HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGER Vedlegg til Regional transportplan

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGER Vedlegg til Regional transportplan

2 Vedlegg, handlingsprogram for fylkesveger Innhold 1 Forord Målsetning, strategiske føringer og ambisjoner Organisering av fylkesvegnettet og sams vegadministrasjon Oppbygging Beskrivelse av vegnett MOTIV Økonomiske rammer Drift Vedlikehold Investeringer Samordnet tiltak og strekningsvise utbedringer Større investeringsprosjekter Skredsikring Gang og sykkelveg Utfordringer Vedlegg... 12

3 1 Forord Regional transportplan for Finnmark viser fylkets ambisjoner og ønsket utvikling innen transport og infrastruktur for perioden. Planen er overordnet og binder sammen de forskjellige ansvarsområder innen samferdsel og transport. Planen skal vise helheten i transportutviklingen i Finnmark i perioden Planen gir føringer for fylkeskommunens ansvarsområder innen fylkesveg og kollektivtransport. I tillegg omhandler den statlige prioriteringer innen riksveg, luftfart og maritim utvikling. Regional transportplan danner også grunnlaget for samferdselsdelen av fylkeskommunens økonomiplan. Det skal utarbeides årlige handlingsprogram til Regional transportplan. Handlingsprogram for fylkesveger omhandler drift, tiltak og prosjekter for perioden Målsetning, strategiske føringer og ambisjoner Regional transportplan har to hovedmål: Samfunnsmål: Å skape et transportsystem som fremmer helse, miljø og verdiskapning og bidrar til en bærekraftig regional utvikling med attraktive byer og bygder i Finnmark. Resultatmål: Å skape et effektivt, trafikksikkert, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem som møter befolkingens og næringslivets behov for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale transporter. For fylkesveger er det følgende mål, strategier og ambisjoner: Mål for fylkesveger for perioden: Fylkesveger skal inngå i et helhetlig vegsystem som bidrar til vekst og utvikling av næringsliv, byene og regionen. Strategier for fylkesveger for perioden: Styrke vedlikeholdet og fornying av vegnettet Legge til grunn en langsiktig utvikling av fylkesvegnettet gjennom samordnet og strekningsvis utbedring Prioritere høyt trafikkerte veger og viktige næringsveger Videreføre utbedringene på tverrforbindelsen mellom Øst- og Vest-Finnmark Ambisjoner for fylkesvegene for perioden: God regularitet fra kyst og innland til riksvegnettet for å sikre rammevilkårene for transportnæringene og brukerne Stanse forfallet på fylkesvegene og redusere etterslepet Oppgraderinger av veg i henhold til handlingsprogram for fylkesveger i Finnmark 1

4 3 Organisering av fylkesvegnettet og sams vegadministrasjon Forvaltningen på fylkesvegene er organisert gjennom en rammeavtale mellom Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune og sams vegadministrasjon. Sams vegadministrasjon er en ordning som ble opprettet ved forvaltningsreformen i Gjennom ordningen er Statens vegvesen underlagt Vegdirektoratet i spørsmål som omhandler riksveger og fylkeskommunen i saker som omhandler fylkesvegnettet. Ordningen er betalt over statsbudsjettet. Fylkeskommunen har ansvaret for budsjett og prioriteringer og Statens vegvesen har ansvar for å gjennomføre tiltakene på fylkesvegene. Statens vegvesen er fylkeskommunens vegfaglig instans og skal blant annet ivareta oppgaver innen følgende områder: Kartlegge behov, planlegge, og fremme forslag på nye tiltak Drifte eksisterende fylkesvegnett og inngå og følge opp kontrakter Kontroll og rapportering av inngåtte kontrakter og prosjekter Alt arbeid Statens vegvesen gjør for fylkeskommunen på drift og vedlikehold går gjennom sams vegadministrasjon. Investeringsprosjekter er ikke en del av sams vegadministrasjon og er regulert gjennom rammeavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Statens vegvesen. Fylkesrådmannen har som oppgave å følge opp politiske vedtak og se til at det arbeidet som blir gjort på fylkesvegene er i samsvar med de politiske prioriteringer. Tiltak på fylkesveger har følgende prosess: 1. Høst: Fylkesrådmannen med innspill fra SVV lager forslag til budsjett og økonomiplan med bevilgning på fylkesvegene. Større investeringsprosjekter blir foreslått inn i økonomiplanen direkte. 2. Desember: Fylkestinget vedtar budsjett for neste år og en fireårig økonomiplan 3. Fylkesrådmannen sammen med Statens vegvesen utarbeider forslag til handlingsprogram for fylkesvegene basert på budsjett og økonomiplan. 4. Februar: Hovedutvalget for kultur og samferdsels vedtar handlingsprogram for fylkesveger. 5. Februar april: Statens vegvesen inngår kontrakter i henhold til de vedtakene som er gjort i handlingsprogrammet og økonomiplanen og gjennom leveranseavtale. 6. April november: Tiltakene utføres av eksterne entreprenører som følges opp av Statens vegvesen 4 Oppbygging Strategiene i Regional transportplan er lagt til grunn for oppbygging av handlingsprogrammet Grunnlaget for prioriteringene i handlingsprogrammet er fylkesvegrapporten fra 2014, Statens vegvesens rapport nr. 183 av februar 2013, forfallsrapport, rapport fra Statens vegvesen på trafikksikkerhetsvurdering av høytrafikkerte fylkesveger (vedlegg 3) og MOTIVberegning utført av Statens vegvesen og økonomiplan vedtatt av Fylkestinget desember Handlingsprogrammet er delt inn i tre hovedområder: Drift, vedlikehold og investeringer. 2

5 5 Beskrivelse av vegnett Fylkesvegnettet er på 1492 km. Det består i hovedsak av lavtrafikkerte veger med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på under 500 biler. Enkelte fylkesveger i byer/tettsteder har imidlertid vesentlig høyere ÅDT på biler. Disse vegene utgjør 2,4 % av det totale fylkesvegnettet i Finnmark. Det er to tunneler med lengde over 500 meter, 227 bruer/kulverter og 11 fergekaier. Fylkesvegnettet har stor betydning for næringstransporter fra kysten til riksvegene og for bosetting i distriktene. De viktigste næringstransportene i fylket er matvarer fra produksjonsbedrift til marked. Fv. 98 over Ifjordfjellet bidrar til å binde Nordkyn sammen med Varangerområdet og er en alternativ øst-vest rute til E6. Fylkesvegrapport Finnmark 2014 beskriver fylkesvegnettet helt ned til den enkelte veg. Vegene er delt inn i 3 ulike klasser: Klasse I: Høytrafikkveger Klasse II: Viktige fylkesveger for næringstransporter Klasse III: Øvrige fylkesveger Disse vegene er delt inn i 3 ulike tilstandsnivåer: Nivå 1: veger med kritisk tilstand Nivå 2: veger med generell dårlig tilstand Nivå 3: veger med akseptabel tilstand Matrisene som legges til grunn for fylkesvegnettet, gir grunnlag for prioriteringene av vedlikehold og investeringer. Forfallsrapporten fra 2013 tar for seg hva det vil koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet. For Finnmark viser rapporten at det er registrert et samlet behov på over 2 milliarder (2013 kroner) for å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Finnmark. Det største behovet er knyttet til veg og vegkropp, om lag 1,1 milliard kroner. Det er registrert et behov for omlag 100 mill. kr knyttet til tunneler, om lag 285 mill. kr knyttet til bruer (vedlikehold) og om lag 40 mill. kr knyttet til fergekaier. Drens/avløpssystem er beregnet til 180 mill. kr samt vegutstyr for 240 mill. kr. Det betyr at dekkestandarden mange steder er svært dårlig, og forringelsen øker raskt fra år til år grunnet manglende dekkefornyelse. Dette medfører i neste omgang nedbrytning av selve vegkroppen og redusert bæreevne. Samtidig er det et stort behov for vegetasjonsrydding og grøfterensking langs mange av fylkesvegene. Det kom en ny tunnelforskrift i 2015 som også setter krav til fylkesvegtuneller. Det pågår et arbeid som skal avklare hvilke tiltak de 2 fylkesvegtunellene Storefjelltunellen og Øksfjordtunellen utløser. Dersom kravene også skal gjelde disse 2 tunellene, så er det foreløpige beregnede kostnader på 150 mill. kroner. Oppgradering av bruer til bæreevne 60 tonn er ikke beregnet i beløpet som er skissert over. 5.1 MOTIV Det er beregnet MOTIV tall for fylkesvegnettet i Finnmark. Denne beregningsmodellen brukes for å finne ut hva rammetilskuddet til drift, vedlikehold og mindre investeringer av 3

6 fylkesvegnettet bør være. Beregninger gjort for 2016 for Finnmark fylkeskommune er 350 mill. kr. Dette beløpet er beregnet slik at forfallet ikke skal øke på vegene og vil ikke ta bort allerede forfall. Totale rammen for fylkesvegene i Finnmark i 2016 er på 330 mill. kr, og det er da 20 mill. kr under MOTIV beregningene. Om lag det tilsvarende er gjeldende for de øvrige år i perioden dersom rammene ikke justeres. Dette betyr en negativ differanse på 81 mill kr i 4- års perioden. Konsekvensene av dette avviket er et vegnett i økende forfall. 6 Økonomiske rammer Fylkestinget vedtok i desember 2015 følgende budsjett for 2016 og økonomiplan for fylkesveger: (tall i tusen) Drift Vedlikehold TS-midler Mindre investeringer Total Drift Driftskontrakter er flerårige (4-5 år) kontrakter som omhandler drift og vedlikehold av riksog fylkesveger. Disse er delt opp i 8 geografiske områder. Det er nye kontrakter i perioden for Nordkapp, Sør-Varanger, Nord-Varanger, Karasjok og Hammerfest. I tillegg skal det inngås nye elektrokontrakter for Øst- og Vest Finnmark. Budsjett for drift 2016 er følgende: Driftskontrakter 206 mill. kr Elektrokontrakter 3 mill. kr Strøm 3 mill. kr Vegmerking 3 mill. kr Sum drift 214 mill. kr Budsjett for drift er på 214 mill. kr. i Dette gir en økning i løpende kr-verdi på om lag 3,8 % sett i forhold til 2015 budsjettet som var på 206 mill. kr Driftskontraktene omfatter de fleste driftsoppgaver, noe vedlikeholdsarbeid, samt ansvar for tilsyn og rapportering for vegene. Noen oppgaver er funksjonsbeskrevet, men kontraktene inneholder også mengdebeskrevne oppgaver, basert på timeforbruk og mengde. Blant driftsoppgavene er: Brøyting og strøing Brøytestikking Hullapping av vegdekke Vegetasjonsrydding Vedlikehold/drift av dreneringssystemene Renhold Søppel 4

7 Driftskontraktene er inndelt i følgende område: Alta (delt i flere byggherrestyrte kontrakter) Karasjok Nordkapp Nordkyn Porsanger Øst Varangerhalvøya Sør-Varanger Hammerfest Fergedrift Secora Andre kontrakter Elektrokontrakter Strøm på veg Vegmerking Oppsettet er basert på inngåtte kontrakter, indeksregulering og framskriving av kostnader. Det er knyttet stor usikkerhet til kostandene for driftskontraktene. Elementer som vintermengder, strømpriser, vegmerking, strøing, prisstigning og utlysning av nye kontrakter i tillegg til konkurransen i markedet er påvirkende faktorer. Varierende drivstoffavgifter vil også i noen grad påvirke framtidig prisindeks. Aktivitetsnivået tilpasses de økonomiske rammene. For å få ned kostnadene er det intensjon om å øke konkurransen på kontraktene og ta i bruk rimeligere løsninger der det er mulig. 8 Vedlikehold Vedlikehold utføres for å holde en viss standard på vegen og for å opprettholde vegkapitalen så langt det lar seg gjøre. Ved ikke å gjennomføre vedlikehold til rett tid øker forfallet. Forfall fører videre til akselererende skadeutvikling som igjen fører til høyere vedlikeholdskostnader. Økt forfall gir også problemer med gjennomføring av driftsoppgaver og dermed økte driftskostnader. I økonomiplanen er det vedtatt en saldering på vedlikehold på fylkesveger. Vedlikeholdsbudsjettet er delt opp i følgende: (tall i tusen) Vedlikehold Vegdekke Grøfting og drenering Bruer TS/Tunnel/Vegetasjon/strakstiltak Total Vegdekke: Vegfundamentet består av vegens bærelag og forsterkningslag. Normal levetid på dekket kan ikke alltid oppnås kun ved reasfaltering. Svakt vegfundament kan gi unormal kort 5

8 dekkelevetid. Drenering, grøfting og utskifting av selve vegkroppen før asfaltering vil gi dekket lenger levetid. I perioden er det satt av 143,4 mill. kr til denne posten. De største enkeltpostene er: fv. 98, Brennelv Ifjord 11 mill. kr fv. 98, Giljas Rustefjelbma 14 mill. kr fv. 114, Akkarfjord Hønsebyhamn 16 mill. kr fv. 183, Børselv Veidnesholmen 11 mill. kr fv. 885, Håbet Nyrud 13 mill. kr fv. 890, Tana Bru Gednje 11 mill. kr Dekkestrategien er lagt ut med bakgrunn i Fylkesvegrapporten Det er større endringer i dekkebudsjettet fra til handlingsprogrammet for Rammen er redusert fra forrige handlingsprogram. Det medfører følgende endringer: Prosjekt Kommune Økning Reduksjon fv. 326, Vadsø Vadsø 5,5 mill. i 2016/17 fv. 888, Mehamn Gamvik 1,5 mill. i 2016 fv. 890, Berlevåg Berlevåg 1,3 mill. i 2018 fv. 73, Øksfjord Loppa 2,4 mill. i 2016 fv. 13, Aronnes Alta 1,2 mill. i 2016 fv. 344, Vardø Vardø 0,5 mill. i 2016 fv. 894, Kjøllefjord Lebesby 2,5 mill. i 2017 fv. 98, Giljas Rustefjelbma Tana 9,0 mill. i 2016 fv. 885, Pasvik Sør-Varanger 6,0 mill. i 2016/17 fv. 391, Forsølvegen Hammerfest 1,5 mill. i 2016 fv. 102 Hasvik 2,5 mill. i 2016/17 fv. 134 Kvalsund 6,0 mill. i 2017/18 fv. 281 Tana 2,0 mill. i 2016 fv. 886, Grense Jakobselv Sør-Varanger 3,7 mill. i 2016/17/18 Til sammen 14,9 mill. kr 30,7 mill. kr Grøfting og drenering: Grøfting og drenering er aktuelt for vegstrekninger med forfall på dekke og fundament. Det bør gjennomføres en fullgod oppgradering av drens- og avløpsanlegg for en strekning før eller sammenfallende med tiltak for å fjerne forfall på dekke og vegfundament. Dette for å sikre at tiltak på vegkropp og vegdekke får en så lang levetid som mulig. I perioden er det satt av 58,7 mill. kr til denne posten. Dette er en reduksjon på 2,4 mill. kr i perioden. Midlene vil i hovedsak gå til: fv. 98 Brennelv Ifjord 9 mill. kr fv. 183 Børselv Veidnesholmen 8 mill. kr fv. 885 Håbet Nyrud 18,5 mill. kr fv. 890 Tana bru Gednje 12,7 mill. kr Bruer: Forfall på bruer vil medføre redusert fremkommelighet som følge av redusert bæreevne, mens konstruksjonenes tilstand og manglende robusthet øker sannsynligheten for stenginger. Skader og mangler på brurekkverk og føringskanter vil gi lavere trafikksikkerhet. 6

9 I perioden er det satt av 26,3 mill kr til denne posten. Vedlikeholdet av bruer gjøres med bakgrunn i registret forfall. Det er utarbeidet en rapport som viser behovet på de 10 dårligste bruene. Mindre tiltak på bruer gjøres på vedlikeholdsbudsjettet, mens større tiltak gjøres over investeringsbudsjettet. TS/Tunnel/Diverse Under denne posten ligger vedlikehold av en rekke objekter, hvor de viktigste er: Støttemurer Støyskjermer Stabilitetssikring Skråninger og grøntarealer Rekkverk og gjerder Kantstein Snøskjermer Signalanlegg Belysningsanlegg Vegmerking og optisk ledning Skilting Sideanlegg, f.eks. rasteplasser Det er registrert vesentlig forfall innenfor disse tiltakene på fylkesvegnettet, og dette påvirker driften av vegene. Arbeidet som skal gjøres innenfor posten innen tunell er gjennomføring av ros-analyse for å imøtekomme tunellforskriften. Dette for å sikre at tunellforskriften overholdes. Etableringen av nødnett i tunellene vil bli iverksatt i Det er satt av 13,5 mill. kr til denne posten. Dette er en reduksjon på 8,5 mill. kr i perioden. Midlene vil i hovedsak gå til vedlikehold av tunneler, samt oppsett av rekkverk. 9 Investeringer Investeringer bidrar til å fornye veginfrastrukturen på vegkropp, bruer, kaier og tunneler og ved det oppgradere standarden på vegen. Fylkestinget vedtok desember 2015 å redusere investeringsbudsjettet hvert år med 10 mill. kr. Samtidig ble det vedtatt at overskridelser på fv. 98 Tarmfjordbakken og andre prosjekter for 2015 skal tas over investeringsbudsjettet Det er følgende poster på investeringsbudsjettet (inkludert kr TS-midler): (tall i tusen) Mindre investeringstiltak Vegkropp Trafikksikkerhetstiltak Bruer Holdeplass/kjettingplass/rasteplass Planlegging/grunnerverv Inndekning Total

10 Det er følgende endringer på investeringer i forhold til Handlingsprogrammet : Prosjekt Kommune Økning Reduksjon Kommentar 8,2 mill. i 2016 fv. 98, Sjursjok - Smalfjord Tana 5,0 mill. i ,0 mill. i 2018 fv. 885, Håbet Nyrud Sør-Varanger 1,1 mill. i ,0 mill. i 2018 fv. 354, Elvenes Sør-Varanger 1,0 mill. i 2016 fv. 890, Tana bru Gednje Tana 2,0 mill. i 2016 fv. 883, Mikkelsby Alta 2,5 mill. i 2016 Parkeringsplass fv. 886, Grense Jakobselv Sør-Varanger 7,4 mill. i 2016 fv. 241, Leirpollskogen bru Tana 15,0 mill. i ,0 mill. i 2017 Over to år Til sammen 23,6 mill. 53,6 mill. Vegkropp Det legges opp til tiltak i vegkroppen i all hovedsak på de prioriterte vegene fv. 885, Pasvik, fv. 890, Tana bru Gednje og fv. 98, Sjursjok Smalfjord i perioden. I tillegg er det foreslått midler i 2016 til ferdigstillelse av kurveutbedringen før Svartakslabakken på fv. 354 i Sør- Varanger. Trafikksikkerhetstiltak Det settes av 19,3 mill. kr i perioden til rekkverk bru og vei samt mindre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Videre er det lagt inn tiltak beskrevet i vedlagt rapport om trafikksikkerhetstiltak på høytrafikkerte fylkesveger. Forprosjekt gang og sykkelveg fv. 12 Amtmannsnes Det er satt av 2 mill. kr til forprosjekt og grunnundersøkelser for fv. 12 Amtmannsnes G/S. Bruer I perioden legges det opp til 45,1 mill kr til bruinvesteringer. Det legges opp til omprioriteringer for Karpelv bru tas ut av handlingsprogrammet. Bakgrunnen for dette er ny vurdering som viser behovet for å bytte ut Karpelv bru er mindre enn andre brutiltak på fylkesvegnettet. Bevilget midler til Karpelv bru omprioriteres derfor til å fullfinansiere nødvendige tiltak på 3 små trebruer på fv. 341 til Hamningberg i Den største investeringen på brusiden er ny Leirpollskogen bru med en beregnet kostnad på 35 mill. kr med oppstart i Brurapport 2015 danner grunnlag for videre bruinvestering i Det foreslås oppstart av Bazzavse bru på fv. 890 i 2018 med 6 mill. kr med fullfinansiering året etter. Oppgradering av holdeplasser, kollektivinfrastruktur og kjettingplasser Det er satt av 23,9 mill kr til budsjettposten i perioden. Oppgradering av holdeplasser og kollektivinfrastruktur videreføres i perioden. Videreføring av arbeid innenfor kjettingplasser og rasteplasser fortsetter. I tillegg er det lagt innbygging av parkeringsplass for Mikkelsby fergeleie i Alta kommune. Plan og grunnerverv Planmidlene nyttes til planlegging av fylkesvegprosjekter i perioden, og som skissert over økes planleggingsmidlene. Planleggingen av fv. 98, fv. 885, fv. 886 og fv. 890 vil ta store deler av planressursene. 8

11 Overføring av prosjekter fra 2015 til 2016 Følgende investeringsprosjekter er overført fra 2015 til 2016: (tall i hele tusen) Prosjekt Fv. Kommune Bevilgning Brukt Overføres Kommentar Fergeleiene Nyvoll - Eidsnes 19 Alta Ferdigstilles 2017 Ifjordfjellet 98 Tana/Lebesby/Gamvik Sluttoppgjør Fergepakke Ferdigstilles våren Loppa Loppa Håpet - Nyrud 885 Sør-Varanger Gilljas- Rustfjelbma 98 Tana Planlegging Gilljas- Rustfjelbma 98 Tana Tarmfjordbakken Kommunalt Forsøl bru 391 Hammerfest prosjekt Overføres til fv. 341, Hamningberg Karpelv bru 886 Sør-Varanger Kirkenes sentrum, fortau 367 Sør-Varanger Havøsyund sentrum 889 Måsøy Ferdigstilles i 2016 Rekkverk veg Rekkverk, kulvert fv. 98 Tana Samkjøres med Tarmfjordbakken TS Vadsø 326 Vadsø Ikke utbetalt på grunn av pålegg om 500 utbedring Oppgradering av holdeplass Hammerfest Hammerfest Total Tallene er rundet av og det kan være avvik fra regnskapet. 9.1 Samordnet tiltak og strekningsvise utbedringer For å få en best mulig utnyttelse av ressursene, bruker fylkeskommunen et prinsipp om samordnet tiltak der det er mulig. Dette innebærer at investeringer og vedlikehold blir sett i sammenheng og samordnet med hverandre. Det gir mulighet for strekningsvise utbedringer hvor det legges opp til at strekninger oppgraderes til 6,5 meters bredde. Det er tre strekninger som i perioden vil ha større utbedringer med samordnet tiltak: Fv.98, Sjursjok Smalfjord I 2016 vil Tarmfjordbakken bli ferdigstilt i henhold til kontrakten som er inngått for Parallelt med byggingen pågår arbeidet med reguleringsplanen som går fra Smalfjord til

12 Sjursjok. Planen følger hovedsakelig opprinnelig trase, og det reguleres for 6,5 meters vegbredde. Kurvaturen vil bli utbedret. Det legges opp til en strategi der neste byggetrinn vil være fra Torhophøgda mot Smalfjordbotn, i tillegg vil mindre områder innenfor regulert område ha behov for utbedring. Arbeidene utføres i henhold til årlig bevilgning, og lyses ut årlig i forhold til årlig budsjett. Fv.885, Pasvik Arbeidet med utbedring av vegen til 6,5 meter og mindre justering av kurvatur fortsetter i perioden. I 2016 vil utbedringene fortsette ned mot Langvasseid. Parallelt med dette vil det påga reguleringsarbeid videre den mot Svanvik. Planen følger hovedsakelig opprinnelig trase, og det reguleres for 6,5 meters vegbredde. Kurvaturen vil bli utbedret. Arbeidene utføres i henhold til årlig bevilgning, og lyses ut årlig i forhold til årlig budsjett Fv.890 Tana bru - Gednje Det vil bli utført arbeid flere steder på vegen. Det er behov for reguleringsplaner på større justeringer senere i perioden. Området Birkestrandsletta og tilstøtende vegområder på begge sider av denne vil være et område som vil bli utbedret. Arbeidene utføres i henhold til årlig bevilgning, og lyses ut årlig i forhold til årlig budsjett. 9.2 Større investeringsprosjekter Mikkelsby Kongshus: Prosjektet blir gjennomført i regi av Finnmark fylkeskommune og ikke gjennom Statens vegvesen. Det vil i løpet av 2016 bli bygget to nye kombibåtkaier tilpasset fartøyene i ny rutestruktur fra Kaiene skal være klar til 1. oktober Fergepakke Loppa Sluttarbeidene på de 3 fergeleiene i Tverrfjord, Sør-Tverrfjord og Bergsfjord vil bli ferdigstilt i løpet av våren Det gjenstår mudring av Bergsfjord og Sør-Tverrfjord. Flytekai til Bergsfjord vil ankomme i mars, og flytekai samt mudring i Bergsfjord lyses ut i egen kontrakt og vil komme på plass i løpet av våren. Fergekaiene Nyvoll og Korsfjord: Prosjektet ble startet opp rett før jul 2015, og vil ha en anleggsperiode på 1,5 år. Prosjektet har en kostnad på 57,3 mill kr og ferdigstillelse forventes juni De gamle fergekaiene rives, og det bygges 2 nye fergeleier. Trafikken vil gå som normalt over Korsfjord fergeleie i anleggsperioden, mens det vil bli bygd en interimskai i Nyvoll som må brukes i byggeperioden. 10 Skredsikring Finnmark fylkeskommune har en total ramme på 70 mill. kr eks merverdiavgift for skredsikring. Disse midlene inngår ikke i det ordinære fylkesvegbudsjettet. Fylkeskommunen prioriterer forslag til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet og har anledning til å foreta omprioriteringer innenfor tildelte rammer. Skredsikringsmidler prioriteres over en fireårsperiode. Eventuelle kostnadsoverskridelser dekkes av fylkeskommunen. Hovedutvalget for kultur og samferdsel gjorde en omprioritering av prosjektene den 23. november Dette ble gjort for å finansiere sikring av fv.19 grunnet raset som gikk høsten

13 Følgende legges til grunn for prioriteringer: Prosjektene er spredd geografisk. Det prioriteres flere og rimeligere enn få og kostnadskrevende prosjekter. Dette gir følgende vedtatt prioriteringsliste: Skredsikring Fylkesveg Sum Skredovervåkning 882, Vannbergan Skjånesvegen Oksvågen Falkeberget Forbruk Ramme Gjenstående prosjekter i 2016 og 2017: Fv. 19 Lerresfjord Opprydding og sikring av Vannbergan. Det har gått et stort ras over vegen, og det må ryddes og palles ned. Deretter må fjellet sikres. Oppstart av arbeidet forventes i januar måned Fv. 882 Øksfjordvegen Overvåkningsprosjekt. Oppsett av snøskjermer for oppsamling/styring av snømengder. Manuell overvåkning av snømengdene for påfølgende nedsprengning av Daisy Bell. Ved hjelp av terrengmodeller vil skjermene settes opp slik at et ras kan sprenges kontrollert ned. Fv. 264 Skjånesvegen Etablering av snøskjermer, fanggrøfter, fjellrensk og bolting. En strekning med mange skredutsatte punkt. Fv. 894 Oksvågen Oppsett av snøskjermer og fangvoller. Fv. 102 Fjellrensk og bolting. 11 Gang og sykkelveg Fylkeskommunen har ansvaret for gang og sykkelvegene som går langs de tidligere øvrige riksvegene, som ble overtatt av fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen. Intensjonen var å overta gang og sykkelveger langs gamle fylkesveger. Disse er i dag eid av kommunene. Dette var for å få et helhetlig ansvar. Ut fra en økonomisk vurdering gikk fylkeskommunen bort fra denne intensjonen for gjeldende periode. Det skal samtidig gjøres vurdering om gang/sykkelvei skal utbedres i forbindelse med investeringer på fylkesveger. 11

14 12 Utfordringer Det er registrert et samlet behov på over 2 milliarder (2013 kroner) for å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Finnmark. I perioden er det satt av 450 millioner kroner Det er et behov for 350 mill. kr for å stoppe forfallet på fylkesvegene. I 2016 er det satt av 330 mill. kr. Dette er 20 mill. kr lavere enn behovet og i hele fireårsperioden tilsvarer dette 80 mill. kr Dekkestandarden er mange steder svært dårlig, og forringelsen øker. Dette medfører nedbrytning av selve vegkroppen, redusert bæreevne og et ytterligere forfall av fylkesvegnettet. Manglende grøfting og drenering vil på sikt medføre at vegkropp og vegdekke forringes. 13 Vedlegg Vedlegg 1. Fylkesvegbudsjett

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 EV6 EA6 ET6 FV18 FV27 FV14 FV12 RV93 FV883 EV6 FV28 RV881 FV13 FV26 FV15 FV17 FV30 FV72 FV16 FV263 FV265 FV171 FV156 FV172 FV894 FV271 FV161 FV174 FV158 FV173 FV241 FV331 FV155 FV264 FV151 FV344 FV888 FV891 FV341 FV890 FV162 FV175 FV342 EV69 FV112 FV889 FV282 FV345 FV391 EV75 FV281 FV182 FV94 FV183 FV322 FV133 FV98 FV102 FV134 FV326 FV114 FV323 RV94 FV321 FV132 FV101 FV325 FV194 FV19 FV185 FV311 FV31 FV355 FV895 EV6 FV367 FV71 FV354 EV6 FV77 FV25 FV352 FV285 FV366 FV73 RV892 FV883 EV6 RV887 FV181 EV6 FV184 FV882 FV28 RV893 EV105 FV357 FV30 FV885 FV361 FV1 FV223 FV362 RV92 RV93 FV5 FV6 FV2 FV4 Finnmark - Vegnett Europaveg Riksveg Fylkesveg Kilometers Vegnett: NVDB Produsert Utskriftsformat: A3 Geodata seksjonen Region nord AM FV886