirkenes, Tana og Stjernøya foregår innenfor lukkede anleggsområder med egne transporter til utskipningshavnene. Tiltak og behov for mineralnæringen: Utbedre farleden til innseilingen til kvartsittbruddet i Tana. Landbruk: Transport i landbruket er knyttet til melkeproduksjon i kommunene Alta, Tana, Sør-Varanger, Lebesby og Kautokeino. Transportene er i hovedsak frakt av utstyr og melk til meieriene i Alta og Tana. Transportutfordringer rettet mot landbruk: Fv. 885 Pasvikdalen-E6 Tana bru og Fylkesveger og E6 i Tana kommune 3.4 Miljø, universell utforming og folkehelse Utfordringene med økt innaktivitet i befolkningen må møtes med handling som stimulerer til en mer aktiv livsstil for folk flest. Tiltak som bidrar til aktiv gange og sykling ansees å ha et stort potensiale relatert til arbeidet med å øke aktivitets-nivået i befolkningen. Dette er lavterskelaktiviteter som passer for de fleste grupper 4. Kollektiv transport Ambisjoner: Bedre dimensjonert rutetilbud tilpasset reisende og næringsliv for å sikre vekstmulighetene. Enkel og sømløs reise gjennom hele fylket uavhengig av start og stoppested med universelt utformet reisekjede. Skoleskyssen er dimensjonerende for kollektivtilbudet. Skoleruter i Finnmark er åpne for alle reisende slik at de er med å påvirke det daglige kollektivtilbudet. Kollektivtilbudet skal ha en minimumsstandard som sier at alle skal komme til og fra kommunesenteret minimum en gang i uka, samt at fritidsreisende skal hensynstas i helgene. Det foreslås bla. å innføre anropsstyrt transport i områder med lite trafikkgrunnlag. Det åpnes for kommunal medfinansiering ved behov dersom kommuner ønsker et utvidet tilbud utover fylkeskommunens rammer og tilbud. 5. Fylkesveier Strategier: Styrke vedlikeholdet og fornying av vegnettet. Legge til grunn en langsiktig utvikling av fylkesvegnettet gjennom samordnet og strekningsvis utbedring. Prioritere høyt trafikkerte veger og viktige næringsveger og videreføre utbedringene på tverrforbindelsen mellom Ambisjon: Stanseforfallet på fylkesveiene og redusere vedlikeholdsetterslep. Oppgradere veier i henhold til handlingsprogrammet. Det er ikke økonomisk handlingsrom for å igangsette nye investeringsprosjekter i perioden. Igangsatte og planlagte investeringsprosjekter videreføres.

5 Tall i tusen kroner. Følgende større prosjekter planlegges i perioden : Prosjektet fv. 98 Ifjord-Sjursjok ferdigstilles i løpet av perioden. I tillegg planlegges det videreføring av utbedringene av fv. 98 på strekningen Sjursjok-Rustefjelbma Enkelte bruer vil bli skiftet ut. Dette gjelder blant annet Leirpollen bru på fv. 282 Følgende større prosjekter planlegges i perioden : Utbedre og fornye fv. 98 Lakselv Tana bru 6. Trafikksikkerhet Strategier: Prioritere fysiske tiltak mot utforkjøringer. Tilrettelegge for gående og syklende. Fokusere på holdningsskapende arbeid for barn og ungdom. Økonomisk ramme på 4 millioner kroner årlig. Disse deles ut etter søknad fra kommunene. 7. Riksveier Strategier: Langsiktig utvikling av veinettet gjennom strekningvis utbygging og veipakker, utbedre tiltak i vekstregioner, heve standarden på veinettet og prioritere strekninger som inngår i transportkorridorer. Ambisjonene er bla. å gjennomføre prosjektene i Nasjonal transportplan (NTP ). Ny Tana bru skal være ferdigstilt i Fiskerihavner og farleder Ambisjoner: Gjennomføre prosjektene i NTP for og innarbeiding av planlagte prosjekter i NTP-perioden Alle planlagte fiskerihavntiltak i perioden bør gjennomføres. Av farleder prioritert er bla. «Innseiling Tanafjorden». 13. Internasjonale muligheter Mål: Infrastrukturen i Finnmark sikrer næringsutvikling på tvers av grensene og bidrar til utvikling av Barentsregionen. Ambisjoner: Helhetlig standard og rutiner som sikrer næringstransportene like rammevilkår på hele transportkjeden. Samkjøre grensekryssende kollektivtrafikk mellom Norge og våre naboland. Transportnettet gjennom Finland er viktig for transport til Sør-Norge og Europa. En utfordring som nevnes er begrensende åpningstider på grensestasjonene for næringstransporter til Finland. Fylkeskommunen ønsker bla. å «Kartlegge transportbehov og identifisere tiltak som kan realiseres i samarbeid med Russland og Finland». Vurdering Med sin beliggenhet er Tana bru et geografisk knutepunkt i Øst-Finnmark. Transportbransjen har vært i vekst som følge av økt globalisering og nedbygging av grenser. I tillegg er det registrert økt mobilitet i befolkningen i form at økt pendling til og fra kommunen, samt økt

6 fritids/handelsreiser i området. Transportbransjen og transportmuligheter er svært viktig for kommunen. Regional transportplan fremstår som Nasjonal transportplan tilpasset Finnmark fylke. Planen inneholder tiltak og politikkområder som ikke hører inn under fylkeskommunens operative ansvarsområde. Det gjelder for eksempel riksveinettet, flyplasser, flyrutetilbud, hurtigruten, havner, fiskerihavner og farleder og internasjonale forbindelser. Disse er en del av Nasjonal transportplan (NTP) som kommunen ga innspill til i februar 2016 for perioden Det er positivt at fylkeskommunen følger opp Nasjonal transportplan med en egen regionaltransportplan. Tana kommune uttalte seg om bla. følgende til Nasjonal transportplan : - Dagens infrastruktur er ikke tilpasset dagens eller fremtidig transportmengde og behov. - FV98 og FV890 er svært viktige næringsveier i Øst-Finnmark. Deler av veistrekningene er i svært dårlig forfatning. - Positiv til at ny bru er i NTP Kommunen har følgende prioriteringer til NTP ) Gang- og sykkelvei fra Tana bru og til Skiippagurra (Statlig ansvar) 2) Fiskerihavn i Torhop (Kystverket/Statlig ansvar) 3) Transport korridor Inari Utsjok Tana bru (Statlig/mellomstatlig ansvar) 4) Mobildekning (Staten bør pålegge at operatørene dekker stamveiene, fylkesveiene og langs sjøsiden). 5) Utrede ny bru i Nedre-Tana (Statlig ansvar) Farleden inn til Leirpollen ble ikke nevnt i høringsuttalelsen da den sammen med ny bru er inne i eksisterende NTP I forhold til fylkeskommunens ansvar og Regional transportplan er følgende tiltak viktige momenter: a) Opprusting av FV98 fra Tana bru til Ifjordfjellet, særlig på strekningen Smalfjord- Šuoššjohka (Sjursjok). b) Opprusting av FV890. Særlig langs strekningen Luftjok-Harrelv. c) Ny Leirpollskogen bru d) Ny bru over Basávžejohka i Austertana. e) Folkehelse/trafikksikkerhet: Gang-/sykkelvei fra Tana bru og til Østre-Seida. Kollektiv transport: I dag omfatter det i første rekke busstilbudet og båtruta «360 LangfjordXpressen». LangfjordXpressen har rute til Smalfjord på fredager og søndager og er i beredskap dersom Ifjordfjellet er stengt. Når det gjelder kollektivtransporten endres disse med jevne mellomrom. Kommunen fikk forslag til nye bussruter for perioden til høring høsten Formannskapet uttalte seg i sak 119/14 til forslagene om nye bussruter. I forbindelse med endringer i bussrutetilbudet, uttalte formannskapet seg i sak 108/2015 den om saken. I denne uttalelsen legges det til grunn at nye bussruter og vesentlige endringer i bussrutetilbudet som berører innbyggerne i Øst-Finnmark blir sendt til høring til kommunen.